Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er av god eller svært god kvalitet. Det er fortsatt omkring 40 aktive seterbrukere i kommunen og omkring 9000 sauer som slippes i utmarka årlig. I henhold til rapportene utarbeidet av Skog og landskap og beregninger gjort av Yngve Rekdal har utmarksbeitene grovt regnet kapasitet det dobbelte av dagens dyretall. For at verdien av beitene skal opprettholdes og hindre gjengroing er det viktig at det er tilstrekkelig beitetrykk. I Os står landbruket sterkt med over 20 % sysselsatte innen næringa. Os kommune er en kommune med omkring 2000 innbyggere og det er det omkring 1000 hytter/fritidseiendommer i kommunen. Interessen for idrett, jakt, fiske og friluftsliv er stor både blant fastboende og hytteeiere/turister som bruker utmarka aktivt. Her ligger det også et potensiale for økt næringsutvikling og økt aktivitet i beiteområdene. Det kan være ulike interesser for bruk av utmarka. Et viktig beiteområde ligger i Vangrøftdalen-Kjurrudalen landskapsvernområde som blant annet er vernet på grunn av aktiv bruk av seterdalene gjennom generasjoner. Dette landskapsvernområdet grenser mot Forollhogna nasjonalpark. Samme området, utvidet med Nordervollia og områdene rundt Sætersjøen har fått status som ett av Norges 22 utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Store deler av beitearealene i Os ligger også innenfor circumferensområdet, den utvidede verdensarven fra Røros, og mye kulturhistorie knyttes til bruken av utmarka i kommunen. Det er holdt møter med beitebrukere og gjennomført en spørreundersøkelse, der det blant annet er kommet ønsker om tiltak for å utvikle framtidig beitebruk med å etablere områder for storfebeite (ammekyr, sinkyr, kalver og ungdyr). Oppsummering av beiteundersøkelsen er vedlagt. Hummelfjell og områdene rundt samt Vangrøftdalen, Kjurrudalen og omkringliggende områder er tidligere vegetasjonskartlagt. Området Dalsbygda Langen-Sætersjøen og området ned mot Glåma kartlegges i 2011 og 2012. Videre gjenstår et område fra Os og sørover mot Narbuvoll/ Tufsingdalen på østsiden av Narjordet. Dette området ventes å være ferdig kartlagt i 2013. Vegetasjonskartene gir et godt grunnlag for å vurdere beitekvalitet og kapasitet, og vil være et godt verktøy for å styre beitebruk og skjøtsel av beitearealene. I beitebruksplanen bør det enkelte hamnelag/grunneierlag skissere en plan for framtidig beiting og behov for skjøtsel i det aktuelle området. Slik vil beitebruksplanen bli et styringsverktøy for bruk av midler til slike tiltak. Fokus på bruken av utmarka gjenspeiles i landbrukets målsettinger i Strategisk næringsplan for Os, der det vises til følgende delmål; Øke produksjonen av kjøtt med 20 % (fortrinnsvis storfe og småfe). Øke bruken av utmarksbeite med 2000 sauer og etablere 2 fellesbeiter for storfe. Opprettholde aktiv seterdrift.
Det er også kommet henvendelser til beitelaga om å ta inn besetninger fra andre områder der det blant annet har vært betydelige rovdyrtap. I Os er beiteområdene vest for Glomma i grønn sone for forvaltning av rovvilt og beitedyr har prioritet. I området vest for Glomma er det blå sone og det skal være differensiering mellom viktige beiteområder og viktige rovviltområder. Beitebruksplan for Os kommet som et tiltak i handlingsplanen til Strategisk næringsplan for tema landbruk i 2012. For å gjennomføre en slik plan vil vi søke midler hos fylkesmannen utviklings- og tilretteleggingsmidler. Det er viktig at arbeidet med en slik plan er forankret i beitenæringa, blant rettighetshaverne og politisk i kommunen. Beitebruksplanen vil være en del av kommunens planverk. Mål: Beitebruksplanen skal synliggjøre dagens bruk og potensialet i beiteressursen som finnes i utmarka. Den skal bidra til å utvikle og styrke framtidig beitebruk med konkrete tiltak summert opp i en tiltaksplan. Aktuelt innhold Beskrive beitebrukens omfang og verdi, betydning for kulturlandskapet og biologisk verdi, beitegrunnlaget og beitekapasitet Beskrive dagens organisering og bruk av utmarksbeite Beskrive behov for framtidig skjøtsel i beiteområdene Kartlegge/belyse problemstillinger og utfordringer; beiteretten, gjerdehold, rovdyr, gjengroing, andre næringsinteresser, friluftsinteresser, trafikk, vernede områder Finne egnet område og iverksette tiltak for å etablere storfebeite Tiltak for økt beitetrykk, ønsket beitebruk i framtida Vurdere behov for endret organisering av beitelag Beredskapsplan ved rovdyrangrep Aktuelle vedlegg/henvisninger: Henvisning til lovverk Vegetasjonskart Områdeplan Utvalgte kulturlandskap Kart over avgrensingen av de ulike hamnelag/grunneierlag Organisering: Det er dannet et beiteutvalg i møte med hamnelag/grunneierlag den 12.04.12. Beiteutvalget skal sammen med kommunen gjennomføre prosjektet. Planen skal legges fram til politisk vedtak i kommunen. Sammensetning av beiteutvalg: John Ryen jr - Narjordet vestre Grunneierlag og Nørdalen Sankelag Magne Horten Os Elvelia Grunneierlag og Os Sauhamnelag Ingulf Os - Såttåhaugen Grunneierlag
Steinar Ytterhaug - Kløftåsen-Falken- Mastukåsa Hamnelag Simen Krog - Kjurrudalen Hamnelag Stig Morten Hansen - Dalsbygda Sams Sauesanking Beiteutvalget vil fungere som ei prosjektgruppe sammen med ordfører Arnfinn Nergård og Berit Siksjø fra kommunens administrasjon. Formannskapet i Os vil fungere som styringsgruppe for prosjektet. Det leies inn ekstern prosjektleder til gjennomføring av kartleggingsprosessen og med å utarbeide tiltaksplan. Planen skal beskrive beitebruken i kommunen og alle hamnelag/ grunneierlag og sankelag blir invitert med i prosessen med å utforme tiltaksplan for å sikre framtidig beitebruk. I tillegg ønskes det spesielt å få gjennomført et tiltak med å etablere storfebeite i utmark. Framdrift April/mai 2012 - Forankring i beitenæringa og formannskap/kommunestyre Juni 2012 søknad om BU-midler hos fylkesmannen i Hedmark September oppstart med ekstern prosjektledelse Oktober 2012 juni 2013. o Innhenting av informasjon om dagens organisering og bruk av utmarksbeite, definere status. o Kartlegge/belyse problemstillinger og utfordringer. o Utfordringer for beitebruken o Utforme tiltaksplan o Utforme beredskapsplaner o Utarbeide områdeplan/tiltak for storfebeite Juni/sept 2013 sluttføre beitebruksplanen og prioritere tiltak i en handlingsplan for 2013-2014 September 2013 beiteplanen vedtas politisk Budsjett Totalt er det satt opp et budsjett på 184 000,- Norsk landbruksrådgiving - Nord-Østerdal har gitt et tilbud på kr 90 000,- til gjennomføring av prosessen og rapportering. Prosessen vil involvere mange lag/organisasjoner (22 etter adresseliste over hamnelag, grunneierlag og sankelag i kommunen). Dette vil kreve mye egeninnsats i form av møtevirksomhet hos det enkelte lag og innhenting av informasjon om dagens bruk og ønsket framtidig bruk av utmarksbeitene. Kommunens administrasjon bidrar som et bindeledd og sammenstiller deler av dette skrivearbeidet. I startfasen kan det være aktuelt å arrangere et møte med Nord-Østerdal jordskifterett blant annet for å avklare rettighetsforhold ved beitebruk og hvordan de eventuelt kan bidra i en prosess der det skulle oppstå behov. Kostnader til et slikt møte er tatt inn under posten organisering og administrasjonskosnader.
Budsjett: Egeninnsats beitebrukere 54 000,- Kommunen - organisering og administrasjonskostnader 10 000,- - møtelokale/bevertning 10 000,- - sammenstilling av informasjon, 40 t a kr 500,- 20 000,- Ekstern prosjektledelse (Norsk landbruksrådgiving) 90 000,- SUM 184 000,- Berenging av egeninnsats fra beitebrukere: (det vil variere i hvor stor grad det enkelte lag er involvert i prosessen) Hamnelag/grunneierlag/sankelag (22 stk) 10 timer per lag Totalt 220 timer Beiteutvalg (6 stk) 4 møter a 2 timer Totalt 48 timer Sum timer til egeninnsats 268 timer Egenandel kr 200,- per time 53 600,- Finansiering Fylkesmannen i Hedmark - midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak 130 000,- Egeninnsats 54 000,- 184 000,-
Vedlegg: Beiteundersøkelse 2011 I mai 2011 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant beitebrukere i hele kommunen. Det ble utarbeidet et spørreskjema for hamnelag/grunneierlag og et til beitebrukere for bruk av utmarksbeite. Skjemaet til beitebrukere gikk til alle som søker produksjonstilskudd med husdyr og det kom 58 svar av 134 noe som gir en svarprosent på 42 %. Antall dyr som var forventet sleppt i utmark i 2011 var: Mjølkekyr Sinkyr Ammekyr Kalver Kviger Kastrater Sauer Geiter 419 64 48 185 486 1 4306 200 Tabell over dyr på utmarksbeite i minst 5 uker etter søknad om produksjonstilskudd: PT 31.7.2011 PT 31.7.2001 Antall dyr (antall driftsenheter) Mjølkeku 777 (45) 927 (71) Ungdyr 678 (45) 989(74) Sauer, voksne og lam 9088 (63) 8579(79) Geiter, voksne og kje 513 (3) 345(4) Antall storfe på utmarksbeite har totalt sett gått ned over en 10 års-periode, mens antall småfe har hatt en liten økning. Antall driftsenheter har gått ned. Sammenligner en det planlagte dyretallet sleppt på utmarksbeite i 2011 i beiteundersøkelsen med tall fra søknad om produksjonstilskudd i 2011, ser en at dyretallet beiteundersøkelsen representerer utgjør omkring 60 % av antall melkekyr som slippes på utmarksbeite i Os og 47 % av sauen sluppet i 2011. På spørsmål om hvordan bruken av utmarksbeite fungerer svarer 45 at beitebruken i dag fungerer bra, 7 svarer at det ikke gjør det, 6 svarer både ja og nei. Hva fungerer bra: nok beite av god kvalitet, bra organisert sankelag og oppsyn Hva fungerer ikke bra: gjerdehold, dyra trekker mot bygda, gjengroing, trafikk, rovdyr, tidspunkt for beiteslipp, for få i sankelaget, for mye dyr i enkelte områder 12 er interessert/ønsker å benytte fellesbeite for storfe, noe som gir et potensiale for antall dyr oppgitt til: 125 kviger, 35 kastrater, 50 ammekyr, 52 sinkyr Av aktuelle områder for slikt beite nevnes: Kjurrudalen, Fosskleiva-Rabblia-Nordervolliveien, Falken, Os Åsan, Os-Åsan/Hørtdalen, Erlienget, Elvelia, Narjordet vest.
Alle med unntak av 1 bruker mener det er nødvendig å dele et fellesbeite inn etter dyregrupper, spesielt med ammekubeseting. Å finne egnet område for storfebeite som kan ta i mot storfe fra andre beiteområder vil være et moment ved å utarbeide beitebruksplan i Os. Av hamnelag/grunneierlag var det 6 av 18 lag som svarte på undersøkelsen. Disse ble spurt om antall medlemmer med aktiv setring (melk), antall medlemmer med storfe på utmarksbeite og antall småfebesetninger innenfor laget. De representerer 14 medlemmer med aktiv setring, 16 med storfe på utmarksbeite og 38 småfebesetninger. Av hamnelagene som svarte på undersøkelsen er det bare ett som mener det er aktuelt å finne felles beiteområder for storfe eller sau. Alle er positive til å gjøre skjøtselstiltak i sine områder.