Modellkonsept Budsjettmodell - eksempel Prosjektforslag v/trond Svartsund, EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Like dokumenter
Om den nye reguleringsmodellen

Aktuelle saker Nett og Marked. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Reguleringsmodell 2012

Toveiskommunikasjon og nettariffen

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

KILE-ordningen ved svært lange avbrudd

Fornuftige reguleringsendringer fra NVE?

Hvordan virker reguleringsmodellen

Nettavkastningen er den blitt som forutsatt? Av Svenn Inge Sigurdsen. Financial Advisory Services

Hva er korrekt kapitalbase i nettselskapenes regnskapsrapportering?

Hvilke planer har vi for fremtidens KILEordning. Lisbeth Vingås

Om den nye reguleringsmodellen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

Hvordan virker reguleringsmodellen

Norges vassdrags- og energidirektorat. EBL Næringspolitisk verksted

Myndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag?

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

NVEs regulering og rammebetingelser for nettvirksomheten

Regulering av leveringskvalitet & økonomisk regulering. av nettselskapene i Norden

Norges vassdrags- og energidirektorat

Hvordan virker reguleringsmodellen

Videreutvikling av KILE-ordningen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Anleggsbidrag Nettregulering

Spesialtilbud til Energi Norges medlemmer. April 2013

Er forvaltningspraksis i harmoni med energilovens formål?

Nettleien Oppdatert EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

ENERGI 2007 Hvordan utløse potensial for småkraft? Erik Boysen Agder Energi Nett AS

EBLs foreløpige kommentarer til NVEs forslag til utvidelse av KILE-ordningen

Ny inntektsmodell fra hvorfor og hvordan? Tilnærmet riktig er bedre enn eksakt feil!

INNTEKTSRAMMEREGULERINGEN - NETTSELSKAPENES UTFORDRINGER OG INSENTIVER

UTKAST TIL Strategidokument Eiermøte, Begnadalen samfunnshus

Notat om hva Distriktsenergis medlemmer bør kunne om den økonomiske reguleringen av nettselskap

Anleggsbidrag Nettregulering

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Modeller for regulering av nettselskaper EBL 6. oktober Endre Bjørndal Mette Bjørndal Thore Johnsen NHH/SNF

Rundskriv EMØ 4/2007: Sammenslåing av nettselskap under det nye reguleringsregimet

Norges vassdrags- og energidirektorat

Nettregulering hva vil drive utviklingen i årene som kommer og hvilke modellkonsept er aktuelle?

Spenningskvalitet inkludert i fremtidig økonomisk regulering?

Verdivurdering av nettselskaper Kjetil Ingeberg 27. mai 2009

Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Framskriving av nettleie for husholdninger. Beskrivelse av modell for framskriving av nettleie for perioden

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet

Mål og tiltak: kommentarer til NVEs planlagte endringer i reguleringen. Kjetil Ingeberg

Nettleien Oppdatert august 2016

KILE-ordningen Incentiver og aktuelle problemstillinger

Småkraft og nettregulering

Nettreguleringen anvendt på praktiske case

Lønnsomhet av investeringer i regionalnettet

Anleggsbidrag i dag og videre framover

Investeringsplikt? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veiledning til beregningsgrunnlag for fastsettelse av inntektsramme

Kurs i NVE-rapportering

Ny nettregulering - rammebetingelser

Presentasjon av Distriktsenergis «Effektivitetsmodell» for likere nettleie

EN MULIG MODELL FOR Å JEVNE UT NETTLEIE. Patrick Narbel, PhD, Prinsipal Christian Børke, Analytiker

Nettregulering - rammebetingelser

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2019

Analyse av målt effektivitet for Nettselskapet AS

Konsern analytisk informasjon

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2017

Nettregulering - rammebetingelser

Næringspolitisk verksted EBL 1. april Truls Paulsen adm. direktør Dragefossen Kraftanlegg AS

Norges vassdrags- og energidirektorat

Nettkonferansen Inntektsrammeregulering og nettpolitikk. Truls Paulsen Adm.dir. Dragefossen Kraftanlegg AS

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger

Norges vassdrags- og energidirektorat. Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering

Nettregulering - rammebetingelser

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Tariffering av fellesmålt anlegg. Knut Olav Bakkene

Høringssvar - endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

Direkteregulering versus Incentivregulering

Framtidige endringer i nettreguleringen

Utfordringer ved fellesmåling

Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett

Veiledning til beregningsgrunnlag for fastsettelse av inntektsramme

Norges vassdrags- og energidirektorat

Erfaringer med og tilpasninger til nye inntekstrammer Per Kristian Olsen Konserndirektør Varme og Infrastruktur, Hafslund ASA. Paris 4.

Presentasjon av Masterutredningen

HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

Kommentarer fra KS Bedrift Energi og Distriktenes Energiforening til NVEs forslag til endring av modeller for å fastsette kostnadsnormer

Rundskriv EØ-1/2010 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2009

Nettselskapenes muligheter for tjenesteutsetting EBLs syn. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Notat - Forbedring av NVEs reguleringsmodell viktige momenter

Hva betyr dagens regulering av nettselskapene for innfasing av ny energi?

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2016

FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?

Endringer i energiloven. Forskrift om inntektsrammereguleringen FSNs synspunkter

Vilkårene for ny kraftproduksjon

NOTAT OM REGULERINGSMODELLEN. Utarbeidet for KS Bedrift Energi og Distriktsenergi. Versjon mai 2019

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Ny KILE-ordning fra 2009

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Transkript:

Modellkonsept Budsjettmodell - eksempel Prosjektforslag v/trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Utforming av rammebetingelser Praktisk utforming av rammebetingelser Inntektsrammereguleringen må legge til rette for: Framtidsrettet og rasjonelt energisystem God leveringskvalitet og kundetilfredshet Effektive og innovative nettselskap med tilfredsstillende lønnsomhet Mange selskap mener at dagens reguleringsmodell må erstattes med en ny modell som er tilpasset investeringsutfordringene

Nettregulering EBL har i 2009 valgt å være proaktive med tanke på utvikling av modellkonsept i egen regi Tilbakemeldingene fra myndighetene (OED/NVE) fra 2006 har vært klare på at bransjen selv må utvikle et nytt modellkonsept for distribusjonsnettet På regionalnettsnivå har myndighetene i 2006 sagt at de selv vil videreutvikle reguleringsmodellen Det er viktig for å få startet den videre prosessen i regi av myndighetene at bransjen selv kan vise modellkonsepter som kan bidra til å løse utfordringene som nettselskapene står overfor

Basismodeller for inntektsrammen Avkastning ny modell Normering Oppgavebasert Kunder / Nett Nyverdi / økonomiske avskrivninger Dagens modell Totalkostnad / DEA Lineære avskrivninger

Nettregulering Insentivbasert budsjettmodell: En mellomting mellom en avkastningsregulering og en normkostnadsmodell. Her gjøres det avtaler mellom regulator og hvert selskap om investeringer, kvalitet med mer. Modellen kan tilpasses de lokale utfordringene til selskapene. Det vil også bli benyttet ulike effektivitetsmålinger med mer for å følge opp selskapene Dagens DEA modell: Videreutvikling og forbedring av dagens reguleringsmodell Oppgavebasert modell: Her får selskapene inntekter etter hvilket nett de har, hvor mange kunder de har, KILE, tap, drift- og vedlikeholdskostnader. Dette er modellen som ble utviklet av NHH/SNF for EBL i 2004 og som er presentert på flere medlemsmøter

Skisse til budsjettbasert modell

Hovedelementer i modellen Selskapene utarbeider forpliktende 5-års planer Driftskostnader, investeringer, leveringspålitelighet, kundetilfredshet NVE må lage en godkjennelsesprosess av 5-års planer, som ender opp i en godkjennelse av inntektsrammer for neste 5 år Utformingen av prosessen er viktig Den må være effektiv med tanke på antall selskap Selskapenes planlagte kostnader kan bli underkjent/redusert Innebygde insentivmekanismer knyttet til måloppnåelse og evne til å drive bedre og mer effektivt enn forutsatt i planene Eks. Ekstra avkastning dersom mål for KILE-nivå/ antall avbrudd er nådd i løpet av 5 års perioden Modellen må gi press og insentiver til å drive effektivt

Hovedelementer i modellen Modellen vil ta hensyn til lokale rammebetingelser Modellen ser framover, og planer reflekterer selskapenes utfordringer Ingen straff for historiske feilinvesteringer Dersom selskapene ikke gjør det de har sagt de skal gjøre, blir det diskusjon i etterkant Utfordringer i forhold til implementering Ressursbruk - hvor langt ned i detaljer er det nødvendig og hensiktsmessig for NVE å gå? Må enes om en felles mal for planer? Hvordan håndtere risiko for planer som skal vare 5 år? Både selskaper og regulator må i større grad kjenne virksomheten, og evne å tenke framover

Eksempel Beskrivelse av nåsituasjonen NVEs gjennomgåelse og godkjennelse av planer, fastsettelse av inntektsrammer for neste 5 år Faktisk utvikling, resultater og konsekvenser av dette

Nøkkeltall for virksomheten Nettvik AS Nettvik AS Nøkkeltall pr 31.12.08 Antall nettkunder 50000 Levert energi 1400 Gwh Snittforbruk pr kunde 35714 Kwh Målt DEA-effektivitet 86 % Antall ansatte 40 KILE 28 Gwh 10 års snitt KILE 45 Gwh Antall langvarige avbrudd 5000 10 års snitt antall langvarige avbrudd 6000 Økonomiske nøkkeltall pr 31.12.08 (mill kr) Bokført nettkapital 250 Avskrivninger 20 Investeringer 25 Nyverdi 800 Driftskostnader 50 Avkastning 7% 17,5 Inntektsramme* 81,4 Faktisk avkastning 11,4 Faktisk avkastning i % 5 % Kontantstrøm 6,4 * Med dagens metodikk for beregning av inntektsrammer

Framskrivning med dagens metode Nettvik AS 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Økonomiske nøkkeltall pr 31.12.08 Bokført nettkapital 250 254 259 265 273 280 288 Avskrivninger 20 21 22 23 24 25 27 Investeringer 25 25 27 29 32 32 35 Nyverdi 800 800 810 830 855 885 915 Driftskostnader 50 52 52 53 53 54 54 Avkastning 7% 17,5 17,8 18,1 18,6 19,1 19,6 20,2 Inntektsramme* 81,4 84,4 85,7 87,9 89,4 91,7 94,1 Faktisk avkastning 11,4 11,4 11,7 11,9 12,4 12,7 13,1 Faktisk avkastning i % 5 % 4,5 % 4,5 % 4,5 % 4,5 % 4,5 % 4,5 % Kontantstrøm 6,4 7,4 6,7 5,9 4,4 5,7 5,1 * Med dagens metodikk for beregning av inntektsrammer Kontantstrøm lavere enn driftsresultat, pga høyere investeringer enn avskrivninger. Forutsetning om 86% DEA-effektivitet, dvs som initielt.

NVEs godkjennelse etter behandling av planer (1) Nettvik AS Nøkkeltall 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall nettkunder 50000 51000 51500 51500 52000 53000 55000 Levert energi 1400 Gwh 1400 1400 1450 1500 1550 1600 Snittforbruk pr kunde 35714 Kwh Antall ansatte 40 40 40 40 39 38 38 KILE 28 Gwh 28 28 28 28 28 28 10 års snitt KILE 45 Gwh 44 43 42 41 40 39 Antall langvarige avbrudd 5000 5000 5000 4500 4500 4500 4500 10 års snitt antall langvarige avbrudd 6000 5900 5800 5850 5750 5700 5650 = > måltall for KILE og antall langvarige avbrudd kan være en del av reguleringen

NVEs godkjennelse etter behandling av planer (2) Økonomiske nøkkeltall (mill kr) Bokført nettkapital 250 254 259 265 273 280 288 Avskrivninger 20 21 22 23 24 25 27 Investeringer 25 25 27 29 32 32 35 Nyverdi 800 800 810 830 855 885 915 Driftskostnader 50 52 52 53 53 54 54 Avkastning 7% 17,5 17,8 18,1 18,6 19,1 19,6 20,2 Årlig effektiviseringskrav 1 % Inntektsramme IBM-modell 86,6 89,9 91,2 93,6 95,1 97,6 100,1 Prognose avkastning 16,6 16,9 17,2 17,6 18,1 18,6 19,1 Prognose avkastning i % 7 % 6,6 % 6,6 % 6,6 % 6,6 % 6,6 % 6,6 % Prognose kontantstrøm 11,6 12,9 12,2 11,6 10,1 11,6 11,1 = > etter en samlet vurdering setter NVE et årlig krav til effektivisering på 1%, satt ut i fra årlig budsjettert ramme. Inntektsrammen er fastsatt for en femårsperiode

Faktisk utvikling og resultater (1) Nettvik AS Nøkkeltall 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall nettkunder 51000 51500 51500 53000 54000 57000 => noe større vekst enn forutsatt Levert energi 1400 1400 1450 1550 1600 1700 =>noe større vekst enn forutsatt Snittforbruk pr kunde Antall ansatte 40 40 40 41 41 42 => trengte flere ansatte enn forutsatt KILE 28 28 26 28 25 24 => lavere KILE enn forutsatt 10 års snitt KILE 44 43 42 40 39 38 => lavere KILE enn forutsatt Antall langvarige avbrudd 5000 5000 4200 4500 4300 4200 10 års snitt antall langvarige avbrudd 5900 5800 5850 5600 5550 5500 => Måloppnåelse på KILE og antall langvarige avbrudd

Faktisk utvikling og resultater (2) Økonomiske nøkkeltall pr 31.12.08 Bokført nettkapital 250 254 259 265 271 276 279 Avskrivninger 20 21 22 23 24 25 27 Investeringer 25 25 27 29 30 30 30 Nyverdi 800 800 810 830 855 885 915 Driftskostnader 50 52 52 53 54 55 56 Lavere investeringer enn forutsatt Høyere driftskostnader enn forutsatt Endring men ingen fundamentalt endrede forutsetninger fra planleggingstidspunkt. Ingen endring i inntektsrammen pga dette

Faktisk utvikling og resultater (3) Inntektsramme IBM-modell (NVE-godkjent) 86,6 89,9 91,2 93,6 95,1 97,6 100,1 Tillegg for oppnådd KILE* 1 % 2,5 2,6 2,7 2,7 2,8 2,8 Samlet inntektsramme 92,4 93,8 96,3 97,9 100,4 102,9 Faktisk avkastning 16,6 19,4 19,8 20,3 19,9 20,4 19,9 Faktisk avkastning i % 7 % 7,6 % 7,6 % 7,6 % 7,3 % 7,4 % 7,1 % Faktisk kontantstrøm 11,6 12,9 12,2 11,6 11,1 12,6 14,1 => Oppnådd mål for KILE-nivå gir her 1 prosentpoeng høyere avkastning

Kommentarer til case Konseptet er ikke unikt men basert på andre lands erfaringer Det bør være mulig å etablere individuelt orienterte budsjettbaserte inntektsrammer Det bør være mulig å etablere insentivordninger, både hva angår effektivisering, leveringskvalitet og om ønskelig kundetilfredshet Hvilket detaljeringsnivå er nødvendig for NVE og selskapene for å realisere en bærekraftig modell? Prosessen mot NVE må designes effektiv

Prosjektforslag

Prosjektforslag Forprosjekt Hovedprosjekt Deltagere fra selskapene, bransjeorganisasjonene. Faglig rådgiver og NVE (?) Passer tidsmessig med tanke på gjennomgangen av reguleringen

Prosjektforslag Tidsramme: Forprosjekt : November/desember 2009 - medio februar 2010 Hovedprosjekt : Mars oktober 2010

Prosjektforslag Forprosjekt - forslag til innhold Kriterier for vurdering av reguleringsmodeller (revidere OEDs kriterier?) Videreutvikle budsjettmodellen slik at den kan vurderes Vurdere/rangere de ulike modellkonseptene opp mot kriteriene Lage forslag til innhold i hovedprosjektet Eks: med de nye oppgavene selskapene får, hvordan bør reguleringen utformes?

Takk for oppmerksomheten!