F'iskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra,,fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. 10 A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstafer og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 1 0.00, eers kr. 16.00 pr. år. Ann on se pris: Prisfariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s teefoner 16 932, 14 850. Postgiro nr. 691 81. Teegramadresse:.. Fiskenyft". Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. I uken som endte 28. februar var værforhodene gode i Sør~Norge ti og med Hordaand, devis brukbare i Sogn og Fjordane og Møre, men for det meste stomfue og dårige fra Trøndeag og nordover. Vårsidfisket har sått meget godt ti på settegarn i Rogaand og har ti des gitt bra drivgarnfangster på strekningen HordaandSunnmøre. Sidefisket i Troms og Finnmark var for en stor de værhindret og ukefangsten iteno~ For torskefiskeriene i No1 dnorge har det vært en uhedig uke. De dårige væ1 forhod har redusert utbyttet betakteig. Innti sutten av uken1 var det ikke større forandringer å merke i Lofoten, men den. mars viste garnfisket å ha bedret seg betydeig for Midtofoten vestover ti og med Nusfjord. Av fisket for øvrig i siste uke kan en merke seg at det har vært ganske bra tigang på evende fisk. Det har ytterigere vært tatt noen få, men gode håbrandfangster. Rekefisket hadde større kvantumsutbytte enn på enge. V inter sidfisket. I uken foregikk det et gjennomgående bra ti des betydeig settegarnfiske, nemig først og fremst ved Urter og på Åkrafetet og dernest på grundene i Egersundområdet, hvor imidertid strømforhodene var noe vanskeige. Noe snurpefiske av større betydning har ikke forekommet. Det har vært tatt enkete fangster i (armøyområcet og enkete fangster på SunnmØre. På SunnmØre viste snurpesicen seg svært småfaen, ti des som forfangstsid. Dr1vgarnfiske har foregått n1ed ujevnt utbytte på strekningen EspeværSunnn1Øre og en de fangster har også vært tatt enger nord. Ukefangsten av vårsid kom opp i 086 246 h og brakte det samete vårsicparti opp i 2 542 689 h. Herav er det b. a. satet 520 576 h og evert ti sid ojeindustrien 545 162 h. Storsidpartiet er bitt korrigert og Øket med 103 694 h ti 4 041 432 h, hvorav bant annet s~tet 671 353 og evert ti sidoje 2 411 778 h. Det samete vintersidparti er på 6 584 121 h mot på samme tid i fjor 4 594 215 h. Vintersidpartiet igger nå om ag 1,2 mi. h over fjorårets suttkvantum. Leveringsmuighetene for sid er nå minsket, idet sateriene ska være fusatet, hermetikkindustrien ska ha avtatt det kvantum de hadde bikk og em ba as j ematerie for Øvrig ti, isetsideksporten foregår nå i begrenset måestokk bare ti Engand. Dette vi si at sido J eindustrien nå står praktisk tat som eneavtaker. Fet sid og småsidfisket. Det stormfue vær forringet n1uighetene for side~ fiske i Troms og Finnmark og ukefangsten er iten. 113
Det be fisket på Usfjord 1100 h, Ersfjord 200 h, Kåfjord i Lyngen 600 h samt i Finnmark på (orsfjorden i Ata 300 h og på Ryggefjorden i MåsØy 1250 h i a:t i uken 3450 h, som er evert ti sidoje. Torskefiskeriene. Værforhodene ga torskefisket et kraftig tibakesag i siste uke. På strekningen FinnmarkYttersiden av Lofoten kan det ve knapt taes om sjøvær have uken i seve Lofoten var forhodene noe bedre. I Finnmark be det i uken fisket 75 tonn torsk i Østfinnmark og 263 tonn i V estfinnmark. V æret var dårig og inefisket i Østfinnmark er dessuten mindre enn før, da det er odde under kysten. I fyket er det fisket tisammen 9378 tonn, hvorav hengt 537, satet 4004, iset 4804 ti fiet 33 tonn, dampet 3891 h tran, satet 702 og iset 40 h rogn. I Troms var ukefangsten 489 tonn, hvorav i HiesØy 239, TromsØysund 149, Berg og Torsken 58, SkjervØy 37 og TromsØ by 6 tonn. For BjarkØy og KarsØy hindret været ethvert fiske. Det medes om des betydeige redskapstap. I fyket er det nå fisket 8270 tonn mot 13 501 tonn samtidig i fjor. Det er hengt 84, satet 4118 tonn, produsert 447 4 h tran og satet 602 h rogn. I Vesteråen og på Yttersiden av Lofoten var værforhodene ikeedes dårige og gir ite hodepunkt for bedømmese av situasjonen. Ukefangsten var tis. 1450 tonn mot 2111 tonn foregående uke. I at er det fisket 8058 tonn mot 17 848 tonn samme uke i fj,or. Det er hengt 620, satet 3301 tonn, produsert 4191 h tran og satet 205 h rogn. Lofotfisket rund 371, som rotskjær 9, iset 4589, ti hermetikk 22, ferskfiet 355 tonn. Det er tivirket 5631 h damptran, tungsatet 1366, sukkersatet 1940, evert ti hermetikk 5603 og ti ising 229 h rogn. Båtantaet Øket i uken med ca. 250 båter ti 4232 med en bemanning på 15 513 (i fjor 481917 614). Av kjøpere stasjonert på and er ankommet 301, av kjøpefartøyer 140. Det er 64 trandamperier i drift, hvorav 2 på sjøen. Garnfisk veier 420 kg, ine og juksafisk 380 kg pr. 100 stk., everhodigheten i garnfisker h ever av' 800 kg fisk. Av ine eer juksafisk medgår 920 kg. Tranprosenten er 5. SØrfor Lofoten er det for HegeandSaten fisket 364 tonn, for SØrTrØndeag 383 tonn og for MØre og Romsda 638 tonn. Det oppyses at det er bitt satt oppsyn med Viknafisket i NordTrØndeag. Landets sa,mete skreifiske har gitt 40 058 tonn mot samtidig i 1947 82 470 tonn, i 1946 55 683 tonn, i 1945 22 254 tonn. Gjennomsnittsfangsten i tiåret 193847 var på samme tid 38 393 tonn. J(ystbankfisket. Det var iten drift både i MØre og Romsda samt i Sogn og Fjordane. Pjgghåfisket å nede, idet everansene ti eksport var ubetydeige og everansene ti me av pigghå så ite Ønnende sev ved prisutjevning, at fiskerne hest ikke går ut. Det medes om et ukeparti for MØre på 164 tonn og for \1å1Øy på 30 tonn, hvorav resp. 13 og 15 tonn hå. H åbrandfisket Det medes at 3 båter er innkomne med tis. 30 000 kg håbrand. En av 1angstene på 15 000 kg be tatt vest av Shetand de to Øvrige på Revet. var devis værhindret gjennom størsteparten av uken. Fangstene var mindre tifredsstiende, dog med noen bedring i inefisket. Den. mars kommer imidertid den gedeige meding at garnfisket har sått godt ti fra Midtofoten vestover ti N usfj ord med fangster på oppti 16 000 kg for Henningsværfetet. En må kunne gå ut fra at også de andre bruksarter etterhvert føger med. Lofotpartiet den 28. februar var på 12 967 tonn ( ukefangsten 4363 tonn) mot samtidig i fjor 43 145 tonn for Øvrig kanskje noe i underkant av det normae. Av fisken er satet 7138 tonn, satet som fiet 483 tonn, hengt Le'Jendefis k. V ed siden av rusetorsk består nå også evendefiskpartiene av snørefanget torsk fra torskefiskeriene på TrØndeags og Hegeandskysten. I uken be det tiført MosjØen 15 000 kg evende torsk, Trondheim 37 000 kg og Bergen 29 000 kg. Annet kystfiske. Det tas bra seifangster med garn på vårsidfetene ved KarmØyEspevær. Fra Stavanger medes om 114
ti des bra inefiske på stt:ekningen TanangerHevik. I uken be Stavanger tiført derfra ca. 10 000 kg fisk (torsk, hyse, ange etc.), dessuten be. byen tiført 50 000 kg garn±anget sei. Fra SØrandet medes om itt bedring i fjordfisket, som for strekningen LangesundFekkefjord utbrakte 18 å 20 000 kg inefisk. Rekefisket. Det foregikk ganske bra rekefiske på SØrandet i forøpne uke, imidertid oppyses det at det kjøige vær nå er noe generende ved isdanneser i fjordene. Ukefangsten av reker på strekningen Langesund Fekkefjord var 12 a 14 000 kg. Stavanger meder om reketigang på 1200 kg. Rekene eksporteres ti Engand. Sverige og meget anvendes på hjemmemarkedet. Iandbrakt fisr ti Troms ø i tiden. januar21. februar 1948. Fiskesort Mengde Iset Anvendese Fiet Satet Hengt tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 7U7 299 143 265 Sei... Lange... 3 2 Brosme 32 14 1 17 Hyse... 776 641 113 14 8 Kveite... 5 5 Gufyndre 'o Smørfyndre... Uer... 7 4 3 Steinbit... Annen... 4 4 Reker... O 10 I at 545 980 257 300 8 Lever 843 h, damptran 538 h, rogn 272 h. I shavsfangsten. Fra TromsØ medes at sefangerne er gått i gang med å gjøre seg kar ±or årets første tur ti V esterisen, hvor fangsten kan begynne 24. mars. Enkete båter beaver seg også på tur ti ØsterisenNordostodcen Fisk brakt i and ti Finnmark i tiden. januar ti 21. februar 1948. Fiskesort Mengde Anvendese Iset Satet Hengt Fiet tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 9 040 4 764 33 3 734 509 Hyse... 6 000 5 464 33 503... e1... 35 30 5 C:' Brosme... 161 102 59 Kveite... 142 142 Fyndre... 34 34 Uer... 15 11 4 Steinbit... 14 14 I at 15 441 10 561 33 3 767 080 Merk: I forbindese med iisketaene oppgis i samet evermengde 11 334 h. Endvidere Opfgis 3766 h damptran. Rogn 1012 h, hvorav 673 h satet, 339 h fersk. Abonner på "Fiskets Gang!" Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar 21. februar 1948. Torsk.. Sei Lange Brosme Fiskesort.. f...'... Hyse... Kveite... G ufjyndre. Skate... Annen fisk... Håbrand... p igghå... H R ummer..,,... eker...,,... I at Mengde tonn 18 7 39 16 6 1 2 1 )1 650 4 743 1 ) Herav 100 tonn ti guano. Iset Anvendese Satet Hermetikk tonn tonn tonn 18 7 39 16 6 2 1550 4 1643 Engesk må og vekt omgjort ti norsk: pund 0,454 kg cwt 50,8 stone 6,35 er an 170,47 iter ga on 4,54 tonn 1016 kg barre 121.2 iter 115
Distrikt Rapport nr. 5 om torskefisket pr. 2812 1948. ~~i~!~e! Anvendese Lever Ro~n Tran Anta Damp ti Uke 100 stk. Anta fiske Totapro Hengt Satet fersk fiet tran annen Sate fersk fangst fisk H. ever mann fangst sent fark. tran m.m. søyd tonn tonn tnnn tonn onn ni h. h. h. finnmarkvinterfiske 338 9378 537 4004 4804 33 3891 702 401 Troms... 489 250500 8001200 4060 233 1651 8270 84 4118 1 )3916, 152 4474 1261 602 4152 Lofotens opps.d... 4363 380420 800 920 51 2 )+232 15513 12967, 8 )380 Lofoten forøvrig} 4 )7621 12 )4611 355 5631 5 )3306 9 )5603 1450 350500 700 1000 5060 415 2857 8058 620 3301 6 )4134 3 4191 563 205 13 )4731 Vesteråen HegeandSaten... 65 364 1 53 3 308 172 6 284 NordTrøndeag... SørTrøndeag... 45 300400 142 567 383 26 10)357 11 )25 152 Møre og Roms~ 362 300350 7001000 5054 360 910 638 2 3 )581 55 139 5 238 Tis. 40058 1674 19075 18711 1849 4826 15561 7112 s9sit8498 Sammenikning med tidigere år. År Finnmark Tonn søyd torsk Anvendese torsk Lofoten Lofotens Hegeand Nord Søropp s.d. og Vester Saten Trøndeag Trøndeag Vinterf. Romsda åen Vårf. Troms forøvrig Møre og Tis. Hengt Satet fersk tonn tonn tonn fersk fiet tonn 1948 ti 28 12 1947 1 / 3 1946 3 /a 1945 3 / 3 1944 26 /2 1943 27 /2 1942 28 /2 1941 1 /3 1940 2 / 3 1939 25 /2 1948... 1947... ' 1946... 9378 8270 12967 6099 13501 43145 7989 32599 1734 12527 1643 1319 11232 3266 3194 8644 2881 3783 13049 7583 3623 11445 7971 8862 13721 12169 8633 14420 2778 3228 1956 3645 11072 120451 2001 8224 8058 17848 13163 5830 5489 4910 7117 7050 6715 7505 2018 4553 3413 364 416 525 225 158 29 181 110 144 74 94 111 139 19 11 61 1000 stk. 383 891 819 992 263 21 344 136 123 155 111 273 261 638 570 588 946 380 151 639 887 742 500 198 177 181 40058 1674 19075 18711 598 82470 10792 50128 20463 1087 55683 8667 35754 11150 520 22254 1599 3921 16000 734 20484 369 3729 15245 1141 20215 464 1386 16785 1580 27994 907 8057 18142 888 31115 2851 11736 16528 38278 5378 21701110827 372 31113 3419 25600 2094 156 21787 2775 13145 5582 285 14219 2196 8959 2901 163 10472 440 15013 148631 År Anvendese biprodukter ~:: ~=... o U... Lofoten 00 stk. søyd fisk veier Kg. fisk j Detakese pr. h. ~...: fiske ui ever ~E fark. Fiskere ~ [ 1 1948 ti 28 /2 1947 1 /a 1946 3 /s 1945 3 /a 1944 26 /2 1943 2 7/2 1942 28 /2 1941 1 /a 1940 2 /a 1939 25 /2 1948.... 1947.... 1946.... 18498 1849 47414 3455 29433 1424 11012 178 7647 132 6419 1278 10980 291 13862 414 28981. 1548 15158 1471 48261 15561 211991 20545 25556 12044 4838 11998 856 13868 2809 7737 5397 11426 5022 11449 10880 8761 4067 7939 380 7692 6446 1254 187 253 412 1417 2834 998 7621 28616 21684 3119 3036 461 4731 5840 8632 5032 4611 6212 4201 7798 4546 6703 7529 3958 2254 726 355 625 268 356 463 1227 377 2570 5631 27717 17254 6578 4396 2555 4056 4767 5891 3371 1000 stk. 3306 13824 17841 3854 187 1669 3611 3209 5691 1901 = = = = 1 19 ~~ ~~~~ i~i~ 1 1 ~b = = 1627 5465 1034 98 5603 8520 6362 7577 9933 4609 6503 5704 5691 7939 380!420 380/420 374/427 360/400 340/420 380/419 340{500 340/470 360/480 350/480 8001920 790t940 760/880 800/930 900/1040 1033/1207 900/1230 820/1170 800/1100 730/1000 140 247 95 33 28 45 45 28 37 146 4232 4819 4981 3513 3703 3010 3038 2886 5357 4546 15513 51 17614 51 17825 52 12274 50 13321 49 11817 45 11485 3550 10931 4355 17421 4757 1643315056 1 ) Herav rundfrosset 129 tonn. 2 ) Hvorav 502 garnbåter, 1305 inebåter, 2425 juksebåter, hvorav i Østofoten 336/305/1779. Vestofoten 149/795/642 og Værøy og Røst 17/205/4. Der er fremmøtt 301 andkjøpere, 140 kjøpefartøyer og i drift 64 trandamperier, hvorav 2 på sjøen. 3 ) Heri inkudert 30 tonn ti hermetikk. 4 ) Heri inkudert 483 tonn anvendt ti satfiet. 5 ) HeJav tungsatet 1366, sukkersatet 1940 h. 6 ) Herav rundfrossrt 29 tonn. 8 ) Herav 9 tonn hengt som rotskjær. 9 ) Herav 4415 h ti hermetikk 10 ) Herav 10 tonn ti hermetikk. 11 ) 288 h ever oppgis brukt ti hermetikk. etc. 12 ) Herav 22 tonn ti hermetikk. 13 ) Herav ti hermetikk 186 h. 116
Det svenske sidefiske. Utandet. I uken som endte 21. februar be det i Sverige iandbrakt 887 tonn tråsid og 1227 tonn snurpesic. Tråsiden er tatt ved V. Vinga, N. Skagen, Hasebanken og Haken. Snurpesicen ved Skagen. Siden sesongens begynnese. jui er eer iandbrakt 31 O tonn garnsid, 41 752 tonn tråsid, 10 646 tonn snurpesid, tisammen 52 708 tonn mot 37 860 tonn i samme tidsrom foregående sesong. I inneværende sesong er der bitt satet 21 633 tonn sid, mot i foregående sesong 15 105 tonn. fordeingen på de forskjeige mannskapskategorier. Dog ska den maksimae mannskapsande ikke overstige den verdi som framkommer når en mutipiserer fartøyets totae nettou resutat (heri ikke inkudert skipsføreren) med koeffisienten 1,7. Såve maskinsjefen som førstestyrmannen og annenmaskinisten er innbefattet i denne fordeingen med respektive 5 og 4 parter som maksimum. SkipsfØrerens godtgjørese ska ikke være avere enn det hans parter iføge mannskapsisten vie ha beøpet seg ti c>tter den tidigere ordning. Det er her verdt å merke seg at generasekretærens forsag gikk ut på at også maskinsjefens parter skue hodes utenom fordeingen av den omhandete femtepart ti mannskapet. Le Marin«hevder videre at de utj evningstiegg som mannskapet ombord i camptråere på 900 tonn og derover oppnådde, ikke finnes i certepartiet av 1948. Det samme gjeder den bonus som etter avtae skue tifae de ikke fagærte mannskapskategorier ved avmønstringen i forhod ti deres arbeidsprestasjoner i sesongen. ]'/en for Øvrig gjeder de bestemmeser som er kommet ti uttrykk i certepartiet av 1947. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 14. februar be eet av hoandske fiskefartøyer i egne havner iandbrakt 700 tonn fersksic. Siden sesongens begynnese den 17. mai 1947 er eet bitt iandbrakt tisammen 237 930 tønner matjessid, 223 230 tønner fusid, 446 903 tønner steurharing ( overgangssic) og 30 379 tønner ijeharing (tomsic). Tisammen 938 442 tønner fiskepakket satsid, hvorti kommer 37 334 tonn sid iancbrakt i fersk stand. Den franske Nyfundandsfåfe seikar. Den franske fangstfåte ti nyfundancsbankene igger nå seikar. En regner med at iafa 17 tråere og 2 inefiskefartøyer vi deta i år. Dessuten vi de 6 tråerne som er kontrahert ved de amerikanske verftene i Bath, sutte seg ti fisket etter hvert som de bir evert. Fåten vi såedes utgjøre omtrent 25 fartøyer i at. Denne fåten har 1200 manns besetning, og en kakuerer med at det: vi kunne bringe i and om ag 36 000 tonn fisk i sesongen 1948, og eet utgjør havparten av eet kvantum som be skaffet ti veie før krigen av 36 tråere og 15 inefiskefartøyer. Lønnsforhodene i tråbedrifteji. Det har i noen tid pågått forhandinger meom rederne og de organiserte fiskerne (ved L. O.) som hadde sagt opp hyreavtaene i den hensikt å bedre Ønnsvikårene sine. Det har vært fremmet krav om at en fj ercepart av brutto fangstverdi (imot tidigere femteparten) ska fordees på mannskapet som deres ottance. Da eet ikke yktes å komme ti enighet vagte partene å a saken avgjøre. ved vodgift. Det er ennå ikke avgitt noen offisie erkjæring om saken, men Le Marin«hevder å ha den begrunnete mening at probemet vi bi Øst i samsvar med eet forsag som generasekretæren for sj Ømannsorganisasj on en fremmet i fjor, og som den fremdees hoder fast ved. Denne Øsningen går ut på at eet fortsatt er femteparten av brutto fangstverdi som ska fordees på mannskapet etter de aminneige eer spesiee reger som gjeder for ott Japans fangst og fiskefåte. Pr.. november 1947 hadde Japan i at 15 312 fangstog fiskefarkoster med en samet tonnasje på 397 025 bruttotonn. Dette utgjør en stigning på 274 farkoster og 30 539 bruttotonn, siden. oktober s. å. Taene omfatter bare farkoster med mekanisk framdriftsmidde. Fiske ved hjep av sugeprinsippef. Våre esere vi av dagspressen ha bemerket at det for tiden drives eksperimenter i Haugesund med fiske ved hje p av en sugeanordning. For en tid siden gjenga vi en notis fra The Fishing Nevvs«som innehodt meding om 2 skotske forsøk på samme område. I The Fishing N e1vs«for 14. februar bringes eet ennå en oppysning om samme emne. Det skrives : Forsag ti mekanisering av fisket, hvorved stimfiskesorter kunne suges opp fra: bunnen ved hjep av et vakumapparat på dekk som et nytt aternativ i fisket, har brakt den kommentar i Campetovm Courier<<, at dette ikke er et nytt forsag. IfØge denne avis be et iknende system utarbeidet og prøvet med gode resutater før krigen fra Camp""' be town. I 1935 hadde en fisker ved navn Fred Eves som kom fra NordIrand et apparat av denne sort instaert på dekket av sitt fartøy VIanx Shearwater«. Det hadde kostet over 300 pund stering og viste seg å være ganske effektivt. Pumpens Skovhj u hadde særskite skover for å unngå beskadigese av siden og ha11s fire eer 5 tommers røredning var aget av armert gummi. Dekket var særskit innrettet for å ta mot fangsten som bie suget opp og vannet rant ut gjennom fartøyets enseporter.«isands torskefiske. Fiskifj eag Isands meddeer teegrafisk den. mars at torskefisket på Isand pr. 31. januar 1948 har gitt 10 215 tonn søyd fisk med hode i totafangst. Herav er eet satet 117
Fisk brakt 1 and i M ø r t: og R o m s d a fyke i tiden. J&nuar21. februar 1948. Fiskesort Mengde Iset Anvendese SatetiHengt Hermet. tonn tonn tonn tonn tonn Torsk. '.. 2 o o )213 213 s e1... 031 1 )1 031 Lyr... Lange... 40 40 Båange Brosme o o. o. 30 29 Hyse... 119 119 Kveite... 1 11 Gu fyndre, rødsp. Smørfyndre... Uer (rød fisk)... Steinbit... o Skate, rokke... 17 17 Annen fisk... 19 19 Håbrand... O O Pigghå... 763 763 Hummer... Reker o...... 23 23 Tat 2 278 2277 Herav ti: Åesund...... 707 707 Kristiansund N... 545 545 Smøa... 113 112 BudHustad ' o' O O OnaBjørnsund.. 164 164 Bremsnes. 313 313 Haram... 13 13 Søre Sunnmøre... 117 117 Grip 136 136 Kornstad... 161 161 Lever 479 h. 1 ) Herav 40 tonn fiet. 2 ) Åesund utenom oppsynstiden. 220 tonn, eksportert iset 6492 tonn, anvendt ti fiet 3305 tonn, sogt fersk innenands 162 tonn og evert ti hermetikk 36 tonn. Isands vintersidfiske. IfØge meding fra Fiskifj eag I sancs er det under vintersidfisket i Faxabukta i tiden. ti 15. februar fisket 270 639 h sid, hvorav 4650 h er bitt eksportert fersk og resten evert ti sidojefabrikker. I tiden. januar15. februar er eet fisket tis. 798 709 h, hvorav 32 443 h er bitt eksportert fersk og resten evert ti sicoj efabrikker. 118 A verter "Fiskets Gangr' Sidebestanden i Nordsjøen og Kanaen. The Fishing News«skriver den 7. februar: De undersøkeser som be foretatt regemessig før krigen over de sideforekomster som samer seg for å gyte i den sørige de av NordsjØen og angs den Østige de av Kanaen be iføge La Pedro Maritime<< og Maritime Fishery Laboratory gjenopptatt under fisket i sesongen 1945/46 og 1946/47, Bouogne. SkjØnt noen drivere secvanigvis begynner fisket de siste dager av oktober, begynner den virkeige fusidsesong først i november og utenfor Bouogne. I sesongen 1945/46 tok fisket ti den 13. november med drivgarn. Utbyttet be bare middes. Omkring midten av desember hadde fåten forfyttet sin virksomhet ti den begiske kyst meom La Panne og Bankenberghe. Tråerne hadde gjennomgående gode sidefangster av utgytt sid. I sesongen 194647 begynte fusicfisket utenfor Bouogne tidigere febrisk aktivitet kunne aerede merkes mot sutten av oktober, og som i foregående sesong be fisket senerehen drevet på den begiske kyst navnig utfor N ev.rport, dernest noe nordigere, nemig i sektoren utfor W ande bar om ag 12 mies nordnordøst for Ostende. I ikhet med foregående år vad området sør for SommeutØpet uproduktivt. Fisket synes å ha uncergått en endring i forhod ti eet som var praksis før krigen; den gang konsentrerte fiskerne seg om fangst av fusic og de områeer som hest be dreyet å meom Cape Antifer og Cape Grisnez. Fandernbankene be også besøkt av både drivere og tråere. De store og Ønnsomme fangster som be tatt på sistnevnte fet i krigsårene, den ette avsetning på midcegod utgytt sid ti vanig konsum på grunn av matvareknappheten, og eet forhod at mange drivere var forsvunne og at det var vanskeig å erstatte dem, er uten tvi en de av årsakene som forkarer de modifikasjon er og forandringer som har oppstått i sidefisket de siste år. Det er interessant å merke seg at forsøk som har vært utført i det tidigere hyppig besøkte område sørfor Sommemunningen ikke synes å ha brakt gode resutater. Hvis eet virkeig ikke er noe sid av betydning i dette område enger, er det muig at en forandring i de maritime forhod f. eks. en inntrengen av sat Atanterhavsvann, kan ha spredt stimene enger mot norc. En hypotese av denne art er dog ikke bitt framsatt hitti i forbindese med denne forskyvning. Studiet av de hydroogiske forhod i Stredet ved Dover og den Østige de av Den engeske kana, som har vært forsømt i 7 år, er på ny bitt gjenopptatt, men bare på strekningen BouogneFokestone; dessuten kan ikke de forsøk som er foretatt sør for Sommemunningen sies å være så tarike at påiteige sutninger kan dras på grunnag av dem. Muigens vi kommende fors9.jk på oppdagesen av ~:;id estimer med Asdic kunne gi nye og interessante data. Med hensyn ti studiet av sidestammen i de sørige NordsjØfarvann og i cen Østige de av den engeske kana har de to siste års undersøkeser brakt en de resutater med hensyn ti sidens fordeing på adersgrupper. I 194546 var det 2 gode årganger, nemig sid av 3årskassen (Idassen 1942) og sid av 7 årskassen (kassen 1938). Som ventet opptrådte disse årganger tarikt også påføgende år som 4åringer og 8åringer. Samtige andre årskasser med unntak av 9 og Oårskassen savnes het, hviket sevsagt innskrenker bestandens samete st)6rrese, idet nettopp repre
Nr. 10, '4. mars 1948 sentasj onen av 5, 6 og 7 årssid vanigvis utgjør hovedmassen. De edre årskasser som 8, 9 og 10årssid kan dog devis kompensere fåtaigheten i de midere årskasser. Hvordan bir det så med utsiktene for 1947/48? Uten tvi vi bestanden fortsatt være påvirket av de mangende år. ganger 1941, 1940 og 1939. Det er sannsynig at de edre årskasser vi være av underordnet betydning muigens med unntakese av 1938kassen. 3årskassen av sid (1943) er tydeigvis heer ikke godt representert; korteig vi bare 1942årgangen (5 år game i 1947/48 vise seg på fetene i rikeige mengder. Forutsatt at de hydroogiske forhod vi være av iknende beskaffenhet kan det ventes at en vi oppnå iknende fangstmengde som i foregående sesong i Bouogneområdet, da især av sid på 2425 centimeters engde. Det er ikke uteukket at en betydeig 1944årgang vi vise seg på fetene, men herom vites intet med bestemthet, da 3åringene i tifee vi ha sin førsteopptreden på fetene. Hvis dette skjer forbedres utsiktene tisvarende. Marked snytt. O p p hevese av im,portisejzsiering for sføprodztkter i Frankrike. Det franske offisiee kunngjøringsorgan for 13. februar 1948 innehoder en meding ti de franske importørene om at en har opphevet isensieringstvangen for en de varer i den hensikt å ette import av varer som anses tjenig ti fremme av andets Økonomi. Listen over disse varekategorier omfatter også ae sags sj Øprodukter såve i fersk og satet tistand som hermetikk. Verdien av utførseen av fisk og fiskeprodukter, hvafangst og andre produkter av fangst i januar 1948. Fisk og fiskeprodukter Januar 1948 I at Verdi Januar 1947 Verdi 1000 kr. 1000 kr. Sid og fisk.... 33 308 13 221 Hermetikk.... 12 249 5 894 Dyriske forstoffer unntatt hvakjøttme.... 65 68 Tran av fisk, vesentig torsk.. 936 332 Tran av annen.... 2 422 093 Fiskeim.... 42 38 Kareskinn.......... 2 Meke, siderisp o. a. produkter 24 27 Hvafangst: 50048 21673 Hva og kobbekjøtt.... 19 Hva, bottenose, sperm. tran og oje.,.... 2 331 13 Herdet fett.... 8148 2197 Degras.... 2 A n d r e pr o d. av fangst : 10 479 2 231 Setran.... 387 195 Skinn av se, kobbe og kappmyss.... 85 54 Huder av hvaross og hvitfisk 6 472 225 Lov og bestemmeser gitt i med hod av ov. Levering av fråfisk fi hermetikkindustrien. Fiskeridepartementet har den 21. februar e. å. bestemt at det i medhod av tråerovens prgrf., tredje edd, innti videre kan gis dispensasjon for iandbringese av tråfanget fisk ti anvendese i hermetikkindustrien. Tiatese kan gis etter søknad ti Fiskeridepartementet og på den betingese at det i de foreskrevne oppgaver, som tråfartøyer ska gi over fangsten, nøyaktig spesifiseres hva som bir evert ti hermetikkindustrien. itteratur. Vi ber ae hedri[ter i {iskebransjen om å sende bider fra sitt virke. Båter, redskaper, fiskebruk, fahrikker, at interesserer. Fiskets Gang. Auminium i asterom for fisk. Naconytt«. Årg. 2. Nr. 5, s. 3. Tiegg ti Teknisk Ukebad. Nr. 9. Oso 1948. Sapper vi av? Farmand 9, s. 15. Oso 1948. 119
Vintersidfisket pr. 29. februar 1948. I at Tota Dagsfangster Tota a Anvendese storsid fangst I at.) 12829/2 våsid vintersid vårsid 23/2 24/2 25/2 26/2 27/2 h ti 22j2 Eksport. fersk. 651 743 259 834 29743 24 993 16 089 16100 15 875 9107 371 741 1 023 484 Satet... 671 353 324 039 37188 50 262 45 504 30 702 21 779 11104 520 578 1191 931 Hermetikk... 135 989 42100 4 070 4 804 2 242 3 481 495 3 940 61132 197 121 Fabrikksid... 2 411 778 797 333 63 882! 142 072 143 411 153 184 106 465 138 815 545 162 3 956 940 Agn... 120 395 26 445 984 2 396 1112 1112 1240 845 34134 154 529 Fersk innen. 50174 6 6921 597 1223 431 303 306 390 9 942 60116 Fangstreåskap: I at 4 041432 1 456 4431136 464 225 750 208 789 204 882 146 160 164 201 2 542 689 6 584121 Snurpenot... 2 234149 416 999 27 609 30145 15 465 16 770 19 020 52 420 578 428 2 812 577 Garn... 713143 037 474 108 855 191 560 192 974 188112 127140 111 781 1957 896 3 671039 Landnot... 94140 970 4045 6 365 100 505 Mot i 1947 ti' 2/3 841 912 003 691 143 808 2 464 573 83 008 57 223 4 594 215 2 378 532 2 158 571 57 112 1 ) Taet er korrigert. Kvantumet er øket med 103 694 h sid eer 2.5 % NAVNET ESSO ER DANNET AV FORBOKSTAVENE STANDARD OIL penger neven og ønsker som fok fest å få mest muig igjen for dem~ SMØREOLJER skuffer Dem ikke på noe punkt hverken i maskinen eer i prisvegen. 120
Kanadas fiskerier 194 7. Nr. 10, 4. mars 1948 Desemberutgaven av den offisiee pubikasjon Monthy Revievv of Canacian Fisheries Statistics«bringer en de oppysninger om Kanadas fiskerinæring i 1947. En gjengir den recaksj onee innedning i oversettese og tar et utdrag av utgavens statistiske og produksjonsmessige oppysninger især med henbikk på de fiskearter og varer som har interesse for norske produsenter : Avsutningen av cesemberoppgavene setter byrået i stand ti å gi et midertidig oversyn over satvannsfisket i kaenderåret 1947. Årets samete fangst kom opp i 496 540 tonn en nedgang på omag 10 pst. i forhod ti totafangsten i 1946. De iancbrakte fangster har en beregnet førstehåndsverdi på ca. 46 mi. doars (230,2 mi. kr.) en nedgang på om ag 17 pst. i forhod ti foregående års ta. Nedgangen i forhod ti rekordåret 1947 fat på Atanterhavskystens fiskerier, hvor de iancbrakte mengder å 20 pst. kvantitativt og 33 pst. verdimessig under 1946's, Den mest avorige nejgang fant sted på torskefiskerienes område. Fangstmengden av denne sort gikk ned med over 45 000 tonn i forhod ti fangsten i 1946 som var på 141 875 tonn. Omtrent fjerdeparten av dette fangsttap tiskrives streiken i havfiskefåten i begynnesen av året. Storparten av fangsttapet tiskrives imidertid nedgangen i omsetningen og frossen torskefiet på det amerikanske marked i årets første de. Dette resuterte i et fa i råfiskprisen på torsk, som vedvarte gjennom den viktigste de av sesongen og bevirket at mange fiskere i visse distrikter, i særdeeshet i Gaspeområcet, oppga fisket eer på andre måter reduserte innsatsen i fisket; Det bemerkes at verdien av torskefisket i 1947 beøp seg ti mindre enn havparten av verdien i 1946. De iancbrakte mengder fra eet annet store fiske på Atanterhavskysten hummerfisket viste også nedgang, men dette skydes dårige fiskeforhod. De viktigste fiskerier på Stiehavskysten aks, sidog kveitefisket viste ae Økning både i iancbrakt mengde og i verdi i 1947. Den samete fangstmengde var på 215 559 tonn og verdien 23,2 mi. doars (116 mi. kr.), som representerer Økninger på resp. 8,5 og 6,3 pst. Med hensyn ti tivirkningen og bearbeidesen av fangsten må den mest bemerkesesverdige tidragese for Atanterhavskystens vedkommende sies å være nedgangen i produksjonen av torskefiet. Meget av nedgangen i seve torskefisket skydes fieteringsetabissementenes reduserte råstoffbehov. De satete og hermetiserte torskepartier viste ett stigning. Det noteres også i 1947 en påtakeig Økning i produksjonen av hermetiserte sardiner. På Stiehavskysten var den eneste bemerkesesverdige forandring en Økning i det hermetiserte sideparti. Fordeingen av aksefangstene meom ferskfiskmarkedet og hermetikkfabrikkene synes å ha vært som normat. Det foreigger bare ufustendige rapporter vedkommende ferskvannsfiskeriene i 1947. I provinsen Manitoba be det under vinterfisket i januar og februar samt under sommer og høstfisket som begynner i juni fisket 11 668 tonn.<< Årets torskefiske ga tisammen på Atanterhavskysten 95 862 tonn. På Stiehavskysten er dette fiske av het uvesentig betydning. Torsken be anvendt på føgende måte: Ti satfisk.......... 24157 tonn Satet og tørket (kippfisk).... 26 074 Satet, benøs.......... 2 301 Ti fersk fiet........ 10 641 frossen fiet........ 15 146 Anvendt fersk........ 4 026 Levert ti hermetikk.. 4602 Frosset i søyd stand.... 479 Brukt ti røking...... 8 436 Av hyse (fiskes bare på Atanterhavskysten) be det fisket 13 726 tonn, som be anvendt på føgende måte: Ti fersk fiet...... 5 573 tonn frossen fiet.......... 4008 Anvendt fersk...... 2 388 Frosset i søyd stand...... 275 Ti satfisk.......... 371 Satet og tørket.. 69 Ti hermetikk........ 247 Av yr, som er en viktig satevare, be eet fisket 7623 tonn. Herav be eet anvendt: Ti satfisk.................... 5 237 tonn Satet og tørket.................... 816 Satet, benøs.................... 130 Hermetisert...................... 27 4 Lysingen er eet viktigste råemne ti hermetikk. Fangstmengden i 1947 var 8909 tonn, hvorav Anvendt fersk.. Ti satfisk........ Satet og tørket...... Satet, benøs............ Ti hermetikk.......... 1336 2 628 570 53 3 359 tonn Kveiten er i særdeeshet en viktig fisk på Stiehavskysten. I at be det av denne sort fisket 11 610 tonn, hvorav 687 tonn på Atanterhavskysten og 10 923 tonn på Stiehavskysten. På Atanterhavskysten be kveiten anvendt først og fremst fersk, nemig 656 tonn: På Stiehavskysten var anvendesen føgende : Fersk, søyd.. Frossen, søyd...... Ti fersk fiet...... frossen fiet.... 3 703 7 078 33 109 tonn Det foregår et betydeig sidefiske på begge kyster. På Stiehavskysten hvor fangstmengden i 1947 var på 114 782 tonn be siden b. a. anvendt såedes : Ti hermetikk.................... 60 146 tonn (non food u ses) fabrikkvare........ 50 734.tanterhavskystens sidefiske utbrakte 56 362 tonn. Anvendesen var: A. An vendt fersk........ ti frysing ti kippers.... Eddik behandet........ Satet (pickec).......... RØykes id (boaters).. Hermetikk........ Fabrikkvare (non fooc uses) 7 383 2 367 3 776 4 058 7 778 6 594 6 652 17 754 tonn 121
stand. Det meste av den eddikbehandete sid tivirkes i fietert På Atanterha\rskysten foregår også et sardinfiske, som i 1947 ga en fangstmengde på 46 178 tonn. Herav be det Satet og anvendt fersk............ 25 490 tonn.anvendt ti hermetikk.............. 20 688 Stiehavskysten har også et pichardfiske som enkete sesonger kan være av større betydning. Dette var ikke tifee i 1947 med en fangst på 441 tonn, hvorav 74 tonn be hermetisert og 367 tonn anvendt ti sideme. Hummerfisket på Atanterhavskysten er et kvantitativt meget stort fiske og har derti verdimessig stor betydning for fiskerne. Fangstmengden i 1947 var på 14 360 tonn ti en verdi av 6,4 mi. doars (41,1 mi. kr.). Anvendesen var føgende : In natura.... Renset.... Hermetikk.. 8 544 tonn 1493 4322 Stiehavskysten er kjent for sine store aksefiskerier. Atanterhavskysten har også et aksefiske, men ikke tinærmesesvis av samme betydning. I 1947 be det i at oppfisket 76 227 tonn aks, hvorav på Stiehavskysten 75 181 tonn og på Atanterhavskysten 1046 tonn. På sistnevnte kyst anvendes aksen som i Norge, nemig i 1947 ti frysing 23,1 pst. og ti fersk anvendese 73,6 pst. På Stiehavskysten er aksen industrivare og anvendesen var føgende : Anvendt fersk i søyd stand...... 12 781 tonn ti frysing, søyd............ 10 149 ti hermetikk.............. 50 7 47 Den kanadiske tranproduksjon står ikke 1 forhod ti ±iskemengdene. Det oppgis føgende produksjon av tran av torskeartet fisk: 686 h (tanket) av torsk.... 48 18 3 694 av ysing.... 118 Setttran (utanket) av torsk... (tank et) av ysing.. Damptran (ukaret) av torsk.... Andre traner (body oi) av torsk.. (off a oi) av torsk.. 14 15 Ytterigere oppgis den føgende tranproduksjon: Avfasoje av sid.... 4 035 h Setttran av se ( utanket) Damptran av se...... Bodyoi av se........ Avfasoje av se...... Avfasoje, bandet råstoff Av im (gue) oppgis den føgende produksjon: Lim av torskeråstoff.......... sideråstoff............ bandet råstoff........ Av fiskeme er det produsert føgende : Torskeeverme.................. Me av torskeavfa................ Avfa.... A vfasme av bandet råstoff.... Avfa av bandet råstoff............ 13 91 6 305 109 621 h 191 931 90 tonn 11 551 5 924 12 659 039 Sidemeproduksjonen på basis av sid evert direkte herti og på avfa fra annen sideproduksjon samt sideben fra fietanegg oppgis ti i at 16 034 tonn, hviket synes å harmonere noenunde med anvendesen av sid ti non food uses<< på tis. (se foran) 68 488 tonn tenkeige avfasmengder. Verdien av årets torskefangst på 212 043 000 bs. oppgis ti $ 5 213 000. Dette gir en gjennomsnittig kiopris av kr. 0,271. Det be fisket 30 324 000 bs. hyse ti en verdi av $ 276 000. Kioprisen bir her (det anvendes som ovenfor en kurs av kr. 5 pr. doar) kr. 0,465. Ennvidere kan oppgis føgende førstehåndspriser omregnet ti norsk mynt: Lyr............ kr. 0,184 pr. kg.. Lysing.. 0,199 Kveite............ 1,794 Hummer.......... 2,86 Sid på Stiehavskysten 119,18 tonn Sid på Atanterhavskysten 120,12 Sardiner............ 167,50 I Kanada beregnes det også en engrosprisindeks for fiskevarer med basis 193539 = 100. Indekstaet i januar 1947 var 220,6. Indeksen viste synkende tendenes i vårmånedene og fant sitt avmå i mai med 200,4. Senere har det vært betydeig stigning og indekstaet i november viste 237,8. En har ovenfor beregnet gjennomsnittsprisene regnet for året for en de viktigere sorter. Desemberutgaven av Monthy Rieview«gir også førstehåndsprisene i cents pr. pund den 15. desember. Av disse nevner vi prisen på torsk i forskjeige havner på Atanterhavskysten, som var 3% cents eer kr. 0,3855 pr. kg. Hyseprisene oppgis ti 4% ti 5% cents eer kr. 0,496 ti kr. 0,606 pr. kg. En innskyter at de største fiskemengder tas i sommermånedene. I midten av desember var engrosprisen på fersk torskefiet i Haifax (produksjonssted) 20,9 cents pr. pund og i Toronto (forbruksted) 27,4 cents eer i norsk mynt henhodsvis kr. 2,30 og kr. 3,02 pr. kg. Samtidig be det i Haifax for frossen torskefiet, innpakket betat 19,5 cents pr. pund eer kr. 2,15 pr. kg og i Toronto henhodsvis 22,9 cents og kr. 2,52. Engrosprisene noteres f.o.b. I begynnesen av desember var detaj prisene føgende : I Haifax på fersk torskefiet 33 cents pr. pund eer kr. 3,63 pr. kg og for frossen torskefiet innpakket 31,7 cents eer kr. 3,49 pr. kg. Tisvarende priser i Toronto var 37,5 cents og 34,4 cents pr. pund eer kr. 4,13 og kr. 3,79 pr. kg. Med andre ord prisen på frossen fiet er biigere enn på fersk fiet. Ti sutt ska en gjengi de kanadiske behodningsoppgaver for satfisk og kippfisk pr. 31. desember 1947. Disse er: Satfisk av torsk (picked or kenchcured) 2766 tonn yr 929 ysing 319 annen (hyse etc.).... S Kippfisk, torsk, fusatet (harddried).. 1696 (semidried).. 1194 torsk, ett(sack) satet (harddried) 37 Gaspecure, (harddried).. 132 (semidried).. 121 yr........ 841 ysing.......... 291 Andre sorter...... 82 Satet fiet (benøs) torsk...... 422 annen...... 37 Av boaters«eer røykt sid for tropiske markeder hadde en på ager 259 300 kasser. 122
~ Nr. 10, 4. mars 1948 Ferskfisktransporten med jernbane (A t i tonn). 1947. Sendt fra Ti Andre Sve Oso stasj. rige Sveits Danmark Itaia Finn Øster Ti and rike Andre I at and ~Trondheim. Sid... Fisk... I at 1947 Mot i 1946 118,8 215,3 80f,9 17 279,8 10 860,1 988,6 19,5 19,0 24,6 17 398,6 11 075,4 1 790,5 19.5 19,0 24,6 15 829,3 14 076,4 601,1 1136,0 0,4 18,9 29 210,9 0,4 18,9 30 346,9 47,4 30 554,2 _Bergen Sid... Fisk... _Andasnes I at 1947 Mot i 19f6 Sid... Fisk... I at 1947 Mot i 1946 729,3 1 510,6 1343,1 60,1 762,3 1129,4 75,9 45,7 2,3 214,1 1491,6 2 640,0 1419,0 45,7 62,4 214,1 825,4 2 475,4 35,5 19,9 181,1 13,2 25,0 3 530,6 985,1 9,9.310,3 3 550,5 1166,2 23,1 335,3 4 948,7 2 583,7 30,6 3 643,1 60,5 2 290,2 60,5 5 933,3 85,4 4421,7 239,2 413,4 5 249,3 413,4 5 488,5 11,4 7 574,4.Narvik Sid...... Fisk.. :.... I at 1947 Mot i94.6 109,6 673,2 24,3 3,6 782,8 24,3 3,6 109,6 0,5 701,6 0,5 811.2 228,6 228,6.Mosjøen Sid... Fisk...... I at 1947 Mot i 1946. 0,7 3 976,0 376,1 2,2 3 976,0 376,8 2,2 3 668,5 1611,9 0,7 5 354,3 5 355,0 5 280,4.Andre stasj. Sid... Fisk... I at 1947 Mot i 1946 39,9 139,5 179,4 1,3 39,9 8,1 147,6 8,1 187,5 36,9 38,2 Hee andet Sid... :Fisk... I at 1947 Mot i 1946 868,0 907,7 2 307,7 60,1 25,0 25 548,7 14 350,7 1889,3 89,5 24,9 549,0 26416,7 16 258,4 4197,0 89,5 85,0 574,0 26 271,9 20 747,4 668,5 22,1 1,7 85,0 5 168,5 0,4 501,4 42 953,9 0,4 501,4 48122,4 300,9 48 097,5 123
Utførseen av fisk og fiskeri produkter i desember 194 7 fordet på and.~ Fersk sid i att.... Begia.... Irand.... ItaHa.... Nederand.... Poen.... Sovjetsamvedet:.. Sverige... :. Storbritannia.... Tsjekkosovakia.. Tyskand.. :.... Paestina.... Andre and.... Fersk fisk i at.. Begia.... Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Portuga.... Sovjetsamvedet.. Storbritannia.... Sveits.... Sverige.... Tyskand.... Herav Br. Am.sone Østerrike.... Paestina.... Andre and.... Tørrfisk ~ at.... Begia.... Finnand.... Itaia.... Nederand.... Sverige.... SørAfrikaSamb.. Br. V. Afrika.... U.S. A.... Argentina.... B:t;a,si.,.... Andre and.... Kippfisk i at... Itaia.... Portuga.... Spania.... Egypt.... Port. Afrika.... Cuba.... Mexico.... Argentina.... Brasi.... Uruguay...,.... Paestina.... Andre and.... 124. Des..tonn 146 96 50 4 258 27 403 2 958 25 20 240 240 465 14 106 1229 49 000 54 5 100 16 5 5193 160 3 003 1326 21 99 97 410 25 5 47 ) Taet er rettet. Jan./des. tonn 85 389 2 525 430 031 024 078 2427 2 386 32 056 3 220 38 904 169 130 50 612 1146 3 802 7 613 765 234 4 309 24637 307 1677 2 357 2 052 315 39::1 13 503 423 756 7 279 719 1508 43 1898 552 73 3 249 45 335 3 275 20 570 2 980 311 652 6 732 346 2 207 7 433 197 127 505 Etter Statistisk Sentrabyrås månedsoppgaver. Sttt std i at... ". Begia.... Danmark.... Finnand.... Ned erand.... Poen.... Sovjetsamvedet.. Storbritannia.... Sverige.... Tsjekkosovakia.. Tyskand.... Herav Br.Am. sone )) Sovj.russ. sone Østerrike.... U.S. A:... Paestina.... Andre and.... Fisk satet i at.. Begia.... Finnand.... Frankrike.... Heas.... Itaia.... Nederand.... Sverige.... Tyskand.... U.S.A.... Andre and.... Fiskehermetikk i at Begia.... Frankrike.... Irand.... Poen.... Storbritannia.... Sveits...,... Sverige.... Tsjekkosovakia.. Egypt.... Br. ØstAfrika.... Paestina.... SørAfrikaSamb.. AustraSamb... Andre brit. besidd. i Asia.... U.S.A.... Kana.da.... New Zeaand.... Andre and.... Sideme og fiskeme i at.... Begia.... Danmark.... Des. Jan./ des. tonn tonn 10 134 1 )92 873 6 834 1155 2 020 990 7 551 19 763 26 360 284 323 168 672 672 34 34 62 92 35 57 2132 32 18 960 20 11 8 109 13 437 45 343 15 5 55 130 O 110 11429 3 883 22 977 1123 1710 149 1 )370 10 011 420 539 556 1500 5 943 175 484 60 140 194 33809 1558 136 808 67 11184 343 79 651 709 244 1691 2 242 3 517 413 7 910 005 246 1006 7145 75 500 Frankrike.... Nederand.... Sveits.... Sverige.... Tsjekkosovakia.. Dampmedisintran I at... h Begia.... Bugaria.... Danmark.... Finnand...,.. Frankrike.... Heas.... Itaia......... Nederand.... Poen.... Sovjetsamvedet.. Spania.... Storbritannia.... Sveits.... Sverige,.... Tsjekkosovakia.. Tyrkia... :.... Ungarn..... Kanada.... U.S.A.... Kuba.... Mexico.... Argentina.... Venezuea.... Kina.... Brasi.... Peru.... Coumbia.... Paestina.... Austrasambandet Andre and.... Annen tran i at h Begia.... Danmark.... Finnand..., Frankrike.... Heas.... Iaia.... Nederand.... Poen.... Sveits.... Sverige.... Tsjekkosovakia.. U.S.A.... Paestina.... AustraSamb.... Andre and.... Des. Jan.Jdes.. tonn tonn 275 120 998. 3199 1698. 400 5 470 1 )102674. 160 2 502. 546.. 80 2 962. 219 1 313 108 3 826. 941 6770. 100 8103 269 4 639. 2 751 15 682 737 340 2 763'. 220 2 876 114 13 337 43 11647' 132 551 37 22 1114 447 13 285 819 359 110 1269. 167 589 22 953 70 349 112 512. 264 840 151 1 )1 922' 7 307 1 )203 468. 14 24 489. 345 15 785. 174 3 7F,6 588 8 902: 22 293 6 583 658 4 027' 247 15 142'..133 4 Sfi2: 2 631 69 535 804 29 34i' 15 506. 52 1479 537' 248 3 786.