Alle nettselskaper med omsetningskonsesjon og inntektsramme

Transkript

1 Notat Tl: Alle nettselskaper med omsetnngskonsesjon og nntektsramme Fra: NVE Sgn.: Ansvarlg: Seksjon for økonomsk regulerng Sgn.: Dato: Vår ref.: Arkv: Kop: NVE Om fastsettelse av kostnadsnorm for 2007 Mddelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Org. nr.: NO MVA Bankkonto: Oppsummerng NVE la frem forslag tl to DEA-modeller som skulle benyttes ved fastsettelse av nettselskapenes kostnadsnorm fra 2007, én for dstrbusjonsnettet og en for selskaper med regonal- og sentralnettsanlegg. V har fått en rekke nnspll fra bransjen både av prnspell og metodsk karakter, samt konkrete forslag tl forbedrnger av modellene. Innspllene har vært grundg vurdert. V har sden de forrge analysene samlet nn og kontrollert økonomske og teknske data fra alle nettselskaper for regnskapsåret V har samlet nn ny nformasjon om anleggsbdragsfnansert kaptal fra hvert enkelt selskap og etablert avskrvnnger og bokført verder på denne kaptalen. På den måten blr kaptalgrunnlaget DEA-analysene sammenlgnbart mellom selskaper. V har samlet nn nformasjon om kostnader knyttet tl nettjenester utført av selskapet selv eller av andre på vegne av selskapet og hvor kostnadene kke er ført under et av vrksomhetsområdene dstrbusjonsnett, regonalnett eller sentralnett. V har bedt nettselskapene kontrollere og oppdatere vår regstrerte teknske nformasjon om nettanlegg regonal- og sentralnettet, samt utvekslngspunkter mot underlggende nett (TEK2005). Dstrbusjonsnettet V har gjennomført tlsvarende analyser som ble gjennomført forbndelse med utkast tl rapport om modell for beregnng av kostnadsnorm av på nye og oppdaterte data. V har sden forrge analyse fått korrgerte nedbørsdata, herunder snødata. Dsse dataene vser seg å g sgnfkante resultater, og de fortrenger helnngsvarabelen som ble foreslått tdlgere. Dette skyldes sannsynlgvs den høye korrelasjonen mellom dsse to varablene. V har vurdert en oppdelng av antall abonnementer to grupper: Frtdsbolger og andre abonnementer. Denne oppdelngen vser seg å være sgnfkant og erstatter derfor en tlsvarende oppdelng av levert energ, som kke er sgnfkant.

2 Sde 2 Modellen som vl benyttes tl å fastsette kostnadsnormen dstrbusjonsnettet er: Output Antall klometer høyspentnett Levert energ (MWh) Antall nettstasjoner Antall abonnementer ekskl. frtdsbolger Antall frtdsbolgabonnementer Grensesnttsvarabel Andel lnjer skog med høy / svært høy bontet Vektet med antall km høyspent luftlnjer Kystklma: Gjennomsnttlg ekstremvnd / avstand tl kyst - Vektet med antall km høyspent luftlnjer Gjennomsnttlg antall mm nedbør som snø - Vektet med antall km høyspent luftlnjer Forkortelse HS LE NS AB-Fb FbAB GsDk Skog2*HL Vk*HL Snø*HL Input Totale kostnader, det er benyttet gjennomsnttlge tap peroden for alle selskaper og frontselskapenes KILE-kostnader er beregnet som et gjennomsntt over peroden V har analysert ulke måter å nkludere lavspentnettet på, men fnner ngen støtte for dette. Tvert mot ser det ut tl at en slk nkluderng vl måtte skje på bekostnng av flere av geografvarablene. V har fremdeles grunn tl å tro at kvalteten på lavspentdataene er varerende og velger å kke gå vdere med lavspentvarabelen denne omgang. V har analysert vrknngen av å nkludere sjøkabel som en egen varabel. V har også analysert vrknngen av små kraftverk. Ingen av dsse gr sgnfkante endrnger resultatene. V har testet om geografvarablene fortsatt er sgnfkante når v vekter dem med antall km luftlednnger stedet for antall km lnjer og kabler totalt. Det er de, og v velger derfor å gå over tl å bruke luftlnjer som vekt. Regonalnettet V har kommet tl at nnvendngene mot varabelen transportert effekt er relevante og velger derfor å kke benytte denne. Når transportert effekt tas ut av modellen blr nnvendngene knyttet tl nettap enda mer relevant. V har derfor valgt å holde nettapet utenfor analysene regonalnettet. Dette nnebærer at kostnadsstrukturen på regonal- og sentralnettet kke lenger er forskjellg og det er derfor ngen grunn tl å operere med en egen sentralnettsvarabel.

3 Sde 3 Når transportert effekt kke nngår modellen, er det kke tlstrekkelg å dele nn lnjer og kabler etter spennngsnvå. V har derfor delt nn luftlnjer, jordkabler og sjøkabler nnenfor hvert spennngsnvå ulke tverrsntt for å ta hensyn tl forskjeller overførngskapastet. I tllegg er det tatt hensyn tl om det er tremaster eller stålmaster, og om det er enkeltlnjer eller dobbeltlnjer. Dette nnebærer at de 12 vektgruppene nettutstreknngsvarabelen som ble benyttet RM0 (luftlnjer 4 stk, jordkabler 4 stk og sjøkabler 4 stk) erstattes med 279 vektgrupper. Av dsse 279 vektgruppene er 200 knyttet tl luftlnjer, 45 tl jordkabler og 34 tl sjøkabler. Når transportert effekt kke lengre er en varabel modellen blr det nkonsstent å benytte maksmalt transformert effekt grensesnttsvarabelen. V har derfor gått over tl å benytte nstallert ytelse på transformatorene. Inndelngen vektgrupper for transformatorer er den samme som før, men v har nkludert spennngstransformatorer tllegg tl krafttransformatorer. Det er 5 hovedgrupper av transformatorer hvor nndelngen er etter prmærspennng (24 kv, 66 kv, 132 kv, 300 kv, 420 kv). I tllegg er det nnenfor hvert spennngsnvå tatt hensyn tl nstallert ytelse (MVA). Antall vektgrupper for brytere som nngår grensesnttsvarabelen er økt fra 4 tl 8 ved at det nå er tatt hensyn tl om det er 1-brytersystem eller 2-brytersystem. Det sklles på 4 ulke spennngsnvåer (24 kv, 66 kv, 132 kv, 300 kv). Antall vektgrupper for kompenserngsanlegg som nngår grensesnttsvarabelen er fortsatt 6, basert på hvlke type kompenserngsanlegg det dreer seg om. I tllegg er det tatt hensyn tl ytelsen nnenfor hver gruppe (MVAr). De endrngene som er beskrevet over nnebærer at v, sammenlknet med de analysene som ble gjennomført våren/sommeren 2006, har erstattet den nndelngen vektgrupper som ble benyttet RM0 med den som ble benyttet RM2 med noen justernger. Vektsystemet som ble benyttet for RM2 var mdlertd kun basert på normerte nyverder av de ulke anleggskomponentene. Dette nnebærer at drfts- og vedlkeholdskostnadene og KILE-kostnadene blr vurdert tl å være proporsjonale med nyverden. Dette er lte realstsk og overvurderer kostnadene knyttet tl dyre anleggskomponenter. V har derfor gjennomgått vektsystemet på nytt. Kaptalelementet vektene er fortsatt basert på en annutet av normerte nyverder. Det har kke vært mulg å benytte emprske regresjonsmodeller for å fastsette vektene for drft, vedlkehold og KILE, og v har derfor måttet benytte skjønn. Et utkast tl vekter har vært dstrbuert tl noen selskaper med gode hstorske kostnadstall for enkeltkomponenter. Tlbakemeldngene var at vektene stemte nokså godt med deres egne erfarnger, men på noen områder var det avvk. Vektene ble endret etter dsse tlbakemeldngene. V har søkt å forenkle modellen ved kun å ha to output-varabler: Nettutstreknng og grensesntt. En analyse av resultatene vser mdlertd at selskaper med jordkabler og selskaper med sjøkabler kommer systematsk dårlgere ut enn andre selskaper. Dette ndkerer enten at vektsystemet kke fanger opp kostnadsforskjellene godt nok eller at det er noen geografske forhold som det kke tas hensyn tl. V har derfor valgt å spltte opp nettutstreknngsvarabelen tre: luftlnjer, jordkabler og sjøkabler. V har analysert de øvrge geografvarablene på samme måte som tdlgere. V har mdlertd benyttet antall klometer luftlednng som vekt, motsetnng tl summen av antall klometer lnjer og kabler som foreslått tdlgere. Det er kun skog som har sgnfkant betydnng for resultatene og denne er derfor nkludert modellen. Denne skogvarabelen omfatter all skog med mddels tl svært høy bontet, motsetnng tl den som ble foreslått tdlgere som omfattet høy tl svært høy bontet.

4 Sde 4 Modellen som v benytter tl å fastsette kostnadsnormen regonalnettet er: Output Luftlnjer (200 ulke anleggskomponenter) Jordkabler (45 ulke anleggskomponenter) Sjøkabler (34 ulke anleggskomponenter) Grensesntt (8 vekter for brytere; 5 hovedklasser av transformatorer, hver med mange vekter etter ytelse; 6 hovedklasser av kompenserngsanlegg, hver med mange vekter etter ytelse) Andel lnjer skog med mddels tl svært høy bontet Vektet med antall km luftlnjer Forkortelse VLuft VJord VSjø GrMva L*Skog1 Input Totale kostnader, ekskl. kostnader ved nettap. KILE-kostnadene tl selskapene på fronten er beregnet som et gjennomsntt over peroden Når fronten denne analysen beregnes har små selskaper (totalkostnad under 10 mll kroner) kke fått være med å danne fronten for å gjøre fronten mndre sårbar for tlfeldge varasjoner, fel kostnadsførng og lgnende. Sden dette er første gang v presenterer denne modellen og det nye vektsystemet, fnner v det rktg å benytte resultatene forsktg. V har derfor justert DEA-resultatene slk at alle selskapenes resultater justeres halvves mot det vede gjennomsnttet. Etter kalbrerng er det vede gjennomsnttet 100 %. Justerngen nnebærer at et selskap med et DEA-resultat etter kalbrerng på 80 % blr løftet tl 90 %, mens et selskap med DEA-resultat på 110 % blr senket tl 105 %. 2 Om prosessen - fra utkast tl modell for kostnadsnorm tl endelg vedtak om nntektsramme NVE sendte 6. jun 2006 ut et utkast tl rapport om modell for fastsettelse av kostnadsnorm tl alle omsetnngskonsesjonærer med nett og tl en rekke nteresseorgansasjoner og offentlge nsttusjoner. Frsten for tlbakemeldng var 7. august Det kom 55 tlbakemeldnger, hvorav 45 fra nettselskaper og 3 fra deres nteresseorgansasjoner. Det var ca 109 nettselskaper som kke ga egen tlbakemeldng. Den 29. september kunngjorde NVE at de foreslåtte endrngene forskrft av nr 302 om økonomsk og teknsk rapporterng, nntektsramme for nettvrksomheten og tarffer vl bl gjennomført med noen mndre endrnger. Det ble også kunngjort at kostnadsnormen vlle bl beregnet ved hjelp av DEA-modeller, men at det vlle bl gjort nye vurdernger av modellene basert på tlbakemeldngene. For dstrbusjonsnettet har ulke alternatve varabler bltt vurdert på nytt basert på nye data, herunder en korrgert sere med nedbørsdata. Som et ledd kvaltetsskrngen av dataene benyttet normkostnadsmodellen ble det besluttet å samle nn ny nformasjon fra nettselskapene. Nettselskapene har rapportert nn balanseverder og avskrvnnger på anleggsbdragsfnansert kaptal, kostnader ved nettjenester som kke er kostnadsført under egen nettvrksomhet og en særsklt teknsk rapporterng av nettanlegg (TEK2005).

5 Sde 5 Dette benyttes DEA-modellen for regonal-/sentralnettsvrksomheten, samt grensesnttsvarabelen dstrbusjonsnettet. Nettselskapene ble 30. jun 2006 varslet om at hstorske tall vedrørende anleggsbdrag vlle bl samlet nn etter sommeren. Den 14. august 2006 sendte NVE et brev med pålegg om rapporterng av anleggsbdragsfnansert kaptal med rapporterngsfrst 15. september Ved frstens utløp manglet rapporterng fra over 100 selskaper. Den 15. september 2006 ble nettselskapene pålagt å rapportere nettjenester som utføres av nettselskapet selv, og hvor kostnader og/eller nntekter kke er ført under vrksomhetsområdene dstrbusjonsnett, regonalnett og/eller sentralnett selskapets rapporterng tl NVE. Selskapene skulle oppg faktske kostnader og nntekter forbndelse med dsse tjenestene. Dette omfattet også de tlfeller hvor nettselskapet anvender eksterne tjenesteleverandører, men regnskapsfører aktvteten under øvrg vrksomhet. I de tlfeller hvor nettjenester var satt ut tl tredjepart, og kostnader og nntekter kke kommer frem av nettselskapets regnskaper, skulle nettselskapet oppg et anslag på kostnadene som kundene er belastet for tjenestene. Anslaget skulle basere seg på kostnader fra den eller de eksterne leverandøren(e) som oftest benyttes tl å utføre denne tjenesten. Rapporterngsfrsten var 6. oktober Noen selskaper ble gtt utsatt rapporterngsfrst. Ved utgangen av frsten manglet rapporterng fra over 20 selskaper. Den 19. september 2006 ble nettselskapene pålagt en særsklt rapporterng av nettanlegg TEK2005. Selskapene fkk tlsendt en utskrft av regstrerte opplysnnger som skulle kontrolleres og korrgeres. Rapporterngsfrsten var 13. oktober Noen selskaper ble på forespørsel gtt utsatt frst. Ved utgangen av frsten manglet rapporterng fra svært mange selskaper. En telefonrunde tl selskapene avdekket at de fleste av dsse kke hadde påbegynt arbedet. En uke etter rapporterngsfrsten manglet fortsatt 44 selskaper. V har mottatt korrgerte verder helt tl 30. november Det har vært benyttet svært mye ressurser oktober og november tl å følge opp selskaper som kke har levert sne rapporternger eller som har levert mangelfulle eller uklare data. V har gjort samme analyser av alternatve DEA-modeller som ble gjennomført vår/sommer 2006 og som ble presentert rapportutkastet av De nye nnrapporterngene av data gjorde det mulg å lage nye datasett for kun 2004 og I all hovedsak er konklusjonene for dstrbusjonsnettet tråd med rapportutkastet av , men noen endrnger er foretatt. Modellen for regonalnettet er endret på vesentlge områder. På bakgrunn av tlbakemeldngene på DEA-modellen regonal-/sentralnettet har v valgt å gå bort fra den foreslåtte modellen RM0 og vdereutvklet den alternatve modellen RM2. Dette nnebærer en overgang tl et vesentlg mer fndelt vektsystem enn det som ble benyttet RM0. Vektsystemet som ble benyttet for RM2 analysene som ble foretatt våren/sommeren 2006 var kun basert på nyverder av nettanleggene. Dette ga sannsynlgvs for høy vekt på anlegg med høye nyverder da drfts- og vedlkeholdskostnadene kke er proporsjonal med nyverdene. Vektsystemet er vurdert på nytt ved at det er tatt hensyn tl forskjeller drfts- og vedlkeholdskostnader for de ulke anleggskomponentene. Denne delen av vektsystemet er basert på skjønn, men NVE har konferert med to relatvt store regonalnettselskaper som har gode hstorske data for drfts- og vedlkeholdskostnader for ulke anleggstyper.

6 Sde 6 Basert på de revderte DEA-modellene, som er beskrevet senere dette dokumentet, er det beregnet en kostnadsnorm for hvert selskap. Denne kostnadsnormen er lagt tl grunn for varsel om vedtak som er sendt nettselskapene 4. desember Dette notatet og et notat om beregnng av kostnadsgrunnlag og data tl DEA-modellene, samt alle data og resultater som er benyttet forbndelse med varselet er lagt ut på våre nternettsder: > Energ > Nettregulerng > Økonomsk regulerng av nettvrksomheten. I dette notatet har v fokusert på de nye analysene som er foretatt og de endrnger som er gjort DEAmodellene. Rapportutkastet av vl bl oppdatert med de nye analysene og en gjennomgang av noen av de vktgste metodske problemstllngene som v har fått tlbakemeldnger om. V tar skte på å ferdgstlle rapporten nnen utgangen av februar Kommentarer tl utkast tl modell for fastsettelse av kostnadsnorm Mange selskaper er fortsatt skeptsk tl at NVE bruker DEA-modeller tl å fastsette normkostnadene. De mener at de foreslåtte DEA-modellene for beregnng av kostnadsnormene er lte transparente, og at resultatene er avhengg av andre selskapers dspossjoner, samt nneholder metodske svakheter som gr uklare nvesterngsnsentver. Bransjen ønsker derfor at alternatve modeller skal utredes de nærmeste årene. De to alternatve modellene som er skssert av bransjen er langt fra ferdg utvklet og det vl etter NVEs vurderng ta flere år før dsse eventuelt kan benyttes den økonomske regulerngen. Det er fremdeles mange uskkerhetsmomenter knyttet tl slke modeller, og de to skssene er tllegg kke forenelge med hverandre. Det er derfor kke entydg hvlken retnng bransjen ønsker at utvklngen skal gå. Deler av bransjen ønsket at NVE skulle utsette alle endrnger av regulerngsregmet tl alternatve modeller var ferdg utredet. Andre deler av bransjen mente at NVEs foreslåtte endrnger kan eller bør gjennomføres fra 2007 påvente av resultatene fra nye utrednnger. De mener at forslagene tl endrnger forskrfter og DEA-modeller er vesentlg bedre enn dagens regelverk og modeller på vktge områder. De fleste er fremdeles skeptske tl DEA-modellen regonal-/sentralnettet. Det har kommet nn tre hovedtyper av kommentarer: Prnspelle kommentarer knyttet tl bruk av DEA-modellen som grunnlag for fastsettelse av kostnadsnormen. Metodske kommentarer knyttet tl valg av varabler og egenskaper ved normen som fremkommer ved bruk av DEA-modellene. Konkrete forslag tl endrnger av varablene DEA-modellene. De metodske kommentarene er grundg vurdert. Mange av nnvendngene ser ut tl å være basert på msforståelser knyttet tl egenskapene ved DEA. V har kke funnet fundamentale nnvendnger som endrer våre konklusjoner vedrørende bruken av DEA for å fastsette kostnadsnormene eller våre metoder for å velge hvlke varabler som skal nngå modellene.

7 Sde Mer om de prnspelle nnvendngene De prnspelle nnvendngene knyttet tl bruk av DEA speselt og årlg oppdaterng av kostnadsnormen generelt kan summeres følgende hovedpunkter: Selskapsstruktur - NVEs valg av modell vl påvrke hva som fremstår som den optmale selskapsstrukturen bransjen og dermed påvrke lønnsomheten av fusjoner og fsjoner. Komplsert modell - Betydelg uklarhet hva som faktsk representerer en kostnadseffektv nettvrksomhet og modellen gr manglende nvesternger på grunn av uklare og uoversktlge nsentver. Rsko Ukontrollerbare faktorer (vær og vnd etc.), store varasjoner kostnader som KILE m.m. for små selskaper og avhengghet av andre selskapers tlpassnng (som gjen er en funksjon av forhold som varerer) Systemeffektvtet DEA-modellene kan kke fange opp forskjeller konfgurerng av nettet som skyldes plasserng av kunder forhold tl nnmatng. Dette kan føre tl store forskjeller KILE og nettapskostnader. Slakk DEA-modellene gr ulke nvesterngssgnaler for selskaper med og uten slakk Belønnngsmekansme Hvordan fastsette en effektvtet høyere enn 1 for de selskapene som lgger på fronten? Supereffektvtet. NVE har gjennomgått og vurdert de prnspelle nnvendngene som har kommet, men har kke funnet at de endrer vårt syn på bruken av DEA-modellene, slk v har foreslått. V går kke nn på de ulke nnvendngene dette dokumentet, men vl omtale de vktgste når rapporten om modell for beregnng av kostnadsnormen ferdgstlles slutten av februar V nevner lkevel enkelte problemstllnger nedenfor. Betydnngen av slakk og mulg bruk av vektrestrksjoner I NVEs rapportutkast av , sde 58 er det beskrevet hva som menes med slakk en varabel. Implkasjonen av dette er at det for enkelte selskaper vl være slk at det må en betydelg øknng tl en eller flere av output-varablene før dette gr utslag på målt effektvtet. Eksstens av slakk vl dermed solert sett påvrke nvesterngsnsentvene. Det at et selskap har slakk en varabel, nnbærer at denne varabelen står selskapet overfor et mndre strengt krav enn det burde stått overfor. Det fremstår derfor kke som drekte urmelg at selskapet kke belønnes med en ytterlgere forbedrng resultatet når det skjer en øknng denne output-varabelen. Eksstensen av slakk kan være en ndkasjon på at det er rktg å nnføre restrksjoner på vektene mellom output-varablene modellen. Implkasjonen av å nnføre slke restrksjoner vl være at en reduserer omfanget av slakk modellen samtdg som en henter ut noe av det potensalet som kke ble korrgert for første omgang. NVE mener derfor det kan være grunnlag for å nnføre vektbegrensnnger enkelte varabler. V har arbedet en del med å nnføre vektrestrksjoner modellene for å motvrke slakk. V har mdlertd kommet tl at v kke vl nnføre slke restrksjoner på nåværende tdspunkt, da v mener det vl være rktg å ha en dalog med bransjen før dette skjer. V vl derfor se nærmere på problemstllngen første halvår 2007.

8 Sde 8 Fusjoner og fsjoner Styrken tl DEA-metoden er at den tllater stor fleksbltet mht. selskapenes tlpasnng, dvs. hvlke og hvor mye produkter de leverer. Samtdg nnebærer denne fleksblteten at selskaper som fusjonerer som hovedregel vl fremstå med noe lavere effektvtet og dermed samlet sett også stå overfor en lavere normkostnad. Grunnen tl dette er at de observasjonene som nngår analysen utgjør en lukket konveks mengde og dermed at enhver kombnasjon av to observasjoner vl lgge på eller nnenfor fronten eller grensen for denne mengden. Dette gjelder også når selskapene som lgger på fronten fusjonerer, med unntak av de som lgger på skjørtekanten. Når selskapene som lgger på skjørtekanten fusjonerer, kan fronten flytte seg nnover så mye at det fusjonerte selskapet vl kunne komme ut med en høyere kostnadsnorm etter fusjonen. Dersom selskapene kke kompenseres for at de etter fusjonen står overfor en lavere normkostnad kan det bety at det bare er de fusjonene der syneregeffekten ex post overstger denne negatve effekten som blr gjennomført. I prakss kan dette bety at enkelte samfunnsøkonomsk lønnsomme fusjoner kke blr gjennomført og at regulerngen dermed kke vrker nøytralt forhold tl fusjoner. Det er kke mulg å elmnere denne negatve effekten på normkostnadene uten samtdg å fjerne fleksblteten oppgavebeskrvelsen DEA-modellen. For å gjøre alle samfunnsøkonomske fusjoner lønnsomme må en derfor fnne en måte å kompensere for den negatve effekten på. Størrelsen på den negatve effekten vl mdlertd avhenge av hvordan fronten ser ut det enkelte tlfellet. Dette nnbærer at det må utvkles en metodkk for å beregne størrelsen på kompensasjonen hvert enkelt tlfelle. Denne type fusjonsproblematkk må derfor løses gjennom søknader om å få fastsatt kostnadsnormen på et annet grunnlag en begrenset perode Belønnngsmekansmer, nsentver og bruk av supereffektvtet Flere hørngsnstanser peker på at NVEs forslag tl å fastsette såkalt supereffektvtet har flere svakheter. Det vktgste argumentet er knyttet tl at nsentvene tl ytterlgere effektvserng svekkes og at det åpner for strategsk kostnadsførng fra år tl år som følge av at selskapene er foreslått målt mot egne kostnader året før. Et selskap som er 100 prosent effektvt vl de foreslåtte modellene få en høyere avkastnng enn det vektede gjennomsnttet bransjen, som følge av den foreslåtte kalbrerngen av normkostnaden. Dersom alle de andre selskapene har samme verder neste år, mens enheten v studerer reduserer kostnadene, vl den en vanlg DEA-målng fortsatt ha effektvtetstallet 100 prosent. For å g sterkere nsentver er det lagt nn en mekansme hvor man får supereffektvtet mot fjorårets front. NVE mener det er grunnlag for å dskutere om dette forslaget gr de ønskede vrknngene. Blant annet åpner forslaget for strategsk tlpassnng slk enkelte hørngsnstanser påpeker. Ved å operere med høye kostnader det ene året for så å redusere dem det neste, kan de selskapene som er rmelg skre på å lgge på fronten over td hente ut en høyere avkastnng enn det de ellers vlle hatt. Dette vl være uheldg både ford det trekker unødge ressusrer hos selskapene med henblkk på å optmalsere tlpasnngen og ford tlpasnngen seg selv kke vl være optmal. Enhver begrensnng på hvor mye av resultatet fra DEA-analysen som får påvrke størrelsen på nntektene tl selskapet vl være med å påvrke nsentvene tl ytterlgere effektvserng. I prakss betyr dette at det vl være en forskjell på hvor mye et selskap får beholde av en effektvserng dersom det lgger på eller foran fronten enn dersom det lgger bak. Et effektvt selskap vl de fleste tlfeller kunne øke kostnadene noe ute å bl neffektve. Dersom de kke belønnes for at de lgger foran fronten vl de ha små nsentver tl ytterlgere kostnadsbesparelser med mndre de er uskre på å lgge på fronten også fremtden. Dersom et selskap er skker på å lgge

9 Sde 9 på fronten tyder det mdlertd på at de er speselle en eller flere dmensjoner. Dette bør så fall korrgeres spesfkasjonen av modellen og dermed kke g grunnlag for belønnng gjennom supereffektvtet. Spørsmålet knyttet tl belønnng for supereffektvtet blr derfor en vurderng av om selskapene trenger en ytterlgere stmulans for å strekke seg enda lenger fremtden. Dersom NVE velger å legge vektrestrksjoner nn modellen, vl det kunne påvrke nvået på supereffektvteten tl de selskapene som lgger langt ute på skjørtekanten en eller flere dmensjoner. Samtdg vl vektrestrksjonen måtte være betydelge for å få betydnng for de selskapene som skller seg mest ut fra de øvrge selskapene. Det er derfor kke skkert at nnførng av vektrestrksjoner alene vl bdra tl å elmnere problemene knyttet tl målng av supereffektvtet på årlge data. Det er vktg å huske at kalbrerng gjør at de selskapene som lgger på fronten uansett har en avkastnng som lgger over det vektede gjennomsnttet. Målsetnngen med denne ekstra stmulansen er derfor kke å bdra tl at effekten av en kostnadsreduksjon blr den samme for selskapene på fronten som for de andre, men et dynamsk perspektv sørge for at også frontselskapene har noe sterkere nsentver tl ytterlgere effektvserng enn det de ellers vlle hatt. Slk NVE ser det er det realteten tre alternatver tl den modellen som er forslått. 1. Fastsette normkostnaden uten bruk av supereffektvtet. 2. Fastsette et øvre tak på supereffektvteten. 3. Fastsette supereffektvteten forhold tl et hstorsk gjennomsntt. Det første forslaget har den effekt at den vektede gjennomsnttlge effektvteten vl gå ned og dermed redusere hvor mye av den samlede nntektsrammen som fordeles mellom de selskapene som er målt som effektve og de øvrge selskapene. Implkasjonen av dette er at det på margnen vl være forskjell på nsentvene tl ytterlgere effektvserng blant de selskapene som lgger på fronten og de som kke gjør det. Det andre forslaget er å kke kredtere supereffektvtet fullt ut, ved å fastsette et tak. Bakgrunnen for å fastsette et slkt tak er å fange opp at enkelte selskaper er å fnne lte befolkede deler av fronten da dsse vl kunne få høye supereffektvtetstall uten at de realteten har speselt god ytelse. Et slkt tak reser mdlertd to nye problemstllnger. For det første vl de selskapene som når taket, kke ha nsentver tl vdere effektvserng utover det som følger av at de kan rskere å komme ut som mndre effektve fremtden. For det andre er spørsmålet hvlket grunnlag en skal benytte for å fastsette taket tl et bestemt nvå. Av fgur 1 fremgår det at de selskapene som er mest supereffektve også lgger lengst fra den fronten som estmeres ved hjelp av bootstrappng. Tlsvarende vser fgur 2 at den standardfelen som fremkommer ved bootstrappng er størst for selskap med høy supereffektvtet. Dette tyder på at fronten bak flere av dsse selskapene er dårlg spesfsert og dermed at dette er atypske selskaper. Dette henger sammen med at en enhet som har høy supereffektvtet der det også er stor uskkerhet om belggenheten tl den faktske fronten ( forhold tl estmert standardfel), typsk vl befnne seg deler av datasettet hvor det er få observasjoner. Dermed kan en heller kke være skker på at høy supereffektvtet er et tegn på at selskapet er speselt effektvt. Det gode resultatet er mer et resultat av at enheten er så forskjellge fra de andre selskapene at det kke er grunnlag for å konkludere med at den kke er effektv. Samtdg er det lten grunn tl å g dette selskapet en ekstra belønnng tlsvarende den målte supereffektvteten.

10 Sde 10 Fgur 1 Fordelngen av selskapene etter supereffektvtetsresultat for ,0 2,5 2,0 Supereffektvtet Bas korrgert effektvtet Vektet gjennomsnttlg effektvtet Gjennomsnttlg bas 1,5 1,0 0,5 0, Størrelse målt som kostnader Fgur 2 Supereffektvtet vs. standardfelen tl den Bootstrapp ede fronten. En måte å fastsette dette taket vlle være å defnere en grense for sgnfkant supereffektvtet basert på resultatene fra bootstrappng. Det er mdlertd ngen klare krterer for hvordan en slk grense bør settes. Et alternatv kunne være å benytte gjennomsnttlg bas eller vektet gjennomsnttlg bas, dvs. avvket mellom den observerte og den estmerte fronten. For 2004 tallene er dette avvket 6,89 %. gjennomsntt eller 6,59 %. når en vekter med kostnadsandelene. I prakss vl dette forslaget bety at alle

11 Sde 11 selskapene som har en supereffektvtetsscore på over 1,0689, dvs. 13 av 18 de foreløpge beregnngen for 2004, vl få en normverd ut fra en supereffektvtet tlsvarende gjennomsnttlg avvk mellom den observerte og den estmerte fronten, jf. fgur 1. Selv om denne tlnærmngen gr et tlsynelatende fornuftg tall er det vanskelgere å g den en god teoretsk begrunnelse. Hvorfor skal for eksempel alle selskapene som har høyere supereffektvtet enn det gjennomsnttlge avvket behandles lkt? Et annet alternatv er å benytte supereffektvtet mot tdlgere datasett, men da benytte en glattet versjon slk at hvert anvendte observasjonspunkt er et glattet gjennomsntt av for eksempel de sste tre årene eller benytte et hstorsk gjennomsntt fra alle år med tlgjengelge data med start for eksempel I de tre første kolonnene tabell 1 under vses resultatene for supereffektvtet 2004, supereffektvtet med og 2003-data og supereffektvtet med 2004-data sammen med 2003-tall for det selskapet som evalueres. Observasjonene som vses er de fre med høyest opprnnelg supereffektvtet samt den største observasjonen datasettet (målt kostnader). Av tabellen fremgår at det er relatvt lten forskjell mellom det å kjøre analysen med alle tallene for 2003 og det å kun nkludere 2003-tallene for selskapet som evalueres. Det er derfor rmelg å konkludere med at det kke er behov for å gjennomføre en analyse for hvert av frontselskapene. I kolonne 4 og 5 fnner v resultatene for de fem selskapene når supereffektvteten beregnes forhold tl et hstorsk gjennomsntt basert hhv. 3 og 4 år. Her fremgår det at supereffektvteten målt mot snttet fra 2001 tl 2004 lgger noe lavere enn om en måler mot snttet fra 2001 tl Dette henger antakelg sammen med at kostnadsnvået 2004 er betydelg lavere enn tdlgere år. Implkasjonen av dette er at et gjennomsntt basert på kun tre år relatvt rask vl hente nn eventuelle effektvtetsgevnster. Samlet sett taler dette for å legge tl grunn et hstorsk gjennomsntt basert på flest mulg tlgjengelge observasjoner. Tabell 1 SE pooled SE2004+ d SE 2004 SE_3årSntt SE_4årSntt SELV % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Fgur 3 llustrer betydnngen av å nkludere hstorske observasjoner ved beregnng av supereffektvtet. Når hstorske observasjoner nkluderes, fører det tl en betydelg reduksjon målt supereffektvtet, og at enkelt av observasjonene kke lenger vl fremstå som effektve. Iht. utkastet tl kostnadsnorm vl dsse bl satt tl en DEA-score lk 1 ved beregnngen av kostnadsnormen.

12 Sde 12 Fgur 3 Et tlleggsmoment er at en ved å legge tl grunn et langt hstorsk gjennomsntt, vl skre at frontselskaper som fusjonerer over td vl få beholde en relatvt stor andel av eventuelle effektvtetsgevnster ved fusjonen. En samlet vurderng tlser at den supereffektvteten som blr lagt tl grunn ved beregnngen av kostnadsnormen bør baseres på et lengst mulg hstorsk gjennomsntt. Det er mdlertd kke mulg å fremskaffe et datasett som på en god måte tar hensyn tl ulk bruk av anleggsbdrag og førng av kostnader og nntekter ved nettjenester lenger tlbake enn Det forslås derfor at det ved beregnng av supereffektvtet for de første fem årene dvs tl og med 2012 benyttes et hstorsk gjennomsntt som starter 2004 og løper frem tl det året som kostnadsnormen skal fastsettes på grunnlag av. Det vl da være naturlg å vurdere vrknngen av denne ordnngen etter fem år. En mulg fortsettelse vl være å benytte et 5 års gldende gjennomsntt etter dette. 3.2 Kommentarer tl DEA-modellen for dstrbusjonsnettet I utkast tl rapport om fastsettelse av kostnadsnorm som ble sendt ut på hørng 6. jun år foreslo NVE en modell med følgende output-varabler: antall abonnementer, antall klometer høyspentnett, antall nettstasjoner, en grensesnttsvarabel som uttrykker utvekslngsoppgaven det enkelte dstrbusjonsnettet, levert energ tl frtdsbolger og levert energ tl øvrge kunder. I tllegg tl dsse varablene var det tatt med rammevlkårparametere som fanger opp forskjeller nettselskapenes eksponerng for kystklma, andelen av lnjenettet som går gjennom skog med høy bontet og hvor ulent terrenget er der lnjene går. Under hørngsrunden har NVE mottatt flere konstruktve nnspll og forslag tl forbedrnger av modellen. De vktgste nnspllene vl bl gjennomgått det følgende.

13 Sde 13 Levert energ tl frtdsbolger Levert energ tl frtdsbolger ble utgangspunktet vurdert på bakgrunn av utsagn om at nettselskap som har mange kunder med vnterhytter, blr målt som mndre effektve enn fortjent. Grunnen tl dette er at kundegruppen krever et høykapastetsnett som sjelden er bruk. Flere hørngsnstanser har gtt tlbakemeldng om at varabelen kke er treffskker, og at den tlgodeser hyttefelt med forbruksprofl som lgner på husholdnnger. De fleste av dsse foreslår bruk av antall frtdsbolgabonnementer stedet. NVE er eng at levert energ tl frtdsbolger kke nødvendgvs er den mest treffskre parameteren når hyttekunder med høy effektetterspørsel og lav brukstd skal fanges opp. NVE har derfor vurdert vrknngene av å erstatte en oppdelng av levert energ tl frtdsbolger og øvrge kunder med en tlsvarende oppdelng av antall abonnementer. Analysene vser at en oppdelng antall abonnementer er sgnfkant, noe en oppdelng levert energ kke er, og v velger derfor å gå over tl en oppdelng av antall abonnementer stedet for en oppdelng av levert energ. Nettutstreknng I dagens DEA-modell er nettutstreknngen representert ved antall klometer lavspentnett og antall klometer høyspentnett. I den foreslåtte modellen har NVE valgt å bruke antall nettstasjoner og antall klometer høyspentnett tl å sklle mellom nettselskapene utstreknngsdmensjonen. Bakgrunnen for at lavspentnettet er erstattet med nettstasjoner, er at NVE er skeptsk tl kvalteten på lavspentdataene, kombnert med det at nettstasjoner gr større vrknng DEA-testene. Mange hørngsnstanser har nnvendnger tl at lavspentnettet kke er med modellen. De fleste begrunner dette at det kan g uheldge nsentver med hensyn tl valg av høyspent- kontra lavspentnett de tlfeller der det er mulg. Enkelte nstanser gr uttrykk for at en modell uten lavspentnettet kke tar tlstrekkelg hensyn tl grsgrendthet. Flere foreslår bruk av både nettstasjoner og lavspentnett modellen. NVE er eng at det er uheldg dersom modellen gr utlsktede nsentver med hensyn tl nvesternger nettanlegg. NVE har derfor undersøkt vrknngen av å ta lavspentnettet nn modellen. Nye analyser har kke gtt støtte for å nkludere lavspentnettet. Resultatene endres fortsatt kke sgnfkant, men nkluderngen av lavspentnettet har betydnng for noen få selskaper. Vktgere er det mdlertd at en nkluderng av lavspentnettet gjør at vrknngen av flere av geografvarablene kke lenger er sgnfkante og derfor må tas ut av modellen. Dette resultatet ndkerer at å nkludere lavspentnettet modellen er en overspesfserng av strukturen konsesjonsområdet tl selskapene. V får fortsatt nn endrnger av data for lavspentnettet etter nyregstrernger GIS, noe som ndkerer at de hstorske tallene for dsse er av svært dårlg kvaltet. Dette gjør oss skeptske tl å stole på lavspentdataene. Vår konklusjon er derfor at v kke kan nkludere lavspentnettet på nåværende tdspunkt. NVE vl bemerke at det prnsppet kke er ønskelg å ha selskapenes fysske nett nne modellen på grunn av endogentetsproblematkk. NVE vl tden fremover arbede med å fnne en bedre måte å defnere selskapenes nettutstreknng på. Målet er å fnne en eksogen størrelse som beskrver selskapenes oppgave denne dmensjonen. En kke-optmal tlpasnng av høyspent- kontra lavspentnett vl derfor kke være et fornuftg strategsk valg. Når et eksogent mål er etablert vl kkeoptmale løsnnger straffes og optmale løsnnger belønnes.

14 Sde 14 Innvektng av geografparametrene Flere nettselskap har gtt tlbakemeldng om at summen av høyspentlnjer og kabler kke er en god skalerngsfaktor for alle geografvarablene. Dette er ford kabler kke blr utsatt for geografske påkjennnger vesentlg grad. NVE er eng at det kan være bedre å skalere enkelte geografske rammevlkårsvarabler med høyspent luftlednnger ut fra en teoretsk begrunnelse. Dette forutsetter mdlertd at svært få har tlpasset seg vanskelge geografske forhold ved å kable streknnger som normalt vlle vært forsynt va luftlnjer. V har derfor testet ut vrknngen av å bruke høyspent luftlnjer som vekt for geografparametrene DEA-modellen. Innførng av de samme geografvarablene er fortsatt sgnfkante når v erstatter antall klometer høyspent lnjer og kabler med antall klometer høyspent luftlnjer og vrknngen ser ut tl å være større. V konkluderer derfor med at de geografvarablene som benyttes modellen ut fra en teoretsk begrunnelse bør vektes med antall klometer høyspent luftlnjer stedenfor summen av antall klometer lnjer og kabler. Kystnærhet I NVE stt forslag tl ny modell er kystnærhet fanget opp av en varabel som består av gjennomsnttlg vndbelastnng dvdert på avstand tl kyst. Flere at hørngsnstansene har sne tlbakemeldnger gtt uttrykk for at denne varabelen kke fanger opp kystnærhet på en god nok måte. Enkelte kommenterer speselt at forsynng av øyer kke er godt nok tatt hensyn tl. Dsse mener at dette kan løses gjennom at sjøkabel nkluderes som en egen varabel modellen. Det er også kommet nnspll på at kystnærhetsvarabelen bør nneholde fremherskende vndretnng. NVE ga rapportutkastet uttrykk for at v var uskre på om nærhet tl kyst værharde strøk er godt nok fanget opp modellen. V har på denne bakgrunn forsøkt å se på forskjellge måter å fange opp kystnærhet på. V har blant annet forsøkt å etablere et datasett som nneholder nformasjon om fremherskende vndretnng langs kysten landet. Denne type data fnnes dessverre kke lett tlgjengelg, og v har kke klart å samle nn dataene nnenfor den ekssterende tdsrammen. Når det gjelder forsynng av øyer, mener NVE utgangspunktet at sjøkabel kke er en god varabel for å fange opp slk problematkk. For det første er sjøkabel en endogen varabel. For det andre et det kke nødvendgvs en sammenheng mellom hvor mange klometer med sjøkabel et selskap har og hvor mange øyer den forsyner. For det tredje er det kke bare selskap som forsyner øyer som har sjøkabel. Og, for det fjerde er antall klometer sjøkabel kke nødvendgvs et godt mål på hvor tlgjengelg øyene er. Det kan medføre at varabelen er mndre treffskker, og at nkluderng av sjøkabel som egen varabel modellen tlgodeser fel selskaper. På tross av de ovennevnte betenkelghetene, har NVE sett nærmere på sjøkabelvarabelen og vrknngen av å ta den med modellen. Dersom DEA-resultatene fra en modell uten noen geografvarabler testes mot sjøkabel, kommer selskaper med sjøkabel systematsk dårlgere ut enn andre. Når de foreslåtte geografvarablene nkluderes, er dette kke lenger tlfelle. V har derfor kke funnet deknng for å nkludere sjøkabler modellen. Når det gjelder kystnærhet, er NVEs vurderng at det målet som ble foreslått rapportutkastet er det beste av de målene som er tlgjengelge nå.

15 Sde 15 Innmatng fra små kraftverk I rapportutkastet ble nnmatng fra små kraftverk ekskludert fra modellen ford NVE mente at datagrunnlaget var uskkert og hadde en for kort hstore. V ga mdlertd uttrykk for at v vl følge opp utvklngen, og at v ønsker å etablere et bredere datagrunnlag før det fattes en endelg beslutnng om parameteren skal nkluderes modellen. Flere av hørngsnstansene har gtt tlbakemeldng om at nnmatng fra små kraftverk bør nkluderes modellen allerede fra Selv om det forventes stor aktvtet med hensyn tl utbyggng av små kraftverk årene fremover er slke produksjonsenheter allerede problematske. Sden rapportutkastet ble ferdgstlt har NVE fått tlgang tl oppdaterte tall for nstallert ytelse og antall småkraftverk konsesjonsområdene. Tallene for mn- og mkrokraft er mdlertd kke oppdatert. V har heller kke nformasjon om faktsk nnmatnng det enkelte dstrbusjonsnett fra dsse verkene. NVE har analysert det utvdede datasettet for å se om de oppdaterte dataene gr ytterlgere nformasjon som tyder på at små kraftverk bør nkluderes modellen. V fant kke at dette hadde sgnfkant betydnng for resultatene og konkluderer derfor med å kke nkludere en slk varabel denne omgang. Dersom omfanget av små kraftverk øker på et senere tdspunkt, vl denne konklusjonene kunne endres. 3.3 Kommentarer tl DEA-modellen for regonalnettet Det er den foreslåtte DEA-modellen som benyttes for regonalnettet, RM0, som det har kommet mest nnvendnger mot. Innvendngene har stort sett vært av prnspell karakter. Det har kommet få konkrete nnspll på forbedrnger av modellen. Hovedargumentene mot bruken av DEA-modellen for å fastsette kostnadsnormen regonalnettet har vært knyttet tl at modellen er lte transparent, gr uklare nvesterngsnsentver, at den sammenlgner selskapene på bass av mål som noen grad er basert på kapastetsutnyttelsen av nettet og utnyttelsen av transformatorkapasteten og at referanseselskapene for mange fremstår som urealstske. Det pekes blant annet på at dsse anleggene er konsesjonsbehandlet og dermed underlagt en langt strengere vurderng enn anlegg dstrbusjonsnettet. Av de mer konkrete nnspllene tl forbedrnger av den foreslåtte modellen nevnes: - Varabelen transportert effekt er komplsert å beregne, kan endre seg mye på grunn av endrnger drftsbldet og kan være nkonsstent. Varabelen bør derfor kke være med modellen. - Nettapet regonalnettet er svært avhengng av drftsstuasjonen, som ofte bestemmes av forhold utenfor konsesjonærens påvrknngsmulghet, som for eksempel drftsbldet tl Statnett og kjøremønstret tl tlknyttet kraftproduksjon. Nettapet bør derfor kke nkluderes kostnadene analysene. - Vektsystemet som benyttes analysene bør forbedres og helst erstattes med noe retnng av det som ble benyttet den alternatve modellen RM2. - Store sprangvse nvesternger og mange selskaper med få nettanlegg gjør at sprednngen alderssammensetnngen vl være vesentlg større regonalnettet enn dstrbusjonsnettet. Det vl derfor også bl vesentlg større sprednng kostnadsnormen, noe som kke er ønskelg.

16 Sde 16 V har vurdert dsse nnspllene nøye. V har kommet tl at nnvendngene mot varabelen transportert effekt er relevante, og velger derfor å kke benytte denne. Når transportert effekt tas ut av modellen, blr nnvendngen knyttet tl nettapet enda mer relevant. V har derfor valgt å holde nettapet utenfor analysene regonalnettet. Dette nnebærer at kostnadsstrukturene på regonal- og sentralnettet kke lenger er forskjellge og det er derfor ngen grunn tl å operere med en egen sentralnettsvarabel. Når transportert effekt kke nngår modellen, er det kke tlstrekkelg å dele nn lnjer og kabler etter spennngsnvå. V har derfor delt nn luftlnjer, jordkabler og sjøkabler nnenfor hvert spennngsnvå ulke tverrsntt for å ta hensyn tl forskjeller overførngskapastet. I tllegg er det tatt hensyn tl om det er tremaster eller stålmaster, og om det er enkeltlnjer eller dobbeltlnjer. Dette nnebærer at de 12 vektgruppene nettutstreknngsvarabelen som ble benyttet RM0 (luftlnjer 4 stk, jordkabler 4 stk og sjøkabler 4 stk) erstattes med 279 vektgrupper. Av dsse 279 vektgruppene er 200 knyttet tl luftlnjer, 45 tl jordkabler og 34 tl sjøkabler. Uten transportert effekt som varabel modellen blr det nkonsstent å benytte maksmalt transformert effekt grensesnttsvarabelen. V har derfor gått over tl å benytte nstallert ytelse på transformatorene. Inndelngen vektgrupper for transformatorer er den samme som før, men v har nkludert spennngstransformatorer tllegg tl krafttransformatorer. Det er 5 hovedgrupper av transformatorer hvor nndelngen er etter prmærspennngen (24 kv, 66 kv, 132 kv, 300 kv, 420 kv). I tllegg vl det nnenfor hvert spennngsnvå bl tatt hensyn tl nstallert ytelse (MVA). Antall vektgrupper for brytere som nngår grensesnttsvarabelen er økt fra 4 tl 8 ved at det nå tas hensyn tl om 1-brytersystem eller 2-brytersystem. Det sklles på 4 ulke spennngsnvåer (24 kv, 66 kv, 132 kv, 300 kv). Antall vektgrupper for kompenserngsanlegg som nngår grensesnttsvarabelen er fortsatt 6, basert på hvlke type kompenserngsanlegg det dreer seg om. I tllegg er det tatt hensyn tl ytelsen nnenfor hver gruppe (MVAr). De endrngene som er beskrevet over nnebærer at v har erstattet nndelngen vektgrupper som ble benyttet RM0 med den som ble benyttet RM2, med noen justernger. Vektsystemet som ble benyttet for RM2 analysene som ble gjennomført våren/sommeren 2006 var mdlertd kun basert på normerte nyverder av de ulke anleggskomponentene. Dette nnebærer at drfts- og vedlkeholdskostnadene og KILE-kostnadene blr vurdert tl å være proporsjonale med nyverden. Dette er lte realstsk og overvurderer kostnadene knyttet tl dyre anleggskomponenter. V har derfor gjennomgått vektsystemet på nytt. Kaptalelementet vektene er fortsatt basert på en annutet av normerte nyverder. Det har kke vært mulg å benytte emprske regresjonsmodeller for å fastsette vektene for drft, vedlkehold og KILE, og v har derfor måttet benytte skjønn. Et utkast tl vekter har vært dstrbuert tl noen selskaper med gode hstorske kostnadstall for enkeltkomponenter. Tlbakemeldngene var at vektene stemte nokså godt med deres egne erfarnger, men på noen områder var det avvk. Vektene ble endret etter dsse tlbakemeldngene. V har søkt å forenkle modellen ved kun å ha to output-varabler: Nettutstreknng og grensesntt. En analyse av resultatene vser mdlertd at selskaper med jordkabler og selskaper med sjøkabler kommer systematsk dårlgere ut enn andre selskaper. Dette ndkerer enten at vektsystemet kke fanger opp

17 Sde 17 kostnadsforskjellene godt nok eller at det er noen geografske forhold som det kke tas hensyn tl. V har derfor valgt å spltte opp nettutstreknngsvarabelen tre: luftlnjer, jordkabler og sjøkabler. V har analysert de øvrge geografvarablene på samme måte som tdlgere. V har mdlertd benyttet antall klometer luftlednng som vekt, motsetnng tl summen av antall klometer lnjer og kabler som foreslått tdlgere. Det er kun skog som har sgnfkant betydnng for resultatene og denne er derfor nkludert modellen. Den nye modellen er utvklet for å møtekomme noe av krtkken av den foreslåtte modellen RM0. Sden denne modellen er utvklet løpet av sste halvår, og derfor har vært vesentlg mndre utprøvd enn modellen som benyttes for dstrbusjonsnettet, har v valgt å benytte resultatene med ltt forsktghet denne omgang. V har kalbrert resultatene regonalnettsanalysen slk at det vede gjennomsnttet blr lk 100 % på samme måte som dstrbusjonsnettet, men v lar resultatet vee bare 50 prosent ved fastsettelse av kostnadsnormen. I prakss gjøres det ved at det gjennomsnttseffektve selskapet er uendret, mens de som lgger under gjennomsnttet blr løftet halvves opp mot gjennomsnttet og de som er over gjennomsnttet blr løftet halvves ned mot gjennomsnttet. Dette betyr at et selskap som har et DEA-resultat på 72 % etter kalbrerng blr løftet tl 86 %, et selskap som har et resultat på 84 % blr løftet tl 92 %. Det nnebærer også at et selskap som har et DEA-resultat på 120 % etter kalbrerng blr senket tl 110 % og et selskap som har 108 % blr senket tl 104 %. Inntl v har vunnet ltt mer erfarng med den nye modellen, mener v dette er et fornuftg valg. 4 Nærmere om kalbrerng av avkastnng NVE har utkast tl rapport om modell for fastsettelse av kostnadsnorm foretatt en kalbrerng av kostnadsnormen for å sørge for at bransjens vektete avkastnng over td blr tlnærmet lk referanserenten. Følgende kalbrerng er foreslått: * K Kalbrert der = K * AKG r ρ r = r r NVE ρ = * 0 K K + JP IR K AKG = AKG 4.1 Innspll fra bransjen V har mottatt enkelte nnspll og tlbakemeldnger fra bransjen på hvordan kalbrerngen er gjort. EBL har kommentarer tl hvordan kalbrerng av avkastnng gjøres. EBL hevder at kalbrerng er gjort unødvendg komplsert, samt at enkelte utsagn om effekter av kalbrerngen kke er rktge. Den vktgste nnvendngen er at justerngsparameteren kke må nngå kalbrerngen. De mener også at den kalbrerng som gjøres gjennom DEA/normkostnaden kke nnebærer en parallellforskyvnng av avkastnngslnjen, og at den sste kalbrerngen dermed uansett kke er rktg.

18 Sde 18 De mener at nåverdtapet som justerngsparameteren skal kompensere for er en kostnad som aldr kommer nn kostnadsgrunnlaget. Derfor skal bransjen etter deres syn, tllegg tl å få dekket kostnadene som nngår kostnadsgrunnlaget, ha en kompensasjon lk summen av JP for de enkelte selskapene. De mener at bransjen kke vl oppnå normalavkastnng ford kompensasjonen som tldeles selskaper som nvesterer, dras nn fra alle selskap. EBL har vdere et spørsmål hvorvdt speselle selskap som realteten har avkastnngsregulerng bør holdes utenfor kalbrerng av avkastnng. EBL ønsker også tlbakemeldng på hvorvdt NVE vl foreta en justerng av avkastnng ex post dersom det er en stor dfferanse mellom beregnet avkastnng og faktsk avkastnng hos selskapene. SNF tar tl orde for en endrng og mulg forenklng av hvordan kalbrerngen skal gjøres. SNF påpeker at NVEs foreslåtte kalbrerng kke nødvendgvs gr uendrede nsentver ford den gr endret tdsprofl på nntekten. Det stlles spørsmål ved NVEs utsagn om at hvert selskaps avkastnng må justeres lkt for at nsentvene mellom selskapene kke skal endres, altså om lnjen som representerer forholdet mellom kostnadseffektvtet og avkastnng kke må parallellforskyves slk NVE har lagt tl grunn. Herunder stlles det spørsmål om det med uendrete nsentver menes forhold tl nvesterng ulke selskap eller forhold tl valg mellom kaptal og andre nnsatsfaktorer. Dersom det menes nsentver forhold tl å nvestere ulke selskap, spør de hvorfor en kke kan øke avkastnngen mer for effektve selskap. Det hevdes vdere at justerngsparameteren kke skal være med beregnngsgrunnlaget for kalbrerngen. De peker på at det er fel fortegn formelen for kalbrerng av avkastnng på sde 124 rapportutkastet. 4.2 Vurdernger Henskten med kalbrerngen er å sørge for at den vektede avkastnngen bransjen er på omtrentlg nvå med referanserenten. Sagt på en annen måte skal en g tlbake tl bransjen som helhet det en har tatt fra den gjennom effektvtetsanalysene/normkostnadsberegnngen. NVE skal kalbrere slk at bransjens vektete avkastnng A er omtrent lk referanserenten r, gtt ved 1,14 + 2,39 % ( er årsgjennomsnttet av femårg statsoblgasjon). Det skal dermed kompenseres for avstanden Dette er ekvvalent med å kalbrere for: ρ( * K K ) + AKG JP A - r. Dersom denne størrelsen er negatv, nnebærer det at det påvses et effektvserngspotensal bransjen og at selskapene dermed skal kalbreres opp. I motsatt tlfelle, dersom brøken er postv, skal bransjens avkastnng kalbreres ned. NVE vl pressere at det med uendrete nsentver menes at regulerngsmodellen skal vrke på samme måte for alle selskap. Den eneste måten å oppnå dette på er ved å parallellforskyve avkastnngslnjen. Dersom denne lnjen kke parallellforskyves, vl det nnebære at modellen og nsentvene kke vrker på samme måte for to gtte selskap. Et gtt selskap vl eksempelvs beholde 60 % av en kostnadsreduksjon mens et annet kun får beholde 57 % av en tlsvarende kostnadsreduksjon (dersom settes tl 0,6). Dette blr det samme som å nnføre ulke for selskapene. Spørsmålet blr derfor