FORORD. Trondheim januar Per Ramberg Leder ved Program for lærerutdanning

Transkript

1 FORORD I 2006 vedtok NTNU sin strategiplan der en lister opp målsettinger for NTNUs virksomhet fram mot 2010 og mot SVT-fakultetet vedtok samme år sin strategiplan, Kvalitet Bredde Samspill, der målsettinger for perioden er nedfelt. PLUs strategiplan for perioden er bygd opp med samme struktur og hovedområder som for NTNUs og SVTs planer. Dette innebærer fokus på hovedområdene forskning, utdanning, formidling, etter- og videreutdanning, organisasjon og ressurser. Planen er blitt justert underveis når det har vært nødvendig. Denne rapporten er en statusrapport som viser måloppnåelse for strategiperioden På slutten av denne rapporten listes det opp noen utfordringer for PLU i Trondheim januar Per Ramberg Leder ved Program for lærerutdanning

2 PLUS VIRKSOMHETSOMRÅDER Program for lærerutdanning (PLU) er en grunnenhet ved SVT-fakultetet, NTNU. Virksomheten fordeler seg på følgende områder: Lærerutdanning og skolelederutdanning: Utdanning av lektorer og adjunkter til grunn- og videregående skole Oppfølging av nyutdannede lærere Etter- og videreutdanning av lærere i skolen Utdanning av skoleledere FoU-arbeid rettet mot realfagsdidaktikk Universitetspedagogikk: Sikring og utvikling av studiekvaliteten ved NTNU Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi: Etter og videreutdanning av lærere innen realfag. VISJONER OG AMBISJONER FOR PLUS VIRKSOMHET I PERIODEN PLUs ambisjon er å styrke NTNU sin posisjon som nasjonalt ledende lærerutdanningsinstitusjon. Lærerutdanningen skal kjennetegnes gjennom høy kvalitet på grunnutdanningen, oppfølging av nyutdannete lærere og etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere. Utdanningen skal være både forskningsbasert og praksisbasert. Sammen med NTNU sentralt har PLU ambisjon om å styrke universitetspedagogikken og bli nasjonalt ledende også på dette området. 2

3 FORSKNING OG UTVIKLING MÅL STATUS PER ,5 publikasjonspoeng per fast viteskapelig ansatt (FVA): I 2010 hadde PLU 1,8 publikasjonspoeng pr FVA. Dette er en økning fra 1,5 i I 2009 var det 13 personer som bidro til PLUs publikasjonspoeng. I 2010 var andelen økt til 24 personer. 60 % av publikasjonene var i norske publikasjoner og 40 % var i internasjonale publikasjoner. 42 % av publikasjonspoengene var publisert i journal- eller serieartikler. 1-2 avlagte doktorgrader per år: Etablering av et eget doktorgradsprogram knyttet til lærerutdanning og skole: I 2010 hadde vi en avlagt doktorgrad. Et slikt program ble etablert i Det er ved dags dato 21 stipendiater knyttet til dette programmet (11 finansiert internt; 10 finansiert eksternt). Ansvar for den nasjonale forskerskolen for lærerutdanning (NAFOL): Etablering av en ny forskningsenhet: SKOLE: PLU som internasjonalt etablert forskningsmiljø: PLU ble tildelt dette ansvaret av Norges Forskningsråd i Det er 43 stipendiater knyttet til NAFOL per dato; Innen februar 2013 vil det etter planen være 80 stipendiater knyttet til denne forskerskolen. Denne etableres i løpet av våren PLU leder S-Team (et prosjekt innen EUs 7. rammeprogram med 25 universitet fra 15 ulike land) er halvveis i prosjektperioden ( ), og alle leveranser er i rute. PLU er partner i et annet prosjekt innen EUs 7. rammeprogram (TARGET). En ny søknad innen EUs 7. rammeprogram, T- Quip, er nesten ferdig (søknadsfrist ). 3

4 PLU som et ledende forskningsmiljø innen lærerutdanning: I strategiperioden har vi fått tilslag på Forskningsrådets program FOU i praksis ( Ladeprosjektet ). I tillegg har vi ledet det såkalte PIL prosjektet ( Praksis som integrerende element i lærerutdanningen et prosjekt initiert og finansiert av Kunnskapsdepartementet) der det er utviklet nye modeller for praksisbasert lærerutdanning som det nå forskes på, og der resultatene skal spres i løpet av 2011 og PLU har også sammen med flere skoleeiere hatt ansvar for flere prosjekt knyttet til programmet Fra ord til handling i regi av Utdanningsdirektoratet. PLU har i strategigperioden også hatt ansvar for et forskningsprosjekt knyttet til elevers utbytte av folkehøgskolen i Norge ( Som en sang i sinnet som et eneste sollyst minne ). 4

5 UTDANNING MÅL STATUS PER Måltall for antall lærerstudenter er økt fra 340 (våren 2009) til 510 (2010). Fra høsten 2011 er måltallet 540. Styrking av PLU slik at en utdanner lærere både innen allmennfag og yrkesfag: Styrking av PLU som en skolelederutdanningsenhet: Årsenhetsproduksjon 2009: 391 årsekvivalenter. Årsenhetsproduksjon 2010: 420 årsekvivalenter. Første kull knyttet til 3-årig yrkesfaglærerutdanning ferdig våren PLU ble i 2010 tildelt ansvar for Rektorskolen nord for Dovre med ca 70 nyutdannete rektorer som studenter pr dato. Minst 2 primærsøkere pr studieplass: Mastergrader knyttet til alle faggruppene: Utvikling av mentorkurs for lærere i skolen som skal veilede nyutdannete lærere det første året: PPU har 3.4 søkere pr studieplass; 5-årig lektorutdanning har 2.1 primærsøkere pr studieplass; 3-årig yrkesfaglærerutdanning har 1.7 primærsøkere pr studieplass; Master i fagdidaktikk har 1.4 primærsøkere pr studieplass. Master i skoleledelse etablert i 2004; Master i samfunnsfagdidaktikk i 2005; Master i naturfagdidaktikk i 2006; Master i engelsk- og fremmedspråkdidaktikk i 2008; Master i estetiske fags didaktikk i 2009; Master i yrkesdidaktikk i 2011; Master i lærerprofesjon og yrkesutøvelse i Det er utviklet et slikt kurs, og det er gjennomført flere slike kurs i

6 Alle lærerstudenter skal ha FOU-kompetanse: Det er siden 2006 innført en ordning der alle lærerstudenter ved NTNU skal gjennomføre et FOU-prosjekt i en av sine praksisperioder i skolen. Resultatene av FOU-prosjektene legger studentene fram på en FOU-konferanse på slutten av sin lærerutdanning ved NTNU. Disse prosjektene er en del av den formelle vurderingen av studentene. 6

7 SEKSJON FOR UNIVERSITETSPEDAGOGIKK, UNIPED Mål STATUS PER Utvikling av et nytt PedUp kurs: Dette er utviklet og gjennomført med gode tilbakemeldinger fra universitetsansatte. Utvikling av et engelsk språklig pedagogisk kurs for utenlandske stipendiater og Prof II: Permanent finansiering av LAOS (Læringsassistentsystemet): Tettere kopling PLUs unipedseksjon og NTNUs rektorat: Dette er utviklet og siden 2008 gjennomført med flere godt fornøyde deltakere. Dette er enda ikke på plass. Koplingen har blitt vesentlig styrket i strategiperioden, og fungerer per dags dato svært bra. 7

8 FORMIDLING OG ETTER- OG VIDEREUTDANNING MÅL STATUS PER allmennrettede formidlingstiltak pr FVA: Publisering av idehefter til lærere i skolen: 10 % av PLUs studiepoengproduksjon skal være videreutdanning: Samarbeidsavtaler mellom skoleeiere og NTNU om kompetansetiltak rettet mot lærere og ledere i skolen: Profesjonalisering av etter- og videreutdanning rettet mot skolen: Det er i 2010 ca 4 slike tiltak pr FVA. Det er publisert en rekke slike hefter av PLUs ulike faggrupper. I 2010 er ca 13 % av PLUs studiepoengproduksjon knyttet til videreutdanning. Snittet på SVT er 5 %. Pr dato er det inngått formelle samarbeidsavtaler mellom NTNU og Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylke, Nord-Trøndelag fylke, Nordland fylke og Møre og Romsdal. NTNU etablerte KOMPiS (Kompetanse i skolen) i 2009 som en egen organisasjon med ansvar for tilrettelegging av videreutdanning av lærere i skolen. PLU etablerte i 2010 en egen Etter- og videreutdanningsenhet med ansvar for tilrettelegging av etter - og videreutdanning av lærere og skoleledere. 8

9 ORGANISASJON OG RESSURSER MÅL STATUS PER Medarbeidersamtaler for ansatte en gang pr år: Etablering av førstelektorprogram og stipendiatprogram: Minst 25 % av lønnskostnadene for FVA skal være eksterne prosjektinntekter: Pr dato gjennomføres det medarbeidersamtale med PLUs ansatte ca hver 18. måned Dette er etablert, og det er laget spesielle rammevilkår som skal sørge for at PLUs vitenskapelige personale kan sikres kompetanseopprykk I 2010 har PLU 112 % av lønnskostnadene for FVA som eksterne prosjektinntekter. Hele 45 % av disse kommer fra internasjonale prosjekter. I 2009 var tallet 13 %. Snittet på SVT er i underkant av 2 %. Minst 90 % av det vitenskapelige personalet (minimum 50 % stilling) skal være på minst førstenivå: Karriere- og kompetanseplaner for alle i administrasjonen: Sykefraværet skal ikke overstige 4 %: Toppstillinger i alle faggrupper: Stipendiater i alle faggrupper: Kursing av praksisveilederne i skolen: PLU var på god vei til å nå dette målet i 2009, men pga en voldsom økning i måltallet for lærerstudenter, måtte en tilsette nesten 30 nye medarbeidere i løpet av sommeren Dette har ført til at en nå har et personale der litt over halvparten er på minst førstenivå. Dette er en sak det arbeides med kontinuerlig. Sykefraværet ligger an til å bli ca 4.3 % i 2010 (i 2009 var det på ca 2.5 %). Det er ved utgangen av 2010 tilsatt personer i toppstillinger i alle faggrupper med unntak av yrkesfag der vi må bygge opp kompetanse selv da det ikke er mulig å få kompetente søkere til ulyste stillinger. Alle faggruppene ved PLU har nå fått tilsatt stipendiater. Det er innført obligatorisk veilederkurs for alle praksisveilederne ved PLU. 9

10 KRAV OG FORVENTINGER TIL PLU I STRATEGIPERIODEN For strategiperioden har PLU en måloppnåelse på ca 80 %. Selv om vi har oppnådd mye de siste 4 år, mangler det ikke på krav og forventninger til PLU i neste strategiperiode: FOU Publikasjonspoeng: I 2008 hadde PLU mer enn 3 publikasjonspoeng pr fast vitenskapelig ansatt (FVA). I 2009 falt dette til ca 1.5 poeng pr FVA, mens man i 2010 har hatt en økning igjen til 1,8. Det er en viktig målsetting å få økt publiseringen fra ansatte ved PLU. Dette er spesielt utfordrende fordi PLU har fått så mange nye utdanningsoppgaver og økt studenttall de senere år. S-Team Science Teacher Education Advanced Methods er et forskningsprosjekt innen EUs 7. Rammeprogram. Det er en stor utfordring for PLU å lede dette store prosjektet som har som formål å dokumentere hva som fremmer motivasjon og god undervisning i realfag generelt og i naturfag spesielt. Prosjektet startet i 2009, og avsluttes i T-QUIP En ny søknad innen realfagsdidaktikk sendes til EUs 7. rammeprogram i januar Vi regner med å få svar i løpet av våren 2011 om vi får tilslag på denne søknaden. NAFOL PLU har fått ansvar for den nasjonale forskerskolen for lærerutdanning (NAFOL). Det er stilt store forventninger til denne forskerskolen som har som formål å heve forskningskompetansen i norsk lærerutdanning. Det er garantert finansiering av ca 80 stipendiater knyttet til denne forskerskolen, og det er en formidabel oppgave å lede en så stor og flerfaglig forskerskole. Eget forskningsprogram knyttet til utdanningsforskning I 2009 ble det etablert et nytt forskningsprogram knyttet til utdanningsforskning. Det er bestemt at dette programmet skal vare i minst 10 år. PLU bør ha flere søknader inn til dette programmet i 2011, og helst få tislag på en av søknadene. PRAKUT FOU i praksis -programmet er videreført under navnet PRAKUT. Dette forskningsprogrammet er designet for lærerutdanning, og PLU bør ha flere søknader inn i dette programmet i 2011, og få tildelt minst ett prosjekt. 10

11 PIL prosjektet PLU har sammen med Universitetet i Agder hovedansvaret for det nasjonale PIL-prosjektet ( Praksis som Integrerende element i Lærerutdanningen). Her har Kunnskapsdepartementet bedt oss om å utvikle en praksisbasert lærerutdanning i et samarbeid med flere lærerutdanningsinstitusjoner spredt over hele landet. Våren 2010 ble selve utprøvingen med alternativ praksis for lærerstudenter avsluttet, og nå er det fokus på dokumentasjon og spredning av resultater. SKOLE I løpet av 2011 etableres oppdragsenheten SKOLE med fokus på FOU. Det er utfordring å få denne enheten til å samvirke med utdanningen ved PLU, og bidra til at forskningskompetansen for PLU som helhet styrkes. 11

12 UTDANNING Etter- og videreutdanning av lærere Høsten 2009 etablerte SVT i samarbeid med 3 andre fakultet en enhet for å ivareta satsningen på et robust og varig system knyttet til videreutdanning av lærere (KOMPiS). Foreløpig har NTNU fått ansvar for matematikk, fysikk, kjemi, rådgivning og yrkesfag. Det er en målsetting også å få ansvar for engelsk, norsk og estetiske fag. Det vil bli utviklet en ny nasjonal modell for denne videreutdanningen, og det blir viktig for NTNU å posisjonere seg i forhold til denne modellen. Det er i løpet av de siste 2 år inngått samarbeidsavtaler med 4 fylkeskommuner og Trondheim kommune om kompetanseutvikling av lærere og skoleledere i disse fylkene og denne kommunen. Det er en stor utfordring å respondere på den etterspørselen som disse avtalene vil medføre. Master i skoleledelse og Rektorskolen PLU må i løpet av 2011 få på plass en toppstilling knyttet til skoleledelse. Dette er sannsynligvis helt avgjørende for å beholde ansvaret for Rektorskolen nord for Dovre etter prøveperioden på 2 år ( ). Ny modell for 5-årig lektorutdanning ved NTNU Det har vært arbeidet systematisk i over 3 år for å utvikle en bedre integrert modell for 5-årig lektorutdanning ved NTNU. Dersom en skal lykkes med å få på plass en slik modell, må det sikres en finansiering for en slik modell. Det settes nå i gang et nasjonalt arbeid med fokus på lærerutdanningene som kvalifiserer lærere for ungdomstrinnet og videregående skole, blant annet den 5-årige lektorutdanningen. Planen er at implementering av nye lærerutdanninger for trinn skal skje fra og med høsten Dette vil være en god mulighet for å bedre finansieringen av disse utdanningene. Rekruttering til mastergraden i fagdidaktikk og yrkesfag PLU har som vist i denne rapporten god rekruttering til de fleste av sine utdanningstilbud med to unntak: Mastergraden i fagdidaktikk og yrkesfag. Det er viktig å styrke rekrutteringen til disse to studietilbudene. Nye mastergrader Det er viktig å komme godt i gang med de to nye mastergradsutdanningene ved PLU fra høsten 2011: Master i yrkesdidaktikk og Master i lærerprofesjon og yrkesutøvelse. Ph.d-studenter PLU har ikke lang erfaring med ph.d-studenter, men nå har enheten fått ansvar for mellom 20 og 25 slike studenter. Det er stor og viktig utfordring å sikre at disse studentene gjennomfører sin utdanning. 12

13 ORGANISASJON Kompetanseutvikling av personalet I 2010 var ca 55% av PLUs faglig-vitenskapelige personale på minst førstenivå. Det er derfor langt igjen til målsettingen om at 90 % av dette personalet skal være på minst førstenivå. Det er også viktig at hele den administrative staben ved PLU omfattes av karriere- og kompetanseplaner. Toppstillinger Det er to fagområder som mangler toppstilling: Skoleledelse og Yrkesfag. Det bør arbeides hardt for å få dette på plass så raskt som mulig. Areal Det må også arbeides hardt for å sikre flere og bedre undervisningslokaler og kontorarbeidsplasser for lærerutdanningen på Dragvoll. Sykefravær Sykefraværet fra 2009 til 2010 ble nesten doblet fra et fravær på litt over 2 % til litt over 4%. Det er viktig å sette i verk tiltak slik at sykefraværet kommer under strategiplanens mål om maksimum 4 % sykefravær. 13

14 UNIVERSITETSPEDAGOGIKK LAOS Opplæring av læringsassistenter i regi av Unipedseksjonen har vært en suksess fra første dag. Det er sannsynligvis ingen ved NTNU som mener at dette tiltaket skal opphøre de nærmeste årene. Problemet har vært og er at en får finansiering til dette tiltaket bare for ett år i gangen. Det har derfor blitt tatt mange initiativ de senere år for å få på plass en permanent finansiering slik at en kan få noe mer langsiktighet i planleggingen av dette tilbudet. Foreløpig har en ikke lyktes med dette. Økning i etterspørselen Det har vært en økning i etterspørsel av tjenestene til Uniped, blant annet pga av KRV, Ingeniørdidaktikk og endret fokus på kvalitetsarbeid knyttet til undervisning. En endring som er positiv, men som utgjør en utfordring sammen med punktene under: Å få alle ansatte på førstenivå (Utfordrende pga stor arbeidsmengde på de aktuelle personene) Rekruttering av faglig personell (Utfordring å finne personer med riktig kompetanse og egnethet) Usikkerhet knyttet til finansiering Usikkerhet knyttet til finansiering av ny stipendiat i 2011 (som kan hjelpe på rekrutteringen på sikt) 14

15 SKOLELABORATORIET Kompetanseutviklingstiltak Skolelaboratoriets kursportefølje har gjennom årene dreid seg stadig mer i retning av studiepoeng givende videreutdanningskurs på 7,5 og 15 studiepoeng. Dette er i tråd med de føringene som er gitt fra sentrale utdanningsmyndigheter. Samtidig registrerer Skolelaboratoriet at det er en stort etterspørsel fra skolen etter andre former for kompetanseutviklingstiltak, som elevverksteder, nettverkssamlinger, kortere utdanningskurs, hjelp med utstyr og skolebasert kompetanseutvikling. Det er et viktig mål å ha tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne respondere raskt på behov i skolen. Samtidig krever satsingen på videreutdanningskursene prioriteringer og mer langsiktige satsinger. Det er en utfordring i 2011 å kunne finne en god balanse, slik at Skolelaboratoriet skal kunne svare både på behovene fra sentrale utdanningsmyndigheter og på behovene som meldes inn fra skolene og lærerne i regionen. Kontakt med skoleeiere Fylkeskommunene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, samt Trondheim Kommune, er tunge brukere av Skolelaboratoriets kompetanseutviklingstilbud. Som skoleeiere spilte de en viktig rolle da Skolelaboratoriet ble etablert, og de har hele tiden vært viktige støttespillere for Skolelaboratoriet. Fylkeskommunene finansierer blant annet en halv lektorstilling ved Skolelaboratoriet. Personene som kjenner godt til samarbeidet med Skolelaboratoriet, overlater etter hvert sine plasser til nye, ferske krefter. Disse kjenner ikke alltid så godt til det etablerte samarbeidet med Skolelaboratoriet. Det er en viktig utfordring å bevare kontakten og å videreutvikle det gode samarbeidet med skoleeierne. Finansiering av fysikk- og kjemiløypene Som i tidligere år, har Skolelaboratoriet i 2010 brukt mye tid og mange krefter på å forsøke å finne finansiering til fysikkløypa og biologiløypa. Det er en utfordring, også i 2011, å finne en mer varig finansiering av løypene. Dersom en skal lykkes med å innfri disse kravene og forventningene, er det viktig at PLU får tilfredsstillende økonomisk spillerom slik at en blant annet kan få på plass en nødvendig bemanning. 15