Bærekraftig utvikling og undervisning

Like dokumenter
Bærekraftig utvikling og undervisning høsten 2014, Eli Munkebye

Utdannnig for bærekraftig utvikling NMBU,

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Regional samling for DNS-skoler i Akershus, Oslo og Østfold. Onsdag 19. november 2014

Regional samling Hedmark og Oppland. 16. september 2015

Bærekraftig utvikling og undervisning. Samling for videregående skoler 20. november, 2014

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

Faglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling. Regional samling vår 2015

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Regional samling Sør-Trøndelag & Møre og Romsdal. Eli Munkebye 16.September 2015

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Nettverkssamling VGS

Regional samling høsten Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014

Erfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken. Regional samling sør-øst 18. mars 2015

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling for natursekkskolene på Vestlandet

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Udeskolepædagogik i Norden

Utdanning for bærekraftig utvikling

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere i Oslo, Akershus og Østfold

Regional samling. Høst 2016

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Regional samling for skoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord

Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere Hedmark, Oppland og Akershus nord

Den naturlige skolesekken. Formål, forankring og muligheter

Regional samling. 16.September 2016

Om muntlig eksamen i historie

Den naturlige skolesekken

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014

Faglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling

Utdanning for bærekraftig utvikling og muligheter i Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie & Majken Korsager Hellseminaret 2013

Newton-kurs 14. april

Presentasjon av Ny agenda. Samfunnsfag for videregående opplæring

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

PRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling For søndre Trøndelag og Møre og Romsdal

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap

Dialogarena. Mat og helse i grunnskolen, markedsføring og reklame

Naturfag barnetrinn 1-2

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016

SEMINAR FOR EKSTERNE AKTØRER, NATURFAGSENTERET 28. NOVEMBER 2013

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Ungdomstrinn- satsing

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Nordnorsk Vitensenter 17. April 2013

Årsplan i naturfag - 4. klasse

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

Faglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling. Regional samling Oslo, Akershus og Østfold vår 2015

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

GÅRDEN SOM EN AV SKOLENS LÆRINGSARENAER

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier

The Chronicles of Narnia

«Det hviler et stor ansvar på små skuldre»

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Mentor. - veien til inkludering

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

Faglig samarbeid og vurdering av undervisning for bærekraftig utvikling. Nettverkssamling 11. mars 2015

Veiledning til læreplan i kroppsøving årstrinn

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

UTDANNINGSVALG klassetrinn

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING

Arbeidsplan. Lokale læreplaner forslag til verktøy. Kompetansebegrepet. Kompetansebegrepet

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Samfunnsfag 9. trinn

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

RAPPORT FOR PROSJEKTET cungtklima 4. APRIL 30. APRIL.

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Verdier og mål for Barnehage

Regional samling for skoler fra Nord- Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. 16. september 2015 Georg Sverdrups hus Aud1 14:00 14:55

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Undervisningsopplegg - oppg.b

Nettverk samling, videregående skoler

Referat fra regional samling for barne- og ungdomsskoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord, mandag 7. november 2016

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene

Transkript:

Bærekraftig utvikling og undervisning Regional samling i Hedmark og Oppland 6. november 2014 Arne N. Jordet og Majken Korsager Den Naturlige Skolesekken

Program 10:00 10:45 Nettbaserte undervisningsressurser om bærekraftig utvikling 10:45 11:30 Workshop: UBU modellen - Handlingskompetanse for bærekraftig utvikling i eget skoleprosjekt (øverste del av posteren) 11:45 12:30 Workshop: 5E modellen - Undervisning for bærekraftig utvikling i eget skoleprosjekt (nederste del av posteren) 12:30 13:30 Lunsj 13:30 14:30 Forberede presentasjon av eget skoleprosjekt 14:30 15:30 Posterpresentasjon 15:30 16:00 Oppsummering & Avslutning

Bærekraftig utvikling https://www.youtube.com/watch?v=_5r4loxpyx8

Nettbaserte undervisningsressurser om bærekraftig utvikling

Workshop 1,5 time Jobb med undervisningsopplegget på egen skole. Ta utgangspunkt i søknaden og definer og spiss hovedmålet og arbeidsmåtene dere skal bruke ved å konkretisere følgende: 1. Utbytte: Bruk UBU-modellen: Konkretiser hva dere skal gjøre (målene), dvs. hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter dere ønsker at elevene skal utvikle og hvordan dere kan vurdere om målene nåes? 2. Undervisning: Bruk 5E-modellen: Konkretiser hvordan dere skal undervise og hvilke aktiviteter som skal inngå i prosjektet. Vurdering skal være en integrert del av de fire fasene i modellen: Engasjere Utforske Forklare Utvide (fordype).

Økt 1: UBU - modellen Hva er hovedmålsettingen med økta/prosjektet? Hva skal elevene sitte igjen med? - Kunnskaper: Hva elevene skal kunne noe om. - Ferdigheter: En lært kapasitet til å utføre forhåndsbestemt aktiviteter. - Holdninger: Innstillinger (meninger og verdier) som styrer faste atferdsmønstre. Hvordan skal dette vurderes? Økt 2: 5E-modellen Hvordan skal du undervise? Engasjere & aktivere forkunnskaper Utforske Forklare Utvide (fordype)

Økt 1: Hva skal til for å utvikle elevenes handlingskompetanse?

LK06: Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Kritisk tenking System-forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Tro på muligheter samt evne og vilje til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE (Jegstad, & Sinnes, 2013; O Brien, et. al 2013; Rickinson, Lundholm, & Hopwood, 2009; Schreiner & Sjøberg, 2005)

Kunnskap LK06: Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser En del tema innen bærekraftig utvikling er det viktig å ha kunnskap om. Temaene bør være eller gjøres aktuelle og engasjerende for elevene, ved at de relateres til: nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv

Ferdigheter Kritisk tenking System-forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske ferdigheter Ferdigheter som er viktige for å kunne bidra til bærekraftig utvikling inkluderer både kognitive og praktiske ferdigheter. Slike ferdigheter kan trenes ved at elevene jobber med feltarbeid, deltar i debatter, diskuterer konflikter og dilemmaer og utvikler løsninger på problemstillinger lokalt og globalt.

Holdninger Tro på muligheter samt evne og vilje til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål For å kunne handle for en bærekraftig utvikling er det viktig å ha tro og håp for framtiden, men framfor alt, evne og vilje til å handle. Slike holdninger skapes ved at elevene får innsikt i hvilke muligheter de selv har for å påvirke gjennom forbruksvalg, delta i demokratiske prosesser, politisk arbeid og yrkesvalg. Dette læres bl.a. gjennom modellering i praksis: Det er altså kvaliteter som bør prege skolehverdagen.

Handlingskompetanse for bærekraftig utvikling Handlingskompetanse utvikles gjennom å få kunnskap om, ferdigheter og holdninger for en bærekraftig utvikling. (Breiting, S., Mayer, M., & Mogensen, F. 2005 ; Jegstad & Sinnes, A. T., 2013; O Brien, K., Reams, J., Caspari, A., Dugmore, A., Faghihimani, M., Fazey, I., & Winiwarter, V., 2013; Rickinson, M., Lundholm, C., & Hopwood, N. 2009; Schreiner, C., & Sjøberg, S., 2005)

Kunnskap Holdninger Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING For at elevene skal kunne utvikle handlingskompetanse for bærekraftig utvikling, bør opplæringen være rettet mot å utvikle elevenes kunnskaper, ferdigheter og holdninger. HANDLINGSKOMPETANSE

Diskuter kort i gruppen og formuler prosjektets hovedmål samt de kunnskaper, ferdigheter og holdninger dere ønsker at elevene skal utvikle. Arbeid med poster

Eksempel på arbeid med poster fra tidligere lærersamlinger

Skole-eksempel 1: Pollinering og kulturlandskap Jfr.: Naturfag, nr. 2/2014, s. 42-43. http://www.natursekken.no/nyhet/vis.html?tid=2091878 Pollinering og kulturlandskap Diskuter kort i gruppen og formuler prosjektets hovedmål Gå videre med plakaten og prøv å sett opp stikkord for Kunnskaper: Hva skal elevene kunne noe om? Ferdigheter: Hvilke ferdigheter skal elevene lære seg? Holdninger: Hvilke holdninger ønsker dere at elevene skal utvikle?

Pollinering og kulturlandskap Med bakgrunn i medieoppslag om truede og utdøende humle- og biearter skal elevene undersøke hvilken rolle humler og bier har i pollineringen, hvilke planter som pollineres og hvilke konsekvenser en trussel mot humle- og biebestanden vil få for pollinering og matproduksjon, både lokalt og globalt. Bruk av natur- og kulturlandskapet lokalt skal knytte temaet til elevenes hverdag.

Pollinering og kulturlandskap Begrepslære: biologisk mangfold, pollinering, truet natur, naturreservat og rødlistearter Systemforståelse av sammenheng mellom humle- og biebestanden og pollinering og matproduksjonen både lokalt og globalt Innhente kunnskap fra faglitteratur, nettet og andre kilder om hvilken rolle humler og bier har i pollineringen Kunnskaper om planter og pollinerende insekter, spesielt humler og bier Tro på at de kan bidra til å bevare humler og bier Lage modell av insekthotell, kasser for humlebol og villbier, folder, natursti og mat med naturlige ingredienser Motivasjon for å bevare bestander av humler og bier for å opprettholde matproduksjonen både lokalt og globalt

Skole-eksempel 2: Snøhetta-området bærekraftig utvikling? Et skoleprosjekt fra Oppdal videregående skole i Den naturlige skolesekken Jfr.: Naturfag, nr. 2/2014, s. 98-99. http://www.natursekken.no/nyhet/vis.html?tid=2091878 Bærekraftig utvikling er et tema som elevene lærer om før de kommer på videregående skole. Likevel opplever vi som lærere at elevene ofte har lite engasjement og lav bevissthet rundt bærekraftig utvikling og liten forståelse for dette begrepet i relasjon til deres eget nærmiljø. Snøhetta-området på Dovrefjell er spesielt og spennende med tanke på de artene som holder til der. De militære aktivitetene er nå avsluttet og rydding og tilbakeføring av skytefeltet er i gang. Dovrebanen påvirker reinens vandringsruter og kjører på moskus hvert år. Klimaendringer ser også ut til å påvirke artene. Dette undervisningsopplegget er bygd opp slik at elevene skal få bedre lokalkunnskap og naturkjennskap om det som har skjedd og skjer i deres nære naturmiljø.

Fag: Naturfag og kroppsøving Læringsarena: Snøhetta-området, klasserommet

Ekstern kompetanse: Norsk villreinsenter og Statens naturoppsyn (SNO) på Dovrefjell, Statsskog, Statens fjellstuer Oppdal bygdeallmenning

Snøhetta-området bærekraftig utvikling? Undervisningsopplegget har som mål å motivere elevene til større forståelse og engasjement for hva som skal til for at moskus, rein, fjellrev, jerv og andre arter overlever i høyfjellet og hvordan mennesker kan påvirke naturen og hvordan vi kan drive friluftsliv og bruke naturen på en bærekraftig måte.

Snøhetta-området bærekraftig utvikling? Biologisk mangfold: -arter i høyfjellet Om bærekraftig utvikling Klimaendringer Feltarbeid Friluftsliv I gruppearbeid, muntlig fremføring Felles overnattingstur, gruppesamarbeid Vurdere tiltak for bærekraftig naturforvaltning Elevene fikk større innsikt og mer kunnskap om det komplekse feltet rovdyrforvaltning Kritisk tenking Systemforståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske ferdigheter Elevene danner egen meninger om rovdyrproblematikken. Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Økte elevenes forståelse for tidligere generasjoners respekt og bruk av naturens ressurser. Gode fellesopplevelser og erfaringer med naturen; sove under stjernehimmel, moskusflokk ved teltplassen, reinsdyr på stien, ørn på vingene, matlaging ute, morgenbad, fiske Engasjement og bevissthet rundt natur og rovviltforvaltning koblet til eget nærmiljø Praktisere friluftsliv og feltarbeid Elevene fikk oversikt over rodyrproblematikk i fortidnåtid-framtid

Gjennom ny kunnskap og erfaring med å bruke naturen, har elevene fått økt eierskap til lokal nærnatur og historie. De har også fått bedre forståelse for hva begrepet bærekraftig utvikling betyr og hva som påvirker naturområder, arter og miljø. Nærhet til området ga også elevene større forståelse for hvilke utfordringer menneskelig aktivitet medfører for artene. Elevene har blitt mer bevisst på hva som må til for å forvalte naturen på en bærekraftig måte. Snøhetta-området bærekraftig utvikling? Naturfag 2/14, s. 98-99

Økt 2: Hvordan undervise for å utvikle elevenes handlingskompetanse innen bærekraftig utvikling? 5E-modellen

Økt 1: UBU - modellen Hva er hovedmålsettingen med økta/prosjektet? Hva skal elevene sitte igjen med? - Kunnskaper: Hva elevene skal kunne noe om. - Ferdigheter: En lært kapasitet til å utføre forhåndsbestemt aktiviteter. - Holdninger: Innstillinger (meninger og verdier) som styrer faste atferdsmønstre Hvordan skal dettevurderes? Økt 2: 5E- modellen Hvordan skal du undervise? Engasjere & aktivere forkunnskaper Utforske Forklare Utvide (fordype)

Vurdering som en integrert del av undervisningen Undervisning som motiverer og bygger på elevenes forkunnskaper Å bruke fagkunnskaper i nye kontekster Mulighet for å kunne undersøke og samle informasjon Å prate fag bruke faglige begreper og forklaringer i ulike situasjoner

Det overordnede målet er å utvikle elevenes handlingskompetanse for bærekraftig utvikling som bygger på kunnskap, ferdigheter og holdninger. Gjennom denne øvelsen blir elevene utfordret til å vurdere sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvenser av egne handlinger, noe som kan bevisstgjøre vi dem på hva de kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn. Gjennom samtale underveis med elevene, idemyldring på tavla, høre på argumenter for og se på tiltak de velger til slutt Engasjere: Elevene kal tegne rundt hånden og foten deres på det ene arket og skrive «mitt økologiske fotavtrykk» og «mitt økologiske håndavtrykk Forklare Eleven skal vurdere i hvilken grad tiltakene fra håndavtrykket deres som tar hensyn til sosiale, økonomiske og miljø - messige forhold. De skal dele og diskuter forslagene med sidemannen. Utforske Elevene skal bruke de tre B ene til å utforske hva de kan gjøre for å minske fotavtrykket deres. De skal finne ut av hvilke tiltak de kan gjøre for eksempel ved valg av mat og drikke, kjøp av produkter, forbruk av energi og bruk av transportmiddel for å minke fotavtrykket og liste de opp i håndavtrykket. Utvide/Fordype Elevene skal velge en handling (sett ring rundt) som de selv mener er realistisk og er villig til å gjennomføre for å bidra til bærekraftig utvikling.

Posterpresentasjon - 2 grupper 14:30 14:50 Utbytte: Posterrunde der hver skole står ved posteren sin og sier (maks 1 minutt) Ønsket utbytte for elever (Vi skal jobbe med disse kunnskaper, holdninger og ferdigheter!) Vurderingsform 14:50 15:30 Undervisning: Lærene mingler rundt posterne, der postereier forklarer hvordan de skal undervise i prosjektet (aktiviteter/øvelser) for å få ønsket utbytte for elevene. 14:50 15:10: Gruppe 1 15:10 15:30: Gruppe 2

Avslutning Spørsmål, diskusjon Underveisrapport Husk å svare på evalueringsskjemaet av den regionale samlingen på følgende link: https://nettskjema.uio.no/answer/62130.html