Har vi plass i byen? analyse av fortettingspotensialer



Like dokumenter
Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Verksted KVU Oslo-navet, Marit Øhrn Langslet, plansekretariatet

Stavanger næringsråd Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Analyse av arealbruk i byområder - arealbruk, arealbehov og potensial for fortetting rundt kollektivknutepunkter i seks norske byområder

Bergen næringsråd. Tirsdag 17. mars 2015

Mål. Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den

RPBA Hovedstrategien i planforslaget

Informasjonsmøte om Gjersrud-Stensrud. Bjørnholt skole 20. mars 2014

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

KOMMENTARER. Regionalt prioritert utbyggingsmønster. Revisjon av RPBA - Administrativ styringsgruppe 2. mai 2018

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Buskerudbysamarbeidet / Jernbaneverket Utbyggings- og fortettingspotensialet rundt stasjonsområdene i Buskerudbyen

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

Bakgrunn og mål. Faser og leveranser. Alternativer til utbyggingsmønster. Konsekvensbeskrivelser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser

Annonse november 2015 i Magasinet (Dagbladet).går egentlig verden framover? Uansett hvor det måtte være??? De aller fleste kontor er i byer!

Bakgrunn og mål. Organisering. Faser og leveranser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser. Alternativer for utbyggingsmønster

Hvordan følges RPR-BATP arbeidet opp på regionalt og lokalt nivå? Innlegg nettverk for regional og kommunal planlegging

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

1 Innledning Metode Om ATP-modellen Beregningsgrunnlag Tilgjengelighetsanalyser... 5

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Markarådet Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Forslag til nye rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig- og transportplanlegging i pressomra dene

Byutredninger - alternative byvekstscenarier knyttet til 0-vekstmålet, Tove Hellem byplankontoret

Røyken kommune - kommuneplanens arealdel innsigelser

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Østfolds nye fylkesplan - et verktøy for bærekraftig utvikling

Klimagassregnskap for transport på områdenivå ATP - modellen. Randi Harnes Vegdirektoratet

Bærekraftig byplanlegging

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid

By- og regionkonferanse, Trondheim Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Deres ref Vår ref Dato

, Styre i Osloregionen Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Fra RPR-ATP til SPR-BATP

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet

Utbyggingsalternativer

Kommuneplanen Møte med grunneiere Fyensand

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Strømsø Grønn mobilitet. Mål, strategier, status, utfordringer,...

Veileder for fortettingsanalyser i knutepunktsområder Utarbeidet på oppdrag for Kommunal og Moderniseringsdepartementet. Utgave: 2 Dato:

E18-korridoren i Asker

Høring Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Forslag til uttalelse.

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Samordnet arealplanlegging i Østfold?

Velkommen til en byregion som tar grep

Nytt fra departementet - Planavdelingen

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

Hvordan innarbeide klimahensyn i kommunens fysiske planlegging?

NVF-seminar 7. april 2011

HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

Modum kommune - Uttalelse til oppstart av kommuneplanarbeid og høring av planprogram

BOLIGKONFERANSEN Hvordan skaffe nok, gode boliger

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) angående arbeidsprogram kommuneplanmelding for byutvikling (ref )

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Attraktive og livskraftige byer og tettsteder

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Areal, friluftsliv og biologisk mangfold

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

For å komme frem til utviklingsretning ble det ble bestilt en scenarie- utredning for byutikling i Haugesund. Kriterier for utredning:

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring

Kommuneplan 2013 Planstrategi og planprogram

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet Bystyrekomite byutvikling og kultur

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

IKAP Interkommunal arealplan. Esther Balvers, prosjektleder IKAP

Store byer trenger store grep. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

Fagdag «Universell utforming» NTP Knut Hågensen Miljø og trafikksikkerhet

Transkript:

Har vi plass i byen? analyse av fortettingspotensialer jorgen.brun@kmd.dep.no

GIS-analyse av arealbruk, transport og fortettingspotensial - metodeutvikling Bakgrunn Utbyggingsmønster og transportsystem skal fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer. NTP 2013-24 og helhetlige bymiljøavtaler: 0-vekstmålet krever sterkere kopling av virkemidler for areal- og transport og konsentrert arealbruk som bygger opp under knutepunkt og mer kollektivtransport, sykling og gange. Hvordan synliggjøre muligheter for fortetting og transformasjon i byområder og kollektivknutepunkter? Formål Metodeutvikling for GIS baserte fortettings- og transformasjonsanalyser, GIS-basert tall- og kartfestet kunnskap Inspirere til diskusjon om og planlegging av konsentrert arealbruk

Metode Utgangspunkt: Velger et kollektivknutepunkt og avgrenser analysen til soner på 300, 600 og 1200 meter fra knutepunktet. Kartlegging av dagens arealbrukssituasjon: Beregning av dagens tetthet for boliger og næring ved kopling av byggeområder i arealdelen og befolknings- og bedriftsdata. ATP-modellen er brukt i analysene: GIS-basert analyse- og presentasjonsverktøy som beregner rekkevidder og fremkommelighet i trafikksystemet. Eksempelvis kart som viser hvor mange som bor/arbeider i gangavstand fra et kollektivknutepunkt. Med denne kartleggingen av dagens situasjon som utgangspunkt anslås: Fortettingspotensial: Typiske aktuelle utbyggingsarealer er identifisert i de ulike sonene, og det er gitt anslag for antall ny boliger og arbeidsplasser på disse arealene.

Datakilder, forutsetninger og feilkilder Datakilder: Kommuneplanens arealdel, matrikkeldata (kommunen) felles kartdatabase bygg (Kartverket), arealressursdatabase (Skog og landskap), befolknings- og bedriftsdata (SSB) og Elveg (Vegdirektoratet) Forutsetninger: Alle områder med restriksjoner som parker, idrettsanlegg, kirkegårder og regulerte friarealer er tatt ut og er ikke med i analysen. Identifiserte fortettingsarealer er redusert med 50 % for nødvendig infrastruktur. Ved anslag for antall nye boliger og arbeidsplasser er det lagt til grunn 30 bosatte pr daa og 50 ansatte pr daa. Feilkilder: Svakheter og manglende oppdateringer særlig i bedriftsdatabasen, matrikkelen og ulik detaljeringsgrad i arealdelen.

BYGNINGSTYPER I DAG Innen 600 m (innenfor orange strek) fra jernbanestasjonen dominerer kontor og handel (blå bygg) Utenfor 600 m (utenfor orange strek) er det hovedsakelig bolig (gule bygg) samt næring, industri og lager langs hovedveiene

BOLIGTYPER Innen 600 m er det få eneboliger og få rene boligbygg Blokk- og leilighetsbebyggelsen (rødbrun) følger i stor grad sentrumsformålet i arealdelen

BEFOLKNINGSTETTHET (Antall bosatte pr daa) Tettheten avtar i hovedsak med avstand fra kollektivknutepunktet: 11 bosatte pr daa innen 300 m fra stasjonen (innenfor blå strek) 3 bosatte pr daa i sonen 1200-3000 m fra stasjonen (utenfor grønn strek) --------------------------- Tilsvarende kart lages for arbeidsplasser

FREMTIDIGE BYGGEOMRÅDER I KPA 2011-22 Ingen utbyggingsområder innen 3000 m (innenfor grønn strek) fra byens sentrale kollektivknutepunkt - jernbanestasjonen Utbygging må enten komme som fortetting eller lenger ut Store arealer til ny jernbanetrasé (Halvparten av nærområdet til jernbanen ligger i Mjøsa)

POTENSIALER FOR FORTETTING OG TRANSFORMASJON Innenfor 1200 m fra dagens jernbanestasjon (innenfor orange strek) er det funnet 330 daa (165 daa) potensielle fortettings- og transformasjonsarealer i H. Alt 1: Dersom det bygges med dagens tetthet på 8 bosatte pr daa blir det plass til ca 900 nye bosatte innen 1200 m (Tilsvarer 14 % av forventet befvekst i H. til 2040) Alt 2 Dersom det bygges med tetthet på 30 bosatte pr daa blir det plass til 4000 nye bosatte (40 % av forventet bef.vekst i Hamar kommune til 2040) Tilsvarende estimert for næring

SAMMENLIKNING MELLOM DE 6 KNUTEPUNKTENE Netto potensielt byggeareal i ulike avstander fra kollektivknutepunkt

ESTIMERT FORTETTINGSPOTENSIAL I DE SEKS KNUTEPUNKTENE BOLIG = BLÅ OG RØD ARBEIDSPLASSER = GRØNN Blå = med utgangspunkt i lokale forhold = 3-11 bosatte pr daa Rød = kraftig bymessig fortetting = 30 bosatte pr daa Grønn = arealeffektive arbeidsplasse r = 50 pr arbeidspasser pr daa