Småbarns mestring av barnehagens hverdagsaktiviteter i et kjønnsperspektiv
|
|
- Marte Markussen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Småbarns mestring av barnehagens hverdagsaktiviteter i et kjønnsperspektiv Aud Torill Meland (Fil.dr) Elsa Kaltvedt (Md) Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Konferanse Ringer i vann 18. januar
2 Stavangerprosjektet Det lærende barnet Barn som er født mellom 1. juli 2005 og 31. desember 2007 Over 1000 barn deltar i prosjektet I barnehagen observeres områdene språk, matematikk, bevegelse og sosiale ferdigheter I skolen områdene lesing, skriving og regning 2
3 Stavangerprosjektets mål 1. å bidra til økt kunnskap innenfor og mellom områdene språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse i barnehagealder, og lesing, skriving og regning i skolealder 2. å identifisere ferdigheter som barnehagebarn og elever behersker og som er viktige i forhold til å lese, skrive og regne 3. å oppdage barn som strever så tidlig som mulig, slik at de kan få tidlig og god hjelp 4. å øke kompetanse hos fagpersonene som møter barn og elever 3
4 Design Longitudinelt studie Datainnsamlingen: 3 måneders observasjoner foretatt av personalet Observasjonene ble utført i naturlige omgivelser 4
5 Metode Tidlig Registring Av Språk (TRAS, Espenak et al., 2003) Early Years Movement Skills Checklist (EYMSC, Chambers & Sugden, 2006) Matematikken - Individet - Omgivelsene (MIO, Davidsen, Løge, Lunde, Reikerås & Dalvang, 2008) Alle Med (Løge, Leidland, Mellegaard, Olsen, Waldeland & Myklebust, 2006) 5
6 Utviklingsområder i Stavangerprosjektet - sammenhenger Trinn 1: Barnehage Trinn 2: Skole 6
7 Sosial og emosjonell Lek Språk Trivsel Sansing og motorikk Hverdagsaktiviteter Ref.: Løge, Leidland Mellegaard, Olsen, Waldeland (2006)
8 Utfylling av skjema Mestring/kompetanse; barnet viser mestring i de fleste situasjoner Delvis mestring/kompetanse ; barnet er på vei til å mestre, i situasjoner eller sammen med barn/voksne Mestring/kompetanse; personalet har gjort observasjoner i observasjonsperioden Viser liten eller ingen tegn på mestring 8
9 Eksempel på et utfylt skjema, barn 2 år 9 måneder 9
10 Eksempel på utfylt skjema for ett barn 10
11 Resultater fra Stavangerprosjektet 11
12 Publiseringsinteresse nasjonalt
13 Publiseringsinteresse internasjonalt Australia, Finland, Frankrike, Hellas, Italia, Kroatia, Sør-Korea, Mexico, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Russland, Ungarn, Slovenia, Spania, Storbritannia Tyskland, USA, Østerrike, Danmark etc %D0%BB%D0%B5%D1%82%D0%BD%D0%B8%D0%B5- %D0%B4%D0%B5%D0%B2%D0%BE%D1%87%D0%BA%D0%B8- %D0%BE%D0%BF%D0%B5%D1%80%D0%B5%D0%B6%D0%B0%D1%8E%D1 %82-%D0%BC%D0%B0%D0%BB%D1%8C%D1%87%D0%B8.html 13
14 Hvorfor denne oppmerksomheten? Få kvantitative studier på barnehagefeltet Lite forskning på hverdagsaktiviteter Signifikante kjønnsforskjeller hos små barn 14
15 Toddlers Master Everyday Activities in Kindergarten: A Gender Perspective L1.1 Is cooperative in everyday activities L1.2 Is starting to take an active part in preparing simple meals L1.3 Begins to show interest in using the potty/loo L2.1 Eats and drinks independently during meals L2.2 Stays dry, gives notice when needing to go to the loo L2.3 Participates in circle times/activities L3.1 Can cope with going from one activity to another L3.2 Has self-knowledge L3.3 Dresses and undresses independently L4.1 Accepts simple tasks of responsibility, e.g., helping the toddlers L4.2 Copes with the kindergarten s routines L4.3 Is able to be idle for brief periods without requiring the attention of adults 15
16 Presentasjon av resultater F:\2013_STAVANGER prosjekt\oversikt ARTIKKEL\Table 4 Percentage distribution of skills mastery.docx 16
17 Presentasjon av resultater «er samarbeidsvillig i hverdagsaktivteter» (2-3 år) Samlet er det 84% av barna mestrer aktiviteten Mestring 90% jenter og 78 % gutter Delvis mestring 9 % jenter og 19 % gutter Ingen mestring 1 % jenter og 3 % gutter «begynner å ta aktiv del i smøremåltider» (2-3 år) Samlet er det 82 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 87% jenter og 79 % gutter Delvis mestring 7% jenter og 13% gutter Ingen mestring 6% jenter og 9% gutter 17
18 Presentasjon av resultater «begynnende interesse for å bruke potta/do» (2-3 år) Samlet er det 55 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 68 % jenter og 42 % gutter Delvis mestring 15 % jenter og 19 % gutter Ingen mestring 17% jenter og 39 % gutter 18
19 Presentasjon av resultater «begynnende interesse for å bruke potta/do» (2-3 år) Samlet er det 55 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 68 % jenter og 42 % gutter Delvis mestring 15 % jenter og 19 % gutter Ingen mestring 17% jenter og 39 % gutter «er tørr, sier fra om behov for å gå på do» (3-4 år) Samlet er det 14 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 21 % jenter og 8 % gutter Delvis mestring 11 % jenter og 5 % gutter Ingen mestring 68 % jenter og 88 % gutter På områdene «interesse for å bruke potten/doet» og «sier fra om de skal på do» er effekten av kjønn størst 19
20 Presentasjon av resultater «begynner å ta aktiv del i smøremåltider» (2-3 år) Samlet er det 82 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 87% jenter og 79 % gutter Delvis mestring 7% jenter og 13% gutter Ingen mestring 6% jenter og 9% gutter «spiser og drikker alene ved måltidet» (3-4 år) Samlet er det 56 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 62% jenter og 50 % gutter Delvis mestring 10% jenter og 10% gutter Ingen mestring 28% jenter og 40% gutter «selvstendighet i av- og påkledning» (4-5 år) Samlet er det 5 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 8% jenter og 2% gutter Delvis mestring 15% og 6% gutter Ingen mestring 76% jenter og 93% gutter 20
21 Presentasjon av resultater «begynner å ta aktiv del i smøremåltider» (2-3 år) «spiser og drikker alene ved måltidet» (3-4 år) «selvstendighet i av- og påkledning» (4-5 år) 21
22 Presentasjon av resultat «deltar i samlingsstunder/aktiviteter» (3-4 år) Samlet er det 50 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 58% jenter og 43% gutter Delvis mestring 11% og 14% gutter Ingen mestring 32% jenter og 43% gutter «har kunnskap om seg selv»(4-5 år) Samlet er det 7 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 10 % jenter og 3% gutter Delvis mestring 8% og 7 % gutter Ingen mestring 82% jenter og 90 % gutter «takler overganger fra en aktivitet til en annen» (4-5 år) Samlet er det 14 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 19% jenter og 9% gutter Delvis mestring 9 % og 7 % gutter Ingen mestring 72 % jenter og 85 % gutter 22
23 Presentasjon av resultater «sier fra om de skal på do» (3-4 år) «deltar i samlingsstunder/aktiviteter» (3-4 år) «har kunnskap om seg selv»(4-5 år) «takler overganger fra en aktivitet til en annen»(4-5 år) 23
24 Konklusjon Jentene har høyere mestring innen alle observasjonspunktene Datamaterialet viser stor variasjon av mestring 24
25 Hva kan forskjellen mellom jenter og gutter skyldes? Kvinneandelen i barnehagen er på 93%: tradisjonelle kjønnsmønstrer? Miljømessige forventninger? Modning? Språkforståelse? Observasjonsmateriellet? 25
26 Er observasjonspunktene relevante for gutter? L1.1 Is cooperative in everyday activities L1.2 Is starting to take an active part in preparing simple meals L1.3 Begins to show interest in using the potty/loo L2.1 Eats and drinks independently during meals L2.2 Stays dry, gives notice when needing to go to the loo L2.3 Participates in circle times/activities L3.1 Can cope with going from one activity to another L3.2 Has self-knowledge L3.3 Dresses and undresses independently L4.1 Accepts simple tasks of responsibility, e.g., helping the toddlers L4.2 Copes with the kindergarten s routines L4.3 Is able to be idle for brief periods without requiring the attention of adults 26
27 Litteratur Meland, A.T., Kaltvedt, E.H. & Reikerås, E. (2015). Toddlers Master Everyday Activities in Kindergarten: A Gender Perspective. Early Childhood Education Journal DOI /s F:\RINGER I VANN\toddlers artikkel.pdf 27
28 Andre publikasjoner fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås, Thomas Moser, Finn Egil Tønnessen (2015). Mathematical skills and motor life skills in toddlers: do differences in mathematical skills reflect differences in motor skills? European Early Childhood Education Research Journal I denne forskningsstudien ser forskerne på sammenhengen mellom motoriske ferdigheter og matematiske ferdigheter når barna er mellom 2 og 3 år FUNN: Stor variasjon i barnegruppen ift mestring Samsvar mellom barn med gode motoriske og matematiske ferdigheter. Samsvar mellom barn med svake motoriske og matematiske ferdigheter 28
29 Moser, T. & Reikerås, E., (2014). Motor-Life-Skills of Toddlers a comparative Study of Norwegian and English Boys and Girls applying The Early Years Movement Skills Checklist (EYMSC). European Early Childhood Education Research Journal, 24(1). Studiens undersøker motoriske ferdigheter hos barn fra Stavangerprosjektet med engelske barn som er ca. 8 måneder eldre enn de norske barna FUNN: 1. Resultater fra Stavangerprosjektet viser at jentene har høyere mestring av motoriske ferdigheter enn guttene. Bortsett innen området Fritids-/lekeplassferdigheter 1. har jentene et høyre motorisk ferdighetsnivå enn guttene 2. De norske barna samlet hadde delvis de samme motoriske ferdighetene som de engelske Norske barn har et forholdsvis høyt ferdighetsnivå sammenlignet med noe eldre engelske barn 29
30 30
31 FLERE SPENNENDE RESULTATER KAN FORVENTES I ÅRENE SOM KOMMER! TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 31
Kjønnsforskjeller allerede i barnehagen?
Kjønnsforskjeller allerede i barnehagen? Resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Lesesenteret 17.Januar 18 Bekymring Ujevn kjønnsfordeling i ulike studieløp og yrker Gutter gjør det dårligere
DetaljerBarn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet
Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Førsteamanuensis Lesesenteret, Universitetet i Stavanger et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger
DetaljerEn tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet
En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018 Stavangerprosjektet Det lærende barnet 1 Prosjektets fokus barns utvikling fra 2½ til 10 år 2 Utviklingsområder i førskolealder Barns språkutvikling Barns
DetaljerStavanger-prosjektet Det lærende barnet
Stavanger-prosjektet Det lærende barnet En longitudinell, tverrfaglig studie om barns utvikling fra (2007 2018) Et samarbeid mellom Stavanger kommune og Universitetet i Stavanger 1 Prosjektets fokus barns
DetaljerStavangerprosjektet- Det lærende barnet. Hovedfunn
Stavangerprosjektet- Det lærende barnet Hovedfunn Elin Reikerås Professor Lesesenteret/FILIORUM-Senter for barnehageforskning Universitetet i Stavanger Statped konferanse Oslo, 19.03.19 Prosjektets fokus
DetaljerPIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn
PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres
DetaljerRapport om aktiviteter i prosjektet 2016
Stavangerprosjektet - Det lærende barnet - Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Rapport om aktiviteter i prosjektet 2016 Stavangerprosjektet Stavangerprosjektet startet
DetaljerResultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første
DetaljerStavangerprosjektet Det lærende barnet. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune. Åse Kathrine Gjestsen, UiS
Stavangerprosjektet Det lærende barnet - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Åse Kathrine Gjestsen, UiS Målsetting(er) å bidra til økt kunnskap innenfor og mellom
DetaljerOm å se og utfordre de yngste barnehagebarnas matematikk. Elin Reikerås
Om å se og utfordre de yngste barnehagebarnas matematikk Elin Reikerås 1 Matematikk her og nå Barn møter matematikk i mange sammenhenger og i mange former i barnehagehverdagen Gjennom lek og hverdagsaktiviteter
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerResultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International
DetaljerTid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse
DetaljerRapport om aktiviteter i prosjektet 2014
Stavangerprosjektet - Det lærende barnet - Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Rapport om aktiviteter i prosjektet 2014 Stavangerprosjektet Stavangerprosjektet startet
DetaljerHvilke synergier mellom praksis og forskning åpner arbeidet i FILIORUM- Senter for barnehageforskning for?
Elin Reikerås Hvilke synergier mellom praksis og forskning åpner arbeidet i FILIORUM- Senter for barnehageforskning for? Nasjonal konferanse lesing Stavanger 9.april 19 Hvorfor behov for et slikt senter?
DetaljerLesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene
DetaljerStavanger-prosjektet Det lærende barnet. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune
Stavanger-prosjektet Det lærende barnet - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Anne Elisabeth Dahle, Lesesenteret, UiS Elin Reikerås, Lesesenteret, UiS Tove Klausen,
DetaljerDeltakelse i PISA 2003
Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil
DetaljerAVSLUTNINGSKONFERANSE. Stavangerprosjektet det lærende barnet
AVSLUTNINGSKONFERANSE Stavangerprosjektet det lærende barnet For 13 år siden sto vi, en gruppe kolleger, ved kaffetrakteren på Lesesenteret og diskuterte følgende spørsmål: Hvorfor er det egentlig sånn
DetaljerKristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014
Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal
DetaljerKristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG
Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerDatainnsamling høsten 2015. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune
Datainnsamling høsten 2015 Stavanger-prosjektet Det lærende barnet - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Åse Kathrine Gjestsen, UiS Anne Elisabeth Dahle, Lesesenteret,
DetaljerHva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe
Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse
DetaljerØkonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)
Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012
DetaljerVoksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD
Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,
DetaljerFra observasjon til kompetanseløft
Fra observasjon til kompetanseløft Personalet i Stavangerbarnehager ble mer faglig bevisste, jobbet mer systematisk med observasjon og satte dermed raskere inn tiltak overfor barn som trengte det, som
DetaljerHvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?
Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen
DetaljerHvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?
Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation
DetaljerVoksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD
Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år
Detaljer- Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune
Stavangerprosjektet - Det lærende barnet - Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Rapport om utvikling og aktiviteter i prosjektet i 2013 1 Stavangerprosjektet 1.1
DetaljerProgresjon og aktiv deltakelse
Progresjon og aktiv deltakelse Elisabeth Brekke Stangeland 20.10.17 lesesenteret.no 2 ...alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (s.23) Språk utvikles
DetaljerHøyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007
Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger
DetaljerDag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering
Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,
DetaljerTIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO
TIMSS Advanced 2008 Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober 2010 Carl Angell Svein Lie UiO Hva er TIMSS Advanced? TIMSS Advanced 2008 (Trends in International Mathematics and Science
DetaljerStatistisk analyse av observasjonspunktene i MIO
1 Inger Kristine Løge Olav Lunde Statistisk analyse av observasjonspunktene i MIO Innledning Den første ideen til utarbeidelse av et materiell til bruk ved observasjon av matematikk utvikling hos førskolebarn
DetaljerInternasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
Detaljerungdom med vinger Eventyrlyst Norge trenger Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver
Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver Eventyrlyst Norge trenger ungdom med vinger Kort om Diku Statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skal fremme internasjonalt samarbeid gjennom
DetaljerBruk av MIO et observasjonsmateriell
Bruk av MIO et observasjonsmateriell for barnehager Tone Dalvang, Hilde Skaar Davidsen Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer.
DetaljerHvordan sikre progresjon i barnehagens innhold? Aud Torill Meland Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger
Hvordan sikre progresjon i barnehagens innhold? For Fylkesmannen i Rogaland 24.09.2018 Aud Torill Meland Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger 27.09.2018 11.02 Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet
DetaljerKARTLEGGING OG PEDAGOGISK VURDERING AV BARN I BARNEHAGEALDER
UNNTATT OFFENTLIGHETEN jfr. offentleglova 13, jfr. forvaltningsloven 13, første ledd nr. 1. KARTLEGGING OG PEDAGOGISK VURDERING AV BARN I BARNEHAGEALDER Informasjon om barnet Navn: Barnehage: Hvor lenge
DetaljerDel 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr.
KARTLEGGINGSVERKTØY FOR REGNING DEL 1 1 Del 1 Oppgave 1 20 Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr Oppgave 2 1 Du skal gå tur rundt et område
DetaljerUtvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.
1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan
DetaljerUtkast til forskrift om endring i TSE-forskriften
Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 12, 15, 16, 19 og
DetaljerDatainnsamling høsten et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune
Datainnsamling høsten 2016 Stavanger-prosjektet Det lærende barnet - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Åse Kathrine Gjestsen, UiS Målsetting(er) å bidra til økt
DetaljerNorsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold
Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best
DetaljerSIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen
2 SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen SIUs hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland
DetaljerBorghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA
DetaljerUllensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn:
Ullensaker kommune Unntatt offentlighet Jf. Offentleglova 13 Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 Henvisningen gjelder: Navn: Født: Kjønn: Skoleår: Adresse: Postnr og
DetaljerHovedresultater fra PISA 2015
Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen
DetaljerTIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo
TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,
DetaljerV129 UTDANTID: Antall år fra autorisasjon til første spesialistgodkjenning V20 KJØNN: Kjønn
Alle spesialistgodkjenninger psykiatri 2015-2017: v20 KJØNN: Kjønn Vannrett prosentuering Mann Kvinne Sum N= 2015 39.8 60.2 100.0 93 2016 37.5 62.5 100.0 88 2017 40.0 60.0 100.0 145 Sum 39.3 60.7 100.0
DetaljerHvordan står det til med lesingen?
Hvordan står det til med lesingen? Resultater fra ulike leseprøver Jostein Andresen Ryen Hva er lesing? To grunnleggende prosesser: avkoding og forståelse Vanskelig å beskrive på en eksakt og dekkende
Detaljer7.kl Uke 21. Vassøy skole: Kontaktinformasjon kontaktlærer:
7.kl Uke 21 Vassøy skole: 51859292 www.linksidene.no/vassoy Kontaktinformasjon kontaktlærer: knut.pedersen@stavangerskolen.no Mål norsk uke Jeg kan forklare sammenhengen mellom språk og holdninger Jeg
DetaljerProgramme for International Student Assessment
Programme for International Student Assessment PISA 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Rett spor eller ville veier? Utgitt på Universitetsforlaget http://www.universitetsforlaget.no
DetaljerTRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill)
TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill) Bakgrunn, innhold og erfaringer Åse Kari H. Wagner BAKGRUNN TRAS korte fakta 2003 Håndbok + observasjonsskjema Samarbeid mellom Bredtvet kompetansesenter,
DetaljerOVERSETTERNES LILLE RØDE
OVERSETTERNES LILLE RØDE En huskeliste for Standardiseringssekretariatet, oversettere, prosjektledere og andre som jobber med tekst i standarder. 1 Innholdsfortegnelse 1 Håndtering av endringer i standardene...3
DetaljerMåling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer
1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling
DetaljerSmartUs beskrivelse og instruksjon.
SmartUs beskrivelse og instruksjon. 1 SmartUs er en internasjonalt populær lekeaktivitet og skaper et læringsmiljø for barn og familier i dagens samfunn. SmartUs har blitt installert rundt i Europa siden
DetaljerResultater PISA 2015
Resultater PISA 2015 Prøven måler elevenes evne til å bruke kunnskaper og erfaringer i de tre fagområdene ved at elevene skal finne fram til relevant informasjon forstå og tolke reflektere og vurdere tenke
DetaljerYrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).
Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM). v76 DNLFNAA: Dnlf-medlem, 0 = aldri medlem Dnlf, 1 = medlem Dnlf, 2 = tidligere medlem 0 0 252 0.9 1
DetaljerInnvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"
1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.
DetaljerTIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner
TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner Temanotat 2012:1 Resultater fra de internasjonale undersøkelsene TIMSS og PIRLS 2011 viser at det er en klar bedring i norske grunnskoleelevers
DetaljerEducation at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition
Education at a Glance: OECD Indicators - 2006 Edition Summary in Norwegian Utdanningsoversikt: OECD-indikatorer for 2006 Norsk sammendrag Education at a Glance gir lærere, politikere, elever og deres foreldre
DetaljerTras i barnehagen og LeseLos i skolen
Tras i barnehagen og LeseLos i skolen sett med en pedagogs øyne PEDAGOGER SOM ARBEIDER MED 4 8 ÅRINGER Samling 30. og 31. august 2012 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole PEDAGOGER SOM ARBEIDER
DetaljerNIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv
Espen Solberg 31.05.2013 NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv NIFU-Litteraturhuset, Oslo, 31. mai 2013 «Det er ikke sikkert vi er best i absolutt alt her i landet, men vi er
DetaljerMot et helhetlig system for individvurdering
Mot et helhetlig system for individvurdering Kartleggingsprøver og nasjonale prøver oppfølging av St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen Nasjonal konferanse om lesing 14.01.2009 Stavanger Marthe Amundsen Et
DetaljerSAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE?
SAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE? Et forskningsprosjekt sett i lys av nye veiledere Koordinering Individuell plan Samarbeid Agderforskning, Universitetet i Agder, Sørlandet kompetansesenter, Kristiansand
DetaljerHvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger
DetaljerGod matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014
God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014 Internasjonale tester har løftet opp spørsmålet om hva god matematikkundervisning
DetaljerPISA 2012 - MATEMATIKK. Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013
PISA 2012 - MATEMATIKK Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013 Innhold Hva er matematikk i PISA? Fordype oss i noen resultater - utvikling over tid - svake
DetaljerAlle spesialistgodkjenninger psykiatri :
Alle spesialistgodkjenninger psykiatri 2015-2018: v20 KJOENN: Kjønn Loddrett prosentuering Mann 39.8 37.5 40.0 32.3 37.6 Kvinne 60.2 62.5 60.0 67.7 62.4 Sum 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 N= 93 88 145 99
DetaljerKvinner og menn i Europa
Kvinner og menn i Europa ET STATISTISK PORTRETT 2017-utgave 1 Hjemme, på jobb, på skolen...... hvor store er forskjellene mellom Europas kvinner og menn? Denne digitalpublikasjonen Kvinner og menn i Europa
DetaljerBRUK AV ALLE MED I MASTEROPPGAVER. Inger Kristine Løge
BRUK AV ALLE MED I MASTEROPPGAVER Inger Kristine Løge Fra observasjonsmateriellet ALLE MED ble utgitt i 2006 har dette observasjonsmateriellet blitt brukt i flere masteroppgaver ved Universitetet i Stavanger.
DetaljerTidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats
Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Turid Helland Professor em Universitetet i Bergen Turid Helland: Tidlig og riktig innsats 1 Turid Helland: Tidlig og riktig innsats Tidlig
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
DetaljerLese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N T. Helland JobbAktiv Lese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer Turid Helland Institutt for biologisk og medisinsk psykologi Bergen logopediforskning
DetaljerFinnes det hydrogeologer i Norge i framtiden? Jan Cramer NGU Per Aagaard Univ. i Oslo
Finnes det hydrogeologer i Norge i framtiden? Jan Cramer NGU Per Aagaard Univ. i Oslo Hva jeg skal snakke om: Behov for hydrogeologisk kompetanse Status av hydrogeologi-miljøet Utdanning av hydrogeologer
DetaljerTARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING
TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING 22.09.16 Screening et tema som skaper engasjement Diskuterer vi screening»per se», eller for hvilken tilstand det skal screenes for? 1. Tilstanden skal
DetaljerStatistisk analyse av observasjonspunktene i ALLE MED
Statistisk analyse av observasjonspunktene i ALLE MED Inger Kristine Løge Innledning Utviklingen av ALLE MED er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Senter for atferdsforskning (nå Læringsmiljøsenteret),
DetaljerLesesenteret. Om gutter og lesing. Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012. www.lesesenteret.no 1
Om gutter og lesing Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012 www.lesesenteret.no 1 Hva vet vi? Kjønnsforskjellen i jentenes favør øker. Leseengasjement var den enkeltfaktoren som forklarte mest variasjon
DetaljerBarnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand
Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager
DetaljerHovedresultater fra TIMSS Advanced 2015
Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 Hva er TIMSS Advanced Studien undersøker kompetansen til Vg3-elever i matematikk og fysikk på et utvalg skoler i ni land. I Norge
DetaljerKvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )
Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Høye mål for norsk skole Alle elever skal som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - tidlig innsats og gode lærere Alle elever
DetaljerBetydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl
Betydning av lesing fra barnehage til universitet Thomas Nordahl 25.04.17 Starter utfordringene i barnehagen? If the race is halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine
DetaljerSPANGEREID SKOLE, SPANGEREID BARNEHAGE, SPANGEREID NATURBARNEHAGE OG REMEHAUGEN BARNEHAGE. Samarbeid Skole og barnehage i Spangereid
SPANGEREID SKOLE, SPANGEREID BARNEHAGE, SPANGEREID NATURBARNEHAGE OG REMEHAUGEN BARNEHAGE Samarbeid Skole og barnehage i Spangereid Innholdsfortegnesle: 1. Innledning s 3 2. Gjennomføring s 4 3. Mål s
DetaljerTIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING
TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra
DetaljerHastigheter for bobil og campingvogn i Europa
Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det
DetaljerDET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Elisabeth Ravndal Talgø (signatur forfatter)
DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i spesialpedagogikk Høstsemesteret, 2015 Åpen Forfatter: Elisabeth Ravndal Talgø (signatur forfatter) Veileder: Førsteamanuensis Elin Kristi
DetaljerMed blikk for språk. Elisabeth Brekke Stangeland. lesesenteret.no
Med blikk for språk Elisabeth Brekke Stangeland 01.11.16 lesesenteret.no Leken som vindu inn til barns språk Barn som får delta aktivt i lek og bruke språket sitt i meningsfulle situasjoner, blir gode
DetaljerDØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10
DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10 for kategorisering av dødsårsaker (WHO-databasen pr. 01.06.2012) FINLAND 1999
DetaljerHVEM SKAL OMSTILLE NORGE?
HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt
DetaljerTid for tunge løft PISA og nasjonale prøver utfordringer for skolen i Aust-Agder. Arendal 20. mai 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo
Tid for tunge løft PISA og nasjonale prøver utfordringer for skolen i Aust-Agder Arendal 20. mai 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse
DetaljerDet norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN
Det norske karaktersystemet og karaktersystemer i andre land Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN Delrapport fra UHRs analysegruppe v/asbjørn Bjørnset Oversikt over
Detaljeraktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten
Land: Australia Hovedstad: Canberra Innbyggere: 21 515 754 6. største land i verden 54. største land i befolkning Land: Frankrike Hovedstad: Paris Innbyggere: 64 057 792 42. største land i areal 21. største
DetaljerFASMED. Tirsdag 21.april 2015
FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045
DetaljerÅRSPLAN 2012-2013 FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO
ÅRSPLAN 2012-2013 FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO INNHOLD 1. Presentasjon av - barnegruppen - personalet 2. Mål for barnehage 3. Vurdering/evaluering 4. Aktiviteter - valg av aktiviteter
DetaljerNytte av utdanningen, høy kompetanse og realiserte forventninger? Norske kandidaters erfaringer i et internasjonalt lys
Nytte av utdanningen, høy kompetanse og realiserte forventninger? Norske kandidaters erfaringer i et internasjonalt lys Liv Anne Støren Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning
DetaljerElever på nett. Digital lesing i PISA 2009
Elever på nett Digital lesing i PISA 2009 PISAs prøve i digital lesing Tilleggsprøve i 2009, gjennomført i 16 OECD-land (og 3 partnerland) Norden: Norge, Danmark, Island og Sverige Egen prøve som avholdes
Detaljer