sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.



Like dokumenter
ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Temamøte ATP og gangtrafikk

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

ATP Modellen og sykkelplanlegging Lasse Andreassen

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN NOTAT GANG OG SYKKELVEGER

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Intro om ATP-modellen

Holdeplasstilgjengelighet Trondheim

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

30. november Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009

Transportanalyse og veimodellering for sykkelmodell i praktisk bruk. Frode Hofset. Foredrag for Høyskolen i Telemark, Drammen

Mulighetsstudie. Tiltak for syklende og gående. Arendal sentrum

1 Innledning Metode Om ATP-modellen Beregningsgrunnlag Tilgjengelighetsanalyser... 5

Klimagassregnskap for transport på områdenivå ATP - modellen. Randi Harnes Vegdirektoratet

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

minst 3 m. Sykkelveg gjennom en undergang bør ha samme tverrprofil som resten av sykkelvegen, men avstanden mellom veggene bør være minst 4 meter.

Kommunedelplan for sykkel

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Foreldremedvirkning: For å få nok voksne ute, er vi avhengige av å ha med foreldre som observatører.

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato:

Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Planlegging for sykkeltrafikk

Brukernettverksmøte for ATP-modellen

ATP-analyser for sykkelplanlegging

Innspill til Trafikksikringsplanen /2020 Saksnummer hos Fjell Kommune: 2011/1405

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider Etat for plan og geodata

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid

TASS - Hamar - Notat -

TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i Området det ble varslet oppstart over vises under:

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Hva gjør vi for å sikre god sykkelkultur blant de yngste? Kristin Eli Strømme, juni 2016

Norske tunneller, straff eller velsignelse?? Berry van den Bosch Syklistenes Landsforening

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

INFORMASJONSMØTER og 13. november. Prosjektleder Harald Inge Johnsen. E39 Ålesund - Molde E39 Vik-Julbøen kryssing Romsdalsfjorden

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Sykkelulykker: Det er registrert 3 sykkelulykker langs denne ruta i perioden mellom , hvor 2 lettere skadd og 1 alvorlig skadd.

Institutt for byforming og planlegging

Historisk utvikling 3 strategiske grep: Elv Hovedveisystem - Sentrum

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10

KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL I ARENDAL MED KONSEKVENSUTREDNING Aust-Agder fylkeskommune Arendal kommune Statens vegvesen

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen

Innfartsparkering for sykkel

Nybegynnere Middels godt trente turgåere. Grunnleggende turferdigheter

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet

Krysningspunkt Kryssområde Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Mer om siling av konsepter

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse

ATP-modellen Eksempler på praktisk bruk

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie Tormod Wergeland Haug

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

4 Fremtidig situasjon

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Område D3 - Longyearbyen

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Mobilitetsanalyse Bø. Ragvin Dag Steinar. Statens vegvesen

Byen vokser hvordan unngå voksesmerter?

Utvikling av ATP-modellen

Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående?

Sykkeltilrettelegging i Region midt

1 Innledning Datagrunnlag Sykkelnettet Kollektivnettet Holdeplasser... 3

Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016

Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse

KOMMUNEDELPLAN. Hovedplan for sykkeltrafikk TEGNINGSHEFTE. Horten kommune

KVU E10 Fiskebøl-Å Referansegruppemøte Svolvær 10.april

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato:

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

SKILTING AV SYKKELRUTER

E18 Østfold gr Vinterbro. Siling

Transportløsninger mot 2027 hva nå? Innlegg Lillehammer kommune Paul H. Berger Statens vegvesen Region øst

En guide til forståelse og suksess...

VURDERING AV GANG- /SYKKELTRAFIKK OVER GJERDRUMSVEGEN INNHOLD. 1 Bakgrunn. 1 Bakgrunn 1. 2 Dagens situasjon 2

1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb Innledning

1. Hvilken by bor du i?

Transportstrategier i kommuneplan for Bergen

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Trafikkplan for Hebekk skole

Transkript:

4 ATP- modell for sykkel ATP er forkortelse for areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Det kan foretas beregninger for ønsket trafikantgruppe; fotgjengere, syklister, kollektivtrafikanter og bilister. ATP-modell for sykkel er brukt i Arendal for å beregne hvilke strekninger som har størst potensial for sykkeltrafikk. Beregningene er gjort ut fra hvor folk bor og arbeider, et definert vegnett og stigninger i terrenget. Beregningene er utført på grunnkretsnivå. Det vil si at alle i en grunnkrets forutsettes å bo i tyngdepunktet i grunnkretsen og sykler dertil og derfra. I tillegg til hjem og arbeidsplass er skoler, idrettsanlegg, kulturanlegg, offentlige bygg/besøksmål og friluftsområder lagt inn som målpunkt for sykkeltrafikken. 4.1 Kort om funnene i ATP-analysen Resultatene i kartet Arendal Trafikkvolum - Arbeidsreiser: Kartet (jf. figur 1) viser at innenfor prosjektområdet varierer døgntrafikk på sykkel mellom 0-600 syklister på de ulike rutene. Strekningen med størst potensiale går fra Arendal sentrum til og er beregnet til 500-600 syklister. Årsaken til dette er at her samles trafikk fra øy og Arendal vest som skal til eller gjennom sentrum. Videre ser vi at det er mange syklister på Kystveien som kommer fra Tromøya og Arendal øst. Av andre funn er det ringvegen i sentrum som utpeker seg som et satsningsområde. Det er mange som har raskeste veg til arbeid via denne ringvegen. Resultatene i kartet Arendal Trafikkvolum Skolereiser: Kartet (jf. figur 2) viser at skolereisene foregår på et annet vegnett enn arbeidsog fritidsreisene. Rundt skolene der elevene møtes fra de omkringliggende boligområdene er det mange syklister. Lenger fra skolene fordeles syklistene på lokalvegnettet. sentrum og fra Arendal vest via øy mot sentrum. Det er viktig å huske på at resultatene fra ATP-modellen kun er tilnærminger til hva som skjer i virkeligheten. Modellen tar ikke hensyn til attraktiviteten til rutene annet enn at de har kort reisetid. Dette fører da til at rutene som blir tegnet opp ikke nødvendigvis er svaret i forhold til hva man finner ute i det virkelige liv. Modellen viser i hvilken retning strømmene går og forholdet mellom rutene. I kommunedelplanen for sykkel i Arendal er resultatene fra ATP-modellen supplert med lokalkunnskap om bruk og attraktivitet på de ulike rutene. 4.2 Rekkevidde for gående og syklende Fra ATP-modellen er det generert ut kart som viser hvor langt man kommer fra sentrum ved å gå eller sykle i 10, 20, 30, 40 og 50 minutter, jf figur 4 og 5. Kartene genereres ut fra parametere som topografi, avstand og hastighet på trafikanten. Rekkeviddekart for sykkel (jf. figur 5) er laget ut fra følgende parametre: flatt 15 km/t, oppover 5 km/t, utforbakke 30 km/t. Dette er hastigheter som er realistiske for hverdagssyklisten Fergeforbindelsen fra sentrum til Kolbjørnsvik og sentrum til Skilsø ligger ikke inne. Dette hadde gitt kortere tidsintervaller til områdene rundt fergeleiene. Det må også påpekes at om beregningen hadde vært gjort mot sentrum i stedet for fra sentrum ville man kommet lenger på kortere tid, spesielt som syklende, på grunn av topografien (flere nedoverbakker mot sentrum). Kartene viser at man kan nå veldig mange målpunkt innenfor en tidsramme på 10-50 minutter i en bykommune som Arendal. Resultatene i kartet Arendal Trafikkvolum - Fritidsreiser: Kartet (jf. figur 3) viser at hovedstrømmen i fritidssykling ligger omtrent samme sted som hovedstrømmen for arbeidsreisene, fra Arendal øst via Kystveien mot side 11

KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL TRAFIKKVOLUM - ARBEIDSREISER 0-100 syklister 200-300 syklister 400-500 syklister 100-200 syklister 300-400 syklister 500-600 syklister Region Sør Mars 2011 Figur 1 Kartet viser hvordan trafikkvolumet av arbeidsreiser fordeler seg rundt i Arendal. Kartet kan sees i større målestokk i vedlegg 3. side 12

KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL TRAFIKKVOLUM - SKOLEREISER Barne og ungdomsskoler Barneskoler Barneskoler Ungdomsskoler Få Få Middels Middels Mange Mange Region Sør Mars 2011 Figur 2 Kartet viser hvordan trafikkvolumet av skolereiser fordeler seg rundt i Arendal. Kartet kan sees i større målestokk i vedlegg 4. side 13

KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL TRAFIKKVOLUM - FRITIDSREISER Få Middels Region Sør Mars 2011 Mange Figur 3 Kartet viser hvordan trafikkvolumet av fritidsreiser fordeler seg rundt i Arendal. Kartet kan sees i større målestokk i vedlegg 5. side 14

HOVEDPLAN FOR SYKKELTRAFIKK Arendal Skilsø REKKEVIDDE FOR GANGE Antall minutter gange fra Arendal sentrum 10 minutter 20 minutter 30 minutter 40 minutter 50 minutter Region Sør Oktober 2010 Figur 4 Kartet viser hvor langt en kommer fra Arendal sentrum ved å gå i 10, 15, 20, 30 eller 50 minutter. Kartet kan sees i større målestokk i vedlegg 6. side 15

HOVEDPLAN FOR SYKKELTRAFIKK REKKEVIDDE FOR SYKKEL Antall minutter sykling fra Arendal sentrum 10 minutter 20 minutter 30 minutter 40 minutter 50 minutter Region Sør Oktober 2010 Figur 5 Kartet viser hvor langt en kommer fra Arendal sentrum ved å sykle i 10, 15, 20, 30 eller 50 minutter. Kartet kan sees i større målestokk i vedlegg 7. side 16