Fredrikstad kommune BUDSJETT 2006 OG HANDLINGSPLAN 2006-2009

Fredrikstad kommune BUDSJETT 2006 OG HANDLINGSPLAN 2006-2009 Vedtatt av Kommunestyret 08.12.2005

Handlingsplan 2006-2009. Budsjett 2006 Vedtatt i kommunestyret 08.12.2005, sak 143/05. 1. Med hjemmel i kommunelovens paragraf 44 og 45 vedtas Fredrikstad kommunes budsjett for 2006 og handlingsplan for perioden 2006-2009 med netto utgiftsrammer fordelt på de enkelte tjenesteområder slik det framkommer i kapittelet om driftsrammer. 2. Investeringsbudsjettet med finansiering vedtas slik det framkommer i kapittelet investeringer og finansiering for budsjett 2006/handlingsplan 2006-2009. Merinntekter ved salg av bolig- og næringseiendommer utover kostnadene til å opparbeide nye arealer avsettes til ubundet investeringsfond. 3. Rådmannen gis fullmakt til å foreta mindre justeringer i budsjetterte kalkulatoriske renter og avdrag og budsjetterte finansposter der avvik i framdriften av prosjektet fører til forsinket låneopptak. 4. Det godkjennes låneopptak på 419,6 millioner kroner. 5. De kommunale avgifter, egenbetaling og gebyrer fastsettes i samsvar med forslag i vedlegg egenbetalinger, gebyrer og betalingsbetingelser 2006. 6. Det godkjennes låneopptak i Husbanken til videre utlån med inntil 100,0 millioner kroner. 7. Trekkrettigheter i bank på 50,0 millioner kroner kan benyttes for å overholde økonomiske forpliktelser i løpet av året. 8. Det godkjennes en ramme for leasingavtaler på inntil 14,5 millioner kroner for 2006. 9. Fredrikstad kommune stiller en bankgaranti på 75 000 kroner i forhold til løyve for persontransport med motorvogn. 10. Det godkjennes en garantiramme på til sammen 5,0 millioner kroner til dekning av depositum og husleiegarantier ved sosialkontorene. 11. Formannskapet får fullmakt til å disponere 10,0 millioner kroner avsatt i investeringsbudsjettet. 12. Rådmannen gis fullmakt til å foreta endringer i de økonomiske rammene mellom tjenesteområdene som følge av flytting av oppgaver og årsverk, samt å tilpasse disse endringene i hovedoversikter i henhold til de formelle forskriftene. 13. Det overføres 10,0 millioner kroner til det frie investeringsfondet fra fondet for salgsinntekter av bolig- og næringstomter. 14. Det åpnes for fri parkering i Cityterminalen fra 01.01.06 på lørdager, fra kl. 11.00 til kl. 14.00, mot refusjon av tapte inntekter fra Torvbyen Drift A/S. Det inngås en avtale mellom kommunen v/teknisk drift og Torvbyen Drift A/S som regulerer forholdene. 15. For eiendomsskatt gjelder: 15.1 Det innkreves eiendomsskatt for 2006. I henhold til skatteloven for byene av 15. august 1911, og lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975. 15.2 Med hjemmel i Eiendomsskattelovens 3 gjelder skatteplikten i de områder som er vedtatt av kommunestyret i sak 131/05. Likeledes gjelder skatteplikten for verk og bruk som ligger utenfor disse områder. 15.3 Med de unntak som nevnt under vedtakets pkt. 15.4 skal skatteøre i Fredrikstad kommune være 7 kfr. Eiendomsskattelovens 11, 1 ledd. 15.4 Med hjemmel i Eiendomsskattelovens 12 litra a skal skatteøre for bustaddelen i eigedomar med sjølvstendig bustaddelar og fritidseiendommer være 3,6. 15.5 Med hjemmel i Eiendomsskattelovens 7 kan følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt: litra a, Eigedomar åt stiftingar og institusjonar som tek sikte på å gagne ein kommune, eit fylke eller staten. litra b, Bygning som har historisk verde. Side 2

15.6 Med hjemmel i eiendomsskattelovens 5 litra a skal følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt: Eigedom som staten eig, så langt eigedomen har historisk bygg eller anlegg, gjennom fredningsvedtak jfr Lov om kulturminner. 15.7 Med hjemmel i Eiendomsskattelovens 7, litra e, skal eiendommer som blir drevet som gårdsbruk og skogsbruk svare eiendomsskatt for våningshuset og kårboligen med garasje og uthus og passende tomt. Eiendomsskatten svares etter samme satser og regler som for boligeiendommer. 15.8 Med hjemmel i Eiendomsskattelovens 28 kan helt eller delvis fritak for eiendomsskatt innvilges etter søknad i de tilfeller hvor skatteyter kan dokumentere at hans/hennes husstands brutto inntekt ved siste ligning ikke overstiger folketrygdens minimumsytelser med tillegg av 20 000 kroner per år, og for ektepar/samboere der brutto inntekt ved siste ligning ikke overstiger folketrygdens minimumsytelser med tillegg av 20 000 kroner. Verbalforslag Fredrikstad kommune har lave skatteinntekter. Det skyldes befolkingens sammensetning med lavere gjennomsnittlig utdanningsnivå og dermed lavere skatteinntekter per innbygger. Inntektssystemet til kommunesektoren omfordeler mellom fattige og rike kommuner, men ikke fullt ut. Fredrikstad kommune er likevel pålagt de samme oppgaver og tjenester som mer velstående kommuner. Det arbeides kontinuerlig mot storting og regjering for å få gjennomslag for et mer rettferdig inntektssystem. Samtidig må Fredrikstad kommune ha en langsiktig utviklingsstrategi hvor man over tid legger til rette for en annen befolkningssammensetning. Vi må være en attraktiv kommune å etablere seg i for de unge langtidsutdannede gruppene. Det betyr at vi også må legge til rette for næringsutvikling i tråd med disse gruppenes kompetanse. Fredrikstad utvikling har utviklet en langsiktig strategisk næringsplan for Fredrikstadsamfunnet. Her pekes det på våre felles sentrale utfordringer for å få til ønsket vekst og endring i vår kommune. Kommunestyret ber om at kultur- og næringsutvalget starter opp en politisk behandling av dokumentet. Målet må være at kommunen skal ta stilling til planens innhold og gi sin tilslutning. Kommunestyret vil tilstrebe å avsette mer midler til langsiktig samfunnsutvikling mot slutten av perioden, slik at kommunen kan bidra til at planens innhold blir realisert. Teknisk utvalg får i oppdrag å vurdere om de administrative funksjonene innen teknisk kan reduseres med henblikk på styrking av den praktiske tjenesteproduksjon. Det utredes muligheten for firmaavtaler angående økt bruk av fergene. (Dette forslaget fremmes i teknisk utvalg). Fortgang av riving av ferdselshindrende tiltak i strandsonen. (Fremmes i planutvalget). Fredrikstad kommune bør legge til rette for økte investeringer i vann og avløp i de mer perifere delene av kommunen. I den forbindelse ber vi om en utredning/vurdering av om hvorvidt en tilknytningsavgift kan være et egnet virkemiddel for å kunne realisere en slik utbygging. Utredningen skal foreligge innen 1. halvår 2006. Planutvalget bes gjøre en vurdering av den totale gebyrsituasjonen i forhold til å bygge bolig. Vedtak kontrollutvalgets budsjett Kontrollutvalgets forslag i sak nr 05/453 til budsjett for 2006 for kontroll- og tilsynsarbeidet vedtas med endret punkt 2. Nytt punkt 2 lyder som følgende: Forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for 2006 på kroner 3 250 800 godkjennes. Side 3

INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 7 PLANFORUTSETNINGER... 9 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER, DRIFTSRAMMER OG PRIORITERINGER... 14 Mål for økonomistyringen... 14 Driftsrammer... 15 Investeringer... 19 FELLESOPPGAVER... 24 PLAN- OG MILJØSEKSJONEN... 28 KULTUR- OG NÆRINGSSEKSJONEN... 34 TEKNISK DRIFT... 40 OMSORG- OG OPPVEKSTSEKSJONEN... 47 Fellesoppgaver og administrasjon... 49 Barnehageetaten... 52 Grunnskoleetaten... 57 Sosial- og familieetaten... 64 Omsorgsetaten... 72 SENTRALADMINISTRASJONEN... 78 VEDLEGG: 1. Detaljert oversikt over investeringer 2. Investeringsplan utleieboliger for vanskeligstilte 3. Fylkesmannen krav og retningslinjer til budsjett og økonomiplaner Side 4

FORORD Innledning Kommunestyret har lagt rådmannens kladd til grunn og holder fast ved å prioritere de politiske hovedområdene innenfor omsorg og oppvekst, men foretar også en tydelig styrking av kultur og tiltak for barn og unge. Fredrikstad kommune er fortsatt i en alvorlig økonomisk situasjon, men den er betydelig bedret siden fjorårets budsjettbehandling. Det skyldes at man nå har fått kontroll med driftsutgiftene slik at budsjettrammene holdes og en kraftig forbedring i kommuneøkonomien som følge av den rød grønne regjeringens statsbudsjett. Budsjettet medførte økt handlingsrom på 44 millioner kroner utover Bondevik regjeringens forslag. Det økte handlingsrommet er brukt både til å styrke rammene til tjenesteproduksjonen, redusert eiendomsskatt og til å nedbetale underskudd. Totalt sett er rammene til tjenesteområdene styrket med om lag 44 millioner kroner ut over det vedtatt handlingsplan la opp til. Styrkingen av rammene går i hovedsak til oppvekst og omsorg. I tillegg til rådmannens kladd er følgende politiske hovedprioriteringer innarbeidet i driftsbudsjettet: Oppvekst Generell styrking skole og barnehage 7,300 millioner kroner Voksenopplæring 0,200 millioner kroner Omsorg og sosial Generell styrking sosial og omsorg 4,150 millioner kroner Daghøyskolen 1,300 millioner kroner Treningskoordinator (FRID) 0,190 millioner kroner Kultur og næring Kommunalt betalt leie til barn og unge under 19 år 0,700 millioner kroner Kommunale ungdomsklubber/st. Croix 1,000 millioner kroner Driftsstøtte til Fredrikstad Utvikling 0,500 millioner kroner Generell styrking kultur 1,000 millioner kroner Sentraladministrasjonen Informasjonsarbeid 1,000 millioner kroner Flere lærlinger 0,500 millioner kroner Teknisk drift Styrking vedlikehold av bygninger 2,000 millioner kroner (barnehager, skoler og institusjoner) Kirkelig fellesråd Borgelig konfirmasjon 0,500 millioner kroner 0,030 millioner kroner Det avsettes 50 000 kroner til kontroll av skjenking og salgsbevilgninger av alkohol. Dette dekkes innenfor rammen til sentraladministrasjonen. Ovenfor er det synliggjort noen enkeltiltak som lar seg opprettholde gjennom den styrkingen partiene foreslår. Kommunestyret holder likevel fast ved prinsippet om mål og rammestyring i den forstand at kommunestyret gjør vedtak om å styrke rammene og utvalgene har fullmakt til å fordele disse innenfor sitt myndighetsområde. Kommunestyret valgte i 2005 å øke inntektene fra eiendomsskatten med 100 millioner kroner. Alternativet var å kutte ytterligere 100 millioner kroner i velferdstilbudet til folk flest. Det lå til grunn en nedtrapping av eiendomsskatten når kommunen var kommet over den økonomiske krisen. Eiendomsskatten ble redusert i løpet av 2005 til 4 promille. Det er nå skapt handlingsrom for Side 5

ytterligere reduksjon gjennom blant annet utvidelsen av eiendomsskattegrensen. Eiendomsskatten reduseres med 0,4 promille i 2006 for deretter og ytterligere gå ned til med 0,6 promille i 2007. Det betyr en 10 prosent reduksjon allerede i 2006. Ambisjonen er ytterligere reduksjoner utover i planperioden. Reduksjonen reduserer inntektssiden i budsjettet med 15 millioner kroner, for øvrig om lag det samme som utvidelsen av eiendomsskattegrensene innbringer, i 2006 og ytterligere 21,7 millioner kroner i 2007. Endringer i forhold til rådmannens kladd (Tall i tusen kroner) Sum styrkinger i driftsrammer 20 370 Trafikksikkerhetstiltak (overført til investering) 2 500 Redusert eiendomsskatt 15 000 Sum 37 870 Inndekning Forskjøvet nedbetaling av underskudd 10 400 Økt overføring fra staten 14 637 Økt utbytte fra FREVAR KF 7 000 Grenseutvidelse av eiendomsskatt 5 833 Sum 37 870 Det er foreslått en noe forskjøvet nedbetaling av underskuddet, men inndekkingen holder seg godt innenfor forskriftenes bestemmelser. Gjennom regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet ble det klart at Fredrikstad kommune blir tilført noe over 14,6 millioner kroner mer enn det rådmannen hadde lagt inn i sin kladd. Inntekten er videreført i handlingsplanperioden. Det er gitt signaler fra FREVAR KF om at det kan forventes et utbytte på 7 millioner kroner for driftsåret 2005 som overføres til utbytteposten i budsjettet for 2006. Kommunestyret har disponert: 2,0 millioner kroner til generell styrking av inntekter. 0,5 millioner kroner til driftsstøtte til Fredrikstad Utvikling. 2,5 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak (overført til investering). 2,0 millioner kroner til vedlikeholdsbudsjett på Teknisk drift med prioritering av barnehagebygg, skolebygg og institusjoner. Det er gjort omprioriteringer når det gjelder avsatt budsjett til kontrollutvalget. I rådmannens kladd ligger det inne en budsjettvekst på 9,8 prosent i 2006. Dette justeres ned til en vekst på 4,5 prosent. Det bidrar blant annet til å finansiere økte kontrolltiltak for kontrollutvalget for alkohol. Budsjettet balanserer i hele perioden og med et overskudd i 2009 som foreslås overført disposisjonsfondet. Det er grunn til å understreke at budsjettet på tross av store politiske påplusninger er stramt i forhold til økningen i antall brukere og forventinger fra samfunnet om stadig bedre og flere tjenester. Investeringsbudsjettet De rammefinansierte investeringene beløper seg til 302,9 millioner for budsjettåret 2006. I perioden investeres det for 945 millioner kroner. De største investeringene er innenfor omsorg og oppvekstområdet. Ny Cicignon skole og Nytt sykehjem på Gressvik er de største enkelttiltakene. Begge startes opp i 2006. Det ligger nå inne midler som gjør det mulig å ferdigstille de siste svømmebassengene, slik at alle vil være i drift fra høsten 2006. Utover rådmannens kladd er det lagt inn 0,4 millioner kroner til investering i sandvollyballbane i 2006. Det er avsatt 1,0 millioner kroner til prosjekteringsmidler til Borge ungdomsskole. 2,5 millioner kroner av utbytte fra FREVAR KF avsettes til å styrke investeringsposten trafikksikkerhetstiltak i 2006. Side 6

INNLEDENDE KOMMENTAR Overordnet strategi Rådmannens budsjett- og handlingsplankladd, er denne gang preget av en mer optimistisk økonomisk utvikling. Dette skyldes dels en ny regjering som klart har signalisert en annen økonomisk politikk overfor kommunene med økte frie inntekter og dels at regnskapet for 2005 ser ut til å gå ut med et overskudd. Effekten av innstrammings- og effektiviseringstiltakene som er gjennomført i tjenesteproduksjonen, viser nå økonomiske resultater ved at prognosen for årets resultat er positiv. Rådmannen forutsetter at overskudd benyttes til nedbetaling av opparbeidet underskudd. Innstrammingstiltakene som er innarbeidet i budsjettet for 2005, må videreføres. Med overskudd i år vil driftssituasjonen ved inngangen til 2006 være lettere enn forutsatt ved siste rullering av handlingsplanen. Dette betyr at det politiske og økonomiske handlingsrommet vil bli større utover i perioden, men utfordringene er imidlertid fortsatt store. Fokus på økonomisk balanse må fortsatt videreføres. Det er et akkumulert underskudd på 180,3 millioner kroner etter budsjettert inndekking i 2005 som skal dekkes inn i perioden fra 2006 2008. Til fradrag i dette kommer disponering av resultatet for 2005. Fredrikstad kommune har tilnærmet ingen disponible driftsfond for å møte svingninger i inntektene og egenkapitalevnen er liten samtidig som investeringsbehovet er relativt stort. I tillegg er det usikkerhet i forhold til inntekts- og utgiftskomponenter framover i planperioden. Etterspørsel etter kommunens tjenester er økende gjennom nye brukergrupper og brukerbehov. Dette har så langt vært finansiert ved effektiviserings- og omstillingstiltak i virksomhetene. Vedlikeholdsbehovet i forhold til kommunens eiendomsmasse er stort. Manglende vedlikehold vil på kort sikt ramme tjenesteytingen i byggene og over tid føre til store og kostnadskrevende rehabiliteringsbehov. Uansett valg må det føres en stram økonomistyring med fokus på budsjettbalanse slik at kommunen slipper å få nye underskudd. Dette er viktig i forhold til usikkerheten som ligger i forslag til nye fordelingskriterier i inntektssystemet og vekst i pensjonsutgifter som viser seg å være vanskelig å budsjettere. Utvalget som har arbeidet med å vurdere fordelingsmekanismene i inntektssystemet med sikte på et enklere og mer rettferdig inntektssystem fra 2007, har lagt fram sin innstilling. Dette forslaget er ikke positivt for Fredrikstad kommune. Når denne kommentaren utarbeides, er det usikkerhet i forhold til hva den nye regjeringen vil gjøre med dette arbeidet. Kommunestyret har vedtatt å utvide grensene for å innkreve eiendomsskatt til å omfatte hele kommunen. Dette vedtaket er klaget inn for fylkesmannen og kan også bli gjenstand for andre juridiske prosesser. Det er derfor en viss usikkerhet i vekstanslaget for eiendomsskatten fra 2005 til 2006. En av forutsetningene i kommunens interne økonomireglement er at virksomhetene skal kunne opparbeide seg overskudd (innen visse grenser) for senere bruk og inndekking av underskudd innenfor de gitte driftsrammene i inntil tre år etter at underskudd har oppstått. Innen omsorg, barnevern og tekniske tjenester, er det opparbeidet betydelige underskudd fra tidligere år som til dels skyldes økt antall brukere, nye oppgaver og delvis urealistiske budsjettrammer. Rådmannen foreslår at inndekking av underskudd på disse områdene skyves utover i planperioden slik at det ikke bør iverksettes tiltak for dette i 2006. Rådmannen vil legge fram en sak i løpet av våren 2006 for å kunne ta en helhetlig vurdering av opparbeidet underskudd. Side 7

Styringssystem En framtidsrettet tjenesteproduksjon i økonomisk balanse forutsetter flere fokusområder samtidig. Økonomi er et av disse, men i tillegg skal det fokuseres på medarbeidere, brukere og samfunnet. Endring og utvikling av et nytt styringssystem er et prosjekt som bare er i oppstarten. Strukturen i handlingsplanen er imidlertid endret i forhold til dette arbeidet slik at lesere/brukere av planen kan sette seg inn i de endringene som vil komme i neste rullering. Konkretiseringer og ytterligere presiseringer vil gjøres gjennom prosjektet i 2006 og 2007 slik at foreliggende plan må leses med dette utgangspunktet. Rullering av kommuneplanen Prosessen med rullering av kommuneplanen er startet opp i 2005, og det legges opp til vedtak i slutten av 2006. Hovedgrepet i eksisterende kommuneplan videreføres siden dette er en rullering, men med oppdateringer og tilpassinger til utviklingen videre. Kommunen står imidlertid foran utfordringer i arealplanen siden det ikke lenger vil være mulig å inngå utbyggingsavtaler med private aktører i forhold til sosial infrastruktur. Dette vil blant annet ha betydning for boligbygging sett opp mot skolekapasitet. Sammenlikning med andre kommuner Fredrikstad kommune samarbeider med de ti største kommunene i landet (ASSS-samarbeidet) for å kunne lære av hverandre blant annet gjennom sammenligninger og Kostra-tall. Analysearbeidet gjøres ved hjelp av nøkkeltall for etterspørsel, prioritering og produktivitet i tjenesteproduksjon. Samarbeidet er utvidet til å sammenligne innenfor kvalitet blant annet ved hjelp av brukerundersøkelser og nasjonale prøver. Resultatene innenfor kvalitet vil blant annet innarbeides i seksjonenes målekart i 2006. Den siste rapporten viser at de andre kommunene nå bruker noe mindre per førskolebarn og skoleelev, mens Fredrikstad kommune er lavest på utgifter til de eldste. Rapporten viser også at Fredrikstad kommune nå har redusert utgiftene til sosial omsorg sammenlignet med tidligere år. Sammenligning med andre kommuner er innarbeidet i større grad enn tidligere under kapitlene for de enkelte tjenesteområdene. I plandokumentene er det gjort et uttrekk for å sammenligne Fredrikstad med de mest sammenlignbare kommunene, med bakgrunn i levekårsstatistikk, kommunens størrelse og andre faktorer. De mest sammenlignbare kommunene er Sarpsborg, Drammen og Kristiansand. Side 8

PLANFORUTSETNINGER Statsbudsjett Avtroppende regjering Bondevik har lagt fram sitt statsbudsjett. Hovedpunktene i forhold til kommuneøkonomi er omtalt i dette kapitlet. Dette vil bli supplert med politikken til regjeringen Stoltenberg når tilleggsproposisjonen legges fram i november. Inntekter 2006 Regjeringen Bondevik har lagt opp til en realvekst i de samlede inntektene i 2006 på 2,9 milliarder kroner eller drøyt 1¼ prosent. Veksten er regnet fra inntektsnivået i 2005 som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2005. Utviklingen i 2005 er kommentert nedenfor. Av veksten i de samlede inntektene er 1,9 milliarder kroner frie inntekter fordelt med 1 350 millioner kroner på kommunene og 550 millioner kroner på fylkeskommunene. Innenfor veksten i de frie inntektene er 400 millioner kroner kompensasjon til kommunene for merutgifter til utskifting av læremidler i forbindelse med reformen i grunnopplæringen (Kunnskapsløftet). Øremerkede tilskudd til barnehager øker med omlag 1,1 milliarder kroner og omfatter finansiering av 7 600 nye plasser i 2006. Det er også lagt inn midler for å dekke helårseffekten av nye plasser i 2005. Øremerkede tilskudd til psykiatri øker reelt med 400 millioner kroner. I samsvar med tidligere forutsetninger reduseres de øremerkede tilskuddene til sykehjemsplasser og omsorgsboliger reelt med cirka 1,1 milliarder kroner i 2006. Inntektsutviklingen i 2005 I revidert nasjonalbudsjett 2005 ble den reelle inntektsveksten for kommunesektoren anslått til drøyt 4 milliarder kroner fra 2004 til 2005 eller knapt 2 prosent. De frie inntektene ble anslått å øke med knapt 1¾ milliarder kroner eller vel 1 prosent. Stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett medførte samlet sett ikke endringer i inntektsanslagene. Det ble vedtatt endringer i personbeskatningen (økning i pendlerfradrag og særfradrag for alder) som isolert sett bidro til en reduksjon i kommunesektorens skatteinntekter med 180 millioner kroner. Reduksjonen i skatteinntekter ble kompensert ved tilsvarende økning i rammetilskuddene. Det foreligger nå informasjon om den løpende skatteinngangen i de siste månedene som trekker i retning av høyere vekst i kommunesektorens skatteinntekter i 2005 enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2005. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2005 er oppjustert med vel 0,9 milliarder kroner sammenliknet med det som fulgte av stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Ny regnskapsinformasjon om bevilgningen til ressurskrevende brukere viser et økt bevilgningsbehov for inneværende år på 270 millioner kroner som dekkes av staten. Økningen i skatteanslaget og økt bevilgningsbehov til ressurskrevende brukere innebærer at kommunesektorens samlede inntekter i 2005 blir om lag 1,2 milliarder kroner høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett 2005. Etter dette forventes det en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5¼ milliarder kroner i 2005 tilsvarende 2½ prosent. Kommunesektorens frie inntekter anslås å øke reelt med i overkant av 2½ milliarder kroner i 2005 eller 1¾ prosent. Oppgavefordelinger mellom stat og kommune fra 2006 Fra 1. januar foreslås det å innføre en supplerende stønadsordning for personer over 67 år med kort botid i landet og tilsvarende redusert pensjon fra Folketrygden. Formålet er å avlaste kommunene for sosialhjelpsutgifter til den aktuelle brukergruppen og å unngå at den enkelte blir varig mottaker av sosialhjelp. For Fredrikstad kommune er rammetilskuddet redusert med 3,9 millioner kroner. Side 9

Det er innarbeidet 7 endringer som i sum øker rammetilskuddet med netto 2,8 millioner kroner for Fredrikstad kommune: - Gruppe- og representantstøtten til politiske partier overføres til rammetilskuddet. - Finansiering av incestsenter endres ved at kommunenes finansieringsbidrag reduseres til 20 prosent av den offentlige støtten og 80 prosent blir øremerket fra staten. Rammetilskuddet er redusert. - Rammetilskuddet er redusert som følge av økt elevtilstrømming til frittstående og statlige skoler. - Innarbeidet helårsfinansiering av økt timetall i grunnskolen fra høsten 2005. - Finansieringssystemet for erstatningsutbetalinger til pasienter foreslås endret fra neste år. Dette innebærer at regionale helseforetak, kommuner og fylkeskommuner vil få utgifter til erstatninger for skader som har inntruffet før pasientskadeloven trådte i kraft 1. januar 2003. Rammetilskuddet til kommunene er styrket for å dekke økte utgifter. For øvrig har regjeringen innarbeidet korrigeringer i forhold til momskompensasjons-ordningen fra 2004. Fredrikstad kommune er trukket for mye og dette er kompensert i rammetilskuddet. Innstilling fra Inntektssystemutvalget Utvalget som har arbeidet med å vurdere fordelingsmekanismene i inntektssystemet har lagt fram sin innstilling til videre behandling. Dette skal i utgangspunktet gjelde fra 2007. Utvalget har tatt sikte på å: - Forbedre fordelingsmekanismene i inntektssystemet. - Forenkle systemet ved å endre eller fjerne kompliserende elementer. - Forbedre rammefinaniseringssystemets virkemåte o Redusere forhold i inntektssystemet som motvirker kommunesammenslåinger. o Gjøre inntektene mer stabile. Foreløpige analyser av utvalgets forslag til endringer viser at summen av de forskjellige endringene vil slå negativt ut for Fredrikstad kommune. Forslag til ny kostnadsnøkkel vil gi en liten gevinst, mens de andre elementene i forslaget innebærer inntektstap. Dette gjelder blant annet avvikling av ordningen med oppdaterte befolkningstall i utgiftsutjevningen og et nytt inntektsgarantitilskudd til erstatning for dagens overgangsordning. Utvalgets rapport og forslag skal ut på en bred høringsrunde før endringer iverksettes fra 2007. Utvalget ble nedsatt under den forrige regjeringen, og det er usikkert hva den nye regjeringen vil gjøre videre med utredningen. Rådmannen vil uansett fortsette å arbeide for å få gjennomslag for en inntektsfordeling som legger mer vekt på levekårsutfordringer i inntektssystemet. Kommuneplan Arbeidet med rullering av kommuneplanen som er vedtatt for perioden 2002 2013 er i gangsatt. Framdriftsplanen legger opp til vedtak i før jul i 2006. Gjeldende kommuneplan er utarbeidet etter en omfattende prosess med flere samråd med sentrale aktører i Fredrikstad samfunnet. Den vedtatte visjonen står fast og forutsetter et utstrakt samarbeid mellom partene for at visjonen skal nås: Fredrikstad er et attraktivt samfunn hvor det er godt å bo for alle, hvor innbyggerne føler tilhørlighet og har rike muligheter for utfoldelse og opplevelse. I Fredrikstad er det omstillingsevne, høy verdiskapning, et variert næringsliv og utviklingen går mot et bærekraftig samfunn. Hovedgrepet i eksisterende kommuneplan videreføres i denne rulleringen, men med oppdateringer og tilpassinger til utviklingen videre. I rulleringen er det en målsetting å konkretisere planen ytterligere og innarbeide den som et overordnet styringsverktøy i kommunen helt ut på virksomhetene. Kommunen står imidlertid foran nye utfordringer i arealplanen siden det ikke lenger vil være mulig å inngå utbyggingsavtaler med private aktører i forhold til sosial infrastruktur. Dette vil blant annet ha betydning for boligbygging sett opp mot skolekapasitet. Side 10

Befolkningsutvikling/prognoser Befolkningsveksten forutsettes å bli forholdsvis sterk også i denne handlingsplanperioden. Bakgrunnen er at det fortsatt råder optimisme blant entrepenørene i boligmarkedet i Fredrikstad. Stort tilbud av nybygde boliger forventes å føre til fortsatt høy tilflyttingen til kommunen. Som i forrige handlingsplanperiode legges det til grunn en nettoinnflytting på 400 personer årlig i hele perioden. At veksten samlet er litt lavere skyldes at den naturlige avgangen beregnes å være noe høyere en tallet på fødsler. I handlingsplanperioden anslås veksten totalt å være på cirka 1 300 personer. Befolkningsprognose for Fredrikstad 2003-2010, hele befolkningen Per 01.01 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sum befolkning 70 418 70 749 71 079 71 421 71 753 72 088 72 415 Kilde: Kompasmodellen Prognosen forutsetter at de sentrale beregningsforutsetningene i hovedsak vil holde samme nivå som i dag. For prognoser på kommunenivå gjelder dette nettotilflytting, fødselsnivå og dødelighet. Større endringer i disse forutsetningene vil gjøre det nødvendig å revidere framskrivningen. Prognoser for sentrale aldersgrupper Per 01.01 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0-5 år 4 934 4 851 4 748 4 701 4 614 4 565 4 508 6-12 år 6 411 6 397 6 387 6 351 6 337 6 281 6 232 13-15, år 2 761 2 826 2 840 2 849 2 850 2 844 2 880 67-79 år 6 853 6 876 6 848 6 921 6 813 6 847 6 974 80 år og over 3 473 3 443 3 488 3 458 3 481 3 480 3 469 Kilde: Kompasmodellen I følge framskrivningen vil antallet 0-5-åringer gå nedover i handlingsplanperioden med omlag om lag 280 personer. Reduksjonen skyldes først og fremst at de generasjonene som føder barn i dag er små. Blir fødselsnivået og nettotilflyttingen til kommunen sterkere enn forutsatt i prognosen, vil dette påvirke aldersgruppen positivt. Prognosen viser at elevtallet i barneskolen (6-12 år) har nådd toppen og vil i planperioden gå ned med cirka 100 personer. Lokale forskjeller i vekst vil fortsatt kunne føre til press på enkelte skoler. Det vil være en vekst med rundt 20-25 personer i handlingsplanperioden for aldersgruppen 13-15 år som representerer ungdomsskolen. Endrede forutsetninger i nettotilflytting vil i særlig grad kunne påvirke disse aldersgruppene. Aldersgruppen 67-79 år viser bare mindre endringer i handlingsplanperioden. Sett i en større sammenheng er antallet i aldersgruppen historisk lavt. Dette skyldes at de små fødselskullene fra 1930-årene dominerer denne gruppen. Utfordringene i forhold til denne aldersgruppen kommer nok til å bli langt større senere når den andre eldrebølgen slår innover. I følge prognosen for aldersgruppen 80 år og over kan det se ut til at toppen av den første eldrebølgen nåes i 2007 med rundt 3 490 personer. Årsaken til dette er de små generasjonene som ble født i de harde 30-åra, i stadig sterkere grad også influerer på denne aldersgruppen. Dette dekker over den betydelige veksten på cirka 80 personer for gruppen 85 år og over i planperioden. Levekårsindeks Behovet for å yte tjenester til enkelte grupper i samfunnet har sammenheng med levekårene i kommunen. Levekårsindeksen utarbeides av Statistisk Sentralbyrå og måles på en skala fra 1 til 10, hvor 1 er best. Fredrikstad har relativ høy levekårsindeks (7,0 i 2004) sammenlignet med andre kommuner og denne ser ut til å øke i 2005. Fredrikstad har lav utdanningsgrad, høy arbeidsledighet blant innvandrerbefolkning og høy andel sosialhjelp. Side 11

Innføring av nytt styringssystem Bakgrunn Høsten 2004 ble det igangsatt et forprosjekt med sikte på å vurdere eventuelle forbedringer i styringssystemet i Fredrikstad kommune. Forprosjektet konkluderte med at arbeidet med innføring av et nytt styringssystem skulle gjennomføres. Målsetting med innføring av nytt styringssystem Målet med å innføre et nytt styringssystem er først og fremst å fremme egenutvikling i virksomhetene. Styringsinformasjonen skal gjøres mer helhetlig, tilgjengelig og dialogskapende. Lederne skal bruke det i sin prosess for å forbedre virksomhetene i forhold til økonomi, brukere, medarbeidere, kvalitet og i relasjon til samfunnsperspektivet. Målsettingen er at dette skal være et verktøy for en mer effektiv og riktig bruk av kommunens ressurser. Styringssystemet skal også være et forbedret verktøy som kan legges til grunn for den politiske styringen av kommunen. Valg av modell for styringssystem Fredrikstad kommune består dels av virksomheter som yter samme type tjenester som barnehagene, skolene, hjemmetjenester og institusjonsomsorg. I tillegg har kommunen virksomheter som yter unike tjenester, som virksomhetene i Plan- og miljøseksjonen, Teknisk drift, Kultur- og næringsseksjonen og Sentraladministrasjonen. En sammenlikningsmodell (benchmarking-modell) vil i utgangspunktet være mest egnet for de virksomhetene som yter parallelle tjenester. Disse vil kunne sammenlignes på tvers på et bredt spekter av indikatorer. I en målstyringsmodell er det sentrale å sette virksomhetenes resultater opp mot vedtatte mål. Den åpner mer for indikatorer/måltall som er relevant for det som ytes av unike tjenester. Det er valgt en kombinert modell som styringssystem for Fredrikstad kommune. Innføring av nytt styringssystem medfører at Fredrikstad kommune skal benytte både balansert målstyring og benchmarking som styringsverktøy. Benchmarking er relatert til nøkkeltall og sammenligninger over tid og med andre kommuner. Innføring av balansert målstyring Balansert målstyring betyr at kommunen skal styres ved hjelp av indikatorer på opplevd kvalitet og tilfredshet blant brukere og ansatte som styringsparametre. Fredrikstad kommune har valgt ut 4 fokusområder; økonomi, medarbeidere, brukere og samfunn. Det har foregått og vil foregå en prosess for å kartlegge de kritiske suksessfaktorer i forhold til fokusområdene. Med bakgrunn i dette vil det bli utarbeidet indikatorer. Arbeidet er forankret i Prosjekt styringssystem og er under utvikling. Det er valgt noen indikatorer for hele organisasjonen under økonomi og medarbeidere. Disse er innarbeidet i tabellen nedenfor. Flere indikatorer på alle fokusområder vil bli utarbeidet. Arbeidet vil pågå utover i 2006 og 2007. Overordnet målekart for Fredrikstad kommune Fokusområde Indikator Status siste måling Økonomi Netto resultatgrad i % (viser hvor mye av driftsinntektene som er igjen til finansiering av investeringer og avsetninger) Medarbeidere Mål Ønsket Nedre -1,6 3,0 1,0 Medarbeidertilfredshet Sykefravær i % hittil i år (sept. 05) 8,9 8,6 9,3 Samfunn Brukere Ikke utarbeidet. Ikke utarbeidet. Målekartet skal vise de indikatorer på kritiske suksessfaktorer innenfor de fire fokusområdene. Det skal foregå en prosess på hvert tjenesteområde og i hver seksjon virksomhet for å finne gode indikatorer som sier noe om måloppnåelse. Målekartet skal vise både status siste måling og ønsket mål og nedre mål i forhold til de valgte indikatorene. Mål ønsket er det som ansees som et godt og oppnåelig måltall. Mål nedre sier hvor grensen går i forhold til når det må settes inn tiltak for å foreta Side 12

endringer. Målingene skal vise om resultatenhetene utvikles i riktig retning eller om det skal vurderes behov for tiltak for å oppnå forbedringer. Endringer i plandokumentene Med bakgrunn i revisjonen av styringssystemet er det gjort flere endringer i plandokumentene. Innføring av balansert målstyring innebærer blant annet bruk av målekart på alle nivåer i Fredrikstad kommune. Sammenligning i egen kommune og med andre kommuner er innarbeidet for å ivareta benchmarkingprinsippet. Strukturen på plandokumentene er dessuten endret for å synliggjøre hvilken styringsinformasjon det i framtiden vil bli lagt vekt på. Innenfor det enkelte tjenesteområde er det er i større grad satt fokus på å beskrive: 1. Kjerneoppgaver Med kjerneoppgaver menes de grunnleggende tjenestene, både til befolkningen og de ulike brukergruppene. 2. Organisering Organisering av tjenesten, samt eventuelle organisatoriske endringer. 3. Endrede styringssignaler Fokuset rettes mot endrede styringssignaler på statlig og kommunalt nivå. 4. Utviklingstrekk Vesentlige utviklingstrekk, både historikk og prognoser. 5. Sammenligninger / nøkkeltall Sammenligning (Benchmarking) med de mest sammenlignbare over tid og med andre, herunder Drammen, Sarpsborg, Kristiansand og kommunegruppe 13 (sammenliknbare kommuner). 6. Målekart Indikatorer innenfor kvalitet på tjenestene, samfunn, medarbeidere og økonomi i forhold til en forhåndsdefinert målsetting (Balansert målstyring). 7. Konkrete og målbare mål for planperioden Det er fokusert på å innarbeide konkrete mål som kan måles ved rapportering. Handlingsplanen slik den nå foreligger, er et første skritt i utviklingen. Målsetting med utviklingsarbeidet er å utarbeide mer konkrete mål. 8. Økonomiske ramme Forslag til økonomiske rammer er systematisert etter følgende prinsipp: - Opprinnelig budsjett 2005 (prisjustert med 3,1% i 2006-2009) - Budsjettendringer gjennom 2005 og varige endringer i forhold til tidligere vedtatt handlingsplan - Endrede budsjettforutsetninger - Netto driftskonsekvenser av investeringer - Forskrifts- og oppgaveendringer - Effektiviserings- og innsparingstiltak 9. Effektiviserings- og innsparingstiltak Foreslått tiltak med konsekvenser for brukerne, ansatte og andre forhold. Dette er til orientering til Kommunestyret i forhold til hvilke områder det ønskes å sette inn tiltak på. I hovedsak er det utvalgene som har myndighet til å vedta disse tiltakene. Side 13

ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER, DRIFTSRAMMER OG PRIORITERINGER Mål for økonomistyringen Kommunens målsettinger fra tidligere handlingsplaner videreføres. På tross av en mer optimistisk vurdering av de framtidige rammebetingelsene vil fortsatt utfordringene være betydelig. Driftsrammene er stramme, og det er behov for å bygge opp reserver for framtidig økonomisk handlefrihet. Periodemål Ønsket resultat Aktiviteter/tiltak Målemetode 1 Fredrikstad kommune skal ha en økonomisk handlefrihet som gjør det mulig med planmessig styring av kommunens tjenestetilbud. Akkumulert underskudd skal dekkes senest i 2008 med følgende avsetninger: 2006: 60,5 mill kr 2007: 45,0 mill kr 2008: 34,8 mill kr - Inndekking gjennom budsjettavsetning - Merinntekter fra frie inntekter og netto kapitalkostnader benyttes til inndekking - Oppfølging gjennom budsjett og regnskapsføringen. - Økonomistyring og avviksoppfølging - Budsjettprioritering 2 Drift og investeringer skal holdes innenfor realistiske inntektsrammer. Årlig budsjettbalanse med minimum 0 i avvik i forhold til budsjett. av underskudd. Når underskudd er dekket inn styrkes fritt disp.fond. Budsjettprioritering Oppbygging av driftsfond: 2006: 0 2007: 0 2008: 0 2009: 9,9 mill kr Når disposisjonsfond er på 50,0 millioner kroner styrkes driften Løpende rapportering 3 Egenkapitalandelen skal økes og gjeldsbelastningen reduseres i løpet av planperioden. Netto driftsresultat på 3,0 % i fra 2009 Investeringsfond styrkes i løpet av planperioden og holdes på minimum 30,0 millioner kroner - Kritisk vurdering av investeringsbehov. - Kost / nytte vurderinger og dokumentasjon av driftskonsekvenser - Kritisk vurdering av god nok standard i forhold til mulige alternative løsninger. - Investeringsfond prioriteres til selvfinansierende investeringer med tilbakebetaling til fondet etter bruk. - Inntekter fra salg av bolig- og næringstomter avsettes til fritt inv.fond el. finansierer nye tomtekjøp for framtidig salg. Budsjettering Løpende rapportering Utvikling i gjeld Utvikling i fond Side 14

Driftsrammer Oversikt driftsbudsjett Fredrikstad kommune (nettorammer i mill kr) Regn Bud Bud Bud Bud Bud Bud 2005 = justert budsjett 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Inntekter Skatt -1120,9-1166,7-1223,7-1223,7-1223,7-1223,7 Eiendomsskatt -83,6-191,7-191,8-175,0-175,0-175,0 Rammetilskudd -511,6-497,7-597,4-620,9-644,4-652,9 Sum frie inntekter -1716,1-1856,1-2013,0-2019,7-2043,2-2051,7 Bundne utgifter Renteutgifter- lån vedtatt t.o.m. bud 2004 127,3 111,4 115,8 122,5 122,7 119,1 Renteinntekter -84,6-45,5-38,1-38,5-41,9-41,6 Avdrag - lån vedtatt t.o.m bud 2004 109,5 118,0 125,6 123,3 121,1 121,0 Kapitalutg. nye investeringer fra 2005 0,0 4,2 6,4 24,0 45,8 63,6 Kapitalutg. nye selvfinansierende inv.2005 0,0 1,9 2,4 11,0 20,9 26,2 Renter/avdrag - dekkes gj. bruker/stat ol. -72,8-77,3-87,4-101,1-113,5-120,2 Kompensasjonstilskudd - stat -8,4-16,9-19,6-21,4-22,4-21,7 Overføring fra FREVAR KF -7,0-2,0-2,0-2,0 Utbytte -16,2-27,0-17,0-20,0-25,0-25,0 Sum netto kapitalkostnader 54,7 68,8 80,9 97,8 105,8 119,5 Diverse fellesut. 6,6 13,1 13,1 13,1 13,5 13,5 Mva-komp investeringer -37,2-57,0-39,1-39,1-38,5-37,0 Inndekking av tidligere års underskudd 0,0 16,2 60,5 45,0 34,8 0,0 Til kirketjenester ink. kap.kostnader 25,8 28,9 30,8 31,0 31,1 31,7 Andre trossamfunn 1,7 1,6 1,6 1,6 1,6 1,6 Sum -3,0 2,7 66,9 51,6 42,5 9,8 Til disp. drift og investeringer -1664,4-1784,6-1865,2-1870,3-1894,9-1922,4 NETTO UTGIFTSRAMMER: Sentraladministrasjonen 106,4 107,8 116,0 113,4 112,4 112,4 Plan og miljø 30,1 33,4 23,0 23,0 23,0 23,0 Kultur og næring 36,5 46,1 71,4 71,0 71,1 71,1 Teknisk drift 179,9 189,2 181,3 176,6 179,6 179,6 Omsorg og oppvekst 1384,0 1408,0 1470,8 1473,7 1496,4 1496,4 Komp for vekst i befolkning/brukergrupper 0,0 12,7 12,4 30,0 Sum 1736,9 1784,6 1862,7 1870,3 1894,9 1912,5 Korr. Interne finans.tran. 18,7 Netto internt driftsresultat 53,8 0,0-2,5 0,0 0,0-9,9 + Bruk av disposisjonsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 - Overføring til investeringsfond 8,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 - Overføring til disposisjonsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 9,9 - Overføring/bruk - bundne driftsfond 10,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 - Egenkapital til investeringsbudsjett 0,0 2,5 0,0 0,0 0,0 Disp. netto internt driftsres. 72,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Negative tall uttrykker i denne sammenheng inntekter/overskudd Kommentarer til hovedelementene i driftstabellen Frie inntekter - Skatteinntekter Regjeringen Bondevik har lagt opp til en skattevekst på 5,8 prosent for 2006. Skatteøren for personlige skattytere økes fra 13,2 prosent til 13,6 prosent for at skatteinntektene skal utgjøre 50 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. I foreløpig anslag for skatteinntekter forutsetter rådmannen at kommunen klarer å få inn den budsjetterte skatten slik den er forutsatt i budsjettet for 2005. Dette vil være i samsvar med regjeringens forutsetninger i statsbudsjettet. Vekstanslaget på 5,8 prosent tar imidlertid utgangspunkt i inntektsutviklingen slik den ble vurdert i revidert nasjonalbudsjett for 2005 og på det tidspunktet ble Side 15

skatteinntektene nedjustert med 850,0 millioner kroner. Kommunens skatteanslag for 2006 er dermed redusert med 10,0 millioner kroner før skatten økes med 5,8 prosent. Skatteinntekten holdes fast i planperioden, mens inntektsvekst i forhold til befolkningsvekst og frie inntekter legges til rammetilskuddet. Fra 2007 vil selskapsskatten bli en del av skatteinntektene, men i 2006 er denne inntektskomponenten innarbeidet i rammetilskuddet. Dette justeres ved neste rullering av handlingsplanen. - Rammetilskudd Rammetilskuddet består av følgende fire hovedelementer (regjeringen Bondevik): (i millioner kroner) Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning 405,9 Skjønn 8,9 Selskapsskatt 67,9 Inntektsutjevning 61,6 544,3 De tre første elementene er gitt gjennom statsbudsjettet, mens inntektsutjevningen er beregnet med utgangspunkt i skatteutviklingen fra 2004 og anslag for årets skatteinngang. Den nye Stoltenberg regjeringen har klart signalisert en sterkere satsing på kommuneøkonomi i forhold til regjeringen Bondevik. Rådmannen har derfor tatt høyde for en sterkere vekst i de frie inntektene: - 2006 : 30,0 millioner kroner - 2007 : 45,0 millioner kroner - 2008 : 60,0 millioner kroner (videreføres til 2009). Etter Stortingsbehandlingen er rammetilskuddet økt med 14,6 millioner kroner for 2006. Handlingsplanen forutsetter at denne økningen videreføres i planperioden. I tillegg er det beregnet en økning i rammetilskuddet i samsvar med forventet befolkningsvekst. Rammetilskuddet er økt med 8,5 millioner kroner hvert år i planperioden. Dette betyr også at utgiftene øker og i tabellen ovenfor, er dette synliggjort med en generell kompensasjon som ikke er fordelt på tjenesteområdene. Kompensasjonen er ikke fordelt på grunn av blant annet usikkerhet i forhold til utslag av mulige endringer i inntektssystemet og utviklingen i pensjonskostnader. Det er foreløpig ikke lagt inn en eventuell reduksjon i rammetilskuddet på grunn av omfordelingsvirkningene av nye kriterier. Rådmannen kommer tilbake til dette når denne saken blir nærmere avklart. Eiendomsskatt Kommunestyrets vedtak om at kommunegrensene skal legges til grunn for beregning av eiendomsskatt er klagd inn til fylkesmannen for lovlighetsvurdering. Sannsynligheten er også stor for at det settes i gang andre juridiske prosesser i forhold til denne problemstillingen. Det er derfor en relativt stor usikkerhet i inntektsøkningen fra 2005 til 2006 som skyldes nye grenser. I tillegg er ikke behandlingen i overskattetakstnemnda avsluttet i forhold til klagene for 2005. Eiendomsskatten fra 2006 er derfor budsjettert ut fra et forsiktighets prinsipp. På den andre siden kan dette innebære muligheter for merinntekter, men disse kan ikke benyttes til økt drift eller budsjettert raskere nedbetaling av underskudd før usikkerhetene i rammebetingelsene for budsjetteringen er avklart. Med ovennevnte utgangspunkt er eiendomsskatten økt med i underkant av 10,0 millioner kroner i forhold til 2005. Side 16

Inndekking av akkumulert underskudd Følgende tabell viser hvilke år underskuddene har oppstått, underskudd per år og når dette minimum må være nedbetalt. Sum underskudd: kr 201 021 549 Dekkes inn i løpet av år: Resultat 2002 100 304 842 2006 Resultat 2003 37 040 726 2007 Resultat 2004 63 675 981 2008 I inneværende års budsjett er det innarbeidet inndekking med 20,7 millioner kroner slik at det står igjen 180,3 millioner kroner som må dekkes inn i planperioden. Prognosene for regnskap 2005 er positive og rådmannen har foreslått at årets overskudd avsettes til inndekking av underskudd. Årets regnskap er i skrivende stund selvfølgelig ikke avsluttes, og det må tas en forutsetning om et anslag på inneværende års overskudd. Dersom dette blir på 40,0 millioner kroner, er det 140,3 millioner kroner som skal dekkes inn i 2006, 2007 og 2008. Kommunestyret har vedtatt følgende inndekkingsplan: 2006 60,5 millioner kroner 2007 45,0 millioner kroner 2008 34,8 millioner kroner Sum 140,3 millioner kroner Når denne perioden er over, skal Fredrikstad kommune ut av ROBEK-registeret. Finansposter Ved inngangen til 2005 hadde Fredrikstad kommune en låneportefølje på 2,7 milliarder kroner fordelt med 38 prosent fast rente lån og 62 prosent flytende rente lån. Hittil i år har kommunen tatt opp 250,0 millioner kroner i nye lån. Av dette er 50,0 millioner kroner Startlån, mens det resterende er lån innenfor lånerammen for 2004. Rentenivået har gjennom 2005 vært lavt, men er stigende utover høsten. Låneporteføljen er i løpet av høsten 2005 vridd noe mer mot fast renter. Fastrenteandelen er nå på cirka 48 prosent for å redusere noe av risikoen ved flytende renter. Det er budsjettert med en flytende rente på 3,5 prosent 3,8 prosent som et snitt over 2006. Denne er økt til 4,5 prosent for 2007 og 5,0 prosent fra 2008. Fordelingen mellom flytende og faste renter vurderes fortløpende ut fra markedssituasjonen og kommunens økonomiske situasjon. Overskuddslikviditeten er plassert ut fra hensynet til brukshorisont. Kortsiktig likviditet plasseres i bank, mens den langsiktige likviditeten er plassert i papirer med utgangspunkt i en langsiktig plasseringshorisont aksjer (Norge og utlandet), norske obligasjoner og sertifikater. Kommunens vedtatte finansreglement ligger til grunn for forvaltningen. Teoretisk er avkastningen beregnet til bankrente + 1,8 prosent slik at forvaltningen ikke legger opp til noen spesiell risiko i forhold til avkastning. Alt plasseres i likvide papirer som raskt kan frigjøres ved behov. Forvaltningen følges tett og løpende gjennom året. Statlige kompensasjonstilskudd følger flytende renter. Rentesatsen som benyttes i kalkylene for vann-, avløp- og renovasjonsgebyret skal følge Norsk stat 3 år med et tillegg på 1,0 prosent. Budsjettert utbytte er basert på signaler fra ledelsen i Fredrikstad Energi AS. Utbytte fra Østfold Energi AS er et anslag med utgangspunkt i verdiene og en avkastningsforventning. Sistnevnte er anslått til 5,0 millioner kroner. Side 17

Pensjon Beregninger viser at den samlede pensjonskostnaden for neste år vil bli noe redusert. Dette forutsetter at det vedtas en ny modell for beregning av pensjonskostnader (premieavvik) og at tilbakeført overskudd videreføres på samme nivå som for 2005. Videre er det forutsatt en årslønnsvekst på 3,5 prosent. Beløpet fra virksomhetene for å dekke pensjonskostnadene, har vært for lavt i 2005, og det har derfor vært nødvendig å øke dette i 2006. Fellesutgifter Under fellesutgifter er det innarbeidet dekning og inntektsføring av premieavvik fra 2002 til anslag for 2005, arbeidsgivers andel av OU-midler, disponibel avkastning av næringsfondet, meglerhonorar, til ting- og skadeforsikring, yrkesskadeforsikring, tilskudd borgelig konfirmasjon og forslag til den nye ordningen med dekning av utgifter til erstatninger for skader som har inntruffet før pasientskadeloven trådte i kraft 1. januar 2003 (ref. statsbudsjettet). Fordeling av driftsutgifter på tjenesteområdene. Rådmannen viser til kommentarer på de enkelte tjenesteområdene. Hver seksjon må gjennomføre tiltak for å tilpasse driften til gitte driftsrammer. En oversikt over mulige tiltak følger på de enkelte tjenesteområdene. Dette legges fram til orientering for Kommunestyret. Det er de enkelt utvalg som må fatte vedtak for å tilpasse tjenestenivå til det nivået som Kommunestyret vedtar. Kirketjenester Rammen som Fredrikstad kommune benytter til kirketjenester er styrket med 350 000 kroner utover prisjustering av 2005 rammen. Budsjettøkningen skal dekke ekstrautgifter i forhold til den nye kremasjonsordningen. Dette er en liten kostnadsøkning sett opp mot alternativkostnaden som ville følge dersom kommunen hadde investert i egen kremasjonsovn. Fredrikstad kirkelige fellesråd har for øvrig søkt om å få øke rammen med 1,0 millioner kroner for å dekke økte kontorleier med 150 000 kroner, økt tilskudd til konfirmantundervisning med 275 000 kroner og generelt økt tilskudd på 575 000 kroner. Kommunestyret har styrket rammen til Fredrikstad kirkelige fellesråd med 0,5 million kroner. Se for øvrig kommentarer til investeringsbudsjettet. Egenbetalingssatser Hovedsakelig videreføres de forskjellige betalingssatsene fra 2005 justert for lønns- og prisvekst. Det foreslås å innføre egenbetaling for transport til og fra dagtilbud for funksjonshemmede med 15 kroner per dag. Dette forutsetter at kommunen har fått Løyve for persontransport med motorvogn før egenbetalingen iverksettes. Det vises for øvrig til egenbetalingsheftet. Side 18

Investeringer og finansiering Tall i millioner kroner Rammefinansierte investeringer 2006 2007 2008 2009 Felles investeringer 11,1 7,9 7,9 3,9 Kultur tjenester 28,6 40,3 9,0 0,0 Tekniske tjenester 39,0 44,9 24,5 29,7 Pleie og omsorg 57,5 67,7 5,0 5,0 Oppvekst 144,5 123,8 112,8 68,8 Kirke tjenester 14,7 13,7 9,6 10,8 FSK disp.inv.ramme 10,0 10,0 10,0 10,0 Sum netto investeringer 305,4 308,3 178,8 128,2 Fra investeringsfond 20,0 35,0 0,0 0,0 Andre salgsinntekter 0,0 0,0 0,0 0,0 Overføring fra drift 2,5 0,0 0,0 0,0 Lånebehov 282,9 273,3 178,8 128,2 Selvfinansierte investeringer 2006 2007 2008 2009 VAR 111,0 111,0 104,0 94,0 Kultur 1,0 0,0 0,0 0,0 Teknisk drift 9,5 8,0 6,5 6,0 Eiendomsutvikling 40,5 37,5 39,0 37,0 Boligstrategi 31,9 30,2 30,7 31,4 Sum netto selvfinans 193,9 186,7 180,2 168,4 Fra investeringsfond 9,5 8,0 6,5 6,0 Andre salgsinntekter 34,0 34,0 34,0 34,0 Bolig/næringsfond 6,5 3,5 5,0 3,0 Salg av boliger(boligstrategi) 7,2 0,0 0,0 0,0 Lånebehov 136,7 141,2 134,7 125,4 KLP egenkapitalinnskudd 7,5 Bruk av investeringsfond 7,5 Generell kommentar Investeringene som føres opp i investeringsbudsjettet for 2006 er bindene i forhold til rammer og finansiering. Det forutsettes at eventuelle økte driftsutgifter som følger av investeringsforslaget, kan dekkes innenfor driftsrammene som er gitt i handlingsplanen. Dette gjelder både for økte utgifter til tjenesteproduksjonen og utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene/bygningene. I utgangspunktet er investeringsrammene for perioden 2007-2009 mer retningsgivende, men oppstart av utbygging/rehabilitering/ombygging av skolebygg og sykehjem vil binde og forplikte framtidige investeringsbudsjetter hvis framdriften/budsjettrammen spres over flere år. Alternativt kan det igangsettes etappevis utbygging som gjennomføres uavhengig av hverandre. Praktisering av regnskapsforskriftene i forhold til skillet mellom drift og investeringer er strammet inn. Investeringsbudsjettet er redusert med prosjekter som vurderes som vedlikehold. Ingen investeringer i 2006 kan igangsettes før fylkesmannen har godkjent budsjettet og låneopptak. Side 19

Kommentarer til enkelte investeringer Sentrale/felles investeringer - Utskifting av Windows plattform I budsjettet for 2005, er det varslet at det ville bli nødvendig med utskifting av Windows plattformen i løpet av planperioden. Denne utskiftingen planlegges fra 2006, og det er innarbeidet en investering på 12,0 millioner kroner fordelt over 3 år. Det vurderes om gratis programvare som finnes på markedet, kan benyttes og redusere noe av investeringsbehovet. - Komplettering og utvidelse av eget nett Rådmannen foreslår at det settes av 2,0 millioner kroner i 2006 for å kople på de virksomhetene som foreløpig ikke har blitt knyttet opp mot eget nett (fiber nettet) med trådløs kommunikasjon og utvidelse av stamnettet. Dette er en lønnsom investering i forhold til alternative økte driftsutgifter hvis virksomhetene ikke koples mot nettet. Det er inntil nå koplet opp cirka 60 virksomheter i fiber nettet. Noen virksomheter som ligger sentralt ble imidlertid ikke koplet opp siden dette ble for dyrt. Et spleiselag med Digital Arena AS som skal bygge ut bredbånd, og om mulig Østfold fylkeskommune, gjør at det er blitt lønnsomt å kople på disse virksomhetene. Kommunen har også noen store virksomheter som ligger så langt fra stamnettet at det ikke har vært økonomisk forsvarlig å koble de opp på fiber, men linjene som de har benytter seg av har ikke tilstrekkelig båndbredde i forhold til behovet. En løsning med trådløs kommunikasjon vil gi tilfredsstillende båndbredde. I tillegg er det over 60 små virksomheter som det leies linjer til. For mange av disse vil det være økonomisk og teknisk gunstig å gå over til trådløs kommunikasjon. Noen få barnehager ligger så nærme en skole at de bør kobles direkte mot disse. Kommunen mangler to traseer for å komplettere stamnettet - Rådhuset Hanco og Hanco Seut. Den sistnevnte sammenfaller med de sentrale virksomhetene som ikke har fiber-access i dag. - Nytt telefonisystem Rådmannen foreslår at det settes av 1,2 millioner kroner til nytt telefonisystem. Dette er en investering for å effektivisere telefondriften, bedre servicen overfor innringere, enklere bruk av fraværsmarkering, talestyrt internt sentralbord for å nevne noe. Dette er også et effektiviseringstiltak i forhold til driften av Servicetorget. Kultur - Flyttbare tribuner og sceneelementer Det er innarbeidet 4,5 millioner kroner til investering i flyttbare tribuner og sceneelementer for å komplettere det nye kulturhuset Grotta og Speilet. Dette er nødvendig i forhold til en effektiv og inntektsgivende drift av kulturhuset. - Friluftsbadet Kongsten (fra 2007) Det er foretatt en ny tilstandsrapport for anlegget som tar for seg blant annet en vurdering av tilstand på heller rundt basseng, renseanlegg i barnebasseng, reparasjoner på stupetårn, flytting av billettluka til inngang fra p-plass i syd, totalrenovering av garderober pluss generell standardheving av området. Dette vil være nødvendig for å kunne øke inntektspotensialet fra anlegget. Tekniske tjenester Generelt er dette investeringer for å bevare og sikre kommunens egne verdier, prioritere sikkerhet i forhold til kommunens innbyggere og oppfølging av sentrale forskrifter (PCB utskifting). Det er forøvrig nødvendig med en gradvis utskifting av gamle kostnadskrevende biler og over tid tilpasse bil- og maskinparken til dagens produksjon. Pleie- og omsorg Bygging av nytt sykehjem med første bevilgning i 2005 er videreført. I handlingsplanen er det foreslått bevilgninger til oppgradering og rehabilitering av sykehjemsrom og bad i de eldre sykehjemmene Onsøyheimen, Solliheimen, Emil Mørchs minne og Borge sykehjem. Side 20