Merknad [41]: 1.1 Strategiplan fr bruk av nærings- g miljømidler i Nesset kmmune fr periden 2010-2015 I St.meld. nr. 19 (2001-02) Nye ppgaver fr lkaldemkratiet reginalt g lkalt nivå, vedtk Strtinget at en rekke nye ppgaver innen landbruksfrvaltningen skulle verføres til kmmunene fra 01.01. 2004. Dette fr å styrke det lkal sjølstyret, vitalisere lkaldemkratiet, gi kmmunene bedre anledning til å se landbruksplitikken i sammenheng med andre samfunnsppgaver g samtidig bidra til bedre målretting g effektivisering av statlig virkemiddelbruk. Frvaltningen av øknmiske virkemidler til miljøtiltak i jrd- g skgbruket er en av ppgavene sm er verført til kmmunene. En rekke tilskuddsrdninger er nå samlet i tre nye frskrifter: Frskrift m tilskudd til nærings- g miljøtiltak i skgbruket Frskrift m tilskudd til skgbruksplanlegging med miljøregistreringer Frskrift m tilskudd til spesielle miljøtiltak i jrdbruket (SMIL) 1.1.1 Organisering av arbeidet Søknadsfrister kunngjøres i media. Det pprettes en gruppe bestående av representanter fra: Nesset bndelag Nesset bnde- g småbrukarlag Nesset skglag I tillegg skal gruppen bestå av jrdbrukssjef g skgbrukssjef. Gruppen skal på bakgrunn av vedtatt strategiplan diskutere seg frem til prinsipper fr årets tildeling. Dette skal gjøres etter at kmmunen har fått tildelt midler fra Møre g Rmsdal fylke. 1.1.2 Priritering skg Det kan gis tilskudd til følgende tiltak: Skgkultur Ordningen kan mfatte ungskgpleie g andre kvalitetsfremmede tiltak, men ikke bruk av kjemiske midler eller kjøp av utstyr. Miljøtiltak i skg I mråder der det drives skgbruk kan det gis tilskudd til å ivareta g videreutvikle miljøverdier knyttet til bilgisk mangfld, landskap, friluftsliv g kulturminner.. Andre næringstiltak Det kan gis tilskudd til tiltak g prsjekter sm bidrar til å utvikle skgbruket i kmmunen. Aktuelle tiltak er prsjekter sm har mål m å øke aktiviteten g ressursutnyttelsen i g fra skgen. Områdetaksten fr Nesset viser at er det lite granskg sm er hgstmden. En må derfr knsentrere seg m hgst av furu g lauv. Øknmien i uttak av naturskg er marginal. Det er derfr viktig at en stimulerer tiltak sm gjør det interessant å hgge den skgen. Dette er viktig fr å ppretthlde de sagbruk sm er i reginen. Videre er det viktig å ta vare på eksisterende plantefelt slik at de kan utvikle seg til å bli kvalitetsskg. Det er derfr viktig å stimulere til kvalitetsfremmende tiltak i skgen sm på lang sikt gir økt lønnsmhet. 1
Nesset kmmune vil sette pp følgende pririteringsliste fr kmmende 5 års peride: 1. Skgkulturtiltak 2. Andre næringstiltak - egne prsjekter - kurs/pplæring - ppsøkende virksmhet 5. Tilskudd til miljøtiltak 1.1.3 Priritering jrd En spesifiseringa av hva sm kmmer inn under de frskjellige tiltakene står beskrevet i 4 g 5 i rundskriv 33/2004 fra Statens Landbruksfrvaltning. Det vises til frskrift m tilskudd til spesielle miljøtiltak i jrdbruket fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004. I 5 i denne frskriften står det at: Det kan innvilges tilskudd til gjennmføring av tiltak sm ivaretar natur- g kulturminneverdier i kulturlandskapet. Det kan gså innvilges tilskudd til gjennmføring av tiltak sm bidrar til å hindre eller redusere frurensing eller risiken fr frurensing fra jrdbruket. Tilskudd innvilges på grunnlag av gdkjente kstnadsverslag fr gjennmføring av tiltaket. Det ytes engangstilskudd med inntil 70 % av gdkjent kstnadsverslag. Fr særskilte tiltak fr å ivareta bilgisk mangfld, kan det ytes tilskudd med inntil 100 % av gdkjent kstnadsverslag. Denne strategiplanen, sm altså er en del av Nesset kmmunes landbruksplan, er diskutert i faggruppa fr SMIL- midlene. Strategiplanen gjelder fr femårsperiden 2010 til 2015. 1.1.3.1 Kulturlandskapstiltak Nesset kmmune ser det sm svært viktig å ppretthlde kulturlandskapet i kmmunen. Dette gjelder særlig Eikesdal- Øverås, sm er en del av den nasjnale registrering av spesielt verdifulle kulturlandskap. Innen kmmunen finnes gså andre mråder der et åpent kulturlandskap er viktig fr både innbyggere i mrådet g ikke minst fr turistnæringa. Det tenkes da spesielt på Bugge. På Bugge er det små g tungdrevne bruk med sterk reduksjn i husdyrtallet. På slike steder vil det være str fare fr gjengring. Der vi har, g frtsatt kmmer til å ha, et aktivt jrdbruk, er faren fr gjengring mindre. Rydding av gammelt beite vil her være et gdt tiltak fr å hindre gjengring. Det samme gjelder intensiv beiting, gjerne med utradisjnelle husdyrraser. Rydding av skg langs våre viktige vegstrekninger er gså et gdt tiltak fr å åpne kulturlandskapet. Å ta vare på det bilgisk mangfldet i kulturlandskapet, er et viktig mål fr kmmunen. Slike tiltak vil bli priritert. I praksis er dette små tiltak med en liten kstnad. Søknader sm er knyttet pp til kmmunens registrering av bilgisk mangfld, vil bli priritert høyest. Å ta vare på g ikke minst gjøre frnminner tilgjengelig g synlige, vil kmmunen gså priritere. Kmmunen ser det sm viktig at kulturminnene sm finnes i kmmunen, blir kjent g gjrt synlige fr allmenheten. Kulturminner er en del av vår arv g identitet. 2
Det samme synet har kmmunen når det gjelder tilgjengelighet til spesielle naturverdier. Åpning/rydding av gjengrdde stier vil bli priritert. Dette bedrer allmenhetens mulighet fr å gjøre seg kjent med spesielle verdier i natur/kulturlandskapet. Kmmunen ser det gså sm viktig at freda g verneverdige bygg blir tatt vare på g sikra fr seinere slekter. Våre gamle bygg er et vesentlig mment i vår identitet. 1.1.3.2 Planleggingstiltak Bygdelag/mråder med spesielle behv fr tiltak eks. innenfr frurensing, kan støttes med tilsktt til planlegging av prsjekt sm leder fram til tiltak i kulturlandskapet eller hindrer frurensing i mrådet. Området mkring Eidsvågelva er et gdt eksempel på et mråde hvr det kan rganiseres et slikt tiltak. I Eidsvågelva er ikke vannkvaliteten slik sm vi gjerne skulle hatt den. Likeså ville en sti/turvei fra Nesset Ungdmskle ppver langs elva vært attraktiv både fr sklebarn g allmenheten generelt. Det tenkes da på pplevelsen av kulturlandskapet, fiskemulighetene i elva g turvegen sm ferdselsåre. Et samarbeid mellm grunneiere her, ville få høy priritet ved en søknad m tilsktt til rganisering. Nesset kmmune vil priritere saker etter følgende ppsett i periden 2010-2015: 1. Kulturlandskapstiltak 2. Frurensingstiltak 3. Planleggingstiltak Dersm det blir behv fr å priritere mellm planleggings- g tilretteleggingsprsjekter vil lag hvr medlemmene har landbrukstilknytning pririteres. (grunneierlag før idrettslag.l.) Søknader på freda/verneverdige bygninger sendes ved behv til fylkesknservatren fr faglig vurdering g priritering. 1.1.4 Søknadssatser Generelt Fr alle disse rdningene gjelder de samme krav til søknader g gjennmføring sm tidligere. I tillegg kmmer nye krav i henhld til frskrift m spesielle miljøtiltak jrdbruket (- miljøplan trinn 2). Dersm de øknmiske rammene tillater det økes tilskuddsatsene pp til grensene sm er satt i frskrift m tilskudd til spesielle miljøtiltak i jrdbruket g frskrift m tilskudd til nærings- g miljøtiltak i skgbruket. Fr egeninnsats gdkjennes følgende satser: 200 kr per time, 225 kr per time m/mtrsag g 300 kr per time m/traktr. Ved rydding av beite maks 500 kr per daa. Når det gjelder å sette vilkår tas det utgangspunkt i det sm har vært vanlig fra fylket tidligere. Miljøtiltak 3
Hydrtekniske anlegg: Inntil 35 % tilskudd av gdkjent kstnadsverslag på minimum kr. 15 000. Øklgiske rensetiltak: Inntil 70 % av gdkjent kstnadsverslag. Planleggings- g tilretteleggingstiltak Inntil 70 % av gdkjent kstnadsverslag Kulturminner g kulturmiljøer Inntil 50 % av gdkjent kstnadsverslag Bilgisk mangfld Inntil 50 % av gdkjent kstnadsverslag Gammel kulturmark/rydding/gjerding Inntil 50 % av gdkjent kstnadsverslag Freda g verneverdige bygninger Inntil 35 % av gdkjent kstnadsverslag Planting Inntil 70% av gdkjent kstnad Flaterydding Markberedning Ungskgpleie Inntil 200 kr/daa Inntil 350 kr/daa maks 70 % tilskudd Inntil 300 kr/daa maks 70 % tilskudd Tiltak sm øker avsetning g avvirkning Stammekvisting Grøfting Gjødsling Andre tiltak Inntil 70 % av gdkjent kstnad Inntil 500 kr/ daa 40 % tilskudd av gdkjent kstnad 40 % tilskudd av gdkjent kstnad Inntil 70 % av kstnad Strategiplanen er vedtatt i henhld til TNM sak 12/10 den 28.01.10 4
5