Nytt i konsumprisindeksen

Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen Nasjonalregnskaet ny vektklde Tom Langer og Rand Johannessen Statstsk sentralyrå tar ruk nasjonalregnskaet som grunnlag for å eregne vekter konsumrsndeksen og harmonsert konsum rsndeks fra og med januar 20. Krav tl aktualtet og aksetael kvaltet medfører valg av foreløg tall som grunnlag for å eregne vektene ndeksene. Vektene aseres dermed å data som ulseres novemer året etter regnskasåret. Ved at desemer nnføres som rsreferansemåned konsumrsndeksen januar 20, vl vekt- og eregnngserode følge kalenderåret for egge rsndeksene. Beregnnger vser at skftet av vektklde lten grad åvrker totalndeksen. Introduksjon Bakgrunn Fra og med januar 20 vl nasjonalregnskaets (NR) tall for konsum husholdnnger tas ruk som vektklde konsumrsndeksen (KPI) og harmonsert konsumrsndeks (HKPI). For HKPI nnaredes NR som vektklde som del av tlasnngen tl en kommende EU-lovforordnng. NR erstatter forruksundersøkelsen (FBU), som har vært vektklde KPI sden 960, og HKPI fra ostarten 996. Før 960 aserte vektene seg å erodske husholdnngsundersøkelser. 2 Prsreferansemåneden KPI, det vl s måneden hvor nye rser tas nn som ass rsmålngene, endres fra jul tl desemer. Dermed får KPI og HKPI samme vekt- og eregnngserode fra og med 20. KPI har vært gjennom flere endrnger hstorens lø. Den mest omfattende var 960 hvor omfanget av ndeksen le utvdet tl å gjelde gjennomsnttsforruket rvate husholdnnger hele efolknngen. I eroden 94 tl 960 omfattet ndeksen gjennomsnttsforruket arederfamler yer og ndustrsteder. Fra 90 og fram tl 94 omfattet ndeksen are arederhusholdnnger Oslo og le utaredet ved Oslo kommunes statstske kontor. Konsumrsndeksen har også endret navn ved flere anlednnger. Sden 960 har ndeksen Tom A. Langer er senorrådgver Seksjon for rsstatstkk (tla@ss.no) Rand Johannessen er senorrådgver Seksjon for rsstatstkk (raj@ss.no) EU har vedtatt en ny lovforordnng for HKPI, som også omfatter land med EØS (nklusve Norge). Lovordnngen trer kraft med vrknng fra 202. Den defnerer NR som rmær vektklde HKPI, men åner også o for ruk av forruksundersøkelsen og andre data som tlleggsklder. Lovforordnngen setter klare krav tl aktualteten vektdata lant annet ved å vse tl at vektene skal ygge å et tallgrunnlag som kke er eldre enn 2 år. 2 Større husholdnngsundersøkelser le gjennomført 927/28, 947/48, 95/52 og 958. 40 gått under etegnelsen konsumrsndeksen. Mellom 90 og 960 het den vekselvs levekostnadsndeksen og leveomkostnngsndeksen. Et vktg argument for å ta ruk NR er ehovet for å edre kvalteten å vektene KPI og HKPI. FBU gjennomføres som en sørreundersøkelse et utvalg av husholdnngene. Grunnlaget for NRs målnger er større og gr et mer resst mål å husholdnngenes utgfter åde for enkelt områder og samlet. Særlg konsumet av tjenester anses som mer åltelg NR sammenlgnet med FBU, ford NR ygger å mer omfattende klder. Et skfte tl NR som vektklde vl også dra tl noe edre aktualtet KPI, med vekter som vl være nntl to år gamle. KPI en levekostnadsndeks KPI er tråd med nternasjonal rakss utformet som en levekostnadsndeks, se oks for nærmere omtale. Indeksen tar utgangsunkt husholdnngenes sammensetnng av varer og tjenester (varekurv). I rnset skal levekostnadsndeksen måle veksten utgftene fra en erode tl en annen når husholdnngene skal ha samme velferdsnvå knyttet tl konsum av varer og tjenester referanseeroden som eregnngseroden. En grunn tl at den teoretske ndeksen tar utgangsunkt velferdsnvået og kke varekurven, er at sammensetnngen av konsumet/varekurven kan være endret fra referanseeroden tl eregnngseroden å grunn av endrnger relatve rser. I rakss er mdlertd KPI asert å Laseyres formel, og estår av oserverare komonenter som rser og mengde (utgftsandeler) sden nyttenvået kke kan måles. Indeksen måler dermed rsutvklngen mellom to eroder for en kurv av varer og tjenester som holdes fast. Prsene KPI samles nn månedlg fra et utvalg av utkker og andre tyer utsalgssteder. Raorterngen skjer va ostale skjema og weskjema, og ruk av strekkodedata er en vktg rsklde, se Haraldsen og Rodrguez, (2005). Vektene KPI er utgftsandeler som holdes

Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen KPI som levekostnadsndeks En deell levekostnadsndeks (I) gr uttrykk for den nntektskomensasjon som er nødvendg for at en konsument som står overfor endrede rser å varer og tjenester, skal ha samme nyttenvå (U) etter rsendrngene som før endrngene: t c(, U ) () k I, U ) = hvor U=U (q). t ( c(, U ) Her er q en vektor av varer og tjenester, k er rsene å varer og tjenester erode k, k=t, t- mens c() er konsumentens samlede utgfter tl kjø av varer og tjenester gtt rsene og nyttenvået. Ideelt sett skal levekostnadsndeksen fange o endrnger alle faktorer som åvrker levekostnadene. Det kan være markedsgoder, men også offentlg goder (helsevesen, olt, utdannng, med vdere), samt økonomske, samfunnsmessge og mljøestemte faktorer som vl kunne åvrke levestandarden. I rakss er dette vanskelg å måle. En avgrensng tl den levestandard som fremkommer gjennom konsum av markedsaserte varer og tjenester er en måte å møte dette rolemet å. En slk avgrensng gr en etnget levekostnadsndeks, og måler endrngen konsumentens levekostnader asert å varer og tjenester som nngår rvat konsum under forutsetnngen om at kke målare forhold holdes konstant fra en erode tl neste, Pollak (989). Den norske konsumrsndeksen - KPI - er altså en etnget levekostnadsndeks og av raktske årsaker rukes Laseyres rsformel. I motsetnng tl den teoretsk levekostnadsndeks som ygger å uoserverar nytte, (U), er Laseyres rsndeks (L) kun sammensatt av oserverare komonenter som rser () og volumet av varer og tjenester (q): (2) L ( t, t-, q t- ) = n = n = n t t q q t n t = = = n s, = q q = hvor fotskrft referer tl vare. Prsndeksen (2) vser utvklngen rsene å konsumentens forruk av varer og tjenester fra erode t- tl erode t målt som summen av den relatve rsendrngen å ulke varegruer vektet med varegruenes utgftsandeler (s). Utgftsandelene er forutsatt å være konstante gjennom eregnngseroden. Konsumentens ettersurte mengder av varer og tjenester () vl ofte være ulke de to erodene som måles. I rakss utformes mdlertd rsndekser med utgangsunkt en kurv av varer og tjenester som holdes konstant fra en erode tl neste. Dette nne ærer normalt at ndeksen vser ltt for stor rsstgnng forhold tl den deelle levekostnadsndeksen ford en kke tar hensyn tl at konsumenten vl vr forruket når relatve rser endres. I KPI eregnes utgftsandelene (vektene) som husholdnngenes utgfter tl kjø av estemte varer og tjenester sett forhold tl deres samlede utgfter tl varer og tjenester. For eregnng av ndeks gjennom et gtt år skal vektene deelt sett ygge å utgftene året før. I rakss vl vektene ygge å utgfter fra en erode () som er eldre enn dette. KPI gtt ved (3) vl dermed kun være en tlnærmet Laseyres rsndeks. KPI utaredes å månedsass hvor rsendrngen rakss måles fra en rsreferansemåned 0 tl en aktuell måned, m. En månedlg rsndeks med årlge vekter kan da uttrykkes:. n m (3) L( 0, m, q )= s 0 = hvor m=,.2 og = n (3) gr da en ndeks som vser rsutvklngen fra måned 0 (desemer 200 fra og med januar 20) tl måned m ( 20). I et avsluttende steg kjedes rsndeksen (3) tl ndeksseren med 998 =00. s = q q. konstant gjennom ett år av gangen 3. Dsse andelene estemmes ved å se utgftene tl kjø av en estemt vare eller tjeneste forhold tl husholdnngenes samlede utgfter tl kjø av varer og tjenester. Utgangsunktet for HKPI er å måle nflasjonen som husholdnngene står overfor. Den Euroeske sentral- 3 Både KPI og HKPI er kjedendekser som ygger å årlge lenker. I tråd med dette vl utgftsandelene (vekter) reresentere ett år av gangen. Andre land kan ha erodske skft av vekter, for eksemel hvert 5 år. anken enytter HKPI aktvt denne sammenheng. Selv om KPI og HKPI har noe ulke utgangsunkt; levekostnadsndeks og nflasjonsndeks, så er det rakss kke store metodske forskjeller. Begge ndeksene ygger all hovedsak å det samme rsmateralet og eregnes å samme måte som angtt oks. En vktg forskjell mellom KPI og HKPI er hvlket konsum som legges tl grunn. KPI skal måle rsutvklngen for nordmenns konsum åde Norge og utlandet, mens HKPI skal måle rsutvklngen for konsumet tl åde 4

Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 nordmenn og utlendnger Norge. Bruk av NR som vektgrunnlag gjør at v kan ta hensyn tl dette skllet konsumet. Et annet vktg sklle mellom de to ndeksene er ehandlngen av selveernes olgkonsum. I KPI eregnes åde vekt og rs for selveernes olgkonsum med data fra leemarkedet (leeekvvalensrns). Metoden som er valgt KPI er kke en aksetael løsnng en nflasjonsndeks. Utfordrngene med å måle selveernes olgkonsum er årsaken tl at dette konsumet foreløg er utelatt HKPI, men ulke metoder utredes Eurostat. Nytt vektgrunnlag justernger metoder En overgang tl ruk av NR som vektklde vl nneære endrnger vekter for åde KPI og HKPI. Noe ulke vekter de to ndeksene reflekterer dels ulke metoder, defnsjoner og rnselle forskjeller. HKPI skal måle rsutvklngen for norske og utenlandske husholdnnger Norge. Med FBU som vektklde har det rakss kke vært mulg å tallfeste et vektgrunnlag tråd med Eurostat sne krav for HKPI, Eurostat (998). En vktg grunn er at utlendnger kke har vært en del av trekkeoulasjonen FBU. NR gr langt edre mulgheter for å dekke dette da det NR lages tall for åde nordmenns konsum utlandet og utlendngers konsum Norge. Utlendngers konsum Norge er stor grad knyttet tl tursme og et egnet tallgrunnlag er tlgjengelg å relatvt detaljert nvå. Utlendngers konsum Norge er samlet anslått tl om lag 26 mllarder kroner 2007. KPI skal måle rsutvklngen for norske husholdnngers konsum nnenlands og utlandet. Konsum utenfor Norge omfatter all hovedsak nordmenns konsum forndelse med ferereser utlandet og ved grensehandel. NR har mdlertd kke noen detaljert nedrytng av nordmenns konsum utlandet. Dette konsumet formdles som en samleost og er eregnet tl om lag 56 mllarder - vel 6 rosent av totalt konsum 2007. I rsndeks sammenheng er det å nkludere nordmenns konsum utlandet en utfordrng da det kke er etalert noen nternasjonal rakss. I mange land er omfanget av statsorgernes konsum utlandet lte målt verd og som andel av totalt konsum. Av slke og andre raktske årsaker velger mange land å holde denne delen av husholdnngenes konsum utenfor eregnngene av de nasjonale rsndekser. Dette er mdlertd kke en tlfreds stllende løsnng norsk sammenheng sden nordmenns konsum utlandet er stort også nternasjonal sammenheng. 42 V areder med å fnne løsnnger for å håndtere nordmenns konsum utlandet. En mulghet er å fordele dette ved ruk av sammensetnngen utlendngers konsum Norge. V antar dermed at konsummønsteret tl nordmenn utlandet er det samme som konsummønsteret tl utenlandske turster Norge. Valg av en slk løsnng må ses sammenheng med at husholdnngene har en noe annen sammensetnng av forruket som turster enn ellers. I en slk løsnng kan rsutvklngen for nordmenns konsum utlandet første omgang reresenteres av norske rsndkatorer. Analyser tyder å at en slk forenklet løsnng kke vl ha vesentlg nnvrknng å den målte utvklngen KPI over td. Bruk av norske rsndkatorer er å skt kke tlfredsstllende. Det legges o tl å nnarede rsndeksnformasjon fra land som er vanlge utenlandske resemål for norsk tursme (nklusve vrknnger av endrnger valutakurser). En overgang tl ruk av NR som rmærklde nneærer også endrnger oulasjonen av ersoner / husholdnnger. Poulasjonen FBU omfatter alle ersoner alderen 6 tl 79 år med unntak av ersoner osatt nsttusjon. Med NR som vektklde vl oulasjonen rakss utvdes tl å omfatte alle ersoner. For vektene nneærer dette første rekke en noe økt etydnng av konsum husholdnnger med eldre ersoner og eoere nsttusjon. I rsmålngene vl tjenester rettet mot dsse husholdnngene første rekke reresenteres av relevante rsndkatorer knyttet tl sosal omsorg. Her er lønn en vktg rsdrvende faktor. Ytterlgere sulerng med tjenester som er sesfkke for den gruen vl komme å skt. Konsum av varer og tjenester knyttet tl olg Husholdnngenes konsum av varer og tjenester knyttet tl olg er etydelg så vel NR som FBU, men vektene er ganske forskjellge. FBU gr en vekt for dette konsumet å vel 29 rosent av totalt konsum, mens NR har en vekt å vel 9 rosent. Ulke rnser for håndterng av rearasjon og vedlkehold av olger drar tl store forskjeller mellom NR og FBU. FBU fører rakss de fleste utgfter tl rearasjon og vedlkehold av olg som konsum husholdnngene. NR defnerer tråd med SNA 4 en vesentlg del av husholdnngens utgfter som en nvesterng knyttet tl vedlkehold av olg. Et eksemel kan llustrere: En husholdnngs utgfter ved større tltak for å utedre sltasje å olgen defneres som en katalkostnad. Tltak for utedrnger av olgen og kostnadene ved dsse ehandles rnselt som en nvesterng å lnje med ny olgkatal, omyggng, tlygg med vdere. Dsse antas vdere å ha en økonomsk levetd å lnje med olgen forøvrg. Husholdnngenes utgfter knyttet tl utedrngstltak av løende karakter ehandles NR som konsum. Bruk av NRs rnser for rearasjon og vedlkehold så vel KPI som HKPI nneærer at egge ndeksene følger de samme rnser for ehandlngen av slke utgfter. Både NR og FBU enyttes en todelng av husholdnngene etter ee eller lee. For husholdnnger som leer olg måles konsumet asert å en egen husleeundersøkelse, Johannessen (2004). For husholdnnger som eer sn olg enyttes data fra Leemarkeds undersøkelsen komnert med nformasjon om olgenes elggenhet, 4 System of Natonal Accounts - en nternasjonal standard for NR.

Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen størrelse, standard med vdere tl å mutere husholdnngenes utgfter, Nesakken (2008). Bolgutgftene for selveere antas dermed å være lk utgftene ved lee av tlsvarende olg (leeekvvalensrnset). En løsnng hvor selveernes olgkonsum er eregnet ved ruk av leeekvvalensrnset er mdlertd kke aksetael HKPI. Dette har sammenheng med at ruk av leeekvvalensrnset gr en eregnet størrelse, og det kan kke akseteres en nflasjonsndeks. En alternatv metode for målng av selveernes olgkonsum HKPI, som foreløg er utelatt, utredes gjennom en lotundersøkelse reg av Eurostat, Johansen og Nygaard (2009). Forskrnger Forskrngstjenester utgjør knat 2 rosent av samlet konsum NR. Her er lvsforskrnger den største enkeltgruen. I tllegg omfattes forskrnger av l, olg og frtdsolg. I NR enyttes et nettorns førngen av forskrnger dvs. reme fratrukket utetalng. Dette er samsvar med det rns som har vært enyttet ved fastsettelsen av vektandelen HKPI. Tl nå har KPI enyttet et ruttorns (dvs. are remennetalng) for de forskrnger som har vært nkludert. Fra og med 20 vl åde KPI og HKPI ygge å et netto rns ved eregnng av vektandeler for forskrng. Lvsforskrnger har tl nå kke vært nkludert vektgrunnlaget for KPI. Dette må ses sammenheng med at FBU kke har gtt et tallgrunnlag for å sklle husholdnngenes utgfter knyttet tl forvaltnngen av saredelen (konsumet) fra selve saredelen. NR skller dsse to. Fra og med januar 20 nkluderes dermed husholdnngenes konsum utgfter knyttet tl lvsforskrnger vektene. Lvsforskrnger vl en overgangserode reresenteres ved rsndkatorer for andre forskrnger som nngår KPI. Lvsforskrnger er defnsjonsmessg holdt utenfor HKPI. Fnanselle tjenester Fnanselle tjenester er et konsumområde som får en klart større vekt ved en overgang fra FBU tl NR. Andelen økes fra 0, rosent 200 tl vel 3 rosent fra 20. En vktg enkeltårsak tl øknngen har sammen heng med at NR nkluderer ndrekte målte ank- og fnanstjenester, Fnancal Intermedaton Servces Indrectly Measured (FISIM), husholdnngenes konsum. FISIM lr NR forklart som: Fnanselle foretak roduserer tjenester som de kke drekte tar etalt for gjennom geyrer. De fnanselle foretakene skaffer seg stedet nntekter ved rentemargner. Med det menes at fnans nsttusjoner har lavere rente å nnskudd / nnlån enn å utlån. Sden det er knyttet admnstrasjon og ressursruk tl dsse ndrekte etalte ank- og fnanstjenestene, etraktes de som roduksjon fnansnsttusjonene og kalles ndrekte målte ank- og fnanstjenester. I tllegg tl denne eregnede roduksjonen har fnansnsttusjonene også nntekter (roduksjon) fra etalte anktjenester (geyrer) og rovsjoner. FISIM måler altså husholdnngenes ndrekte utgfter tl fnanselle tjenester. Dette er tjenester som kke faktureres kunden og dermed kke kan måles drekte, men som eregnes ved hjel av rente margner og konsumentenes nnskudd og lån. Fnanselle tjenester er de fleste land et relatvt nytt område rsmålngene. HKPI ygger å et grunnleggende rns om at varer og tjenester ndeksen skal reflektere faktske, monetære transaksjoner. FISIM ryter åenart med dette da konsumenten verken kjenner de akenfor lggende tjenestene og heller kke faktureres for dsse. FISIM er derfor utelatt fra HKPI. For KPI fnnes det ngen tlsvarende krav eller anefalnger for håndterng av FISIM. ILO-manualen (ILO 2004) ehandler rnselt FISIM å lnje med andre former for fnanselle tjenester. Ved ruk av FBU som vektklde har det mdlertd kke vært mulg å tallfeste etydnngen av slke ndrekte etalte tjenester husholdnngenes konsum. En overgang tl ruk av NR som vektklde gjør dette mulg, og FISIM lr derfor nkludert nytt vekt grunnlag for KPI fra og med januar 20. FISIM er et komlekst område som vl kreve tl dels nye metoder aredet med rsmålng. Per dag er det kun Australa som samler nn data og eregner en rsndkator for FISIM. Deres undersøkelse er asert å husholdnngsdata for lån, nnskudd og rentesatser, nnhentet fra anker. Det er mdlertd sterkt fokus å dette området nternasjonalt. Inntl vdere vl FISIM KPI reresenteres av rsndkatorer for etalte fnanselle tjenester. KPI har sden mdten av 990-tallet foretatt searate rsmålnger for et redt utvalg av etalte fnanselle tjenester samt rsmålnger for tjenester knyttet tl fondsmeglng og aksjemeglng. På skt er dette kke noen tlfredsstllende løsnng. Det vl aredes med utvklng av edre løsnnger rsmålngene asert å erfarnger fra lant annet Australa. Fgur. Vekter KPI asert å henholdsvs NR 2007 og FBU 2005-2007. Tall romlle Matvarer og alkoholfre drkkevarer Alkoholdrkker og toakk Klær og skotøy Bolg, lys og rensel Møler og husholdnngsartkler mv Helselee Transort Post- og teletjenester Kultur og frtd Utdannng Hotell- og restauranttjenester Andre varer og tjenester KPI med NR vekter KPI med FBU vekter 0 50 00 50 200 250 300 43

Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Fgur 2. HKPI- og KPI-vekter asert å NR 2007. Tall romlle Matvarer og alkoholfre drkkevarer Alkoholdrkker og toakk Fgur vser vekter eregnet å grunnlag av NR og FBU gruert etter COICOP 5 hovedgruer. Fgur 2 vser vekter for KPI og HKPI asert å NR som vektklde. Ny rsreferansemåned Prs referansemåneden angr det tdsunktet året hvor lant annet nye vekter og nytt vareutvalg nnaredes. Vdere odateres assrser som rukes eregnngene. KPI har dag jul som rsreferansemåned, mens desemer er rsreferansemåneden HKPI. Fra og med ndeksåret 20 vl desemer være en felles rsreferansemåned for åde KPI og HKPI. Vekt- og eregnngserode vl da følge kalenderåret for egge rsndeksene. Skfte tl desemer som en felles rsreferansemåned gjennomføres hovedsakelg av raktske årsaker. Også nternasjonalt er det mest vanlg å enytte desemer som rsreferansemåned. Ulke rsreferansemåneder KPI og HKPI, og med det forskjeller tdsunkt for årlg odaterng av vekter og varer, genererer dag avvk forløene for ndeksene. Avvkene forekommer først og fremst eroden august - desemer hvor lant annet nytt vekt- og varegrunnlag har vært mlementert KPI, men kke HKPI. Elektrstet er en roduktgrue hvor det kan være etydelg forskjell å rsnvået jul og desemer, noe som har åvrket endrngsratene de to ndeksene. Bruk av desemer som en framtdg felles rsreferansemåned vl dra tl en langt edre konsstens ndeksene. Forskjeller som fortsatt vl eksstere vl da tlskrves forskjeller varer, vekter og rene defnsjonsforskjeller. Normalt skftes altså vektgrunnlag august for KPI. For eroden august tl desemer år vl jul 200 være rsreferanse ved målng av rsendrnger KPI, men det vl mdlertd kke skje noe formelt vektskfte eller odaterng av vareutvalget. 5 Classfcaton of Indvdual Consumton y Purose. Konsumklassfserng utaredet av FN. 44 Klær og skotøy Bolg, lys og rensel Møler og husholdnngsartkler mv Helselee Transort Post- og teletjenester Kultur og frtd Utdannng Hotell- og restauranttjenester Andre varer og tjenester KPI-NR HKPI-NR 0 50 00 50 200 Foreløg eller endelg versjon av NR som vektklde? Nasjonalregnskaet utareder normalt fre regnskaversjoner 6 for et år. Som vektklde KPI / HKPI må NR-versjonen tlfredsstlle estemte kvaltatve krav. Det legges stor vekt å aktualtet, detaljerngsgrad og tlgjengelghet. I rakss er det are foreløg regnska (ulseres novemer år t+) og endelg regnska (novemer år t+2) som kan møtekomme de kvaltatve kravene v stller. Som v skal se det følgende gr analyser grunnlag for å konkludere med at foreløg regnska vl være en fortrukket versjon. Denne versjonen gr vekter tl KPI og HKPI som est reflekterer den mest aktuelle sammensetnngen av husholdnngenes konsum. Analysearedet har stor grad vært rettet nn mot å vurdere foreløge og endelge regnska og komnasjoner av dsse som klde. Flere vektmodeller er vurdert. Nedenfor ser v seselt å tre av dsse: Referansesere, Foreløg sere og Endelg sere. Beregnng av referanseseren som del av en løende statstkkrutne, er rakss umulg da et egnet vektgrunnlag for ndeksåret tdlgst kan forelgge om lag 2 år etter. En slk referansesere eregnet ettertd vl mdlertd g det este grunnlaget for å vurdere hvor egnet andre versjoner eller komnasjoner av NR er som vektklde for å eregne ndeks for ndeksåret. Analysen er asert å standard utaredelse av KPI med samme struktur, varekataloger og rsoservasjoner. Utgangsunktet for eregnngene er tall for rvat konsum å 4-sffer COICOP som er vdere fordelt tl reresentantvarenvå KPI. Jul måned er enyttet som rs referanse erode. På det tdsunkt analysearedet startet var kartleggngs aredet for nordmenns konsum utlandet en tdlg fase, og en valgte derfor å holde dette konsumet utenfor eregnngene. Referansesere Seren enytter utelukkende endelge NR tall eregnng av KPI. Seren er konstruert for å svare å sørsmålet om hva rsutvklngen for ndeksåret (for eksemel 2007) hadde vært dersom endelge NR-tall for år 2006 hadde vært tlgjengelg når nye vekter skal mlementeres? Referanseseren gr deelt sett den este ndeksseren for 2007, og vekter for 2006 gr det este mål for nvå og sammensetnng av husholdnngenes konsum. Foreløg sere Seren er asert å foreløg regnska fra NR. Beregnngene av ndeks for 2007 vl være asert å vektgrunnlag fra 2005. Analyser av vektserene over td ndkerer at foreløg sere vl ha aksetael aktualtet og kvaltet. 6 To tdlge versjoner er asert å tall fra kvartalsvs nasjonalregnska (KNR). Dsse er av ulke grunner kke relevante som vektklde.

Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen Endelg sere Seren utnytter kun endelg tall fra NR. For eregnng av ndeks for 2007 vl vektgrunnlaget være asert å endelge tall for 2004. Resultater fra analysen Analysen har søkt å kartlegge effekter å KPI ved ruk av de tre testserene. Aredet er avgrenset tl eregnnger for ordnær KPI med tlhørende delndekser. Analysen vser at det for testeroden 200-2008 er uetydelge forskjeller forlø og vekstrater å totalnvå når v sammenlgner testseren asert å foreløg regnska med ulsert KPI. Forskjellene er også små ved sammenlgnnger for ulserte hovedgruer. På mer detaljerte nvåer er det enkelte tlfeller noe større forskjeller, men forskjellene reges lten grad av systematske avvk. Analyser av serer gruert etter leverngssektor vser rakss samme forlø og utvklng som tdlgere ulsert. Det er kke foretatt testeregnnger med utgangs unkt HKPI. Tlake regnnger er rmært foretatt for å otmalsere metoder og ruk av kldedata aredet. Indeksserer fra tlakeregnngene vl kke l ulsert verken her eller som del av KPIs formdlng. Taell vser resultater fra testeregnnger for referanseseren (A), foreløg sere (B) og endelg sere (C). Serene ygger å et dentsk rsgrunnlag hentet fra ulsert KPI. Forskjeller vekstrater reflekterer kun varasjoner vekter. Taellen vser gjennom snttlg årsvekst 7 for eroden 200-2008 og gjennom snttlge asoluttavvk 8 veksten for foreløg sere og endelg sere egge jevnført med referanseseren for eroden. Resultatene er gruert etter COICOP 9 hovedgruer og undergruer. Taellen vser at det lten grad er vesentlge forskjeller anslagene å gjennomsnttlg årsvekst for ndekser asert å vekter fra ulke versjoner av NR. KPI framstår som relatvt roust overfor varasjon vekter gtt ved referanseseren og de to øvrge serene. Små forskjeller gjennomsnttlg årsvekst totalndeks og ndekser å hovedgruenvå (COICOP 2-sffer) reflekterer at fordelngen husholdnngenes konsum å hovedgruenvå er relatvt stalt eller endres relatvt langsomt gjennom eroden 200-2008. Sammenlgnnger av vektene for de tre serene over td underygger også dette. 7 Gjennomsnttlg årsvekst er eregnet som et artmetsk gjennomsntt over de årlge vekstratene. 8 Gjennomsnttlg asoluttavvk for to serer, for eksemel serene (A) og (B) taell, eregnes å grunnlag av de årlge vekstratene asoluttverd og en dfferanse mellom dsse. Et samlet gjennomsnttlg asoluttavvk som vst kolonnen, (A) - (B), framkommer som et artmetsk gjennomsntt over de årlge dfferansene. 9 Se note 5. Innen en hovedgrue kan endrnger sammensetnngen av konsumet skje noe hygere og en del tlfelle medføre justernger vektene. Slke justernger forekommer oftest undergruer med volatle rser som elektrstet, raffnerte oljerodukter og forndelse med husholdnngenes kjø av transortmdler som erodsk kan varere mye. Justerngene av vektene kan reflektere endrnger så vel rs som volum. For volatle undergruer vl foreløge serer oftest g et noe edre lde av vektstrukturen enn det som kommer tl uttrykk endelg sere. Dette framgår også av tall for gjennomsnttlge asoluttavvk. For hovedgruer og undergruer er asolutt avvket mellom referanseseren og foreløg sere, (A) (B), all hovedsak mndre enn mellom referanse seren og endelg sere (A) (C). Det lgger dette at foreløg regnska netto evner å fange o utvklngen konsumet som senere manfesterer seg endelg regnska. Resultatene underygger slk sett at foreløge regnska er å foretrekke ved eregnng av vekter. For Elektrstet og rensel (K045) vser foreløg sere et lavere gjennomsnttlg asoluttavvk enn hva tlfellet er for endelg sere. Forskjellene reflekterer første rekke stor volatltet energrser som over td reger utvklngen vektene for de to serene. Kultur og frtd (K09) skller seg fra øvrge hovedgruer ved at asoluttavvkene er noe større og seselt store for undergruen Tjenester, kultur og frtd (K094). Dette har dels sammenheng med sterk rsvekst for en del tjenesterodukter som åvrker sammensetnngen av konsumet foreløg og endelg sere jevnført med referanseseren. Det må også ses sammenheng med at det har vært en kvaltetsmessg utvklng av kldegrunnlaget for NR gjennom eroden. Revsjoner kldegrunnlaget vl normalt først nnaredes forndelse med aredet med det endelge årsregnska NR. Dette gr et ettersle som enkelte tlfelle har medført at verken endelg sere eller foreløg sere har klart å fange o endrnger vektene å en tlfredsstllende måte. Valg av foreløg regnska som klde for vekter KPI støttes også nternasjonalt. Blant annet har Nederland foretatt tlsvarende evaluernger og analyser, og konkluderer med at foreløg regnska er tlstrekkelg for odaterng av vekter, se Eurostat (2009). Det vektlegges også at foreløg regnska er otmalt når det gjelder aktualtet, detaljerngsgrad og tlgjengelghet å datagrunnlaget. Ytterlgere aktualtet kan onås ved å rsodatere foreløge tall tl år t-. 0 Erfarnger fra areder med rsodaterng andre land er kke entydg ostve. Prsodaterng kan å detaljerte nvåer g uheldge og rrelevante endrnger vektene dersom husholdnngene etydelg grad endrer stt konsum av godene. 0 Prsodaterng nneærer at et vektsett for årgang t framskrves tl t+-verd kun ved ruk av rsutvklngen samme tdsrom. Denne framskrvngen skjer å relatvt detaljert nvå. Et slkt vektsett vl kke reflektere endrnger konsumentenes tlasnng av kvantum (susttusjon) konsumet. 45

Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Taell. Årlg vekst KPI for eroden 200-2008 med vektgrunnlag fra ulke versjoner av nasjonalregnskaet. COICOP-gruerng Gjennomsnttlg årsvekst. 200-2008. Prosent Referanseseren (A) Foreløg sere (B) Gjennomsnttlg asoluttavvk fra referanseseren. Prosentoeng Endelg sere (C) (A) - (B) (A) - (C) Totalndeks,8,8,7 0,05 0,05 K0 Matvarer og drkkevarer,9,9,9 0,00 0,0 K02 Alkoholdrkker og toakk 2,8 2,8 2,9 0,03 0,07 K03 Klær og skotøy -5,7-5,7-5,7 0,0 0,02 K04 Bolg, lys og rensel 3,9 3,9 3,9 0,20 0,34 K04 Betalt huslee 2,8 2,8 2,8 0,00 0,00 K042 Beregnet huslee 2,7 2,7 2,7 0,02 0,02 K043 Vedlkehold og rearasjon av olg 3,8 3,8 3,8 0,0 0,02 K044 Andre tjenester knyttet tl olg 2,8 2,8 2,8 0,00 0,00 K045 Elektrstet og rensel 8,0 8,0 7,9 0,0 0,20 K05 Møler og husholdnngsartkler 0,2 0,2 0,2 0,0 0,03 K06 Helselee 3,4 3,4 3,3 0,05 0,04 K07 Transort 2,8 2,8 2,8 0,04 0,08 K08 Post og teletjenester -,8 -,8 -,9 0,03 0,2 K09 Kultur og frtd 0,9 0,8 0,8 0,27 0,25 K09 Audovsuelt utstyr -7,5-7,5-7,5 0,02 0,04 K092 Andre varer, kultur og frtd 3,3 3,3 3,3 0,02 0,02 K093 Annet utstyr, frtd og hage,6,6,6 0,7 0,20 K094 Tjenester, kultur og frtd 5,0 4,7 4,7 0,86 0,86 K095 Avser, øker og skrvematerell 3,7 3,7 3,7 0,03 0,03 K096 Ferereser, akketurer 0,4 0,4 0,4 0,00 0,00 K0 Utdannng 3,6 3,6 3,6 0,03 0,05 K Hotell- og restauranttjenester 3,5 3,5 3,5 0,0 0,02 K2 Andre varer og tjenester,2,2,2 0,00 0,03 Nye vekter som vl nnaredes KPI og HKPI januar hvert år, vl være endelge. Selv om foreløge NR-tall enyttes som vektgrunnlag, vl med andre ord kke vekter KPI eller HKPI l revdert ettertd når nasjonalregnskaets endelge tall forelgger. Konklusjon Statstsk sentralyrå tar ved kommende årsskfte ruk nasjonalregnskaets tall for konsum husholdnnger ved eregnng av vektene (udsjettandeler) KPI og HKPI. Indekser asert å ny vektklde vl første gang ulseres feruar 20 (januarndeksen). Indeksene vl nntl vdere ha samme referanseerode som dag, det vl s 998=00 KPI og HKPI vl ha 2005=00. Fram tl og med desemer 200 vl forruksundersøkelsene være vektklde. En overgang tl NR må ses sammenheng med et generelt ehov for å edre kvalteten å vektene KPI og HKPI. Grunnlaget for NRs målnger er større og gr kvaltatvt sett edre mål å husholdnngenes utgfter sammenlgnet med FBU. Innførngen av en ny lovforordnng resserer dessuten at NR skal rukes som rmær vektklde for HKPI fra med 202. KPI og HKPI ygger å ulke avgrensnnger av oulasjonen. KPI skal omfatte norske husholdnngers konsum Norge og utlandet, mens HKPI skal omfatte konsum Norge av så vel norske som utenlandske husholdnnger. Dette har tl nå raktsk sett kke vært 46 mulg å få nnaredet med FBU som klde. Tall fra NR reduserer dette rolemet, og vl dekke egge ndeksenes ehov for vektgrunnlag å en konsstent måte. En overgang tl ruk av NR medfører noe endret sammen setnng av vektandelene. Seselt vl gruen olg, lys og rensel få en etydelg lavere vekt som følge av ehandlngen av vedlkehold og rearasjon av olg. Også nnen konsumgruene forskrng og fnanselle tjenester vl det ostå markante endrnger. Fra og med 20 vl konsumdelen av ndrekte målte ank- og fnanstjenester (FISIM) og lvsforskrnger nngå KPI. I HKPI vl dsse gruene mdlertd kke nkluderes ford HKPI utelukkende ygger å monetære transaksjoner. For dsse roduktene og andre områder vl det være ehov for å sulere rsmålngene med nye ndkatorer. Aredet er startet og vl fortsette også etter nnførng av NR som vektklde. NR ulseres ulke versjoner med noe forskjellg aktualtet og kvaltet. Analyser vser at vekter asert å foreløg regnska gr et vektsett med god aktualtet og aksetael kvaltet. Analysen vser at det for testeroden 200-2008 er uetydelge forskjeller forlø og vekstrater å totalnvå når v sammenlgner testseren asert å foreløg regnska med ulsert KPI. Forskjellene er også små

Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen ved sammenlgnnger for ulserte hovedgruer. På mer detaljerte nvåer kan det enkelte tlfelle forekomme noe større forskjeller, men dsse reges lten grad av systematske avvk. Referanser Eurostat (998): Geograhc and oulaton coverage (688/998) htt://eur-lex.euroa.eu/lexurserv/ LexUrServ.do?ur=OJ:L:998:24:0023:0024:EN:P DF Eurostat (2009): HICP 09/636 HICP-Weghts. Constructon of a CPI-Weghtng scheme ased on relmnary Natonal Accounts-data. Paer reared y Central Bureau of Statstcs, Netherland. ILO (2004): Consumer Prce Index Manual: Theory and Practce, Internatonal Laour Organzaton, Genève. Johannessen (2004): Husleer konsumrsndeksen. SSB-magasnet. Johansen I. og R. Nygaard (2009): Harmonsert konsumrsndeks vrknngen av å nkludere olgrs. Økonomske analyser 5/2009. Statstsk sentralyrå. Pollak, R.A. (989): The Theory of the cost of lvng Index New York: Oxford Unversty Press. Rodrguez, J. og Haraldsen, F. (2005): Den nye matvarendeksen: Bruk av strekkodedata konsumrsndeksen, Økonomske analyser 4/2005, Statstsk sentralyrå. Runa Nesakken (2008): Selveernes olgkonsum og vekt KPI. Estmerng og dskusjon av metode. Raorter 2008/9. Statstsk sentralyrå. 47