Elementer i GNIST-satsningen

Transkript

1 Elementer i GNIST-satsningen Økt kvalitet i lærerprofesjonen Økt rekruttering til lærerutdanningene (rekrutteringskampanjer, ettergivelse av studielån for å rekruttere lærere i språk og realfag mm) Økt kvalitet i nye lærerutdanninger (mer spesialisering, forskningsbasert, praksisnær) Flere veier til yrket (Lektor II - ordning med at yrkesutøvere som ikke er utdannet lærere kan undervise i visse fag og emner i videregående opplæring) Veiledning av nyutdannede lærere (flere nyutdannede lærere skal få veiledning) Varig system for videreutdanning av lærere Etterutdanning av lærere (lese- og regneopplæring, bruk av digitale verktøy, elevvurdering, rådgivning og andre lokale behov) Økt kvalitet i skoleledelsen (rektorutdanningen) Økt status til lærerne 1

2 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk 2 Utdanningen har et eget teoretisk kunnskapsgrunnlag Utdanningen har et eget fagspråk om profesjonens arbeid Utvikling av profesjonen basert på forskning Utdanningen er rettet mot yrkesutøvelsen Deler av opplæringen skjer i yrkesfeltet Autonomi i yrkesutøvelsen Legitimitet utad - tillit og respekt fra omverdenen Felles yrkesetikk Profesjonen har kontroll med utdanningen Forsvarer for klienten

3 Noen sitater Kritisk tenkning innebærer å prøve om forutsetningene for og de enkelte ledd i en tankerekke holder. Det handler om å lære og å bruke metoder, vitenskapelige metoder som reduserer muligheten for å bli lurt av seg selv eller andre. Utdanningen skal ikke bare overføre lærdom den skal også gi ( ) kompetanse til å skaffe seg og vinne ny kunnskap. 3

4 Hva kjennetegner lærerprofesjonen? 4 Bøker til salgs Tisher / Wideen (1990): Praktiske erfaringer den viktigste komponenten i en lærers utdanning Kvernbekk (1995): Praksis- og erfaringstyranni Kvalbein (1999): Seminartradisjonen med vekt på dannelse, utdannelse, muntlig kultur, ikke forskningsbasert NOKUT (2006): Lærerstudenter og FOU-arbeid Karen Jensen (2008): Lærere sml med sykepleiere, ingeniører og revisorer Terum / Heggen (2009): Sammenhengen mellom teori og praksis for førskolelærere, sosialarbeidere, sykepleiere og allmennlærere

5 Karen Jensens forskning på profesjonsutdanninger Utfordringer til utdanningen Å sikre innrulling av studenter i en kunnskapskultur, som inkluderer læring av teknikker, prosedyrer og prinsipper for hvordan kunnskap produseres og håndteres i sine respektive kunnskapsdomener. To projects in the years (ProLearn and LiKE) focusing on how knowledge is developed, distributed, approached and negotiated in different professional settings in teaching, nursing, computer engineering and accountancy Grunnutdanningen spiller en avgjørende rolle for etablering av et grunnlag for videre læring og kunnskapsutvikling når en er kommet ut i arbeid (en fortsetter å bruke utdanningens teknikker for læring og kunnskapssøk ) 5

6 Sykepleiere Oppsøker prosedyrer 4 profesjoner og deres kunnskapsutvikling Deltar i et variert sett av kunnskapspraksiser Godt utbygd kurstilbud Kollektiv tilrettelegging (store sykehus har for eksempel fagutviklingssykepleiere som samler og formidler aktuell forskning til sine kollegaer) Variert kunnskapstilfang Mange profesjonsspesifikke kilder 6

7 Karen Jensens forskning på profesjonsutdanninger Dataingeniører Problemløsning og fremtidsrettet oppdatering Individualisert ansvar Rik tilgang på fagspesifikk kunnskap som er systematisert og tilrettelagt Nettbaserte ressurser og kollegial utveksling, men fagspråk og standarder Globale markeder tilbyr dynamiske læringsressurser 7

8 Karen Jensens forskning på profesjonsutdanninger Revisorer Regler og standarder viktig, men søker også utvidet kunnskap knyttet til rådgiving og risikovurdering Kollektivregulering (resertifisering opplæringsplikt) Mange profesjonsspesifikke redskaper (for eksempel digitale informasjonsbaser, dataprogrammer for integrert informasjonsflyt og kunnskapsinnhenting) 8

9 Karen Jensens forskning på profesjonsutdanninger Lærere Vil lære- men stiller store spørsmål og har lite avgrensede kunnskapssøk Begrenset tilgang på profesjonsspesifikke kunnskapsressurser Lite støtte til å dra nytte av forskningsbasert kunnskap om skole og undervisning Ansvar for oppdatering og videre læring i stor grad overlatt til den enkelte lærer Muntlige kollegiale råd er den viktigste kunnskapskilden Klarer ikke å identifisere the black holes i den rådende kunnskap. 9

10 10

11 Autonomi - finske lærere 11 Den finske skolen preges i dag av stor grad av autonome lærere som i svært liten grad blir kontrollert av andre, men heller oppfordret til selv å ta ansvaret for utviklingen av skolen. Kunnskapen om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder og vitenskapelig refleksjon spiller en helt avgjørende rolle for utviklingen og utdannelsen av den autonome og profesjonelle finske læreren (R Hausstätter Saarrommaa og S Saarrommaa 2008)

12 Kompetanse over streken Lærerutdanning med vekt på her og nå perspektivet Lærerutdanning med vekt på kompetanse i et livslangt perspektiv profesjonell autonomi 12

13 Lærerkompetanse 4) Autonomi 3) FOU i praksisfeltet Forskningsbaserte teorier Praksis Teori 13 1) Fag Metoder Relasjoner Ledelse Praksis Kontroll 2) Didaktikk Fagdidaktikk Egne praksisteorier

14 Økt rekruttering Ca 9000 ufaglært i skolen pr dato behovet for nye lærere vil øke McKinseys analyse av PISA resultatene fra dd og 1970 åra 2005: Minimumskrav for opptak til allmennlærerutdanning 14

15 Økt rekruttering 15 Opptakstall fra høsten 2010: Tilbudt plass Aktive årig førskolelærerutdanning: GLU 1-7: (45% ukvalifisert) 1708 (265 tomme plasser) 1340 GLU 5-10: (30% ukvalifisert) PPU: (ca 7000 søkere) LU: (ca 2 prim.søkere pr plass) YFL: årig faglærerutdanning: SUM: Frafall fra grunnutdanningen: ca 35 40% (de fleste faller fra det første året) Av 100 førsteprioritetssøkere til GLU 2010 vil jobbe i skolen i 2015 Frafall fra yrket: Ca 1/3 av kullet går ikke inn i læreryrket

16 McKinseys analyse av PISA resultatene «How to be on the top? (2007) Dyktige personer må rekrutteres til lærerutdanningen lærerutdanning må være en attraktiv karrierevei System der grunnutdanning sees i sammenheng med oppfølging av nyutdannete, etter- og videreutdanning utdanning i et yrkeslangt perspektiv Det må settes inn tiltak overfor elever som sakker akterut så tidlig som overhode mulig 16

17 Oppfølging av nyutdannete lærere 17 Mål: Bedre kvalitet på undervisningen Mer attraktivt yrke Kople teori og praksis Hindre drop-outs fra yrket 1999: England - Induction year 2002: Skottland Induction Year med 70% arbeidsbelastning første året (redusert arbeidsbyrde uten trekk i lønn avgjørende + gode mentorer key - role) 2002: Forsøk med oppfølging av nyutdannete lærere 2010: Alle nyutdannete lærere skal ha tilbud Ulik praksis i ulike deler av landet (Stavanger og Skien har gode ordninger) År 2014?: Obligatorisk oppfølging av alle nyutdannete lærere

18 Etter- og videreutdanning satt i system EUs ekspertgruppe på lærerutdanning OECDs anbefalinger McKinseys analyse av PISA-resultatene 2007: Lärarlyftet 2009: Kompetanse for kvalitet Stort behov for kompetanseheving faglig, didaktisk og FOU Varig system: UH institusjoner må bygge kapasitet og kompetanse forutsigbare rammebertingelser Vanskelig å finne vikarer for lærere som skal ta EVU Mer skolebasert etterutdanning Insentiver for å ta EVU 18

19 Andel lærere med faglig fordypning i grunnskolen (St.m nr 31: Kvalitet i Skolen) Heimkunnskap Engelsk Kunst og håndverk Musikk Kroppsøving Natur- og miljøfag Samfunnsfag KRL Matematikk Norsk Alle med studiepoeng 60 studiepoeng eller mer 19

20 Lærernes kompetanse i studieforberedende, vgo Norsk Matematikk Engelsk Biologi Historie Mindre enn ett års utdanning Ett års utdanning eller mer, ikke mastergrad eller hovedfag Mastergrad eller hovedfag 20

21 Oppdragsbrev forts Rapport : Statlige midler til kompetanseutvikling og andre utviklingstiltak en oversikt Omtale av 75 tiltak i perioden 2005/ Samlet budsjett 5,3 mrd kr 1. Videreutdanning for lærere, rektorer og andre ansatte i grunnopplæringen 2. Etterutdanning for lærere og andre ansatte i grunnopplæringen 3. Statlige aktører og underliggende enheter for kvalitetsutvikling 4. Statlige tiltak for skoleutvikling 5. Nasjonale strategier og tiltaksplaner 6. Kvalitetsutviklingsprogram og forsøksvirksomhet 7. Andre statlige stimuleringstilskudd og prosjektmidler 8. Veiledninger til læreplaner og andre støttetiltak til arbeid med skoleutvikling 21

22 Oppdragsbrev forts Rapport 1 10 tiltak har budsjett på over 100 mill kr i perioden : Kompetanse for utvikling : 1,428 mrd kr Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere : 836 mill kr Etterutdanning på prioriterte områder: 418 mill kr De nasjonale sentrene i grunnopplæringen (grunntildeling): 385 mill kr Kunnskapsløftet - fra ord til handling KFOTH: 203 mill kr Øremerket tilskudd for tettere oppfølging av elever i Vg1: 155 mill kr Veiledning av nyutdannede lærere (inkl veilederutdanning): 139 mill kr Øremerket tilskudd til kulturskoler og kulturtilbud: 120 mill kr Rektorutdanningen: 120 mill kr Bedre læringsmiljø : 112 mill kr Disse ti tiltakene har ¾ av det samlede budsjettet som går til kompetanseutvikling og utviklingstiltak. 22

23 Rapport om bruk av EVU midler 2011 Totalt 605 mill kr (50 kommuner har ikke rapportert) Stat: ca 200 mill kr; Kommune: ca 400 mill kr Etterutdanning: ca 295 mill kr; Videreutdanning ca 310 mill kr Etterutdanning: Vurdering; klasseledelse; Fag-/yrkesopplæring Etterutdanning: 42% 1 dag; 19% over 4 dager Videreutdanning: ca 1500 deltakere med statlig støtte; ca 2700 deltakere med kommunal støtte Videreutdanning med statlig støtte: Leseopplæring (19%); matematikk (18%); Norsk (13%) Videreutdanning: ca 28 stp pr deltaker Bruk av kompetansemiljø: Universitet (8%); Høgskole (15%); andre miljø (33%); Intern kompetanse (44%) 23

24 Økt kvalitet i skolelederutdanningen 24 Utvikle en forskningsbasert lederutdanning som samtidig er profesjons- og praksisrettet Utdanne ledere med fokus på tillitsbasert lederskap og ikke først og fremst kontrollbasert Utdanne ledere som ser sin egen utdanning i sammenheng med skoleutvikling og lærernes profesjonelle utvikling GNIST indikator 2010: Skolelederne er i større grad administratorer enn faglige ledere Utdanne skoleledere som har innsikt og myndighet til å definere sitt handlingsrom og som tar dette rommet Utdanne ledere som tåler å leve i krysspresset mellom forordninger ovenifra og det å være lojal og inspirerende pedagogiske ledere med fokus på elevenes læring og dannelse Utdanne ledere som har sitt hjerte i skolen og hos elevene Utdanne skoleledere som er nysgjerrige og risikovillige som ser på endringer som en mulighet og ikke en trussel

25

26 3 viktige tiltak for å skape en bedre skole 26 Lærerutdanning som et kontinuum Grunnutdanning: øke opptakskrav - master - forskningsbasert og praksisnært Nyutdannete: Obligatorisk oppfølging Etterutdanning: Kommunalt ansvar Videreutdanning: Statlig ansvar rett og plikt Skoleledelse: Utdanning på masternivå system for videreutdanning Heving av status for det å arbeide med de minste barna: Barnehagelærerutdanning og 1-7 lærerutdanning: gi institusjoner, geografisk spredt, som er villig til å satse på disse utdanningene spesielle ordninger