Utvidet ledermøte Institutt for lærerutdanning. Moholt

Transkript

1 Utvidet ledermøte Institutt for lærerutdanning Moholt

2 ILU 17/17: Orientering om virksomheten A. Nasjonal politikk B. Utdanning C. Forskning D. Administrasjon, inkludert arbeid med strategisk personalplan 2

3 A. Nasjonal politikk 1. Kultur for kvalitet i høyere utdanning Stortingsmelding 16, februar 2017 Alle studenter skal møte krevende og engasjerende studier Studieprogrammene skal ha tydelige læringsmål og god helhet og sammenheng Over tid redusere bruken av rammeplaner og i større grad overlate utviklingen av læringsutbyttet til et samarbeid mellom utdanningene og arbeidslivet Alle studenter skal møte undervisere med god faglig og utdanningsfaglig kompetanse Fagfellevurdering og kollegaveiledning av utdanning og undervisning skal benyttes i større grad enn i dag, Bygge ut en nasjonal konkurransearena for utdanningskvalitet Utdanning og undervisning skal verdsettes høyere i akademia Utvikle pedagogiske meritteringssystemer 3

4 2. Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen Stortingsmelding 21, mars 2017 Satsing på lærerutdanning Strengere krav til formell kompetanse i skoleledelse og spesialpedagogikk Ny modell for kompetanseutvikling i skolen Kommunene skal definere og prioritere hvilke tiltak de har behov for å gjennomføre, i samarbeid med universitet og høyskoler. Regional stat/fylkesmannen skal legge til rette for samarbeid mellom lokale skolemyndigheter og universitet og høyskoler, og legge til rette for langsiktig arbeid i lokale samarbeidsforumer. Fylkesmannen som tar den endelige beslutningen om hvilke prosjekter som skal gjennomføres. KD vil ha dialog med vertsinstitusjonene og de nasjonale sentrene for grunnopplæringen og barnehagene for å komme frem til hvordan vertsinstitusjonene kan overta det faglige ansvaret for sentrene bidra til å heve kvaliteten i barnehager og skoler gjennom å være en praksisnær pådriver bistå direktoratet i utviklingen av fritt tilgjengelig støtte- og veiledningsmateriell støtte lærerutdanningene i deres arbeid med kompetanseutvikling i sektoren 4

5 3. Lærerutdanning Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene Kunnskapsdepartementet, juni 2017 «Et hovedgrep i strategien er partnerskap mellom lærerutdanningene og skole- og barnehageeiere for å etablere lærerutdanningsskoler og lærerutdanningsbarnehager» Strategien fastsetter fire hovedmål for perioden frem til 2025 Studieprogrammer som er faglig krevende og givende Faglig sterke og godt organiserte lærerutdanningsmiljøer Kunnskapsbaserte og involverte samarbeidspartnere i barnehagesektoren og skolesektoren Stabilt og gjensidig utviklende samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene, barnehagesektoren og skolesektoren 5

6 6 4. Ekstra satsning på grunnskolelærerutdanning i 2017 Statsbudsjettet avsatte 252 millioner på innføring av ny femårig grunnskolelærerutdanning. Ser ut til å være redusert i etterkant Midler til å gi studentene tettere oppfølging av kompetente fagpersoner + legge til rette for overgangsmuligheter til masterutdanning for studenter som er inne i fireårige GLU 40 millioner, 5,5 millioner til NTNU Lærerstrategiens styrking av samarbeidet lærerutdanningene og skolen 44,5 millioner, Adresseavisen skriver 5 millioner til NTNU Strategisk og praktisk rettet forskning ved grunnskolelærerutdanningene, via Forskningsrådet 50 millioner. Prioriterer prosjekter innenfor engelsk- og matematikkdidaktikk To søknader fra NTNU. Ole Enge og Eivind Nessa Torgersen er prosjektledere Internasjonalisering 10 millioner, utlysning vil komme fra Senter for internasjonalisering av utdanning NAFOL er tilført 33 millioner ekstra for å styrke arbeidet med nasjonal forskerutdanning i prosjektperioden fram til 2021

7 B. Utdanning Foreløpige søkertall for 2017/18 1. Samordna opptak Søknader førstevalg Søknader førstevalg per studieplass Endring førstevalg, NTNU Endring førstevalg, nasjonalt Arkiv- og samlingsforvaltning 50 1,11-7,4 % - Yrkesfag 123 2,24-18,0 % -17,3 % Grunnskolelærer ,76 3,3 % -3,6 % Grunnskolelærer ,79-3,4 % -5,5 % Lektor ,64 2,9 % 15,4 % 7

8 2. Lokalt opptak Søknader førstevalg Endring Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon 148 8,8 % Master i matematikkdidaktikk ,9 % Master i matematikkdidaktikk ,0 % Master i norskdidaktikk ,5 % Master i norskdidaktikk ,0 % PPU, heltid ,8 % PPU allmennfag, deltid 505-9,3 % PPU yrkesfag, deltid 250 0,8 % 8

9 D. Administrasjon Hovedprioritet våren 2017 Studentene skulle ikke merke fusjonen Det har lykkes Stor belastning på medarbeidere inne HR og økonomi Det er etablert et ressursbudsjett på instituttet Diskutert i 3 ledermøter Flere skriftlige og muntlige innspill Diskutert med fagforeningsrepresentanter Hoveddelen av ressursbudsjettet beskriver hvordan timeressursen til undervisning beregnes. Dette definerer arbeidsplanen til den enkelte vitenskapelige ansatte. Instituttets ressursbudsjett for 2017/18 avviker i relativt liten grad fra de tidligere modellene på FLT og PLU. Hovedformål på nåværende tidspunkt er å frambringe informasjon som er nødvendig for å utarbeide strategisk personalplan. 9

10 Faglig integrering Arbeides med samordning av arbeidet med praksis NTNU arbeider med rammebetingelser for «områdeemner» Lærer- og lektorutdanning er et studieområde Alle studieprogram på bachelornivå på et studieområde skal ha samme områdeemne Innføres fra

11 Administrativt arbeid med strategisk personalplan (SPP) Dekan krever at SPP ligger til grunn for utlysning av faste stillinger SPP skal vedtas av instituttstyre Krever blant annet en helhetlig vurdering av undervisningsbehov i ulike fag og program Det er gjort ved å etablere et ressursbudsjett på instituttet Diskutert i 3 ledermøter Flere skriftlige og muntlige innspill Diskutert med fagforeningsrepresentanter Det vil nedsettes to arbeidsutvalg for å vurdere spesifikke forhold i ressursbudsjettet Utvalg for vurdering av veiledning og sensur av masteroppgaver. Utvalg for vurdering av emners og nyansattes behov for ekstra ressurser. 11

12 Fastsetting av arbeidsplaner neste studieår Ressursbudsjettet skal benyttes i størst mulig grad i høstsemesteret Fagenhetslederne må imidlertid også ta hensyn til planer som allerede er lagt, inkludert timeressurs til forhold som ikke er beskrevet i modellen. Modellen skal benyttes i vårsemesteret Det skal tas hensyn til forhold som krever timeressurs men som ikke er beskrevet i modellen. Underskudd på undervisningsressurser søkes foreløpig løst ved midlertidighet Fagenhetslederne benytter tilgjengelige undervisningsressurser i samråd med instituttleder Instituttleder vil foreslå at SPP består av 3 elementer Undervisningsbehov basert på ressursmodellen Omfattende arbeid med innhenting av informasjon NOKUT-krav Forskningssatsinger og andre satsinger (kommer etter vedtatt instituttstrategi) 12