Strategidokument 2012-2015

Del 4 Strategidokument 2012-2015 Bakgrunnsdokumenter Økonomiplan 2012-2015 Betalingssatser og gebyrer Omtale av rapporteringsområder Rammer for Strategidokument 2012-2015 Del 4 Strategidokument 2012-2015 Bakgrunnsdokumneter

Innholdsfortegnelse ØKONOMIPLAN 2012-2015...3 BETALINGSSATSER...15 OMTALE AV RAPPORTERINGSOMRÅDER...23 Organisasjonsstrukturen...25 Sentraladministrasjonen...26 Fellesutgifter...30 Lønnsreserve og tilleggsbevilgninger... 33 Folkevalgte styringsorganer...36 Revisjon og kontrollutvalg...37 Skatteoppkreveren i Larvik...38 Fellesområde oppvekst...40 Oppvekst nordøst...46 Oppvekst sentrum...49 Oppvekst sørvest...51 Larvik læringssenter...53 Barne- og ungdomstjenester...56 Barneverntjenester...59 Samfunnskontakt og bibliotek...62 Kultur, Idrett og Fritid...64 Fellesområde pleie og omsorg...68 Omsorg nordøst...72 Omsorg sentrum...74 Omsorg sørvest... 76 Omsorgstjenesten for funksjonshemmede...78 Helse- og rehabiliteringstjenesten...80 Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse...83 NAV...86 Arbeid og Kvalifisering...89 Kommunalteknikk Vei, Park og Friområder...92 Kommunalteknikk Vann, Avløp og Renovasjon...94 Plan, Byggesak, Landbruk og Geodata...97 Larvik brannvesen...99 Private barnehager... 101 Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern... 103 Diverse overføringer til andre... 104 Kirke... 106 Eiendomsforvaltning... 108 Hovedinntekter... 109 Finansielle transaksjoner... 113 RAMMER FOR STRATEGIDOKUMENT 2012-2015...117 Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 1

Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 2

Økonomiplan 2012-2015 Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 3

Økonomiplan 2012-2015 Hovedoversikt drift med kommentarer Forenklet hovedoversikt over rådmannens forslag til budsjett 2012 og økonomiplan 2012-2015: Økonomisk størrelse Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Økonomiplan 2013 000 Økonomiplan Økonomi- 2014 plan 2015 Brutto driftsinntekter -2 304,5-2 266,8-2 393,8-2 408,3-2 431,5-2 454,8 Brutto driftsutgifter * 2 319,2 2 237,8 2 347,9 2 351,1 2 354,1 2 360,4 Brutto driftsresultat 14,7-29,0-45,9-57,2-77,3-94,4 Netto renter og avdrag -9,6 30,0 45,6 49,1 53,6 59,0 Netto driftsresultat 5,1 1,0-0,3-8,0-23,8-35,4 Bruk av fond -33,3-20,3-23,2-16,0-17,9-4,4 Avsetningsgrunnlag -28,2-19,3 23,5 24,0 41,7 39,8 Avsetning til disposisjonsfond ** 0,0 9,3 0,1 13,6 29,0 34,1 Overført investeringsregnskap 1,4 2,5 1,6 2,2 0 0 Avsetning bundne fond o a 38,1 7,5 21,8 8,3 12,6 5,7 Sum disposisjoner 39,5 19,3 23,5 24,0 41,7 39,8 Regnskapsunderskudd 2010 11,3 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter -0,2 0,0 0,0 0,3 1,0 1,4 * Ekskl avskrivinger ** Inkl avsetning til bygningsskadefond I rådmannens forslag er netto driftsresultat ca 0,3 mill kr i 2012, 8,0 mill kr i 2013 og økende til 23,8 mill i 2014 og 35,4 mill kr i 2015. Størrelsen på resultatet er høyere enn forutsatt i rammesaken, der det var forutsatt en stigning med 0,3 %-enheter årlig etter 2012. Størrelsen på netto driftsresultat samt bruken av bundne fond på vann- og avløpsområdet, gir et grunnlag for avsetninger til disposisjonsfond. Dette uttrykker en ubenyttet handlefrihet, men er samtidig en beskjeden størrelse som en reserve, sett i lys av størrelsen på kommunens totaløkonomi. Brutto driftsresultat er fra 2009 påvirket av at husleie i kommunen er en driftsutgift og belaster dette resultatet, mens dette tidligere var rente- og avdragsutgifter. Husleien belaster resultatenhetenes driftsbudsjetter med ca 76,1 mill kr i 2012 økende til ca 87,0 mill kr i 2015. På den annen side er kommunens utgifter til renter og avdrag avlastet tilsvarende. Netto driftsresultat er ikke påvirket av dette i seg selv. Netto driftsresultat er imidlertid påvirket av at samlet gjeldsnivå for kommunen og eiendomsforetaket øker betydelig. Selv om det er en inntektsvekst i kommunen, er dette ikke tilstrekkelig til å dekke utgiftsveksten. For å få et netto driftsresultat som treffer kommunestyrets mål i rammesaken fra juni, fremmer rådmannen forslag om kostnadsreduserende tiltak med i alt ca 40 mill kr. I tillegg kommer tiltak den enkelte enhet gjør for å dekke opp for manglende kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2011, med beregnet effekt på 14 mill kr. Flere av tiltakene som det ble redegjort for i sak 118/11 Økonomitiltak 2011 videreføres i 2012 og etterfølgende år. De kostnadsreduserende tiltakene må ses i sammenheng med at de økonomiske rammene er økt for blant annet Barneverntjenesten, Omsorgstjenesten for funksjonshemmede og Kommunalteknikk (snøbrøyting) med i alt 12 mill kr. Som en del av tilpasningene for å redusere presset i kommunens driftsøkonomi på renter og avdrag, er investering i ny skole på Torstvedt skjøvet ut i tid, slik at den faller utenfor denne planperioden. I stedet foreslås et løft på rehabiliteringsbevilgningen til eiendomsforetaket. I tillegg foreslås en reduksjon i VAR-investeringene med 56 mill kr de to første årene i planperioden for å unngå en for sterkt voksende lånegjeld. Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 4

I rådmannens forslag til budsjett 2012 og økonomiplan 2012-2015 er de fleste driftsmessige forutsetninger og bindinger som lå i økonomiplan 2011-2014 videreført. Inntektsrammen for de frie inntektene bygger på Statens forutsetninger i statsbudsjettet for 2012 med en årlig vekst på ca 1 % i etterfølgende år. Regnskapsresultatene for de to siste årene viser at det har blitt en voksende ubalanse mellom enhetenes budsjetterte driftsrammer og de faktiske utgiftene. Med de innsparingstiltakene som er satt i verk i 2011 og med forslag til en omfattende innstramningspakke som skal ta til å virke fra 2012, er det lagt opp til å rette opp det meste av denne ubalansen. Det er fortsatt en gjenstående betydelig usikkerhet omkring kommunens driftsøkonomi. Dette skyldes summen av følgende forhold: Underkompensasjon fra lønnsoppgjøret i 2011. Effekt av planlagte innstramninger i 2011 og 2012 Stor sannsynlighet for et regnskapsunderskudd i 2011 som må tas opp til dekning i 2012 og 2013 Det er små marginer og reserver. Lønnsreserven gir rom for å kompensere et lønnsoppgjør i 2012 med inntil 4,0 % tilsvarende statens forutsetninger for kompensasjon i de frie inntekter. Pensjonskostnadene på fellesutgifter øker med netto ca 10,8 mill kr. Dette er utgifter som Staten ikke kompenserer for og som tilsvarer ca 6,9 %, det vil si noe mer enn lønnsveksten. Dette skyldes i hovedsak forhold knyttet til beregning av pensjonspremier, netto pensjonskostnad, hvor staten har satt ned grunnlagsrenten fra 3 % i 2011 til 2,5 % i 2012. Dette medfører at det ved budsjetteringen må kreves inn høyere premier for å kompensere for lavere avkastning på plasseringer av fondsmidler. Når det gjelder de løpende premiene går disse betydelig opp både for Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Premiesatsen i KLP går opp fra 7,77 % til 9,03 %, mens premien i SPK går opp fra 10,46 % til 11,24 %. Rådmannen foreslår at enhetenes økonomiske rammer justeres i tråd med den økonomiske virkningen av premieendringene. I sist vedtatte Strategidokument ble det hentet ut netto rentegevinst av lavere rentenivå i kommunen, og gjennom redusert husleie til Larvik kommunale eiendom KF. Det blir også ved denne anledning en mindre rentegevinst ved at renten som er innarbeidet i rådmannens forslag ligger lavere i hele perioden sammenliknet med siste vedtatte økonomiplan. Renteforskjellen i 2012 er likevel bare på 0,25 %, det vil si en reduksjon fra 3,75 % i økonomiplan 2011-2014 for 2012 mot 3,50 % som nå er innarbeidet i rådmannens forslag. Rådmannen har i opplegget hensyntatt at det må avsettes midler til VAR-fond som en følge av synkende rentenivå, samtidig som gebyrsatsene holdes uendret de to første årene i perioden. Bevilgningsrammene til bygningsvedlikehold, som i tidligere økonomiplaner har vært trappet opp med 1 mill kr pr år, foreslås ikke gjennomført for 2012 som et ledd i innstramningene. I tillegg foreslås en ekstra reduksjon med 1 mill kr for 2012. For de resterende årene i perioden er den årlige opptrappingen på 1 mill kr opprettholdt. Dette er en langsom hevingstakt, men vil på sikt kunne bidra til at bygningsforfallet ikke vil øke. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig for å hente igjen mange års etterslep. Endrete statlige krav for budsjettering og regnskapsføring av investeringer Staten har gjort en endring i kravene til hvordan kommunene og fylkeskommunene skal budsjettere og regnskapsføre investeringer. Forenklet sagt skal ubrukte midler på investeringer ved årsskiftet inndras og gjenbevilges året etter, i den grad kommunestyret vil gjenbevilge. Investeringsbudsjettet gjøres dermed til et ett-årig løp og kommunestyret må ta stilling til det faktiske investeringsvolum i budsjettåret. Foruten dette skal overskridelser eller ikke finansierte deler av en investering som er gjennomført i regnskapsåret måtte dekkes opp. Finansieringen av alle investeringer skal ses under ett. Med unntak av midler som er reservert særskilte formål i henhold til lov, forskrift eller avtale, regnes alle finansieringsmidler som frie. All tilgang på frie midler i investeringsregnskapet vil således måtte anses som felles finansiering av investeringsporteføljen dersom dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig samlet finansiell dekning i årets investeringsregnskap. Ut fra dette fremmer rådmannen også forslag til gjenbevilgninger på investeringer. Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 5

Investeringer med finansiering Rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2012 og økonomiplan 2012-2015 med finansiering vises under. Når det gjelder bygningsinvesteringer, gjøres dette i regi av Eiendomsforetaket (LKE) og behandles i særskilt sak knyttet til LKEs strategidokument. Det henvises til dette dokumentet. Rådmannens forslag til investeringer: Enhet/område Prosjekt 2012 2013 2014 2015 Sentraladministrasjonen Internlånordning 2 500 2 500 2 500 2 500 Sentraladministrasjonen Rammebevilgning inventar og utstyr 1 000 1 000 1 000 1 000 Sentraladministrasjonen IKT oppgradering data og telenett 2 000 2 000 2 000 2 000 Sentraladministrasjonen IKT, opprettholde standard 500 500 500 500 Fellesområdet oppvekst Mesterfjellet skole inventar og utstyr 0 0 13 000 0 Fellesområdet omsorg Vaskeri, tilpasninger iht lovkrav 1 900 0 0 0 Fellesområdet omsorg Produksjonskjøkken, inventar og utstyr 2 500 0 0 0 Kirke Investeringsramme 3 000 3 000 3 000 3 000 KMT - vei, park, friområder Vei, infrastruktur 1 000 1 000 1 000 1 000 KMT - vei, park, friområder Veiformål 5 000 5 000 5 000 5 000 KMT - vei, park, friområder Vei, trafikksikkerhetstiltak 3 000 3 500 1 500 1 500 KMT - vei, park, friområder Mesterfjellet skole, trafikkløsning 0 6 500 6 500 0 KMT - VAR Gopledal vannverk, UV-stråling 12 800 8 700 0 0 KMT - VAR Rehabilitering vann 12 500 12 500 22 500 22 500 KMT - VAR Infrastruktur vann 1 000 1 000 1 000 1 000 KMT - VAR Vasvik-Anvik-Farriseidet 650 0 0 0 KMT - VAR Sanering asbestledninger 0 0 8 000 8 000 KMT - VAR Rehabilitering avløp 17 300 18 800 28 800 28 800 KMT - VAR Infrastruktur avløp 1 000 1 000 1 000 1 000 KMT - VAR Vasvik-Anvik-Farriseidet 650 0 0 0 KMT - VAR Gjenvinningsstasjon husholdningsavfall 0 20 500 0 0 Arbeid og kvalifisering Etablering intern billeie 1 600 0 0 0 Sum forslag nye investeringstiltak 69 900 87 500 97 300 77 800 Investeringsprosjekter fra 2011 som fullføres i 2012: Sentraladministrasjonen Websak sikkerhetsmodul 100 0 0 0 Sentraladministrasjonen IKT oppgradering data og telenett 3 000 0 0 0 Sentraladministrasjonen IKT, fiberutbygging komm enheter 1 500 0 0 0 Rødbøl barnehage, tilrettelegging, fra Oppvekst nordøst 150 0 0 0 2011 Fellesområdet omsorg Helsenett 300 0 0 0 KMT VAR Gjenvinningsstasjon husholdningsavfall fra 2011 14 500 0 0 0 KMT VAR Rehabilitering vann, fra 2011 25 000 0 0 0 KMT VAR Rehabilitering avløp, fra 2011 25 000 0 0 0 Sum prosjektramme ubrukt i 2011, overføres til 2012 69 550 0 0 0 Sum investeringsprosjekter 139 450 87 500 97 300 77 800 Finansielle transaksjoner Avdrag til Husbanken 17 077 20 250 24 432 26 614 Finansielle transaksjoner Husbankmidler til utlån 70 000 70 000 70 000 70 000 Sum Husbankmidler 87 077 90 250 94 432 96 614 Sum investeringsramme 226 527 177 750 191 732 174 414 Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 6

Rådmannens forslag innebærer investeringer i perioden 2012-2015 med i alt ca 332,5 mill kr, når unntas Husbanklån til videre utlån og avdrag på Husbanklån. Av disse investeringene er ca 101,5 mill kr utenom vann, avløps- og renovasjonsområdet (VAR) og 231 mill kr i VAR-investeringer og 69,6 mill kr er gjenbevilgede investeringer fra 2011. Innenfor Husbankområdet foreslås at låneopptaksrammen for Startlån settes til 70 mill kr. Dette er en økning med 30 mill kr i forhold til sist vedtatte økonomiplan 2011-2014. Eventuelle tap på utlån blir dekket av et eget tapsfond. Fondet tilføres midler fra kommunens ramme for boligtilskudd fra Husbanken innenfor en ramme på 1 % av utestående lånemengde. For kommunen skal det således ikke være noen risiko forbundet med slike utlån. Følgende endringer på investeringssiden er gjort i forhold til sist vedtatte Strategidokument: Bevilgning til bredbåndsutbygging for å knytte kommunens resultatenheter sammen i et kommunalt nettverk er tatt ut. Investeringsprogrammet anses som avsluttet med den siste bevilgningen som ble gjort i 2011. Alt arbeidet er ikke sluttført, derfor er ubrukte midler i 2011 foreslått rebevilget i 2012. Alle enheter skal være koblet opp fra 2012 med noen få unntak hvor dette anses for kostbart i forhold til nytteverdi. Rådmannen foreslår en årlig innlånsramme på 2,5 mill kr til utlån internt til resultatenheter til mindre investeringer. Kommunens utgifter eksternt til renter og avdrag blir belastet den enkelte resultatenhet. Til nye Mesterfjellet skole på Torstrand foreslås en samlet ramme på 223 mill kr 2009-2014. Dette er en økning med 23 mill kr fra sist vedtatte økonomiplan og gjelder inflasjonsregulering av rammen. Hoveddelen av investeringen skjer på LKEs budsjett. Av rammen foreslås 13 mill kr avsatt til inventar/utstyr. Dette er en økning med 3 mill kr fra forrige økonomiplan. Investeringene er faseforskjøvet ett år i forhold til sist vedtatt økonomiplan slik at ny skole planlegges tatt i bruk fra høsten 2014. I tillegg til dette foreslås 13 mill kr til trafikk-/parkeringsløsninger på kommunens budsjett fordelt med 6,5 mill kr på hvert av årene 2013 og 2014. Til nytt produksjonskjøkken innen omsorg foreslås en samlet bevilgning på 15,7 mill kr, fordelt med 13,2 mill kr på LKE og 2,5 mill kr på Larvik kommune. Investeringen skal gi grunnlag for å kunne øke produksjonskapasiteten og legge til rette for internsalg til kommunens resultatenheter. Tiltaket er planlagt som selvfinansierende ved at rammeområdet får et trekk tilsvarende beregnede kostnader til renter og avdrag. Produksjonskjøkkenet er administrativt underlagt Omsorg sentrum. Arbeidstilsynet har gitt kommunen ved resultatenheten Omsorg Nordøst pålegg om at ansattes arbeidstøy må vaskes på institusjonen og ikke hjemme hos den enkelte. For å imøtekomme dette kravet foreslås en investeringsbevilgning på 1,9 mill kr. I tillegg til investeringskostnader medfører kravet økte årlige driftskostnader med 1,1 mill kr. Pålegget gjelder fra 1.6.2012. I 2011 ble det bevilget 5,5 mill kr til etablering av en kommunal egenordning for utleie av biler. Ordningen fortsetter og det foreslås en bevilgning til samme formål med 1,6 mill kr i 2012. Dette skal kunne finansiere kjøp av 4 biler med 4 hjuls trekk til bruk for nattjenesten i omsorgssonene. Rente- og avdragsutgiftene vil bli belastet resultatenheten Arbeid og kvalifisering (AoK) som skal overta disse bilene og leie disse ut. Bevilgningen til trafikksikkerhetstiltak er foreslått med 3 mill kr i 2012, 3,5 mill kr i 2013 og deretter 1,5 mill kr årlig fra 2014. Dette er i tråd med kommunestyrets vedtak i Strategidokument 2010-2013 og videreført i sist vedtatte Strategidokument 2011-2014. Til forskuttering av bygging av gang- og sykkelvei på strekningen Grevle-Skårabakken (Brunlanes) bevilget kommunestyret 30 mill kr i Strategidokument 2011-2014. Bevilgningen ble tatt ut ved behandlingen av 1. tertialrapport, blant annet med henvisning til at framdriften var for svak til å kunne starte de fysiske arbeidene, samt at det ikke forelå erklæring/avtale med fylkeskommunen om å påta seg investeringsansvaret etter avsluttet forskutteringsperiode. Da det fortsatt ikke foreligger noen erklæring/avtale med fylkeskommunen, og av hensyn til Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 7

kommunens totaløkonomi, har rådmannen funnet det riktig ikke å fremme forslag om forskuttering av denne investeringen på nåværende tidspunkt. Til opplegg for UV-strålebehandling av vann ved vannverket ved Gopledal, foreslås en investering på 21,5 mill kr samlet fordelt på årene 2012 og 2013. Det vises til særskilt kommunestyresak fremmet til kommunestyrets møte i oktober 2011 som gir bakgrunn for at denne investeringen foreslås (KST 127/11) Til oppfølging av KST 107/11 foreslås en bevilgning på 1,3 mill kr til kostnadsøkning for nytt VAanlegg på Vasvik Investering i ny gjenvinningsstasjon for husholdningsavfall foreslås forskjøvet ett år fra 2012 til 2013. Dette medfører at ubrukt bevilgning 2011 gjenbevilges i 2012. Til sanering av vannledninger med asbestinnhold, foreslås gjenopptaking av tidligere bevilgninger til dette med 8 mill kr årlig, men med iverksetting fra 2014. For å redusere kommunens totale lånegjeld og sårbarhet overfor framtidige rentehevinger, foreslås en samlet reduksjon på 56 mill kr i investeringer i rehabilitering av vann- og avløpsledninger. Reduksjonen foreslås for årene 2012 til 2013 fordelt med 10 mill kr pr år for henholdsvis vann og avløp og 16 mill kr på utskifting av asbestsementledninger fordelt på de samme årene. For en videre spesifisering og forklaring av de enkelte forslagene til investeringsprosjekter og finansiering, vises det til oversiktene under det enkelte resultatenhet / rapporteringsområde. Det foreslås at det gjenbevilges 69,55 mil kr til investeringer i 2012 fra investeringsbudsjettet for 2011. Dette er bevilgninger til investeringer som ikke vil være fullført ved kommende årsskifte. Det er gjort en beregning av størrelsen på de ubrukte bevilgningene med den usikkerhet dette innebærer. Det tas forbehold om at det kan være behov for ytterligere gjenbevilgninger som enten fremmes i egne saker eller fremmes ved behandlingen av 1. tertialrapport. Investeringer i eiendomsforetaket Kommunestyret vil i særskilt sak om Strategidokument til Larvik kommunale eiendom (LKE) ta stilling til hvilke investeringer med tilhørende finansiering som skal innarbeides i foretakets investeringsbudsjett. Det som presenteres under er hvilke investeringer/låneopptak rådmannen har hensyntatt og som virker inn på foretakets rente- og avdragsutgifter og dermed husleienivået i kommunen. Det er derfor en direkte sammenheng mellom investeringsnivået i foretaket og kommunens utgifter til husleie. Det betyr at Strategidokumentet til kommunen og LKE må ses og behandles i sammenheng med hverandre. Rådmannens kalkyle på renter og avdrag er avstemt med hva som er daglig leders forslag til investeringer. Forslaget innebærer investeringer i perioden 2012-2015 med i alt ca 265 mill kr. Av dette finansieres 212 mill kr med låneopptak og 53 mill kr med mva-kompensasjon. I sist vedtatte økonomiplan var det lagt inn en salgsinntekt på 20 mill kr av eksisterende skolebygg på Torstrand til finansiering av nye Mesterfjellet skole. Denne delen av finansieringen er tatt ut i opplegget for 2012-2015. Det er på inntektssiden til foretaket regnet med at staten vil kunne godkjenne ny sentrumskole på Torstrand innenfor den statlige rentekompensasjonsordningen for skolebygg og at 6 mill kr i kompensasjonsinntekter vil kunne komme fra 2014. Investeringstiltak 2012 2013 2014 2015 Nyinvesteringer/rehabiliteringsprogram rammebevilgning 15 000 15 000 15 000 15 000 Ny barnehage Hovland (tillegg) 10 000 Omsorg sentrum, nytt produksjonskjøkken 13 200 Nye Mesterfjellet skole 57 000 100 000 25 000 Sum investeringer 85 200 125 000 40 000 15 000 Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 8

Følgende endringer på investeringssiden er gjort i forhold til sist vedtatte Strategidokument for LKE: Rådmannen foreslår at rammen til rehabilitering av bygninger øker med 10 mill kr fra 5 mill kr årlig til 15 mill kr årlig. Økningen foreslås blant annet på bakgrunn av at investeringer i ny skole på Torstvedt er tatt ut av planen og at det er et stort behov for å rehabilitere skolebygninger generelt. Dette er langt mindre enn rehabiliteringsbehovet, men er så langt rådmannen prioriterer innenfor de økonomiske rammene. I KST 025/11 ble 18,5 mill kr gjenbevilget på prosjekt 4903 Rammebevilgning til kommunale barnehager og skoler. Midlene står fortsatt udisponert og må i tilfelle gjenbevilges til 2012. Basert på denne forutsetning, og for å kunne tilrettelegge for en investering i ny barnehage til erstatning for tidligere Hovland barnehage, foreslås et bevilgningstillegg på 10 mill kr. Summen av dette skal da kunne være tilstrekkelig til å finansiere ny barnehage til erstatning for den tidligere barnehagen og for å unngå videre leie av nåværende midlertidige lokaler på Hovlandbanen. Til nytt produksjonskjøkken innen omsorg foreslås en samlet bevilgning på 15,7 mill kr, fordelt med 13,2 mill kr på LKE og 2,5 mill kr på Larvik kommune. Investeringen skal gi grunnlag for å kunne øke produksjonskapasiteten og legge til rette for internsalg til kommunens enheter. Tiltaket er planlagt som selvfinansierende ved at rammeområdet får et rammetrekk tilsvarende beregnede kostnader til renter og avdrag. Produksjonskjøkkenet er administrativt underlagt Omsorg sentrum. Rådmannen har i opplegget til investeringsbudsjett for nye Mesterfjellet skole foreslått å øke den samlede rammen fra 200 mill kr til 223 mill kr for å ta hensyn til inflasjon fra 2009 og etterfølgende år fram til ferdigstilling i 2014. Av dette foreslås 210 mill kr til selve skolebygget på LKEs budsjett og 13 mill kr på Larvik kommunes budsjett til utstyr, inventar og utearealer. Investeringene er faseforskjøvet ett år i forhold til sist vedtatt økonomiplan slik at ny skole planlegges tatt i bruk fra høsten 2014. I 2012 er det et bevilgningsbehov på 75 mill kr. Av dette er 18 mill kr planlagt som gjenbevilgning av ubrukte midler av tidligere investeringsbevilgning pr 31.12.2011 og 57 mill kr som ny bevilgning. Det er før 2012 i alt bevilget 28 mill kr til skolen. Tidligere vedtatte investering i ny skole på Torstvedt, 2 mill kr i 2012, 30 mill kr i 2013 og 150 mill kr i 2014 er tatt ut av økonomiplanen. Økonomiprosjektet 2011-2012 Rådmannen fremmet i KST 118/11 forslag til Økonomitiltak 2011 den 14.09.2011. Det ble i saken redegjort for den administrative prosessen som lå bak de økonomiske innsparingstiltakene for 2011. Rådmannen har hatt en parallell prosess for å bringe fram forslag til mulige innsparingsforslag som skal gjelde for perioden 2012-2015 og som nå er innarbeidet i forslaget til Strategidokumentet. Resultatet av prosessen medfører tiltak som i sum vil gi ca 40 mill kr i lavere budsjettert utgiftsnivå i 2012. I tillegg til effekten av disse budsjettreduksjonene, vil den enkelte resultatenhet i varierende grad også måtte iverksette tiltak for å holde de budsjettrammene som ligger fra 2011 og som er videreført i basis til 2012 og møte effektene av at ca 1 % av lønnsoppgjøret for 2011 er underkompensert. Effekten av dette er beregnet til 14 mill kr i sum for hele kommunen. Det er tre enheter som har fått økte rammer innenfor et samlet økonomisk opplegg: Omsorgstjenesten for funksjonshemmede: 6,5 mill kr Barneverntjenesten: 3,5 mill kr Kommunalteknikk (snøbrøyting): 2,0 mill kr De øvrige resultatenhetene har fått innarbeidet reduksjoner i sine rammer. Dette fremkommer under omtalen av den enkelte enhet. Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 9

Søknader fra frivillige organisasjoner Parallelt med behandlingen av Strategidokumentet behandler kommunestyret i særskilt sak om tilskudd til frivillige lag og foreninger som går utover de ordinære tilskuddsordningene. Totalt er det mottatt 25 søknader, 5 under kulturformål, 16 under idrett, 4 under andre formål. Av hensyn til kommunens totaløkonomi, foreslår rådmannen at samtlige søknader avslås for 2012. Noen har også søkt for etterfølgende år. Rådmannen har ikke tatt stilling til dette nå. Samlet søknadsbeløp for hvert år 2012 32 938 900 2013 1 070 000 2014 1 070 000 2015 1 070 000 Under vises en oversikt over hvilke tilskudd som framlegges til behandling. Søknadene er oversendt de respektive fagmiljøer for behandling/uttalelse. Søknadene er også oversendt kulturrådet og idrettsrådet for uttalelse og skal behandles i særskilt sak til kommunestyret. Søknader kultur 2012 2013 2014 2015 1 Stiftelsen Tollerodden 500 000 500 000 500 000 500 000 2 Larvik Kunstforening 300 000 300 000 300 000 300 000 3 Tjølling historielag 250 000 4 Trine Ørbæk 150 000 5 Herregårdsspillet/Larvik barne- og ungdomsteater 500 000 Prioritet Prioritet Søknader idrett 2011 2012 2013 2014 1 Larvik Ski: Skistadion/lysløype 650 000 2 Larvik Ski: Snøproduksjonsanlegg 1 100 000 3 Larvik Ski: Utvidet ski-/turløype 250 000 4 Larvik Ski: Etablere planfri kryssing av gang- og 700 000 sykkelsti 5 Larvik Turn & IF: Lys på løpebanen 62 500 (Lovisenlund) 6 Kvelde IL: Ballbinge for fotball, tennis, håndball, 65 000 basket 7 Nesjar IF: 2 kunstgress nærmiljøbaner, 300 000 oppgradere lysanlegg rundt banene, beachbane 8 Hedrum jeger- og fisk: Elektroniske skiver, 97 000 overbygget tak 9 Larvik Ski: Skiløype/turløype 350 000 10 Larvik Ski: Utvidelse snøproduksjon 700 000 11 Larvik orienteringsklubb: Rehabilitere klubbhus 107 000 på Tanum 12 IF Fram: Rehabilitering og tilbygg Framhallen 10 000 000 13 Nanset IF: Kunstgress 7 er bane 718 000 14 Farris Sportsskyttere: Åres pistolbane, bane, skytterhus og skivehus 15 Farris Sportsskyttere: Åres pistolbane, treningsbaner og sanitær 16 IF Fram, Framparken: Tribune, garderobebygg og lager 700 000 124 400 15 000 000 Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 10

Prioritet Tiltak andre 2012 2013 2014 2015 1 Stiftelsen Gurvika 270 000 270 000 270 000 270 000 2 Norges Blindeforbund, Vestfold 10 000 3 Diabetesforbundet Larvik 10 000 4 Infratech AS på vegne av velforeninger rundt Mørjefjorden 25 000 Lånegjeldsutvikling I rammesaken som ble behandlet i juni 2011 er det gitt en framstilling av kommunens lånegjeldsutvikling i kommende år, der forutsetninger som ligger til grunn i vedtatt økonomiplan 2011-2014 er tatt hensyn til. Rådmannen har gitt en særskilt redegjørelse for utviklingen av lånegjelden knyttet opp mot investeringer i vann-, avløps- og renovasjonsområdet (VAR) og andre investeringsutgifter finansiert ved låneopptak. Fra 2009 og etterfølgende år er kommunens lånegjeld fordelt mellom Larvik kommune og Larvik kommunale eiendomsforetak. Det vil i fortsettelsen være nødvendig å se på den samlede gjeldsutviklingen for å se kommunens totale gjeldsbelastning. Framstillingen under er en samlet oversikt over lånegjeldsutviklingen, basert på de investerings- og finansieringsforutsetninger som ligger i kommunen og i foretaket. I denne økonomiplanen er det innarbeidet en rente på 3,5 % ved fornyelse av låneopptak med rentebindingsavtaler og tilsvarende for lån som har flytende rente i 2012. For 2013 er det innarbeidet en rente på 4,0 %, i 2014 4,5 % og for 2015 4,75 %. Rådmannens forslag innebærer investeringer i perioden 2012-2015 med i alt ca 597,7 mill kr, når unntas Husbanklån til videre utlån og avdrag på Husbanklån. Dette er summen av investeringer for Larvik kommune og Eiendomsforetaket. Av investeringene er ca 265,2 mill kr bygningsinvesteringer i Eiendomsforetaket, 231 mill kr i VARinvesteringer (vann, avløps- og renovasjonsområdet) og ca 101,5 mill kr i andre investeringer. Innenfor Husbankområdet foreslås at låneopptaksrammen for Startlån settes til 70 mill kr. Dette er 30 mill kr mer enn opplegget i sist vedtatte økonomiplan 2011-2014. Økningen skyldes etterspørselsvekst etter Startlån. Økningen vil også gjøre det lettere å gjennomføre tiltak som kan begrense utgiftene til sosialhjelp, ved at folk kan kjøpe egen bolig og dermed få muligheter til å søke bostøtte. Forslaget til investeringer med låneopptak og de investeringer som foreslås via Eiendomsforetaket innebærer en netto lånegjeldsøkning med ca 524,3 mill kr i 2015 i forhold til 2010. Dette er da regnet etter fradrag for budsjetterte avdrag. Dette gir en økt rente- og avdragskostnad i samme periode samt husleiekonsekvenser på ca 42 mill kr pr år når alle investeringene er gjennomført i 2015. I figuren under er utviklingen av lånegjeld, inkl lånegjeld i Larvik kommunale eiendom, holdt opp mot utviklingen i beholdningen av POF-fond: Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 11

2 500 2 000 Lånegjeld 2005-2015 og POF-fond Mill kr 1 500 1 000 Lånegjeld POF-fond 500 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Samlet lånegjeld vil ved utgangen av 2015 bli ca 2 240 mill kr, tilsvarende kr 52 500 pr innbygger. Lånegjeldsnivået er redusert med ca 100 mill kr i forhold til sist vedtatte økonomiplan. Når det gjelder fordelingen mellom kommunens lånegjeld og lånegjelden i foretaket kan det gis følgende oversikt (mill kr): 000 Lånegjeld 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Larvik kommune 671,7 983,1 1 018,6 1 070,0 1 127,5 1 166,0 Eiendomsforetaket 1 043,7 1 002,8 1 037,6 1 103,0 1 098,3 1 073,7 Sum lånegjeld 1 715,4 1 985,9 2 056,2 2 173,0 2 225,8 2 239,7 Netto økt lånegjeld fra 2009 2010-2011 2010-2012 2010-2013 2010-2014 2010-2015 Larvik kommune 311,4 346,9 398,3 455,8 494,3 Eiendomsforetaket -40,9-6,1 59,3 54,6 30,0 Sum 270,5 340,8 457,6 510,4 524,3 Forvaltning av gjeldsporteføljen Larvik kommunes gjeld består i hovedsak av lån i Kommunalbanken og lån direkte plassert i obligasjonsmarkedet. I tillegg er det tatt opp noen lån i Kommunalkreditt og kommunens bankforbindelse DnBNOR. Spesifikasjon av låneporteføljen framgår av vedleggene til strategidokumentet. Lånenes løpetid varierer fra 3 til 20 år med både flytende og fast rente. En stor del av låneporteføljen er imidlertid avdragsfrie lån. For å forvalte gjeldsporteføljen vedtok kommunestyret i møte den 12.12.2001, KST 155/01: Reglement for finansforvatning i Larvik kommune. Reglementet ble tatt opp til ny behandling i KST 072/10 i møte 18.06.2010. Reglementet ble da fastholdt. I henhold til reglementet skal bindingstiden for lånerenten holdes innenfor følgende rammer: Bindingstid Minimum Normal Maksimum Mindre enn 1 år 30 % 40 % 50 % Større enn 1 år/mindre enn 3 år 10 % 20 % 30 % Større enn 3 år/mindre enn 5 år 15 % 25 % 35 % Større enn 5 år/mindre enn 10 år 5 % 15 % 25 % Porteføljens normale posisjon betegnes som referanseportefølje. Referanseporteføljen skal ha en gjennomsnittlig bindingstid på 2,5 år. De tillatte avviksrammene medfører at låneporteføljens gjennomsnittlige bindingstid kan svinge mellom 1,5 år og 3,5 år. Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 12

Kommunens lånegjeld ekskl formidlingslån (Startlån i Husbanken) var pr 2. tertial 2011 på kr 977 mill kr med en gjennomsnittlig rente på 3,83 %. Låneporteføljen hadde ved utgangen av 2. tertial 2011 en durasjon på 2,9 år og ligger dermed innenfor de rammer for bindingstid som er vedtatt i finansstrategien (mellom 1,5 år og 3,5 år). Det går fram av oversikten at kommunens rentebinding er innenfor de intervaller som er vedtatt. Administrasjonen arbeider aktivt i forhold til låneporteføljen slik at bindingstid og andre betingelser i størst mulig grad kan tilpasses rentenivået på en optimal måte. Låneporteføljens rentebindingstid pr 2. tertial 2011 er: Bindingstid Andel av porteføljen Mindre enn 1 år 40,9 % Større enn 1 år / Mindre enn 3 år 13,6 % Større enn 3 år / Mindre enn 5 år 25,7 % Større enn 5 år / Mindre enn 10 år 19,8 % Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 13

Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 14

Betalingssatser Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 15

Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 16

Betalingssatser og gebyrer Dette er et utvalg av kommunens satser. Alle betalingssatser og gebyrer finnes på www.larvik.kommune.no/avgifter. G = grunnbeløp i folketrygden, kr 79 216 pr 01.05.2011 Sats 2011 Forslag sats 2012 Økning i prosent BARNEHAGER, kommunale og private, Sats pr måned Forslag ny sats gjelder fra 01.08.2012 Høyeste sats (inntekt 5 G og høyere) 2 330 2 330 - Inntekt fra 4G til 5G 2 330 1 600-31,3 % Inntekt fra 3G til 4G 699 1 600 128,9 % Inntekt fra 2 G til 3G 699 800 14,4 % Inntekt under 2G Gratis Gratis - Søskenmoderasjon: 30 % for 2. barn, 50 % for 3. barn SKOLEFRITIDSORDNINGEN Sats pr måned Over 5 G: Heldagsplass 2 236 2 309 3,2 % Inntil 3 dager pr uke 1 446 1 493 3,2 % Under 5 G: Heldagsplass 1 829 1 888 3,2 % Inntil 3 dager pr uke 1 195 1 234 3,2 % Fast pris uavhengig av inntekt: Enkeltdager, takst pr dag 140 140 - Sommer - SFO, takst pr uke (inkl matbudsjett kr 100 pr uke) 900 950 5,5 % Ved for sen henting gjentatte ganger 150 200 33,3 % Reduksjon ved deltagelse i ordningen med leksehjelp Hel plass 150 200 33,3 % Redusert plass 100 150 50,0 % OMSORGSTJENESTENE OG PRESTELØKKA REHABILITERINGSSENTER SYKEHJEM - oppholdsbetaling Egenbetaling ved lengre tids opphold: 75 % av 1 G, - fribeløp, + 85 % av inntekter utover 1 G Kortidsopphold pr døgn 125 129 3,2 % Dag- og nattopphold, pr dag / natt 66 68 3,0 % Trygghetsplasser ved Gyda, pr døgn 250 258 3,2 % TRYGGHETSALARM Sats pr måned Inntekt under 2 G 103 110 6,8 % Inntekt 2-3 G 180 250 38,9 % Inntekt over 3 G 309 400 29,4 % MAT PÅ SYKEHJEM, ELDRESENTER Salg av middag i kafeteria 62 65 4,8 % Middag til hjemmeboende (inkl ombringing) 52 56 7,7 % Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 17

Betalingssatser og gebyrer Dette er et utvalg av kommunens satser. Alle betalingssatser og gebyrer finnes på www.larvik.kommune.no/avgifter. G = grunnbeløp i folketrygden, kr 79 216 pr 01.05.2011 Sats 2011 Forslag sats 2012 Økning i prosent HJEMMETJENESTE, praktisk bistand abonnement = sats pr mnd Inntekt under 1 G (abonnement) 50 75 50,0 % Inntekt 1-2 G (abonnement) 160 165 3,1 % Inntekt 2-3 G (abonnement) 540 550 1,8 % Inntekt over 3 G pr time 270 275 1,8 % Tøyvask pr kilo 26 PRESTELØKKA REHABILITERINGSSENTER Opphold i treningsleilighet, pr uke 902 902 - Kursavgift gruppe / aktivitetstilbud 371-530 371-530 - KOMMUNALT EIDE OMSORGSBOLIGER sats pr mnd Husleie 4 990 5 069 1,6 % Fellesutgifter 1 244 1 284 3,2 % BOFELLESKAP sats pr mnd Husleie 4 990 5 069 1,6 % Fellesutgifter 4 151 4 286 3,2 % BØKESKOGEN OMSORGSBOLIGER sats pr mnd Enkeltleiligheter: Husleie 4 866 4 945 1,6 % Fellesutgifter 1 331 1 374 3,2 % Ekteparleiligheter: Husleie 5 150 5 231 1,6 % Fellesutgifter 1 375 1 420 3,2 % BORETTSLAG sats pr mnd Husleie, høyeste sats nytt system fra 2012, se egen sak 8 371 7 694 - Husleie, laveste sats nytt system fra 2012, se egen sak 2 961 3 158 - THOR HEYERDAHLS BARNDOMSHJEM Larvik kommune (inkl foretakene) samt lag/foreninger. Pr dag Privatpersoner/komersielle leietakere/private bedrifter, statlige og fylkeskommunale institusjoner/etater. Pr dag Overnatting æresborgere / Heyerdahl-familien / Heyerdahlprofessorat. Pr døgn. (Æresborgere kan vurderes dekket av budsjett for æresborgere.) - 850 Ny - 1 200 Ny - 1 200 Ny Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 18

Betalingssatser og gebyrer Dette er et utvalg av kommunens satser. Alle betalingssatser og gebyrer finnes på www.larvik.kommune.no/avgifter. G = grunnbeløp i folketrygden, kr 79 216 pr 01.05.2011 Sats 2011 Forslag sats 2012 Økning i prosent KULTURSKOLEN Semesteravgift pr halvår 1 100 1 150 4,5 % IDRETTSHALLER / SVØMMEHALLER Farrishallen, Bommestadhallen, Kveldehallen, Stavernhallen og gressbanene på Månejordet og Kaken samt Skateparken. For lag og foreninger i Larvik kommune som er støtteberettiget over kultur- og idrettsbudsjettet: Trening pr time i idrettshall / svømmehall 150 160 6,6 % Trening pr time i atletsal/skytehall 90 95 5,5 % Trening pr time i bryterom Farrishallen 70 75 7,1 % Trening pr time på hel fotballnaturgressbane 110 115 4,5 % Trening pr time på hel fotballkunstgressbane 150 155 3,3 % Trening pr time i Skateparken 80 85 6,2 % Arrangement pr time i idrettshall/svømmehall 280 290 3,5 % Arrangement pr time i atletsal/skytehall 160 165 3,1 % Arrangement, pr time på hel fotballnaturgressbane 180 190 5,5 % Arrangement pr time på hel fotballkunstgressbane 220 230 4,5 % Arrangement pr time Skateparken 150 155 3,3 % Kafeterialokalet pr gang ved arrangement 690 715 3,6 % Garderobe i hallene, pr gang pr garderobe 40 45 12,5 % Lag og foreninger som ikke er støtteberettiget over kultur- og idrettsbudsjettet: Trening pr time i idrettshall/svømmehall 290 300 3,4 % Trening pr time i atletsal/skytehall 160 170 6,2 % Trening pr time i bryterom Farrishallen 120 130 8,3 % Trening pr time på hel fotballnaturgressbane 210 220 4,7 % Trening pr time på hel fotballkunstgressbane 290 300 3,4 % Trening pr time i Skateparken 150 155 3,3 % Arrangement pr time i idrettshall/svømmehall 670 695 3,7 % Arrangement pr time i atletsal/skytehall 290 300 3,4 % Arrangement pr time på hel fotballnaturgressbane 340 355 4,4 % Arrangement pr time på hel fotballkunstgressbane 380 395 3,9 % Arrangement pr time i Skateparken 280 290 3,5 % Kafeterialokalet pr. gang ved arrangement 1 400 1 450 3,5 % Garderobe i hallene, pr gang pr garderobe 70 75 7,1 % Billettpriser svømmehaller og skolebasseng Barn under 15 år i Farrishallen 15 15 - Pensjonister, studenter, militære 25 25 - Voksne 40 40 - Klippekort, voksne 10 klipp 350 350 - Klippekort, pensjonister, studenter, militære 20 klipp 400 400 - Strategidokument 2012-2015 Del 4 Side 19