Utfordringer for norsk lærer- og skolelederutdanning i en ny tid. Stjørdal Per Ramberg Leder for Program for lærerutdanning, NTNU

Transkript

1 Utfordringer for norsk lærer- og skolelederutdanning i en ny tid Stjørdal Per Ramberg Leder for Program for lærerutdanning, NTNU 1

2 Noen sitater Kritisk tenkning innebærer å prøve om forutsetningene for og de enkelte ledd i en tankerekke holder. Det handler om å lære og å bruke metoder, vitenskapelige metoder som reduserer muligheten for å bli lurt av seg selv eller andre. Utdanningen skal ikke bare overføre lærdom den skal også gi ( ) kompetanse til å skaffe seg og vinne ny kunnskap. 2

3 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk 3 Utdanningen har et eget teoretisk kunnskapsgrunnlag Utdanningen har et eget fagspråk om profesjonens arbeid Utvikling av profesjonen basert på forskning Utdanningen er rettet mot yrkesutøvelsen Deler av opplæringen skjer i yrkesfeltet Autonomi i yrkesutøvelsen Legitimitet utad - tillit og respekt fra omverdenen Felles yrkesetikk Profesjonen har kontroll med utdanningen Forsvarer for klienten

4 Hva kjennetegner lærerprofesjonen? 4 Bøker til salgs Tisher / Wideen (1990): Praktiske erfaringer den viktigste komponenten i en lærers utdanning Kvernbekk (1995): Praksis- og erfaringstyranni Kvalbein (1999): Seminartradisjonen med vekt på dannelse, utdannelse, muntlig kultur, ikke forskningsbasert NOKUT (2006): Lærerstudenter og FOU-arbeid Karen Jensen (2008): Lærere sml med sykepleiere, ingeniører og revisorer Terum / Heggen (2009): Sammenhengen mellom teori og praksis for førskolelærere, sosialarbeidere, sykepleiere og allmennlærere

5 En hovedutfordring Å styrke læreryrket som en profesjon! 5

6 1. Utfordring - Rekruttering Behov: SSBs prognose: Inntil lærere i manko i 2020 McKinseys analyse av PISA resultatene fra dd og 1970 åra 2005: Minimumskrav for opptak til allmennlærerutdanning Nyutdannete lærerkandidater 2009: Allmennlærerutdanning: årig lektorutdanning: årig faglærerutdanning: årig yrkesfaglærerutdanning: 90 PPU: 1684 SUM:

7 1. Utfordring - Rekruttering 7 Opptakstall fra høsten 2010: Tilbudt plass Aktive årig førskolelærerutdanning: GLU 1-7: (45% ukvalifisert) 1708 (265 tomme plasser) 1340 GLU 5-10: (30% ukvalifisert) PPU: (ca 7000 søkere) LU: (ca 2 prim.søkere) YFL: årig faglærerutdanning: SUM: Frafall fra grunnutdanningen: ca 35 40% (de fleste faller fra det første året) Av 100 førsteprioritetssøkere til GLU 2010 vil jobbe i skolen i 2015 Frafall fra yrket: Ca 1/3 av kullet går ikke inn i læreryrket

8 2. Utfordring Integrerte grunnutdanninger Integrerte lærerutdanninger som hovedmodell for norsk lærerutdanning 3-årig Førskolelærerutdanning 3-årig Yrkesfaglærerutdanning 4-årig Grunnskolelærerutdanning 5-årig Lektorutdanning ved universitetene Integrerte lærerutdanninger Kopling teori og praksis Kopling fag, fagdidaktikk, pedagogikk Eksemplariske arbeidsformer og vurderingsformer 8

9 3. Utfordring Oppfølging av nyutdannete lærere 9 Mål: Bedre kvalitet på undervisningen Mer attraktivt yrke Kople teori og praksis Hindre drop-outs fra yrket 1999: England - Induction year 2002: Skottland Induction Year med 70% arbeidsbelastning første året (redusert arbeidsbyrde uten trekk i lønn avgjørende + gode mentorer key - role) 2002: Forsøk med oppfølging av nyutdannete lærere 2010: Alle nyutdannete lærere skal ha tilbud Ulik praksis i ulike deler av landet (Stavanger og Skien har gode ordninger) År 2014?: Obligatorisk oppfølging av alle nyutdannete lærere

10 4. Utfordring Etter- og videreutdanning satt i system EUs ekspertgruppe på lærerutdanning OECDs anbefalinger McKinseys analyse av PISA-resultatene 2007: Lärarlyftet 2009: Kompetanse for kvalitet Stort behov for kompetanseheving faglig, didaktisk og FOU Varig system: UH institusjoner må bygge kapasitet og kompetanse forutsigbare rammebertingelser Systemet er for rigid pr dato Vanskelig å finne vikarer for lærere som skal ta EVU Mer skolebasert EVU Insentiver for å ta EVU 10

11 Forskning viser: De mest sentrale kompetanseområder for lærere: Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Relasjonell kompetanse Ledelseskompetanse Utviklings- og endringskompetanse (FOU-kompetanse) (Hattie 2008, Clearinghouse Denmark 2008, stm 11 Læreren, rollen og utdanninga 2009) 11

12 Andel lærere med faglig fordypning i grunnskolen (St.m nr 31: Kvalitet i Skolen) Heimkunnskap Engelsk Kunst og håndverk Musikk Kroppsøving Natur- og miljøfag Samfunnsfag KRL Matematikk Norsk Alle med studiepoeng 60 studiepoeng eller mer 12

13 Lærernes kompetanse i studieforberedende, vgo Norsk Matematikk Engelsk Biologi Historie Mindre enn ett års utdanning Ett års utdanning eller mer, ikke mastergrad eller hovedfag Mastergrad eller hovedfag 13

14 5. Utfordring Forskningsbasert lærerutdanning Nasjonale føringer EUs ekspertgruppe på lærerutdanning OECDs anbefalinger Seminartradisjonen 14

15 Noen nasjonale politiske føringer 15 St.m. nr 16, : Lærerutdanningene må styrke sin tilknytning til yrkesfeltet gjennom mer praksisrettet FoUarbeid Studentmedvirkning i slikt arbeid (FOU) gir en ekstra dimensjon til faget og kan gi undervisning og læring en klarere yrkestilknytning. I tillegg vil det ha overføringsverdi til det utviklingsarbeidet studentene ventes å ta del i når de blir lærere

16 Noen internasjonale politiske føringer EU: The Lisbon Strategy ( ) Participation in evaluation, research and development activities throughout the teacher s career 16

17 Noen internasjonale politiske føringer OECD: Teachers Matter (2005) Initial teacher education must not only provide sound basic training in subject-matter knowledge, pedagogy related to subjects, and general pedagogical knowledge; it also needs to develop the skills for reflective practice and research on-the-job 17

18 Seminartradisjonen i norsk (og andre lands) lærerutdanning Vekt på utdanning og danning Lite FOU-basert Ikke så fagorientert Vekt på pedagogikk og metodikk Muntlig kultur Vekt på det sosiale miljøet i utdanningen Svak forskningsmetodisk kompetanse blant lærerstudenter og lærerutdannere Svak kultur for skriftlig dokumentasjon av utviklingsarbeid 18 Konsekvenser: Svekker utvikling av forskningsbasert utdanning Lærerne og skolen får ikke nødvendig FOU-kompetanse

19 Hvorfor har forsøks- og utviklingsarbeid så liten gjennomslagskraft? Manglende FOU kultur i skolen Mangelfull metodekompetanse Lite veiledning og støtte underveis (ikke minst fra skoleledelse) Minimal vekt på skriftlighet Vi er preget av Seminartradisjonen 19

20 Hva kan gjøres? 20 Lærerutdanningen bør i mye sterkere grad teoretiseres, forskningsbaseres, akademiseres og praksisbaseres Lærerutdanningen bør i mye sterkere grad profesjonsforankres Lærerutdanneres, læreres og lærerstudenters FOU-kompetanse bør styrkes for å: Gjøre lærerne i stand til å forske på egen praksis Sikre systematisk utvikling av lærernes og skolens kompetanse hindre Kenguruskolen Kunne begrunne valg og sikre kritisk vurderingsevne Sikre kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker Sikre læreryrket respekt, status og legitimitet og unødvendig innblanding fra utenforstående

21 Autonomi - finske lærere 21 Den finske skolen preges i dag av stor grad av autonome lærere som i svært liten grad blir kontrollert av andre, men heller oppfordret til selv å ta ansvaret for utviklingen av skolen. Kunnskapen om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder og vitenskapelig refleksjon spiller en helt avgjørende rolle for utviklingen og utdannelsen av den autonome og profesjonelle finske læreren (R Hausstätter Saarrommaa og S Saarrommaa 2008)

22 22

23 6. Utfordring Praksisnær 23 lærerutdanning Skoleeier og skole må oppfatte seg som aktive medspillere i lærerutdanningen Lærerutdanningsinstitusjonen bør ha færre praksisskoler med flere studenter per skole Lærerutdanningsinstitusjonen bør ansette en koordinator og mentorer i prosentstillinger ved praksisskolene Det bør etableres aktive fora på hver praksisskole der lærerutdanningsinstitusjon, skoleledelse, mentorer, koordinator og studenter samles. Praksisperiodene bør vare hele semesteret og antall praksistimer bør økes, både parpraksis og individuell praksis. Parpraksis lærer studenten å veilede, noe som er viktig for en lærer som skal veilede elever. Gjennom hele praksisperioden bør studentene ha seminarer på universitetet/høgskolen en dag per uke. Seminarene bør være planlagt av ansatte ved lærerutdanningsinstitusjonen og koordinatorene ved praksisskolene.

24 6. Utfordring Praksisnær lærerutdanning I løpet av praksisperioden bør studenten levere flere obligatoriske arbeider/besvarelser der erfaringer fra konkrete praksissituasjoner koples til fagenes, pedagogikkens og fagdidaktikkens teoripensum. For å sikre god informasjonsflyt må det etableres et godt informasjonsnettverk der alle parter plikter å delta: loggskriving, e- post, nettsider osv. 24

25 7. Utfordring Integrert yrkesfaglærerutdanning Øke rekrutteringen til den treårige yrkesfaglærerutdanningen spesielt innen de teknologiske retningene Utdanne nok yrkesfaglærere jfr den forventede store avgangen de nærmeste årene Gi de som alt er tilsatt, men som ikke fyller kravene for fast tilsetting, den nødvendige utdanningen Styrke kvaliteten på utdanningen av yrkesfaglærere, spesielt gjennom å styrke breddekompetansen og bedre praksisopplæringen se på 3 YFL vs PPU Sikre økonomi knyttet til den desidert mest kompliserte lærerutdanningen 25

26 8. Utfordringer - Skolelederutdanning 26 Utvikle en forskningsbasert lederutdanning som samtidig er profesjons- og praksisrettet Utdanne ledere med fokus på tillitsbasert lederskap og ikke først og fremst kontrollbasert Utdanne ledere som ser sin egen utdanning i sammenheng med skoleutvikling og lærernes profesjonelle utvikling GNIST indikator 2010: Skolelederne er i større grad administratorer enn faglige ledere Utdanne skoleledere som har innsikt og myndighet til å definere sitt handlingsrom og som tar dette rommet Utdanne ledere som tåler å leve i krysspresset mellom forordninger ovenifra og det å være lojal og inspirerende pedagogiske ledere med fokus på elevenes læring og dannelse Utdanne ledere som har sitt hjerte i skolen og hos elevene Utdanne skoleledere som er nysgjerrige og risikovillige som ser på endringer som en mulighet og ikke en trussel

27 9. Utfordring Kompetanse over streken Lærerutdanning med vekt på her og nå perspektivet Lærerutdanning med vekt på kompetanse i et livslangt perspektiv profesjonell autonomi 27

28 Lærerkompetanse 4) Autonomi 3) FOU i praksisfeltet Forskningsbaserte teorier Praksis Teori 28 1) Fag Metoder Relasjoner Ledelse Praksis Kontroll 2 ) Didaktikk Fagdidaktikk Egne praksisteorier

29 OECDs analyse mht suksessfaktorer for å lykkes med utdanning Utsett segregeringen av elever lengst mulig Lærerstand med profesjonell autonomi i yrkesutøvelsen Systematisk kompetanseutvikling av lærerne i et yrkeslangt perspektiv 29

30 10. Utfordring 6 regioner Mål: Hver region skal være selvforsynt med ulike typer lærerutdanning, oppfølging av nyutdannete lærere, etterutdanning, videreutdanning, masterutdanning, doktorgradsutdanning, forskning Utfordringer: alle skal ikke gjøre alt, men hvem skal gjøre hva Studenters rettigheter innenfor en region og i forhold til studenter utenfor regionen Noen lærerutdanninger er nasjonale Noen regioner er svært store mht areal 30

31 NTNUs respons på utfordringene Grunnutdanning Masterutdanninger Oppfølging av nyutdannete EVU Skolelederutdanning Forskerutdanning 31

32 NTNUs lærerutdanning - grunnutdanning plasser søkertall høsten 2010 i parentes: - bachelor / master + PPU (485 søkere) 160 plasser - bachelor / master + FPPU (318 søkere) 100 plasser - 3-årig yrkesfaglærerutdanning 50 plasser - Helse-/sosialfag (88 søkere 30 primær) - Teknikk / industriell produksjon (25 søkere 11 primær) - Bygg / anlegg (32 søkere - 18 primær) - Restaurant og mat - Elektro - 5-årig lektorutdanning 200 plasser - Språk (670 søkere 122 primær) - Historie (558 søkere 105 primær) - Samfunnsfag (495 søkere 77 primær) - Realfag (716 søkere 100 primær) - Geografi (199 søkere 20 primær)

33 33 NTNUs lærerutdanning oppfølging av lærere og skoleledere i løpet av yrkeskarrieren 2002: Oppfølging av nyutdannete lærere det første året i jobb 2003: Master i skoleledelse 2005: Master i samfunnsfagdidaktikk 2006: Master i naturfagdidaktikk 2008: Master i fremmedspråkdidaktikk 2009: Master i estetiske fags didaktikk 2009: KOMPiS 2009: Nytt doktorgradsprogram rettet mot skole og lærerutdanning 2009: Etablering av en nasjonal forskerskole knyttet til lærerutdanning 2010: Mentorutdanning for oppfølging av nyutdannete lærere 2010: Etablering av en forskningsenhet rettet mot skolen 2010: Rektorskolen 2011: Master i lærerprofesjonen og yrkesutøvelse 2011: Master i yrkesdidaktikk

34 John Hattie The biggest effects on student learning occur when teachers become learners of their own teaching, and when students become their own teachers. 34