Informasjonsmøte om Gjersrud-Stensrud. Bjørnholt skole 20. mars 2014

Transkript

1 Informasjonsmøte om Gjersrud-Stensrud Bjørnholt skole 20. mars 2014

2 Plan for møtet Utvikling av Gjersrud-Stensrud sett i sammenheng med forslag til ny kommuneplan v/ Morten Wasstøl, avdelingsdirektør for byutvikling, PBE Presentasjon av forslag til områderegulering av Gjersrud-Stensrud v/ Helge Hatland, seniorarkitekt i avdeling for byutvikling, PBE Pause Spørsmål og diskusjon

3

4

5 Bakgrunn Planstatus Studie av utbyggingspotensial Parallelloppdrag

6 Planstatus Kommuneplan 2008 viser området som nytt boligområde med variert bebyggelse Kommuneplanen vedtatt med krav om alternative byutviklingsstrategier banedekning boliger Byrådsavdeling for byutvikling har bestilt områderegulering Forslag til ny kommuneplan er på høring.

7 Utbyggingspotensial Plan- og bygningsetaten lagde en forstudie Kartlegger bevaringverdier Kartlegger egnet byggegrunn Gir vurdering av potensial gitt ulike bygningstyper I tillegg har Ruter og Bymiljøetaten latt utarbeide analyser av transportsystemer

8 Parallelloppdrag Basert på forstudien ble det laget parallelloppdrag med tre alternativ Småhusutbygging med 4500 boliger, 8000 m² handel og bussdekning Blandet bebyggelse med 6500 boliger, m² handel og banedekning Knutepunktsutbygging med 9000 boliger, m² handel og banedekning Grunnlag for strategiske valg for utviklingen av Gjersrud-Stensrud områderegulering.

9 Cobes forslag til 9000 boliger

10 Byplangrep Hovedsakelig boligområde Tett utbygging gir grunnlag for attraksjoner som kommer hele bydelen til gode Småhusbebyggelse i en tidlig fase

11 Rolle i byen og regionen Hovedsakelig boligområde, men med innslag av andre funksjoner for variasjon og bredde i tilbud Sentrumsområde gir et tyngdepunkt med bymessig utforming og kvaliteter som forbindes med indre by Store deler satt av til småhusområde for å få en variert utbygging

12 Overordnet byplangrep By- og landskapskvaliteter i samme bydel Særlig verdifulle områder er søkt bevart, vassdrag innarbeides i området. Legge til kvaliteter som forbindes med by kulturtilbud, handelstilbud, liv i offentlig rom.

13 Overordnet byplangrep Hovedalternativ med boliger, sekundært 7000 Småhusbebyggelse i en ytterkant langs Enebakkveien først Bymessig bebyggelse langs T-banen fra Mortensrud, 5000 boliger i gangavstand til banen Utnyttelse og funksjonsblanding trappes gradvis mellom sentrumsområdene og småhusområdene

14 Illustrasjonsplan

15 Byggeområde Varierte boligtyper Tyngdepunkt sentralt, småhus i ytterkant To alternativ til offentlig ettersyn

16 Tetthet sammenliknet med eksisterende områder Sentrumsområdene har en bymessig utforming, nær 200 % BRA I ytterkant foreslås utnyttelse som i småhusplanen, 24 % BYA De mellomliggende vises med en type tettlav eller liknende Krav til detaljplan vil vise utforming

17 Utbyggingsvolum og fordeling Ca boliger, alternativt 7000 vel 3500 arbeidsplasser 5 skoler Ingen kjøpesentre men areal til handel på gateplan

18 og 7000-alternativet Begge alternativ har samme byplangrep, relativt små forskjeller boliger anbefales for banedekning og bymessige kvaliteter 7000 alternativet har noe lavere utnyttelse sentralt og noen småhusområder der hovedalternativet har kombinerte områder

19

20 Samferdsel T-bane fra Mortensrud supplert med buss Overordnet gatenett fastlagt i områderegulering Torg og møteplasser skaper bykvaliteter

21 Rekkefølgekrav for kollektivløsning Gule områder har krav til metro fra Mortensrud før utbygging. Røde områder har krav til utbedring av Enebakkveien (bla. kollektivfelt fra Stensrud til Klemetsrud skole). Samsvarer omtrent med kollektivdekning

22 Gatenett og torg/møteplasser Sammenheng mellom utbyggingsvolum, kollektivtransport og offentlig rom Stensrudgata sentralt gjennom området går fra foreslått kopling mot Bjørndal til Enebakkveien Torg legges der t-banen krysser denne gata. Detaljhandel styres inn mot denne gata

23

24 Grønnstruktur Områder for rekreasjon for dagens befolkning i bydelen og for fremtidig befolkning skal utvikles Naturområder søkes bevart Vannkvalitet nedstrøms området skal påvirkes minst mulig

25 Blågrønn struktur Åpne vann og bekker bevares Viktige landskapstrekk strukturerer bebyggelsen Stensrudparken opprettholdes, ny park på Maurtu Sykkelveier, turveier og stier danner et nettverk som knytter området sammen med Marka og bydelen.

26 Naturmangfold og byggeområder Byggeområdene er formet for å bevare naturmangfold Rekkefølgekrav til infrastrukturtunnel bl.a for å hindre oppgraving av vassdrag

27

28 Videre prosess Status for planarbeidet Kommuneplanen på høring Bygging av Follobanen vil påvirke utbyggingsmulighetene, både pga transportmuligheter og pga rigg

29 Status for planarbeidet Høring fram til påske Behandlingstid etter høring avhenger noe av merknader Forslag til plan for riggområder for Follobanen er forsøkt samkjørt med dette planforslaget.

30 Gjersrud-Stensrud i kommuneplanen Kommuneplanens strategiske del viser en gradvis utbygging av Gjersrud-Stensrud Ikke vist bane før 2030, men områdene langs Enebakkveien bygges ut

31 Planforslaget Kartet er mer grovmasket enn illustrasjonsplanen Mye av utforming vil skje i detaljregulering Utbygging må forventes å gå over mange år, men delfelt kan ferdigstilles

32 Fig. 3.2 Cobe-skisse