Merknadshefte. Kommunedelplan for ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya

Region nord Vegavdeling Troms Plan og forvaltning - Troms 28.11.2014 Merknadshefte Kommunedelplan for ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya

Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Merknadsbehandling planprogram og sammendrag av innspill til oppstartsvarsel Innhold 1. Innledning... 2 2. Innspill og merknader fra offentlige instanser og myndigheter (A)... 3 3. Innspill fra selskap, lag og foreninger (B)... 5 4. Innspill fra private (C)... 13 Vedlegg: Alle innkomne brev/e-poster 1

1. Innledning Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Merknadsbehandling planprogram og sammendrag av innspill til oppstartsvarsel Oppstart av planarbeidet ble varslet 9. april 2014, og forslag til planprogram var på høring og offentlig ettersyn til 2. juni 2014. Det ble også avholdt folkemøte på Kvaløya 15. mai 2014 og på Rådhuset i Tromsø 20. mai 2014. Statens vegvesen ønsket merknader til planprogrammet og innspill til oppstartsvarselet. Det kom inn 46 uttalelser. Merknadene og innspillene er gruppert i tre kategorier: A. Offentlige instanser og myndigheter B. Selskap, lag og foreninger C. Private Det er gitt et sammendrag av merknadene og innspillene, med kommentarer fra Statens vegvesen, der dette er vurdert å være hensiktsmessig. Det er lagt vekt på å kommentere merknadene som har konkret innvirkning på planprogrammet som skal fastsettes. Det kom inn flest innspill til oppstartsvarselet. Mange innspill går ut på hvilken trasé som bør velges, og på hvilke tema som er viktig for valg av trasé. Dette kommenteres ikke i forbindelse med denne behandlingen, men alle forslag som er kommet inn og optimaliserte varianter av disse gjennomgås i helhet i eget silingsnotat. Flere av innspillene er av detaljert art og som ikke kan gis endelig svar på før i reguleringsplan for valgt alternativ. Dette kan gjelde innspill om adkomstveger, driftsforhold, brønner og lignende. Disse er likevel nyttige å ha med i vurderingene. Planprogrammet er revidert i henhold til merknadene ovenfor. I etterkant av at planprogram har vært lagt ut på høring, har prosjektet vurdert det som fordelaktig for prosess og framdrift at siling tas i forbindelse med fastsetting av planprogrammet. 2

Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Merknadsbehandling planprogram og sammendrag av innspill til oppstartsvarsel 2. Innspill og merknader fra offentlige instanser og myndigheter (A) Sammendrag av innspill og merknader A1. AVINOR Det er knyttet restriksjoner til hinderflater rundt rullebanen og navigasjonsanlegg, noe som kan ha betydning for vegføringer på Langnes og eventuelle brukryssinger. Avinor vil ha sterke innvendinger mot tunneltraseer som direkte eller indirekte kan berøre grunnforholdene på lufthavna. Kommentar fra Statens vegvesen Statens vegvesen tar med seg innspillene videre til silingsfase, KU og plan, og vil følge opp samarbeidet i prosessen videre. Det er planer om å utvide dagens sikkerhetsområde ved enden av rullebanen i sør. Avinor ber om at planlegging av de omkringliggende arealer skjer på en slik måte at en forlengelse av rullebanen kan gjennomføres. Ser gjerne at det etableres et strukturert opplegg for kontakt med eksterne parter som Avinor, slik at vi kan forberede våre innspill og bidrag til utredningen. A2. Tromsø Museum Deler av området i Sandnessundet er befart i forbindelse med Kystverkets tidligere utdypning av renne. Har behov for bedre oversikt over mulige alternativer før vurdering av behov for ytterligere marinarkeologiske befaringer, samt komme med en endelig uttalelse. A3. Troms fylkeskommune Kulturetaten Potensiale for at kulturminner og kulturmiljø vil berøres av ulike alternativ er stort. Håkøya er et eksempel på et verdifullt kulturmiljø med kulturminner fra bl.a. steinalder, jernalder og krigsminner fra 2. verdenskrig. Statens vegvesen tar med seg innspill videre til KU og plan, og vil følge opp samarbeidet med Tromsø Museum. Statens vegvesen tar med seg innspillene videre til KU og plan, og vil følge opp samarbeidet med kulturetaten. Er avhengig av å gjøre en oversiktsbefaring for å gjøre en overordnet vurdering av områder som kan bli berørte. Endelig uttalelse vil komme når man har en oversikt over hvilke områder som på et mer konkret nivå berøres. A4. Fylkesmannen i Troms Det videre arbeid fordrer tett dialog med berørte sektormyndigheter. Vanskelig å gi konkret uttalelse når ingen konkrete traséer er valgt. Det er viktig at 0-alternativet utredes i forhold til hvilke tiltak som kan gjennomføres for å bedre trafikksituasjonen dersom nye forbindelser ikke skal bygges, og hvilken effekt disse tiltakene vil ha. Statens vegvesen tar med seg merknadene og innspillene videre til KU og plan, og vil følge opp samarbeidet med Fylkesmannen i Troms, i tillegg til at det skal gjennomføres flere møter i planforum i den videre planprosess. Planprogrammet er vagt når det gjelder utredninger av nærmiljø og friluftsliv, og metodikken fra Direktoratet for naturforvaltning bør benyttes i det videre arbeid. Det må gjøres et grundig arbeid for å utrede dagens og framtidens verdi og 3

Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Merknadsbehandling planprogram og sammendrag av innspill til oppstartsvarsel bruk av berørte områder. Grindøysundet og Håkøybotn naturreservat ligger begge innenfor planområdet og disse har nasjonal verdi. Sistnevnte sågar internasjonal verdi som en naturlig forlengelse av «Balsfjord Wetland System». Konsekvenser for disse må utredes for ev. traséer som berører områdene. Flyttveier, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg for merking, skilling og slakting er særverdiområder for Reindrifta. I planområdets sørlige del på Kvaløya vil slike områder kunne bli berørt, og det er viktig at det både i anleggsfasen og i driftsfasen sees på avbøtende tiltak mm. Det oppfordres til nær kontakt med Kvaløy reinbeitedistrikt. Viktig å ivareta landbruksinteressene og jordvern på Håkøya og på strekningen Marislett Larseng. Utredning må avdekke hvilke konsekvenser vegutbyggingen vil medføre, men også hva økt utbyggingspress i denne delen av kommunen har å si for landbrukets ressursgrunnlag og framtidige driftsforhold i planområdet. Massedeponier må også vurderes i forhold til jordvern og landbrukets driftsarealer. Anbefaler tett dialog videre i planprosessen, og planen bør med jevne mellomrom legges fram i planforum. A5. Troms fylkeskommune Planarbeidet må samordnes med andre planprosesser i Tromsø kommune. Langsiktige arealstrategier vil ha avgjørende betydning også for utvikling av trafikkstrømmene, og dermed ha betydning for valg av veialternativ. Hvilken løsning som velges på Langnes vil være et avgjørende valg i prosessen. Viktig med god politisk forankring av de valg som gjøres underveis slik at man unngår eventuelt støy/omkamp på alternativer som er silt bort. Statens vegvesen tar med seg innspillene videre til KU og plan, og vil følge opp samarbeidet med Troms fylkeskommune. I etterkant av høringen er det blitt besluttet å gjennomføre en politisk prosess ved siling av alternativer. Det bør legges mer konkret og målrettet strategi over hvilke organiserte grupperinger man bør møte i prosessen. Erfaringsmessig har åpne aktiviteter i en stor by som Tromsø sine begrensninger i forhold til å få fram både de riktige interessentene og de viktige og nyttige innspillene. Det anbefales at analyse vedrørende nærmiljø og friluftsliv omfatter en kartlegging av friluftslivsområdene i tråd med Miljødirektoratets veileder M98-2013, Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Det anbefales at miljø- og klimaperspektivet kommer tydeligere til uttrykk i planprogrammet og er med gjennom hele planprosessen. Her bør det framkomme at man skal vektlegge 4

Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Merknadsbehandling planprogram og sammendrag av innspill til oppstartsvarsel erfaringer og resultater fra «Framtidens byer» som omhandler strategier for miljø og klimautfordringene. Etterlyser også en tydeliggjøring av behovet for å behandle gange og sykkel som adskilte tema. A6. Kystverket Eventuelle broer må ha fri seilingshøyde minst like stor som Sandnessundbroen. A7. Vann og avløp (Tromsø kommune) Til kapittel vedrørende lokal og regional utvikling foreslås følgende tilleggspunkter: Muligheter og/eller begrensninger for videreutvikling ligger i annen infrastruktur? Samvirke med annen infrastruktur Vann og avløp forutsettes inkludert i kapittel vedrørende Risiko og sårbarhetsanalyse. Statens vegvesen tar innspill til etterretning. Merknad tas til etterretning. Planprogram er revidert til å inneholde ordlyd som ivaretar disse forhold. 3. Innspill fra selskap, lag og foreninger (B) Sammendrag av innspill B1. Skulsfjord og Lyfjord Utviklingslag Nordlig korridor vil ikke være en god løsning, da trafikk fra Kvaløya hovedsakelig kommer sørfra og denne vil ikke styres forbi eksisterende bru. Parallell bru med dagens er vi sterkt imot og vil ikke løse problemene i Giæverbukta. Løsning bør ligge et godt stykke sør for Kvaløysletta og trasé bør komme i land sørvest på Tromsøya og tilknyttes en forlenget Sentrumstangent. B2. Tromsø Natur og ungdom Ser positivt på målsetning i planprogrammet som sier at tiltak skal håndtere transportetterspørselen på en mer miljøvennlig måte. Det fins ingen sammenheng mellom målene som er satt og tiltakene som foreslås: Ny Kvaløyforbindelse og forbedret framkommelighet vil gjøre det enklere å velge bilen, og tiltak vil resultere i økt bilbruk. Det må i stedet legges til rette for kollektivtransport, sykkel og gange for å i det hele tatt nå målene. I tillegg må man gjøre det mindre attraktivt å velge bilen, noe som ikke vil være tilfelle ved å bygge en ny Kvaløyforbindelse. Køprising vil være en god løsning for å sette begrensning for bilbruken samt få folk over på kollektiv og gang-/sykkel. Dette vil også redusere køproblematikken i rushtiden og dermed forbedre beredskapen, gi bedre miljø, hindre naturinngrep, og være med på å finansiere prissenkning på kollektivreiser. Kommentar fra Statens vegvesen Statens vegvesen tar innspill til orientering. Når det gjelder valg av traséer skal det gjøres omfattende utredninger og analyser for å finne de ulike konsekvensene ved ulike alternativer og de områdene som vil bli berørt både på Kvaløya/Håkøya og Tromsøya. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Måloppnåelse og analyser av de ulike planlagte tiltakene og traséene er viktig tematikk i silingsnotat. Dette vil dessuten være tematikk i den videre KU og planprosess. Når det gjelder køprising foreligger det i dag et vedtak om at dette ikke skal innføres i Tromsø kommune. Dette er likevel noe som må inn i de ulike analysene. 5

Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Merknadsbehandling planprogram og sammendrag av innspill til oppstartsvarsel I tillegg til køprising kan det bygges en innfartsparkeringsplass på Kvaløya med god kollektivforbindelse, og det kan innføres parkeringsrestriksjoner på Tromsøya. Kommunen bør fokusere på fortetting på Tromsøya og fastlandet i stedet for boligbygging på Kvaløya. Til sammen vil slike løsninger bidra til at Tromsø har større muligheter for å kunne inngå en bymiljøavtale. B3. Kvaløya Nordre Grunneierlag Manglende gode veiløsninger setter begrensning på aktivitet og utbygginger. Hovedtyngden av trafikken kommer fra Kvaløyslettaområdet. Trafikk utover til Karlsøy er også av et visst omfang, og særlig næringstrafikken skaper ofte køer. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Deler av innspill er tatt med og vurdert i eget silingsnotat. Se eget silingsnotat. Dagens trafikkløsning med en hovedåre som går forbi flyplassen er svært sårbar. Ny trasé må legges fra område sentralt på Kvaløysletta over til Langnes-området og videre til Breivika. Gjennomgangstrafikken vil da ikke berøre trafikken på Langnes. Hvor tunnelen ender opp på Langnes kan være avgjørende for trafikkavviklinga. I dag går mesteparten av trafikken fra Kvaløya til Breivika. Løsningen ovenfor vil gi det korteste og beste alternativet. Dette vil igjen lette trafikkforholdene internt på Tromsøya, og redusere køene på Langnes. Veiløsningen må være slik at trafikanter velger den enkleste løsningen, selv om denne ev. er avgiftsbelagt, jf. Langnestunnellen. B4. Trondjord og Kvaløyvåg utviklingslag Viktig at foreslåtte strakstiltak blir satt hurtig i gang, da køproblematikken over Sandnessundbrua allerede er stor. Anser mulig bru- eller tunnelløsning fra Langneset over til Kvaløysletta (Selnes) som det beste og mest hensiktsmessige alternativet i forhold til å løse dagens trafikkutfordringer. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Deler av innspill er tatt med og vurdert i eget silingsnotat. Forslag om sørlige tunnelløsninger er ikke et godt alternativ, da avstanden fra pressområdene blir for stor til at dette blir et godt alternativ for dem. Viktig at arbeidet med ny Kvaløyforbindelse starter opp raskt med tanke på trafikksituasjonen, boligsituasjonen og spesielt i forhold til byggerestriksjonene på Kvaløya. B5. Hamna Sør Interesselag Trafikk fra Hamna opplever et nesten like stort framkommelighetsproblem i Giæverbukta, som trafikk til/fra Statens vegvesen tar innspill til orientering. 6

Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Merknadsbehandling planprogram og sammendrag av innspill til oppstartsvarsel Kvaløya. Etter åpning av K1 og Jekta storsenter har trafikkøkningen i Giæverbukta medført store framkommelighetsproblemer i rushtiden, både for kollektiv- og personbiltrafikken. Foreslått alternativ er gjennomgått i eget silingsdokument. Foreslår å bygge tunnel fra ny rundkjøring i Breivikatunnelen, tvers gjennom øya og som kommer ut i dagen like nord for NAF-banen. Ca. 100 m før utkjøring på Langnes anlegges ny rundkjøring og derfra bygges undersjøisk tunnel til Kvaløya. I tilknytningspunkt med eksisterende veger foreslås løst med rundkjøringer. Interesselaget lister opp en rekke fordeler ved foreslått alternativ. B6. Søndre Ringvassøy utviklingslag Støtter forslaget om tunnel over til Kvaløya. Ved å bygge tunnel unngår man problemer med tanke på vind, da broen stenges i perioder med sterk vind. I tillegg vil vi minne om at man omgående bør se på finansieringen slik at denne er på plass når tunnelen er ferdig utredet og byggeklar. B7. Kvaløysletta Bydelsråd Bekymret for beredskapen på Kvaløya, om Sandnessundbrua skulle bli stengt. Området mellom Slettaelva og Eidkjosen er tettest befolket, med ca. 8000 innbyggere, og dette øker i takt med utbygging på Strand og Storelva. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Når det gjelder valg av traséer skal det gjøres omfattende utredninger og analyser for å finne de ulike konsekvensene ved ulike alternativer og de områdene som vil bli berørt både på Kvaløya/Håkøya og Tromsøya. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Foreslått alternativ er gjennomgått i eget silingsdokument. Ny forbindelse, og da en tunnel, bør ligge i nærheten av der det bor flest folk. En sørlig variant vil ikke forbedre den trafikale situasjonen for det sentrale Kvaløya. Om en nødsituasjon oppstår og Sandnessundbrua er stengt, vil responstiden til nødetater fortsatt være lang. Uheldig byspredning kan også bli et resultat av en forbindelse lagt i sør. Natur og dyreliv er en faktor som bør vektlegges. En ilandføring sør på Tromsøya vil også skape utfordringer, da persontrafikken i stor grad skal forflytte seg til områdene nord på øya, der flesteparten av arbeidsplassene er. En ny forbindelse i tunnel bør etter vår mening starte i området rundt Selnes til allerede eksisterende tunnelsystem på øya, eller i en ny Tverrforbindelse. Trafikken rundt Giæverbukta er allerede overbelastet, og må derfor unngås. Ny forbindelse nord for brua er ikke realistisk. Forbindelsen må også finansieres og derfor må den ligge i et område der flest mulig 7

Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Merknadsbehandling planprogram og sammendrag av innspill til oppstartsvarsel vil benytte seg av den. B8. Norges Automobilforbund, avdeling Tromsø og omegn Ønsker snarlig realisering av prosjektene. Ny tverrforbindelse vil ha en særlig gevinst når det gjelder fremkommelighet for næringstrafikken og åpner for nye løsninger for kollektivtrafikken. Trasè må bidra til å skape en effektiv og miljøvennlig avvikling av trafikken på østsiden av Tromsøya. Prosjektet må omfatte løsninger også for strekningen Stakkevollan til Sentrumstangenten. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Deler av innspillet er tatt med i arbeidet med siling av alternativer. Se eget silingsnotat. Økende trafikk, muligheter for byutvikling og beredskap er viktige begrunnelser for en ny forbindelse til Kvaløya. Ny forbindelse må bli et alternativ for de som i dag trafikkerer strekningen. Forbindelsen må bidra til en løsning for fremtidig boligbygging og næringsvirksomhet. Ny Kvaløyaforbindelse etableres med startpunkt på strekningen Storelva - Håkøybrua. Løsningen må legges slik at fremtidig forbindelse kan videreføres mot områdene sør for Håkøya. Dette vil bidra til en avlastning av trafikkmengden over dagens bro og en forbedring av trafikkapasitet fra områdene nord for Sandnessundbrua. Ny forbindelsen må være en tunnel tilpasset eksisterende tunnelsystem. NAF tar gjerne del i den fremtidige planprosessen. B9. Leif Arne Sætrum og Kvaløya og Omegn pensjonistforening En tunnel vil være gunstig i forbindelse med at bru vil måtte stenges av værforhold. En tunnel vil også kunne bli stengt, men hvis det bygges to løp vil regulariteten og framkommeligheten være sikret. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Innspillet er tatt med i arbeidet med siling av alternativer. Se eget silingsnotat. Ny bru vil ikke være ønskelig for verken skipstrafikken eller flytrafikken, og således bør ny forbindelse til Kvaløya legges i tunnel. Det er viktig at trafikkanalyser legges til grunn for konkret lokalisering av de ulike traséene. Forbindelse til Sør-Tromsøya vil ikke lede trafikken dit den skal. Ny forbindelse bør lokaliseres et sted mellom Åsland og dagens bru. Trafikk bør ledes utenom problemområdet Giæverbukta, og traséene bør sees i sammenheng. Det forventes en økning i tungtrafikken fra 8

Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Merknadsbehandling planprogram og sammendrag av innspill til oppstartsvarsel Tromsøysundtunnelen spesielt, og derfor bør ny tverrforbindelse etableres i sammenheng med disse. Da mesteparten av tungtrafikken skal til Langnesområdet vil det være hensiktsmessig å lokalisere tunnelpåhugg nord for NKLlageret ved Ørneveien for å unngå at tungtrafikken skal gå via Giæverbukta. En løsning på alt kan være en kombinert og sammenhengende forbindelse fra Breivika til Langnes med opp- og nedkjøringsramper til flyplassen og Langnesområdet. I Breivika tilknyttes en tunnel Tromsøysundtunnelen, mens en annen tilknyttes område ved UNN. Løsningen vil gi kortest veglengde totalt sett. Det bør gjennomføres en fullstendig omlegging av trafikken ved bruhodet på Kvaløysletta for å sikre framkommelighet og trafikkflyt. B10. Kaldfjord og Eidkjosen Bydelsråd En forbindelse sørover fra Tromsøya gjør store arealer sør på Kvaløya tilgjengelig for bynær boligbygging. Denne kan gå over Håkøya eller direkte til Marislett. En forbindelse i sør vil lede tungtrafikk utenom Kvaløysletta. En sørlig forbindelse fra Kvaløya til Tromsøya sør for Langnesbakken, med forbindelse direkte til Langnestunnelen og eventuelt ny Breivikatunnel, vil spare Langnesområdet for mye gjennomgangstrafikk. En forbindelse i sør kan også sees i sammenheng med ny kystvei til Finnsnes over Malangen. En forbindelse lenger nord i Sandnessundet vil ikke kunne bidra i samme grad til utvikling av nye områder for boligbygging, uten at hovedveien på Kvaløysletta blir sterkt belastet. B11. Norges Lastebileier-Forbund Viktig at begge forbindelsene dimensjoneres for framtidig trafikkvekst med gode marginer. Ny tverrforbindelse er viktig for framkommeligheten for tungtrafikken, spesielt vinterstid og lokalisering av tunnelpåhugg må sikre god trafikkflyt. Ny Kvaløyforbindelse er viktig for næringstransporten til og fra Kvaløya. Det vil også være et poeng å se ny forbindelse i sammenheng med Rya-forbindelsen og det overordnede vegnettet via Malangshalvøya som avlastning for dagens E8. B12. Langnes bydelsråd Planprogrammet må inkludere hovedmål for Langnes bydel en bydel med minst mulig gjennomgangstrafikk til og fra Kvaløya og til og fra Breivika. Gange/sykkel skal være et foretrukket valg for bydelsinterne reiser, og gjennomgangstrafikk skal kanaliseres utenfor Statens vegvesen tar innspill til orientering. Foreslått alternativ er gjennomgått i eget silingsdokument. Ny Kvaløyforbindelse skal blant annet bidra til klima- og miljøvennlig byutvikling. Prosjektet har verken politiske føringer eller målsetninger som skal sette forbindelsen i et regionalt perspektiv. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Ny Kvaløyforbindelse skal blant annet bidra til klima- og miljøvennlig byutvikling. Prosjektet har verken politiske føringer eller målsetninger som skal sette forbindelsen i et regionalt perspektiv. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Deler av innspillet er tatt med i arbeidet med siling av alternativer. Se eget silingsnotat. Statens vegvesen foreslår at målsetninger for bydelen gis som 9

Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Merknadsbehandling planprogram og sammendrag av innspill til oppstartsvarsel bydelens eksisterende bebyggelse. Planarbeidet skal gi resultater for byutvikling primært, og transportløsningene er en effekt av dette, ikke en premissgiver. Kommunedelplanen må vedtas før områdereguleringsplanen for Langnes, siden førstnevnte plan legger hovedpremissene for hele bydelens utvikling. Muligheter for å øke bokvalitet, helse og miljø for allerede eksisterende bebyggelse gjennom redusert støy og støv, økt bruk av gang/sykkel internt i bydelen, økt bruk av kollektivtrafikk til og fra bydelen må utredes. innspill til kommuneplanens arealdel. For øvrig vises det til andre delprosjekter i Transportnett Tromsø som omhandler kollektiv, sykkel og gange, og innspill er oversendt til prosjektledelse. Det må gjennomføres egne utredninger som omhandler byutviklingspotensialet på Langnes uten gjennomgangstrafikk. Effekter for eksisterende bomiljø må prioriteres i utredningene. Disse må ses i sammenheng med Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planleggingen. Bydelsrådet mener det må legges inn som premiss i planarbeidet at byens avlastningssentrum skal betjene en befolkning som minst er 40 % større innen 2040. Begrensning av ren gjennomgangstrafikk nært handelsparken i forhold til slike mål må være premissgivende for planarbeidet. Ny trasé for forbindelse til Kvaløya plasseres slik at den gir en løsning for byvekst for de neste 40-50 år, slik at Langnesområdet kan få en endelig planavklaring. Det er viktig for bydelen at nytt hovedtrafikksystem på vestsiden av Tromsøya legges til et område som ikke gir økte ulemper for innbyggere og at dette vegsystemet vil kunne håndtere trafikk fra fremtidig byutvikling. Anbefaler at det utredes flere alternativer for å krysse sundet sør for lufthavna, siden nytt hovedveinett her vil kunne ta hensyn til fremtidig transportbehov både for Sandnessundbrua, for den største bynære del av Kvaløya og for arealer på Tromsøya. Foreslår ny tunell fra Breivika som krysser Langnestunellen og kommer ut sør for Langnesbakken. Videre bygges det en ny veg fra utslaget og sørover til en ny forbindelse til Kvaløya i tunnel. I tillegg bygges det en ny veg sør og vest for rullebanen på Langnes slik at mesteparten av trafikk fra fastlandet eller vestsiden av Tromsøya rutes utenom Giæverbukta. Langnes Bydelsråd vil gjerne involveres i planarbeidet når det starter opp. 10

Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Merknadsbehandling planprogram og sammendrag av innspill til oppstartsvarsel B13. Næringsforeningen i Tromsøregionen Det er viktig at planlagte tiltak realiseres på en tidseffektiv måte, slik at ambisjonene om vekst i byen ivaretas på best mulig måte. Det bør ses på målsetninger som omhandler det regionale nivået for å maksimere forbindelsenes samfunnsøkonomiske nytteverdier. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Deler av innspillet er tatt med i arbeidet med siling av alternativer. Se eget silingsnotat. Av kortsiktige tiltak foreslås det å se på muligheten for at utrykningskjøretøy skal kunne stanse trafikken over Sandnessundbrua med f.eks bom under utrykning. For ny tverrforbindelse er det viktig å vurdere de ulike brukerne og deres behov. Flyplassen er en viktig premissgiver og det er viktig at arbeidet ses i sammenheng med ny atkomst til denne, noe som kan gjøres ved å forlenge tunnel for ny tverrforbindelse til vestsiden av flyplassen. I Breivika kan enten eksisterende tunnelinnslag tas i bruk, eller nytt innslag ved rundkjøring ved Breivika videregående skole. På Langnes er ett alternativ å legge tunnelpåhugg der Erling Kjeldsens veg går i dag. I anleggsperioden kan Hulderveien og rundkjøring ved Workinntunet fungere som avlastning. Et annet alternativ er tunnel sørover slik at tverrforbindelsen krysser Langnestunnelen og ender i Kvaløyvegen sør for Langnes, og med forlengelse til flyplassen. Ny Kvaløyforbindelse må både ta hensyn til dagens behov i tillegg til framtidens byutvikling. Lokalisering av ny forbindelse vil ha stor betydning for områdene som berøres, både på Kvaløya og på Tromsøya. En sørlig korridor må ses opp mot eksisterende tunnelstruktur på Tromsøya. Ev. ses i sammenheng med en sørlig variant av tverrforbindelsen. En nordlig variant av Kvaløyforbindelsen må ses i sammenheng med tverrforbindelsen og utviklingspotensialet i Hamna og den trafikale situasjonen i Giæverbukta. Det er viktig at det legges til rette for en mer effektiv kollektivtrafikk, både på kort og lang sikt. På lang sikt må det utredes for en bybane, og arealbehov og dimensjonering av veganlegg må vurderes i forhold til framtidig bybane. B14. Kattfjord Utviklingslag Ønsker som Tromsø kommune at ny Kvaløyforbindelse prioriteres foran en ny tverrforbindelse. Innfartsparkering børe utredes nærmere. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Strakstiltak vil bli tematikk i den videre utredningen av 0-11

Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Merknadsbehandling planprogram og sammendrag av innspill til oppstartsvarsel Med en innfartsparkering på Kvaløysletta kombinert med gode kollektivløsninger, vil biltrafikken over til Tromsøya reduseres kraftig. I tillegg vil behovet for parkeringsplasser på Tromsøya reduseres. Foreslår følgende strakstiltak: - Påbudte filer i rundkjøringen ved bruhudet på Kvaløysletta. - Åpne for kjøring i begge felt i rushtiden. - Sette opp lysregulering i rundkjøringen i Giæverbukta, slik at trafikken blir sluppet gjennom mer effektivt enn i dag. Intervallene fra Kvaløya om morgenen, må være lengre. - Bedring av trafikkavviklingen i rundkjøringen på Langnes. B15. A-Klubben Straumsbukta Ny forbindelse må ikke bygges i nærheten av Sandnessundbrua. Trafikken må ledes bort fra dette området. Ny forbindelse må sees i sammenheng med at byen trenger nye nærområder til framtidig boligbygging og plass til næringsaktivitet. Foreslår forbindelse fra Vangbergområdet over til Håkøya og videre over til Kvaløya; enten over til Eidjordneset eller til Karmyrholtan-området. Eller tunnel under Håkøya med innslag på Kvaløysiden, for å skåne Håkøyas turområder, ev. framtidige boligområder. B16. Tromsø Kristelig Folkeparti Fokus på kollektivtrafikken er sentralt, noe som også gjenspeiler seg i effektmålene. Følgende bør utredes i det videre planarbeid: - Bybane mellom sentrum, Giæverbukta og Breivika - Bybane mellom Giæverbukta/sentrum og Kvaløysletta denne må også ses i sammenheng med planleggingen av en ny forbindelse. Det er viktig med en god, fremtidsrettet og planmessig satsning på kollektivtransport uten nødvendigvis bruk av buss i bykjernen og i befolkningstette områder. B17. Maskin-entreprenørenes forening Ber om at det legges opp til en anbudsstrategi som er tilpasset små og mellomstore bedrifter så langt det er mulig. Dette øker antall bedrifter som kan påta seg oppdrag og det ganger en sunn konkurranse til fordel for oppdragsgiver, så vel som bransjen. alternativet. For øvrig vises det til andre delprosjekter i Transportnett Tromsø som omhandler kollektiv, sykkel og gange, og innspill er oversendt til prosjektledelse. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Deler av innspillet er tatt med i arbeidet med siling av alternativer. Se eget silingsnotat. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Innspill er oversendt til prosjektgruppe for utarbeidelse av kollektivplan. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Disse forholdene avklares i senere planfaser (reguleringsplan) og anleggsfase. Omfang på vinterarbeid må økes. Med dagens teknologi og bransjens kunnskap om nordnorske vinterforhold er det ingen ting i veien for at flere oppdrag settes i drift på vinterhalvåret. Tverrforbindelsen lagt i tunnel står i en særstilling og bør gis prioritet foran Kvaløyforbindelsen. Dagens tverrforbindelse er 12

Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Merknadsbehandling planprogram og sammendrag av innspill til oppstartsvarsel en flaskehals for store kjøretøy. 4. Innspill fra private (C) C1. Anne Brautaset Ønsker å bevare Håkøya da dette er et viktig område for natur, nærmiljø og friluftsliv og kulturlandskap. Øya er en stor ressurs for Tromsø by og må ikke ødelegges av veginngrep. C2. Harald Bohne Foreslår ny bru mellom Langnes og Selnes som tilknyttes eksisterende rundkjøringer. Tunnel er mindre gunstig da trasé vil bli mye lengre, og et tunnelinnslag på Langnes vil ligge lavt over høy vannstand. I tillegg er tunnel ugunstig for syklende og gående. Foreslår også en omlegging av Sandnessundbrua. Fra brua føres det så en ny veg direkte under flystripa i kulvert bestående av betongelementer. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Deler av innspill er tatt med og vurdert i eget silingsnotat. Stakkevollvegen tilhører eget prosjekt Tromsøpakke 3. Vegen føres direkte inn i en ny tverrforbindelse over til Breivika. Rundkjøring og påkobling fra Ringvegen ivaretar trafikk fra Langnes og Hamna. Det etableres ny rundkjøring i fjell nord i Sentrumstangenten slik at man kan velge mellom sentrum og Breivika. Alternativt føres ny tverrforbindelse ut til rundkjøring nedenfor botanisk hage. Gang- og sykkelvegen kan tilpasses det nye vegnettet. En bro over til Selnes vil være med på å øke kollektivandelen, og vil også kunne være med på å skape ytterligere sentrumsutvikling på Kvaløysletta. Det er også viktig å se på eksisterende infrastruktur i forhold til omleggingene, og særlig er det viktig å utbedre Stakkevollvegen. C3. Gjermund Haugen Ny Kvaløyforbindelse må ses i sammenheng med framtidig veg til Finnsnes over Malangen. Dette vil gi konsekvenser for hurtigbåt, Botnhamn-ferga, regional trafikk og turisme. C4. Simen Olsen Sandnessundbrua er det eneste stedet man kan øke antall gående og syklende mellom øyene. Er det teknisk mulig å få bygd inn GS-veg på eksisterende bru? Økt samkjøring i bil bør være med i miljømålsetningen på linje med økt antall gående, syklende og kollektivbrukere fordi det Statens vegvesen tar innspill til orientering. Ny Kvaløyforbindelse skal blant annet bidra til klima- og miljøvennlig byutvikling. Prosjektet har verken politiske føringer eller målsetninger som skal sette forbindelsen i et regionalt perspektiv. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Sandnessundbrua er ikke dimensjonert for ytterligere påbygninger. 13

Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Merknadsbehandling planprogram og sammendrag av innspill til oppstartsvarsel har samme effekt på trafikk og miljø. Elbiler får kjøre i kollektivfelt mange steder i landet og bør vurderes tatt med i miljømålsetningen det også. Ny Kvaløyforbindelse må utgjøre et ringveisystem for busser, noe som taler for relativt stor avstand til Sandnessundbrua, og en sørlig lokalisering vil være mest hensiktsmessig. C5. Asbjørn Vassnes Foreslår tunell fra Fagereng til Håkøya, samt utbedring av veien over Håkøya fram til eksisterende bru over til Kvaløya. Eventuelt etter ny eller delvis ny trasé. Hvis nødvendig kan det bygges ny parallell bru ved dagens bru. For folk i Kaldfjord, Eidkjosen, og et godt stykke nordover vil det være en stor omvei å kjøre helt til Marisletta. C6. Willy Synvis Jensen Ny forbindelse øst for dagens bru har kort avstand, men vil ikke være gunstig for trafikksituasjonen. En bru vil kunne føre til endringer av strømningsforholdene i Sandnessundet og Kystverket vil være en sentral aktør. Sørlig forbindelse vil oppnå målene i planprogrammet i størst grad. Infrastruktur vest på Tromsøya og sør for Langnes har ledig kapasitet og det er tilgjengelig areal for ulike vegtiltak. Forbindelse må gå via Håkøya, slik at all trafikk fra Kaldfjord, søndre del av Kvaløysletta, vestre deler av Kvaløya, og gjennom Rya-forbindelsen kobles direkte til Tromsøya gjennom en søndre trasé. Forbindelsen fra Håkøya til Eidkjosen er det også viktig å fokusere på. Resultatet vil kunne bli at over 1/3 av dagens trafikk går over ny forbindelse. Grindøya er et vernet naturreservat. C7. Einar Irgens Planprogrammet må i større grad fokusere på alternativer til privatbilen og andre transportformer. Planprogram bør henvise til andre utredninger som dokumenterer at bygging av større nye vegsystemer har vært vurdert opp mot mindre og billigere tiltak som for eksempel bussprioritering over Sandnessundbrua i rushtiden, samkjøringsordninger, utlån av el-sykler til beboere på Kvaløysletta, nedsatt fartsgrense på vestlig del av tverrforbindelsen, nye kryssløsninger og andre trafikkreduserende tiltak. Disse utredningene bør gjennomføres grundig og av fagfolk med kompetanse på miljøvennlig transport og moderne byutvikling. For øvrig vises det til andre delprosjekter i Transportnett Tromsø som omhandler kollektiv, sykkel og gange, og innspill er oversendt til prosjektledelse. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Deler av innspill er tatt med og vurdert i eget silingsnotat. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Når det gjelder valg av traséer skal det gjøres omfattende utredninger og analyser for å finne de ulike konsekvensene ved ulike alternativer og de områdene som vil bli berørt både på Kvaløya/Håkøya og Tromsøya. Statens vegvesen tar innspill til orientering. For øvrig vises det til andre delprosjekter i Transportnett Tromsø som omhandler kollektiv, sykkel og gange, og innspill er oversendt til prosjektledelse. Bru parallelt med dagens bru vil kunne være en løsning hvis denne inkluderer kollektivfelt. 14

Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Merknadsbehandling planprogram og sammendrag av innspill til oppstartsvarsel C8. Lars Gunnar Berglund Trafikken er allerede stor på Sør-Tromsøya og hvis det kommer tunnel fra Kvaløya sørvest på Tromsøya må denne tilknyttes eksisterende tunnelsystem. C9. Leif Rønning Det må tenkes stort og innovativt. Det må velges løsninger for framtiden: Ny Kvaløyforbindelse må ses i forbindelse med forbindelse som knytter Tromsø sammen med Senja og Midt-Troms via Ryaforbindelsen og kryssing av Malangsfjorden, og nytt vegnett helt til Bardufoss. Dette må også ses i sammenheng med utbygging av jernbane. C10. Ragnhild Hellesnes På Håkøya er det et aktivt hestemiljø. Det er viktig at Håkøya bevares som LNFR-område. Håkøya et svært populært og bynært utfartssted for beboere i Tromsø. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Se silingsrapport for ytterligere informasjon vedrørende temaet. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Ny Kvaløyforbindelse skal blant annet bidra til klima- og miljøvennlig byutvikling. Prosjektet har verken politiske føringer eller målsetninger som skal sette forbindelsen i et regionalt perspektiv. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Se silingsrapport for ytterligere informasjon vedrørende temaet. På Håkøybrua står det hele sommerhalvåret folk som fisker, og fra tidlig vår til sein høst er det daglige kajakkurs i fjæra. Håkøya bygdelag har laga en fin tursti i skogen med informasjon om øya og naturen, og ved enden av stien har de satt opp en gapahuk som er hyppig besøkt. Krigsminnesmerket etter bombingen av Tirpitz i 1944 er også lokalisert på Håkøya og hele året oppsøker folk kulturminnene, også dykkere. Fokuset på regionsforstørring er ikke en miljøvennlig retning. C11. Håvard Aronsen Foreslår tunnel fra Tromsøya til Håkøya, ny bru over til Håkøybotn og ny bru fra Håkøya over til Marislett. I fremtiden rustes veien fra Vikran mot E6 opp, slik at veien over Rya vil kunne fungere som innfartsåre til byen, og som vil gi store arealer for utvidelse av byen. Ny forbindelse nær Sandnessundbrua, er ikke framtidsrettet. Da får man allikevel all trafikk sørfra gjennom Eidkjosen og nordover. C12. Tove Indregard Håkøya er en fredelig idyll. Det er lite framtidsretta at det fortsettes å legge til rette for mer privatbilisme når det haster å få CO2 utslippene ned. C13. Sigfus Örn Eyjolfsson Håper ikke Håkøya blir ødelagt av bilveg, forurensning og støy. Bruker skogen, vegen og fjæra til ridning. Hestene på Håkøya Statens vegvesen tar innspill til orientering. Foreslått alternativ er delvis gjennomgått i eget silingsdokument. Ny Kvaløyforbindelse skal blant annet bidra til klima- og miljøvennlig byutvikling. Prosjektet har verken politiske føringer eller målsetninger som skal sette forbindelsen i et regionalt perspektiv. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Se silingsrapport for ytterligere informasjon vedrørende temaet. Statens vegvesen tar innspill til orientering. 15

Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Merknadsbehandling planprogram og sammendrag av innspill til oppstartsvarsel bruker alle tilgjengelige beiteområder og resterende områder blir slått. Håkøya er en bynær og rolig idyll med et levende landbruk. C14. Birgit Hellesnes Er sterkt imot planene om å legge en ny Kvaløyforbindelse via Håkøya. Håkøya er ei fredelig perle som må bevares. C15. Lisa Eidesen Svært negativ til at inngrep skal berøre Håkøya. Håkøya innehar naturkvaliteter som kommer byens befolkning til gode. Ønsker tunnel der dagens trafikale problemer er, på Kvaløysletta. C16. Terje Walnum Prosjektene er utredet i KVU Tromsø som adskilte prosjekter. Det er ikke hensiktsmessig at disse kombineres i ett planprogram og en felles utredning. I KVU-vedtaket vedtok kommunestyret enstemmig å prioritere ny Kvaløyforbindelse først av alt. Kommunestyret vedtok også enstemmig å forkaste ny tunnel Breivika Langnes som delvis erstatning for Tverrforbindelsen. Vegvesenet benytter sin dobbeltposisjon til å overstyre kommunestyret som planmyndighet, når det nå gås i gang med å utrede en ny tverrforbindelse. Felles prosjekt med felles planprogram bør avvises. Felles trafikkdata for prosjektene blir uansett utvekslet. Se silingsrapport for ytterligere informasjon vedrørende temaet. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Se silingsrapport for ytterligere informasjon vedrørende temaet. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Se silingsrapport for ytterligere informasjon vedrørende temaet. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Prosjektene sees i sammenheng da det er behov for overordnet planlegging av vegnettet fra Breivika til endepunkt på Kvaløya. Tromsø kommune er prosjekteier og har utarbeidet prosjektbeskrivelsen. Deler av øvrige innspill er tatt med i arbeidet med siling av alternativer. Se eget silingsnotat. Hovedhensikten med et planprogram er å fastsette i kommunestyrets vedtak hvilke alternativ som skal utredes. Dette planprogrammet presenterer ikke faste utredningsalternativ. Beslutning om valg av utredningsalternativ overføres her fra kommunestyret til prosjektledelsen, noe som ikke er iht. plan- og bygningsloven. Alternativene nord for Håkøya gir ingen vesentlige transportøkonomiske gevinster og ingen trafikkreduksjon i Giæverkrysset, men antakelig en økning. Det bør fokuseres på de sørlige alternativene. Marislett Grindøya Sør-Tromsøya er et eget selvstendig alternativ, som tunnel eller kombinert bru-tunnel. Dette sparer inn mest bilkø, mens alternativ Håkøya trekker mest trafikk bort fra Giæverkrysset. De mest interessante alternativene samfunnsøkonomisk er Håkøya, Marislett og kombinasjonen Marislett/Håkøya. Statens vegvesens restriksjoner mot økt boligbygging på 16

Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Merknadsbehandling planprogram og sammendrag av innspill til oppstartsvarsel Kvaløya virker som et statlig byråkratisk overgrep med tvilsom lovhjemmel, ettersom sentrale politiske myndigheter ikke har vært involvert i dette forbudet. Planvedtak i 2015 er svært optimistisk hvis man mener at de ulike alternativene skal få en grundig og demokratisk behandling. Planlegging av ny situasjon kombinert med midlertidige tiltak vil gjensidig forsinke hverandre. C17. Vegar Skogland Ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya er to adskilte prosjekter. Ny tverrforbindelse er knapt nødvendig, da det allerede er tunnelforbindelse til Langnes/Håpet. Andre prosjekter burde heller prioriteres, f.eks flere kollektivfelt og sykkelveier. Foreslår en eller to hurtigferger for persontrafikken til og fra Kvaløya som korresponderer med buss med høy frekvens. C18. Eyvind J. Paulssen Gjør oppmerksom på besittelse av dype brønner (150-160 m) på egen og nabos eiendom. C19. Svein M. Jentoft Giæverbukta må snarest få planoverganger da dette krysset er flaskehalsen i trafikken til og fra Kvaløya. I rushtida må saktegående trafikk forbys. Ny forbindelse til Kvaløya løses med 4-felts nordlig lokalisert tunnel. Vegen fra rundkjøringa ved Forskningsparken og nordover må oppgraderes til fire-felts veg, og rundkjøringa må omgjøres til planovergang. Breivikatunnelen bør etableres som fire-4-feltsveg, det samme gjelder Sentrumstangenten. På Kvaløya må det etableres planovergang for trafikken som skal passere Sandnessundbrua. Deretter må det etableres 4- feltsveg fra brua til Eidkjosen og deretter fra brua til tunnelinnslaget på Finnes. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Innspill er oversendt til prosjektgruppe for utarbeidelse av kollektivplan. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Forholdene avklares i senere planfaser (reguleringsplan) og anleggsfase. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Deler av innspill er tatt med og vurdert i eget silingsnotat. Se eget silingsnotat. Strakstiltak vil bli tematikk i den videre utredningen av 0- alternativet. For øvrig vises det til andre delprosjekter i Transportnett Tromsø som omhandler kollektiv og parkering, og innspill er oversendt til prosjektledelse. All planlegging av veger i og rundt raskt voksende byer må være med minimum 40 års perspektiv. Som alternativ til buss og T-bane må det vurderes gondolløsninger der det finnes en rekke gode varianter i markedet. 17

Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Merknadsbehandling planprogram og sammendrag av innspill til oppstartsvarsel Dersom butikkene i sentrum skal ha ei framtid må parkeringsmulighetene bli bedre og langt billigere. C20. Frode Hanøy Rundkjøringer fungerer rett og slett ikke på gjennomfartsveier med stor trafikk, hvor topp prioritet må være ingen stopp i trafikkflyt. Synes det er merkverdig at det satses så mye på rundkjøringer i byen langs hovedveinettet. C21. Roger Carlsen Foreslår et forbud mot saktegående kjøretøyer i rushtiden og et avkjøringsfilter på Kvaløya. Etablering av hurtigbåtrute kan være et godt tiltak. Tunnellinnslag på Kvaløysletta bør legges på sørsiden av Slettatorget. Tunnellinnslaget på Tromsøya bør ligge på østsiden av rullebanen. I motsatt fall kan dette fremtvinge en ny kulvert under rullebanen senere. Vil ikke anbefale nordlig variant av ny Kvaløyforbindelse. Statens vegvesen tar innspill til orientering. På generelt grunnlag anses rundkjøringer som gunstig for trafikksikkerheten, noe som igjen må vurderes opp mot framkommelighet på berørt vegnett. Statens vegvesen tar innspill til orientering. Deler av innspillet er tatt med i arbeidet med siling av alternativer. Se eget silingsnotat. For øvrig vises det til annet delprosjekt i Transportnett Tromsø som omhandler kollektiv, og innspill er oversendt til prosjektledelse. Tunnel fra Storelva/Strand til Giæverbukta anbefales videre utredet. Bru eller tunnel direkte fra Håkøya vil være en miljøvennlig løsning. Denne løsningen kan kombineres med bru videre sørover mot Marislett. All trafikk fra Kvaløya bør ledes til Giæverbukta først. Det vil være viktig å velge planfrie løsninger for å oppnå god trafikksikkerhet og fri flyt i alle retninger. Det vil også være arealbesparende. Kollektivterminalen bør flyttes til østsiden av handelsparken. Ettersom de største arbeidsplassene ligger i Breivika, og vegen mot fastlandet fortsetter videre herfra, bør tunnelen påkobles direkte til krysset nedenfor UNN/UIT. 18

Ditlefsen Erik Fra: Nybak, Elin <Elin.Nybak@avinor.no> Sendt: 26. mai 2014 15:00 Til: Firmapost-nord Kopi: Andersen, Jonny; Lunde, Jan Ivar; Flore, Berit Jorid Emne: Høring - Ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya i Tromsø kommune - Oppstart av planarbeid og høring av planprogram Statens vegvesen, Region Nord Bodø Vi viser til varsel om oppstart av arbeid med kommunedelplan og høring av planprogram for ny Tverrforbindelse og forbindelse til Kvaløya i Tromsø kommune. Tromsø lufthavn, Langnes ligger sentralt i planområdet, og planarbeidet vil antakelig ha flere grensesnitt mot lufthavna. Planprogrammet nevner hensynet til lufthavna generelt. Det ble avholdt et eget møte mellom Statens vegvesen, Tromsø kommune og Avinor i januar i år om planarbeidet, og vi viser til de merknader og problemstillinger som ble tatt opp der. Det omfattet blant annet de restriksjoner som er knyttet til hinderflater rundt rullebanen og navigasjonsanlegg, og som kan ha betydning for vegføringer på Langnes og eventuelle bru kryssinger. Videre vil vi ha sterke innvendinger mot tunneltraseer som direkte eller indirekte kan berøre grunnforholdene på lufthavna. Av planer for Tromsø lufthavn som har relevans for kommunedelplanen, nevner vi utvidelse av dagens sikkerhetsområde etter enden av rullebanen i sør, på vegkulvert over rv. 862. Luftfartstilsynet har gitt Tromsø lufthavn frist til år 2018 med å utvide sikkerhetsområdet (forlenge kulverten). I masterplan for Tromsø lufthavn for perioden 2013 2017 er det redegjort for en mulig framtidig forlengelse av rullebanen mot sør. Dersom lufthavna skal kunne betjene fly som er større eller når fjernere destinasjoner enn i dag, må rullebanen forlenges. Fjernterrenget umuliggjør flytting av landingstersklene, og dybdeforholdene i sjøen gjør det i praksis umulig å forlenge banen nordover. Masterplanen antyder en forlengelse på 500 m sørover pluss 300 m sikkerhetsområde. Det vil kunne øke avgangslengdene til nesten 2900 m, landingslengden på bane 19 vil øke til 2500 m. Gjennomføring av et slik tiltak vil være avhengig av lønnsomheten, og er ikke tidfestet. Det er ikke gjennomført noen lønnsomhetsanalyse for tiltaket, men utvidelsen er innarbeidet i plankartene. Avinor ber om at planlegging av de omkringliggende arealer skjer på en slik måte at en forlengelse av rullebanen kan gjennomføres. Til organisering: Vi ser gjerne at det etableres et strukturert opplegg for kontakt med eksterne parter som Avinor, slik at vi kan forberede våre innspill og bidrag til utredningen. Med vennlig hilsen Elin Nybak Eiendomsutvikler, OFT elin.nybak@avinor.no Mob: +47 975 64 406 Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo Postboks 150, 2061 Gardermoen www.avinor.no 1

Stabssjef Statens Vegvesen Region nord Postboks 1403 8002 BODØ Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 14/1892-4 Bjørg Kippersund 140 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 19439/14 77 78 81 57 02.06.2014 SVAR - TROMSØ KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR NY TVERRFORBINDELSE OG NY FORBINDELSE TIL KVALØYA - OPPSTART AV PLANARBEID OG HØRING AV PLANPROGRAM Viser til deres oversendelse av 09.04.2014, samt presentasjon og tilbakemeldinger på planprogrammet i regionalt planforum sitt møte den 10. april 2014 (referatet vedlagt). Kommunedelplanen er et delprosjekt i prosjektet «Transportnett Tromsø» og bygger på konseptvalgutredning «Vegvalg i Tromsø». Troms fylkeskommune mener at det framlagte planprogrammet på en god måte beskriver planarbeidets mål og innhold, prosess og utredningsbehov. Dette er et stort arbeid som berører mange interesser, og som også i denne fasen inneholder mange ulike alternativer, spesielt for Kvaløyforbindelsen. Vi har følgende innspill til planprogrammet og oppstartsvarselet: Det er svært viktig at dette planarbeidet samordnes med andre planprosesser i Tromsø kommune og vi viser særskilt til arbeidet med kommuneplanens samfunns- og arealdel som også er i oppstartsfasen. Langsiktige arealstrategier vil ha avgjørende betydning også for utvikling av trafikkstrømmene, og dermed ha betydning for valg av veialternativ. Spesielt Langnes er i dag en flaskehals, og hvordan/hvor man kobler trafikken til/fra Kvaløya mot Tverrforbindelsen og Tromsøya for øvrig vil være et avgjørende valg i prosessen. Til pkt. 7.2 Alternativ/tiltak som skal utredes: det fremkommer at siling av alternativer ikke behandles politisk av tidsmessige hensyn. Dette innebærer at planforslaget først kommer til politisk behandling i forkant av offentlig ettersyn. Vi mener det er viktig med god politisk forankring av de valg som gjøres underveis slik at man unngår eventuelt støy/omkamp på alternativer som er silt bort. Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandveien 13 77 78 80 00 77 78 80 01 4700 04 00064 NO 864 870 732 Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ postmottak@tromsfylke.no www.tromsfylke.no

2 Til pkt. 8.2 Informasjon og medvirkning: Her kan en med fordel være noe mer konkret og målrettet på hvilke organiserte grupperinger man bør møte i prosessen (bydelsråd, næringsforening, friluftsinteresser, mfl.). Erfaringsmessig har åpne aktiviteter (folkemøter/kontordag) i en stor by som Tromsø sine begrensninger i forhold til å få fram både de riktige interessentene og de viktige og nyttige innspillene. Til pkt. 5.6 Nærmiljø og friluftsliv: I forbindelse med konsekvensutredningen skal det gjennomføres en analyse av nærmiljø og friluftsliv som skal belyse tiltakets virkninger for de som bor og bruker det berørte området. Troms fylkeskommune anbefaler at analysen omfatter en kartlegging av friluftslivsområdene i tråd med Miljødirektoratets veileder M98-2013, Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, http://www.miljodirektoratet.no/documents/publikasjoner/m98/m98.pdf. Planprogrammet viser til at miljø er et eget delprosjekt i Transportnett Tromsø (pkt. 3.1). Det er bra at et så viktig tema får grundig behandling. Vi anbefaler at miljø- og klimaperspektivet kommer tydeligere til uttrykk i planprogrammet for kommunedelplanen og slik sett er med gjennom hele planprosessen. Her bør det framkomme at man skal vektlegge erfaringer og resultater fra «Framtidens byer» som omhandler strategier for miljø og klimautfordringene. Vi etterlyser også en tydeliggjøring av behovet for å behandle gange og sykkel som adskilte tema (under pkt. 7.6). Dette er en særdeles viktig utfordring som også har vært diskutert i «Framtidens byer». Vi viser forøvrig til den dialogen som er etablert med vår kulturetat, og de innspill som er gitt fra dem (brev av 28.05.2014). Vår samferdselsetat er også representert i «Transportnett Tromsø», så vi mener at vi vil ha god anledning til både å følge og å gi innspill underveis i planarbeidet. Vi ønsker også velkommen tilbake til planforum på høvelig tidspunkt i prosessen. Vi ønsker lykke til med planarbeidet. Kontakter i fylkeskommunen (tlf: 77 78 80 00): Friluftsliv: Toril Skoglund Miljø: Asbjørg Fyhn Plan: Bjørg Kippersund Kultur: Ragnhild Myrstad Samferdsel: Øystein Olav Miland Med vennlig hilsen Stine Larsen Loso plansjef Bjørg Kippersund rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Kopi: Tromsø kommune, Byutvikling, Postboks 6900 9299 TROMSØ Fylkesmannen i Troms, Postboks 6105, 9291 TROMSØ

Troms og Finnmark Statens vegvesen Region Nord Postboks 1403 8002 BODØ Deres ref: 2013/089755-034 Vår ref: 2014/1891-2 Arkiv nr: 413.2 Saksbehandler: Jan Olsen Dato: 02.06.2014 Uttalelse vedrørende oppstart av planarbeid - Ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya - Tromsø kommune - Troms fylke Viser til Deres brev datert 09.04.2014 vedrørende overnevnte samt møte i regionalt planforum Troms 10.04.2014. Kystverket Kystverket har det faglige ansvaret for sikkerhet og fremkommelighet i norske farvann og havner. Dette ansvaret ivaretas hovedsakelig på to måter: 1. Kystverket er et myndighetsorgan som forvalter havne- og farvannsloven med forskrifter, losloven med forskrifter og deler av plan- og bygningsloven. Etaten deltar også i nasjonal, regional og lokal samfunnsplanlegging som fagkyndig sektormyndighet. 2. Kystverket er en servicebedrift for skipsfarten, fiskeflåten, fritidsflåten og andre som bruker eller ferdes langs kysten. Denne funksjonen utøves dels gjennom utbygging, vedlikehold og drift av infrastruktur (fiskerihavner, farleier, navigasjonsinnretninger m.v.), dels ved å stille til disposisjon ulike tjenester for brukeren (lostjenester, trafikksentraltjenester og enkelte andre sjøtrafikktjenester). Kystverkets interesser Kystverket har ansvaret for farleier på sjø og innretninger (herunder infrastruktur i form av kaier, navigasjonsinstallasjoner, areal, landverts tilknytning osv.) knyttet opp til disse. Alle tiltak og planer på arealer hvor staten har foretatt investeringer i havneanlegg (herunder bl.a. moloer, fiskerihavner, flytebrygger m.m.) skal godkjennes av Kystverket. Kystverket gjør oppmerksom på at alle tiltak/byggearbeider langs land og ut i sjøen (bygninger, kaier, molo, kabler, ledninger, fortøyninger, oppdrettsanlegg m.m.) må i tillegg til behandling etter plan- og bygningsloven behandles etter havne- og farvannsloven av 17. april 2009 nr. 19. Troms og Finnmark - Plan- og kystforvaltningsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket, postboks 1502, 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: Bankgiro: +47 07847 +47 70 23 10 08 7694 05 06766 Internett: E-post: Org.nr.: www.kystverket.no post@kystverket.no NO 970 237 372 Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

Merknad til planarbeidet Utenom nye forbindelser mellom Tromsøya og Kvaløya, så berøres Kystverkets interesser i liten grad. Ved planlegging av nye vegforbindelser over Sandnessundet, gjør Kystverket oppmerksom på at eventuelle broer må ha en fri seilingshøyde som er minst like stor som friseilingshøyden til Sandnessundbroen Ut over dette har kystverket ikke noen konkrete innspill på det nåværende tidspunkt. Med hilsen Arve Andersen plan- og kystforvaltningssjef Jan Olsen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: Side 2

Ditlefsen Erik Fra: Brautaset Anne <anne.brautaset@uit.no> Sendt: 26. mai 2014 17:13 Til: Firmapost-nord Kopi: Ragnhild Hellesnes Emne: Bevar Håkøya! Håkøya er en perle! Jeg drar dit ofte for å rusle i fjæra, traske i skogen eller bare for å nyte det fredelige og vakre kulturlandskapet og det rike fuglelivet. Det er en stor ressurs for en by som Tromsø å ha et slikt sted i sitt nærområde. Denne vakre øya MÅ ikke ødelegges av store veier og forurensende trafikk! Hilsen Anne Brautaset venn av Håkøya 1

Uttalelse til planprogram for kommunedelplan «Ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya» Miljøvennlig satsing ved innføring av køprising Vi i Tromsø Natur og Ungdom vil med dette komme med innspill til planleggingen av ny Kvaløyforbindelse. Vi ser oss veldig positiv til de målene som er satt for dette prosjektet. Det er bra at dere så ofte i planprogrammet nevner viktigheten av at dette skal være et tiltak som skal håndtere transportetterspørselen på en mer miljøvennlig måte. Dessverre ser vi ikke helt sammenhengen mellom målene som er satt, og de tiltakene som er foreslått for å oppnå dem. Om vi løser problemet ved den store trafikkpågangen i rushtiden ved å åpne for en ny forbindelse til Kvaløya, frykter vi at dette vil gjøre det mer attraktivt å velge bilen som transportmiddel, og dermed tilrettelegge for økt bilbruk. Det er på tide med en ny satsing fra Tromsø kommune. Vi må gå fra å tilrettelegge for forurensende bilbruk, til å heller legge til rette for kollektivtransport, sykkel og gange. For å i det hele tatt ha mulighet til å nå målet om at 50% av alle reiser i 2030 skal foregå med miljøvennlige transportformer, holder det ikke å forbedre mulighetene for kollektivtransport, sykkel og gange. Man må også gjøre det mindre attraktivt å velge bilen, noe man ikke gjør ved å bygge en ny forbindelse. En løsning vi mener vil oppnå dette, men som har fått lite oppmerksomhet i denne planleggingen, er muligheten for å innføre køprising. Hvis dette ses i sammenheng med å bedre og senke prisen på kollektivtilbudet, vil det få i gang en «god sirkel», hvor det er et bedre alternativ å velge kollektivt, gang og sykkel, enn å velge bilen. Køprisingen vil løse køproblematikken i rushtiden (og dermed bedre beredskapen), gi bedre luft, hindre naturinngrep, og kan eventuelt være med på å finansiere prissenkningen på kollektivtransport. Køprising kan også ses i sammenheng med andre tiltak for å senke trafikken fra Kvaløya; En innfartsparkering kan bygges på Kvaløya med god kollektivforbindelse, og det kan innføres parkeringsrestriksjoner på Tromsøya. Hvis kommunen også satser mindre på boligutbygging på Kvaløya, og heller satser på mer på fortetning på Tromsøya og fastlandet, vil ikke trafikken fra Kvaløya øke. Disse løsningene kan også bidra til at Tromsø har større sjanse for å inngå en bymiljøavtale/belønningsordning. For å oppnå dette må Tromsø kommune vise til tiltak for et redusert bilbruk og en arealbruk som bygger opp under miljøvennlig transport. Dette mener vi innføring av køprising gjør, i større grad enn en ny Kvaløyforbindelse. Vi i Tromsø Natur og Ungdom stiller oss med dette skeptisk til planleggingen av ny Kvaløyforbindelse, og foreslår køprising som et bedre tiltak for å nå de satte målene.

Kvaløya, 25.mai 2014 Ny Tverrforbindelse og forbindelse til Kvaløya. Kvaløya Nordre Grunneierlag er glad for at arbeidet med en ny veiforbindelse mellom Kvaløya/Tromsø/fastlandet nå er startet opp. Mangelen på en god veiløsning setter begrensning på all aktivitet som gir trafikk over Sandnessundbrua, og kan gi store utfordringer for næringsliv og andre utover øyene. I følge diagram over årsdøgntafikken ser vi at ca 1/3 av trafikken over Sandnessundbrua kommer nordfra, og ca 2/3 sørfra. Av den trafikken som kommer sørfra passerer bare 1/10 Håkøybotn. Hovedtyngden av trafikken kommer fra Kvaløysletta-området. Trafikken utover til Karlsøy kommune er også av et visst omfang. Særlig trailertrafikk fra fiskebrukene på Vengsøy, Kvaløyvåg, Løksfjord og i Karlsøy er stor i perioder, og som vi vet skaper disse ofte køer i trafikken. Dagens trafikkløsning med en hovedåre som går forbi flyplassen, og gjennom rundkjøringer på Langnes er svært sårbar ved en uforutsett hendelse i disse trafikk-knutepunkter. Også kollektivtrafikken er sårbar når det blir stopp der. Omkjøringsmuligheter finnes ikke. Kvaløya Nordre Grunneierlag mener derfor at en ny vei (tunnell) må legges fra område sentralt på Kvaløysletta, over til Langnes-området og videre til Breivika. Gjennomgangstrafikken vil da ikke berøre trafikken på Langnes, og når det blir tunnell under Tromsdalstinden vil en slippe all støy og forurensing fra de som bare skal passere øya.. Hvor tunnellen skal ende opp på Langnes kan være avgjørende for trafikkavviklinga. Den må ikke berøre dagens rundkjøringer som allerede er overbelastet. Helst må den legges lengre nord på Langnes, og derfra videre til Breivika. Ut fra trafikktallene går i dag mesteparten av trafikken fra Kvaløya til sykehus og universitet. Denne løsningen vil gi det korteste og beste alternativet for disse, og for de som skal videre innover i fylket.. Dette vil igjen lette trafikkforholdene for de som beveger seg internt på Tromsøya, og redusere køene rundt Jekta/Langnes. Ettersom det er sagt at tunnellen skal finansieres delvis med bompenger (og uten bompenger på brua) må veiløsningen være slik at trafikanter velger den enkleste løsningen, selv om denne er avgiftsbelagt. Det har vi tidligere sett da vi hadde avgift på Langnestunnellen. Selv om den hadde dårlig standard valgte mange å betale for å spare noen minutter. Å lage en veiløsning som gir bilistene flere kilometer lengre vei, og som i tillegg er avgiftsbelagt vil ikke medføre noen reduksjon av trafikken over brua.

Den vil heller ikke avhjelpe vesentlig når det oppstår uhell eller stengning av brua (sterk vind og lignende) Derfor må den enkleste og beste løsningen være en veiløsning mellom de folkerike områdene på Kvaløysletta og de største arbeidsplassene som jo befinner seg nord på øya. Kombinert med en god integresjon i tunnellsystemet på Tromsøya, og en opp/nedkjøring på Kvaløya som enkelt leder trafikken inn på dagens veisystemer der vil mange velge denne løsningen. Trafikkløsning på Kvaløysletta kan gjøres med tilførselsveier både fra nord og sør (to felt) som gjør at bilister kan velge kjøremønster i god tid. Denne løsningen vil også gjøre at kollektivtrafikken kommer seg enklere fram, det blir mindre trafikk på overflaten på Langnes og gir også betydelig fordeler for beboerne fra Hamna-området som skal til Breivika. Kvaløya Nordre Grunneierlag Nils Erik Bjørklund leder

Ditlefsen Erik Fra: Harald Bohne <HABO@cowi.no> Sendt: 13. mai 2014 11:45 Til: Firmapost-nord Emne: Ny Tverrforbindelse og ny Kvaløyforbindelse - HaBo Vedlegg: TunnelSyn.jpg Til Statens vegvesen Nord Det inviteres til folkemøter angående ny tverrforbindelse og forbindelse til Kvaløya. Jeg sender her over et forslag: Det er to veikryss som er overbelastet: Rundkjøringa på Sletta og i Giæverbukta. Kryssene må avlastes. By passløsninger er aktuelle. I tillegg er Tverrforbindelsen problematisk, og Statens vegvesen ønsker en ny forbindelse, og denne bør beboerne i Havna ha glede av. Løsningen er to delt: 1) Legge om Sandnessundbrua og lede trafikken under flyplassen i en kulvert, og videre gjennom tunnel til Breivika. På denne nye tverrforbindelsen etableres to rundkjøringer i fjell. En for utkjøring på Ringvegen, og en for å velge sentrum eller Breivika. (Omlegginga av brua kan vel dreie seg om ca en sjettedel av brua, men på land og på grunt vann. Kulvert under flystripa bør kunne jekkes på plass i store elementer relativt hurtig.) 2) Ny bro over Sandnessundet fra Selnes til Langnes. By pass på Selnes for trafikk sørfra til byen. 1

Jeg mener dette avlaster trafikken betydelig bedre enn lange tunneler via Håkøya. Det gir gode valgmuligheter for trafikanter både fra Kvaløya, Hamna og sentrum. Det gir færre inngrep i naturen og skåner Håkøya og berører ikke vernet naturområde. Hilsen Harald Bohne Nisevegen 86 Mobil 45284226 habo@cowi.no Tidligere sendt til: To: 'postmottak@tromso.kommune.no' Subject: Forslag til ny Tverrforbindelse Tromsø 8.april.2014 Tromsø Kommune 2

Ditlefsen Erik Fra: Simen Olsen <simenolsen@yahoo.com> Sendt: 15. mai 2014 23:04 Til: per.hareide@tromso.kommune.no; Ditlefsen Erik Emne: Innspill til Kvaløyaforbindelsen - miljøtiltak Jeg glemte å nevne noen momenter på folkemøtet i dag og skal prøve å være kort og konkret: - Gående og syklende på brua er svært værutsatt. En stor andel av disse er kun godværssyklister eller godværsgående. Hadde man fått til en bedre værbeskyttelse over brua kunne man økt antall gående og syklende ganske kraftig. Jeg er klar over at en overbygning er uaktuelt på grunn av økt vindbelastning på brua og brøyting. Under GS-veien på brua er det omtrent 3 meter ned til underkant av brua. Hadde det vært mulig å senke GS-vegen med 3 meter og bygd et tak for beskyttelse mot snø, regn, brøytesprut og støv fra veidekket? Gelenderet kan erstattes med en gulv til tak-løsning med glass eller bare stålgitter. Det vil samtidig gi en selvmordshindring slik Tromsøbrua har. To fluer i en smekk. Dette tror jeg vil overoppfylle målet om flere syklende og gående. Både ny bru og GS-vei i tunnel mener jeg er dårlige løsninger. dvs. Sandnessundbrua er det eneste stedet man kan øke antall gående og syklende mellom øyene. - Brua nærmer seg 16 000 ÅDT. I rushtrafikken har gjennomsnittsbilen ca 1,5 personer fordelt på ca 5 seter. Bruk sosiale media, avisene, gulrøtter og konkurranser for å få flere til å kjøre sammen. Klarer vi å øke gjennomsnittstallet til 2,0 har vi redusert rushtrafikken med hele 25% uten å redusere persontransporten. Er vi mer optimistisk og antar en økning til 3,0 så har vi _halvert_ trafikken. Man får veldig mange og gode gulrøtter for 100 millioner. Hvis dette fjerner behovet for ny Kvaløyaforbindelse, eller utsetter behovet lenge så er det veldig mye billigere enn en løsning som koster 15 ganger så mye. Dette vil også løse veldig mange parkeringsutfordringer som potensielt kan koste mer enn de 100 millionene å løse. - Økt samkjøring i bil bør være med i miljømålsetningen på linje med økt antall gående, syklende og kollektivbrukere fordi det har samme effekt på trafikk og miljø som disse. Elbiler får kjøre i kollektivfelt mange steder i landet og bør vurderes tas med i miljømålsetningen det også. Det betyr blant annet at elbilister bør fordelsbehandles (bompenger, kollektivfelter etc). Elbilene løser riktignok bare et av to problemer: miljø og ikke trafikkmengde så samkjøring, sykling, gående og kollektivbrukere bør ha større gulrot enn elbilistene. - Det er viktig å få til en toveis ringbuss så man kan velge den raskeste veien dit man skal. Legger man forbindelsen nært Sandnessundbrua ødelegger man denne muligheten. Å kunne velge mellom en sørlig og nordlig rute vil redusere gjennomsnittlig tid passasjerene bruker og øke sannsynligheten for at passasjene finner en rute som går dit man skal uten bussbytter. Bilister og næringstrafikk vil også få større sannsynlighet til å finne en kortere, mindre tidkrevende og mindre miljøbelastende veivalg dersom de to forbindelsene har ulik plassering. Jeg mener dette taler for relativt stor avstand mellom Sandnessundbrua og en ny forbindelse og utelukker Kvaløyaforbindelser på Tromsøya fra Plantasjen og nordover. mvh. Simen Olsen (som privatperson) 1

Ditlefsen Erik Fra: Mathilde Hestvik Dahl <mathildehd@hotmail.com> Sendt: 13. mai 2014 22:14 Til: Firmapost-nord Kopi: styret@trondjord.com; Arbeids Utvalget Emne: Merknad til forslag til planprogram for ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Her er Trondjord og Kvaløyvåg utviklingslags merknader til Forsalg for planprogram for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya: Pkt. 6.1 Utbedringstiltak og mindre investeringstiltak: Vi er positive til de mindre utbedringstiltakene som skisseres i planen, spesielt punktet om eget filterfelt for trafikk som skal nordover på Kvaløya fra brua. Viktig at disse tiltakene kommer i tillegg til og ikke i stedet for ny forbindelse til Kvaløya og at tiltakene blir satt hurtig i gang, da køproblematikken over Sandnessundbrua allerede er stor. Pkt. 6.1 Kvaløyforbindelsen: Av de korridorene som er foreslått ser vi mulig bruløsning, eller gjerne en tunnelløsning, fra Langneset over til Kvaløysletta (Selnes) som det beste og mest hensiktsmessige alternativet i forhold til å løse dagens trafikkutfordringer. Forsalget om tunnelløsninger mellom Tromsøya og Hakøya Tisnes, ser vi ikke som noe godt alternativ, da avstanden fra pressområdene (Storelva, Strand og Kvaløysletta) blir for stor til at dette blir et godt alternativ for dem. De aller fleste kommer fortsatt til å velge Sandnessundbrua og køproblematikken vil bestå. Vi ser det som svært viktig at arbeidet med ny Kvaløyforbindelse starter opp forholdsvis raskt med tanke på trafikksituasjonen, boligsituasjonen og spesielt i forhold til byggerestriksjonene på Kvaløya. Det er svært gode muligheter for mer boligbygging på Kvaløya hvis veg og transportmuligheter forbedres. Med hilsen Trondjord og Kvaløyvåg utviklingslag v/ leder 1

Mathilde Hestvik Dahl tlf: 97693007 e post: styret@trondjord.com Sendt fra Windows Mail 2

Ditlefsen Erik Fra: Ditlefsen Erik Sendt: 13. mai 2014 12:55 Til: Ditlefsen Erik Emne: VS: Folkemøte om ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 5481265 Hei. Jeg sitter og ser på annonsen i dag fra Statens Vegvesen og Tromsø kommune/troms fylkeskommune om folkemøte 15. mai. Da jeg er bortreist de dagene møtet arrangeres kan jeg ikke delta, men vil på denne måten komme med et forslag: Om man ser på tegningen i dagens annonse, så er et av alternativene en tunnel fra Fagereng til Marislett via Håkøya. Jeg vil foreslå en litt annen løsning: Tunellen bygges som antydet fra Fagereng til Håkøya, men i stedet for å bygge en ny tunnel til Marisletta, så utbedres veien over Håkøya fram til den allerede eksisterende brua over til Kvaløya. Eventuelt at det legges ny vei i helt eller delvis ny trasé. Eksisterende bru over sundet til Kvaløya kan eventuelt suppleres med ei ny bru ved siden av den som allerede står der, men det er antakelig unødvendig. Jeg antar at en slik løsning vil bli mye rimeligere enn den løsningen som er skissert i annonsen med 2 tunneler og rent trafikalt være mer attraktivt i forhold til hvor det bor mest folk på Kvaløya som skal fra og til byen enten det nå er på jobb eller i annet ærende. For folk i Kaldfjord, Eidkjosen, og et godt stykke nordover vil det være en stor omvei å kjøre helt til Marisletta. Det er bare et forslag, men kanskje noe som kan være et alternativ.? Asbjørn Vassnes, Tromsdalen 1

Tromsø kommune Byutvikling Rådhuset 9299 Tromsø Vår ref: Stig Tore Johnsen Deres ref: Dato: Tromsø, 07.05.14 Ny tverrforbindelse og ny Kvaløyforbindelse planprogram - innspill Vi viser til planprogram for ny tverrforbindelse og ny Kvaløyforbindelse som er lagt ut til offentlig ettersyn. På vegne av sameiet som eier eiendommen 118/25 så ønsker vi med dette å gi et innspill til planprogrammet som kan ha stor betydning for særlig dette med ny Kvaløyforbindelse. Peab har opsjon på utvikling og kjøp av denne eiendommen som ligger på vestsiden av Tromsøya, slik på kartet: Eiendommen er i dag regulert og avsatt til LNF-område, og ligger i dag brakk og ubenyttet. Peab har til hensikt og som ambisjon å utvikle denne eiendommen til et fremtidig byggeformål, og da bolig og barnehage mer spesifikt. I tillegg til bolig og barnehage ønsker vi å vurdere muligheten til å etablere et sjøsportssenter i samarbeid med idrettsbyen Tromsø og idrettslag som driver med den type aktiviteter. Vi jobber nå med å få området omdefinert til byggeformål i den pågående revideringen av kommuneplanens arealdel, og har sendt inn et grundig innspill til Tromsø kommune i sakens anledning. Dette innspillet, samt overordnet skisser som viser hvordan vi tenker området utviklet ligger vedlagt til orientering. Vi ønsker med dette innspillet å gjøre Statens vegvesen oppmerksom på planene vi har i området, og at dette tas hensyn til når utredning og planlegging av ny Kvaløyforbindelse starter opp. Selskapsinformasjon Postadresse Besøksadresse Peab Eiendomsutvikling AS Postboks 93 Røa Stakkevollveien 51 Tlf: +47 09099 www.peab.no Orgnr: 987 099 011 0701 Oslo 9010 Tromsø

Vi håper innspillet blir tatt i mot på en positiv måte og stiller oss til disposisjon hvis utdypende opplysninger eller drøftinger om våre planer trengs. Med vennlig hilsen Peab Eiendomsutvikling AS Side 2 av 2 Stig Tore Johnsen Distriktssjef Vedlegg 1: Peabs innspill til planprogram for ny kommuneplan Vedlegg 2: Skisser som viser en tenkt utnyttelse av området

Hamna sør interesselag Kuttersvingen 19 9017 Tromsø 20.03.2014 Statens vegvesen Region nord Troms fylkesavdeling v/ Edel Miljeteig Austlid Mellomveien 40, Tromsø Kopi: Hamna-, Kvaløya- og Langnes bydelsråd Tromsø kommune Innspill til planprogram for ny Kvaløyforbindelse. Hamna sør interesselag har i samarbeid med Asplan Viak Tromsø sett på alternativ for ny Hamna- og Kvaløyforbindelse, og vil med dette komme med innspill til planarbeidet med ny Kvaløyforbinelse, som nå er under utarbeidelse. Vedlagte skisseforslag viser ny undersjøisk tunnelforbindelse til Kvaløya og ny tunnelforbindelse mellom Breivika og Langnes vest. Bakgrunn for forslaget er at alle som bor i Hamna daglig opplever et nesten like stort framkommelighetsproblem i Giæverbukta, som det trafikk til/fra Kvaløya gjør. Etter åpning av K1 og Jekta storsenter har trafikkøkningen i Giæverbukta medført tildels store framkommelighetsproblemer i rushtiden, både for kollektiv- og personbiltrafikken. Vi tror derfor at det skisserte forslaget kan være et godt trafikalt og økonomisk alternativ, og som vil kunne være med å forbedre trafikkproblemene med køståing som Hamnabeboere og øybeboere på andre siden av Sandnessundet (Kvaløya, Ringvassøy, Reinøy, Vannøy, Vengsøy, etc.) opplever i dag. Forslaget går ut på å bygge en ca. 2,0 km lang tunnel ( T10,5) som vil gå fra ny rundkjøring i Breivikatunnelen, tvers gjennom øya og som kommer ut i dagen like nord for NAF-banen. Ca. 100-150 m før utkjøring på Langnes-siden anlegges ny rundkjøring og derfra bygges en ca, 3,0 km lang undersjøisk tunnel (T 10,5) til Kvaløya. I tilknytningspunkt med eksisterende veger foreslås dette løst med rundkjøringer. GS-vegen mot Hamna kan enten krysse i plan, el. den kan legges i kulvert under ny vegarm til tunnel.

Største fordeler med disse tunnelalternativene; - Enkleste og billigste alternativ for ny Hamna- og Kvaløyforbindelse - Med en løpemeterpris på ca. 100.000,- (tilsvarende Ryaforbindelsen) er det snakk om en investering på ca. 500 mill.kr. - Det vil ikke være behov for å bygge kostbare og arealkrevende to-planskryss i en allerede "gjengrodd" Giæverbukt, eller ny parallell bru over til Kvaløya som ikke løser trafikkproblemet i Giæverbukta. - Bygging av ny Kvaløyforbindelse kan utføres uten at dette går ut over trafikkavviklingen i anleggsperioden - - Ut fra dybdekart kan en lese at sjødybden i Sandnessundet på aktuelt sted ikke ligger lavere enn på ca. kt. -20 på det dypeste, noe som medfører en relativt kort tunnel, selv med 50 m overdekning og max. 7 % stigning. - Dette tilsier mao en mye kortere tunnel enn alternativ med tunnel til Håkybotn via Grindøya. - Ut fra berggrunnskart kan en også lese at det er gode fjell/bergforhold for tunnelbygging på strekningene der tunnelene er planlagt. - Alternativet vil uten tvil kunne gi gode trafikale løsninger for bydelene Hamna og Kvaløya, i tillegg til trafikk til/fra Langnes handelspark. - En vil kunne kjøre nesten "tørrskodd" i tunnel til/fra sentrum, Tromsdalen og Breivika, uten å belaste trafikksystemet i hverken Tverrforbindelsen, Langnestunnel, Langnesbakken eller Giæverbukta. - En vil oppnå overføring av mye trafikk fra Giæverbukta til ny Kvaløyatunnel. - Dette vil gi mye mindre trafikk i Tverrforbindelsen. Alle fra Kvaløya med arbeidsplass i Breivika og industriområdene nordover på Tromsøya vil mest sannsynlig velge å kjøre tunnel pga. tidsbesparelse - Tungtrafikk til/fra Breivika - Langnes slipper å kjøre Tverrforbindelsen, med de vinterproblemene det er der i dag. - Man kan anta at størsteparten av all trafikk til/ fra Ringvassøy, Vannøy, Reinøy, Vengsøy og alle bygder nord på Kvaløya vil velge tunnel, i tillegg til alle som bor i boligfelt på nordsiden av Sandnessundbrua. Dette vil igjen medføre mye mindre trafikk i morgenrushet inn mot rundkjøring på Kvaløysletta, noe som igjen vil være svært gunstig for trafikk fra sør på vei inn mot rundkjøringa. Dette pga. at trafikk fra sør har vikeplikt for trafikk som kommer inn i rundkjøring fra nord. (dvs. kø om morran) - Bedre framkommelighet for kollektivtrafikken både til Hamna og Kvaløya, pga. mye mindre trafikk i Giæverbukta - Bedre framkommelighet for trafikk til/fra flyplassen - Dagens byggerestriksjoner i Hamna og på Kvaløya pga. trafikkforhold i Giæverbukta kan oppheves. - Det vil også i større grad kunne tilrettelegges for boligbygging videre nordover på Kvaløya - IKEA vil kunne etableres på nordsiden av Ørnevegen, uten at det skaper særlig mer trafikk i Giæverbukta. Nyskapt trafikk fra fastlandsiden vil mest sannsynlig velge kjøring gjennom Tromsøysundtunnelen og Hamnatunnelen

- Tunnelmasser fra tunnelene vil utgjøre i størrelsesorden ca. 580.000 m3. Disse kan evt. benyttes til planlagt rullebaneforlengelse mot syd. Dette vil medføre "kortreist" transportavstand av fyllmasser fra tunnel til deponi (dvs. mindre CO2-utslipp i anleggsperioden). - 580.000 m3 tunnelmasser vil være nok til å forlenge rullebanen med ca. 600 m mot syd, i en bredde av 60 m og gjennomsnittlig fyllingshøyde på 15 m. - Områder for tunnelinnslagene på Langnes vest og Kvaløyasiden ligger i ubebygde områder, og vil dermed ikke gi noen store ulemper for etablerte bomiljø, el. særlige problemer mht. kostbare grunnerverv. Hamna sør interesselag håper derfor at Statens vegvesen vil se på det oversendte forslaget om ny Hamna- og Kvaløyforbindelse som interessant, og at dette innspillet vil bli tatt med i det videre planarbeidet som skal gjøres. Mvh for HSIL Rolf Hillesøy Vedlegg: - Plan- og lengdeprofiltegninger - Dybdekart - Berggrunnskart

0 2600 240 0 220 0 200 28 00 3000 0 180 Hamna 160 0 00 32 140 0 0 120 100 Sa 0 800 nd ne ss 600 un db ru a 1800 KROKEN 12 00 14 00 16 00 2000 400 10 00 SUNDET 0 20 0 40 0 60 0 80 0 SANDNESSUNDET Breivikatu nnelen Breivika 0 1000 m Horisontal skala nn stu ne ng La Tunnel Tekst: Rev. Rev.dato: Kontr: ele 00 - n - Hansjordnesbukta Skisseprosjekt tange nten - rums Prosjekt: Tunnealternativ Oppdragsgiver: Sent HSIL Tunnelplan Oppdragsleder: TROMSDALEN Tegn: ALS RH pdf Oppdragsnr.: Kontr: Dato: 10.03.2014 Tegn. nr: Rev. T B -- 001 Fag Type Etg. -

Breivikatunnelen "Hamnatunnelen" T10,5 L= 2050 m Tromsøya øst Tromsøya vest Rundkjøring Rundkjøring "Kvaløytunnelen" L= 3000 m T 10,5 Tromsøya Sandnessundet Kvaløya 7,0 % 6,0 % 50 m Rev. 00- - - - Tekst: Rev.dato: Kontr: Prosjekt: Tunnelalternativ Oppdragsgiver: HSIL Tunnelplan Langnes vest og Kvaløya Lengdeprofil tunneler Oppdragsleder: ALS Oppdragsnr.: Tegn: RH Kontr: Målestokk Dato: 10.03.2014 Tegn. nr: T B -- 002 - Fag Type Etg. Løpenr. Rev.

Bergartskart - kilde: NGU Dybdekart Sandnessundet - kilde: Kystverket Rev. 00- - - - - - - - - Tekst: Rev.dato: Kontr: Skisseprosjekt Prosjekt: Tunnealternativ Oppdragsgiver: HSIL Tunnelplan Langnes vest og Kvaløya Bergarts- og dybdekart Oppdragsleder: ALS RH pdf Oppdragsnr.: Kontr: Tegn. nr: Tegn: Målestokk Dato: 10.03.2014 T B -- 003 - Fag Type Etg. Løpenr. Rev.

Ditlefsen Erik Fra: Rolf Hillesøy <Rolf.Hillesoy@asplanviak.no> Sendt: 13. mai 2014 22:23 Til: Ditlefsen Erik; Woie Tone Hugstmyr; 'tone.hammer@tromso.kommune.no' Emne: Langnes vest og Kvaløyforbindelsen Vedlegg: Plankart-tunnel.pdf; Tunnel-lengdeprofil.pdf Hei. På vegne av Hamna sør interesselag har vi revidert tunnelforslaget på ny Kvaløyforbindelse. Vegdirektoratet har jo nettopp kommet med et nytt rundskriv der max. stigningsgrad i tunnel er satt til 5 %. Vedlagte tunnelforslag er nå revidert iht. de nye stigningskravene og har en stigningsgrad 5%. Som det framgår av tegninger medfører dette en ca. 3785 m lang tunnel, og der det er lagt inn en overdekning på ca. 57 m. Når resultater fra seismikkundersøkelsen foreligger, vil det være en kurant sak å revidere planen iht. nye sjøbunndata for å finne den mest optimale plasseringen av tunnelen. Med vennlig hilsen Rolf Hillesøy Senioringeniør, Veg- og arealplanlegging Mob/dir: 45 49 94 63, Sentralbord: 417 99 417 rolf.hillesoy@asplanviak.no - www.asplanviak.no Asplan Viak AS, Rådhusgata 3, 9008 Tromsø Tenk miljø før du skriver ut 1

2800 0 300 00 32 00 26 00 24 3400 0 0 22 00 20 Hamna 360 0 0 80 1 0 0 16 00 14 00 12 00 nd Sa 10 br nd su s ne 800 1800 40 0 KROKEN 00 2000 ua 600 00 16 20 0 12 00 14 0 10 00 SUNDET 0 20 0 40 0 60 0 80 0 SANDNESSUNDET Breivikatu nnelen Breivika 0 1000 m Horisontal skala Hansjordnesbukta Skisseprosjekt rums tange nten n ele nn stu ne ng La Tunnel Prosjekt: Tunnealternativ Sent Oppdragsgiver: HSIL Tunnelplan Oppdragsleder: TROMSDALEN Tegn: ALS RH pdf Oppdragsnr.: Kontr: Dato: 13.05.2014 Tegn. nr: Rev. T B -- 001 Fag Type Etg. -

Breivikatunnelen "Hamnatunnelen" T10,5 L= 2050 m Tromsøya øst Tromsøya vest Rundkjøring Rundkjøring "Kvaløytunnelen" L= 3785 m T 10,5 Tromsøya Sandnessundet Kvaløya 57 m Rev. 00- - - - Tekst: Rev.dato: Kontr: Prosjekt: Tunnelalternativ Oppdragsgiver: HSIL Tunnelplan Langnes vest og Kvaløya Lengdeprofil tunneler Oppdragsleder: ALS Oppdragsnr.: Tegn: RH Kontr: Målestokk Dato: 13.05.2014 Tegn. nr: T B -- 002 - Fag Type Etg. Løpenr. Rev.

Søndre Ringvassøy utviklingslag Statens vegvesen Region Nord Deres ref. Vår ref. Dato: 2013/089755-034 28/2014 02.05.2014 Høring: Planprogram: ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya. Søndre Ringvassøy utviklingslag støtter forslaget om tunnel over til Kvaløya. Ved å bygge tunnel unngår man problemer med tanke på vind noe som i dag kan være et problem, da broen stenges i perioder med sterk vind. I tillegg vil Søndre Ringvassøy utviklingslag minne om at man omgående bør se på finansieringen slik at denne er på plass når tunnelen er ferdig utredet og byggeklar. Med vennlig hilsen Søndre Ringvassøy utviklingslag Bente Løftingsmo Leder Trine Sørensen Nestleder Postadresse E.post Hjemmeside Org.nr. Konto nr. Skulgamveien 1259 utviklingslaget@ringvassoya.com www.ringvassoya.com 992 802 456 1503 21 38737 9131 Kårvik

Ditlefsen Erik Fra: Irgens Einar Sendt: 11. april 2014 13:33 Til: Ditlefsen Erik Emne: Innspill TNT Hei, På oppfordring (i Nordlys) sender jeg et innspill til Forslag Til Planprogram for Transportnett Tromsø. Planen i sin nåværende form er veldig konkret i beskrivelsen av muligheter og utfordringer ifm bygging av ny infrastruktur for bil, mens andre transportformer nærmest berøres med harelabb. Det er betenkelig. Tromsøs forpliktelser i henhold til NTP-målet om at personbiltrafikken skal fryses på 2012-nivå fordrer radikale tiltak og atskillig sterkere fokus på alternativer til privatbilen enn det som har vært vanlig til nå. Dette bør komme tydelig frem i planprogrammet. Planen bør henvise til andre utredninger som dokumenterer at bygging av bru/tunneler har vært vurdert mot enklere og billigere tiltak, for eksempel: Kvaløya-Tromsøya: prioritering av buss over Sandnessundbrua i rushtiden, samkjøringsordninger, storskala utlån av elektriske sykler til beboere på Kvaløysletta. Breivika-Langnes: nedsatt fartsgrense på Tverrforbindelsen vest, tiltak for å redusere biltrafikken generelt i området, nye kryssløsninger. En slik vurdering bør ikke bare gjennomføres, den må utføres grundig og av fagfolk med inngående kjennskap til miljøvennlig transport og moderne byutvikling. Den må være løsrevet fra den tradisjonelle innfallsvinkelen der utbygging av vegkapasitet for å ta imot økende mengder biltrafikk er fasit. Det bør på ingen måte være noen automatikk i at effektmålene (kap 4.1) skal nås ved hjelp av dyre utbygginger. Dersom en overordnet vurdering konkluderer med at en ny Kvaløyforbindelse bør etableres, er det i lys NTP-målet antagelig kun ett akseptabelt alternativ, nemlig å bygge en ny bru parallelt med dagens Sandnessundbru. Bru med kollektivfelt (som bør fortsette helt inn til Giæverbukta) vil gi bussen et betydelig fortrinn i rushtiden og bidra til mindre bilbruk, noe som vanskelig lar seg gjøre hvis tunnel bygges. Også Breivika må en klar forutsetning for å bygge firefeltsveg langs ny vegtrasé forbi Gimle (nå Fv 59) være at ett felt i hver retning reserveres for buss og kjøretøy med minst to passasjerer (kollektivfelt/3+). Med vennlig hilsen Einar Irgens Innbygger 1

Ditlefsen Erik Fra: lars gunnar berglund <lagb@online.no> Sendt: 9. april 2014 08:14 Til: Firmapost-nord Emne: Ny forbindelse til Kvaløya. Hei. Over og rundt Sør Tromsøya er det allerede mange biler. Fint hvis en tunell kan komme fra sørvest på øya og tilsluttes det andre tunellsystemet. L. Berglund, privatperson. 1

Ditlefsen Erik Fra: Leif R. Rønning <leifreidar@gmail.com> Sendt: 7. april 2014 11:40 Til: Ditlefsen Erik; per.hareide@tromso.kommune.no Emne: Innspill til "Ny Tverrforbindelse og ny Kvaløyforbindelse" Vedlegg: Trasé ny E8.pdf I forbindelse med arbeidet med ny Tverrforbindelse og ny Kvaløyforbindelse er det viktig å tenke stort og innovativt. Med utbygging av Tromsø havn, stor befolkningsvekst og økende miljøfokus er det viktig at vi velger løsninger for framtida. Jeg har utarbeidet en skisse som vil endre trafikkmønsteret i og rundt Tromsø fullstendig, og som vil løse veldig mange av flaskehalsene i Tromsø, og legge til rette for utvidelse av byen både på Kvaløya og på fastlandet. Samtidig og parallell utbygging av ny E8 og jernbane vil være framtidsrettet og miljørettet. Se vedlagt fil. Mvh, Leif Rønning Tromsdalen -- Leif R. Rønning Mob:+47/909 567 12 leifreidar@gmail.com 1

Ditlefsen Erik Fra: Ragnhild Hellesnes <ragnhild.hellesnes@gmail.com> Sendt: 30. mai 2014 18:48 Til: Firmapost-nord Emne: Ny Kvaløyforbindelse Kritiske merknader angående forslag om ny Kvaløyforbindelse via Håkøya Ett av hovedforslagene for en ny Kvaløyforbindelse er som kjent å legge denne via Håkøya. I den forbindelse ønsker undertegnede å komme med enkelte merknader og innvendinger. På Håkøya er det et aktivt heste og ridemiljø. På Håkøy gård er det blant annet oppstallet 20 hester per 06.05.14. Hesteeierne bor både i byen og på Håkøya. I tillegg finnes flere mindre staller på Håkøya. Alle tilgjengelige beitearealer på øya blir brukt av hester i beitesesongen. Resterende dyrket mark blir slått. I landbruksplanen til Tromsø kommune kan jeg ikke se at dette er registrert i den bygdevise oversikten. I planprogrammet for kommuneplan kan man på side 31 lese: Kommunestyret har i vedtatte landbruksplan tatt til orde for sikring av arealer for landbruksproduksjon. Sentralt er utarbeidelse av beitebruksplan, som aktualiserer bruk av hensynssone. For oss som hesteeiere er det viktig at Håkøya bevares som LNFRområde. Vi er avhengige av beitemark, ridestier og lite biltrafikk. Håkøya et svært populært og bynært utfartssted for beboere i Tromsø. Hit kommer både barnefamilier og mosjonister for å nyte frisk luft og stillhet og får å oppleve den flotte fjæra og det rike fuglelivet. Håkøya har for øvrig i 150 år vært fredet som egg og dunvær. På Håkøybrua står det hele sommerhalvåret folk som fisker, og fra tidlig vår til sein høst er det daglige kajakk-kurs i fjæra på Håkøya. Skogen på øya er også populær. Her får man stort sett alltid øye på minst én elg. Håkøya bygdelag har laga en fin tursti i skogen med informasjon om øya og naturen, og ved enden av stien har de satt opp en gapahuk med bålplass som er hyppig besøkt. I området der en ny veg er planlagt, står krigsminnesmerket etter bombingen av Tirpitz i 1944. Rundt krigsminnesmerket, både i fjæra og på beitemarkene omkring, er det dramatiske merker etter denne hendelsen i form av flere store bombehull. Det er hele året folk som oppsøker Tirpitzmonumentet. Der vraket etter Tirpitz lå er det også mange som driver med dykking. Vi registrerer at man ved å bygge ny veg forsøker å tenke 30-50 år fram i tids i et såkalt regionsforstørringsperspektiv. Med FNs dystre klimarapport friskt i minnet undrer vi oss: må man ikke i relativt nær framtid heller fokusere på andre transportmidler enn biler? Er ikke anlegg av nye, store veger - og dermed rasering av dyrebare landbruksområder og friarealer - gammeldags i et 50-årsperspektiv? 1

Håkøya er en sjelden perle. Kulturlandskapet er bevart og i aktiv bruk. Samtidig er det så nært mer urbane strøk at folk i byen også kan komme til Håkøya for å nyte landlig ro. Denne kvaliteten må ivaretas. For oss som allerede bor på Håkøya, skaper de nye vegplanene usikkerhet og sorg. Vi har flytta hit fordi vi ønsker å bo landlig med alt det dette fører med seg. Håkøya må ikke bli en transittplass mellom Kvaløya og Tromsøya. Vi kan ikke akseptere at Håkøya blir ødelagt av bilveg. Vi håper Håkøya vil bli bevart som den fine, fredelige øya den er! Vennlig hilsen Ragnhild Hellesnes 2

Ditlefsen Erik Emne: Kvaløyforbindelse trasè, fremtidsrettet forslag Vedlegg: Ny Kvaløyforbindelse.jpg; Ny Kvaløyforbindelse.jpg Hei, Vedlagt bilde viser mitt forslag til Kvaløyforbindelse, det er vel også slik Byrådet ønsker det. Da bygger man tunnel fra Håkøya til Tromsøya, ny bro over til Håkøybotn med forbindelse sørover. Ny bro erstatter dagens Håkøybro slik at den den kan ta trafikken fra Eidkjosen, Kaldfjord osv. I fremtiden rustes veien fra Vikran mot E6 opp, slik at man får en god vei over Rya sørfra. Og det gir store arealer for utvidelse av byen. Dette må da være det mest fornuftige valget. Å legge ny forbindelse nær Sandnessundbroen, er ikke å tenke fremtid. Da får man allikevel all trafikk sørfra gjennom Eidkjosen og forbi de traffikerte områdene fra Eidkjosen og nordover. Håper man ser fremover i denne prosessen! Ha ei fin helg! -- Mvh Håvard Aronsen 1

Ditlefsen Erik Fra: Tove Indregard <tove.indregard@gmail.com> Sendt: 29. mai 2014 20:14 Til: Firmapost-nord Emne: Håkøya Når jeg er trøtt av byens larm,sykler jeg til Håkøya. Allerede på brua møter jeg det avslappende synet av tålmodige fiskere.barn og voksne, lokalbefolkning og turister. Ingen stresser.jeg sykler i fred langs den fine Håkøyveien.Få biler.ingen agressiv tuting.jeg setter sykkelen fra meg, går forbi store, gamle bjørketrær og finner meg en plass i fjæra.her, på østsida av øya er det som regel lunt Så sitter jeg der og lytter til alle slags sjøfugler og nyter synet av hvite fjell i alle retninger.to padlere siger rolig forbi. Ja Håkøya er en idyll som for alt i verden ikke må gjøres om til en trafikkmaskin.jeg kjenner folk som har flyttet dit nettopp for å få det fredelig.disse vil få hjemplassen sin ødelagt hvis de nye planene blir realisert.det er også lite framtidsretta at man bare fortsetter å legge til rette for mer privatbilisme når vi vet at det haster med å få CO2 utslippene ned, Hilsen Tove Indregard, Tromsø 1

Ditlefsen Erik Fra: Sigfus örn Eyjolfsson <fusi@live.no> Sendt: 30. mai 2014 18:57 Til: Firmapost-nord Emne: Angående ny Kvaløyforbindelse via Håkøya Jeg er beboer på Håkøya. Jeg håper Håkøya ikke blir ødelagt av bilveg, forurensning og støy. Jeg driver med hest, både hesteoppdrett og konkurranseridning. Jeg bruker skogen, vegen og fjæra til ridning. Hestene på Håkøya bruker alle tilgjengelige beiteområder og resterende områder blir slått. Håkøya er en bynær rolig idyll med et levende landbruk. Kom og nyt Håkøya, men ikke legg trafikken fra Kvaløya til sentrum via denne vakre øya! Hilsen Sigfus Örn Eyjolfsson 1

Kvaløya 31.05.14 Statens vegvesen Region nord Postboks 1403 8002 Bodø Firmapost nord@vegvesen.no Ny Tverrforbindelse og ny Kvaløysforbindelse Kvaløysletta bydelsråd ser med stor positivitet og interesse på at arbeidet med en forbindelse nummer to, til Kvaløya er satt i gang. Vi har lenge vært bekymret for beredskapen på Kvaløya, om Sandnessundbrua av en eller annen årsak skulle bli stengt. Det er området mellom Slettaelva og Eidkjosen, som i dag er tettest befolket, med ca 8000 innbyggere, og dette øker i takt med utbygging på Strand og Storelva. Vi er av den oppfatting at en ny forbindelse, og da en tunnel, bør ligge i nærheten av der det bor flest folk. Om en ny forbindelse får innslag på Marislett, via Håkøya og ilandføring sør på Tromsøya, mener vi at dette ikke vil forbedre den trafikale situasjonen for det sentrale Kvaløya med vesentlig grad. Om en nødsituasjon oppstår og Sandnessundbrua er stengt, vil responstiden til nødetater fortsatt være lang. Vi kan en også risikerer at det vil bli en større grad av utbygging i de nærliggende områdene, slik at det oppstår «satellitter», som trenger vesentlig grad av ny infrastruktur. Natur og dyreliv er også en faktor som bør vektlegges, da dette er sårbare områder med en rik fauna. Ut fra det vi erfarer ønsker heller ikke befolkningen på Håkøya en ilandføring der, da dette i stor grad vil ødelegge den idyllen som Håkøya står for, både med natur og rikt dyreliv. En ilandføring sør på Tromsøya vil også skape store utfordringer, da persontrafikken i stor grad skal forflytte seg til områdene nord på øya, der flesteparten av arbeidsplassene er. En ny forbindelse i tunnel bør etter vår mening starte i området rundt Selnes, for så havne i allerede eksisterende tunnelsystem på øya, eller i en ny Tverrforbindelse. Trafikken rundt Giæverbukta er allerede overbelastet, og må derfor unngås. Siden 2/3 deler av trafikken over Sandnessundbrua kommer sørfra, ser vi ikke på alternativet med en ny forbindelse nord for brua som realistisk. Forbindelse nummer to skal også finansieres, da sannsynligvis med bompenger. Derfor må den nødvendigvis ligge i et område, der flest mulig vil benytte seg av den. Vennlig hilsen Alfred Løkås (Sign) Leder for Kvaløysletta Bydelsråd Uavhengig og partipolitisk nøytralt forum for bydelene Åsland, Storelva, Kvaløysletta, Slettaelva og Finnvika. Postadresse: Kvaløysletta Bydelsråd, Postboks 4145, 9281 Tromsø. Kontonr: 0530 12 05475

Ditlefsen Erik Fra: Birgit Hellesnes <birgit.hellesnes@gmail.com> Sendt: 31. mai 2014 12:38 Til: Firmapost-nord Emne: Bevar Håkøya Jeg er sterkt imot planene om å legge en ny Kvaløyforbindelse via Håkøya. Håkøya er ei fredelig perle som må bevares! Hilsen Birgit Hellesnes 1

Norges automobilforbund, avdeling Tromsø og omegn NAF ER NORGES STØRSTE TRAFIKKANTORGANISASJON MED CA 500 000 MEDLEMMER. LOKALAVDELINGEN I TROMSØ HAR CA 7 000 MEDLEMMER Statens vegvesen, region Nord Postboks 1403 8002 Bodø UTTALELSE VEDRØRENDE VEGPROSJEKT I TROMSØ KOMMUNE NY TVERRFORBINDELSE OG NY KVALØYAFORBINDELSE NAF avdeling Tromsø og omegn har hatt plan for ny Tverrforbindelse og ny Kvaløyaforbindelse til gjennomgang. I utgangspunkt er NAF godt tilfreds med at dette planarbeidet nå er kommet i gang. For NAF er det viktig at planprosessen gjennomføres uten unødig opphold slik at disse to meget viktige prosjektene kan realiseres så raskt som mulig. Til de to enkeltprosjektene vil vi få bemerke følgende: 1. Ny Tverrforbindelse NAF er enig i de effektformål som planen skisserer. Prosjektet vil ha en særlig gevinst når det gjelder fremkommelighet for næringstrafikken og åpner for nye løsninger for kollektivtrafikken. Dagens Tverrforbindelse er problematisk særlig vinterstid, samtidig som det er en meget ulykkesbelastet strekning. Når det gjelder trasè for den nye forbindelse må den bidra til å skape en effektiv og miljøvennlig avvikling av trafikken på østsiden av Tromsøya (Breivikaområdet). Det er i dag store kødannelser i rushtida fra Stakkevollan til Sentrumstangenten. Prosjektet for ny tverrforbindelse må omfatte løsninger også for denne strekningen. NAF vil i tillegg forslå at også gode og effektive løsninger for kollektivtransporten langs Stakkevollveien vurderes som en del av prosjektet. 2. Ny Kvaløyaforbindelse NAF er enig i de effektmål som planen skisserer. De beregninger av årsdøgnstrafikk som Vegevesenet har laget, viser at det haster med å få etablert en ny forbindelse til Kvaløya. Bydelen har hatt en stor vekst de senere årene. Dette har skapt store trafikkale problemer, samtidig som det store boligpotensialet langs de østre/sørøstre deler av Kvaløya ikke blir utnyttet. Sandnessundbrua representerer ikke bare et problem for den daglige fremkommeligheten, det ligger også en betydelig risiko samfunnsmessig i at all trafikk må over den samme brua. Det er også slik at det er kapasitetsproblem på Eidvegen fra Kaldfjord til Sandnessundbrua. Plassering av en ny forbindelse bør ha to hovedmål: Forbindelsen må bli et alternativ for de som i dag trafikkerer strekningen. Det gjelder i første rekke befolkningen som er bosatt langs Straumsvegen, Eidvegen, i Kaldfjord og områdene utenfor. NAF avd. Tromsø og omegn Leder Pål Moe Alkeveien 10 Tlf 90 10 48 58 9015 Tromsø pal.moe@politiet.no

Norges automobilforbund, avdeling Tromsø og omegn NAF ER NORGES STØRSTE TRAFIKKANTORGANISASJON MED CA 500 000 MEDLEMMER. LOKALAVDELINGEN I TROMSØ HAR CA 7 000 MEDLEMMER Forbindelsen må bidra til en løsning for fremtidig boligbygging og næringsvirksomhet. Noen av beste arealene for fremtidig boligbygging i Tromsø kommune ligger på Kvaløya både sørover og nordover. NAF vil derfor foreslå følgende: Det bygges en ny Kvaløyaforbindelse med startpunkt på strekningen Storelva Håkøybrua. Løsningen må legges slik at eventuell fremtidig forbindelse kan videreføres mot områdene sør for Håkøya. Et slikt alternativ vil bidra til en avlastning av trafikkmengden over dagens bro. Dette vil igjen bidra til en høyning av trafikkapasitet fra områdene nord for Sandnessundbrua. NAF mener at det vesentligste av den nye forbindelsen må bestå av en tunnel over til Tromsøya. En tunnel må legges slik at trafikken videreføres inn i eksisterende tunnelsystem. NAF er den største trafikkantorganisasjonen i Tromsø. Vi tar gjerne del i den fremtidige planprosessen. Tromsø 31. mai 2014 Pål Moe Leder Svein Arne Johansen Nestleder NAF avd. Tromsø og omegn Leder Pål Moe Alkeveien 10 Tlf 90 10 48 58 9015 Tromsø pal.moe@politiet.no

Ditlefsen Erik Fra: Lisa Eidesen <sentensios@gmail.com> Sendt: 2. juni 2014 10:37 Til: Firmapost-nord Emne: Håkøyforbindelsen Nå har jeg sjokkerende lest gjennom forslaget/vedtaket om å lage vegforbindelse via Håkøya, og ønsker med dette å spørre noen om HVA I ALL VERDEN ER DET SOM SKJER MED VERDEN!! Er det et grunnleggende ønske om å voldta naturperler i nord? Er det et grunnleggende ønske om å bruke ekstra mye penger? Med framtidige tanker, bør man ikke også da sette prioriteringslister for hva man faktisk bør ivareta - hva man bør verne om? Hvorfor ikke lage tunnell der køa faktisk står - og der avstanden er meget kort - nemlig på kvaløysletta? Jeg regner med det er kapitalister som står bak dette forslaget, og ber nå om hjelp at det settes inn en som elsker Tromsø for det som Tromsø er best på, nemlig vakker natur - øyperler - dyreliv - frisk luft og stillhet. Før man invisterer i vegbygging og framtidsplaner, bør man alltid spørre seg selv om hvordan man på best mulig kan skåne dette. Man trenger vel ikke være rakettforsker for å forstå at dette spørsmålet ikke er blitt stilt i avgjørelsen om veiforbindelse gjennom Håkøya, det er i hvert fall ikke prioritert. Jeg håper noen tar til vett, og stopper voldtekten. Det vil ikke være noen vei tilbake. Mvh Lisa Eidesen 1

Statens vegvesen Region nord Postboks 1403 8002 Bodø Kvaløya, 01.06.2014 Høringsuttalelse til forslag for planprogram for kommunedelplan for ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya. Som representanter for befolkningen i en av bydelene på Kvaløya, er Kaldfjord og Eidkjosen Bydelsråd svært positive til at det nå er satt i gang arbeid for en ny forbindelse til Kvaløya. Vi har forstått at det er flere alternativer som skal utredes, og som med alle slike prosjekter er det noe sprikende syn på hvilken løsning som gagner storsamfunnet best. Vi vil derfor peke på de forholdene som er viktige for oss i Kaldfjord og Eidkjosen. 1. Ny forbindelse på riktig sted åpner for ny boligbygging på områder som ikke har vært tilstrekkelig bynære til at boligbygging kunne være attraktivt. En forbindelse sørover fra Tromsøya gjør store arealer sør på Kvaløya tilgjengelig for bynær boligbygging. En slik forbindelse kunne gå over Håkøya eller kanskje helst direkte til Marislett. 2. En forbindelse i sør leder tungtrafikk utenom det tett befolkede Kvaløysletta. Det er rimelig mye tungtrafikk fra fiskeindustrien i Tromvik, Brensholmen og Sommarøya, fra pukkverk og grustak i Kaldfjord, samt fra industriområdene i Kaldfjorden og i Eidkjosen. 3. En forbindelse fra Kvaløya ved Marislett eller Håkøya over til vestsiden av Tromsøya sør for Langnesbakken, med forbindelse direkte til Langnestunnelen og eventuelt ny Breivikatunnel, vil spare Langnesområdet for mye gjennomgangstrafikk (se forslag fra Langnes Bydelsråd). 4. En forbindelse i sør kan også sees på som første etappe på en ny kystvei til Finnsnes over Malangen. 5. En forbindelse lenger nord i Sandnessundet, f.eks. ved Kvaløysletta vil ikke kunne bidra i samme grad til utvikling av nye områder for boligbygging, uten at hovedveien på Kvaløysletta blir sterkt belastet. Når ny kystvei mot Finnsnes blir realisert vil den økte trafikken belaste miljøet på Kvaløysletta ytterligere. Med vennlig hilsen, for Kaldfjord og Eidkjosen Bydelsråd, Alf Inge Iversen