Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr. Innbygger- Undersøkelse Sommer 2014 Høst 2014 Vinter 2014/15 mars 2015 Mandat for utredninger Vedtas i alle kommuner. Utredningsperiode. Noe kommunevis noe felles Valg! involvering innbyggere Ev innbyggerundersøkelse 2 kommunestyret vedtar ev. forhandlingsmandat Forhandlinger om intensjonsavtale vår 2015 april september 2015 14.9 oktober-november 2015 des 2015 Vår 2016 Ev folkeavstemning Kommunestyret fatter vedtak om ny struktur Fylkesmannen tilrår ny struktur Stortinget behandler ny kommunestruktur Planlegging av ny kommune eller avvikling av samarbeid Nye kommuner i gang April/mai 2016 Juni 2016 Høst 2016 Vår 2017 Høst 2017-2018 Senest 1.1.2020 1
Alle traktene «Værnestrakta» «Innherredstrakta» «Inn-Trøndelagstrakta» 2
Organisering av utredningsarbeidet regionalt Styringsgruppe Rådmennene i Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, Snåsa, Steinkjer (og Namdalseid) Utredningsgruppe Ressurspersoner fra ISK og Inn-Trøndelag -Øystein Lunnan, Anne Grete Wold, Anders Haraldsen og Anita Ulstad 3
Arbeidsgruppa leverte sin rapport til styringsgruppa 14.9. 4
Innhold i rapporten Om kommunereformen Kommmunens ulike roller i lys av kommunereformen Beskrivelse av regionen Kommunale vedtak Historisk bilde av kommuneinndelingen i regionen Data og vurderinger av 13 utedningsalternativeralternativer Matrise over nøkkeltall Kart med skoler, rådhus og helseinstitusjoner 5
Utredningsalternativene Alternativ 1: Inderøy, Steinkjer, Verran og Snåsa blir slått sammen til én kommune (4K) Alternativ 2: 4K minus Snåsa Alternativ 3: 4K minus Inderøy Alternativ 4: 4K pluss Namdalseid Alternativ 5: 4K pluss Verdal Alternativ 6: 4K pluss Namdalseid og Verdal Alternativ 7: Levanger og Verdal blir sammenslått til én kommune Alternativ 8: Levanger, Verdal og Frosta blir sammenslått til én kommune Alternativ 9: Levanger, Verdal og Inderøy blir sammenslått til én kommune Alternativ 10: Levanger, Verdal, Frosta og Inderøy blir sammenslått til én kommune Alternativ 11: Levanger og Frosta blir sammenslått il én kommune Alternativ 12: Sammenslåing av alle kommunene Alternativ 13: Verdal og Inderøy blir sammenslått til én kommune 6
Målene med reformen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. 7
Ekspertutvalgets kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet 8
Kommunens ulike roller i lys av kommunereformen Lokaldemokratisk arena Tjenesteprodusent Samfunnsutvikler Myndighet 9
Noen vurderinger opp mot kommunen som lokaldemokratisk arena innbyggerne velger sine lokale politiske ledere, og å stiller dem til ansvar ved valg. Det må tas hensyn til hva innbyggerne mener om kommunen som demokratisk organ, om hvordan pengene prioriteres og om de tjenestene kommunen tilbyr. Å skape arenaer for deltakelse og meningsytring mellom valg er også en viktig del av lokaldemokratiet. Nyere former for deltakelse er brukermedvirkning og brukerstyring, og henger sammen med den rollen kommunen har som tjenesteutøver. Nærhet til oppgaveutførelsen kan både være en styrke og en svakhet for lokaldemokratiet. God lokalkunnskap vil kunne bidra til bedre og riktigere politiske vedtak for innbyggerne. Samtidig kan man risikere flere «ad-hoc-vedtak» omkring enkeltsaker, noe som igjen kan gi innbyggerne ulike og «tilfeldige» tjenester. Større kommune fordrer mer profesjonelle politikere. Profesjonalisering betyr flere heltidspolitikere som kan gå grundigere inn i sakene, samtidig som det også kan bidra til større distanse til innbyggerne. Når det gjelder mangfold, f.eks. innslag av flere partier i kommunestyrene, viser studier at det er størrelsen på kommunestyrene som har betydning for om flere partier blir representert. Befolkningsstørrelse og geografi påvirker ikke dette betydelig 10
Noen vurderinger opp mot kommunen som tjenesteprodusent For mange av de store og omfangsrike tjenestene vil ikke sammenslåing av kommunene ha stor betydning. Større kommuner kan gi mulighet for å overføre flere oppgaver til kommunalt nivå. Små fagmiljø kan være sårbare og mindre stimulerende. Kravene om å utforme de kommunale tjenestene sammen med brukerne kan ha større sjanse for å lykkes i mindre enheter. 11
Noen vurderinger opp mot kommunen som myndighetsutøver Kommunene utøver myndighet innenfor en rekke saksfelter gjennom å fatte vedtak om tildeling av tjenester, kreve inn skatter og avgifter, gi tillatelser, fordele tilskudd og gi bevillinger. Det er viktig at kommunene ivaretar hensynet til innbyggernes rettssikkerhet ved myndighetsutøvelse. Det er viktig med tilgang til god fagkompetanse, noe større kommuner antakelig vil ha større mulighet for å ivareta. Kommunene også være seg bevisst habilitetsutfordringer både innenfor politikk og administrasjon, noe større kommer antakelig vil gi større mulighet for. Større nærhet til innbyggerne kan gi bedre beslutninger og bedre vedtak ved at de er basert på lokal kunnskap og kjennskap til enkeltmenneskets behov. 12
Noen vurderinger opp mot kommunen som samfunnsutvikler Å drive samfunnsutvikling krever spesialkompetanse og kapasitet innenfor bl.a. plan- og strategiarbeid. I tillegg er det også nødvendig å samarbeide på tvers av tjenesteområdene i kommunene, slik at arbeidet ikke bare handler om infrastruktur og eiendom, men også gode bo- og oppvekstområder. Små kommuner kan ha et fortrinn i så måte, fordi det er mer oversiktlige og nære relasjoner der. Samtidig vil for svak kompetanse innenfor bl.a. plan, næring og jus kunne begrense små kommuner i sitt arbeid. Med større kommuner øker mangfoldet ved at funksjonene blir mer komplementære og man slipper å konkurrere med nabokommunen om arbeidsplasser eller næringsareal. En minimumsstørrelse og mer mangfold gir også mindre sårbarhet blant annet ved håndtering av konjunkturer i regional, nasjonal og internasjonal økonomi. Større kommuner vil antakelig ha bedre muligheter for å nå fram i prioriteringslistene når det gjelder nasjonal og regional infrastruktur. Det er grunn til å tro at større kommuner vil ha større gjennomslagskraft særlig for å få til bedre kommunikasjonsløsninger. 13
Innbyggere og aldersbæreevne*) Aldersbæreevne Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid 1,19 1,14 1,1 1,16 1,27 1,24 1,1 1,18 Prognose 2025 1,06 0,94 1,02 1,01 1,21 1,15 1,16 0,99 Prognose 2040 0,95 0,64 0,87 0,88 1,08 1,03 1,15 0,93 14 *) forholdet mellom innbyggere 23-66 år og summen under 22 og over 66.
Næringsstruktur Næringssammensetning Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Primær 6 7 22 11 5 6 21 23 Sekundær 18 23 13 27 37 16 14 12 Tertiær 76 69 66 62 58 79 65 65 15
Pendlermatrisen Arbeidssted Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Steinkjer 8019 117 34 292 420 335 6 71 Verran 190 688 1 15 23 7 0 9 Bosted Snåsa 89 0 792 6 9 17 0 1 Inderøy 746 8 2 1592 384 226 1 8 Verdal 407 30 2 175 4690 1 150 6 4 Levanger 391 3 2 103 875 6872 80 2 Frosta 13 0 0 5 28 151 786 0 Namdalseid 79 10 1 3 7 6 0 444 16
Litt om avstander i regionen Avstand fra rådhus til i den ytterste bosetting i hver kommune Lengde fra Rådhus Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Avstand ytterste bosetting 39 57 21 39 61 34 12 57 Ø Hegge Ørsjødalmyr Hammer Trongsundet SørVera Djupvika Åsholmen Aune Avstand mellom rådhusene Avstand mellom rådhus Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Steinkjer 0 31 62 21 31 41 81 37 Verran 31 0 75 52 62 71 112 24 Snåsa 62 75 0 83 93 102 143 83 Inderøy 21 52 83 0 19 29 69 57 Verdal 31 62 93 19 0 13 53 67 Levanger 41 71 102 29 13 0 42 77 Frosta 81 112 142 69 53 42 0 117 Namdalseid 37 24 83 57 67 77 117 0 17
Inntekter og gjeld Noen nøkkeltall fra Kostra Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Frie inntekter i kroner per innbygger 47 920 56 563 61 200 54 323 48 087 46 312 55 828 67 348 Eiendomsskatt, 1000 kr 34870 12022 6073 2556 34061 42672 3924 4975 pr innb 1 611 4 720 2 821 378 2 300 2 191 1 495 3 026 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 0,7-0,7-1,6 3-0,4 0,3 1,2 0,8 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 6,1 0,6 5,7 6,6 3,3 2,2 0,4 5,7 Netto lånegjeld i krone per innbygger 35 856 77 293 87 644 63 392 68 176 69 454 60 197 99 014 Utgifter til administrasjon Netto adm. Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid pr innbygger 3392 6829 7658 4652 3492 3218 6204 7704 18
Pleie og omsorg Pleie og omsorg og skole Pleie og omsorg Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Kostn, netto pr innb 15165 26159 23111 15537 15858 14854 18003 28518 Inst. Plasser pr >80 13,1 22,2 27,9 19,4 18,9 10 15,4 18,9 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 28 25 28 37 35 21 24 50 Skole Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Andel i komm skoler 95,2 97,5 84 97,9 99,9 92,3 102,3 100 Netto kostn f 202 pr innb 6-15 84181 101393 85903 83492 86350 81179 87991 84673 Skyss pr 6-15 (f 222) 3003 2850 5451 3407 2950 1867 2496 3814 Lokaler pr 6-15, f 223 16028 21202 32969 17852 18733 15533 19327 21523 f 202 kor brutto pr elev 90307 105206 105615 85884 93265 91140 83590 89322 Elever pr komm skole 206 130 105 130 187 270 338 102 Grunnskolepoeng 39,5 38,3 42,6 38,7 40,2 39,2 40 39,2 19
Barnehage, barnevern og sosialhjelp Barnehage Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Netto kostn pr 1-5 125281 115826 142457 132608 124838 136732 114974 119321 Dekn 1-5 94 80,3 97,1 93,5 92,4 98,4 87,4 82,1 Andel barn i komm bhg 25,9 58,6 72,9 72,2 52,7 23,5 72,9 100 Barnevern Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Netto kostn pr 0-17 10468 8464 5964 10657 7767 9214 14492 13066 Sosialtjenester Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Gjennomsnittlig stønad per 2013 innbygger 16 år+ (kr) 973 628 293 475 1154 643 1083 197 20
Historisk utvikling kommunestruktur Innherred 21
Forhold å løse i forhandlinger Kostnader med oppløsing av Innherred Samkommune. Plassering av administrasjonssenter. Fordeling av arbeidsplasser. Navn og kommunevåpen. Drøfting av framtidig tjeneste struktur særlig innen skole og helse. Politisk struktur, og antall politikere. 22
Vedlegg til rapporten Datakilder Matrise over nøkkeltall Kart med skoler, rådhus og helseinstitusjoner. 23
Ungdomskonferansene 24
Vuku 25
Vuku 26
Verdalsøra 27
Verdalsøra 28
Verdal videregående 29
Verdal videregående 30