Kostnadsindeks for innenriks sjøfart
|
|
- Inga Lund
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Notater Documents 2018/9 Sondre Holm Sandnes og Vdar Lund Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Endrnger vekter og beregnnger fra 2017
2
3 Notater 2018/9 Sondre Holm Sandnes og Vdar Lund Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Endrnger vekter og beregnnger fra 2017 Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger
4 I seren Notater publseres dokumentasjon, metodebeskrvelser, modellbeskrvelser og standarder. Statstsk sentralbyrå Ved bruk av materale fra denne publkasjonen skal Statstsk sentralbyrå oppgs som klde. Publsert 26.februar 2018 ISBN (elektronsk) Standardtegn tabeller Symbol Tall kan kke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpg Tall kan kke offentlggjøres : Null - Mndre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mndre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpg tall * Brudd den loddrette seren Brudd den vannrette seren Desmaltegn,
5 Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Forord Utvklngs- og vedlkeholdsarbedet med kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart startet En referansegruppe bestående av både transportører og kjøpere av transporttjenester ble satt ned for en gjennomgang av ndeksen med formål å kvaltetsskre og forbedre de ekssterende beregnngene og oppdatere vektgrunnlaget. Det ble gjennomført totalt fre referansegruppemøter peroden I forkant av referansegruppemøtene leverte konsulentselskapet Comoxe en kvaltetsrapport for kostnadsndeksen, som var et godt utgangspunkt for Statstsk sentralbyrå arbedet med å analysere styrker og svakheter ved ndeksen. Dette notatet gr brukerne av ndeksen detaljert nformasjon om de metodske endrngene som hovedsak trådte kraft fra 1. kvartal Endrngene mannskapskostnadsndeksen ble utsatt tl 3. kvartal 2017 av hensyn tl ressursstuasjonen på Statstsk sentralbyrås seksjon for nntekt og lønn. Vdere nformasjon om beregnnger og metode kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart er gtt «Om statstkken» på statstkkens hjemmesde: En stor takk rettes tl gruppeleder Asbjørn Wlly Wethal, Terje Gjertsen, Espen Krstansen, Thomas Hagen og Stenar Todsen fra Statstsk sentralbyrå, Frode Sund fra NHO Sjøfart og alle medlemmene referansegruppa som bdro med verdfulle nnspll gjennom hele utvklngsprosessen. Dokumentasjonen er tlgjengelg pdf-format på nternettsden: Statstsk sentralbyrå, 9. februar Peder Næss Statstsk sentralbyrå 3
6 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 Sammendrag Kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart - også kjent som nærsjøndeksen - består av delndekser for fartøytypene ferge, lten hurtgbåt, stor hurtgbåt, slepebåt og andre fraktefartøy. Fra ble det også produsert en delndeks for crusefartøy. Hver av delndeksene for fartøy er gjen bygget opp av kostnadsgrupper som representerer de vktgste kostnadskomponentene nærnga. De vktgste endrngene som er nnført kostnadsndeksen fra 1. kvartal 2017 er endrnger vektgrunnlaget, samt forbedrnger metode for prsmålng de vktge delndeksene for mannskap og drvstoff. Drvstoffkostnadene nkluderer nå CO2- og svovelavgft, og mannskapskostnadene nkluderer flere kostnadskomponenter enn tdlgere. Endrngene for mannskapsndeksen ble på grunn av ressursstuasjonen seksjon for nntekt og lønn kke nnført før 3. kvartal Ford kostnadsndeksen bare nneholder en type drvstoff marn gassolje (MGO) har Statstsk sentralbyrå fra 1. kvartal 2017 gangsatt produksjon av en kostnadsndeks hvor drvstoff kke er nkludert som kostnadskomponent, etter anbefalng fra referansegruppa. Denne ndeksen er et nyttg alternatv for brukere med kontrakter for fartøy som bruker andre typer drvstoff, som f.eks. gass eller elektrstet. På skt kan det vurderes å utvkle egne ndekser med gass- og elektrstet som drvstoffkomponenter. 4 Statstsk sentralbyrå
7 Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Innhold Forord... 3 Sammendrag Bakgrunn for kostnadsundersøkelsen Begreper og defnsjoner Generelt om ndeksberegnng Laspeyres prsndeks Beregnng av kostnadsndekser for nnenrks sjøfart Endrng av vekter og referansemåned ndeksen Kostnadsundersøkelsen Dataklder og utvalg Mannskapskostnader Drvstoffkostnader Reparasjon og vedlkehold Admnstrasjon Kaptalkostnader Øvrge operasjonelle kostnader Nye kostnadsvekter fra 1. kvartal De nye vektene kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart Sammenlgnng av ndekser beregnet med gamle og nye vekter Andre endrnger kostnadsndeksen fra 2017 hva er nytt? Nytt basskvartal ndeksen (2016k4 = 100) Innførng av A-ordnngen og flere mannskapskostnadskomponenter Indekser med og uten drvstoffkomponent CO2- og svovelavgft på marnt drvstoff Øvrge operasjonelle kostnader KPI-JE Rentekostnader Referanser Statstsk sentralbyrå 5
8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 1. Bakgrunn for kostnadsundersøkelsen 2015 Kostnadsstrukturen nnenrks sjøfart kan endre seg over td, ved endrnger offentlge regulernger, avgftsregmer, elektrfserng av flåten av fartøy eller annet. Dersom det skjer store endrnger kostnadsstrukturen nærnga uten at vektgrunnlaget endres, vl kostnadsndeksen kunne bl rrelevant for brukerne. Vektgrunnlaget som benyttes kostnadsndeksen bør derfor oppdateres jevnlg, utgangspunktet hvert 5. år. En kostnadsndeks basert på gjennomsnttlge kostnader for hele nærnga vl treffe kostnadsstrukturen noen foretak bedre enn andre. Vektene vl det store og hele reflektere kostnadsfordelngene tl de aller største aktørene. Dersom et foretak har en veldg forskjellg kostnadsstruktur fra gjennomsnttet, fnnes vektnformasjon på og dette notatet, slk at det er praktsk mulg å skreddersy sn egen ndeks. 2. Begreper og defnsjoner I dette kapttelet følger en kort gjennomgang av de vktgste begrepene og defnsjonene kostnadsndeks for nnenrks sjøfart. Fartøygrupper Det opereres med delndekser som er delt nn fem grupper etter type fartøy. Dsse er: Ferge Stor hurtgbåt Lten hurtgbåt Slepebåt Andre fraktefartøy Representantvarer Representantvarer er betegnelsen på varer og tjenester som det blr hentet nn prser på. Det kan være en type drvstoff som f.eks. marn gassolje (MGO), en type reparasjon, en kategor arbeder, en type avgft o.l. Prs Faktske utsalgsprser på varer og tjenester som brukes kostnadsndeksen. F.eks. en månedlg prs på drvstoff, en kvartalsvs tmeprs på verftsarbedere som drver med reparasjon og vedlkehold av skp o.l. Kostnadskomponenter De vktgste kostnadene som rederene nnenrks sjøfart har, eksempelvs lønn tl ansatte, lønn tl funksjonærer, sosale kostnader, reparasjons- og vedlkeholdskostnader, avskrvnnger, rentekostnader, utgfter tl drvstoff, kontorrekvsta, trykksaker, telefon og porto m.m. Kostnadsgrupper Kostnadskomponentene er samlet seks kostnadsgrupper: 1. Mannskapskostnader 2. Reparasjons- og vedlkeholdskostnader 3. Drvstoffkostnader 4. Admnstrasjonskostnader 5. Kaptalslt 6. Rentekostnader 7. Øvrge operasjonelle kostnader 6 Statstsk sentralbyrå
9 Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Delndekser Det blr utarbedet egne delndekser for hver av de syv kostnadskomponentene for hver av de fem fartøygruppene. Delndeksene blr vektet sammen tl kostnadsndekser for hver fartøytype. Vekter Hver representantvare og kostnadskomponent er tllagt en vekt som bestemmer hvor stor betydnng dsse faktorene skal ha når delndeksene kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart utarbedes. Vektene er beregnet ved hjelp av en kostnadsundersøkelse. I kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart er det lagt opp tl at vektene blr revdert med om lag fem års mellomrom. 3. Generelt om ndeksberegnng 3.1. Laspeyres prsndeks Kostnadsndeksene for nnenrks sjøfart er hovedsakelg av typen Laspeyres prsndeks. I en generell Laspeyre-ndeks er prsendrngen P 0 t mellom peroden 0 og t gtt ved: n Pt ( P 0Q0 ) n = 1 P0 Pt Q (1) P0 t = = n = P0 Q P Q = P 0 og Pt er prs på representantvare perode 0 og t. Q 0 er mengden av representantvare perode 0. Perode 0 formel (1) kalles bassperoden. Laspeyres prsndeks angr altså hvor mye en bestemt kombnasjon av varer og tjenester koster beregnngsperoden forhold tl den bassperoden som er valgt. Prsene på representantvarene vl som regel være et gjennomsntt av prsene som blr oppgtt fra flere prsleverandører for hver vare hver måleperode. Laspeyre-ndekser har faste vekter lk representantvarenes andeler en gtt perode (bassperoden). Dette kan skrves slk: (2) w = n = 1 0 P Q 0 0 P Q 0 der w er vektandelen for representantvare bassperoden 0. En Laspeyre-ndeks for prsendrngen mellom måleperoden t og bassperoden 0 med faste vekter lk sammensetnngen bassperoden 0 er dermed gtt ved: (3) P n 0t = = 1 w P P t 0 Statstsk sentralbyrå 7
10 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 Sden sammensetnngen av representantvarer normalt forandrer seg over td, vl vektgrunnlaget ndeksene foreldes tlsvarende. Med jevne mellomrom bør derfor vektgrunnlaget oppdateres Beregnng av kostnadsndekser for nnenrks sjøfart Ltt forenklet kan man s at kostnadsndeksene for nnenrks sjøfart blr beregnet tre trnn: 1. Først beregnes prsndekser for representantvarene som utgjør kostnadskomponentene hver enkelt kostnadsgruppe. 2. Dsse komponentndeksene vektes så sammen tl delkostnadsndekser for hver kostnadsgruppe nnenfor hver fartøygruppe. 3. Deretter vektes ndeksene for de ulke kostnadsgruppene sammen tl kostnadsndekser for hver fartøygruppe. Kostnadsndeksen for en fartøygruppe kan dermed skrves på formelen: (4) I tot = d1 I1 + d 2I d8i8 der d1,..., d 8 er vektene tl de åtte kostnadsgruppene for den aktuelle fartøygruppen, og I1,..., I 8 er de åtte delkostnadsndeksene for den aktuelle fartøygruppen Endrng av vekter og referansemåned ndeksen Når vektene som benyttes ved beregnng av en eller flere ndekser blr endret, vl ndekstall som beregnes med nye vekter bl kjedet tl tdlgere ndekstall beregnet med de gamle vektene. Denne kjedngen gjør at ndeksene beholder sammenlgnbarhet over td, samtdg som vektgrunnlaget kan korrgeres ved behov. Formelen under vser kjedet ndeks for peroden m, kje det I m, gtt ved: (5) kje det m I = I gml t ny t I I ny m der gml I t og vekter, og ny I t er ndekser for endrngstdspunkt t funnet ved bruk av gamle og nye ny I m er ndeks for perode m beregnet med nye vekter. Lgnng (5) er avledet av betngelsen om at endrngen fra ndeks med gamle vekter omleggngstdspunkt t tl kjedet ndeks tdspunkt m skal være lk endrngen fra ndeks med nye vekter på tdspunkt t tl ndeks med nye vekter på tdspunkt m. Kjedendekser kan sees som en kombnasjon av flere ndekser med faste vekter. En slk regelmessg beregnng av nye vekter, med påfølgende kjedng, reduserer Laspeyre-ndeksens nnebygde svakheter. Overgangen tl nye vekter kan teoretsk skje et vlkårlg antall ganger og ekstreme tlfeller fra måleperode tl måleperode. Det er mdlertd et poeng at totalndekser og delndekser blr kjedet uavhengg av hverandre. Kjedet totalndeks er derfor kke en vektet sum av kjedete delndekser. Kjedng kan også gjøres ved at den gamle ndeksseren revderes bakover td, stedet for at de nye ndekstallene blr regnet om tl kjedete tall. I så fall vl betngelsen for kjedngen være at endrngen fra ndeks med gamle vekter tdspunkt m tl ndeks med gamle vekter omleggngstdspunkt t skal være lk endrngen fra kjedet ndeks på tdspunkt m tl ndeks med nye vekter på tdspunkt t. 8 Statstsk sentralbyrå
11 Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart I så fall blr kjedet ndeks for peroden m gtt ved: (6) I = kje det m I I ny t gml t I gml m Endrng av referansemåned ndeksen, med tlhørende revsjon av ndeksseren bakover td, kan ses som et spesaltlfelle av kjedngen formel (6). 4. Kostnadsundersøkelsen Dataklder og utvalg Kostnadsundersøkelsen 2015 ble gjennomført ved bruk av 2014-data fra admnstratve regstre (NO-basen Skatteetatens database for nærngsoppgaver), supplert med data nnhentet drekte fra de største foretakene den norske sjøfartsnærngen. Samlet danner dsse datakldene grunnlaget for de nye vektene ndeksen som ble nnført kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart fra og med 1. kvartal Regnskapsopplysnnger ble hentet fra foretak nærngene Innenlandske kystruter med passasjerer Innenrks sjøfart med gods Slepebåter Foretak nærng Kysttrafkk ellers med passasjerer ble kke nkludert utvalget kostnadsundersøkelsen, ford mange av foretakene denne nærngen drver med hurtgbåtdrft som dekker et annet behov enn ren transport, som sghtseeng og opplevelsesaktvteter med hurtgbåt. Denne typen hurtgbåtdrft har en kostnadsstruktur som skller seg fra ordnær hurtgbåttransport. Nærngsoppgavene nneholder kke nformasjon om hvlken type fartøy de ulke foretakene hver enkelt nærng drver med. For noen nærnger, f.eks Slepebåter, var kke dette et utpreget problem for kostnadsberegnngene. For nærng , der mange av de største og vktgste foretakene har både ferge- og hurtgbåtdrft, oppdaget man mdlertd at nærngsoppgavene kke ga tlstrekkelg nformasjon tl å utføre fullstendge vektberegnnger. Dersom man utelukkende hadde brukt regnskapsnformasjon fra nærngsoppgavene (slk man gjorde for bussnærngen kostnadsndeks for buss) vlle dette ført tl at man hadde beregnet vekter for et teoretsk fartøy som var en blandng av en ferge og en hurtgbåt. Et skjema ble derfor oversendt de største foretakene nærnga, hvor man ble spurt om å sklle ut kostnadene tl de forskjellge fartøytypene nærngsoppgaven. For foretak hvor all drft var knyttet tl en type fartøy (f.eks. mndre fergeforetak som drfter et enkelt fergesamband) var det kke nødvendg med nnhentng av ytterlgere skjemanformasjon. Kostnadsdata fra nærngsoppgaven ble lkevel kvaltetsskret for uskre poster nærngsoppgaven (som post 4005 varekostnad) gjennom kontakt med økonomansvarlge de aktuelle foretakene. Data for lønnskomponenter og totaltall rapportert på skjema for alle foretak ble kontrollert opp mot Skatteetatens regsterdata (NO-basen). Antall fartøy ble kontrollert opp mot mkrodata Statstsk sentralbyrås skpsregsterstatstkk: Statstsk sentralbyrå 9
12 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 Overskten nedenfor vser nettoutvalget av fartøy kostnadsundersøkelsen er basert på: Antall fartøy Ferge 190 Stor hurtgbåt 41 Lten hurtgbåt 26 Slepebåt 49 Andre fraktefartøy 17 I de fleste fartøygruppene fnnes det fartøy representert alle landsdeler. Mye av norsk ferge- og hurtgbåtaktvtet foregår på Vestlandet, og denne landsdelen er derfor naturlg nok best representert utvalget Mannskapskostnader Mannskapskostnader er den vktgste kostnadskomponenten drft av fartøy nnenrks sjøfart. Kostnadsundersøkelsen 2015 defnerer mannskapskostnadene som summer av dsse postene nærngsoppgavene: Post 5000 Lønn, ferepenger mv. Post 5300 Annen oppgaveplktg godtgjørelse Post 5400 Arbedsgveravgft Post 5600 Arbedsgodtgjørelse tl eere Post 5900 Annen personalkostnad Post 4500 Fremmedytelse For post 4500 var det noe forskjellg prakss førng av nærngsoppgavene, og kontakt med regnskapsansvarlge foretakene var nødvendg for å kvaltetsskre tallene. Av skattemessge hensyn er det vktg for Skatteetaten med gode data for lønnskomponentene nærngsoppgavene, og det er derfor naturlg å forvente en relatvt høy datakvaltet på denne delen av oppgaven. Klden tl mannskapskostnadsndeksen som nngår kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart er Statstsk sentralbyrås arbedskraftkostnadsndeks (AKI). Indeksen er bygget opp lkt som den ordnære arbedskraftkostnadsndeksen, med noen spesaltlpasnnger for sjøfartsnærngen. Mer nformasjon om oppbyggngen av AKI er gtt på Det produseres tre forskjellge mannskapskostnadsndekser som nngår forskjellge fartøygruppene kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart. De tre arbedskraftkostnadsndeksene som lgger tl grunn for mannskapskostnadsndeksene har samme oppbygnng, men omfatter tre forskjellge nærnger: , og Tabellen under vser hvlke nærnger som brukes som datagrunnlag for mannskapskostnadene de forskjellge fartøygrupper kostnadsndeks for nnenrks sjøfart. Nærng Fartøygruppe Innenlandske kystruter med passasjerer Ferge, stor hurtgbåt og lten hurtgbåt Innenrks sjøfart med gods Andre fraktefartøy Slepebåter Slep- og havnebukserng 4.3. Drvstoffkostnader For foretakene som opererer fartøy nnenrks sjøfart vl drvstoffkostnadene det alt vesentlgste være knyttet tl drften av fartøyene som tlhører foretaket. 10 Statstsk sentralbyrå
13 Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Drvstoffkostnader for transportmdler blr spesfsert to poster nærngsoppgavene: Post Drvstoff transportmdler Post 6200 Energ og brensel Enkelte foretak hadde også en prakss om å føre deler av drvstoffkostnadene på post 4005 Varekostnad. Etter kontakt med regnskapsansvarlge foretakene, ble eventuelle drvstoffkostnader ført som varekostnad fordelt tl kostnadsgruppen drvstoff. Prser på drvstoff blr nnhentet av seksjon for prsstatstkk Statstsk sentralbyrå. Prsene samles nn fra de største aktørene nnen omsetnng av marne drvstoff. Data nngår produksjonen av Prsndeks for førstegangsomsetnng nnenlands Reparasjon og vedlkehold Kostnadsundersøkelsen 2015 defnerer reparasjons- og vedlkeholdskostnadene som summer av dsse postene nærngsoppgavene: Post 6695 Reparasjon og annet vedlkehold Post 7020 Vedlkehold av transportmdler Post 7040 Forskrng og avgft på transportmdler Prser for reparasjon og vedlkehold er basert på nnhentede fakturerte prser på arbedskraft ved norske skpsverft. Data blr samlet nn en egen undersøkelse Admnstrasjon Kostnadsundersøkelsen 2015 defnerer admnstrasjonskostnadene som summer av dsse postene nærngsoppgavene: Post 6600 Reparasjon og vedlkehold av bygnnger Post 7500 Forskrngspreme Post 6395 Renovasjon, vann, anløp, renhold mv. Post 6700 Fremmedtjeneste (regnskap, revsjon, rådgvnng) Post 6995 Elektronsk kommunkasjon og porto Post 6300 Lee av lokale Post 6340 Lys og varme Post 6500 Verktøy nventar mv. Post 7080 Blkostnader, bruk av prvat bl nærng Post 7155 Rese-, dett- og blgodtgjørelse Post 7165 Rese- og dettkostnader Post 7295 Provsjonskostnader Post 7330 Salgs- og reklamekostnader Post 7370 Representasjonskostnader Post 7490 Kontngenter Post 7565 Garant- og servcekostnad Post 7600 Lsens, patentkostnad og royalty Utvklngen prsene på admnstratve varer og tjenester blr målt ved å følge utvklngen arbedskraftkostnader nnen nærnger for faglg, vtenskapelg og teknsk tjenesteytng. Også denne statstkken er basert på Statstsk sentralbyrås arbedskraftkostnadsndeks (AKI). Statstsk sentralbyrå 11
14 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/ Kaptalkostnader Produksjonskaptalen nærngen består hovedsak av ulke fartøy. Selv om et fartøy står stlle, gr dette grunnlag for to typer kostnader: Kaptalslt og rentekostnader. I kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart blr kaptalkostnadene delt opp dsse to kostnadsgruppene. I samråd med ekspertse på beregnng av kaptalkostnader Nasjonalregnskapet har Statstsk sentralbyrå valgt denne å vdereføre denne modellen for beregnng av kaptalens andel av totalkostnadene per fartøy: 1. Gjenanskaffelsesprsen for hver fartøytype er beregnet som et gjennomsntt av de rapporterte nyprsene på et representatvt fartøy den enkelte fartøygruppen. 2. Restverden for fartøyet er satt tl en andel av nyprs samråd med bransjen. Dette utgjør egenkaptalen ved nynvesterng. 3. Kaptalsltskostnaden per fartøy beregnet en modell basert på gjenanskaffelsesprsen (nyprs) på fartøyet, restverd og levetd 4. Rentekostnaden er basert på gjennomsnttlge årlge rentekostnader, beregnet ut fra et gjennomsntt av de sste 5 års realrenter. Det antas gradvs fornyng av flåten. I samråd med nærnga er det bestemt representatvt fartøy, restverd, nyprs og levetd for hver fartøygruppe (se tabell på neste sde). Nyprs på fartøy er kke nkludert tabellen. Delndeks Representatvt fartøy Levetd Restverd (av nyprs) Ferge 50 blers ferge (farvannsklasse C) 30 år Ca. 5% Stor hurtgbåt 200 pax hurtgbåt 20 år Ca. 10% Lten hurtgbåt 50 pax hurtgbåt 15 år Ca. 10% Taubåt med 70 tonns trekkraft Slepebåt Andre fraktefartøy (for europesk fartsområde) 20 år Ca. 45% Tankskp 20 år Ca. 15% (3750 BT), Bulkskp 20 år Ca. 25% (1550 BT), Stykkgodsskp (2350 BT) 25 år Ca. 50% Kaptalkostnadene som blr estmert gjenanskaffelsesmodellen, er jevnt over brukbart samsvar med beregnngene fra forrge kostnadsundersøkelse og rederenes egen rapporterng av kaptalens andel kostnadsfordelngen. En relatvt lavere realrente de sste fem årene bdrar tl at rentekostnaden for de fleste fartøytyper er noe lavere enn ved forrge kostnadsundersøkelse. De nye kostnadsvektene vl nngå kostnadsndeksen nntl neste kostnadsundersøkelse gjennomføres om rundt fem år, med påfølgende reberegnng av kaptalens andel av kostnadene. Endrngen kaptalkostnader form av kaptalslt måles ved bruk av produsentprsutvklngen for varetypen nvesterngsvarer, som publsert av seksjon for prsstatstkk produsentprsndeksen (PPI) Øvrge operasjonelle kostnader I denne kostnadsgruppen legges kostnadsposter som faller utenom kategorene mannskap, drvstoff, admnstrasjon, reparasjon og vedlkehold og kaptalkostnader. Av dsse postene nærngsoppgaven er det hovedsak post 7700 Annen kostnad som er av betydnng, mens de resterende postene står for en svært lten andel av totalkostnadene alle fartøygrupper. 12 Statstsk sentralbyrå
15 Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Kostnadsundersøkelsen 2015 defnerer de øvrge operasjonelle kostnadene som summer av dsse postene nærngsoppgavene: Post 7700 Annen kostnad Post 4295 Beholdnngsendrng endrng av varere under tlvrknng og ferdg tlvrkede varer Post 4995 Beholdnngsendrng av egentlvrkede anleggsmdler Post 6100 Frakt og transportkostnad vedrørende salg Post 7099 Prvat bruk av nærngsbl Post 7830 Tap på fordrnger Post 7880 Tap ved avgang av mmatr. eendeler og varge drftsmdler Post 7885 Tap ved avgang av fnanselle anleggsmdler Noen av postene kostnadsgruppen øvrge operasjonelle kostnader kunne antagelgvs bltt nkludert admnstrasjonskostnader og vce versa. Ettersom admnstrasjonskostnadene følger arbedskraftkostnadsutvklngen for admnstratvt ansatte, er det vurdert som mer hensktsmessg å la de øvrge operasjonelle kostnadene følge den generelle prsstgnngen konsumprsndeksen. 5. Nye kostnadsvekter fra 1. kvartal De nye vektene kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart De nye vektene kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart er basert på resultatene fra kostnadsundersøkelsen 2015 som er nevnt kapttel 5. Beregnngen av kostnadsvekter følger hovedsak denne fremgangsmåten: 1. Kostnadene per foretak blr fordelt på de ulke fartøyene foretaket opererer. Dersom foretaket kun drfter én type fartøy (f.eks. et rent fergeforetak), er det kke nødvendg å sklle ut kostnadene for ulke fartøy. 2. Kaptalkostnader per foretak (se 5.6) for representatve fartøy beregnes ut fra antall fartøy, nyprs, levetd og restverd. 3. Kostnadsvektene for hver fartøygruppe blr tl slutt beregnet som gjennomsnttskostnadene for den aktuelle kostnadsgruppen delt på summen av gjennomsnttskostnadene for hele fartøygruppen. Det er beregnet kostnadsvekter for hver kostnadsgruppe nnenfor fartøygruppene ferge, stor hurtgbåt, lten hurtgbåt, slepebåt og andre fraktefartøy. Fartøygruppen cruse publseres fra 1. kvartal 2017 kke lenger grunnet få brukere, og det er derfor heller kke beregnet vektgrunnlag for denne. Tabell 5.1 Kostnadsvekter, fartøygruppen ferge Gamle vekter Nye vekter Nye vekter uten drvstoffelement Drvstoff 17,3 18,8 - Mannskap 43,0 39,6 48,8 Vedlkehold og reparasjon 9,4 9,7 12,0 Admnstratve kostnader 3,3 5,5 6,7 Øvrge operasjonelle kostnader 8,1 10,3 12,6 Kaptalslt 13,0 11,3 13,9 Rentekostnader 5,9 4,9 6,0 Sum 100,0 100,0 100,0 Statstsk sentralbyrå 13
16 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 Tabell 5.2 Kostnadsvekter, fartøygruppen stor hurtgbåt Gamle vekter Nye vekter Nye vekter uten drvstoffelement Drvstoff 19,0 23,0 - Mannskap 47,5 32,2 41,9 Vedlkehold og reparasjon 7,0 10,0 12,9 Admnstratve kostnader 3,5 7,3 9,5 Øvrge operasjonelle kostnader 9,0 12,3 16,0 Kaptalslt 9,6 10,9 14,2 Rentekostnader 4,4 4,2 5,5 Sum 100,0 100,0 100,0 Tabell 5.3 Kostnadsvekter, fartøygruppen lten hurtgbåt Gamle vekter Nye vekter Nye vekter uten drvstoffelement Drvstoff 16,5 21,0 - Mannskap 38,2 33,3 42,2 Vedlkehold og reparasjon 8,3 11,9 15,1 Admnstratve kostnader 7,2 3,8 4,8 Øvrge operasjonelle kostnader 13,1 13,5 17,1 Kaptalslt 11,5 12,5 15,8 Rentekostnader 5,2 3,9 4,9 Sum 100,0 100,0 100,0 Tabell 5.4 Kostnadsvekter, fartøygruppen slep- og rednngsfartøy Gamle vekter Nye vekter Nye vekter uten drvstoffelement Drvstoff 15,0 8,6 - Mannskap 46,2 43,1 47,2 Vedlkehold og reparasjon 8,7 13,6 14,9 Admnstratve kostnader 8,8 10,8 11,9 Øvrge operasjonelle kostnader 4,0 1,7 1,9 Kaptalslt 11,9 13,1 14,3 Rentekostnader 5,4 9,0 9,8 Sum 100,0 100,0 100,0 Tabell 5.5 Kostnadsvekter, fartøygruppen andre fraktefartøy Gamle vekter Nye vekter Nye vekter uten drvstoffelement Drvstoff 19,3 24,5 - Mannskap 35,8 34,6 45,9 Vedlkehold og reparasjon 11,0 11,1 14,7 Admnstratve kostnader 5,0 4,9 6,5 Øvrge operasjonelle kostnader 6,9 8,7 11,5 Kaptalslt 15,1 11,3 15,0 Rentekostnader 6,9 4,8 6,4 Sum 100,0 100,0 100, Sammenlgnng av ndekser beregnet med gamle og nye vekter Formålet med oppdaterngen av kostnadsvektene kostnadsndeks for nnenrks sjøfart er å fange opp endrngene som har skjedd kostnadsstrukturen bransjen sden forrge vektoppdaterng. En sammenlgnng av de gamle og de nye vektene tabell vser at den grunnleggende kostnadsstrukturen for de fleste fartøygrupper kke er vesentlg endret fra gamle tl nye vekter. Lønn og drvstoff er fremdeles de største utgftspostene, mens kostnadsgrupper som admnstrasjon og rentekostnader utgjør en mndre andel av kostnadene. Det er lkevel større endrnger vektene for noen fartøygrupper enn andre. For den vktge fartøygruppen ferge er vektene tlnærmet uendret fra forrge kostnadsundersøkelse. Drvstoffandelen har økt med 1,5 prosentpoeng, mens andelen mannskap har falt med omtrent 4 prosentpoeng. 14 Statstsk sentralbyrå
17 Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart For slepebåter har kostnadsstrukturen endret seg mye ford kjøper av transporttjenestene bl.a. oljeselskap dekker drvstoffkostnadene ved lee av slepebåttjenester hos de største foretakene nærngen. Dette gjør at de reelle kostnadene tl slepebåtforetakene faller. Det er uheldg for foretak som opererer slepebåter som kke får drvstoff dekket av kjøper av transporttjenesten, for dsse vl det nye vektgrunnlaget være mndre treffskkert. Statstsk sentralbyrå har lkevel vurdert det som mest hensktsmessg å benytte de nye kostnadsvektene, som reflekterer kostnadsstrukturen tl de største og vktgste foretakene slepebåtnærnga. En mulghet for foretakene som har en annen kostnadsstruktur, er å vekte om og skreddersy sn en ndeks ut fra den faktske kostnadsstrukturen foretaket. Den nye kostnadsundersøkelsen har fanget opp noen systematske forskyvnnger mellom kostnadsgruppene. Hovedtendensen er at drvstoffutgftene nå utgjør en relatvt større andel av kostnadene drften av de fleste typene fartøy enn de gjorde på slutten av 2000-tallet. Samtdg har utgftene tl lønn, reparasjon og vedlkehold og admnstrasjon fått noe mndre betydnng, relatvt sett. De sste års lavere renter har medført at rentekostnadene har fått mndre betydnng de fleste fartøygrupper, forhold tl vektene som var basert på kostnadsundersøkelsen Fgur 5.1 Delndeks for ferge, beregnet med gamle og nye kostnadsvekter Statstsk sentralbyrå 15
18 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 Fgur 5.2 Delndeks for stor hurtgbåt, beregnet med gamle og nye kostnadsvekter Fgur 5.1 og 5.2 vser delndeksene for ferge og store hurtgbåter beregnet med to ulke vektsett: De orgnale vektene basert på 2009 ("gamle vekter") og de nye vektene basert på kostnadsundersøkelsen 2015 ("nye vekter"). Fgur 5.1 vser at med beskjedne endrnger vektsettet for fergendeksen, har det kke store konsekvenser om man benytter de nye vektene fremfor de gamle. Den margnalt høyere drvstoffandelen bdrar tl at fergendeksen beregnet med nye vekter lgger noe over den som er beregnet med gamle vekter peroden , men at grafene konvergerer mot hverandre Ettersom det er større endrnger mellom de to vektsettene for fartøygruppen store hurtgbåter enn for ferge, avvker de to grafene mer fra hverandre fgur 5.2. Drvstoffprsen er den mest volatle kostnadskomponenten kostnadsndeksen, og denne bdrar tl at delndeksen for store hurtgbåter beregnet med de nye kostnadsvektene (hvor drvstoffandelen er høyere) svnger mer. Fguren vser lkevel at delndeksen for store hurtgbåter beregnet med nye og gamle vekter på lang skt har tlnærmet samme utvklng, tl tross for forskjellene vektgrunnlaget. 6. Andre endrnger kostnadsndeksen fra 2017 hva er nytt? 6.1. Nytt basskvartal ndeksen (2016k4 = 100) I forbndelse med endrngen av vektene for kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart er 4. kvartal 2016 satt som ny bassmåned for ndeksen, slk at 2016k4 nå er lk 100. Samtdg er ndekstallene for alle tdlgere kvartaler regnet om og kjedet slk at utvklngen mellom to peroder de nye ndeksserene er den samme som de gamle ndeksserene. I de gamle ndeksserene var basskvartalet satt lk det første publserngskvartalet for ndeksen, 2. kvartal Omregnngen tl nye ndekstall også for gamle kvartaler, gjør at utvklngen ndeksene mellom to kvartaler skal være lk enten man regner med gamle eller nye tall. Det er mdlertd vktg at begge ndekstallene som sammenlgnes er hentet fra 16 Statstsk sentralbyrå
19 Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart enten de gamle eller de nye ndeksserene. De nye ndekstallene fra 2. kvartal 2009 og opp tl dag er publsert på Fra og med 1. kvartal 2017 blr det kun utarbedet nye ndekstall for kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart. Hvs man ønsker å sammenlgne utvklngen fra et kvartal før 1. kvartal 2017 tl et kvartal etter 1. kvartal 2017, er det derfor nødvendg å slå opp det nye ndekstallet for det eldste kvartalet for å kunne regne ut den korrekte endrngen. Formelen for utregnng av kostnadsendrngen er: (sste kvartal første kvartal) / første kvartal. Eksempel 1: Ferge. Kostnadsendrng fra 4. kvartal 2015 tl 4. kvartal 2016: Med gamle tall: (117,6 111,3) / 111,3 = 0,057 Med nye tall: (100 94,6) / 94,6 = 0,057 Resultatet blr multplsert med 100 for å få endrngen prosent. Det vl s at kostnadene økte med 5,7 prosent denne peroden begge utregnngene. Eksempel 2: Ferge. Kostnadsendrng fra 4. kvartal 2015 tl 1. kvartal 2017: Kun med nye tall: (103,7 94,6) / 94,6 = 0,096 Resultatet blr multplsert med 100 for å få endrngen prosent. Det vl s at kostnadene økte med 9,6 prosent denne peroden Innførng av A-ordnngen og flere mannskapskostnadskomponenter Innførngen av A-ordnngen medfører en rekke forbedrnger datagrunnlaget arbedskraftkostnadsndeksen (AKI) som lgger tl grunn for mannskapskostnadsndeksene. Statstsk sentralbyrå får nå månedlge leveranser av data fra Skattedrektoratet, der man tdlgere fkk data kvartalsvs, årlg eller sjeldnere. Med A- ordnngen har mannskapskostnadene gått fra å være basert på en utvalgsundersøkelse tl fulltellng. Fra ndeksens oppstart 2009 og frem tl og med 3. kvartal 2017 nkluderte arbedskraftkostnadsndeksen (AKI) avtalte totale utgfter tl ansatte ved rederet. Arbedskraftkostnadsndeksen nkluderte både heltds- og deltdsansatte, men kke overtd, tllegg, bonus og ferepenger. Gjennomgangen med referansegruppa for kostnadsndeks for nnenrks sjøfart vste at det var behov for å nkludere flere arbedskraftskomponenter, for å fange opp den reelle mannskapskostnadsstrukturen hos rederene. Skfttllegg og uregelmessg arbedstd ble kke godt nok fanget opp den gamle ndeksen. Fra og med 3. kvartal 2017 nkluderer derfor mannskapskostnadene også uregelmessge og faste tllegg, overtdsgodtgjørelse og ferepenger. Bonus er fremdeles kke med. Både heltds- og deltdsansatte er fremdeles nkludert Indekser med og uten drvstoffkomponent Alternatve former for drvstoff, som gass og elektrstet, forventes å bl mer og mer utbredt årene som kommer. Den ordnære kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart kan derfor komme tl å bl mndre relevante for kontrakter for fartøy hvor gass og elektrstet nngår drften av fartøyene, stedet for tradsjonelle fossle drvstoff som marn gassolje (MGO). På oppfordrng fra bransjen utarbeder derfor Statstsk sentralbyrå 17
20 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 Statstsk sentralbyrå fra 1. kvartal 2017 egne kostnadsndekser for nnenrks sjøfart hvor drvstoffkostnader kke er med. Det er vktg for Statstsk sentralbyrå å kunne utarbede en kostnadsndeks som kan benyttes av de vktgste aktørene nnenrks sjøfart ved nngåelse av nye kontrakter. Det er fremtden derfor også aktuelt å se på mulghetene for å produsere egne kostnadsndekser med gass- og elektrstet, tllegg tl den ordnære kostnadsndeksen hvor drvstoffkostnadene følger prsen på marn gassolje (MGO) CO2- og svovelavgft på marnt drvstoff Prser på drvstoff blr dag nnhentet av seksjon for prsstatstkk Statstsk sentralbyrå. Prsene er hentet hos de største aktørene nnen omsetnng av marne drvstoff. Data nngår produksjon av Prsndeks for førstegangsomsetnng nnenlands. Prsene har fra kostnadsndeksens oppstart 2009 tl og med 4. kvartal 2016 vært uten avgfter på marne drvstoff. Avgftene som lgger mellom rederenes kjøpsprs og nnhentede prser på drvstoff er: Grunnavgft mneralolje er beregnet per lter drvstoff. Svovelavgft er beregnet per lter drvstoff og varerer med nnhold av svovel. CO2-avgft er beregnet per lter drvstoff. NOx-avgft er beregnet per klo utslpp. Fra og med 1. kvartal 2017 nkluderes CO2- og svovelavgften delndeksen for drvstoff. Grunnen tl at det utelukkende er dsse to avgftene på marne drvstoff som blr tatt med ndeksen er at de er felles for alle fartøygrupper, og enkle å mplementere ndeksproduksjonen. NOx-avgften og grunnavgften på mneralolje nkluderes altså kke den nye drvstoffndeksen Øvrge operasjonelle kostnader KPI-JE Delndeksen for øvrge operasjonelle kostnader består av en rekke uensartede kostnader. Prsmålet for de øvrge operasjonelle kostnadene for kostnadsndeksen for nnenrks sjøfart var fra ndeksens oppstart og frem tl og med 4. kvartal 2016 konsumprsndeksen (KPI). Fra og med 1. kvartal 2017 vl ndeksen stedet følge utvklngen konsumprsndeksen uten energvarer (KPI-JE). Fgur ,0 140,0 130,0 120,0 110,0 100,0 Inflasjonsmål. KPI og KPI uten energvarer (KPI-JE) KPI KPI-JE 18 Statstsk sentralbyrå
21 Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Fgur 6.2 Inflasjonsmål. Prosentvs endrng fra samme kvartal året før 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 KPI KPI-JE Fgur 6.1 vser at de to nflasjonsmålene følger hverandre tett peroden Ser v mdlertd på endrngsrater, fremstår KPI-JE som mndre volatl enn KPI. Dette fremgår av fgur 6.2. Årsaken tl at KPI-JE kke svnger lke mye er at den utelater de volatle prsene på energvarer. Redusert volatltet er et godt argument å benytte KPI-JE fremfor KPI. I tllegg blr energaspektet ved drft av fartøy nnenrks sjøfart allerede fanget opp delndeksen for drvstoffkostnader. Overgangen tl KPI-JE har kke store konsekvenser for den langsktge utvklngen delndeksen for øvrge operasjonelle kostnader, men gjør at delndeksen blr mndre utsatt for kvartalsvse svngnnger energprsene Rentekostnader Rentekostnaden reflekterer alternatvkostnaden ved å bnde kaptal realkaptal for produksjon. Alternatvkostnaden gr uttrykk for den kostnad det er å bnde opp fnanskaptal som alternatvt kunne vært plassert fnansmarkedet og gtt en løpende avkastnng Orgnalt mål for prsutvklng for rentekostnader fra ndeksens oppstart tl 4. kvartal 2016 Rentekostnaden ble fra ndeksens oppstart 2009 frem tl 4. kvartal 2016 beregnet som en nflasjonsjustert NIBOR-rente. KPI ble benyttet som mål på nflasjonsnvå. For å ta hensyn tl avvket mellom utlånsrente og NIBOR, ble det lagt et fast påslag på NIBOR-renten basert på rentestatstkk fra Statstsk sentralbyrå årene 2006 og Dette påslaget på 1,5 prosent var uendret fra ndeksen startet opp og frem tl 4. kvartal For å komme fram tl realrenten, ble den nomnelle NIBOR- renten korrgert for påslaget og deretter justert med nflasjonsnvået: Realrente = nomnell NIBOR-rente + påslag (fast) nflasjon (KPI) Fra fast tl jevnlg oppdatert rentepåslag Rentepåslaget som ble benyttet rentekostnadsndeksen fra ndeksens oppstart 2009 tl 4. kvartal 2016 var altså et fast påslag, et gjennomsntt av avvk mellom utlånsrente for kke-fnanselle prvate foretak og NIBOR peroden Det har tdlgere vært antatt at rentepåslaget er relatvt stablt og kke endrer seg nevneverdg over td. Denne antagelsen har mdlertd vst seg å kke holde peroden Dette blr også fremhevet Comoxes kvaltetsrapport. Som følge av regulatorske endrnger årene etter fnanskrsen, har NIBOR falt mer enn utlånsrenten tl kkefnanselle foretak, og dette har ført tl et økt rentepåslag. Det endrede rentepåslaget de sste årene vser et reelt behov for regelmessg å oppdatere rentepåslaget kostnadsndeksen. Statstsk sentralbyrå 19
22 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 Fra 1. kvartal 2017 oppdateres rentepåslaget derfor hvert kvartal, med utgangspunkt Statstsk sentralbyrås rentestatstkk, statstkkbanktabell 10700: Rentemargn for kke-fnanselle foretak. Et rentepåslag som oppdateres regelmessg vl bdra tl å g et mer presst blde av rederenes lånekostnader Inflasjonsjusterng av rentekostnadene fra KPI tl KPI-JAE Fra ndeksens oppstart 2009 frem tl 4. kvartal 2016 ble konsumprsndeksen (KPI) benyttet for å nflasjonsjustere rentekostnadene. Fra 1. kvartal 2017 benyttes stedet konsumprsndeksen justert for avgftsendrnger uten energvarer (KPI- JAE). KPI-JAE vl følge fagekspertse på kaptalkostnader Statstsk sentralbyrå være mer korrekt å bruke ved nflasjonsjusterng, og vl blant annet være mndre utsatt for kvartalsvse svngnnger energprsene enn KPI. Årlge prosentvse endrnger nflasjonsmålene KPI og KPI-JAE er vst Fgur 6.3. Fgur 6.3 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0,00 Inflasjonsmål. Prosentvs endrng fra samme kvartal året før KPI KPI-JAE Gjenanskaffelsesprnsppet og nflasjonsjusterng hvorfor nflasjonsjustere renta? Produksjonskaptalen nnenrks sjøfart består hovedsak av ulke typer fartøy. Selv om fartøyet står stlle, gr dette grunnlag for to typer kaptalkostnader: Avskrvnnger og rentekostnader. En tolknng av kaptalkostnader kan være at lånet på fartøyet gjennomsnttlg skal være forrentet og nedbetalt når fartøyet er utsltt. Med denne tolknngen gr det best menng å følge de regnskapsførte avskrvnngene og rentekostnadene for den ekssterende flåten av fartøy foretakene som opererer nnenrks sjøfart. Rentekostnadene vl dette tlfelle være basert på faktsk (nomnelt) rentenvå. En annen tolknng er at kaptalkostnadene skal gjenspele kostnadene ved fornyng av flåten av fartøy på måletdspunktet. Det er denne tankegangen som lgger tl grunn for kaptalkostnadene kostnadsndeksene for lastebl, buss og nnenrks sjøfart (på samme måte som de svenske lasteblkostnadsndeksene og Transportøkonomsk nsttutts tdlgere lasteblkostnadsndekser Norge). Med denne tolknngen blr avskrvnngene beregnet ut fra gjenanskaffelsesprsen på fartøyet. Det er dette som kalles gjenanskaffelsesprnsppet. Gjenanskaffelsesmodellen tar kke hensyn tl hstorske nvesterngsvalg, men beregner stedet brukerkostnaden for kaptalen med utgangspunkt nyprs på fartøy, levetd, restverd og realrenter. Rentekostnaden vl dette tlfellet være basert på det nflasjonsjusterte rentenvået, det vl s den antatte nomnelle renta på anskaffelsestdspunktet justert for den forventede nflasjonen nedbetalngsperoden. Hoveddeen er at når det er prsstgnng, så stger også brukt kaptal 20 Statstsk sentralbyrå
23 Notater 2018/8 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart prs, og den gevnsten tlfaller eeren. Så dersom eeren får dekket både kaptalslt og nomnelle rentekostnader fullt ut, vl han bl sttende gjen med en (urealsert) kaptalgevnst selv. Kaptalslt og rentekostnader må altså sees sammenheng gjenanskaffelsesmodellen. Kaptalkostnader beregnet ved de regnskapsførte kaptalkostnadene nærngsoppgavene vl stor grad være påvrket av hstorske forhold og hvor nvesterngssyklusen det enkelte foretak er, og av hvordan fnanserngen er satt sammen. Dette kan medføre vesentlge avvk mellom de regnskapsførte kaptalkostnadene for hver fartøytype og den omtrentlge årlge gjenanskaffelsesverden for et tlsvarende fartøy. Dersom man hadde valgt å benytte de regnskapsførte kaptalkostnadene nærngsoppgavene, vlle dette endret kaptalens andel av produksjonen (kostnadsvektene) for hver fartøytype. Dette hadde medført kaptalkostnader bestemt av kortsktge forhold knyttet tl nvesterngsvalg foretakene, altså den spesfkke blandngen av egenkaptal og gjeld måletdspunktet for de nye kostnadsvektene. Bruk av gjenanskaffelsesprnsppet gr en mer langsktg og korrekt fremstllng av foretakenes faktske kaptalkostnader drften av fartøy. Denne metoden samsvarer med den som brukes kaptalkostnadsberegnnger Statstsk sentralbyrås nasjonalregnskap Nytt mål for prsutvklng for rentekostnader Fra og med 1. kvartal 2017 Fra 1. kvartal 2017 vl beregnngen av rentekostnader Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart: Fortsette å benytte en 3-månedlg NIBOR-rente. Inflasjonsjustere renta med utvklngen KPI justert for avgftsendrnger og ekskludert energvarer (KPI-JAE). Gå over fra fast tl kvartalsvs oppdatert rentepåslag med utgangspunkt Statstsk sentralbyrås rentestatstkk, statstkkbanktabell 10700: Rentemargn for kke-fnanselle foretak. Det gr følgende nye modell for beregnng av rentekostnadene: Realrente = nomnell NIBOR-rente + påslag (oppdatert) nflasjon (KPI-JAE) Statstsk sentralbyrå 21
24 Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart Notater 2018/8 Referanser Lund, Vdar (2010): Kostnadsndeks for lastebltransport, Notater 1/2010, Statstsk sentralbyrå. Zhang, L-Chun (2006): Prsndeksberegnnger, Notater 74/2006, Statstsk Sentralbyrå. Wolday, Ftw (2013): Kostnadsndeks for buss, sluttdokumentasjon av utvklngsoppdraget, Notater 28/2013, Statstsk sentralbyrå Kostnadsndeks for nnenrks sjøfart, «Om statstkken»: World Bank (2010): Gudelnes for the user cost method to calculate rents for owner occuped housng. Internatonal Comparson Program (ICP); Washngton, DC: World Bank Group. European Commsson (2000): Accounts for Subsol Assets Results of Plot Studes n European Countres (p. 63), Offce of Offcal Publcatons, Luxembourg. 22 Statstsk sentralbyrå
25
26 Statstsk sentralbyrå Postadresse: Postboks 8131 Dep NO-0033 Oslo Besøksadresse: Akersveen 26, Oslo Oterveen 23, Kongsvnger E-post: Internett: Telefon: ISBN (elektronsk) Desgn: Sr Boqust
må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.
40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer
DetaljerSparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.
ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl
DetaljerDårligere enn svenskene?
Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."
DetaljerInnkalling til andelseiermøte
Tl andelseerne Holberg Global og Holberg Rurk Bergen, 24. november 2017 Innkallng tl andelseermøte Vedtektsendrnger verdpaprfondene Holberg Global og Holberg Rurk Forvaltnngsselskapet Holberg Fondsforvaltnng
DetaljerNotater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater
2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale
DetaljerAlderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser
Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20
DetaljerNotater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)
2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater
DetaljerSluttrapport. utprøvingen av
Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene
DetaljerSeleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden
ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.
DetaljerPrisindeks for godstransport på vei
Notater Documents 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Notater 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Statstsk sentralbyrå Statstcs
DetaljerLise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater
98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.
DetaljerUtredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.
Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper
DetaljerStudieprogramundersøkelsen 2013
1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta
DetaljerJobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis
Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse
DetaljerMakroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:
Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge
Detaljer(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:
A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:
DetaljerNorske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?
Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober
DetaljerDEN NORSKE AKTUARFORENING
DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske
DetaljerKopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i
- / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere
DetaljerNytt i konsumprisindeksen
Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen Nasjonalregnskaet ny vektklde Tom Langer og Rand Johannessen Statstsk sentralyrå tar ruk nasjonalregnskaet som grunnlag for å eregne vekter
DetaljerNotater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.
2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk
DetaljerAlderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser
Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20
DetaljerII Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011
SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:
DetaljerFleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015
Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent
DetaljerFast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid
Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg
DetaljerFAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I
SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011
DetaljerIllustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).
Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +
DetaljerKapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv
Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness
DetaljerC(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse)
Fyskk / ermodynamkk Våren 2001 5. ermokjem 5.1. ermokjem I termokjemen ser v på de energendrnger som fnner sted kjemske reaksjoner. Hver reaktant og hvert produkt som nngår en kjemsk reaksjon kan beskrves
DetaljerI Styremedlem. DNVs HUMANITÆRE FOND Regnskap Resultatregnskap (30 228)
DNVs HUMANITÆRE FOND Regnskap 2016 Resultatregnskap 1.1-31.12 Drftsnntekter Netto verdendrng verdpaprer Netto gevnst (tap) ved salg av verdpaprer Avkastnng på verdpaprer Sum drftsnntekter 2016 112 619
DetaljerEksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS
Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73
DetaljerRapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver
Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-
DetaljerAvvisning av klage på offentlig anskaffelse
Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage
DetaljerBente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken
2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway
DetaljerFelles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag
Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.
DetaljerAppendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:
Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67
DetaljerThor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen
2006/2 Rapporter Reports Thor Herman Chrstensen, Enar Ede og Arld Thomassen Prsndeks for nye flerbolghus Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter Reports I denne seren publseres statstske
DetaljerNotater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater
009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse
DetaljerVekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet
Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse
DetaljerSNF-rapport nr. 23/05
Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER
DetaljerLøsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)
HG Aprl 01 Løsnngsksse for oppgaver tl uke 15 (10.-13. aprl) Innledende merknad. Flere oppgaver denne uka er øvelser bruk av den vktge regel 5.0, som er sentral dette kurset, og som det forventes at studentene
DetaljerKategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell
Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte
DetaljerInnhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23
Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal
DetaljerAnvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode
Kapttel Anvendelser I dette kaptlet skal v se på forskjellge anvendelser av teknkke v har utvklet løpet av de sste ukene Avsnttene og eksemplene v skal se på er derfor forholdsvs uavhengge Mnste kvadraters
DetaljerEr verditaksten til å stole på?
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng
DetaljerTildeling av kontrakt
Tldelng av kontrakt Tldelng av kontrakt vl skje på bass av hvlket tlbud som har det beste forholdet mellom prs og kvaltet ut fra de krterer som fremgår av nedenstående tabell. Informasjon tlbudsbrev og
DetaljerStyrets beretning pr. 30.06.2014
(2 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE Styrets beretnng pr. 30.06.2014 BANKKONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. Danca PensjonsforskrngAS oppnådde pr. 30.06.2014: VART MORSELSKAP DANICA PENSION
DetaljerForelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer 009 04 Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov 30.0.04 INF 4 Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt
DetaljerDET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen
DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av
DetaljerMedarbeiderundersøkelsen 2009
- 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater
DetaljerKVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814
KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk
DetaljerStatens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.
Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn
DetaljerInvestering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet
Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk
DetaljerRandi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER
NOTAT GJELDER SINTEF Teknolog og samfunn Transportskkerhet og -nformatkk Postadresse: 7465 Trondhem Besøksadresse: Klæbuveen 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregsteret: NO 948 007
DetaljerHåkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004
Rapporter 42/2010 Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter I
Detaljeri kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2
Repetsjon 4 (16.09.06) Regler for oksdasjonstall 1. Oksdasjonstall for alle fre element er 0 (O, N, C 60 ). Oksdasjonstall for enkle monoatomske on er lk ladnngen tl onet (Na + : +1, Cl - : -1, Mg + :
DetaljerMA1301 Tallteori Høsten 2014
MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................
DetaljerRegnskapsnyheter. Juni 2018
Regnskapsnyheter Jun 2018 Krav tl felles elektronsk rapporterngs format for børsnoterte foretak EU Endrnger IFRS med vrknng for IFRIC uttaler seg om IFRS 15 Anne-Cathrne Bernhoft Ansvarlg redaktør Anne-Cathrne
DetaljerFleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015
Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer
DetaljerTMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016
Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y
DetaljerLitt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse
Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter
DetaljerNA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer
Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A
DetaljerTALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.
ECON30: EKSAMEN 05 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt
DetaljerNÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL
NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn
DetaljerSNF-rapport nr. 37/08
Justerngsparameteren nntektsregulerngen Vurderng av behov for endrnger Endre Bjørndal, Mette Bjørndal og Thore Johnsen SNF-prosjekt nr. 7553 Justerngsparameteren nntektsrammeregulerngen Prosjektet er fnansert
DetaljerKonsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger
RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31
DetaljerÅrbeidsretta tiltak og tjenester
skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng
DetaljerInnkalling til andelseiermøter
Bergen, 27. aprl 2018 Innkallng tl andelseermøter Vedtektsendrnger verdpaprfondene Holberg Norge, Holberg Norden, Holberg Trton, Holberg Global, Holberg Rurk, Holberg Kredtt, Holberg Oblgasjon Norden,
DetaljerEksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).
Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln
DetaljerAutomatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning
Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon
Detaljer2o 2 c / 3 LEIEAVTALE MODULBYGG (RØDBRAKKA) VED UNN 1. AVTALENS PARTER 2. LEIEOBJEKT 3. LEIEPRIS. Utleier: Universitetssykehuset I Nord-Norge (TJNN)
1 ) tc > 2o 2 c / 3 LEIEAVTALE MODULBYGG (RØDBRAKKA) VED UNN 1. AVTALENS PARTER Utleer: Unverstetssykehuset I Nord-Norge (TJNN) Leetaker: Unverstetet Tromsø 2. LEIEOBJEKT Modulbygg for kontorbruk /lesesalplasser
DetaljerDNVs STØTrEFOND Regnskap 2017
DNVs STØTrEFOND Regnskap 2017 Resultatregnskap 1.1-31.12 Drftsnntekter Kontngenter Renter fra fond Sum drftsnntekter 2017 140 029 140 029 2016 135 532 135 532 Drftskostnader Admnstrasjon Bankgebyr 2 16
Detaljer2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder
007/30 Notater Nna Hagesæter Notater Bruk av applkasjonen Struktur Stabsavdelng/Seksjon for statstske metoder og standarder Innold 1. Innlednng... 1.1 Hva er Struktur, og va kan applkasjonen brukes tl?...
DetaljerKultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway
Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk
DetaljerAuksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter
DetaljerForelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov
Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt parallelle kretser Krchhoffs
DetaljerAnalyse av strukturerte spareprodukt
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell
DetaljerVeiledning til obligatorisk oppgave i ECON 3610/4610 høsten N. Vi skal bestemme den fordeling av denne gitte arbeidsstyrken som
Jon sle; oktober 07 Ogave a. elednng tl oblgatorsk ogave ECO 60/60 høsten 07 har nå at samlet arbedskraftmengde er gtt lk, slk at ressurskravet er. skal bestemme den fordelng av denne gtte arbedsstyrken
DetaljerFAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR
.------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.
DetaljerEKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN
EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter
DetaljerNotater. Anna-Karin Mevik. Estimering av månedlig omsetning innenfor bergverksdrift og industri 2008/57. Notater
008/57 Notater Anna-Karn Mevk Notater Estmerng av månedlg omsetnng nnenfor bergverksdrft og ndustr Stabsavdelngen/Seksjon for statstske metoder og standarder 1. Innlednng.... Omsetnngsstatstkken for ndustren...
DetaljerSektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1
Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge
DetaljerOppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier
Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng
DetaljerSimpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering
Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng
DetaljerMASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00
MASTER I IDRETTSVITESKAP 0/04 Indvduell skrftlg eksamen MAS 40- Statstkk Trsdag 9. oktober 0 kl. 0.00-.00 Hjelpemdler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 9 sder nkludert forsden Sensurfrst: 30. oktober
DetaljerAlternerende rekker og absolutt konvergens
Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne
DetaljerEn teoretisk studie av tv-markedets effisiens
NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen
DetaljerSNF-rapport nr. 19/07
Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale
DetaljerFAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.
' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012
DetaljerRapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord
Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet Øysten Børnes Daljord Stftelsen Frschsenteret for samfunnsøkonomsk forsknng Ragnar Frsch Centre for Economc Research Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet
DetaljerNYE SEGMENTER PÅ OSLO BØRS
Deres ref: Vår ref: 266756 Dato: 30.10.2003 NYE SEGMENTER PÅ OSLO BØRS 1. Innlednng Oslo Børs har den senere td arbedet med en ny modell for segmenterng av de børsnoterte selskapene. Bakgrunnen for dette
DetaljerØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver
ØVINGER 017 Løsnnger tl oppgaver Øvng 1 7.1. Med utgangspunkt de n 5 observasjonsparene (x 1, y 1 ), (x, y ),..., (x 5, y 5 ) beregner v først mddelverdene x 1 5 Estmert kovarans blr x 3. ȳ 1 5 s XY 1
DetaljerKjøpekontrakt næringseiendom - egenregi
KJØPEKONTRAKT Mellom Selger: Staten, v/ Forsvarsdepartementet, v/ Forsvarsbygg Skfte eendom Postboks 405 Sentrum, 0103 Oslo 0105Oslo Org.nr: 975 950 662 heretter Og Kjøper: kalt selger Rssa kommune Rådhusveen
DetaljerKostnadsforskjell i veibygging mellom Norge og Sverige NYE VEIER
Kostnadsforskjell vebyggng mellom Norge og Sverge NYE VEIER 206 BAKGRUNN, FORMÅL OG METODE Bakgrunn og formål Metodsk tlnærmng Nye Veer har målsetnng om å planlegge, bygge og drfte veer raskere, bllgere
DetaljerAlle nettselskaper med omsetningskonsesjon og inntektsramme
Notat Tl: Alle nettselskaper med omsetnngskonsesjon og nntektsramme Fra: NVE Sgn.: Ansvarlg: Seksjon for økonomsk regulerng Sgn.: Dato: 04.12.2006 Vår ref.: Arkv: Kop: NVE Om fastsettelse av kostnadsnorm
DetaljerIT1105 Algoritmer og datastrukturer
Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle
DetaljerFOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO
FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"
DetaljerTillegg 7 7. Innledning til FY2045/TFY4250
FY1006/TFY4215 Tllegg 7 1 Dette notatet repeterer noen punkter fra Tllegg 2, og dekker detalj målng av degenererte egenverder samt mpulsrepresentasjonen av kvantemekankk. Tllegg 7 7. Innlednng tl FY2045/TFY4250
DetaljerSamfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002
Samfunnsøkonom andre avdelng, mkroøkonom, Dderk Lund, 8. mars 00 Markeder under uskkerhet Uskkerhet vktg mange (de fleste? markeder Uskkerhet omkrng framtdge prser og leverngsskkerhet (f.eks. om leverandør
Detaljer