Attraktive og livskraftige byer og tettsteder

Transkript

1 Attraktive og livskraftige byer og tettsteder Presentasjon ATM rådsmøte Asplan Viak v/ Sissel Engblom Øyvind Dalen

2

3 Utviklingstrekk

4 Andelen eldre øker

5 Boligtypesammensetning

6 Boligbygging Kommune Boligtype Økning Andel 1990 Andel 2010 Andel bebygd Drammen Eneboliger % 33 % 18 % Rekkehus % 32 % 25 % Leilighet % 35 % 57 % Sum % 100 % 100 % Kongsberg Eneboliger % 61 % 36 % Rekkehus % 29 % 51 % Leilighet % 10 % 13 % Sum % 100 % 100 % Øvre Eiker Eneboliger % 76 % 44 % Rekkehus % 19 % 40 % Leilighet % 6 % 16 % Sum % 100 % 100 % Nedre Eiker Eneboliger % 63 % 56 % Rekkehus % 29 % 32 % Leilighet % 8 % 12 % Sum % 100 % 100 % Lier Eneboliger % 58 % 41 % Rekkehus % 25 % 31 % Leilighet % 17 % 27 % Sum % 100 % 100 %

7 Næringsanalyse: Befolkningsstruktur og integrasjon

8

9

10

11 Handelsanalyse sentrumshandel

12 Næringsanalyse Forventet fremtidig næringsvekst

13 Næringsanalyse: konsekvenser for plan Videre styrking av Drammen og Kongsberg som vekstnav Tunge næringsmiljø, kollektivbetjening, historie- og kulturbærere, positiv tilrettelegging, rollemodell Regionale næringsområder for C-virksomheter langs hovedveinettet Avlastningsområder, nødvendig for sentral transformasjon Aktiv offentlig tilrettelegging Kompensere fragmentert eierstruktur, urbant jordskifte, avklare virkemidler Videre regionbygging Behov for å utvikle mer kunnskap om regionens næringsstruktur, næringsliv og utviklingspotensial, som utgangspunkt for å avklare hvordan regionen kan utløse synergieffekter og styrke sin næringsmessige posisjon

14 Attraktive og livskraftige byer og tettsteder Fase 2: Utviklingsmuligheter

15 Registrering av befolkningsendringer i norden viser at vi følger den globale trenden med flytting fra bygda til storbyregionene. Oslo regionen får den største utfordringen i årene som kommer. 4 Hovedtrender: aldring, innvandring, befolkningsvekst, sentralisering

16 Hvorfor velger vi å bo der vi bor? Norske flyttemotiver og bostedsvalg - forskning fra de siste 30 årene fra 1972 til 2008 viser: Kilde: NORUT og NIBR Flyttemotiv Arbeid bolig Sted/miljø familie utdanning helse sum

17 Hammarbu Sjøstad Godt eksempel på Bærekraft og betydningen av å investere i kvalitativt miljø

18 Bo-01 Västra Hamnen Nordens største forskningspark for gjennomføring av økonomisk, sosial og økologisk bærekraft. Kvartalstruktur med forskyvninger skaper intime byrom på et samlet bygulv som prioriterer gående og syklende.

19 Suksesskriterier fra nye attraktive bydeler i Sverige Beliggenhet - gangavstand til city og stasjon for skinnegående transport Attraktive byrom av høy kvalitet landskap og vann Prioritering av gående, syklende, lekende Bilveier holdes utenfor nabolag, bil-parkering under bakken Mangfold av flere gode møteplasser med lekeplasser i by-vevet Variasjon i bebyggelses høyde, type og funksjon, unngå monotonitet Fleksibilitet i leilighetsstruktur - kan deles opp eller slås sammen Mangfold av leilighetstyper attraherer ulike aldersgrupper og økonomiske klasser 19

20 Erfaringsoverføring til Buskerudbyen byrom som interiør og sosial livskraft

21 Hvordan planlegger vi den gode kompakte by? Den mest sosiale, økonomiske og økologiske bærekraftige bebyggelsesstrukturen er ifølge : 1. Dansk forskning v/ prof. Poul Bæk Pedersen Århus 1. Svensk forskning v/ phd. Alexander Ståhle, Spacescape, Stockholm 1. Norsk forskning v/ Morten Sjåstad, Torbjørn Hansen og Per Medby: «Bokvalitet og etterspurte bebyggelsestyper» Kvartalsstrukturen, med sammenhengende bygninger, grønne innergårder og aktive inngangspartier fra bygata. Boligmarkedet og næringsmarkedet leter i de samme områdene og leter etter de samme kriteriene: attraktivitet og livskraft.

22

23 Ås tettsted, videreføring av dagens tetthet med enebolig i felt krever 3200 daa og dobbelt så høyt årlig CO2-utslipp

24 Konsentrert utbygging på 400 daa med rekkehus/leilighet. Samme antall boenheter

25 Bærekraftseffekter Kilde: RealDania, dansk forskningsprosjekt minst effekt: symboler for bærekraft for eksempel vindmølleprosjekter iverksetting av bærekraftige system, som for eksempel livstilsendringer som resirkulering størst effekt: bærekraftig byplangrep

26 Del II : Utviklingsmuligheter

27 Befolkningsvekst frem til 2040 (SSB, MMMM) Alt 1 Alt 2 Sted Sentrum Gulskogen vest Travbanen-Åssiden Tangen-Glassverket Sum Drammen Skrubbmoen Sentrum Raumyr og Wennersborg Sum Kongsberg Hokksund sentrum Vestfossen Darbu Sum Øvre Eiker Solbergelva Steinberg Mjøndalen/Krokstad Sum Nedre Eiker Lierstranda Lierbyen Lier sykehus Tranby - Lierskogen Sum Lier Sum Buskerudbyen Fordeling gjort av Buskerudbysekreteriatet

28 Forutsetninger Tetthet Bebyggelig areal Antall etasjer Boligstørrelse [m2] Bolig pr daa Svært høy 45 % Høy 40 % Middels 35 % Lav 25 % Transformasjonsområder er redusert med 40 % for å ta høyde for ulike ekstra arealbehov (infrastruktur, grønne områder/park, idrettsanlegg, skole mm) 2,3 bosatte pr bolig / 30m2 pr kontorarbeidsplass

29 Fordeling mellom bolig og næring Sted Boligandel Næringsandel Drammen 70 % 30 % Lierstranda 70 % 30 % Kongsberg 70 % 30 % Hokksund 70 % 30 % Mjøndalen 70 % 30 % Raumyr 100 % 0 % Wennersborg 100 % 0 % Skollenborg 0 % 100 % Darbu 95 % 5 % Vestfossen 80 % 20 % Steinberg 90 % 10 % Solbergelva 90 % 10 % Krokstad 60 % 40 % Åssiden 0 % 100 % Gulskogen 80 % 20 % Tangen 0 % 100 % Lierskogen 90 % 10 % Lier sykehus 90 % 10 % Lierbyen 90 % 10 %

30

31

32

33

34

35

36

37 Alternativ 1 Område Befolkningsvekst alternativ 1 Fortettingspotensial nye bosatte Differanse Drammensentrum Gulskogen Åssiden Tangen Kongsbergsentrum Wennersborg+Raumyr Skrubbmoen Hokksund Vestfossen Darbu Mjøndalen/Krokstad Steinberg Solbergelva Lierbyen Lierskogen/Liertoppen Liersykehus Lierstranda Sum

38 Alternativ 2 Område Befolkingssekst alternativ 2 Fortettingspotensial nye bosatte Differanse Drammen sentrum Kongsberg sentrum Hokksund Mjøndalen/Krokstad Lierstranda Sum

39

40 Det hender så mangt nuomstunder. Selv Buskeruds amt er blitt hendelsesrikt. Det hender at verden går under I dette berømte distrikt. Det er sant. Det er slett ikke dikt. Herman Wildenvey, Prismer 1911