Regnskapsnyheter. Juni 2018

Transkript

1 Regnskapsnyheter Jun 2018

2 Krav tl felles elektronsk rapporterngs format for børsnoterte foretak EU Endrnger IFRS med vrknng for IFRIC uttaler seg om IFRS 15 Anne-Cathrne Bernhoft Ansvarlg redaktør Anne-Cathrne Bernhoft er statsautorsert revsor, autorsert fnansanalytker og arbeder som executve drector hos EY. Hun leder fagavdelng regnskap og er en del av EY Nordc IFRS Desk. Revdert utgave av det konseptuelle Terje Havn Publkasjonsansvarlg Terje Havn er statsautorsert revsor og arbeder som manager hos EY. Han er en del av EY Nordc IFRS Desk. I denne utgaven kan du lese om nye krav tl felles elektronsk, IFRIC-uttalelser om IFRS 15, revdert utgave av det konseptuelle og endrnger IFRS med vrknng for. Du fnner som vanlg en overskt over og våre nyeste publkasjoner.* *Alle publkasjoner som det henvses tl dette nyhetsbrevet kan nås drekte ved å klkke på ttlene. 2 Regnskapsnyheter

3 Krav tl felles elektronsk rapporterngsformat for Som en del av arbedet med å harmonsere nformasjonskrav, øke tlgjengelghet og sammenlgnbarhet for fnansell rapporterng for, ble det 2013 besluttet at alle børsnoterte foretak må utarbede årsrapporter ved bruk av et felles elektronsk format ESEF (European Sngle Electronc Format). Det Europeske verdpapr- og markedstlsynet (ESMA) fkk oppgave å utarbede et utkast tl den regulatorske, teknske standarden som spesfserer formatet for den elektronske rapporterngen. ESMA publserte resultatet av dette arbedet en rapport desember Rapporten er oversendt Europakommsjonen for vurderng før endelg beslutnng skal fattes. Fra 1. januar 2020 må alle utarbede sne årsrapporter XHMTL-format, slk at dsse kan åpnes ved bruk av en standard nettleser. Vdere skal konsernregnskaper utarbedet tråd med IFRS merkes ved bruk av Extensble Busness Reportng Language (XBRL). Dette skal bdra tl bedre mulgheter for bruk av dataanalyse og enklere sammenlgnng av regnskap på ulke språk. XBRL-nformasjon er masknlesbar og kan enkelt konverteres tl andre formater, som for eksempel Excel. ESMA har også utarbedet en velednng for å bstå regnskapsprodusenter utvklngen av fnansell rapporterng ved bruk av XBRL. Velednngen kan også bstå utvklere av regnskapssystemer med utvklngen av programvare som støtter XBRL. Henskten er å skre en harmonsert og konsstent tlnærmng. 3 Regnskapsnyheter

4 IFRS Interpretatons Commttee (IFRIC) har nylg publsert tre agendabeslutnnger (se Agenda Paper 2C-2E) om forståelsen av perodserngsbestemmelsene IFRS 15 Drftsnntekter fra kontrakter med kunder. Alle sakene gjelder konkrete problemstllnger eendomsbransjen, men forståelsen av IFRS 15 som IFRIC legger tl grunn er høyst relevant også for andre bransjer. Agendabeslutnngene fokuserer på to hovedproblemstllnger; perodserng av nntekt og dentfkasjon av separate leverngsforplktelser. En mer detaljert oppsummerng av agendabeslutnngene kan leses marsutgaven av IFRS Update. Anvendelsen av IFRS 15 har enkelte tlfeller vst seg mer krevende enn forventet. IFRICs tolkng av perodserngsbestemmelsene IFRS er en vktg påmnnelse om nettopp dette. Det vser også at IFRS 15 kke alltd gr løsnnger som oppfattes å spele den økonomske aktvteten foretakene på en god måte. I to av sakene har IFRIC kommet frem tl at ngen av vlkårene for nntektsførng over td er oppfylt, og at nntektsførng derfor skal skje på et gtt tdspunkt. Sentralt dsse to sakene var vurderngen av om selger har en håndhevbar rett tl betalng som tlsvarer salgsprsen for det som er levert så langt. Rettsprakss ble vektlagt den ene saken, mens det for norske eendomsselskaper er særlg nteressant at IFRIC en annen av sakene tar for seg deknngssalgsordnngen som følger av den norske bustadsoppførngslova. IFRIC konkluderer med at deknngssalgsordnngen kke gr selger nødvendg rett tl betalng, og at nntektsførng over td derfor kke er aktuelt. I den sste saken vurderte IFRIC regnskapsmessg behandlng av en kke-kansellerbar kontrakt om salg av en tomt samt oppførng av en bygnng på tomten. Spørsmålet var hvorvdt kontrakten nneholdt én eller to leverngsforplktelser, og hvordan nntektsførngen skulle skje. IFRIC la vekt på at det er spørsmålet om separerbar rsko som er sentralt vurderngen, og kke funksjonell sammenheng mellom tomt og bygnng. Dersom et foretak vurderer at leveransen ved oppførng av bygnngen vlle vært den samme uavhengg av om tomten nngår kontrakten, og selskapet vlle vært stand tl å oppfylle løftet om å føre opp bygnngen selv om de kke overførte tomten (og motsatt), så er tomt og bygnng separate leverngsforplktelser. Når det gjelder perodserngsspørsmålet kom IFRIC frem tl at nntektsførng av oppførngstjenestene for bygnngen skal skje over td ( motsetnng tl de andre to sakene som IFRIC behandlet), mens nntektsførng av tomten skjer på et gtt tdspunkt. 4 Regnskapsnyheter

5 I mars 2018 publserte IASB en ny og revdert utgave av det konseptuelle. Endrnger det konseptuelle nkluderer nye begreper, oppdaterte defnsjoner og avklarnger. Dette kan medføre endrnger hvordan man skal anvende IFRS for transaksjoner og hendelser som kke dekkes av en særsklt standard. Det oppdaterte konseptuelle nneholder åtte kaptler. I det følgende omtaler v enkelte endrnger utvalgte kaptler. En noe mer utdypende gjennomgang av endrngene fnnes Applyng IFRS IASB ssues revsed Conceptual Framework for Fnancal Reportng. Kvaltatve karakterstka ved nyttg fnansell nformasjon (kapttel 2) I oppdatert rammeverk har IASB gjen ntrodusert begrepet forsktghet ( prudence ). De har også defnert hva som menes med måleuskkerhet ved vurderng av nytten av den fnanselle nformasjonen. Med forsktghet menes denne sammenhengen det å være aktsom når man gjør vurdernger under forhold med uskkerhet. Forsktghet skal med andre ord bdra tl nøytral nformasjon, og gjennnførngen av begrepet nnebærer kke at det skal oppstå systematsk asymmetr ved for eksempel alltd å velge det mest forsktge estmatet nnenfor et mulghetsrom. IASB har også tatt nn en eksplstt referanse tl substans over form for å understreke at dette begrepet fortsatt er sentralt vurderngen av hva som er nyttg fnansell nformasjon. Fnansregnskap og rapporterngsenhet (kapttel 3) Rammeverket nneholder nå et eget kapttel om omfanget og formålet med fnansregnskap. Både konsolderte, kke-konsolderte og kombnerte fnansregnskap blr ansett som former for fnansregnskap. En annen nyhet er at nneholder en beskrvelse av rapporterngsenheten. Nye defnsjoner av eendeler og gjeld (kapttel 4) I tllegg tl at oppdatert rammeverk nå beskrver regnskapets omfang og formål, og hva som er den rapporterende enheten, er kanskje den mest grunnleggende endrngen at IASB også har endret defnsjonene av eendeler og gjeld. Ny defnsjon av en eendel: En nåværende økonomsk ressurs kontrollert av foretaket som et resultat av en tdlgere hendelse. En økonomsk ressurs er en rettghet som potenselt kan g økonomske fordeler. Den nye defnsjonen klargjør at en potensell økonomsk fordel kke lenger må forventes å tlflyte selskapet. Det trenger altså kke lenger å være skkert, kke engang sannsynlg, at økonomske fordeler vl tlflyte selskapet for å oppfylle defnsjonen av en eendel. Merk mdlertd at graden av sannsynlghet kan påvrke nnregnng og målng. Ny defnsjon av en forplktelse: En nåværende forplktelse for foretaket tl å overføre en økonomsk ressurs som et resultat av en tdlgere hendelse. En forplktelse medfører en plkt og et ansvar som foretaket kke har praktsk mulghet tl å komme seg ut av. Den nye defnsjonen klargjør at det med forplktelse menes plkten tl å overføre en økonomsk ressurs og kke som tdlgere at det forventes å føre tl en strøm av ressurser ut fra foretaket som omfatter økonomske fordeler. Tlsvarende som for defnsjonen av eendeler, er det kke lenger et vlkår at det er forventet at en slk overførng vl fnne sted. 5 Regnskapsnyheter

6 Innregnng og målng (kapttel 5 og 6) Krterene for nnregnng er revdert, og det er tllegg nkludert noe velednng knyttet tl fraregnng som kke var omtalt den tdlgere versjonen av. Velednng knyttet tl målng basert på hstorsk kost og current value (som kan omfatte blant annet vrkelg verd, bruksverd mv.), er også nkludert det revderte. Presentasjon og opplysnnger (kapttel 7) Den forrge versjonen av omtalte kke presentasjon og opplysnnger. Den revderte utgaven omtaler dermot hvordan opplysnnger skal presenteres årsregnskapet, og gr nformasjon om klassfserng av nntekter og kostnader når de tas med eller holdes utenfor resultatregnskapet. I tllegg gr den nformasjon om hvordan nntekter og kostnader klassfsert totalresultatet, skal behandles ved resrkulerng etterfølgende peroder. Det revderte legges tl grunn av IASB og IFRIC med umddelbar vrknng. For regnskapsprodusenter som utvkler regnskapsprnspper basert på, vl det revderte gjelde for regnskapsperoder som starter på eller etter 1. januar Det er mdlertd vktg å legge merke tl at ved anvendelse av IFRS 3 Vrksomhetssammenslutnnger eller IAS 8 Regnskapsprnspper, endrnger regnskapsmessge estmater og fel, skal defnsjonene av eendel og gjeld fra 2010 fortsatt benyttes. 6 Regnskapsnyheter

7 IASB har vedtatt enkelte endrnger IFRS. For foretak med regnskapsår lk kalenderåret vl dsse endrngene gjelde med vrknng for regnskapsår som starter 1. januar 2019 eller senere. Endrngene fremgår av overskten under. Standard eller tolknng Endrng (IASB) (EU) Standard eller tolknng Endrng (IASB) (EU) IFRS 16 IFRS 9 IAS 28 IFRS 16 erstatter nåværende standard for leekontrakter (IAS 17). IFRS 16 fjerner skllet mellom operasjonelle og fnanselle leeavtaler for leetakere og krever at leetakere balansefører eendeler og forplktelser for de fleste leeavtaler. Endrngen IFRS 9 Fnanselle nstrumenter medfører at gjeldsnstrumenter som nneholder vlkår om tdlg betalng, nkludert negatv kompensasjon, også kan bestå SPPI-testen.* Målng tl amortsert kost eller vrkelg verd over OCI vl altså kunne være et alternatv for slke fnanselle nstrumenter. Endrngen klargjør at et selskap må benytte IFRS 9 for andre fnanselle nvesternger et tlknyttet selskap eller felleskontrollert vrksomhet, som kke er nnregnet etter egenkaptalmetoden. Et eksempel kan være en langsktg fordrng som substans er del av nettonvesterngen det tlknyttede selskapet eller den felleskontrollerte vrksomheten. Dette medfører at forventettap-modellen IFRS 9 må benyttes på dsse nvesterngene. 1. januar januar januar januar 2019 IAS 19 IFRIC 23 Årlg forbedrngsprosjekt : IFRS 3 Årlg forbedrngsprosjekt : IFRS 11 Endrngen IAS 19 gjelder regnskapsførngen av planendrnger, avkortng og oppgjør som fnner sted løpet av regnskapsperoden. Tolknngen tar for seg den regnskapsmessge behandlngen av uskre skattepossjoner. Endrngen klargjør at bestemmelsene IFRS 3 for trnnvse oppkjøp skal anvendes for et selskap som oppnår kontroll over en vrksomhet som er en felleskontrollert drftsordnng. Dette nkluderer re-målng av hele den tdlgere eerandelen tl vrkelg verd. En nvestor som deltar en felleskontrollert drftsordnng uten å ha felles kontroll, kan enkelte tlfeller oppnå felles kontroll over en drftsordnng som anses som en vrksomhet etter IFRS 3. Endrngen IFRS 11 klargjør at nvestoren slke tlfeller kke foretar ny målng av de tdlgere eernteressene den felleskontrollerte drftsordnngen. *Solely Payments of Prncpal and Interest n the prncpal amount outstandng. I norsk oversettelse blr dette bare betalng av hovedstol og renter på utestående hovedstol. 7 Regnskapsnyheter

8 Standard eller tolknng Endrng (IASB) (EU) Årlg forbedrngsprosjekt : IAS 12 Årlg forbedrngsprosjekt : IAS 23 Endrngen klargjør at nntektsskatt på utbytteutdelng (betalng knyttet tl fnanselle nstrumenter klassfsert som egenkaptal) regnskapsføres over resultatet, over OCI eller mot egenkaptalen samsvar med hvor selskapet opprnnelg har regnskapsført de transaksjoner eller hendelser som genererte utbyttegrunnlaget. Endrngen klargjør at et selskap skal behandle låneutgfter knyttet tl utvklng av en kvalfserende eendel som en del av sne generelle låneutgfter. Dette gjelder når så godt som all aktvtet som er nødvendg for å ferdgstlle eendelen for dens tlsktede bruk eller salg er ferdgstlt. 8 Regnskapsnyheter

9 er en samlng av verktøy som kan brukes for å vurdere vrknngene av endrnger IFRS. Dsse omfatter IFRS Update, som gr en lettfattelg overskt over endrnger IFRS-er som fortsatt kke har trådt kraft, eksempelregnskapet Good Group samt en notesjekklste som gr en overskt over notekrav for årsregnskap og delårsregnskap. fnner du her. 9 Regnskapsnyheter

10 Nedenfor følger en overskt over IFRS-publkasjoner gtt ut av EY peroden aprl 2018 tl jun En komplett overskt over aktuelle publkasjoner utgtt av EY fnnes på ey.com/no/frs Applyng IFRS Applyng IFRS: Imparment of fnancal nstruments under IFRS 9 (aprl 2018) Applyng IFRS 17: A closer look at the new Insurance Contracts standard (ma 2018) Andre publkasjoner Frst techncal dscusson of the IASB s TRG for IFRS 17 nsurance contracts (aprl 2018) Second techncal dscusson of the IASB s TRG for IFRS 17 Insurance Contracts (ma 2018) 10 Regnskapsnyheter

11 EY Assurance Tax Transactons Advsory Om EY EY er en ledende global aktør nnen revsjon, skatt, avgft, forretnngsjus, transaksjoner og rådgvnng. Med ansatte 150 land bdrar v gjennom våre tjenester og vår kunnskap tl å bygge tllt og skape bærekraftg vekst. Hver dag sørger v for at prvat og offentlg vrksomhet og arbedslv fungerer bedre for våre ansatte, våre kunder og samfunnet v opererer. Navnet EY kan representere den globale organsasjonen eller ett eller flere av medlemsfrmaene Ernst & Young Global Lmted, som hver er atsklte jurdske enheter. Ernst & Young Global Lmted, et brtsk selskap med begrenset ansvar, yter ngen tjenester tl kunder Ernst & Young AS All rghts reserved B18020no