Lars Gulbrandsen, Høgskolen i Oslo og Akershus Gode barnehager for barn i Norge. Et longitudinelt perspektiv GoBaN-prosjektet
Saint Gobain (died 670), also known as Goban, was an Irish Benedictine monk and spiritual student of Saint Fursey at Burgh Castle, Norfolk, England. Born in Ireland. He was murdered by non-christian raiders in the year 670 AD
Startet våren 2012 Vi planlegger å holde på ut 2017, men har de nødvendige tillatelser til å følge barna videre gjennom deres utdanningsløp og yrkeskarriærer. Finansiering: 20 millioner Norges Forskningsråd (som på forhånd hadde fått pengene fra Kunnskapsdepartementet) Partnerne i prosjektet har i tillegg forpliktet seg til å bidra med like mye ressurser (primært Høgskolen i Oslo og Akershus, men også UiS, UiN og HBV har ytet viktige bidrag)
KD la sterke føringer på pengene som ble overført til NFR: Alle pengene skulle tilfalle ett prosjekt Dette prosjektet skulle legges opp etter samme modell som to ganske vellykkede prosjekter som var gjennomført i utlandet, nemlig EPPEprosjektet fra Storbritannia og NCKO fra Nederland. EPPE : The Effective Provision of Pre-School Education NCKO: Nederlands Consortium Kinderopvang Onderzock Vi hadde allerede nær faglig kontakt med noen av de ledende forskere innenfor disse prosjektene, for eksempel Edvard Melhuish fra England og Marianne Riksen-Walrafen fra Nederland
Tabell 1 Barnehager 1963-2013. Antall barn og dekningsgrad etter alder Barn i barnehage Dekning 0-6 år* Dekning 1-2 år Dekning 3-6 år** 1963 8516 1,9 0,5 3,1 1970 12 711 2,8 0,9 4,3 1980 78 189 20,9 6,8 32,0 1990 139 350 35,9 15,4 57,9 2000 189 837 52,2 37,1 78,1 2003 205 172 58,5 43,9 85,1 2008 261 757 73,1 74,7 95,6 2009 270 041 74,1 77,1 96,2 2010 276 544 75,0 78,8 96,5 2011 282 600 75,8 79,6 96,5 2012 286 153 76,2 80,2 96,6 2013 287 200 76,3 79,8 96,6 * Fra 2000: 0-5 år ** Fra 2000: 3-5 år
Problemstillinger: Hva er sammenhengen mellom denne formidable veksten og kvaliteten av barnehagene? Har veksten skjedd på bekostning av kvaliteten? Hvordan møter barnehagene den sterke veksten av helt små barn? Hva er barnehagekvalitet? Hvordan kan vi best måle barnehagekvalitet?
Det er to ulike tilnærminger til definering og måling av barnehagekvalitet 1. Vi kan definere hva som er kvalitet og så lete etter det vi har definert som kvalitet. 2. Vi kan lete etter ønskede utfall eller resultater med hensyn til barns utvikling og læring, og når vi finner slike, lete etter mulige årsaksfaktorer.
Vi har ganske god og representativ kunnskap om strukturell kvalitet. På oppdrag fra BFD og KD har NOVA gjennomført surveyundersøkelser blant representative utvalg av barnehager i 2002, 2004, 2008 og 2012
Vi har ingen representativ, kvantitativ forskning om prosesskvalitet Og inntil for ganske få år siden hadde vi heller ikke forskning om barnehage som hadde et longitudinelt opplegg
Barnehagekvalitet Strukturell kvalitet Prosess- og relasjonskvalitet Resultatkvalitet
I et longitudinelt design trenger vi minst ett startpunkt og ett (foreløpig) sluttpunkt: T1 og T2 Vår T1 er tidlig i barnas barnehageliv ( mellom 2 år og 8 måneder og 3 år og 2 måneder) Vår T2 er sent i denne delen av barnas liv, dvs. nær skolestart (ca. 4 og et halvt år ) Et utvalg på ca.1600 barn født i 2011 og 2012 som har plass i ca 75 80 barnehager med mellom 160 og180 avdelinger/enheter.
Egenskaper ved barnehagen ved T1 og T2 (spørreskjema til styrer) Egenskaper ved barnehageavdelingen/basen ved T1 (ITERS-R og CIP) og ved T2 (ECERS-R og ECERS- E) Egenskaper ved hjemmet. Sosioøkonomisk bakgrunn og hjemlig atferd(intervju med foreldre nær T1 og T2) Endringer i det enkelte barns skåre på BAS og sosialt atferdsskjema fra T1 til T2
Våre data: Hjem og foreldre: Intervju med foreldre (T1 og T2) Barnehager: Strukturell kvalitet: spørreskjema til styrer. (i tid nær T1, sannsynligvis også nær T2) ITERS-R og CIP i hver enhet (nær T1), ECERS R and ECERS E (nær T2) Barna: BAS og Kari Lamer s skala, T1 og T2 Kognitiv og sosial-emosjonell endring fra T1 til T2
ITERS-R ITERS-R skala består av 39 temaer som er organisert i 7 skalaer : Rom og møblering Personlig hygiene omsorgsrutiner Lytte og snakke Aktiviteter Samhandling Programstruktur Foreldre og personale 7 punkts skala 1 = Inadequate 3 = Minimal 5 = Good 7 = Excellent
Overview of the Items in ITERS-R Space and Furnishings 1. Indoor space 2. Furniture for routine care and play 3. Provision for relaxation and comfort 4. Room arrangement 5. Display for children Personal Care Routines 6. Greeting/departing 7. Meals/snacks 8. Nap 9. Diapering/toileting 10. Health practices 11. Safety practices Listening and Talking 12. Helping children understand language 13. Helping children use language 14. Using books Activities 15. Fine motor 16. Active physical play 17. Art 18. Music and movement 19. Blocks 20. Dramatic play 21. Sand and water play 22. Nature/science 23. Use of TV, video, and/or computer 24. Promoting acceptance of diversity Interaction 25. Supervision of play and learning 26. Peer interaction 27. Staff-child interaction 28. Discipline Program Structure 29. Schedule 30. Free play 31. Group play activities 32. Provisions for children with disabilities Parents and Staff 33. Provisions for parents 34. Provisions for personal needs of staff 35. Provisions for professional needs of staff 36. Staff interaction and cooperation 37. Staff continuity 38. Supervision and evaluation of staff 39. Opportunities for professional growth
Comparison between four countries Norway N = M (SD) UK* N=247 M (SD) Netherlands** N =200 M (SD) Portugal*** N = 160 M (SD) Space and? 3.9 (.90) 3.0 (.78) 3.3 (.74) Furnishings Personal Care? 3.6 (1.2) - 1.7 (.53) Routines Listening and Talking? 4.6 (1.1) 3.4 (1.08) 3.4 (.98) Activities? 3.5 (1.0) 2.2 (.58) 2.44 (.56) Interaction? 5.1 (1.2) 3.8 (1.17) 3.7 (1.10) Program structure? 4.5 (1.3) 3.7 (1.03) 2.56 (.65) Total? 4.0 (.90) 3.0 (.60) 2.8 (.48) * Karemaker, A., Mathers, S., & Singler, R. (2012). Improving quality in the early years: A comparison of perspectives and measures. Technical report. Oxford: Daycare Trust and University of Oxford. Mathers, S., Singler, R., & Karemaker, A. (2012). Improving quality in the early years: A comparison of perspectives and measures. Oxford: Daycare Trust and University of Oxford. ** Helmerhorst, K. O. W., Riksen-Walraven, J. M. A., Deynoot-Schaub, M. J. G., Tavecchio, L. W. C., & Fukkink, R. G. (submitted for publication). Child care quality in the Netherlands over the years: A closer look. *** Barros, S., & Aguiar, C. (2010). Assessing the quality of Portuguese child care programs for toddlers. Early Childhood Research Quarterly, 25(4), 527-535.
Caregiver Interaction Profile (CIP) Utviklet av: NCKO, Nederland To versjoner: Vitenskapelig Selvvurderingsverktøy Måler voksnes interaksjonsstil i barnehager Skåres på grunnlag av 10 minutter video-opptak i hver av følgende situasjoner: Måltid Bad / stell Frilek Overgang til andre situasjoner Skalaen består av 6 aspekter ved voksnes interaksjon med barn
CIP-skalaen Sensitive responsiveness (Sensitiv responsivitet /emosjonell støtte) Respect for autonomy (Respekt for autonomi) Structure and limit setting (Struktur og grenser) Verbal communication (Snakke og forklare) Stimulation of development (Stimulering av utvikling) Fostering peer interactions (Veiledning av interaksjon)
Barnehagekvalitet Strukturell kvalitet Prosess- og relasjonskvalitet Resultatkvalitet