St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002)

DET KNGELIGE FINANSDEPARTEMENT St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) FR BUDSJETTERMINEN 2002 m endring av St.prp. nr. 1 m statsbudsjettet medregnet flketrygden 2002

I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

DET KNGELIGE FINANSDEPARTEMENT St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) FR BUDSJETTERMINEN 2002 m endring av St.prp. nr. 1 m statsbudsjettet medregnet flketrygden 2002

Innhld 1 Den øknmiske plitikken g de øknmiske utsiktene... 5 1.1 Hvedlinjer i den øknmiske plitikken g de øknmiske utsiktene 5 1.2 De øknmiske utsiktene... 9 1.2.1 Internasjnal øknmi... 9 1.2.2 Nrsk øknmi... 12 1.2.3 Finans- g valutamarkedene... 15 1.3 Den øknmiske plitikken... 16 1.3.1 Budsjettplitikken... 16 1.3.2 Handlingsrmmet i budsjettplitikken framver... 21 1.3.3 Kmmuneøknmien... 22 1.3.4 Pengeplitikken... 24 1.3.5 Statens petrleumsfnd... 24 1.3.6 Det inntektsplitiske samarbeidet g sysselsettingsplitikken... 25 2 Skatte- g avgiftspplegget fr 2002 26 2.1 Innledning... 26 2.2 Endringer i skatte- g avgiftsreglene fr 2002... 27 2.2.1 Avvikle utbytteskatten... 27 2.2.2 Beskatning av fast eiendm... 28 2.2.3 Minstefradraget... 28 2.2.4 Særfradrag fr alder g uførhet mv..... 29 2.2.5 Hjemme-PC... 29 2.2.6 Fradrag fr fagfreningskntingent mv... 29 2.2.7 Skattefradragsrdning fr FU... 30 2.2.8 Beskatningen av psjner i arbeidsfrhld... 30 2.2.9 Flypassasjeravgiften avvikles... 31 2.2.10 Persntransprt med fly tas ut av merverdiavgiftssystemet... 31 2.2.11 Unntak i merverdiavgiftssystemet... 31 2.2.12 Reduserte alkhlavgifter... 32 2.2.13 Reversere økt avgiftslegging av kmbinerte biler... 32 2.2.14 Endringer i kmmunale g fylkeskmmunale skattører g fellesskatt fr 2002... 33 2.3 Frdelingsvirkninger av frslagene... 33 2.4 Enkelte skatte- g avgiftsplitiske prblemstillinger... 34 2.4.1 Knkurransevridninger i frhld til kmmunene... 34 2.4.2 Skatt på arbeidsgivers betaling fr behandling av sykdm... 34 2.4.3 Refrm av inntekts- g frmuesbeskatningen... 35 2.4.4 Tllfrenklinger... 35 3 Endringer i statsbudsjettet fr 2002 43 3.1 Statsbudsjettets hvedtall g balanse... 43 3.2 Regjeringens frslag til pririteringer på statsbudsjettets utgiftsside... 45 3.3 Andre tilleggsprpsisjner... 46 3.3.1 Intensjnsavtalen m et inkluderende arbeidsliv... 46 3.3.2 Avtale m endringer i lærernes arbeidsbetingelser... 47 3.3.3 Fiskeriavtalen... 47 3.4 Nærmere mtale av frslag i denne prpsisjnen... 47 3.4.1 Utenriksdepartementet... 47 3.4.2 Kirke-, utdannings- g frskningsdepartementet... 52 3.4.3 Kulturdepartementet... 57 3.4.4 Justis- g plitidepartementet... 60 3.4.5 Kmmunal- g reginaldepartementet. 64 3.4.6 Ssial- g helsedepartementet... 69 3.4.7 Bame- g familiedepartementet... 91 3.4.8 Nærings- g handelsdepartementet... 92 3.4.9 Fiskeridepartementet... 98 3.4.10 Landbruksdepartementet... 101 3.4.11 Samferdselsdepartementet... 102 3.4.12 Miljøverndepartementet... 111 3.4.13 Arbeids- g administrasjnsdepartementet... 114 3.4.14 Finansdepartementet... 117 3.4.15 Frsvarsdepartementet... 118 3.4.16 lje- g energidepartementet... 119 3.4.17 Statens petrleumsfnd... 121 3.4.18 Statsbudsjettets finansieringsbehv... 121 3.5 Ny departementsstruktur... 121 3.6 Andre saker... 128 3.6.1 Skattestimulanser til kulturfrmål m.v. 128 3.6.2 Småbåtregisteret... 128 Frslag til vedtak... 130 Vedlegg 1 Endringer etter budsjettframlegget... 151 2 versikt ver statsbudsjettet medregnet flketrygden fr budsjetterminen 2002... 170

DET KNGELIGE FINANSDEPARTEMENT St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) FR BUDSJETTERMINEN 2002 m endring av St.prp. nr. 1 m statsbudsjettet medregnet flketrygden 2002 Tilråding fra Finansdepartementet av 9. nvember 2001, gdkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bndevik Il) 1 Den øknmiske plitikken g de øknmiske utsiktene 1.1 Hvedlinjer i den øknmiske plitikken g de øknmiske utsiktene Regjeringen legger i denne prpsisjnen fram frslag til endringer i budsjettpplegget fr 2002 fremmet av regjeringen Stltenberg. Samtidig legges det gså fram en delstingsprpsisjn med utfrming av de lvendringer sm følger av frslagene i denne prpsisjnen, samt en delstingsmelding hvr enkelte av frslagene til skattevedtak fra regjeringen Stltenberg trekkes tilbake. Kapittel 2 i denne prpsisjnen mtaler frslagene til skatte- g avgiftsendringer, mens kapittel 3 gir frslag til endringer på andre mråder i budsjettet. Hvedmålene fr Regjeringens øknmiske plitikk Regjeringen vil føre en øknmisk plitikk der hvedmålene er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det nrske velferdssamfunnet, rettferdig frdeling g bærekraftig utvikling. Et sterkt g knkurransedyktig næringsliv er en frutsetning fr å nå disse målene. På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøknmien sm bestemmer utviklingen i velferden i Nrge. Uansett utvikling i ljepriser g ljeprduksjn vil verdiskapingen i Fastlands-Nrge være langt høyere enn ljeinntektene. Den øknmiske plitikken må derfr legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping g prduktivitet - både i ffentlig g privat sektr. Regjeringen vil legge vekt på langsiktighet i den øknmiske plitikken. Regjeringen vil følge retningslinjene fr en frsvarlig, gradvis innfasing av ljeinntektene i øknmien slik det var bred enighet m ved Strtingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Bruken av ljeinntekter bør særlig rettes inn mt reduserte skatter g avgifter g andre tiltak sm kan øke vekstevnen i øknmien. Regjeringen vil frbedre rammevilkårene fr næringsvirksmhet g innrette bruken av ljeinntektene på en slik måte at presset på prisstigning g rente blir minst mulig. Budsjettplitikken må bidra til en stabil utvikling i prduksjn g sysselsetting, både på krt g lang sikt. Siktemålet er å ha en frtsatt sterk knkurranseutsatt sektr. Budsjettplitikken er avgjørende fr å bestemme mfanget på ffentlig g pri-

6 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 2001-2002 vat sektr. Regjeringen har sm målsetting å hlde den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Nrge. Regjeringen vil videreføre det inntektsplitiske samarbeidet, der partene i arbeidslivet gjennm mderate inntektsppgjør bidrar til å sikre en frtsatt sterk knkurranseutsatt sektr g lav arbeidsledighet. Regjeringen vil videreføre pengeplitikken slik den ble trukket pp i St.meld. nr. 29 (2000-2001) i vår, g sm fikk bred tilslutning i Strtinget. Pengeplitikken skal understøtte budsjettplitikken g inntektsplitikken i å sikre en stabil øknmisk utvikling. Den øknmiske utviklingen En ppdatert gjennmgang av utsiktene fr nrsk g internasjnal øknmi gis i avsnitt 1.2. Nrsk øknmi påvirkes av utviklingen internasjnalt. Særlig gjelder dette fr de eksprtrettede delene av næringslivet. Usikkerheten i den øknmiske utviklingen har økt etter terrraksjnene i USA. Flere frhld bidrar imidlertid til å dempe utslagene på nrsk øknmi av svakere internasjnal vekst. I mtsetning til f.eks. i USA er hushldningenes finansielle situasjn i Nrge samlet sett svært slid, g det ventes sterk vekst i kjøpekraften neste år, bl.a. sm følge av skatte- g avgiftslettelser g lavere prisstigning. Videre ventes investeringsaktiviteten i Nrdsjøen i liten grad å bli påvirket, så lenge ljeprisen ikke blir liggende på et lavere nivå enn i dag. Veksten i BNP fr Fastlands-Nrge anslås nå til 1,6 pst. i 2002, mens anslaget i Nasjnalbudsjettet var 1,9 pst. Det er tegn til ne svakere etterspørsel etter arbeidskraft i enkelte sektrer. Arbeidsledigheten slik den måles i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) anslås til 3,6 pst. i 2002, mens anslaget i Nasjnalbudsjettet var 3,4 pst. Arbeidsmarkedet framver vil likevel frtsatt være preget av mangel på arbeidskraft i mange sektrer. Dette gjør det krevende å få lønnsveksten ned mt nivået hs våre handelspartnere. Anslaget på lønnsveksten fra 2001 til 2002 i Nasjnalbudsjettet var 41/4 pst. Anslaget fr neste år er basert på at det gis mderate lønnstillegg. Den nylig inngåtte endringen i arbeidstidsavtalen fr lærerne i grunng videregående skle vil islert sett bidra til å øke årslønnsveksten fr lønnstakere med m lag 1/4 prsentpeng frdelt på årene 2002 g 2003. Denne avtalen har imidlertid sin mtpst bl.a. i at lærerne skal øke sin undervisningstid, g avtalen vil dermed ikke påføre kmmunene merkstnader. Flere utviklingstrekk peker i retning aven sterkere tdeling av nrsk øknmi. Det knkurranseutsatte næringslivet pplever tilbakeslag, mens aktiviteten i de mer skjermede delene av øknmien frtsatt er høy. Industrien har de siste par årene blitt rammet av fallet i ljeinvesteringene fra det svært høye nivået i 1998, samtidig sm man har tapt markedsandeler. Prblemene frsterkes av nedgangen i internasjnal øknmi g en høyere kstnadsvekst i Nrge enn i utlandet. Fram til i fjr smmer ble den høye kstnadsveksten langt på vei mtvirket aven svekkelse av krnekursen. Den markerte styrkingen av nrske krner det siste året har synliggjrt det underliggende tapet av kstnadsmessig knkurranseevne sm har funnet sted siden midt på 1990-tallet. Hvedutfrdringer i den øknmiske plitikken Regjeringen vil understreke nødvendigheten av å styrke vekstgrunnlaget fr næringslivet gjennm å redusere skatter g avgifter sm bremser investeringer g nyskaping. De skatte- g avgiftslettelsene sm er fretatt i en rekke land de siste årene, frsterker behvet fr dette. Fr å sikre en stabil utvikling i øknmien er det avgjørende med en jevn g bærekraftig innfasing av ljeinntektene. De nye retningslinjene fr budsjettplitikken legger pp til at statens årlige bruk av ljeinntekter m lag skal tilsvare den frventede realavkastningen av de ljeinntektene vi har spart pp i Petrleumsfndet. Denne handlingsregelen fr budsjettplitikken gir en gradvis innfasing av ljeinntektene, slik at vi kan møte den sterke veksten i pensjnsutgiftene i flketrygden i tiårene framver. Handlingsregelen gir en frsvarlig generasjnsmessig balanse, g den bidrar til en balansert utvikling i øknmien der knkurranseutsatt sektr ppretthldes i et tilstrekkelig mfang. Handlingsregelen tar således utgangspunkt i hva sm er en langsiktig frsvarlig innfasing av ljeinntektene i nrsk øknmi. Samtidig ivaretar den at det er større usikkerhet knyttet til framtidige ljeinntekter enn til inntekter sm allerede er pptjent g avsatt i Petrleumsfndet. lje g gass er ikke-frnybare ressurser. De stre innbetalingene fra petrleumsvirksmheten til statskassen er derfr ikke inntekter i vanlig frstand. Det er få eksempler på land sm har klart å håndtere så stre naturressursrikdmmer til varig glede. Mangel på budsjettdisiplin g fr liten ppmerksmhet mt verdiskaping er åpenbare fallgruber. Fr at effekten av økt bruk av ljeinntekter i størst mulig grad skal kmme i tillegg til, g ikke til

2001-2002 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 7 erstatning fr annen verdiskaping, er det viktig at man samtidig gjennmfører refrmer sm bedrer øknmiens virkemåte. Øker bruken av ljeinntekter fr raskt, vanskeliggjør dette arbeidet med nødvendige strukturrefrmer. Regjeringen legger str vekt på å etablere trverdighet fr den nye handlingsregelen fr budsjettplitikken. En må regne med et betydelig press på økt bruk av ljeinntekter utver det sm følger av handlingsregelen, både i frm av økte utgifter g lavere skatter g avgifter. Fr å kunne møte et slikt økende press i årene sm kmmer, er det viktig at en ikke fraviker de retningslinjer sm er etablert fr bruken av ljeinntektene. Kmbinasjnen av utsikter til svakere øknmisk vekst internasjnalt, sm særlig vil ramme industrien, sterkere lønnsvekst enn hs våre handelspartnere, en sterk krnekurs g et høyt rentenivå, tilsier at det nå først g fremst er pengeplitikken sm bør stimulere aktiviteten i øknmien. De nye retningslinjene fr den øknmiske plitikken innebærer at pengeplitikken har fått en klarere rlle i å stabilisere utviklingen i nrsk øknmi. Regjeringen legger vekt på at budsjettet skal gi rm fr lavere rente framver. Nrges Bank har signalisert at banken nå anser det sm mer sannsynlig at prisstigningen med uendret rente blir lavere enn det fastsatte målet på 21/2 pst., enn at den blir høyere. En mer ekspansiv finansplitikk vil redusere mulighetene fr en rentenedgang. Dette ville være en uheldig plitikkmbinasjn sm kunne bidra til å styrke krnen, ne sm vil ramme knkurranseutsatt næringsliv. En slik plitikksammensetning ville svekke tilliten til de nye retningslinjene fr budsjettplitikken. I vurderingen av innretningen av budsjettplitikken fr 2002 legger Regjeringen vekt på at den nye handlingsregelen i seg selv innebærer en økning i bruken av ljeinntekter ver statsbudsjettet fra 2001 til 2002. I frhld til de fleste andre ECDlandene innebærer budsjettpplegget en frhldsvis sterk ekspansiv impuls, selv m mange av disse landene har høyere arbeidsledighet, mer ledige ressurser g et klart lavere kstnadspress enn det Nrge har. Regjeringen har samtidig lagt vekt på at budsjettplitikken skal legge et grunnlag fr et lønnsppgjør til våren sm næringslivet kan bære. Det hviler gså et ansvar på arbeidslivets parter fr å bidra til at lønnsveksten nå kmmer ned mt nivået hs våre handelspartnere. Hvedtrekkene i budsjettplitikken fr 2002 På denne bakgrunn freslår Regjeringen følgende budsjettpplegg fr 2002: - Et strukturelt, ljekrrigert budsjettunderskudd i 2002 på 26 mrd. krner i 2002, dvs. det samme sm i Nasjnalbudsjettet 2002. Dette innebærer at en følger handlingsregelen m å bruke frventet realavkastning av anslått kapital i Petrleumsfndet ved inngangen til budsjettåret.. - Bkførte skatter g avgifter reduseres med nær 7,2 mrd. krner i 2002 sammenliknet med en videreføring av reglene fr 2001. Dette er m lag 3,4 mrd. krner mer enn freslått av regjeringen Stltenberg. Påløpte skatter g avgifter reduseres samlet med drøyt 11,8 mrd. krner, sm er nær 4,2 mrd. krner mer enn freslått av regjeringen Stltenberg. - En reell, underliggende vekst i utgiftene på statsbudsjettet på vel 6 mrd. krner eller m lag 1 V4 pst. Det reelle nivået på utgiftene i 2002 er nedjustert med 1,6 mrd. krner sammenliknet med frslaget fra regjeringen Stltenberg. - En reell økning i de samlede inntektene til kmmunene på m lag 3% mrd. krner, tilsvarende m lag 2 pst. i frhld til inntektsnivået i 2001 slik det ble anslått i Kmmuneprpsisjnen. Dette er m lag 1/4 mrd. krner mer enn det sm ble freslått i Nasjnalbudsjettet, ne sm i hvedsak skyldes lavere prisvekst på kmmunal tjenesteyting. Fr 2001 er kmmunenes anslåtte inntekter økt med 1,2 mrd. krner siden N a sjnalbudsjettet 2002 sm følge av høyere anslag på skatteinngangen. De freslåtte skatte- g avgiftslettelsene er m lag 2 mrd. krner høyere enn freslåtte utgiftsreduksjner. Skatteinntektene (aktivitetskrrigert) er ppjustert med 1 V4 mrd. krner i frhld til Nasjnalbudsjettet 2002. I tillegg freslår Regjeringen å øke utbytteinntekter mv. fra statsaksjeselskapene med 0,8 mrd. krner. Samlet bidrar disse endringene til å øke handlingsrmmet i budsjettplitikken i 2002 med m lag 2 mrd. krner. Det vises til nærmere mtale av budsjettplitikken i avsnitt 1.3. Pririteringene på utgiftssiden Den frrige regjeringen har på mange utgiftsmråder freslått økninger sm gså er i tråd med Semerklæringen. Disse tiltakene videreføres i denne prpsisjnen. Det gjelder bl.a. satsing på barnehager, styrking av frskning, økt innsats til helse g

8 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 2001-2002 pasientbehandling, frtsatt utbygging av eldremsrgen g satsing på sklebygg. I tillegg har Regjeringen lagt vekt på følgende pririteringer: - Innsatsen veifr vanskeligstilte i g utenfr landets grenser frsterkes. Barnetillegget fr uføre- g alderspensjnister freslås økt. Kmmunene tilføres ekstra midler slik at kntantstøtten kan hldes utenfr ved utmåling av ssialhjelp. Innsatsen fr behandling g rehabilitering av rusmiddelmisbrukere styrkes, bl.a. ved å legge til rette fr økt legemiddelbasert hjelp til narkmane. Bevilgningen til internasjnal bistand i 2002 hldes uendret i frhld til frslaget fra regjeringen Stltenberg, til trss fr at bruttnasjnalinntekten (BNI) anslås lavere. Målt sm andel av BNI, øker bevilgningen fra 0,90 til 0,92 pst. Dette innebærer at en går raskere fram mt Regjeringens mål m at bistanden skal utgjøre 1 pst. av BNI. økt usikkerhet etter terrraksjnene 11. september gjør det nødvendig å gjøre ss mindre sårbare veifr terrr. Justisdepartementet arbeider med en versikt ver det samlede ressursbehvet fr sivilt beredskap g plitiets nødvendige beredskapstiltak. Regjeringen vil kmme tilbake med en ny vurdering av dette behvet i frbindelse med en egen strtingsprpsisjn m frsvaret våren 2002. I denne mgang freslås en styrking i bevilgningen til plitiet, annet sikkerhetsarbeid g beredskap på 140 mill. krner. - Kvaliteten i utdanningssystemet skal bedres. I første mgang styrkes pplæringen i grunnsklen ved å øke timetallet i nrskundervisning med 1 time pr. uke fr 2.-4. klassetrinn. I tillegg vil Regjeringen trekke tilbake Stltenberg-regjeringens frslag m å fjerne avgangseksamen i 10. klasse. - Innsatsen til veibygging g kllektivtransprt økes med 165 mill. krner. Tiltakene vil bedre framkmmeligheten g trafikksikkerheten. Videre økes bevilgningene til pprusting av t-banen i sl g til frsert planlegging av bybane i Bergen. Regjeringen vil dessuten styrke den nye landsmfattende rdningen fr skle- g studentrabatt på kllektive transprtmidler, sm skal tre i kraft fra 1. august 2002. - Bevilgningene til frivillige rganisasjner økes med 100 mill. krner i frhld til frslaget fra regjeringen Stltenberg. Dette skal bl.a. sørge fr at rganisasjnene fullt ut blir kmpensert fr økte kstnader sm følge av mmsrefrmen. - Regjeringen tar utgangspunkt i at det skal gis rammebetingelser sm gjør det mulig etter hvert å etablere C 2 -frie gasskraftverk slik Strtinget tidligere har lagt til grunn. Fr å bidra til dette økes bevilgningene til energijrskning med 30 mill. krner sammenliknet med frslaget fra Stltenberg-regjeringen. Det vises til nærmere mtale i kapittel 3, sm gså innehlder frslagene til budsjettvedtak. Skatte- g avgiftspplegget Skatte- g avgiftspplegget innebærer at Regjeringen på flere viktige mråder følger pp Sem-erklæringen. Det viktigste endringene er: - Fr å gjenpprette prinsippet m nøytralitet i bedrifts- g kapitalbeskatningen, freslår Regjeringen å ppheve utbytteskatten. Utbytteskatten har uheldige virkninger, bl.a. ved at kapitalinntekter pptjent i bedriftene skattlegges hardere enn andre kapitalinntekter. Denne frskjellsbehandlingen er i seg selv vanskelig å frsvare, g innebærer gså at gjeldsfinansiering blir skattemessig favrisert framfr egenkapitalfinansiering. - Regjeringen ser det sm viktig å styrke grunnlaget fr en vekstkraftig øknmi gjennm bl.a. å styrke kunnskapsgrunnlaget g fremme teknlgiutvikling. Regjeringen freslår derfr å frbedre rdningen med skattefradrag fr FUkstnader. Regjeringen freslår gså visse lettelser i beskatningen av psjner i arbeidsfrhld. - Det er frtsatt mangel på arbeidskraft g press i arbeidsmarkedet. Skattesystemet bør utfrmes slik at det stimulerer til å øke tilbudet av arbeidskraft. Regjeringen freslår derfr økte lettelser i skatten på arbeid, ved å heve øvre grense i minstefradraget til 44 000 krner. Samlet sett vil m lag 210 000 persner få lavere marginalskatt på persninntekt i 2002. - Beskatningen av blig reduseres. Regjeringen trekker tilbake Stltenberg-regjeringens frslag m å øke likningsverdiene på fast eiendm med 5 pst. I tillegg freslås det å øke bunnfradraget i inntektsbeskatningen av blig fra 51 250 krner til 80 000 krner. Disse endringene innebærer at pp mt 40 000 persner slipper inntektsskatt av egen blig i frhld til Stltenberg-regjeringens frslag. - Regjeringen freslår at flypassasjeravgi/len avvikles fra 1. april neste år. Samtidig freslås det å reversere særrdningen med null-sats i mmssystemet fr luftfarten. Fr at avviklingen av flypassasjeravgiften gså skal kmme frbrukerne til gde, vil Knkurransetilsynet umiddel-

2001-2002 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 9 m endring av St.prp. nr. 10m statsbudsjettet medregnet flketrygden 2002 bart gå gjennm alle avtaler g rdninger sm kan virke etableringshindrende g knkurransebegrensende. Siktemålet er å gjennmføre tiltak sm kan øke knkurransen i det nrske luftfartsmarkedet. - I Sem-erklæringen varslet regjeringspartiene enkelte justeringer i mmsrefrmen sm ble innført fra l. juli i år. Regjeringen freslår at kjørepplæring unntas fr mms. Samtidig freslår Regjeringen at tjenester sm gjelder drift av trygghetsalarmer, generelt unntas fra merverdiavgift. - Regjeringen vil redusere særavgiftene på grensehandelsutsatte varer. Regjeringen freslår i første mgang at brennevinsavgiftene reduseres med 15 pst. Reduserte priser på brennevin vil gjøre det mindre lønnsmt med smugling g hjemmebrenning, slik at mer av brennevinsmsetningen kmmer ver i lvlige frmer. I tillegg freslår Regjeringen å redusere avgiftene på vin, øl g alkhlfrie drikkevarer med 5 pst. Det vises til nærmere mtale i kapittel 2 m skatteg avgiftspplegget. Tiltak fr å bedre effektiviteten i øknmien Det er gså behv fr tiltak fr å bedre effektiviteten i øknmien. Flere, av de freslåtte tiltakene særlig på skattesiden i budsjettet fr 2002 bidrar til å bedre øknmiens virkemåte. Det er gså viktig å styrke knkurranseplitikken fr å understøtte en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det vises bl.a. til mtalen av avviklingen av flypassasjeravgiften venfr. Regjeringen vil kritisk gå gjennm mfanget g rganiseringen av statlig eierskap. Et mer prfesjnelt statlig eierskap vil ver tid bidra til å styrke næringslivet. Fr selskaper der staten frtsatt er en betydelig eier, legger Regjeringen pp til at det må være et klart skille mellm statens rlle sm eier g sm myndighetsutøver. I frbindelse med tilleggsprpsisjnen freslås det derfr å flytte eierskapet av flere statlige selskaper til Nærings- g handelsdepartementet. Regjeringen freslår gså at Strtinget utvider Regjeringens fullmakter til å endre statens eierandeler i de selskapene sm frvaltes av Nærings- g handelsdepartementet. Regjeringen vil i et eget framlegg til Strtinget i vårsesjnen 2002 gi en samlet framstilling av eierskapsplitikken. Petrleumsfndet Miljøfndet, sm er en integrert del av Statens petrleumsfnd, ble pprettet 31. januar i år med en kapital på 1 mrd. krner. Denne aksjeprteføljen investeres i 22 land i selskaper sm enten har små skadevirkninger på miljøet eller har en miljørapprt eller et miljøstyringssystem av tilfredsstillende kvalitet. Regjeringen vil øke kapitalen i Miljøfndet. Fndet økes med 1 mrd. krner med virkning fra tidlig i 2002. Regjeringen vil i tråd med Sem-erklæringen gså se nærmere på m uttrekksmekanismen fr Petrleumsfndet kan tas i bruk ved alvrlige brudd på våre frpliktelser når det gjelder menneskerettighetene. Det vises til nærmere mtale av Statens petrleumsfnd i avsnitt 1.3.5. 1.2 De øknmiske utsiktene 1.2.1 Internasjnal øknmi Den øknmiske veksten internasjnalt har avtatt markert det siste året, i første rekke sm følge av en betydelig avdemping av veksten i USA Det var i utgangspunktet ventet at veksten i Eurpa ville bli relativt lite påvirket av avmatningen i amerikansk øknmi. Etter hvert har det imidlertid blitt klart at ringvirkningene til de eurpeiske øknmiene, blant annet til Tyskland, er sterkere enn tidligere lagt til grunn. Samtidig er den pågående nedgangsknjunkturen i Japan blitt ytterligere frsterket. I Nasjnalbudsjettet ble det lagt til grunn at veksten internasjnalt ville ta seg pp fra begynnelsen av 2002, bl.a. sm følge av de betydelige pengeplitiske stimulansene i USA BNP-veksten fr handelspartnerne ble på dette grunnlaget anslått til vell V2 pst. i 2001 g2v4 pst. i 2002. Etter terrraksjnene i USA den 11. september 2001 har de øknmiske utsiktene frverret seg ytterligere. Anslag fr den øknmiske veksten fra ulike prgnsemiljøer er betydelig nedjustert, jf. figur 1.1. De betydelige penge- g finansplitiske stimulansene sm allerede er gjennmført eller annnsert, særlig i USA, ventes å bidra til at aktiviteten tar seg pp igjen i løpet av andre halvår neste år. Lavere ljepriser vil gså kunne bidra til å stimulere den øknmiske teksten. BNP-veksten hs Nrges viktigste handelspartnere anslås nå til knapt 1 1 /2 pst. i 2001 g 11/4 pst. i 2002. Både i USA, eurmrådet g Japan er veksten nedjustert med %-1 prsentpeng fr neste år sammenliknet med Nasjnalbudsjettet. Samtidig har risiken fr et lengre g mer markert tilbakeslag økt.

10 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 2001-2002 Internasjnal øknmi A. Anslag fr BNP-veksten i 2002 gitt på ulike tidspunkt. Cncensus Freeast. Prsent 4 4 3 3 ----...... _- Eurmrådet 2 2 Japan -1-1 Jan April Juli kt 2001 B. Frventningsindikatr fr hushldninger. Sesngjusterte tall!) 150 140 130 120 110 100 USA (venstre akse) "-l- 90,il,.. -.. '.,, l- I " '\ l- I _..,-',, I l- I ; Eurmrådet - 80 I (høyre akse), 70 /" 1997 1998 1999 2000 2001 25 20 15 10 5-5 -10-15 -20 C. 3-rnåneders nminelle eurrenter. Prsent 10 10 8 8 6 6 D. Nminell effektiv valutakurs. Indeks 1985 = 100. Månedsgjennmsnitt 2 ) 130... I, Strbritannia,'..., " I' I ".. I it, I, 120 ".. '.,, '" 110, 130 120 110 4 4 2..., Tyskland!...... eu rm rådet USA 2 100 90 100 90 1997 1998 1999 2000 2001 1993 I 1995 I 1997 I 1999 I 2001 Figur 1.1 Internasjnal øknmi l) Indikatren fr eursnen angir frskjellen mellm prsentandelen av hushldningene sm svarer psitivt g negativt på 4 spørsmål m den øknmiske utviklingen. Fr USA angis utviklingen i Cnferenee Bards indeks, utarbeidet på bakgrunn av hushldningenes svar på 5 spørsmål m den øknmiske utviklingen. 2) Stigende indeksverdi betyr appresierende kurs. Kilde: Statistisk sentralbyrå g Finansdepartementet.

2001-2002 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 11 I USA har terrrangrepene bidratt til en klar frverring av den øknmiske situasjnen. Freløpige BNP-tall fr 3. kvartal viser en nedgang på 0,4 pst. (årlig rate). Dette er det første kvartalsvise fallet i BNP siden 1993. Et psitivt bidrag til veksten fra privat knsum ble mer enn ppveid av et frtsatt sterkt fall i private investeringer g en betydelig nedbygging av varelagrene. Denne utviklingen har ført til at arbeidsledigheten km pp i 51/2 pst. i ktber, sm er det høyeste nivået på fem år. Dette har bl.a. bidratt til et betydelig fall i hushldningenes g bedriftenes frventninger til den framtidige utviklingen. Det anslås nå en BNP-vekst på i verkant av 1 pst. både i år g neste år. De vedtatte finansplitiske stimuleringstiltakene i USA mfatter bl.a. m lag 55 mrd. dllar til krisetiltak, deriblant 15 mrd. dllar i direkte støtte g lånegarantier til flyselskapene. I tillegg diskuteres nå ytterligere budsjettiltak i størrelsesrden 70-100 mrd. dllar. Ttalt vil de finansplitiske stimulansene utgjøre m lag 1-1% pst. av BNP. Den amerikanske sentralbanken (FED) har hittil i år redusert styringsrenten :med til sammen 4,5 prsentpeng. Signalrenten er nå på 2,0 pst., sm er det laveste siden begynnelsen av 1960-tallet. FED har signalisert ytterligere lettelser dersm den negative utviklingen ikke viser tegn til å snu. I en situasjn med lav kapasitetsutnyttelse i øknmien, kmbinert med lav privat sparing g økende arbeidsledighet, er imidlertid virkningene av de penge- g finansplitiske tiltakene usikre på krt sikt. Freløpig statistikk viser at en str del av tilbakebetalingen av skatt til hushldningene i smmer har ført til økt sparing. gså i eurmrådet har den øknmiske utviklingen svekket seg ytterligere siden N asjnalbudsjettet ble lagt fram. Fr mrådet sett under ett var BNP-veksten i 2. kvartal i år den svakeste siden 1995. Samtidig har både hushldningenes g bedriftenes frventninger til den øknmiske utviklingen avtatt markert. ESB har siden mai i år satt ned Tabell 1.1 Den øknmiske utviklingen i industrilandene. Prsentvis endring fra året før 2000 2001 2002 NB02 Tillegg nr. 4 NB02 Tillegg nr. 4 Bruttnasjnalprdukt... Nrges handelspartnere... 3,7 1,6 1,4 2,3 1,3 Eurmrådet... 3,4 1,8 1,6 2,2 1,3 USA... 4,1 1,0 1,1 2,0 1,2 Japan... 1,5-0,5-0,7 0,0-0,8 Fastlands-Nrge... 1,8 1,2 0,8 1,9 1,6 Knsumprisindeks... Nrges handelspartnere... 2,3 2,6 2,6 2,1 2,1 Eurmrådet... 2,3 2,7 2,7 1,9 1,9 USA... 3,4 3,2 3,2 2,4 2,4 Japan... -0,6-0,4-0,4-0,4-0,4 Nrge... 3,1 3,1 3,1 1,9 1,5 Arbeidsledighetsrate... Nrges handelspartnere... 6,2 6,0 5,9 5,9 6,3 Eurmrådet... 9,0 8,5 8,5 8,2 8,8 USA... 4,0 4,7 4,7 5,3 6,0 Japan... 4,7 5,0 5,0 5,3 5,5 Nrge... 3,4 3,4 3,5 3,4 3,6 PengemarkedsrenterlJ Eurmrådet... 4,4 4,3 4,2 4,0 3,6 Nrge 2)... 6,7 7,3 7,2 6,8 6,0 ') Tremåneders eurrente. Årsgjennmsnitt. 2) Teknisk framskriving av nrsk tremåneders pengemarkedsrente. Anslagene i denne prpsisjnen er beregnet på bakgrunn av implisitte terminrenter pr. 1. nvember 2001. Kilder: IMF, ECD g Finansdepartementet.

12 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 2001-2002 rentene med til sammen 1,5 prsentpeng. Avtakende inflasjn g lavere renter ventes imidlertid å understøtte en ppgang i den øknmiske veksten i løpet av neste år sm følge av økt kjøpekraft hs hushldningene. Det er anslått en BNP-vekst på m lag 11/2 pst. i år g 11/4 pst. neste år. Samtidig ventes arbeidsledigheten å øke igjen etter flere år med markert nedgang. Ifapan falt BNP i 2. kvartal i år med ver 3 pst. (årlig rate). Den svake utviklingen har frtsatt gså i 3. kvartal. Arbeidsledigheten har tiltatt ytterligere, g er nå 5,3 pst. Samtidig går knsumprisene frtsatt ned. Det ventes nå at den øknmiske aktiviteten vil avta med m lag % pst. både i år g neste år. Den japanske regjeringen har nylig vedtatt et tilleggsbudsjett med en finansplitisk stimulans tilsvarende m lag 0,6 pst. av BNP. Midlene skal benyttes til å understøtte arbeidsmarkedet gjennm ulike tiltak g til å finansiere en raskere avskriving av bankenes mislighldte lån. 1.2.2 Nrsk øknmi Svakere vekst internasjnalt bidrar til å dempe aktiviteten gså i nrsk øknmi. Særlig har eksprten av tradisjnelle varer utviklet seg klart svakere enn ventet, med en sesngjustert vlumnedgang på 6 pst. fra 2. til 3. kvartal i år. Hittil i år er det særlig eksprten til USA g Danmark sm har falt. Den svake utviklingen i eksprten gjenspeiles i industriprduksjnen. Mens industriprduksjnen sett under ett har vist en nenlunde stabil utvikling så langt i år, har prduksjnen i uteknkurrerende industri utviklet seg relativt svakt. I september i år lå prduksjnen i uteknkurrerende næringer vel 3 pst. lavere enn i samme måned i fjr. Innenlandsk etterspørsel har gså vist en relativt mderat utvikling de siste månedene. Veksten i hushldningenes vareknsum har flatet ut, g utviklingen i bl.a. flytrafikken tyder på en mderat utvikling gså i tjenesteknsumet. En markert nedgang i kredittveksten til bedriftene kan tyde på en ne svakere utvikling i investeringene. I tillegg har den tradisjnelle vareimprten vist en svak utvikling, ne sm støtter pp under bildet av mderat vekst i fastlandsøknmien. På den annen side er aktiviteten i bligmarkedet frtsatt høy. Økt igangsetting av bliger gjør at det ligger an til en ytterligere ppgang i bliginvesteringene fra 2. til 3. kvartal i år. økte bligpriser fra 2. til 3. kvartal tyder gså på frtsatt høy bligetterspørsel. Alt i alt anslås BNP-veksten fr Fastlands-Nrge til 0,8 pst. i år, sm er en nedjustering på 0,4 prsentpeng siden Nasjnalbudsjettet. Nedjusteringen av BNP-veksten i år skyldes bl.a. en svakere utvikling i eksprten av tradisjnelle varer enn tidligere lagt til grunn. Den relativt lave veksten i år må i tillegg ses i sammenheng med at elektrisitetsprduksjnen har avtatt markert, etter at unrmalt mye nedbør førte til en svært høy prduksjn i fjr. Nedgangen i elektrisitetsprduksjnen vil alene bidra til å dempe veksten i BNP fr Fastlands-Nrge med 1/2 prsentpeng i år. Fr neste år ventes det en frtsatt svak vekst i de nrske eksprtmarkedene. Eksprten av tradisjnelle varer anslås på denne bakgrunnen å øke med knapt 11/2 pst. neste år. Anslaget er betydelig nedjustert sammenliknet med Nasjnalbudsjettet, jf. tabell 1.2. Prisene på tradisjnelle eksprtvarer falt sesngjustert fra 2. til 3. kvartal i år, bl.a. sm følge av lavere priser på varer fra prsessindustrien. Prisene ligger imidlertid frtsatt på et relativt høyt nivå. Den nrske eksprtprisen på aluminium har tradisjnelt fulgt utviklingen i sptprisen på verdensmarkedet med et etterslep på rundt et halvt år. Sptprisen på aluminium har falt markert siden januar i år, g dette tilsier en svak utvikling i eksprtprisen framver. Sammen med svak vekst i eksprtvlumet vil dette bidra til lavere lønnsmhet innenfr deler av eksprtrettet virksmhet.

2001-2002 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 13 Hvedtrekk i nrsk øknmi A. Eksprt g imprt av tradisjnelle varer. B. Utviklingen i ljeprisen. Krner pr. fat Sesngjustert. Mrd. krner 3.-----------------------------30 350 350 Imprt 300 300 20 20 250 250 200 200 Anslag 150 150 10 10 100 100 50 50 TmTmrt- 071----'1-----,----,-----,----,1---L0 1997 1998 1999 2000 2001 1997 1998 1999 2000 2001 2002 c. Antall arbeidsledige. Sesngjustert. 3- D. Knsumpriser. Prsentvis endring fra måneders glidende gjennmsnitt. samme måned året før 1000 persner 150 150 5 5 "'",,- 125 125 KPI i alt 4 4 100 AKU-Iedige l\... l ; I \.. ',I 75, 75 50 Registrert helt 50 ledige 25 25 100 3 3 2 2 KPI utenm avgifter g energi priser mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmr TmTmTm 1993 1995 1997 1999 2001 1997 1998 1999 2000 2001 Figur 1.2 Hvedtrekk i nrsk øknmi Kilde: Aetat, Statistisk sentralbyrå, Nrges Bank g Finansdepartementet.

14 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 2001-2002 Tabell 1.2 Hvedtall fr nrsk øknmi. Prsentvis vlumendring fra året før') 2001 2002 Privat knsum... ffentlig knsum... Bruttinvesteringer i fast kapital i alt... ljevirksmhet... Utenriks sjøfart... Bedrifter i Fastlands-Nrge... - Herav: Industri g bergverk... Bliger... ffentlig frvaltning... 2000 608,0 271,0 282,1 58,9 16,9 128,8 16,1 37,1 40,4 NB02 2,0 2,1-1,0-5,9 9,3-2,5 9,1 7,6-1,6 Samlet innenlandsk etterspørse}2).... 1193,8 1,1 TP02 1,9 2,1-1,0-5,4 9,5-2,6 9,1 7,6-1,6 0,7 NB02 2,7 1,5 1,4-5,0 4,7 2,8 15,2 0,8 4,8 2,1 TP02 2,7 1,5 0,5-2,3 4,8-0,5 8,6 0,8 4,8 1,9 Eksprt.... - Herav: Rålje g naturgass.... Tradisjnelle varer.... 663,6 306,6 212,1 4,4 7,2 4,0 3,8 8,6 1,6 5,4 9,7 3,6 3,8 8,3 1,4 Imprt.... - Herav: Tradisjnelle varer.... Bruttnasjnalprdukt.... - Herav: Fastlands-Nrge.... 433,5 274,4 1423,9 1054,5 3,3 4,5 1,7 1,2 1,9 2,5 1,6 0,8 3,0 3,4 3,2 1,9 1,9 2,0 2,7 1,6 Mem: BNP handelspartnere.... Markedsvekst i nrske eksprtmarkeder.... Sysselsetting (persner).... Arbeidsledighetsprsent (nivå).... Knsumprisindeksen.... Årslønn.... Hushldningenes sparerate (prsent av dispnibel inntekt).... Driftsbalanse verfr utlandet (mrd. kr).... 1,6 4,6 0,5 3,4 3,1 4lj2 7,6 196,3 1,4 0,3 0,3 3,5 3,1 4lj2 7,5 189,1 2,3 6,0 0,6 3,4 1,9 41/4 8,0 180,7 1,3 2,2 0,3 3,6 1,5 41/4 8,2 159,4 1) 1997-priser. 2) Inklusive lagerendringer. Kilder: Statistisk sentralbyrå g Finansdepartementet. Investeringene i fastlandsbedrijtene er ne nedjustert sammenliknet med Nasjnalbudsjettet, særlig fr 2002. Svakere prduksjnsvekst reduserer behvet fr å utvide prduksjnskapasiteten, samtidig sm økt usikkerhet m den framtidige øknmiske utviklingen kan føre til at enkelte prsjekter enten utsettes eller reduseres i mfang. Fjerningen av investeringsavgiften fra 1. ktber vil gså kunne påvirke frløpet fr investeringene gjennm 2002. Investeringene i petrleumsvirksmheten har falt markert de siste årene fra et mget høyt nivå i 1998. Nedgangen ventes å frtsette i år g neste år, men nedgangen anslås nå lavere enn i Nasjnalbudsjettet. Fr 2002 skyldes dette at utbyggingen av Snø- hvitfeltet trlig vil starte allerede neste år, mens det tidligere ble lagt til grunn at prsjektet først ville bli igangsatt i 2004. ljeprisene har falt markert i etterkant av terrrangrepene mt USA den 11. september. gså prisene fr framtidig levering har falt. ljeprisen anslås nå til 220 krner pr. fat i 2001 g 185 krner pr. fat i 2002, sm er henhldsvis 10 g 15 krner lavere enn til Nasjnalbudsjettet. Utviklingen i de nrske eksprtmarkedene g lavere investeringer både i fastlandsbedriftene g i petrleumsvirksmheten vil bidra til å dempe aktivitetsveksten i nrsk øknmi i 2002. På den annen side vil det private knsumet trlig ta seg klart pp framver, først g fremst frdi skatte- g avgiftslettelsene g lavere prisstigning i 2002 bidrar til en

2001-2002 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 15 kraftig vekst i hushldningenes dispnible realinntekter. ffentlig knsum anslås å øke med 2,1 pst. i år g 1,5 pst. neste år. Anslagene er uendret fra N a sjnalbudsjettet selv m statsbudsjettets utgifter er redusert, jf. avsnitt 1.3.1. Dette må ses i lys av at deler av utgiftsreduksjnen er freslått på verføringssiden. I tillegg er prisveksten fr ffentlig knsum justert ne ned, bl. a. sm følge av lavere anslag fr energi- g imprtpriser g lavere avgifter. Samlet sett anslås veksten i BNP fr Fastlands-Nrge til 1,6 pst. i 2002, sm er 0,3 prsentpeng lavere enn i Nasjnalbudsjettet. BNP i alt anslås å øke med 2,7 pst. neste år, etter en vekst på 1,6 pst. i år. Nedjusteringen av vekstanslagene fr nrsk øknmi reflekteres gså i anslagene fr arbeidsmarkedet. Fr inneværende år kan tilgjengelig krttidsstatistikk tyde på at etterspørselen etter arbeidskraft er ne dempet i enkelte sektrer, særlig i deler av privat tjenesteyting. I Nasjnalbudsjettet ble det lagt til grunn at antall sysselsatte persner ville øke i takt med arbeidsstyrken g at AKU-Iedigheten ville hlde seg på 3,4 pst. både i år g neste år. Det ligger nå an til at antall sysselsatte persner vil øke ne svakere enn arbeidsstyrken, g en har lagt til grunn en sysselsettingsvekst på 8000 persner, eller 0,3 pst. både i år g neste år. Med en vekst i arbeidsstyrken nær det demgrafiske endringer skulle tilsi, anslås AKU-Iedigheten til 3,5 pst i år g 3,6 pst. neste år. Ifølge den kvartalsvise lønnsstatistikken var lønnsveksten fra første halvår i fjr til første halvår i år høyere enn i tilsvarende peride i fjr. I industrien økte lønningene med 4,4 pst., mens lønnsveksten var 4,8 pst. i frretningsmessig tjenesteyting g eiendmsdrift. Fr alle grupper under ett anslås den gjennmsnittlige årslønnsveksten til 41/2 pst. i 2001 g 41/4 pst. i 2002, jf. tabell 1.2. Anslaget fr neste år er basert på at det gis mderate lønnstillegg. Utviklingen i knsumprisene gjennm inneværende år har vært preget av avgiftsendringer g økte elektrisitetspriser. Tlvmånedersveksten i knsumprisindeksen avtk fra 4,3 pst. i mai til 2,4 pst. i september. Den svake utviklingen internasjnalt har bidratt til lavere prisvekst på imprterte varer. Styrkingen av krnekursen trekker i samme retning. Mens imprtprisene i første halvår i år lå 6 pst. høyere enn i samme peride i fjr, var imprtprisene i 3. kvartal i år 1,7 pst. lavere enn ett år tidligere. Veksten i knsumprisene anslås nå til 3,1 pst. i år g 1,5 pst. neste år. Anslaget fr 2002 er nedjustert med 0,4 prsentpeng sammenliknet med anslaget i Nasjnalbudsjettet. Nedjusteringen må først g fremst ses i sammenheng med avgiftsfrslagene i denne prpsisjnen. I tillegg har en lagt til grunn ne lavere prisvekst på imprterte varer. Krrigert fr utviklingen i energipriser g avgifter anslås prisveksten til m lag 2% pst. både i år g neste år. Driftsbalansen ver/r utlandet anslås til 189 mrd. krner i 2001 g 159 mrd. krner i 2002. Anslagene er nedjustert i frhld til N asjnalbudsjettet, hvedsakelig sm følge av lavere anslag fr ljeprisen. 1.2.3 Finans- g valutamarkedene Nrges Bank har hldt styringsrenten uendret på 7 pst. siden september i fjr, etter at renten ble økt med til sammen 1,5 prsentpeng gjennm 2000. Tremåneders pengemarkedsrente hldt seg nkså stabil på rundt 7,4 pst. fra september i fjr til september i år. Etter dette har den nrske pengemarkedsrenten falt, g den er nå rundt 6,9 pst. Rentedifferansen mt utlandet har likevel økt, g tremåneders pengemarkedsrente i Nrge ligger nå 3,5 prsentpeng høyere enn i eurmrådet g 4,9 prsentpeng høyere enn i USA. Framtidige renteavtaler tyder på at markedet frventer at den nrske pengemarkedsrenten vil avta framver g kmme under 6 pst. i løpet av 2002. Nrges Bank skriver i sin siste inflasjnsrapprt at det med dagens rentenivå er mer sannsynlig at inflasjnen på t års sikt blir lavere enn 21/2 pst. enn at den blir høyere. Den amerikanske sentralbanken har redusert sin styringsrente med til sammen 4,5 prsentpeng, til 2,0 pst., så langt i år. Prisingen i pengemarkedet tyder på frventninger m at renten blir satt ytterligere ned, før den ventes å bli justert pp igjen gjennm andre halvår neste år. Den eurpeiske sentralbanken har i år redusert sin styringsrente med 1,5 prsentpeng, til 3,25 pst. Prisingen i pengemarkedet tyder på frventninger m at styringsrenten blir satt ytterligere ne ned i løpet av de nærmeste månedene. Renten på nrske tiårs statsbligasjner har falt med i underkant av ett prsentpeng siden i smmer, til 5,7 pst., g er nå på samme nivå sm ved inngangen til 2001. Rentefallet har vært sterkere enn fr tilsvarende tyske papirer, g rentedifferansen er således redusert til i underkant av 1,4 prsentpeng. Den effektive krnekursen har styrket seg med rundt 6,5 pst. fra mai i fjr g med i underkant av 4,5 pst. siden årsskiftet. Styrkingen av nrske krner siden i fjr smmer må bl.a. ses i sammenheng med en markert svekkelse av svenske krner i periden, g en høy g økende rentedifferanse mt utlandet det siste året. De makrøknmiske anslagene i denne prpsisjnen er basert på en styr-

16 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 2001-2002 king av den effektive krnekursen på rundt 3 pst. fra 2000 til 2001 g en styrking på i underkant av V2 pst. fra 2001 til 2002. Eurkursen har frtsatt hldt seg svak mt amerikanske dllar, men har styrket seg ne siden i smmer, til rundt 0,9. Aksjemarkedene, både i Nrge g internasjnalt, har utviklet seg svakt i andre halvår i år. Etter terrrangrepet i USA falt aksjekursene markert. De siste par månedene har imidlertid kursindeksene i USA g i Eurpa kmmet pp på m lag samme nivå sm før 11. september, men den ligger frtsatt lavere enn ved årsskiftet. sl Børs Hvedindeks har ikke i samme grad tatt seg pp igjen etter 11. september, g ligger nå i underkant av 25 pst. lavere enn ved årsskiftet. 1.3 Den øknmiske plitikken 1.3.1 Budsjettplitikken Hvedfrmålet med budsjettplitikken er å innrette bruken av fellesskapets midler slik at vi ver tid får mest mulig velferd fr de ressursene sm settes inn. Budsjettplitikken skal gså bidra til en stabil øknmisk utvikling på krt g lang sikt. Følgende retningslinje fr budsjettplitikken har ppnådd bred tilslutning i Strtinget: - Petrleumsinntektene fases gradvis inn i øknmien. Det legges til grunn en innfasing m lag i takt med frventet realavkastning av Petrleumsfndet. - Det må legges vekt på å jevne ut svingninger i øknmien, fr å sikre gd kapasitetsutnyttelse g lav arbeidsledighet. lje g gass er ikke-frnybare ressurser. De stre innbetalingene fra petrleumsvirksmheten til statskassen er derfr ikke inntekter i vanlig frstand. Ved å verføre innbetalingene til Statens petrleumsfnd, g begrense uttaket til realavkastningen av fndet, får vi en gradvis pptrapping av bruken av ljeinntekter ver statsbudsjettet i årene framver, samtidig sm staten ppretthlder en betydelig sparing fr å dekke framtidige utgifter. En slik innretning av budsjettplitikken er rbust verfr svingninger i ljeprisen g innebærer at bruken av varer g tjenester på varig basis kan være større enn landets prduksjn islert sett tilsier. Det er få eksempler på land sm har klart å håndtere så stre naturressursrikdmmer til varig glede. Mangel på budsjettdisiplin g fr liten ppmerksmhet mt verdiskaping er åpenbare fallgruber. En hvedutfrdring fr budsjettplitikken er derfr å etablere trverdighet fr den nye hand" lingsregelen m å bruke frventet realavkastning av Petrleumsfndet. Handlingsregelen sikter mt en langsiktig frsvarlig innfasing av petrleumsinntektene i nrsk øknmi, g må ppfattes sm en krittstrek fr statens bruk av ljeinntekter, uavhengig av hvrdan pengene anvendes. Bruker en mer et år enn det handlingsregelen sier, tar en av handlingsrmmet fr kmmende år. I årene framver må en regne med et betydelig press fr å øke bruken av ljeinntekter ver statsbudsjettet utver det sm følger av den nye handlingsregelen. En raskere innfasing av ljeinntekter vil imidlertid øke trykket mt knkurranseutsatt sektr g føre til et høyere rentenivå enn ellers. Regjeringen har derfr lagt str vekt på å hlde fast ved de retningslinjene sm er etablert fr bruken av ljeinntektene g fr frvaltningen av Petrleumsfndet. Økt bruk av ljeinntekter vil ver tid føre til mstillinger g verføring av ressurser fra knkurranseutsatt sektr til skjermede næringer. gså hensynet til en bal<!llsert utvikling i øknmien, der knkurranseutsatt sektr ppretthldes i et tilstrekkelig mfang, tilsier derfr at en bør legge str vekt på å unngå en raskere innfasing av ljeinntektene enn det sm følger av den nye handlingsregelen fr budsjettplitikken. Presset i retning av mstillinger sm følge av økt bruk av petrleumsinntekter, vil kunne dempes i den grad en samtidig greier å øke effektiviteten i skjermet sektr. Budsjettplitikken må derfr innrettes slik at den bidrar både til å øke effektiviteten i ffentlig virksmhet g til å styrke grunnlaget fr et vekstkraftig privat næringsliv. En reduksjn i skatte- g avgiftsnivået vil kunne bidra til å øke arbeidsstyrken g bedre utnyttelsen av våre samlede ressurser. I tillegg er det viktig å priritere tiltak fr å frbedre infrastrukturen, styrke kunnskapsgrunnlaget g fremme teknlgiutvikling. Den løpende anvendelsen av handlingsregelen fr budsjettplitikken er basert på følgende rettesnr: - Fr det enkelte budsjettår skal det strukturelle, ljekrrigerte budsjettunderskuddet m lag tilsvare frventet realavkastning av Petrleumsfndet ved inngangen til budsjettåret. Frventet realavkastning av Petrleumsfndet anslås med utgangspunkt i en rate på 4 pst. Ved særskilt stre endringer i fndskapitalen eller i faktrer sm påvirker det strukturelle, ljekrrigerte underskuddet fra et år til det neste, vil endringen i innfasingen av ljeinntekter bli frdelt ver flere år, basert på et anslag på stør-

2001-2002 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 17 reisen på realavkastningen av Petrleumsfndet nen år fram i tid. Bks 1.1 frklarer sammenhengen mellm den ljekrrigerte budsjettbalansen g den strukturelle, ljekrrigerte budsjettbalansen. Etter at arbeidet med Nasjnalbudsjettet ble avsluttet, har enkelte utviklingstrekk pekt i retning av at anslaget fr størrelsen på Petrleumsfndet ved inngangen til 2002 bør revurderes, jf. avsnitt 1.3.5. ljeprisen har de siste månedene ligget ne lavere enn tidligere frutsatt, g ljeprisanslaget er justert ned både fr 2001 g 2002, jf. avsnitt 1.2. Utviklingen i internasjnale verdipapirmarkeder gjennm de siste månedene kan videre tilsi at avkastningen i Petrleumsfndet i andre halvår i år kan bli lavere enn lagt til grunn i Nasjnalbudsjettet 2002. Usikkerheten m den framtidige utviklingen i aksjemarkedet er imidlertid str. Målt i nrske krner påvirkes avkastningen gså av svingninger i krnekursen. Det er imidlertid Regjeringens ppfatning at slike variasjner i avkastningen av fndet ikke bør slå ut i frtløpende justeringer av den øknmiske plitikken. Et viktig siktemål med de nye retningslinjene fr den øknmiske plitikken er å bidra til større langsiktighet g påregnelighet i budsjettplitikken. Fr å unngå at krtsiktige svingninger i avkastningen i verdipapirmarkedene skulle påvirke budsjettplitikken fr det enkelte år, sier retningslinjene at bruken av petrleumsinntekter skal baseres på frventet - g ikke faktisk - realavkastning av Petrleumsfndet. Uten en slik regel ville en risikere at innretningen av budsjettplitikken svingte i takt med avkastningen i finansmarkedene. gså den løpende behandlingen av budsjettet bør være rbust verfr slike svingninger. Det tilsier at en i budsjettbehandlingen baserer seg på anslaget fr kapitalen i Statens petrleumsfnd slik dette blir utarbeidet til nasjnalbudsjettet. I Nasjnalbudsjettet 2002 ble kapitalen i Petrleumsfndet ved utgangen av 2001 anslått til 650 mrd. krner. I arbeidet med denne prpsisjnen har Regjeringen i tråd med dette valgt å hlde fast ved et strukturelt, ljekrrigert budsjettunderskudd neste år på 26 mrd. krner, dvs. det samme sm i Nasjnalbudsjettet. Dersm avkastningen av fndet avviker fra det sm er lagt til grunn, vil det få følger fr handlingsrmmet i budsjettplitikken i de kmmende årene. Hvedtrekkene i Samarbeidsregjeringens budsjettpplegg fr 2002 kan ppsummeres i følgende punkter: - Et strukturelt, ljekrrigert budsjettunderskudd lik frventet realavkastning av Petrleumsfndet på 26,0 mrd. krner, tilsvarende 2,3 pst. av trend-bnp fr Fastlands-Nrge. Underskuddet fr 2001 anslås nå til 18,8 mrd. krner, tilsvarende 1,8 pst. av trend-bnp fr Fastlands Nrge. Sammenliknet med en nøytral budsjettplitikk øker bruken av ljeinntekter ver statsbudsjettet med m lag 6 mrd. 200l-krner i 2002. - En reell reduksjn i innbetalte skatter g avgifter på m lag 7,2 mrd. krner fra 2001 til 2002. Dette er 3,4 mrd. krner mer enn frslaget fra regjeringen Stltenberg. I påløpt verdi reduseres skatter g avgifter med 11,8 mrd. krner. - En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 1% pst. fra 2001 til 2002 målt ved anslag på regnskap, tilsvarende 6,2 mrd. krner i 200l-priser. Av dette utgjør veksten i flketrygdens utgifter alene ver halvparten. - De samlede inntektene til kmmunene anslås å øke reelt med m lag 3% mrd. krner, tilsvarende m lag 2 pst., i frhld til inntektsnivået i 2001 slik det ble anslått i Kmmuneprpsisjnen. Dette er m lag 1/4 mrd. krner mer enn lagt pp til av Regjeringen Stltenberg i Nasjnalbudsjettet. Endringen kan i hvedsak føres tilbake til lavere anslått prisvekst på kmmunal tjenesteyting. - Statsbudsjettets ljekrrigerte underskudd i 2002' anslås til 36,9 mrd. krner, en økning på 0,8 mrd. krner i frhld til Nasjnalbudsjettet 2002. Underskuddet freslås dekket inn ved en verføring fra Statens petrleumsfnd. Økningen i det ljekrrigerte underskuddet fra 2001 til 2002 må ses i lys aven ekstrardinær nedbetaling av fylkeskmmunal gjeld på m lag 18,7 mrd. krner i frbindelse med statlig vertakelse av spesialisthelsetjenesten. Frskjellen mellm det strukturelle g det faktiske ljekrrigerte underskuddet frklares fr øvrig av at statens renteinntekter g verføringene fra N rges Bank ligger høyere enn sine nrmalnivåer g av at knjunktursituasjnen frtsatt bidrar til at skatte- g avgiftsinntektene ligger ne høyere enn i en nrmalsituasjn, jf. bks 1.1. - Basert på frutsetningen m en gjennmsnittlig ljepris i 2002 på 185 krner pr. fat anslås statens nett kntantstrøm fra petrleumsvirksmheten til 186,8 mrd. krner i 2002. - Nett avsetning til Statens petrleumsfnd, der verføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 149,9 mrd. krner. I tillegg kmmer renter g utbytte på ppspart kapital i Petrleumsfndet sm.beregningsmessig anslås til 23,6 mrd. krner.. Det samlede verskuddet på statsbudsjettet g i Statens petrleumsfnd,

18 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 2001-2002 m endring av St.prp. nr. 10m statsbudsjettet medregnet flketrygden 2002 Bks 1.1 Den strukturelle, ljekrrigerte budsjettbalansen Retningslinjene fr budsjettplitikken sikter mt en langsiktig frsvarlig innfasing av petrleumsinntektene i nrsk øknmi. Utviklingen i det ljekrrigerte budsjettverskuddet gir imidlertid ikke ne gdt grunnlag fr å vurdere den løpende innretningen av finansplitikken i et slikt perspektiv. Størrelsen på dette verskuddet påvirkes ikke bare av budsjettplitikken, men gså av knjunktursituasjnen g en rekke andre mer tilfeldige eller frbigående frhld. Det er derfr behv fr et verskuddsmål sm gir et bedre uttrykk fr den underliggende bruken av ljeinntekter ver statsbudsjettet. Det strukturelle, ljekrrigerte budsjettverskuddet belyser dette. Fr å kmme fram til et slikt strukturelt mål har Finansdepartementet valgt å legge vekt på tre frhld. KnjunkturelIe frhld På krt sikt vil utviklingen i budsjettbalansen i betydelig grad påvirkes av knjunkturutviklingen i nrsk øknmi. Når aktiviteten i øknmien er høy, vil en rekke inntektspster ligge høyere, g enkelte utgiftspster lavere, enn det en kan regne med i en nrmal knjunktursituasjn. Når aktiviteten i øknmien er lav, vil det være mvendt. Fr å krrigere budsjettbalansen fr slike effekter, beregnes budsjettvirkningen av at aktiviteten på viktige mråder avviker fra sin trendutvikling. Det framgår av tabell 1.3 at fr hele periden 1999-2002 antas statens skatte- g avgiftsinntekter å være høyere enn i en nrmal knjunktursituasjn. Krreksjnen fr merinntekter fra skatter g avgifter mv. er anslått til 4,3 mrd. krner i 2002. Finansielle strømmer verføringene fra Nrges Bank g/eller statens nett renteinntekter fra Nrges Bank g utlandet kan i enkelte år avvike fra sine nrmalnivåer. Ved beregning av det strukturelle, ljekrrigerte budsjettverskuddet krrigeres det fr frskjellen mellm nrmalnivået fr disse betalingene g de faktiske verførings- g rentestrømmene. Mens disse pstene i 1999 samlet sett lå lavere enn sine nrmalnivåer, er de fr de tre påfølgende årene anslått å ligge høyere. Særskilte regnskapsfrhld Regnskapsmessige mlegginger, fr eksempel sm følge av endringer i funksjnsfrdelingen mellm stat g kmmune kan innebære at den faktiske budsjettbalansen ikke gjenspeiler innhldet i den freslåtte eller vedtatte plitikken fr det enkelte år. På denne bakgrunn er det ljekrrigerte budsjettverskuddet fr 2002 krrigert fr en ekstrardinær nedbetaling av fylkeskmmunal gjeld på 18,7 mrd. krner i frbindelse med at staten vertar spesialisthelsetjenesten. Sammenhengen mellm det ljekrrigerte verskuddet på statsbudsjettet g det strukturelle, ljekrrigerte budsjettverskuddet er vist i tabell 1.3. Den nederste linjen i tabellen viser endringen i det strukturelle, ljekrrigerte budsjettverskuddet fra året før, sm tilsvarer den tidligere lje-, rente- g aktivitetskrrigerte budsjettindikatren. Fr 2001 er det anslått et ljekrrigert budsjettunderskudd på 4,0 mrd. krner g et strukturelt, ljekrrigert budsjettunderskudd på 18,8 mrd. krner. Fr 2002 er de tilsvarende tallene henhldsvis 36,9 g 26,0 mrd. krner. Tabell 1.3 Den strukturelle, ljekrrigerte budsjettbalansen. Mill. krner 1999 2000 2001 2002 ljekrrigert verskudd på statsbudsjettet... -12066-7943 -4041-36900 - verføringer fra Nrges Bank utver beregnet trendnivå -2022 5358 5473 3770 - Nett renteinntekter fra Nrges Bank g utlandet utver beregnet trendnivå... -2402-1497 -139-267 - Særskilte regnskapsfrhld... 1770-6712 2586-18705 - Aktivitetskrrigeringer... 10757 12160 6798 4277 = Strukturelt, ljekrrigert budsjettverskudd... -20169-17252 -18759-25975 Målt i prsent av trend-bnp fr Fastlands-Nrge... -2,1-1,7-1,8-2,3 Endring fra året før i prsentpeng!)... 0,9 0,4-0,1-0,6 l) Tilsvarer den tidligere budsjettindikatren.