FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte ls. mars 1961. Nr. li. U/gift av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG U/gift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000, Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 552/82 og 98/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 20,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 20,oo pr. år. Øvrige utand kr. 26.oo pr. år. Pristarifffor annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. Nr. i INNHOLD DETTE NR: Fiskerioversikt for uken som endte 25 /J 96... side 27 0. MARS Vintersidfisket pr. O. mars 96...................» 276 47. ÅRGANG Rapport nr. 9 om skrei Oi oddetorskfisket......... «277 Mengde Oi verdiutbyttet jan. 96 oa jan. 960 og 96 (( 278 Utandet........................................ «279 Lov og bestemmeser gitt i medhod av ov......... «28 Havmusa.......................................... << 284 Norges utførse av sjøprod., uken som endte 4 / 96 <«287 Fiskerioversikt for uken som endte S. mars 96 Fiskeforhodene angs strekningen Vestandet Finnmark var bedre i uken ti 25. mars enn i uken ti 8. mars, men fremdees meget dårige på strekningen Vestandet Hegeand. Finnmark so vårfisket bra ti med større fangst enn uken før og samme uke i fjor. Troms og Vesteråen samt Yttersiden synes skreifisket å være på hurtig retur. Lofoten hadde sin beste uke i sesongen. Det be fisket bra på garn. Strekningen sørover ti Vestandet hadde dårig vær og ite fiske, skjønt itt bed re enn foregående uke. Det er en de skrei og sei utfor Mørekysten og kysten av det nordige Sogn og Fjordane, men det bir iten anednin~ ti drift. de sørige områder var fisket værhemmet og mindre enn uken før. Vårsidfisket betraktes som opphørt uten nevneverdig nyfangst i uken. Det fiskes itt småsid i NordNorge, og fjordsid på Sør og Østandet. Tråingen utfor sørvestkysten var sterkt værhemmet. Finnmark og også NordTroms be det fisket meget odde. Fisk m.v. utenom sid og odde. Finnmark: Vårfiskets første uke ga bra utbytte med hovedtyngden av fisket foregående for NordkappMåsøy, men bra fangster også andre steder. Det be fisket 700 tonn torsk i uken sammeniknet med 2972 tonn uken før og 227 tonn samme uke i fjor. Av torsken er det satet 547, hengt 247 og iset etc. 68 tonn. Det er produsert 876 h tran, satet 7 og iset 40 h rogn. F,isken veier kg pr. stk. Utenom torsk be det fisket 288 tonn hyse, 68 tonn sei, 6 tonn kveite, 4 tonn steinbit, 6 tonn uer og 5 tonn reker samt itt brosme, fyndre og båkveite. Ukefangsten i at be 47 tonn mot 47 tonn uken før. I fisket detar 942 båter med 407 nann mot 652 båter og 2764 mann i fjor. Innbefattet heri er tråere, hvis ukeutbytte be 974 tonn. Troms: Eisket synes avtakende og ga ukefangst av skrei på 24 tonn mot 66 tonn uken før. Det er dermed i at fisket 4960 tonn mot 4664 tonn i fjor. Det er hengt 88, satet 50, iset etc. 929 tonn. U ten om skrei be det fisket 88 tonn annen fisk og reker mot 72 tonn uken før. Herav nevnes 09 tonn annen torsk, 5,7 tonn sei,,9 tonn brosme, 5,8 tonn hyse,,9 tonn kveite, 8,6 tonn uer og 44,7 tonn reker. Vesteråen og Yttersiden: Distriktet var noe ugunstig stiet med hensyn ti været og båter smn drif 27

Nr., 0. mars 96 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar 25. mars 96 Fiskesort Anvendt ti Mengde I F,..mo sm~ og Sa ting Henging Ho!me og frysmg bkk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 2 4 080 5 075 4 657 4 48 Lodde torsk.. 4 700 680 547 2 47 Annen torsk ; Hyse... 2 524 78 74 Sei... 2 209 Brosme. '.. 5 5 Kveite... 74 74 Båkveite.. Fyndre.... 22 22 = Uer... 25 25 Steinbit... 56 56 Reker... 267 267 I at 2 507 8 42 5 209 7 886 «pr.26/60 J 6 707 5 76 6 207 4 62 6 «pr.28/59 4 827 4 8 2 657 7 8 2 Lever 5 977 h. 2 Tran 4 590 h, rogn 9 h, hvorav 46 h satet 787 h fersk. Herav 5 294 tonn fiet. 4 Damptran 876 h, rogn 4 h, hvorav satet 7 h, 40 h fersk. tet for Gimsøy og Yttersiden fyttet over ti Lofotens innersiden. \!Ien fisket er dessuten avtakende. Ukefangsten be 297 tonn mot 7 tonn uken før og i at har distriktet nå 8084 tonn skrei mot 8564 tonn i fjor. Det er hengt 2269, satet 4226 og iset etc. 589 tonn. Lofoten: Med nordig og nordvestig vind be driftsforhodene bedre og en fikk en satnet ukefangst på 67 5 tonn mot 5550 tonn uken før og 4294 tonn i uken ti 26. mars i fjor. Det be fisket best fra Henningsvær vestover ti henimot Sund, mens det vestenfor Sund var hest meget smått. For Rinøy og Østnesfjorden var det spesiet for garn en bedring. Det er registrert bra med fisk for strekningen HenningsværBastad. Det samete parti er kommet opp i 27 844 tonn mot 29 290 tonn i fjor og 28 87 samt 29 287 tonn i 959 og 958. Det er hengt 990, satet 8547, iset etc. 507 tonn. Damptranpartiet utgjør 750 h, rognpartiet 2 285 h, hvorav satet 565, sukkers. 5629 h. I fisket detok 2569 båter, idet det var økning i taet av garnbåter, men nedgang for ine og juksa. Anta fiskere var 8692 mann (i fjor henhodsvis 2604 og 9049). Fisken veiet denne uke 4 ti 4,5 kg høyest for notfisk, hvorav det i uken be tatt 25 tonn (4 bruk), og i at er tatt 66 tonn. Hegeand hadde i uken 4 tonn fisk, Vikna 06 tonn, og har i at 246 tonn mot 4 77 tonn i fjor. SørTrøndeag hadde i uken 8 tonn og har i at Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar 25. mars 96 Fiskesort Meng Anvendt ti tonn tonn de Ising og Sa Henging He,r~frysing ting metkk tonn Skrei 2 4960 929 50 88 Annen torsk 2 0 0 707 29 Sei... 02 6 66 Brosme... 29 29 Hyse... 849 70 46 Kveite... 5 5 Båkveite.. Fyndre... 6 6 Uer... 25 25 Steinbit... 9 9 Størje Pigghå... Annen '... 4~ 8 tonn tonn Reker... 272 47 I at Is 964 28 857 679 47 «pr. 26/60 7 8 2 66 740 265 6 «pr. 28/59/ 8 05 / 2 52 025 2 40 27 Herav 2 tonn fiet. 2 Tran 80 h, rogn 285 h, hvorav satet 947 h, fersk 906 h. Lever 62 h, 69 tonn mot 49 tonn i fjor. J\!Iøre og Romsda hadde ukefangst på 96 tonn og har i at 7 tonn mot 65 tonn i fjor.det er hengt, satet 229 tonn, mens resten er brukt fersk. Landets samede skrei og vårtorskeutbytte utgjorde pr. 25. mars i at 6 086 tonn, hvorav hengt 24 0, satet 2 465, iset etc. 5 8 tonn, produsert 27 46 h damptran, satet av rogn 5 6 h (derav sukkers. 69), brukt fersk av rogn 9 545 h mot i fjor henhodsvis 6 555 2 09 26 057 2 459 29 4 4 87 (4298) 22 7. I årets fiskeparti ti ferskbruk inngår 89 tonn, som er brukt ti fiet. Møre og Romsda: Kristiansund N hadde ferskfisktigang siste uke på 4,7 tonn, hvorav 6 tonn torsk, 2,6 tonn sei, 2,4 tonn hyse og mindre mengder av andre sorter. Sunnmøre og Romsda hadde noe bedre fisketigang enn vanig i det siste. Det be tiføvt 24 tonn, hvorav 78 tonn sei, 7 tonn yr, 2 tonn hyse og 6 tonn hå. Det står en de sei utfor kysten. Sogn og Fjordane: Ukefangsten be 72,6 tonn og besto i 56, tonn torsk, 65,7 tonn sei, 0,6 tonn ange, 0,2 tonn brosme,,2 tonn hyse, 0,2 tonn kveite og 48, tonn hå. 274

Nr., 0. mars 96 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden t. januar 8. mars 96. Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa Hen~ Her~Fhk<m< og.fryting me og smg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 5 849 95 270 Annen torsk... 60 696 84 7 7 Sei... 604 5 54 50 400 Lyr... 70 70 Lange... 25 6 247 Båange... 4 4 Brosme... 5 55 7 Hyse... 266 25 5 Kveite..., 7 7 Rødspette... Marefyndre... Å... Uer... 20 9 Steinbit... Ska te og rokk~ 59 59 Håbrann... Pigghå... 028 028 Makrestørje.. Annen fisk... 268 268 Hummer... Reker... 28 28 Krabbe... Herav: 2 I at 847 4 80 2 242 29 04 Nordmøre... 942 9 494 29 Sunnmøre og Romsda... 6475 684 748 04 I at 9/ 960 2 288 6 52 4 700 26 840 ««2/ 959/ ~tter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fskesasag,Håbrandfiskernes Sasag og Sagsstyret for størjeomsetningen. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er omregnet ti søyd hodekapet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 / 0 2 Lever 546 h. Rogn 94 h, hvorav satet 225 h, fersk 78 h, tran 64 h. Hordaand: Ukefangsten besto 'i 46 tonn tisk og reker, hvorav de annet steds omtate 28 tonn ev. fisk, 6,5 tonn søyd sei og yr, tonn torsk, tonn ange og brosme,,5 tonn hyse, 0,5 tonn kveite,,5 tonn fisk ti for,.2 tonn hå og 2 tonn reker. Rogaand: Ukens fisketiførse ~tgjorde 60 tonn. Skagerakkys.ten: En hadde 50 tonn fise Fjordfisk: Osofjorden hadde i uken 2 tonn fisk. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 20 tonn ev. torsk, Bergen 5 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fisk brakt and i Sogn og Fjordane tiden. januar 8. mars 96. Fiskesorter I at Torsk... Sei... Lange. '... Brosme... Hyse... Kveite... Rødspette.. Skate... Pigghå... Makrestørje... H R K A ummer.. eker... rabbe... nnen fisk tonn 7 45 67 49 8 5 4 87 \sating\ h~ng~he:me oppising og Av dette ti frysing mg tikk mamg tonn tonn tonn 7 45 67 49 8 5 4 87 = I at 5 9 4 777 46 «pr 9/60 7 498 5 260 257 j 98 tonn tonn ~+~~~ ««2/59 4 596 4 59 240 97 Ett~r oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag Fjordane 9 tonn ev. torsk og 2 tonn ev. småsei samt fra Hordaand 5 tonn ev.torsk, 22,5 tonn småsei og 0,5 tonn diverse ev. fisk. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden,5 tonn kokte og 2,5 tonn rå, Skagerakkysten O tonn kokte og 5 tonn rå, Rogaand 8 tonn kokte og O tonn produksjonsreker, Hordaand 2 tonn, Kristiansund N O, tonn, Troms 44,7 tonn og Finnmark 5, tonn. Av hummer hadde Skagerakkysten ~tonn. Sid og odde. Vårsidfisket ga ikke nevneverdig utbytte i uken og betraktes smn avsuttet. Småsidfisket: Det be fisket 0 h småsid i NordNorge i uken mot 690 h i forrige. Det be i Finnmark i Varanger fisket 9480 h.. Troms hadde 00 h på Saangen og Nordand 550 h på Hegeandsfe te ne. Fjordsii'd: Herav hadde Skagerakkysten 80 tonn og Osofjorden 20 tonn. Tråfisket ved sørvestkysten å nede grunnet uvær. 275

Nr., 0, mars 96 Anvendese Vintersidfisket pr. 20. mars 96. I at I at I at I at vårsid 7/ 8 vårstorvinter Moti960 Moti959 pr. 9/ 20/ sid sid sid pr. ti 20/ ti 2/ 96 pr. 20/ 20/6 Iset for eksport 47 660. 47 660 57 40 05 000 0 705 4 090 Frosset for eksport 27 705 250 90 28 045 64 090 92 5 504 225 58 850 Satet 40 60 5 2 85 565 246 400 658 420 869 25 Hermetikk 6 850 675 200 7 725 5 90 5 655 45 295 66 855 Fabrikksid 55 55 7 205 76 740 45 470 2 288 840 Agn 62 900 5 20 6 020 52 85 5 405 84 05 7 5 Fersk innenands 7 860 7 865 24 45 2 280 49 760 50 90 I at. 277 650 2 290 745J280 685J440 90J72 65J 22 890J4 44 785 Fangstredskap 55 45 279 75 774 090 Snurpenot 55 45 224 570 2 220 485 Garn 222 505 2 290 745 225 540 26 60 44 900 449 800 2 28 65 Landnot 4 665 Loddefisket sår fortsatt stort ti og ga ukefangst på 40 880 h, hvorav for Finnmark 26 70 h (Varanger 80, VIagerøy 20 700, Ingøy og Rofsøy 52 600, Lopphavet 8050), og Arnøy samt Fugøy i Troms 8 50. Det er i at fisket 940 780 mot 7 2 8 5 O h i fjor. Summary~ The weather conditions in the week ending Niarch 25th were storm y in a waters from southern Norway to Hegei'and. At Lofoten and north of Lofoten the weather conditions were better than ast week. The Finnmark young c od fishery made a good beginning with andings of 700 tons of young cod and 47 tons of other fish kinds incuding 5 tons of prawn. The andings of mature cod (skrei) in T'roms and in the Vesteråen and Yttersiden districts are decining. This week Troms had 24 tons of rnature cod and 88 tons of other groundfish incuding 44/ tons of prawn. The Vesteråen and Yttersiden districts had andings of 297 tons of mature cod. Owing to winds from north and north west the operationa conditions improved in the Lofoten districts and resuted in andings of 67 5 tons of mature cod. The tota catch of 27 844 tons is) however) stin beow that of ast year) which was 29 290 tons. The tota andings of mature cod and young cod amount to 6 086 tons compared with a corresponding catch of 6 555 tons ast year. Of the present andings 24 0 tons have been sod for dyring) 2 465 tons for sating and 5 8 tons for fresh purposes. The ast mentioned figure incudes 89 tons for fiet production. At Sunnmøre and Romsda 4 2 tons of groundfish (mature cod is excuded) were anded) and comprised 85 tons of saithe) 2 tons of haddock and 6 tons of dogfish. At Sogn og Fjordane 7 tons were anded. The chief items were 56 tons of cod) 66 tons of saithe and 48 tons of dogfish. The winte hen ing fishery gave no appreciabe andings this week. The season is considered ended. Of sma herring North Norway had 0 hectoitres this w eek against 690 hectoitres ast week. The Capein fishery in Finnmark and aso in Troms waters gave andings this week of 40 880 hectoitres. So far the tota andings amount to 940 780 hectoit es compared with 728 50 hectoi'itres ast year. A the ca te hes are anded for reduction. Owing to a heavy surpus in reation to t;e oca Finnmark and Nord Troms storing and production capacity ratter heavy quantities are dispatched by freighters as far south as Lysøsund in Trøndeag. ATLAS EKKOLODD RCA RADAR PEILEAPPARATER NERA P.B. 70 OSLO Tf. 4'950 276

Distrikt Finnmark Rapport nr. 9 om skrei og oddetorskfisket pr. 25/ 96. Nr., 0. mars 96 Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn An Uke Tota Damp ti fangst 00 stk. tonn søyd fisk H ever Tran ta Anta fangst Heng Fersk, tran annen Sat Fersk pro fiske mann ing Sating frysing tran ing mm. sent fark. tonn tonn tonn h h h h vinterfiske... 700 00 000 4 942 4 07 700 2 47 547 680 876 7 40 vårfisket... 4 080 4 48 4 657 5 075 4 590 46 787 Troms.......... 24 270/450 80/00 42/50 92 629 4 960 88 50 929 80 947 906 Lofotens opps.d 6 75 400/450 90/00 50 "'2 569 8 692 27 844 990 8 547 5 07 750 5 282 6 2 00 Lofoten forøvrig 297 20/40 900/200 45/50 20 22 8 084 2 269 4 226 589 4 280 26 2 656 Vesteråen... J Hegeand, Saten 4 292 52 52 88 7 79 8 NordTrøndeag.. 06 58 428 246 75 5 56 88 O 9 094 SørTrøndeag.. 8 24 45 69 tonn i 42 44 6 5 0 Møre og Romsda 96 50/400 900/000 50/55 65 697 7 229 7 48 785 8 8 Tis. 596 4 965 7 092 6 os6!24 0 2 465 5 8!2 46 4!5 6 \ 9 545 År!<innmark Vinterf. Vårf. Troms Lofotens opps.d. 96 bj2 5 j 4 080 700 4 960 27 844 960 26 / 2 079 2 27 4664 29 290 959 28 / 474 4 69 5 90 28 87 958 22 / 8 9 79 5 705 2 892 957 24 / 7 840 28 5 80 4 800 956 24 / 5 695 68 8 04 49 97 955 26 / 2 976 857 92 99 954 27 / 597 657 4649, 480 95 28 / 8 7 087 9 98 2 788 952 22 / 866 4 978 58 46 96... ~ 6 67 960... 46 745 07 6 92 4 076 2,8 Sammenikning med tidigere år. Tonn søyd torsk Lofoten Hege Møre forøvrig and Nord Sørog Vester Trønde. Trønde. åen og Saten Romsda 8 084 292 246 69 7 8 564 640 477 49 65 5 520 0 06 459 5 05 8 597 858 2 22 2 885 8 009 04 920 7 2 668 O 82 8 74 22 649 5 77 4 267 456 6 240 474 904 4 48 2 006 7 974 84 96 57 000 stk. 69 60 42 440 750 92 52 25 799 Tis. ing Anvendese torsk Heng Fersk tonn Sating og tonn frysing tonn 6 086 24 0 2465 5 8 6 555 2 09 26 057 2 459 6698 62 0 86 4 72 5 074 22 88 9 656 0 57 4 456 04 22 768 7 647 89 709 24 84 50 44 4 47 62 924 22 298 28 677 949 5 590 5 886 2477 0 9 49 7 2 207 28 77 8 787 84 86 6 64 52 605 5 588 884 5 256 5 7 6 52 7 5 220 65 58! Anvendese biprodukter... ~~:a ;a ~:a s ~ "' ~ b.o~ bob.q År P.....c! ~ b.o.s ~ cd C! > ~ cd b.o o... o~ ~ o C)~~ b.o~ o... cd.~ ti: ~cdj: ~;!: ~... <)4> f).s ~ g s ~ b.o ~b.o o.. :a ::a ~:a ~gf ;!:o C) >.o cd cd cub.o cd4> ~<4> (/) O ""' f) Lofoten 00 stk. "' ~ søyd o~ ~~ ~o fisk veier f) "' Kg fisk Detakese pr. h Kjop F;.k. å j ever fart. fark. Fiskere!< ~ 96 "a 27 46~ 4 s 69 54sh 990! 960 26 / 8 29 4 2 4 87 22 7 5 85 959 28 / 8 26 880 009 6 55 8 884 2 824: 958 22 / 8 2 57 620 8 079. 295 4 229 957 24 / 8 5 2 7 42 9 95 6 82 956 24 / 8 4 29 6 25 08 96 20 465 955 26/a 0 585 6 20 849 8 446 6 09 954 27/s 0 080 2400 O 954 9 95 28/a 28 9 69 4 8060 855 9 54 952 22/s 50 22 46 25 807 20 965 652 96 960 78 252' 8 547 002 040 8 028 7 502 24 72 904 6 646 9 596 7 75 924 2 54 5 07 5 4 007 65 96 4 220 402 44 658 7 096 9 775 750 282 2 00 400/450 5 57 52 077 90/420 988 2 292 9 878 70/400 0 80 2 066 5 05 70/420 6 89 9 089 07 90/440 25 92 7 996 5 455 50/400 7 25 5 79i 9 775 80/40 2 60 8 674 6 407 70/40 20 47 2 282 5 566 70/40 6 8 22 22 07 80/450 000 stk. 90/00 2 569 8 692 50 940/070.2 604 9 049' 5 950/050 282 2472 8979 50 950/050 6 2 80 2 000 50 000/00 5 2 478 0 460 48 960/090 22 864 7 5 49 90/00 9 76 446 52 800/970 4 4 08 9 900 5 880/060 89 448 2 076 50 700/900 46 5 9 24 05 52 Herav ti fiet: Finnmark vinterfisket 427 tonn, vårfisket 490 tonn, Troms 457 tonn, Lofoten for øvrig og Vesteråen 606 tonn, Lofoten 254 tonn. Møre 85 tonn, tisammen 8 9 tonn. 2 Herav sukkersatet 490 h. Herav ti hermetikk 647 h. 4 Herav 00 garnbåter, 657 inebåter, 89 juksabåter og 0 med snurrevad, samt 8 med not hvorav Østofoten henhodsvis 7080065998, Vestofoten 268259240. Værøy og Røst 257820. Det er fremmøtt 229 andkjøpere og er i drift 9 trandamperier. 5 Herav sukkersatet 5 629 h. 6 Herav ti hermetikk 7 266 h. 7 Herav ti hermetikk 04 tonn. 8 Herav ti hermetikk 262 h. 9 Herav ti hermetikk 24 h. 0 Herav ti hermetikk 47 h. Innbefatter 890 båter med motor og tråere. 277

Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i januar 960 og 96.. Av dette ti Of whichfor Quantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in January 960 and 96 ising og Fiskesorter og sagsag Januar Januar fersk her opp Species and saes organisz;ations 960 96 bruk frysing hengin sating meti maing agn fresh freezing drying sating sering reduction ba it consump canning Fiskesorter Species tonn OOOkr. tonn OOOkr. tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Å Ee Lodde Capein... Laks, sjøaure Samon, trout... Kveite Haibut Marefyndre Witch... 2 2 Rødspette Paice... 29 55 4 88 42. o 22 ti on o o o o 72 9 07 92 Annen fyndre Fatfish, other... 46 72 22 40 2 Båkveite Greenand haibut... 8 5 9 6 6 o Brosme Cusk.... 566 402 078 897 2 5 60 449 Hyse Haddock 905 576 2772 2 527 089 266 4 5 Skrei Spawning cod... 405 400 6 752 6 280 89 245 896 2 720 :_ Loddetorsk Finnmark cod.... Annen torsk God, other... 446 4 00 7 060 6 958 4 2 044 20 2 52 80 o Øyepå Norway pout... 6 2 254 76 2 254 Hvitting Whiting... 50 22 2 20 2 Lyr Poack 0 9 58 46 5 4 o Sei Saithe... 425 2 029 924 2 52 27 442 59 286 250 80 Lysing Hake 6 5 6 Båange Bue ting... 25 2 2 4 6 Lange Ling... 260 285 7 95 2 259 Skreiever Liver, spawning cod 97 6 6 257 6 Loddetorskever Liver, Finmark cod' Annen torskeever Liver, other cod. 0 422 77 422 Seiever Liver, saithe... 225 8 95 5 95 Skreirogn Roe spawning cod... 94 85 57 49 6 4 Annen torskerogn Roe, other cod.. 72 64 7 6 69 2 2 Vintersid Winter herring Feitsid Fat herring 26 2 098 58 9 8 894 77 Småsid Sma herring.... 4 484 4 72 60 856 8 792 2 0 99 58 707 98 Fjordsid Fjordherring.... 9 04 66 50 66 562 Tråsid Traw herring... 86 42 82 29 472 22 98 07 Isandssid Iceandic herring... Brising Sprat Makre Mackere 7 7 7 49 26 22 O 7 Pir Young mackere... Makrestørje Tuna... Størjeever Liver, tuna...... Tobis Sandee... JerReq(ish... 206 20 260 82 4 40 6 Steinbit Woiffish... 2 6 6 O o o Horngje Garfish... Breifabb Angerfish... 2 2 20 5 9 o Pigghå Dogfish... 2 78 205 2 929 298 626 0 Håbrann Porbeage... 97 76 8 685 0 78 Skate, rokke Skate,ray... 7 8 68 40 68 o. o Krabbe Crab... o o o Hummer Lobster... 2 44 7 624 7 Sjøkrebs Norway obster 5 7 27 o 7 Reker Deep water prawn 469 749 284 26 2 72 89 Hoder Heads... ;..... 84.. 9.. Annen fisk Fish, other... 246 90 28 2 9 2 o 40 Annen ever Liver, other... 69 2 227 99 Annen rogn Roe, other ' 5 4 9 2 O 8 = 227 I at Tota... 55 79 22 77 94 46 5 45 8 968 6 646 720 7 86 2 486 64 64 499 Sagsag Saes organiz;ations Fjordfisk S/L... 208 40 287 56 225 40 Skagerakfisk S/L... 479 2 87 098 24 44 6 Rogaand Fiskesagsag S/L... 46 67 56 624 26 6 2 74 Hordaand Fiskesasag... 87 82 270 77 67 89 Sogn og Fjordane Fiskesasag.. 078 69 247 78 46 57 75 5 Sunnmøre og Romsda Fiskesasag... 2 9 2 8 92 59 779 00 487 40 25 Norges Råfiskag Norges Makreag S/L... 49 26 22 O 7 Håbrandfiskernes Sasag... 97 76 8 685 0 78 Norges Levendefiskag S/L... 478 85 57 555 269 69 9 Noregs Sidesasag... Sid og Brisingsasaget... 47 7 409 925 474 87 922 09 Isandssidfiskernes Forening Feitsidfiskernes Sagsag... 4 807 4 760 6 67 8 74 9 0 078 60 7 7. 2 52 9 908 9 204 6 786 862 4 927 720 5 445 250 Omsatt utenom sagsagene... 5 8 005 62 005 r at Tota... 55 79 22 77 94 46 5 45 8 968 6 646 720 7 86 2 486 64 64 499 Av dette 29 tonn ti dyrefor. Of which 29 tons used as animafeeding stuffs. 22

Nr., 0. mars 96 Utandet Japanske fabrikkskip ti farvann sør for Aaska Peninsua og annet japansk havfiske. FebruM;utgaven av «Pacific Fisherman» oppyser at to japanske fabrikkskip i år kommer ti å operere på Kontinentasokkeen på Stiehavssiden av Aaska Peninsua, hvor de ska hodes forsynt av en fåte store tråere. En rapport fira Tokio sier at besutningen om disse ekspedisjoner er bitt truffet på bakgrunn av resutatene av undersøkesesabeide som be gjort i området i Øpet av 960. Undersøkesene ga som i'esutat, at fiskeri i området skue være økonomisk tiokkende fra ethvert standpunkt. Ti tross for at det ikke er bekreftet antas det å være temmeig sikkert at også Sovjetsamvedet vi utsttekke sine operasjoner i Beringssjøen ti området sør for Aaskahavøya kommende sesong, (Lederen for Samvedets intevnasjonae fiskerier Boris G. Kuikov antydet dette i en tae under møte i Internationa North Pacific Eisheries Commission i Vancouver, B. C. i november). Så sent som i midten av september 960 vet en at japanske og.sovjetiske forsøksfartøyer fisket på Kontinentasokkeen og angs kanten av samme fra Sanak ti Shumagin Isands. Amerikanske og kanadiske kveitefiiskere, som var vitne ti disse operasjoner, fisket kveite på de samme fet og fant fisket godt. Disse banker utnyttes dessuten av amerikanske fartøyer ti fiske etter King Orab. Denne everes ti hermetikkfabrikker i Sand Point, Squaw Harbor og King Cove. Tisynekomsten av japanske tnåere på disse banker vi berøte et Ømt punkt, idet tråing og.så atid vi innbefatte kveitefangster en fiskesovt japanerne avstår :Era å fiske iføge North Pacific Treaty i det minste når det gjeder kveite som opprinneig stammer fra den nordameikanske kyst. Men.s de j<~~panske opera8joner hovedsakeig må antas å vie beskjeftige seg med skrapfisk for produksjon av fiskeme, er bankene de har avmerket for utnyttese bant de banker hvor amer.ikanske og kanadiske fiskere tar en betrakteig de av sin kveitefangst, og amerikanske fiiskere som nevnt også King Crab. Hverken USA eer Canada tråer på disse fet på grunn av de restriksjoner som er innført for kveite av Internationa Pacific Haibut Commission, og når det gjeder King C ab av staten Aaska. Japanske kider har nyig med tydeighet åpenbart at noen av de store distant water tråere, hvormed den japanske fiskefåte nyig er styrket, «i nær fremtid» kommer ti å ta opp drift på de store tråfet i NorvestAtanteren ved Isand, Grønand og Newfoundand. At sike operasjoner ar seg gjennomføre bevises ved det faktum, at minst åtte siike tn::åere fisket utfor kysten av NordvestAfvika i 960. Japans ekspansjon på tråingens område var særskit bemerkesesverdig i 960, idet den resuterte N.. ANTHONISEN & CO. ETABL. 868 BERGEN TLF.07 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. i utnyttese av tre trået'fiskeområder i fjerne farvann. Bant disse befinner et område seg i det østige Indiske Hav utfor det ytterste NordvestAustraia og direkte sør fo' Java. Dette område be i 960 utnyttet av fire tråere tiørende Taiyo Gyogyo ILK. under turer som gjennomsnittig tok ca. to måneder. Det annet nye tråerområde, som går under navnet New Zeaandbanken, igger vest for North Isand, N.Z. Tre av Taiyo Gyogyos tråere arbeidet der i 960. Turene som hadde utgangspunkt i Shimoneseki tok gjennomsnittig ca. måneder. Den tredje og siste nyutviking har funnet sted i Atanterhavet på banker beiggende i n<epheten av KanarieØyene og utfor Capo Banco på kysten av Afrika, I 960 var fire tråere fra hver av rederiene Taiyo Gyogyo K. K. og Nippon Suisan K. K. samt to tråe:e fra rederiet Nanpo Gyogyo K. K. på fiske i dette område. Ti tross for at det kreves fire måneder ti en tur, antas driften å ha gitt pen profitt, fordi det finnes rikeig av Red Sea Brream (tai) i dette område, og den oppnår utmerkete priser i Japan. Ny japansk hekktråer. Et skipsverft i Hiroshima har nyig evevt hekktråeren «Amagi Maru» på 2250 tons ti et av Japans større fiskerifijrmaer, oppyser «Pacific Fisherman». Fartøyets engde er 256,2 fot, bredden 44, fot. Det er utstyrt med en diesemotor som utvike 2400 hk og har fryseanegg, Fartøyet, som er Japans største av denne type, ventes ti å begynne med å bi satt inn i fiske på bakene ved Austraia og New Zeaand. Fiskeriindustriet anegg proje<tert i det nordige Chie. «Pacific Fisherman» oppyser (februarutgaven) at omfattende og kompett fabrikasjon av fiskeprodukter i det nordigste Chie er panagt av et nytt seskap Emprmsa Pesquera, hvis eder er Amadeo Leon Rivera. Det foresås å innede driften med fabrikasjon av fiskeme og oje og suksessivt foreta instaasjon av utstyr for frysing, hermetikkfabrikasjon og fabrikasjon av fiskeme ti spisebruk. Det nye seskap har kapit;;t motsvarende US $ 000 000, hvorav havparten er skaffet ti veie i Chie, men.s restfinansiering ventes erhodt i USA. Den nye industri sies å vcere berettiget ti konsesjoner og priviegier under chiensk fiskeriov DFL 266 av 960. De eksporterte produkter vi bi berettiget ti de 20 ti 0 prosents subsidier som gjeder for næringsvirksomhet opprettet i Arica. To fiskemefabrik<,er er aerede i drift i Arica, og disse sies å operere på ønnsom basis som resutat av subsidier, og ti tross f0r den depressierte verdensmarkedspris for fiskeme. Råvaren fo r fabrikasjon av fiskeme i Arica består i ansjos en forekomst som de tistøtende peruanske fisk,erier gjør utstjrakt bruk av. Seskapet sies å ha en isensordning med et firma i USA, SIMRAD BAS LODD OG BASDIC for ehbåter SIMONSEN RADIO A/S OSLO 279

Nr., 0. mars 96 som ved siden av everansen av fabrikkmaskineriet, også vi dra omsorg for teknisk assistanse i begynnesesperioden. Mr. Leon rappovter.er at fiskemeet (brødmeet), som er bitt fabrikert under isens og på prøvebasis, er fustendig deodorisert, og er bitt prøvet i United States og av Chie Nationa Heath Service Laboratory samt certifikert med proteininnhod på 8,6 pst. enn det var i 959. I 960 be.det iandbrakt 7 995 tonn søyd og kappet torskea~tet fisk mot 97 720 tonn i 959. Av partiet be det iset for eksport 27 784 tonn (959: 24 tonn), benyttet ti fiet 200 02 tonn (959: 26 70 tonn), tivirket som stokkfisk 56 097 tonn (959: 44 98 tonn), satet 74 866 tonn (959: 69 82 tonn), opparbeidet i fabrikker 6580 tonn (959: 0 777 tonn) samt evert ti andre anvendeser 866 tonn (959: 6886 tonn). Større sag av japansk tunfisk ti Jugosavia. Et sag av 4000 tons frossen størje for evering i tiden januar ma~s 96 er bitt suttet meom Japan Frozen Food Exporters Association og det jugosaviske kommersiee agentur Astra i Tokio. Prisen be fastsatt ti.f 290 pr. tonn cif for Abacore og.f 280 for Yeowfin ( «Pacific Fisherman» ). Fiskerimann bir japansk minister. Stasråden for jord og skogbruk i Japans nye kabinett Hideo Suto er en mann med ang erfaring fra fiskeriene en næring som sortm~er under Japans Jord og Skogbruksdepartement. Mr. Suto har i mange år vært president for et større tråerforbund med hovedkva,rter i Shimonoseki. Totautbyttet av Isands torskefiskerier 960. I henhod ti teegrafisk underretning fra Fiskifjeag Isands be totautbyttet av Isands torskefiskerier noe mindre i 960 Danmarks fiskerier i februar måned. I <<Fiskeribadet»s marsutgave oppyses det at det i danske havner i februar måned be iandbrakt 6 000 tonn fisk, krepsog skadyr, hvorav 500 tonn be evert av svenske fiskefartøyer. Fangstmengden er I 000 tonn større enn den var i janua,t måned i år og 2000 tonn støm:e enn i februar måned 960. Det oppyses at det i februar måned be eksportert 8 000 tonn ferskfisk ti utandet mot 2 000 tonn i samme måned i fjor. I disse ta er fiskefartøyers direkte evemnser i Engand ikke medregnet. Utbyttet av fatfisk rødspette, skrubbe og sandfyndre be 200 tonn, hvorav ca. 500 tonn rødspette og ca. 600 tonn skrubbe. Den samete fatfiskfangst å 700 tonn over fangsten i februar i fjor. Det be fisket 7700 tonn torsk eer omtrent samme mengde som i februar i fjor. Av fangsten be 00 tonn tatt i Østersjøen, 600 tonn i Nordsjøen, 00 tonn i Skagerak, 500 tonn på Bethavet og 000 tonn i Kattegat. Sidefisket ga et utbytte på 8 500 tonn eer 2000 tonn mer enn i februar i fjor og 500 tonn mer enn i januar i år. Hoved V år spesiaitet er transporter av Fisk ti Tyskand Hoand, Begien, Frankrike og Itaia. De oppnår en fagmessig behanding og en hurtig og sikker transport gjennom NISSEN & PETERSEN Afs Internationae Fisketransporter PADBORG Tf. Padborg 7 0 7 Teex Padborg 49 Teegramadr. NIP PADBORG Avdeinger i Skagen og Hirtshas. Eget isverk og ~:jøehus. MercedesBenz 9000 HK HJELPEMOTORER HOVEDMOTORER Fermotoranegg med fees red u ksjonsgear og vri propeer A.s Lorentzen & Wettre OSLO 280

Nr., 0. mars 96 tyngden be fisket med brå i Skagerak og Nordsjøen, nemig henhodsvis 9800 og 6200 ton:n. Av fangsten be en minde de anvendt ti fabrikasjon av me og oje. Det be fisket 00 tonn brising mot 900 tonn i samme måned 960. Laksefisket i Østersjøen foregikk med drivgarn og drivine og ga utbytte på 70 tonn mot 7 tonn i februar i fjor. Fisket foregikk over et utsf:jmkt område. Det be fisket 90 tonn krepsdyr, hvorav 0 tonn reker, som hovedsakeig be fisket i farvannet n0~d nordvest av Grenen samt meom Hansthom og Norge. Mestepaten be evert i Skagen. Svensk fiske. I «Aktuet om fisket» i «Svenska Vastkustfiskaren» den 0. mars innedes det med at Tidningarnes Teegran"Lbyrå har utsendt meding om rekordstore t0~skefangsetr i Østersjøen. Det pekes imidertid på at medingen m overdrevet, idet fisket neppe kan beskrives som mer enn middes. Det oppyses at fisket var kommet i gang på uike stede', men det va:r ite stabit og vekset sterkt fra sted ti sted og dag ti dag. Av vestkystbåter detok 46 i ~orskefisket, og en ventet at fere vie sutte seg ti som føge av de vanskeigere omsetningsforhod for sid. I fjor i februar detok bjfe få vestkystbåter i torskefisket i Østersjøen og hadde en fangst på 60 tonn. I samme måned i år tok de et 0 ganger større kvantum. Om sidefisket i beretningstiden oppyses at en stor skare svenske tråere var på jakt ettm vintersiden. Fytetråerne hodt ti i området fra Marspiken opp mot Vikingbanken og bunntråerne fra Egersund ti vest av Utsira. Sistnevnte gruppe hadde utsikter også ti fangst av makre og fisk ved siden av siden. Tigangen på sid er bra og seve fisket byr ikke noe probem. Omsetningen derimot voder vansker. Hjemmemarkedet kan bare avta begrensete tiførser, og i Øpet av de par siste uker hadde også kjøpeysten i Danmark og Tyskand vært iten. Danskene, skrives det, som har et meget omfattende sidefiske, er bitt farige konkurrentffi' på utenandsmarkedene devis gjennom ekspo t iføge særskite avtaer og devis gjennom direkte everanser. Bant annet bevirket danske direkte everanser i Stobritannia at det var meget vanskeig å beregne markedets stiing der. I Hoand be svenskfanget sid betat med oppti 5 gyden pr. kasse, men markedet tåer ikke større tiførser. Rekefiskerne kaget på førstehåndsprisen som overveiende å avere enn 5 kr. pr. kg. Det oppyses at store tiførser er årsaken. Norske eksportører benytter seg sterkt av Stockhomsmarkedet, og prisene der innvirket på omsetningen i sin hehet. Det berettes om et forhodsvis ivig fiske etter vårsid i skjærgård og fjorder meom Havstensund og Fjabacka. Garn og mindre nøter er i buk. Sammen med siden er det kommet torsk, hvorav 2mannsag kan få oppti 5600 kg på garn i settet. NORSK MARCON KOM PA NI A.S ~ Samarbeidet meom «Fairtry i» og distant water tråeren «Ross Hunter» på Nyfundandsfetet betate seg ikke, men ga nyttige erfaringer. «The Fishing News» (7. mars 96) oppyser at tråeren «Ross Hunter» vendte hjem ti Grimsby. mars etter to månede~s fravær under hvike fartøyet var tiknyttet «Fairtry Ih i et forsøk i fu kommersie ska:a på overføring a,v fisk på havet fra et fiskefartøy ti et annet. Under opphodet på fetet be det fra «Ross Hunter» overført 00 kurver fisk av forskjeig sag ~mest torsk) eerr over 00 tonn under skiftende værforhod om dagen som om natten. OverfØringsmetoden, som var utarbeidet av Savesen & Co. i samarbeid med Ross Group, virket bra etter at der hadde vært visse begynnesesvansker. Kvaiteten av fisken fabrikkskipet mottok be ansett smn tifredsstiende for tivirking. Driften var av forskjeige årsazer, og spesiet på grunn av det dåjrige vær på Grand Banks i januar og begynnesen av februar, ikke ønnsom. De erfaringer en høstet overbeviste imidertid Savesen & Co. om at overføring av fisk i større kvantiteter E'a en standard tråer ti en hekkfiskende fabrikktråer er praktisk gjennomførig og kan komme ti nytte i fremtiden. Opphugging av tyske tråere. Tyske tråerredere, oppyser «The Fishing NewS>> har sogt ytterigere to tråere ti opphugging. Rederiet Gemeinwirtschaftiche Hoohseefischerei GmbH., Bremm'haven har avhendet fartøyene (( vvihehn Kaisen>> og <<Heinrich Kaufmann>>. Den 58L tones,<'nihehn Kaisen>> (8 fot) er bitt sogt ti et hoandsk skipsopphygningskompani med evering marsapi i år. Fa;rtØyet be bygget i Rotterdam i 942 og har tripe ekspansjonsmaskin med avtrykkstm~bin. «Heinrich Kaufmann>> som også er på 8 fot (647 tonn) be bygget i 94 av Verschure & Co., Amsterdam, og er sogt ti begiske skipsopphuggere i Brugge for straks evering. Laksefiske i rom sjø voder bekymringer Storbritannia. I Storbritannia, som i Norge er sjøfisket etter aks knyttet ti kysten og farvannet innenfor territoriagrensene. I et par år nå har en de britiske drivere fisket med drivgarn etter aks utenfor territoriagrensen. «Fish Trades Gazette>> (8. mars) behander denne sak i en ederartikke, hvor det skrives: «Et interessant ys fra ny vinke over spørsmået om tremisgrensen er bitt tent siste uke ved nyheten om at det har foregått drivga'nsfiske etter aks utfor kysten av Berwick og Northumperand siden nyttår et fiske som voder avorige bekymringer bant kjøperne i Aberdeen, og bant de som_ eier og eier aksepasser på kysten samt for aksetraden i sin aminneighet. Akkurat nå mens fisken samer seg i havet og forbereder seg på å gå opp i evene ti gytefetene har en fåte på 20 ti 0 båter samet seg hver natt seks ti sju mi fra. and for å 0 iske aks med stonnaskete nyon drivgarn, som er oppti en :ngesk mi ange. I fjor tok denne drift ti i februar, men i år har båtene hodt på siden tidig i januar eer i om ag seks ukers tid føt' den offisiee åpning av sesongen finner sted i Tweedområdet. Som føge herav har store kvantiteter av aks vært å få kjøpt 28

Nr., 0. mars 96 å markedene på et ti~punkt da forsyningene vanigvis er inns<jtenket ti et par irske fangster. I Biingsgate for eksempe har en hatt betydeig tigang fra sentra som EyemoutJh og Seahouses. En edende aksegrossist oppyste i denne uke at det i øpet av januar hadde vært mottatt om ag 2500 stykker på markedet og et iknende anta i forrige måned. Denne metode for fangst av aks på havet med drivgarn h<r vist seg så veykket at reguære aksefiskere og grossister firykter for at den vi spre seg [Undt hee kysten. Dette kan føre frem ti rikeige akseforsyninger i et par års tid, men på bekostning av bestandene og med kompett mar~cge som endeig resutat. AkcUitiat som grossistene i dette tifee ikke bryter oven ved å sege fisken foretar fiskerne seg heer ikke noe uovig ved å fange den. Da de opererer utfor tremisgrensen og utfor Tweedområdet hvor det me.keig nok er gjedende en femmisgrense befinner de seg i internasjonae farvann og er derfor ikke gjenstand for noen spesie kontro. Og mens notfiskerne på kyststasjonene har å rette seg etter en ukentig fredningstid og en ovfestet sesong står det havfiskerne fritt å fiske syv dager i uken året rundt. I over et århundre har River Tweed Commissioners gjort sitt ytterste for å utbygge, beskytte og kontroere fisket i even, og de har oppnådd sådan suksess med sine metoder for fredning og kutivering med den fue støtte fira eierne av de okae fiskepasser at vassdraget er bitt et av de mest akseproduserende områder i andet. Nå er det fare for at disse titak, som har vært oppretthodt gjennom årrekker, vi bi motvirket og eventuet forskjertset av nyutvikingen, som for tiden befinner seg utenfor myndighetenes kontro. Resutatet vi sa;nnsynigvis.bi så katastrofat for aksefisket at det synes bydende nødvendig at regjeringen treffer Øyebikkeige forhodsreger for å forhindre aksefiske på denne måte. Saken bør behandes som et unntakstifee før driften bir mer vid&predt og for å fohindre iknende tidrageser neste sesong. Den ideee Øsning vie være uten opphod å innføre en tovmisgrense angs våre strender. Faktisk er dette ennå en side ved konserveringsprobeme.t som vi har skrevet om før. Desto hur:tigere Storbritannia kommer på ine med moderne internasjona praksis, desto hurtigere vi sike probemer bi overvunnet. Perus innfytese i fiskemerådet i London. Føgende gjengis fra «AFZ» av 8. m<'s: Etter at det peruanske parament i desember ga sitt bifa, er det av konferansen meom produksjonsand for fiskeme i Paris fastagte eksportkvotesystem trådt i kraft. Det biir regnet med, at verdensmarkedet i Øpet av året 96 kan absorbere ca. mi. tonn fiskeme. Den peruanske eksportkvote andrar ti 600 000 tonn og resten faer på andre eksportand. I tisynstiådet, som med sete i Lodon ska overvåke overenskomsten, forføyer Peru over 50 stemmer eer nøyaktig havparten. Da besutninger må treffes med absoutt ferta har dermed den peruanske deegasjon praktisk tat en vetorett i dette kontroorgan. Gresk konsum og produksjon av frossenfisk. Tidsskriftet «Aieia» (mars måned) oppyser iføge rapport fra Union of Heenic Overseas Fishing Enterprises, at konsumet av frossen fisk i Grekenand i øpet av februar utgjorde i at 540 tonn. Av dette kvantum stammet 972 tonn fra greske distant water tråeres produksjon, mens 568 tonn be skaffet ti veie fra forskjeige impoa.tørers agre. I Øpet av februar ankom tre greske fryseritråere ti Pireus, hvor de everte 40 tonn fimssen fisk. I januar måned hadde en fire everinger på tisammen 20 tons. Ny;gresk fryseritråer. Den. mars oppyser «Aieia» kom fryseritråeren «Koutouriaris S» inn på havnen fm å evere fangsten på 270 tonn fra sin jomfrutur ti fiskebankene utfor kysten av Mauretania. Dette fartøy, som tihører rederiet Atantic Fishing Company, John Stathak.is & Sons, Pirens, har føgende dimensjoner: Lengde o.a. 56,20 meter, bredde i riss 9,20 meter. Bruttotonnasjen er 524,75 tonn, nettotonnasjen 27,80. FartØyet har Deutz motor på 500 hk og gjør en fart av mi. Fryserinstaasjonene har en døgnkapasitet av 4 tonn fisk ved + 45 ti 50 Cesius. Lagringskapasiteten ombord er 20 tonn fisk ved + 25 C. VestTyskands fiskerier i 960. Totafangsten i 960 utgjorde ca. 60 000 tonn ti en verdi av 265,2 miioner DM, De tisvarende ta for 959 var 69 000 tonn, verdi 282,7 mi. DM. Av fangsten be 59 550 tonn osset i Forbundsrepubikken. Herav gikk 4 88 tonn (22 pst.) ti fremstiing av fiskeme og oje. Ti Engand everte tyske fangstskip direkte fra fetet 8467 tonn fersk fisk ti en vet:di av 5, mi. DM. Ti Spania og Portuga be det evert 0 6 tonn satet fisk, verdi,9 mi. DM. Innførseen av fiskeprodukter steg i 960 betrakteig sammeniknet med 959. I 960 utgjo'de innførseen 220 2 tonn mot 7 85 tonn i 959. Det tisvarende ta for verdien V<' i 960 207, mi. DM mot 64, mi. DM i 959. Den prosentuae stigning i innførsesmengden utgjoi'de 28,2 pst., mens verdiøkningen utgjorde 25,2 pst. Fiskedamperfåten besto ved sutten av året av 96 skip på 6 244 brt. Tigangen på nye skip utgjoxde 480 brt., mens avgangen utgjorde 9050 brt. Fiskeromskapasiteten sank. fra 994 600»Korb» i 959 ti 97 000 «Korh» i 960. Derimot steg kjøeromskapasiteten fra 70 tonn ti 928 tonn. Den gjennomsnittig oppnådde p'is for fangsten steg fra 46,6 P.f. i 959 ti 48,7 Pf. pr. kg i 960, I 960 besto uggerfåten av 04 fartøyer på tisammen 24 245 brt. Luggerfåtens gjennomsnittig oppnådde pris for fangsten sank fra 9,2 Pf. i 959 ti 7,7 Pf. pr. kg. i 960. Det gjennomsnittige fiskeforbruk pr. innbygger utgjorde i 960,2 kg mot,8 kg i 959. Europeisk forening av fryseribedrifter. «Dansk. Fisk.eritidende» oppyser 7. mars at det i Pa'is er dannet.en forening av europeiske fryseribedrifter (AEEF) med representanter fra ni medemsand: Beneuxandene og Frankrike, Itaia, Norge, Østen ike, Schweiz og VestTyskand. Det ventes at fere and vi sutte seg ti AEEF, som måbevisst streber utover «de seks» økonomifeesskap. I styret for AEEF's administrasjonsråd vagtes den kjente tyske fryseekspert dr. Schienz fra Bremerhaven. Styret utnevnte franskmannen Verot som generasekretær og som tiordnet ham tyskeren Hoppe. Generasekretariatet h~r sitt sete i Paris. 282

Nr., 0. mars 96 Etter kanseering av en kjøpeavtae erverver grekerne to nye tråere ti sin atantiske fåte. «Aieia» (mars) oppyser at det tidigere adviserte greske kjøp av den itaienske fryseritråer «Genepesca» er bitt kanseert. Imidertid meddees det nå at firmaet «Zephyros» S.A. har utvidet sin fåte gjennom ervervese av to tråere. Den første av disse er den franske distant water tråer «Nortre Dame des Anges» og den annen, den tyske tråer «C. B. Andersen». De to tråere vi bi omdøpt ti henhodsvis «Zephyros I» og «Zephyms IV». Begge fartøyer vi bi ombygget i Pireus og innrettes med fryserom forr ca. 20 tonn fisk hver. Mannskap er aerede avsendt for å hente «Zephyros I» hjem. Dette skip ventes satt i drift i september i år. Lover og bestemmeser gitt medhod av ov. H ummerfredningen. Ved kg. resousjon av 7. mars 96 er det i medhod av 4 i ov om satvannsfiskeriene av 7. juni 955 bestemt: I. I Kronprinsregentens resousjon av 22. desember 955 om bestemmeser om satvannsfiskeriene ska 9, punkt, annet edd, yde: For de disjtrikter som er nevnt nedenfor, gjeder dog føgende fredningstider: a) I Østfod, Akershus, Buskerud og Vestfod fyker fra og med. juni ti. okotber k. 8.00. b) I Teemark og AustAgder fyker fra og med 5. juni ti 5. september k. 8.00. c. I VestAgder fyke fra og med 5. juni ti 5. oktober k. 8.00. d) I Rogaand fyke fra og med. jui ti. desember k. 8.00. I Soknda og Eigersund herreder og Egersund by er dog fredningstiden fra og med. jui ti 5. oktober k. 8.00. e) I SørTrøndeag fyke og i den de av Møre og Romsda fyke som igger nord for Griphøen, fra og med. jui ti 6. september k. 8.00. f) I Tysfjord herred, Nordand fyke, fra og med. mai ti. oktober k. 8.00. I. Denne resousjon trer i kraft straks. Type ERM Type HK Omdr. på Største Største Vekt/kg. prop. akse engde bredde ERM 68 75 9 mm 250 mm 5 850 ER4M 225 275 80 250 7 800 ER5M 28 75 4229 250 8 650 ER6M 7 75 4 556 250 9 250 ER8M 450 75 5 220 250 0 900 ERS4M 0 75 908 250 7 800 ERS6M 495 75 4 566 250 9 925 ERS8M 660 75 5 245 250 970 ERS2M 990 27 4 000 80 7 600 ERS6M 20 27 4 782 80 9 760 M/S «KLINTON» nybygg nr.:77..,bosønes Verft, Mode. Dimensjoner 65' x 22' x '. Er utstyrt med: Hovedmotor: Type ERS8M med Liaaen vripropeutstyr type CG 45 2 : reduksjon. Hjepemotor: Luftkjøt sy. 2,75 HK ved 800 ofmin. type SLMA. Fart over 2 knop. 9 50 AR MOTORBRANSJEN 96 Motorer med betegnese ERS er utstyrt med turboader. Samtige typer everes med kompett vri prope utstyr av Liaaens fabrikat og er utstyrt med Backstones patenterte «Noda» svingningsdemperkoping som eiminerer ae muigheter for skader som eers kan påføres maskinanegget ved torsjonssvingninger. Motorene everes kompett med ferskvannskjøing, motorvern, brokontro, instrumentbord for styrehus såve som for maskinrom, startuftfasker, røredninger, skorsteinsyddemper etc. Hovedforhander for Norge Postboks 656 Oso Tef. 420 980 28

Nr., 0. mars 96 HAVMUSA (Chimaera Monstrosa) Av Levy Carson Statens Trankontro, Åesund I Devontiden, for 0050 miioner år siden, oppsto det en guppe bruskfisk, Brayodonta. De er forengst utdødd, med unntak av en bestemt kasse, Hoocephai «de hehodete), som skier seg fra andre bruskfisk ved at overkjevebeinet er fast med resten av kraniet, og ved å ha gjeeokk. Denne kassen har nå for tiden bare en famiie, Chimaeridae, som i våre farvann bare har en sekt med en art, Chimaera monstrosa) på norsk havmus. Det atinske navnet har noe med et vidunderig fabedyr å gjøre. Linne kaer den for vidunderfisk. Eers kaes den b. a. for hågying, guhå, bankhå, isgat, sjørotte, sjørev, sjømus, havmus, søvfisk, havkatt og evrekup. Hodet har konisk form, noe sammentrykt oventi. Munnen sitter på undersiden, er iten og har kjøttfue, tykke epper besatt med små vorter. I overkjeven sitter fire og i underkjeven to tannpater. Utsitte og deformerte tenner bir erstattet av nye som rykker fram fra de bakenforiggende rader. Kjevene er beinaktige, harde og rifete. Munnhuen og sveget er mer eer mindre svarte. Tungen er iten og trekantet, ganske hvit og tett besatt med runde vorter. Snuten er myk og noe gjennomsiktig med små forsenkninger på hver side. Der øper tre paraee rader med porer under snuten, og disse forener seg ike under snutespissen. Neseborene står tett samnen framfor nunnen, de er store og kan ukkes på utsiden. Øynene sitter høyt. De er temmeig store og har en avang form. Irisen skinner i gu eer søv, og pupien som er meget stor, ginser i en egen fosforgrønn farge. Havmusa har to ryggfinner og en gattfinne. Den fremste ryggfinnen er høy og trekantet og sitter rett over festet ti brystfinnene. I finnens forkant er der en meget kraftig pigg. Nange fiskere mener at denne piggen nyttes som en anse, både ti forsvar og angrep på andre fisker. Den andre ryggfinnen er ang, nesten jamnhøy og meget tettstit. Gattfinnen er iten og trekantet. Denne og baker ste ryggfinne rekker ike bak ti haefinnen, men der er et tydeig innsnitt som markerer skie meom finnene. Haefinnen er av, og ingen av fikene når ut ti spissen av haen. Haefinnens akse øper ut ti en ang trådignende hae eer muserumpe. Det er denne haen son i første rekke har gitt fisken havmusnavnet. Brystfinnene er meget brede og store og har en havhjerteformet fasong. Bukfinnene er mer havrunde og ikke havparten så store som brystfinnene. Finnene ar seg ikke fode sammen, de støttes opp av bruskpater eer med spier av et hornaktig stoff. Gjeespatene, som er havrunde og små, igger på undersiden av fisken ike framfor roten av brystfinnene. De er dekket av gjeeokk. SprØytehu har den ikke. Huden er gatt med mange simporer, især på hodet. Fargen kan vekse en de, men ti vanig er ryggen rødbrun, sidene preges av en søvaktig fargetone med skiftende båskjær. Undersiden er hvitaktig. Under søvgansen brer ryggfargen seg utover og danner kunstige figurer noen firkantete eer mer avange ordnet i angsgående rekker, eer itt mer uregemessige fekker som kan danne en sags mosaikkmønster. Hannen skier seg i det ytre fra hunnen på fere måter, b. a. ved at bryst og bukfinnene er noe større og haen enger. På øvre deen av snuten har den en pigget kubbe som er bevegeig i fiskens engderetning. Kubben kan reises opp og trekkes tibake i en derti egnet grop. Baksiden er forsynt ned et fet av tibakebøyde, koignende skarpe tagger. Hensikten med dette organet er antageig å hode hunnen fast under parringen. Like foran hver bukfinne har hannen en fordypning som for det meste er dekket av hudfoder, og her igger et bevegeig suppementært parringsorgan. Det har form av en eiptisk skive, mykt på 284

Nr., 0, mars 96 oversiden, mens underfaten er besatt med en rad store, skarpe pigger. Organet er festet ti bekkenbeinet og kan skytes ut og trekkes tibake i gropen. Det egentige forpantningsorgan igger ike bak festet ti bukfinnene. Det er avangt og forgrener seg i tre nokså ike ange «spener». To grener er temmeig myke, kubbformet og forsynt med tagger. Den tredje grenen er noe smaere og dens funksjon er antageig å støtte opp de to andre. På innsiden, hvor organet er festet, er en ganske stor åpning som står i forbindese med bukhuen. Som bruskfisk parrer havmusen seg, og befruktningen foregår inne i hunnen. Havmusa er eggeggende og skisse av en kapse er vist nedenfor. Eggene er ca. cm ange og ca. cm på det bredeste. En vet eers ikke så meget om havmusas forpantningsbioogi. Havmusa finnes angs hee norskekysten, og i Atanterhavet fra sørspissen av Afrika og het opp ti Isand. Likeedes forekommer den ved Cuba. Enkete eksemparer kan en treffe på i ØstFinnmark og het opp i Øresund. I denne forbindese kan nevnes at omkring 82 eer 822 (Nison: Skandinaviens :Fauna) berettes om en pest som oppsto i BohusHin på denne fisk, og at den på vårparten fantes død i fjæren og fytende på sjøen i store mengder, og etter den tid har den vært mer sjeden på de kanter. Havmusa kan bi ve en meter ang, den er en ekte dypvannspøyer som fiskes vanig fra 200 meter og nedover. Kjøttet er dårig og egner seg ikke ti mat, men rognen er spiseig. Havmusa har en meget stor og fettrik ever. Etter undersøkeser som jeg har foretatt igger fettinnhodet i ever på opp i 8 pst. beregnet på evervekten. Jeg har i øpet av 957960 samet inn 2 eksenparer av havmus, tatt på forskjeige feter og ti varierende årstider. Jeg har danpet ut tranen og foretatt kjemiske anayser av denne. Resutatene er ført opp i tabe som gjengis i tabeen. Som en vi se har tranen et høyt innhod av uforsåpbare bestanddeer. Disse består vesentig av baty, chimy og seachyakoho.. De innehoder ikke squaen (Anayse der Fette und Wachse, Bind 2). Eers går det fram av tabeen at der er små variasjoner i tranens kjemiske sammensetning fra sted ti sted og ti de forskjeige årstider. Størst variasjon har innhodet av vitamin A som svinger meom 82 og 48 enheter. Tran utvunnet av fersk havnusever er meget tynnfytende, har en ys gugrønn farge og ingen spesie «tranukt». Den kjente sunnmørspresten Hans Støm skriver 762 at: «den er aene i Priis for sin Lefvers Skyd, som strax smetes om ti en Oie, og er meget tienig ti at æge skaaret eer hugget Saar, 285

Nr., 0. mars 96 item ti at bevare Gevær og andet Jern for Rust)). I itteraturen får havmustran den beste anbefaing som en god medisin som «icke må saknas hvarken på Apotheken eer ti Amogen». Den anbefaes mot forstuvninger, gikt, kjerteideser og fjeringstikk, og ti innvendig bruk rnot svakheter og irritasjoner i respirasjonsorganene. Det var aminneig at fiskerne fyte tomne, rene angemager med havmusever, og i denne tistand be den sogt på apotekene, eer hengt opp på gårdene ti bruk i påkomne tifeer. Den be karet ved å stikke et tynt hu i angemagen. De kates ti vanig for «ongeposer». Som snøremidde er havmustran meget god. Men forutsetningen er at tranen bir utvunnet av fersk ever. Game fiskere har fortat meg at de vernet huden, og spesiet øynene ved å gni dem inn med havmustran. Sjødrev og isende havsno røyner hardt på huden, og ravnsvart nattemørke og nattevåk gjør øynene ett rødkantet og såre. En edre bonde kunne berette meg om at han hadde en sau, som gradvis be så svekket på synet at den gikk på stoper og vegger. Han eget dyret med havmustran. Kjemisk anayse av havmustran 957/960. Nr. Fangstdato Fangst Fangststed dybde m Lengde Vekt Vekt Fett fisk fisk ever i ever cm g g % fett Egen' Kreis Vit. A syre farge ta (28 nn Jod For U for 20 ta såpn. såpb. Fri Wijs ta % % Y.L.V. R.L.V. my)2 2 4 5 6 7 8 9 0 2 4 5 6 7 8 9 20 2 22/6 957 Hatenbanken.. 75 /8 957 «.. 90 4/5 958 Sørmanneset... 20 4/6 958 70 kv.m. Rundø 50 6/6 958 «50 6/6 958 «50 8/9 958 Tampen '.. 240 8/9 958 «... 240 4/5 959 Hatenbanken.. 90 24/6 959 Sørmanneset... 60 24/6 959 «.. 60 24/6 959 «... 60 6/8 959 Tampen 6/8 959 «0/4 960 Hatenbanken.. 90 0/6 960 «.. 90 4/7 960 Tampen 4/7 960 «22/7 960 40 kv.m. Tam 220 22/7 960 «pen 220 22/7 960 «220 220 220 200. 200 Måt fra snutespiss ti haespiss. 2 Bestemt direkte i ojen. Fakt. 600. Fisken var ikke het fersk. U søyet fisk. 98 2 00 465 7,2 89 90 405 69,2 0 2 050 85 7,5 95 400 255 78,8 94 650 22 76,5 85 2 000 405 80,5 0 2 50 80 75,5 96 890 55 72,8 85 50 75 70,7 95 2 200 40 79, 05 2 00 400 78,9 87 800 25 7,2 96 2 000 66 79,9 85 520 50 74,2 97 440 250 78, 8 00 50 76,6 0 2 00 445 79,5 84 250 75 75,5 98 600 75 8, 84 450 05 7,8 89 700 25 74,2,4697 9, 7, 24, 0,0 0,5,5 85,468 90, 7,5 2,4 0,05,0,2 82,470,2 40,5 26,4 0,06,0,0 07,4697 9,4 6,8 24,6 0,0,2 0,8 92,4692 9,6 5, 24,9 0,22,5,0 288,4689 86, 6,4 24,6 0,05 0,8 0,8 97 4,695 95,2 8,2 2,5 2,55,8,5 68,4688 9,5 40,2 22,,5 2,0,5 202,4697 88, 6,4 24,2 0,05,0 0,8 40,4689 9,5 9, 24,9 0,2,0,0 94,4692 9,9 6,4 2,8 0,2,0 0,8 55,4677 88,2 5, 24,9 0,08 0,8 0,8 50,470 99,7 4,8 26,6 0,0,0 0,8 98,4700 98, 42,6 24,5 0,,0 0,8 0,4697 9, 40,2 25,7 0,05,0,0 7,4690 92,9 2,4 29,8 0,2,0,0 48,4685 87,2 5, 2,2 0,0,0 0,7 99,4695 94,5 4,4 26,2 0,40,2, 208,47 24,0 44,0 22,4 0,2,0,0 82,4682 9, 4,2 24,5 0,,0,0 228,4692 9, 6,4 25,9 0,2,0 0,8 55 286

i"o.j ~ Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 4. mars og uken som endte 4. mars 96. Tonn. Fersk Fersk sid og sid. og Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen F~rsk Frossen FrossPn storsid vårsid ~~~ bris. bris. aks kveite rød hyse torsk yr sei makre m~ pigghå håbrann skate og å fe;sk _fisk storsid vårsid eers i at spette størje rokke fisk at TOLLSTEDER 0 02 0 20 202 20 204 205 206 207 208 209 20 2 22 2 24 2 0 02 0 Fredrikstad.. 06 Oso.... 27 Kristiansand Egersund.... Stavanger.... 5 Kopervik.... 6 Haugesund... 8 Bergen.... 9 Forø.... 6 Måøy.... 40 Åesund.... 4 Mode.... Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00 00. Stat.nr. 00. 00. 00. 5 52 559 559 00 05 052 02 0 04 05 8 82 85 86 87 9 5 52 ' 2 2 4 7 4 8 28 9 7 75) 497 497 2 2 \ 8 8 7 6 20 6 9 25 75' 5 5 0 0 6 4, 6 28 2 28 467 = ~ 64 7 25 49 29 = 456 = 0 = 9 946 227 26 2 7 2 79 875 25 25 9 2 06 56 25 56 22 5 07 490 526 7 0 24 55 9 42 Kristiansund 70 70 6 204 24 2 97 4 50i 49 4 Trondheim... 46 74 87 4 7 7 258 47 5 Bodø.... 2 24 5 Svovær.... 9 4 55 Tromsø.... 29 4 0 8 60 56 Hammerfest.. 58 Vardø.... 64 Andre.... I at.... I uken 4 4 4 5 _ 65 65 _ j \ s\ _ 9 6 45 6 _ 2 24 4 625 65 544 6 8~ 2 55~ 55669 65 5 I 480 6 72 82 4 49~! 680 276 65 76 2 887 9 7 9 5 9 6 225 20 5 467 278 r MERK.: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførse.en over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for ei at«. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiseret varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. TOLLSTEDER F rossen F rossen Rund Rund Rund~ frundrossen Rund Rund Anndeu run Runde. Fekr:>kt Jø e F.ekr;;kt. Jø Frossen. Frossen. Frossen. Frossen.. Frossen Frossen. Frossen. Frossen. Satet "d "]d. at frossen frossen frossen akr frossen frossen f frossen n t n t fiet fiet fiet stembit uer sid fiet fiet torske S e ers SI aks kveite makre ~tørj~ pigghå håbrann! r~~~n fisk i at ~y~~ e~e~ hyse torsk sei fiet fiet fiet eers i at fisk i at 0 40 402 40 404 405 406 407 4 5 X 5 X 2 60 602 60 604 605 606 607 6 7 X Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.~ Stat.nr. Stat.nr. : Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. Stat.nr. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. Stat.nr. 00. 002. 559 559 20 25 8 82 85 86 50 457459, 70 702 70 792 79 750 009 502599 0 Fredrikstad.. 06 Oso.... 7 27 Kristiansand Egersund... Stavanger..... 5 Kopervik.... 2 2 6 Haugesund... 66 82 ~ ~g ~~;:~.:::::: 77 40 24 = 6 5 7\ 6 4 4 6 4 8 98 6 ' 42 9 24 ~ ~ ~ _: 04 = : = 66 6 Måøy....... 40 Åesund..... 27 6 457 56 66 9 07 64 589 694 2 0 4 7 ' 7 28 2 4 Mode....... 9 2 2 5 42 Kristiansund. 49 2 45 59 294 78 67 97 84 20 455 2 f ~~~~d~~i~.::: 0 77 6 = = = 2 _!_ 86 ~ 7 26 8 6 i~ 5 = 29 si~ s; 5 Svovær..... 0 0 9 86 2 2 8 55 Tromsø...... 4 4 6 25 7 2 25 9 8 62 92 476 46 56 Hammerfest.. 24 29 5 98 898 7 64 59 58 Vardø....... 2 [ 07[ 6 2 47 ( 64 Andre... ~ ~[= 2 2_ =~= ~= ~= ~~= 9 ~~ ~_05~i~~i!2_~~~ 247 894 ~~~~2 49 6~~~~~i~~~ 4448 ( 266 77 2 22 E_ ~ 2_==~ _= I uken 5 28 j 4 2 2 6 2 96 i 27 j 54 4 4 8 2 t 968 42 z ;:"... ~ w p ') s In....o ~

a.j co co TOLLSTEDER 0 Fredrikstad.. 06 Oso.... 27 Kristiansand Egersund.... Stavanger.... 5 Kopervik.... 6 Haugesund... 8 Bergen.... 9 Forø.... 6 Måøy.... 40 Åesund.... 4 Mode.... 42 Kristiansund 4 Trondheim... 5 Bodø.... 5 Svovær.... 55 Tromsø.... 56 Hammerfest.. 58 Vardø.... 64 Andre.... I at.... I uken TOLLSTEDER 0 Fredrikstad.. 06 Oso.... 27 Kristiansand Egersund.... Stavanger.... 5 Kopervik.... 6 Haugesund... 8 Bergen.... 9 Forø.... 6 Måøy.... 40 Åesund.... 4 Mode.... 42 Kristiansund 4 Trondheim... 5 Bodø.... 5 Svovær.... 55 Tromsø.... 56 Hammerfest.. 58 Vardø.... 64 Andre.... I at.... I uken 76 49 5 56..!._ 49885 809 796 95 77 _:. 20 228 4 50 ~ = Bank og industritran og b.tr.avf. tr.m.v. 205 Stat.nr. 504. 9090 5 O me me me me ikke sp. skinn z :s ~ VJ VJ p Po ~ _... ~ ~ Sat~t Satet. Satet Sa: tet S~tet Annen.. Tørrfisk Kipp Kipp Kipp Sid Hai Høyvit... Vetenstorsid b~k s~ds sd ~Id s~tet Tørrfisk Tø~sk eers fisk fisk fisk Røykt Hum Reker Seoje oje, tran hod. Medism nærv~d sid sd eers at f~ torsk se torsk ange eers sid mer rå rå tran, oje tran tran 002. 002. 002. 002. 002. 002. 002. 002. 002. 002. 002. 002. 002. 00. 00. 504. 504. 504. 504. 504. 504. 80 802 80 804 8 9 X 9 X 2 9 X 9 X 4 9 X 5 9 X 6 9 X 7 9 X 8 20 X 20 X 2 20 X 20 X 4 20 202 20 204 ~ ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~,~~~~~~. [ 4 20, 205 206 20, 204 20206 009 40406 407408 40, 402, 50 505 50, 502, 602 00 0, 09 00 400 50, 502 506 60 602 202 208, 209 208209 409 504, 509 2 2 48 2 62 2 7 = 07 2 = = = 0 9 = = = = 4 ;~ = 46 = = = = 92 20 00 5 2 4 27 0 58 84 602 28 2 26 84 6 9 2 2 2 22 08 8 7 2 768 60 24 545 2 55 429 4 2 6 9 7 200 48 2 29 204 28 9 25 2 25 5 24 0 8 90 4 8 94 4 6 647 09 7 = = = = = = 9 ( 2 5 = = = = = ~ = = = = = = 72 2 57 56 5 59 2 64 26 95 5 48 50 ] 282 87 r 52_ 69 26 [ o6 2 925 629 5 20 896 ~! 82o 28 69 _ 2 no ~ 2 ~ 76~ 88 20 0 0; 268 0 74 55 ~ 02 is9" 6 00 6 49 ) 44 56 br. b. R~f.etc. He~e He~e A. sid Middags A?nen Fiske Fisk i Spesia Sukker Skadyr!. Fiske Annet Tan _ Satet Tran SJødyr tisk tsk Kippers herme Meke herme fske herme hav be satet herme Sde ever fiske f rogn Sei at og fiske brising småsid tikk tikk herme tikk konserv. handet rogn tikk ojer røykt tikk i at sid 2 22X 20 ~~~~~~2 ~_25X ~~~~~~~~ Stat.nr.J Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.! Stat.nr. i Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 884 04 87 67 ' 4 56 7 0 7 55 4 27 2 284\ 20 09 5 504. 504. 604. 604. 604. 604. 604. 604. 604. 604. 604. 604. 604. 605. 20. 20. 20. 206. 055. 40. 907909 49 2 2229 29 294296 0292, 0499 52529, 795 09 200 0 02 00 005 60609 508.0 ' 299 72729 99 4 44 4 7 6 4 9 29 7 8 58 670 62 2 2 2 9 2 4 825 2 875 647 97 429 4 47 4 8 2 58 47 4! 40 22 45 0 27 5 9 29 877 27 965 48 46 775 4 7 54 7 22 75 27 0 275 50 05 62 4 0 6 2 49 7 44 46 7 8 2 6 8 9 280 82 809 88 7 24 ' 6 4 7 4 2 2 870 2 40 60 2 60 57 0 26 27 9 7 69 9 79 220 684 2 26 8 4 59 52 2 7 85 2 24 7 789 55 47 20 20 29 2 772 5 5 2 558 662 7 5 5 98 6 49 0 2 76 04 72 0 2 98 969 007 840 2 59 890 56 42 ) 40 287 4 894., 8 296 ( 27 r 2 2446 26 r 024 77 27