Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Like dokumenter
Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016

Planera för framtidens cyklister. Ingunn Ellis, Urbanet Analys Cykelkonferensen 2015

Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller?

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

Rapport. Markedsundersøkelse om sykkel i fire byområder. Dokumentasjonsrapport. Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 54/2015

EFFEKTER AV SYKKELTILTAK

Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Analyser for Oslopakke 3-sekretariatet Presentasjon frokostseminar 17. november 2017

Rapport. Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. Resultater fra et Transnovaprosjekt. Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 55/2015

Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis. Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17.

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data

Omfang av gåing til holdeplass

Klimaeffektiv kollektivsatsing Planlegger vi for gjennomsnittstrafikanten eller målrettet mot ulike byområder? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse

Syklist i egen by Nøkkelrapport

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Effekter av en mer restriktiv parkeringspolitikk. v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Helhetlig planlegging i by-

Notat. Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Revidert Oslopakke 3. Ingunn Opheim Ellis Hilde Solli 122/2017

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Sykkelbyen Sandefjord

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

PLAN FOR HOVEDSYKKELVEINETT MOSS

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Storbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, Oskar Kleven

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Gåing og sykling i transportmodeller og byutredninger. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Bergen

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Pilotprosjektet for sykkel-utprøving av nye

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Jakta på dei gode sykkelløysningane!

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Vintersyklisten. Hva- Hvordan- Hvorfor

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York

Nye mål for sykkelandel i byer

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Statens vegvesen. Notat. Pilotprosjektet for sykkel- Opplegg for søknader. Kort om prosjektet

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Førevaluering av sykkelkampanjen

SPØRREUNDERSØKELSE VED SLUTTEN AV KAMPANJEN VINTERSYKLIST SØKES

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

ATP-analyser for sykkelplanlegging

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling Ivar Arne Devik

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Reisevaner og utviklingstrekk i de største byområdene

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.

Hvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds

Sykkelregnskapet for Oslo 2014 og 2015

Sykkelundersøkelsen 2017 Stavanger Kommune

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Planlegging for sykkeltrafikk

Transportløsninger mot 2027 hva nå? Innlegg Lillehammer kommune Paul H. Berger Statens vegvesen Region øst

Rapport. Potensialet for økt sykling i Akershus. Vurdering av potensial i fire delområder

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Sykkelregnskapet for Oslo

Todagerskurs i kollektivtransport, Bergen januar Bymiljøavtaler. Malin Bismo Lerudsmoen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge Runar Hatlestad Sandvika

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Transkript:

Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

FoU-prosjektet «Målrettede sykkeltiltak i norske byer» Problemstilling: Hva må til for å øke sykkelbruken i norske byområder? Et Transnova-støttet prosjekt i samarbeid med fire norske byområder: Oslo, Bergen, Kristiansand og Stavanger/Sandnes

Helhetlig sykkelanalyse, inkludert en omfattende markedsundersøkelse 1. Situasjon i byområdene Sykkelbruk Infrastruktur, tilfredshet, trygghet, ulykker, konflikter Årsak til å ikke sykle Hvilke tiltak er viktige i de enkelte byområdene? Hvilke tiltak er viktige for ulike typer syklister? = få flere til å sykle mer 2. Verdsettingsstudie av ulike sykkeltiltak Ulike typer syklister preferanser for ulike tiltak Kunnskap om effekt av ulike typer tiltak 3. Case-studie av hver by Byenes tilrettelegging for sykling og annen transport

STATUS FOR SYKKELAKTIVITET I NORSKE BYOMRÅDER

Mest sykling i Kristiansand Hvor ofte sykler du vanligvis på denne tiden av året? 49% 47% 46% 40% 34% 31% 32% 29% 26% 22% 23% 22% Kristiansand Stavanger Oslo Bergen Flere ganger i uka Ukentlig/månedlig Sjelden/aldri Nesten halvparten sykler flere ganger i uka i Kristiansand og Stavanger I Bergen sykler nesten halvparten sjelden eller aldri Blant de som sykler: man sykler lengst i Bergen og kortest i Kristiansand

Mest sykling på tilrettelagt infrastruktur i Kristiansand 20% 29% Andel av reisen som er på ulik type infrastruktur 30% 24% 41% 14% 63% 11% Oslo Bergen Stavanger Kristiansand 63 % av sykkelturene i Kristiansand er på gang-/ sykkelveg kun 11 % er i vegbanen uten tilrettelegging Kun 20 % av sykkelturene i Oslo er på gang-/sykkelveg Hele 29 % er i vegbanen uten tilrettelegging Gang-/sykkelveg Vegbanen

Syklister i Kristiansand er mest fornøyde med sykkelforholdene Tilfredshet med sykkelforholdene i ditt byområde Kristiansand 15% 15% 70% Stavanger 23% 27% 50% Oslo Bergen 22% 21% 20% 24% 57% 56% Svært/ganske fornøyd Svært/ganske misfornøyd Verken eller Bilde fra Dronning Eufemias gate i Oslo

Større mangfold av syklister Andel som sykler ofte (minst hver 14 dag) 64 66 65 57 Kristiansand Stavanger Oslo Bergen Mann 67 52 Kvinne i Kristiansand 53 39 Menn sykler mest Bortsett fra i Kristiansand Flest menn som sykler ofte i Oslo De i alderen 35-54 sykler mest Få eldre og yngre i Bergen Kristiansand har i større grad syklister i alle aldre I områder med god tilrettelegging for sykling: mange som sykler ofte større mangfold blant syklistene

De fleste lar være å sykle fordi det er enklere å bruke bil Det er enklere å bruke bil 46% 46% For dårlig infastruktur 31% 33% 34% 20% 20% 13% Oslo Bergen Stavanger Kristiansand Oslo Bergen Stavanger Kristiansand Stavanger og Kristiansand: Mange mener det er enklere å bruke bil, selv med god infrastruktur for sykling Oslo og Bergen: Dårlig infrastruktur for sykling

De fleste lar være å sykle fordi det er enklere å bruke bil Det er enklere å bruke bil 31% 46% 46% 33% 34% For dårlig infastruktur 20% 20% 13% Oslo Bergen Stavanger Kristiansand Oslo Bergen Stavanger Kristiansand Sykling oppleves som trafikkfarlig Enklere å bruke kollektivtrafikk 32% 25% 18% 11% 31% 21% 12% 16% Oslo Bergen Stavanger Kristiansand Oslo Bergen Stavanger Kristiansand

HVILKE TILTAK VEKTLEGGER SYKLISTENE?

Kort om verdsettingsstudier (Stated Preference-undersøkelser) Metode for å måle trafikantenes vektlegging av ulike egenskaper ved en reise Faktorer vi har sett på: - reisetid, infrastruktur, stopp/kryss, trafikkmengde Eksempel på valg av reise

Å sykle i vegbanen er en stor belastning Belastning ved ulik type infrastruktur (vektet tid) 1,0 1,4 2,6 Nesten tre ganger så belastende å sykle i vegbanen uten tilrettelegging som på G/S-veg 1,4 ganger så belastende å sykle på sykkelfelt i vegbanen enn på G/S-veg Man er villig til å bruke lenger tid for å sykle på best mulig infrastruktur Gang/sykkelveg Sykkelfelt i vegbane Vegbane uten tilrettelegging Viktigere med en form for tilrettelegging enn ingen tilrettelegging

særlig blant de som sjelden sykler 1,0 Belastning ved ulik type infrastruktur (vektet tid) 1,4 Sykler ofte 2,3 +78% 1,0 2,2 Sykler sjelden 4,1 Godt tilrettelagt infrastruktur betyr mer for de som sykler sjelden enn for de som sykler ofte Sykler sjelden: I prinsippet uaktuelt å sykle uten noen form for tilrettelegging Sykler ofte: vurderer flere faktorer opp mot hverandre Gang/sykkelveg Sykkelfelt i vegbane Vegbane uten tilrettelegging

og særlig på fritidsreiser 1,0 Belastning ved ulik type infrastruktur (vektet tid) 1,2 Arbeid/skole 1,9 +126% 1,0 2,2 Fritid 4,3 Godt tilrettelagt infrastruktur betyr mer på fritidsreiser enn på arbeidsreiser Fritidsreiser: I prinsippet uaktuelt å sykle uten noen form for tilrettelegging Arbeidsreiser: vurderer flere faktorer opp mot hverandre Gang/sykkelveg Sykkelfelt i vegbane Vegbane uten tilrettelegging

Å sykle i mye trafikk er en belastning 2,0 Det oppleves to ganger så belastende å sykle i mye trafikk som i lite trafikk 1,4 ganger så belastende å sykle i middels som i lite trafikk 1,0 1,4 Små forskjeller mellom byene Mer belastende blant de som sykler sjelden Ingen/lite trafikk Middels trafikk Mye trafikk

Opplevd belastning per kryss/stopp - nesten 3 minutter ekstra reisetid Belastning per kryss (generalisert tid) +143% 3,4 2,9 Hvert stopp har en belastning tilsvarende 2,9 minutters reisetid Ekstra tid fordi man må stoppe opp Potensielle konflikter 1,4 1,6 Særlig stor belastning å stoppe for kryss blant de som sykler langt (og fort) Snitt alle sykkelturer Sykkeltur på under 15 min Sykkeltur på 15-30 min Sykkeltur på over 30 min

Opplevd belastning for en typisk sykkeltur Opplevd belastning for en typisk sykkeltur: Reisetid = 15 minutter 15 15 Sykler ofte Sykler sjelden Reisetid

Opplevd belastning for en typisk sykkeltur 22 7 33 18 Opplevd belastning for en typisk sykkeltur: Reisetid = 15 min minutter Ekstra belastning: Halvparten av turen er på dårlig tilrettelagt infrastruktur 15 15 Sykler ofte Sykler sjelden Belastning: manglende infrastruktur Reisetid

Opplevd belastning for en typisk sykkeltur 45 12 27 5 18 7 15 15 Opplevd belastning for en typisk sykkeltur: Reisetid = 15 minutter Ekstra belastning halvparten av turen er på dårlig tilrettelagt infrastruktur Ekstra belastning: Trafikkmengde Sykler ofte Sykler sjelden Belastning: trafikkmengde Belastning: manglende infrastruktur Reisetid

Opplevd belastning for en typisk sykkeltur 34 7 5 7 15 Sykler ofte 53 8 12 18 15 Sykler sjelden Opplevd belastning for en typisk sykkeltur: Reisetid = 15 minutter Ekstra belastning: halvparten av turen er på dårlig tilrettelagt infrastruktur Ekstra belastning: Trafikkmengde Ekstra belastning: fem kryss/stopp Belastning: kryss Belastning: trafikkmengde Belastning: manglende infrastruktur Reisetid

Opplevd belastning for en typisk sykkeltur 50 prosent større blant de som sykler sjelden 34 7 5 7 15 +56% 53 8 12 18 15 Opplevd belastning for en typisk sykkeltur: Reisetid = 15 minutter Ekstra belastning: halvparten av turen er på dårlig tilrettelagt infrastruktur Ekstra belastning: Trafikkmengde Ekstra belastning: fem kryss/stopp Sykler ofte Sykler sjelden Belastning: kryss Belastning: trafikkmengde Belastning: manglende infrastruktur Reisetid Den samme sykkelturen oppleves 50 % mer belastende blant de som sykler sjelden sammenlignet med de som sykler ofte

Stor effekt av bedre infrastruktur for sykkel -34% 53 12-21% 34 8 35 5 27 12 7 5 18 7 7 8 0 0 15 15 15 15 Sykler ofte Sykler ofte Sykler sjelden Sykler sjelden Belastning: trafikkmengde Belastning: kryss Belastning: manglende infrastruktur Reisetid Sykkeltiltak: 100 % tilrettelegging for sykling Dvs. fjerner belastningen ved mangelfull infrastruktur Sykkelturen blir mer attraktiv Stor betydning blant alle grupper syklister Men særlig blant de som sykler sjelden

ANBEFALINGER OM ØKT SYKLING

Anbefalinger for økt sykling For å få høyere sykkelaktivitet er det behov for et sammensatt sett av virkemiddelbruk i alle byområdene Infrastruktur for sykkel med høy kvalitet Andre virkemidler: arealpolitikk og restriktive biltiltak Anbefalinger per byområde Anbefalte tiltak er noe forskjellige for hver enkelt by, fordi byene er forskjellige

Anbefalinger for økt sykling Byområde Anbefalinger for å øke sykkelandelen Oslo og Bergen 1. Etablere separert og høystandard infrastruktur i et sammenhengende nett 2. Mer prioritering av sykkel i bybildet 3. Kontinuerlig drift og vedlikehold av sykkelinfrastruktur Stavanger/Sandnes 1. Etablere separert og høystandard infrastruktur i et sammenhengende nett 2. Innføre flere restriktive tiltak for bil 3. Mer målrettet arealplanlegging 4. Kontinuerlig drift og vedlikehold av sykkelinfrastruktur Kristiansand 1. Innføre flere restriktive tiltak for bil 2. Mer målrettet arealplanlegging 3. Ferdigstille sykkelvegnett, supplere med nye lenker etter behov, og oppgradere dagens nett etter behov 4. Fortsette å kontinuerlig drifte og vedlikeholde eksisterende sykkelinfrastruktur

Rammebetingelser som arealpolitikk og parkeringspolitikk Restriktive biltiltak Anbefalinger for økt sykling Oslo Høystandard sykkelinfrastruktur Bergen Stavanger Kristiansand Sykkelsatsing (infrastruktur, kampanjer mv)

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Loftsgarden, Ellis og Øvrum (2015) Målrettede sykkeltiltak i fire norske byområder UA-rapport 55/2015 www.urbanet.no ioe@urbanet.no