SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: kommunalsjef Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 15/865-7 HANDLINGSPLAN 2016-2019/ ÅRSBUDSJETT 2016 Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Konsekvensjustert budsjett for perioden 2016-2019 utarbeidet av rådmann Saksopplysninger: Kommuneplanens samfunnsdel legger tydelige føringer på hva som skal prioriteres i perioden. Skal vi lykkes med å nå de vedtatte målene, er det viktig å sikre at alle beslutninger er i tråd med denne planen og de vedtatte verdiene. Planen for perioden 2014 2026 ble vedtatt av kommunestyre 25 februar 2014 i K.sak 2/14. Handlingsplanen for perioden 2016 2019/ Årsbudsjett 2016 er omarbeidet for å tilpasses den nye samfunnsdelen. Handlingsplanen angir konkrete driftrammer og investeringer for de nærmeste fire år. Kommunens målsettinger, resultater og strategier for videre utvikling vil framgå av planens innhold. Gjennom handlingsplanen fastlegger kommunestyret den økonomiske kursen i Hemne kommune for de 4 neste årene. Planen skal imidlertid rulleres hvert år slik at det er mulig å justere kursen i takt med endrede forutsetninger. Årsbudsjettet er identisk med første året i økonomiplanen. Alle tall er i faste priser (2016 nivå). Med bakgrunn i økonomiske rammer har rådmann utarbeidet et konsekvensjustert budsjett. Dette gjøres for å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i planperioden. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens aktiviteter gjennom hele perioden. Målformuleringene i samfunnsdelen er gjengitt i sin helhet. Handlingsprogrammet for perioden er knyttet mot de enkelte mål. Tiltak kan være knyttet til flere mål. Tidligere vedtatte satsingsområder for perioden 2014 2017 er tatt med som utgangspunkt. Rådmannens kommentarer
Status og utfordringer Som organisasjon er Hemne kommune inne i en god utvikling; Vi produserer tjenester som folk stort sett er fornøyd med, og det er en positiv energi i forhold til å forbedre oss der vi ikke er gode nok. Tidligere har rådmannens ledergruppe har drøftet begrepet god økonomistyring. Etter vårt syn kan vi si at vi har god økonomistyring når: 1. Vi har god budsjettdisiplin etablert i organisasjonskulturen og gjennom periodevis kontroll 2. Når inntekter samsvarer med utgifter 3. Når vi har økonomisk handlefrihet gjennom avsetning på fond 4. Når det er evne til prioritetsvridning Punkt 1 er under kontroll. Punkt 2. og 3. er ikke på plass. Vi har større driftsutgifter enn driftsinntekter. Avviket har økt fra i fjor. Fond tappes jevnt og trutt uten at kommunen greier å få til nye avsetninger som monner. Punkt 4. er delvis på plass, men handlingsrommet i forhold til prioritetsvridning reduseres hvert år. Med evne til prioritetsvridning forstår vi evne til å flytte penger fra en sektor i «nedgang» - f.eks. fra barn og unge når barnetallet synker, over til en sektor i «oppgang» - f.eks. eldreomsorg når det blir flere eldre. Det innebærer også en vurdering av ikke lovpålagte oppgaver opp mot lovpålagte oppgaver. Det går en grense for hvor mye kommunen kan redusere nivå på lovpålagte tjenester. Konklusjon: Hemne kommune har for tiden ikke god økonomistyring. Næring På næringsområder er satsingen knyttet til stilling som næringskonsulent, tilskudd til Hemne næringshage og Tjeldbergodden utvikling. Det er utviklet indikatorer som skal hjelpe oss til å måle om vi lykkes med næringssatsingen. Et annet moment er hvorvidt vi har konkrete nok mål med næringssatsingen. I 2014 behandlet kommunestyret forvaltningsrevisjonsrapport på næringsområdet. Konklusjonen i rapporten var nettopp at mål må konkretiseres og at indikatorer må utvikles. Videre vil en rullering av strategisk næringsplan for Hemne kommune ha fokus i 2016. Selve prosessen med rulleringen og det ferdige plandokumentet vil være viktig for å kunne konkretisere hvilke satsningsområder innenfor næring kommunen ønsker å prioritere i handlingsplanperioden. I tillegg vil planen kunne bidra til å etablere nye målingspunkter som gir oss informasjon om hvorvidt vi lykkes med vårt næringsarbeid. Kultur Enheten er godt strukturert og arbeider godt med å utnytte de begrensede ressursene som er til rådighet. Nye lokaler til kulturskole, fritidsklubb og administrasjon er tatt i bruk og enheten opplever et oppsving i etterspørsel og bruk av tjenestene. Enheten har små ressurser som ikke er bundet opp i tjenestene og dermed sårbar for reduksjon i ressurser. Skole Antall skoleelever i Hemneskolen fortsetter å gå ned og vil ut i fra de tall rådmannen kjenner til fortsette å synke i handlingsplanperioden. Rådmannen vil fortsette å redusere lærerårsverk i takt
med elevnedgangen. Dette kan ikke gjøres slavisk da muligheten begrenses av maksimum krav til gruppestørrelse. Økt timetall / nye fag er faset inn uten økning i årsverk noe som totalt sett innebærer en ytterligere reduksjon. Vi ligger allikevel rundt landsgjennomsnittet når det gjelder lærertetthet. Elevtallsutviklingen ved skolene gjenspeiler det faktum at kommunen er inne i en demografisk endring med færre unge og flere eldre. Jevnfør egne tall lagt fram på budsjettkonferansen som viser en nedgang på antall elever fra 527 i 2014/2015 til 475 i 2019/2020 i 150. Vi får dermed økte strukturkostnader ved at hver enhet blir forholdsmessig dyrere å drifte. Noe som også vedtatt skolebruksplan for Hemne kommune viser. Kommunens inntekter blir i tillegg redusert på grunn av at barn / unge er den gruppen som er gitt høyest verdi i inntektssystemet. Barnehager Kommunen har 5 barnehager i det vi definerer som sentrum. 2 offentlige og 3 private. Enhetene er små. Det kan stilles spørsmål om vi har en dyr struktur og at det også her kan være formålstjenlig å utrede om en større enhet som kan huse de kommunale barnehagene, kan være mer kostnadseffektive. Det er også naturlig å stille spørsmål til de private barnehagene om de kan være interessert i dette. En eventuell «storbarnehage» trenger ikke være driftet i offentlig regi. Her er ingen svar gitt, men det kan etter rådmannens oppfatning være nyttig å se på alternativet. Særlig også sett i lys av at de kommunale barnehagene i sentrum både har et oppmagasinert vedlikeholdsbehov. Det reises spørsmål om kommunen etter hvert også har behov for å utrede en «barnehagebruksplan» på samme måte som for skolesiden. Pleie- og omsorg Pleie- og omsorgstjenesten i kommunen har pr. i dag kapasitet til å dekke de behov som eksisterer. Det er også kapasitet til å ta en vekst i antall eldre. Det er tatt beslutning om å bygge ytterligere 6 boliger for funksjonshemmede, og det er kjøpt en bolig som skal huse dagsenter for demente (lovpålagt fra 2015). Det arbeides med ytterligere tiltak i forhold til å fase inn samhandlingsreformen blant annet frisklivssentral og hverdagsrehabilitering. Selv om sektoren omfattes av nasjonal og lokal vekst og prioritering, er det ikke til å unngå at også denne sektoren må ta del i kommunens behov for utgiftsreduksjon. Etter rådmannens oppfatning bør vi her se på innslagspunktet for pleie- og omsorgstjenester. Vi skiller oss ut i forhold til sammenlignbare kommuner ved at mange brukere får få timer. De med stort behov får tilsvarende den bistand og de timer de har behov for. Det kan tenkes at vi har et lavere innslagspunkt for hjelp enn det loven stiller som minstekrav. Begrunnelsen for dette er faglig og god; det er en god investering i forebygging og det kan tenkes at denne prioriteringen fører til lavere hjelpebehov senere i alders eller sykdomsforløp og / eller at det bidrar til læring i forhold til egen mestring. Situasjonen er allikevel slik at rådmannen ser det som nødvendig at ressursbruken blir vurdert. En eventuell reduksjon / vridning av ressurser må baseres på individuelle vurderinger, det må fattes enkeltvedtak og vedtak kan påklages til Fylkesmannen. Helsestasjon Helsestasjonen utgjør en liten enhet som utelukkende har forebyggende oppgaver. Selv om ressursene som brukes i Hemne kommune ikke er lave sett i forhold til andre kommuner, så må vi ta i betraktning at enheten har betydelige oppgaver knyttet til beboere ved asylmottaket. Korrigert for dette, er ikke enhetens ressursbruk større en den må være for å utføre lovpålagte oppgaver. Legetjenesten
Kommunen har nå 5 fastleger og 1 turnuskandidat. Det bør være tilstrekkelig kapasitet både til å dekke en eventuell vekst i behov og tilreisende. Når det gjelder offentlige oppgaver, består disse i sykehjemslege, helsestasjon og samfunnsmedisin (smittevernlege, miljørettet helsevern og medisinsk- faglig rådgiving til kommunen, herunder oppfølging av folkehelseloven). I 2015 kjøper kommunen samfunnsmedisinsk kompetanse fra Fosen Helse IKS på Ørlandet. Dette har fungert godt. Det primære ønsket er imidlertid å få til et samarbeid i Orkdalsregionen (SiO) om denne funksjonen. Dette har vist seg å være et langt lerret å bleke. Rådmannen har rettet forespørsel til Fosen Helse IKS om å kjøpe tjenester også i 2015. Barnevern Kommunen er forspent med et velfungerende barnevern. Dette er en tjeneste som er underlagt stor oppmerksomhet fra statlige myndigheter. Vi har nå 5,5 fagårsverk som dekker Hemne og Snillfjord. Vi har i to omganger fått tildelt øremerkede midler til stillinger. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at en nedbemanning vil ha som konsekvens at finansiering av et årsverk vil bli trukket inn av Fylkesmannen. Med dagens bemanning ligger vi på grensen / litt over det Fylkesmannen i Sør-Trøndelag anser for å være minimumsbemanning ved en barneverntjeneste. De 5,5 årsverkene er besatt av 5 personer i hel stilling. NAV Kommunen har et velfungerende NAV-kontor sammen med Snillfjord kommune. Kontoret har etter rådmannens syn en ressurssituasjon som er godt tilpasset oppgavene. Det utøves i tillegg stor grad av fleksibilitet i forhold til anvendelse av ressurser. Kontoret er i ferd med å «sette» seg etter flere år med innkjøring, og det kan fortelles flere suksesshistorier til tross for at NAV som tjeneste på nasjonalt nivå er utskjelt til dels ufortjent. Tjenesten er inne i et generasjonsskifte når det gjelder ansatte og dette må gå sin gang. Enhet for teknisk, miljø og landbruk (TLM) Rådmannen har inntrykk av at organisasjonen «TLM» stort sett har «satt seg». Det har lyktes oss å ta et generasjonsskifte og å rekruttere gode medarbeidere med høy kompetanse og som jobber godt sammen. Når det gjelder driftssiden, kan vi si at situasjonen er kritisk. Standarden på kommunale bygg, uteanlegg, veger, bruer og kommunaltekniske anlegg er til dels dårlig. Noe av dette er vi i ferd med å rette på gjennom prosjekt som det er bevilget penger til. Andre områder (uteanlegg) krever tøff prioritering. Det er allikevel et stort etterslep når det gjelder det generelle vedlikeholdet. Det er etablert skriftlig rutine for vedlikehold av uteanlegg. Prioriteringen framover nå er å få opp en drifts- og vedlikeholdsplan for kommunale bygg og anlegg. Vedtak om salg av kommunale boliger er under effektuering og vil bli ytterligere fulgt opp i 2016. Driftsstaben er også redusert de siste åra. En ytterligere reduksjon på TLM-siden vil gjøre at situasjonen vil bli vanskelig å håndtere for rådmannen både på forvaltningssiden og driftssiden. Overordnet blikk Det er vedtatt at alle kommuner skal utrede en eventuell sammenslåing med annen (andre) kommuner. Prosessen har kommet til en fase hvor det nå (høsten 2015) skal arbeides mot eventuelle intensjonsavtaler kommuner i mellom. Regjeringen holder fortsatt fast på at vedtak fra kommunene
om endelig retning i kommunereformen skal oversendes Fylkesmannen innen 1.7.2016. Arbeidet med kommunereformen vil derfor ha stor fokus 1. halvår 2016. Investeringer Ved de forrige budsjettene ble det laget en ambisiøs investeringsplan. Rådmannen har som følge av kommunestyrets krav til kvalitetssikring av bygge- og anleggsplanlegging, vært nødt til å investere mer tid i planleggingsfasen av hvert prosjekt. Det har ført til at det har tatt lengere tid å komme til gjennomføringsfasen. Følgende prosjekt er under arbeid. Det er inngått kontrakt med arkitekter og detaljprosjekt er snart klare: Sodin skole I tillegg har vi kommunaltekniske anlegg. Konsekvenser av lån må inn i budsjettet for 2016 hvis de skal realiseres. TTF er så langt ikke prioritert i perioden. Pleie- og omsorg melder om et stort behov for boliger til unge funksjonshemmede med behov for døgnbaserte tjenester. Rådmannens oppfatning er at kommunen må være nøktern med å ta inn nye investeringsprosjekt ut over det som allerede er planlagt. Mulige prioritetsvridninger / besparelser oppsummert: Vurdere ikke-lovpålagte oppgaver herunder hele rekken av tilskudd. Vurdere bemanningsreduksjoner. Strukturendringer skole og barnehage Ta nye oppgaver innenfor budsjett. Prioritering av tiltak drift: 1. 8 senger på korttidsavdelingen på sykehjemmet videreføres inn i handlingsplanperioden. Dette har blitt finansiert av fondsmidler i 2015. Uten bruk av fondsmidler vil antall senger reduseres til 4. Iht budsjettvedtaket for 2015 så skulle dette evalueres ila 2016. Rådmannen mener at kostnaden ved å ta dette inn i basis i 2016 blir langt rimeligere for Hemne kommune en kostnadene ved å måtte betale bøter til helseforetaket fordi vi kan ta imot utskrivningsklare pasienter. (Jfr. fremlegg fra PO på politisk budsjettkonferanse 20.10.2015.) 2. Reduksjon av 1 sykepleierstilling ved nattvaktbasen PO, som ble vedtatt i budsjettet for 2015 tilbakeføres i basis for 2016, og videreføres fremover. Iht budsjettvedtaket for 2015 så skulle dette tiltaket evalueres ila 2016. Det foreligge imidlertid evalueringer som er gjort ila 2015 som tilsier at denne stillingen må vurderes tilbakeført allerede fra 2016. Denne evalueringen fremlegges for formannskapet i møte 2.11.2015 Ingen prioriteringer ut over dette. Nye tiltak må tas innenfor budsjett. Utfordringen er å redusere driftsbudsjettet og få plass til driftskonsekvenser av vedtatte investeringer. Prioritering investering: Følge opp og avslutte bevilgede prosjekt:
1. Sodin skole 2. TTF Kommunaltekniske anlegg: renseanlegg Vesseøra, kloakk etc. settes opp uprioritert da de dekkes av selvkost. Her forholder rådmannen seg til de enhver tid faglig begrunnede prioriteringer fra enhetsleder TLM. En bør imidlertid fortløpende vurdere den samlede økning av kommunale avgifter. Rådmannens framlegg til konsekvensjustert budsjett må sees på som et uferdig arbeidsdokument som skal formes i arbeidsmøter sammen med formannskapet. Svein Johny Forren Konstituert Rådmann Rådmannens tilråding: