Bred samfunnsanalyse av godstransport -

Bred samfunnsanalyse av godstransport - prosjektplan Samferdselsdepartementet har gitt transportetatene og Avinor i oppdrag å gjennomføre en bred samfunnsanalyse av godstransport. Målet er å bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk effektiv godstransport. Det er et delmål å overføre gods fra veg til sjø og bane, der dette støtter opp om hovedmålet. Hensikten med en bred samfunnsanalyse av godstransport er å øke kunnskapen om logistikk og godstransport i Norge og om tiltak og virkemidler for å nå det overordnede målet og delmålet. Analysen skal inngå i transportetatenes arbeid med forslag til neste nasjonale transportplan (NTP 2018 2027) og overleveres Samferdselsdepartementet innen 1. juli 2015. Det skal ikke leveres en ferdig strategi eller gjennomføringsplan for godstransport. Denne prosjektplanen beskriver prosjektets organisering med ansvar, oppgaver, mål og mandat for de fire arbeidsgruppene, samt fremdriftsplan og kommunikasjonsplan. Bakgrunn I transportetatenes og Avinors forslag til nasjonal transportplan 2014-2023 inngår en rekke tiltak som vil bidra til en mer effektiv godstransport. Ett av de foreslåtte tiltakene er å gjennomføre en bred samfunnsanalyse av godstransport. Det er behov for å se på helheten i transportsystemene og for tiltak også utenfor etatenes kompetanse og ansvarsområde. Relevante aktører må involveres. Etatene pekte på at det er viktig å konsentrere godsstrømmene slik at det blir mulig å tilby frekvent og attraktiv godstransport på sjø og bane, til en kostnad som kan konkurrere med vegtransport. Nåværende regime med utpekte havner og stamnetthavner har ikke i tilstrekkelig grad bidratt til å styrke sjøtransporten, og det har vært utfordrende å styrke jernbanetransporten med blant annet effektive og attraktive jernbaneterminaler. Utfordringene har vært både økonomiske og organisatoriske. Etatene viste også til at logistikktrendene peker i forskjellige retninger, og at det trengs mer detaljert kunnskap om hvilke godsstrømmer som kan overfores fra veg til sjø og bane. Organisering Styringsgruppen Styringsgruppen for arbeidet utgjøres av etatsdirektørene for transportetatene og direktøren for Avinor og ledes av vegdirektøren. Fylkeskommunene og KS er representert i styringsgruppen. Disse er også styringsgruppe for transportetatenes og Avinors arbeid med NTP. Prosjektgruppen Styringsgruppen har satt sammen en prosjektgruppe med kompetanse innenfor godstransport på sjø, bane, veg og luft, samt EU-rettet og juridisk kompetanse. Terje Sten Vegem representerer Jernbaneverket i prosjektgruppen, Thorkel Askildsen representerer Kystverket og Toril Presttun og Ingrid Lutnæs representerer Statens vegvesen. Else-Marie Marskar leder den brede samfunnsanalysen av godstransport. 1

Organisering av arbeidet Referansegruppe Samferdselsdepartementet NTP styringsgruppe Prosjektgruppe Kartlegging og problemforståelse Terminalstruktur Havne- og jernbaneterminaler Virkemidler og effekter Arbeidsgruppene Den brede godsanalysen organiseres som et hovedprosjekt med fire arbeidsgrupper: 1. Kartlegging og problemforståelse som ledes av Kystverket ved Thorkel Askildsen 2. Nasjonal terminalstruktur og strukturen i Oslofjorden som ledes av Statens vegvesen ved Toril Presttun 3. Havne- og jernbaneterminaler: Eier- og driftsforhold som ledes av Kystverket ved Thorkel Askildsen 4. Mulige virkemiddelpakker og effekter av disse som ledes av Jernbaneverket ved Gunnar Markussen. Jernbaneverkets medlem i prosjektgruppen Terje Sten Vegem er ansvarlig for gjennomføringen av dette temaet og for koordineringen mellom dette temaet og prosjektet for øvrig. Arbeidsgruppene organiseres med deltakere fra etatene og i noen grad med eksterne deltagere. Arbeidsgruppene rapporterer til prosjektlederen. Referansegruppen Prosjektet vil samhandle tett med sin referansegruppe bestående av representanter for næringslivet, transport og logistikkbransjen, interesseorganisasjoner, fylkeskommuner og kommuner samt andre statlige myndigheter for å stimulere til innspill og konkrete bidrag. Det er opprettet bred kontaktflate mot interessetakere og bransjeaktører, og det vil gjennomføres tematiske og i noen grad geografiske møter. Behov for verksteder og case-studier vurderes. 2

Det vil gjennomføres en rekke delutredninger, noen i samarbeid med sentrale bransjeaktører. Prosjektet vil ha kontakt med fylkeskommunene og mot Sverige og EU. Eksisterende arbeider og kunnskap legges til grunn. Godt samarbeid med havnene og deres organisasjoner vil være avgjørende. Ekspertgruppen Opprettelse av ekspertgruppe vurderes. Innkjøp og økonomisk ramme Det er skissert et budsjett for prosjektet på om lag 20 mill. kr. I tillegg kommer transportetatenes egen innsats. Se for øvrig framdriftsplanen som skisserer planlagte innkjøp. Kommunikasjonsplan Hovedbudskapet vi skal kommunisere ut er at transportetatene i samarbeid med godsaktørene lager en bred analyse av godstransporten. Analysen skal bidra til en felles problemforståelse av transport og logistikksystemene, lokalisere konkrete utfordringer og finne ut hvilke tiltak som virker best for å løse disse. Dette skal danne kunnskapsgrunnlag for tilrettelegging for mer effektiv godstransport i forslag til neste nasjonale transportplan. Vi vil samarbeide og involvere bredt. Nye funn og delrapporter vil bekjentgjøres underveis i prosessen. Etatenes kommunikasjonsavdelinger bistår i pressehåndtering. Prosjektet vil legge informasjon tilgjengelig på www.ntp.dep.no og nyheter vil bekjentgjøres via twitter. NTP sekretariatet bistår med utlegging og Statens vegvesen ved Ingrid Lutnæs er ansvarlig for oppdatering av nettsider og twitring. Se for øvrig vedlagte informasjons- og kommunikasjonsplan. Tidsplan og milepæler Prosjektgruppen har utarbeidet en detaljert framdriftsplan, se vedlegg. Prosjektet gjennomføres i perioden 1.10.2013 1.7.2015. Prosjektet har tre milepæler: 1. Delrapport om kartlegging og problemforståelse i uke 41 i år 2014, 2. Delrapport om terminalstruktur nasjonalt og i Oslofjorden i uke 3 i år 2015 3. Delrapport om jernbane- og havneterminaler for godstransport; eierskap og driftsformer i uke 12 i år 2015. 3

Kartlegging Nov. 2013 Feb. 2014 April 2014 Juni 2014 Sept. 2014 Jan. 2015 April 2015 Juni 2015 Næringslivets logistikksystemer - påvirkbarhet; internasjonalt og nasjonalt, helhetlig og for ulike bransjer, status og trender - status og trender nasjonalt - forbruksvaner og konsumtrender - konsekvenser av multinasjonale strukturer som fraktføreransvar og sentrallagerstruktur - teknologisk utvikling - innovasjonssystemer Transport- og logistikkbransjen - påvirkbarhet; organisatorisk og strukturell utvikling - kostnadsstrukturer - utfordringer for transport på sjø, - rammevilkår nasjonalt bane, luft, veg og for bytter og - rammevilkår i EU-området grensekryssing Terminaler og infrastruktur - påvirkbarhet; import, eksport og innenlands, helhetlig og for ulike varegrupper og strukturer, status og trender - vareeiere; intervjuer - terminalstruktur - lagerarealer, status og utvikling - leveranseavstander til/fra havner - havnekartlegging - varestrømmer og transportmiddelfordeling - terminaler i EU; eierskap og driftsformer - vurdering av nasjonal havneorganisering - samlokalisering av bane og havn - flaskehalser i infrastrukturen - behov for case vurderes Rapport - nåsituasjon - trender - problemforståelse Mer effektiv transport av gods på sjø, bane, veg og i lufta Potensial for overføring av lange transporter til sjø og bane Mer effektiv terminalstruktur nasjonalt og i Oslofjorden Effekter av ulike tiltaksog virkemiddelpakker Hovedrapport Terminaler Terminalstruktur kartlegging Alternative terminalstrukturer Eierskap til og driftsformer for terminaler Alternative terminalstrukturer - analyse Rapport Rapport Tema 1: Kartlegging og problemforståelse Et sentralt mål for prosjektet er å gi grunnlag for en felles problemforståelse. Det legges stor vekt på gode illustrasjoner som gir et godt bilde av dagens strukturer og transporter, hvordan disse har utviklet seg fram til i dag og forventet videre utvikling, samt synliggjøring av varetyper og strekninger som ansees særs interessante i et overføringsperspektiv. Sentralt for problemforståelsen er hvilke elementer i transportsystemene som ikke er effektive i dag og i hvilken grad framstår disse som påvirkbare. Rapporten vil inneholde: Oversikt over status og trender i næringslivets logistikksystemer, internasjonalt og nasjonalt, helhetlig og for ulike bransjer: - lokaliseringen av produksjon, lager og terminaler: status og utviklingstrekk i bedrifters logistikkløsninger - betydningen av nordisk/skandinavisk sentrallagerstruktur versus betydning av direktetransporter til regionale lagre eller bedrifter. Betydningen av fraktføreransvar for hvordan varer pakkes og fraktes fra avsenderland - beslutningskriterier og påvirkbarhet: hvilke faktorer er avgjørende når beslutninger om godstransportløsninger og transportvalg fattes 4

- betydningen av trender i befolkningens konsumvaner og handlevaner for produksjons- og logistikkløsninger Kunnskap om transport- og logistikkbransjens organisatoriske og strukturelle utvikling: - kostnadsstrukturer, sammensetning og betydning av kostnadskomponenter, prisdannelse, økonomiske resultater til utøverne og hvordan disse forholdene påvirker transportmiddelfordelingen. Transportkostnadens andel av salgsverdi for en vare og konsekvenser for transportmiddelvalg. Flytransportens betydning for godstransport nå og i fremtiden skal inngå. Betydning av retningsbalanse for transportprisene - samspill, samarbeid og konkurranse i transportmarkedet - ineffektivitet og flaskehalser for hver transportform, for bytte mellom transportformer, organisatorisk og institusjonelt, nasjonalt og grensekryssende (ulike regelverk, fortolling) - rammevilkår nasjonalt og internasjonalt og EUs betydning for godstransport i Norge, betydning for effektivitet og transportmiddelfordeling, tilpasningsmekanismer ved endringer i rammevilkår Oversikt over terminaler og infrastrukturen: - Eierskap og driftsformer for havne- og jernbaneterminaler, service- og kostnadsnivå sett i forhold til godsomslag, nasjonalt og internasjonalt, trender. Funksjon, økonomisk handlingsrom og robusthet inngår - Oversikt over varestrømmene, grenseoverskridende og innenlands, helhetlig og fordelt på varetyper og transportmidler, utviklingstrekk. Omfang av bulk sammenlignet med stykkgods og intermodale sammenlignet med unimodale transporter, anslag på offentlige terminalers betydning målt ved terminalbehandlet kontra direktetransportert og privatomlastet gods. Situasjonen i Osloområdet er av spesiell betydning. - Konkret vurderes varetyper og strekninger hvor overføring av gods fra veg til sjø eller bane kan være ønskelig av sikkerhetsmessige, miljømessige eller økonomiske grunner, internasjonalt med særskilt fokus på Norge-Sverige, Norge-Østersjølandene og Norge-Kina (oversjøisk handel). - Transportetatene og Avinor må levere oversikter over fysiske flaskehalser og ineffektivitet som følge av dette. Innkjøp Tema Leverandør Frist Marginale kostnader for godstransport på sjø og bane, forprosjekt TØI 2-2014 Kartlegging av kundegods NHO L&T 3-2014 Trender i næringslivets logistikksystemer, nasjonalt TØI/SITMA 4-2014 Kostnadsstruktur i godstransport betydning for priser og SITMA 4-2014 transportvalg Rammevilkår i transportbransjen Møreforsk. 4-2014 Forbruksvaner og konsumtrender SIFO 6-2014 Havnekartlegging, kapasitet og utbyggingsplaner* Rammeavt. 5-2014 Rammevilkår i EU, inkl. eierskap og drift av terminaler SVV 5-2014 Varestrømmer og transportmiddelfordeling - kartlegging og Rammeavt. 8-2014 presentasjon Flaskehalser og ineffektivitet, strukturelle og organisatoriske TBA 6-2014 Teknologisk utvikling og innovasjonssystemer i godstransportsektoren Rammeavt. 8-2014 Verdien av godsoverføring: Sammenlignbare eksterne enhetskostnader for veg sjø og bane TBA 5-2014 5

Behov for case vurderes * Ytterligere kartlegging av havner mht eierskap og drift vil bli foretatt i arbeidsgruppe 3 Bemanning Kystverket ved Thorkel Askildsen er ansvarlig for denne deloppgaven. Kystverket har valgt å ha prosjektgruppen som arbeidsgruppe. Leveranser til og fra andre og frister Endelig rapport fra kartlegging og problemforståelse skal ferdigstilles innen 9. oktober 2014. Til rapporten om kartlegging og problemforståelse må følgende inngå fra andre tema: - beskrivelse av dagens terminalstruktur, hvorfor den er blitt slik og hvordan den sannsynligvis vil utvikle seg framover. Herunder må status for og utvikling av lagerarealer inngå. - det må sannsynliggjøres om det er for mange havner som håndterer gods på nasjonalt nivå og særskilt i Oslofjorden. Sammenhenger mellom godsomslag, effektivitet og attraktivitet belyses gjennom sammenstilling av godsomslag med faktorer som pris, frekvens og servicetilbud. Det må også belyses hvor mye lengre vareeiere/transportører er villig til å transportere gods til og fra havner for å oppnå bedre tilbud, samt vurdere avskalling til ren vegtransport med økende tilbringeravstand. Det må belyses om godstransport på sjø subsidieres ved at havnene tilbyr godsrelaterte tjenester finansiert av annen forretningsvirksomhet. Og hvis det er tilfelle, må det vurderes i hvilken grad lav pris er positivt for godstransport på sjø kontra systemineffektivitet i oppbygging av overkapasitet i havneterminalene. - dagens reguleringsregime og virkemiddelbruk i Norge, i EU og evt. andre relevante land skal redegjøres for. Transportetatene og Avinor må levere oversikt over infrastrukturen samt vesentlige flaskehalser og ineffektiviteter og planlagte tiltak. Etatene må også kvalitetssikre en oversikt over dagens regelverk og kommende kjente endringer (tema som kabotasje, sikkerhet o.a.) og bidra med hvilke utfordringer dette skaper (som sosial dumping, tunnelsikkerhet m.m.), mulige tiltak og behov for kontrollregimer knyttet til transport på hhv veg, sjø, bane og luft. Utfordringer ved ulike regelverk i ulike land ved grensepassering inn og ut av Norge (som ulike regler for størrelse/vekt, tollbehandling o.a.) inkluderes. Alle må ha en leveranse til rapporten om kartlegging og problemforståelse om hva som er ineffektivt i dag og hva som er viktig for en helhetlig problemforståelse. Tema 2: Nasjonal terminalstruktur og strukturen i Oslofjorden Terminalstrukturen forstås som noder i et nett, der terminalene er nodene. For å forstå terminalstrukturen, er det nødvendig å forstå sammenkoblingen mellom dem, altså linjene i nettet både innenfor og utenfor Norges grenser. Terminalstrukturen handler derfor om hvordan godstransportsystemet fungerer. I rapporten vil vi legge vekt på å forklare hvorfor dagens struktur har blitt som den er, hvilke faktorer som er avgjørende for at godset beveger seg slik det gjør og hva som kan gjøres for å etablere en annen fordeling. Tema terminalstruktur deles i tre oppgaver: 6

a) å analysere terminalstrukturen nasjonalt og for Oslofjordområdet spesielt, b) å evaluere systemet med utpekte havner og stamnetthavner og c) å vurdere nytten av samlokalisering mellom havn og jernbane. a) Nærmere om en effektiv terminalstruktur nasjonalt og for Oslofjordområdet spesielt Denne delen av oppgaven innebærer at vi ser på godstransportsystemet i et fugleperspektiv. Analysen blir relativt grov og går ikke inn på detaljer i enkeltterminaler. Oppgaven legges opp slik at vi tar utgangspunkt i dagens terminalstruktur og ventet utvikling fremover. Oppdraget om terminalstruktur knytter seg først og fremst til offentlige terminaler, men private terminaler (inkludert grossistlager) tas med i den grad det er viktig for å forstå transportstrømmene. Referansealternativet settes opp på basis dagens struktur men fremskrives i takt med Finansdepartements og SSBs vekstbaner for næring og befolkning. Ineffektiviteter beskrives og vil inngå som en del av problemforståelsen i rapport fra tema 1. Det utarbeides flere alternative utviklingsbaner for terminalstrukturen. Disse vil få flere varianter eller styrkegrader knyttet til hvor mange/sterke virkemidler som legges inn og hvilke forutsetninger om endringer i offentlig infrastruktur, etterspørsel og teknologi som legges inn i analysen. De alternative utviklingene bygges opp i samarbeid mellom transportetatene, aktører i transportmarkedet, infrastrukturmarkedet (herunder relevante KVUer) og arealmarkedet. I tillegg brukes konsulenter med høy faglig kompetanse. De alternative scenariene og 0-alternativet sammenlignes. I sammenligningen brukes indikatorer som er relevante for målene med den brede samfunnsanalysen for godstransport. Dette vil bli indikatorer som viser transportytelse per transportform (tonnkm, trafikkm), transportkostnader, utslipp av klimagasser og eventuell annen luftforurensning, sikkerhet, grad av inngrep i sårbare miljøer og kapasitetsutfordringer. Definisjon av indikatorer gjøres som en del av prosjektet. Det brukes både beregninger (logistikkmodell), eventuelt andre beregningsmetoder og kvalitative vurderinger i analysen. Analysen brukes som grunnlag for å vurdere effektivitet og sårbarhet i de ulike terminalstrukturene, hva som er de viktigste utfordringene og hva det vil gi størst gevinst og endre på. Göteborg havn inngår i analysen. Analysen av Oslofjordområdet vil omfatte kysten fra Göteborg nord til Oslo og sørvest til og med Kristiansand. Det beskrives hvordan distribusjon av gods skjer og hvordan terminalstrukturen henger sammen med distribusjonen, herunder hvilke føringer den skandinaviske sentrallagerstrukturen legger for effektiv distribusjon og terminalstruktur i Norge. b) Nærmere om å evaluere systemet med utpekte havner og stamnetthavner Transportetatene og Avinor har fått i oppdrag å tilrå en organisering av havner som kan bidra til at mer gods transporteres på sjø. Behov for evaluering av systemet med stamnetthavner og utpekte havner vurderes. I tillegg til hovedproblemstillingen om dagens struktur bidrar til mer sjøtransport, er det også aktuelt å se på hva som var målene med dagens system, hva aktørene har hatt av 7

forventninger, hvordan systemet med utpekte havner og stamnettshavner har fungert og hvordan man ser for seg at eventuell videreutvikling bør være eller eventuelt avvikling av ordningen. c) Nærmere om nytte av samlokalisering mellom havn og jernbane Denne oppgaven danner dels grunnlag for å utvikle scenariene for terminalstruktur og dels vil resultatene fra analysen av terminalstruktur gi bidrag til å vurdere nytten. Fase en bygger dels på etablert kunnskap om intermodale sjø-bane transporter og aktuelle norske samlokaliseringer og fase to på resultater fra terminalstrukturanalysen. Innkjøp Tema Leverandør Frist 1. Terminalstrukturanalyse, null-alternativ og metode TØI/SITMA 4-2014 2. Terminalstrukturanalyse, alternative utviklingsbaner og 1-2015 strukturer, måleindikatorer, analyse og rapportering 3. Evt. evaluering av system med utpekte havner og 6-2014 stamnettshavner 4. Samlokalisering av havn og jernbane 5. Leveranseavstander til og fra havner i dag 6-2014 6. Evt. tilleggsoppdrag lagerkapasitet, utvikling 5-2014 Bemanning Statens vegvesen ved Toril Presttun er ansvarlig for denne deloppgaven. Arbeidsgruppen hennes er satt sammen slik: - Per Pedersen, Jernbaneverket - Raymond Siiri, Jernbaneverket - Cedrik Baum, Kystverket - Stein Eliassen, Kystverket Leveranser til og fra andre og frister Endelig rapport om terminalstrukturen nasjonalt og i Oslofjorden skal ferdigstilles innen 20. januar 2015. Til terminalstrukturanalysen er kartleggingen av strømmer og problemforståelsen viktig. Det er viktig at disse to delprosjektene jobber parallelt. Til samlokalisering mellom jernbane og havn er kartleggingen av havner viktig. Det meste av nødvendig datagrunnlag er allerede registrert. Arbeidsgruppen vil samarbeide med virkemiddelgruppen om metode. Virkemiddelgruppen må finregne på noen virkemidler som arbeidsgruppen grovregner på. 8

Til evaluering av stamnetthavner og utpekte havner er det nødvendig at Kystverket bidrar med historien av hvordan dette systemet er utviklet, og framskaffer viktige dokumentene der bakgrunn og målsetting med tiltaket er beskrevet. Statens vegvesen må gi en oversikt over gjennomførte og planlagte tiltak i riksvegnettet som følger av statusen som stamnetthavn. For terminalstrukturanalysen er logistikkmodellen viktig, og det viktig at fordelingen på transportmidler og nettutlegging fungerer. Koblingen til NTP transportmodellgruppen er viktig. Det er også viktig å ha oversikt over andre utredninger i NTP som kan ha grenseflater til denne analysen. Tema 3: Havne- og jernbaneterminaler: Eier- og driftsforhold Transportetatene og Avinor har fått i oppdrag å vurdere hvem som bør eie havne- og jernbaneterminaler, hvordan driften bør organiseres, robustheten og den økonomiske handlekraften i dagens struktur, om utbygging av nye eller eksisterende terminaler helt eller delvis kan finansieres ved eiendomsutvikling og/eller ved frigjøringa av eksisterende terminaler og om det bør etableres et statlig aksjeselskap på eiersiden. Del 1 Denne deloppgaven deles i to hoveddeler, en kartleggingsdel og en analysedel. Jernbaneverket utredet i 2012 eierskaps- og driftsformer på jernbaneterminalene med håndtering av enhetslaster (13 terminaler). I kartleggingsfasen vil nødvendig kunnskapsgrunnlag etableres på havnesiden. Det er 131 trafikkhavner i Norge. 26 stamnetthavner med intermodalt godsomslag dekker 85 % av havnenes samlede enhetslastet godsomslag. Undersøkelsen vil også belyse havnenes viktige rolle i transport av bulkgods, industrigods og for regional næringsutvikling. Det vil fremskaffes kunnskap om drifts- og eierskapsformer i europeiske terminaler samt evt. utviklingstrender. Det vurderes om land utenfor EU kan være relevante for sammenligning. I kartleggingen av havnene må følgende inngå: - Er norske havner effektive, er det store forskjeller mellom havnene knyttet til effektivitet og hva er de viktigste ineffektivitetene? - For å sannsynliggjøre antagelsen om at større havner er mer effektive og bidrar til mer gods på sjø, vises sammenhenger mellom godsomslag og pris, godsomslag og rutetilbud/frekvens, godsomslag og liggetid og godsomslag og servicenivå i havnen for mange norske og noen utenlandske havner. - Det må sannsynliggjøres hvor mye lenge vareeiere/transportører er villig til å transportere varer på veg for å nå en havn med bedre tilbud samt vurdere grad av avstøting til ren vegtransport. - I hvor stor grad tilfører havnene kapital til godshåndtering fra annen lukrativ virksomhet som eiendoms-/byutvikling og utleievirksomhet? I hvilken grad benyttes i så tilfelle midlene til å bygge opp overkapasitet i godshåndtering i forhold til å tilby godstransporten tjenester med kunstig lavt kostnadsnivå? I den grad det er en slik tilførsel av midler, er den til fordel for eller til ulempe for godstransport på sjø? Del 1 skal inngå i rapport om kartlegging og problemforståelse. 9

Del 2 En sentral vurdering i analysedelen er hvorvidt endrede eierskaps- og driftsformer for havne- og jernbaneterminalene vil kunne være et virkemiddel for å påvirke terminalstrukturen, og om denne kan påvirke effektiviteten i transportsystemet og transportmiddelfordelingen. Robustheten og den finansielle kraften i dagens organisering vurderes og herunder muligheter (økonomisk og juridisk) til å finansiere nye terminaler med midler fra omdisponering av dagens arealer. Det er viktig å belyse om det er forventningsmotsetninger mellom et nasjonalt transportpolitisk mål om effektiv godshåndtering i færre og større havner og regional- og lokalpolitiske mål om havnene som viktige aktører i næringsutviklingen. Innkjøp Tema Leverandør Frist Havners omland: Analyse med bruk av logistikkmodellen Rammeavt. 5-2014 Økonomiske og organisatoriske forhold i havnene: Eierskap, Rammeavt. 6-2014 virksomhetsområder, lønnsomhet sammenhenger mellom godsomslag, attraktivitet, effektivitet og kostnader for sjøtransporten Økonomiske og organisatoriske forhold i utenlandske terminaler: Finnes Rammeavt. 8-2014 det en best practice? Drift av havnevirksomhet: Kategorisering av havnene etter Rammeavt. 5-2014 funksjonsdelingen av godshåndteringen Juridiske forhold tilknyttet eierskap, drift og økonomiske disposisjoner i Rammeavt. 10-2014 havnene: havnekassa, kommunale foretaksformer Havnene som næringsklynger: Kartlegging av virksomheter i havnene. Rammeavt. 6-2014 Næringstyper, omfang og krav til lokalisering Tilleggsbetraktninger om eierskap til jernbaneterminaler: forholdet Rammeavt. 10-2014 mellom Jernbaneverket og Rom eiendom (behov sjekkes med JBV) Modeller for eierskap og drift av terminaler som virkemiddel for endring Rammeavt. 12-2014 av terminalstruktur Vurderinger av mulige organiseringer av havner og jernbaneterminaler med fokus på handlekraft og finansiell robusthet. Vurderinger av mulige statlige terminalselskap og økonomisk/juridisk scenario for relokalisering av Alnabru skal inngå. Rammeavt. 01-2015 Bemanning Kystverket ved Thorkel C. Askildsen har ansvar for gjennomføring av denne deloppgaven. En arbeidsgruppe er foreløpig ikke etablert. Dette vil gjøres i løpet av februar, og gruppen vil starte med å detaljere innholdet i denne skissen. Sammensetningen av arbeidsgruppen blir som følger: - Kjell Maudal, Jernbaneverket - Thor Vartdal, Kystverket - Ekstern konsulent i henhold til rammeavtale Leveranser til og fra andre og frister Endelig rapport om eier- og driftsforhold for havne- og jernbaneterminaler skal ferdigstilles innen 19. mars 2015. 10

Det må være særlig tett interaksjon mellom arbeidsgruppene 2 og 3. Spesielt vil arbeidsgruppe 3 baseres på input om ulike terminalstrukturer for å analysere hvorvidt endrede eierskaps- og driftsformer vil være relevante virkemidler for å frembringe slike. Videre vil input om endrede terminalstrukturer danne et grunnlag for hinterland -analyser av havnene (geografiske markeder). Det er vurdert om de endelige analysene av dette bør foretas i arbeidsgruppe 4 om mulige virkemiddelpakker og effekter av disse, men vi finner det som helt sentralt for å konkludere denne deloppgaven at analysene gjennomføres her. Tema 4: Mulige virkemiddelpakker og effekter av disse Målet med temaet er å etablere kunnskapsgrunnlag for tiltak som best bidrar til et sikkert, miljøvennlig og effektivt godstransportsystem. Arbeidsgruppen skal arbeide innenfor et samfunnsøkonomisk rammeverk basert på Finansdepartementets retningslinjer og med de analyseverktøy/-modeller som etatene rår over. Med kunnskapsgrunnlag menes: Hva blir effektene av tiltak ut fra forutsetningen om samfunnsøkonomisk effektivitet o Transportfordeling og transportmiddelfordeling o Transportkostnader Næringsliv Samfunnsøkonomisk o Trafikksikkerhet o Miljø o Klima Betingelse for å kunne oppfylle målet er at man har en felles forståelse av hva samfunnsøkonomisk effektivitet betyr. Samfunnssikkerhet knyttet til villede gjerninger inngår ikke i mandatet. I rapporten om kartlegging og problemforståelse skal dagens reguleringsregime og virkemiddelbruk i Norge, i EU og evt. andre relevante land redegjøres for. Hensikten med rapporten er å finne hvilke områder hvor endringer bør vurderes. Både terminalstrukturgruppen og eierskap og drift av terminaler også peke på behov for endringer og mulige tiltak. Arbeidet i denne gruppen skal bygge videre på arbeid i de andre gruppene, men gruppen skal også være proaktiv og vurdere aktuelle tiltak og virkemiddelpakker selv. Innen mai 2014 skisseres hva som er mulig å få til av kvantitative beregninger og kvalitative vurderinger av ulike tiltak og virkemiddelpakker og forutsetninger for dette (forberedende arbeider, kriterier og metode). Innkjøp Tema Leverandør Frist Samfunnsøkonomisk effektivitet - seminar Rammeavt. 4-2014 Kapasitet: Effektberegninger (6 månedsverk) Rammeavt. 03-2015 11

Bemanning Foreslått sammensetning av arbeidsgruppe: Gunnar Markussen Jernbaneverket (leder) Ingrid H. Lutnæs Statens vegvesen Eirik Skjetne Statens vegvesen Øystein Linnestad Kystverket Terje Sten Vegem Jernbaneverket (koordinator mellom deloppgaven og prosjektet for øvrig) Det antas at gruppen trenger tilførelse av kapasitet til effektberegningene. Dette løses med innleie fra desember 2014 til mars 2015. Oppgave Ansvarlig Frist Avklaring med øvrige temaer GMA 4-2014 Seminar om samfunnsøkonomisk effektivitet ES 11-2014 Kartlegging av mulige virkemidler Alle 11-2015 Effektberegninger Alle 03-2015 Rapport GMA 04-2015 Tidsplanen vil bli revidert etter første møte med de øvrige deloppgavene. 12