Kjønnsforskjeller allerede i barnehagen?
|
|
- Steffen Pettersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kjønnsforskjeller allerede i barnehagen? Resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Lesesenteret 17.Januar 18
2 Bekymring Ujevn kjønnsfordeling i ulike studieløp og yrker Gutter gjør det dårligere enn jentene i mange fag Flere gutter enn jenter dropper ut av videregående skole Flere gutter enn jenter som mottar spesialpedagogisk hjelp (Kjærnsli & Roe,2010) 2
3 På den politiske agendaen Closing the gender gap in education (OECD, 2012) Ekspertutvalg om kjønnsforskjeller i skolen: «Ekspertutvalget skal samle kunnskap om hvorfor kjønnsforskjeller i skolen oppstår, og komme med forslag til hva som kan gjøres for å motvirke dem.» 3
4 Oppstår kjønnsforskjeller i skolen eller tidligere? 4
5 Hvordan beskrives forskjellene i barnehagen? Barnehagepersonalet forholder seg til jenter og gutter på ulike måter (Jonsdottir 2007) Jenter beskrives som uavhengige, mer ettergivende og forventes å ta mer ansvar enn gutter Gutter er fysisk aktive, og får mer oppmerksomhet enn jenter Det biologiske perspektivet må ikke glemmes (Hessen 2005)
6 Stavangerprosjektet Tverrfaglig, longitudinelt prosjekt et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger kommune og Universitetet i Stavanger Over 1300 påmeldte barn, fremdeles over 1000 med 3 årskull, 4 målepunkt 6
7 Prosjektets fokus barns mestring og utvikling fra 2½ til 10 år 7
8 Utviklingsområder i barnehagealder Språk Sosial kompetanse Motorikk Matematikk 8
9 Utviklingsområder i skolealder Lesing Skriving Regning 9
10 Prosjektets mål å bidra til økt kunnskap innenfor og mellom områdene å utvikle kunnskap som kan bidra til tidlig identifisering og stimulering av barn som vil kunne streve med å lære å lese, skrive og regne å bidra til kompetanseheving hos de som arbeider med barna 10
11 Observasjon i barnehagehverdagen Authentic assessment (Bagnato et.al., 2010) 11
12 Hverdagsaktiviteter Rammeplanen for barnehagen Har et helhetlig syn på barns utvikling Hverdagsaktiviteter er en viktig arena for barns utvikling og læring en pedagogisk arena Hverdagsaktiviteter rutinesituasjoner, som spising, vaske hender, do, av-påkledning m.m. (Pramling & Sheridan 1999) Det er lite forskning på sammenhengen mellom hverdagsaktiviteter og kjønn 12
13 Hverdagsaktiviteter Hvordan mestrer jenter og gutter på 2 år og 9 måneder ulike hverdagsaktiviteter, og er det forskjell mellom jentene og guttenes mestring? Meland, A., Kaltvedt, E., & Reikerås, E. (2015). Toddlers Master Everyday Activities in Kindergarten: A Gender Perspective. Early Childhood Education Journal,
14 Kjønn Mestring Delvis mestring Ingen mestring Er samarbeidsvillig i hverdagsaktiviteter Begynner å ta aktiv del i smøremåltider Begynnende interesse for å bruke potta/doet Spiser og drikker alene ved måltidet Er tørr, sier fra om behov for å gå på do Deltar i samlingsstunder/aktiviteter jenter gutter jenter gutter jenter gutter jenter gutter jenter gutter jenter gutter Meland, Kaltvedt, & Reikerås (2015) 14
15 Kjønn Mestring Delvis mestring Ingen mestring 3.1 Takler overganger fra en aktivitet til en annen jenter gutter Har kunnskap om seg selv jenter gutter Er selvstendig i av- og påkledning Tar i mot enkle ansvarsoppgaver, f. eks. hjelper de små med noe Innretter seg etter barnehagens ordensrutiner Klarer å kjede seg i perioder, tåler å drive litt uten å bli aktivisert av voksen jenter gutter jenter gutter jenter gutter jenter gutter Meland, Kaltvedt, & Reikerås (2015) 15
16 Funn hverdagsaktiviteter jentene skårer gjennomgående bedre enn guttene på alle observerte områder Alle forskjellene signifikante Jentene er mer selvstendige og viser bedre sosial kompetanse knyttet til hverdagsaktiviteter allerede før de er tre år 16
17 Motorikk Er det forskjell på jenter og gutters motorikk når de er 2 år og 9 mnd? Moser, T., & Reikerås, E. (2014). Motor-life-skills of toddlers a comparative study of Norwegian and British boys and girls applying the Early Years Movement Skills Checklist. European Early Childhood Education Research Journal, 24(1),
18 Selvhjelpsferdigheter Av- og påkledning, kneppe knapper, spise med bestikk, vaske og tørke hender Jentene bedre enn guttene (eta sq=.15) 18
19 Finmotoriske ferdigheter Kopiere enkle figurer på papir, puslespill, bla i en bok, konstruksjonsmodellering ved hjelp av klosser. Jentene bedre enn guttene (eta sq=.02) 19
20 Generelle ferdigheter i gruppe Sitte i skredderstilling bære bøker og leker for å rydde dem på plass bevege seg rundt uten å støte borti personer/ting bevege seg forlengs, baklengs, under og over når demonstrert Jentene bedre enn guttene (eta sq=.02) 20
21 Fritid/lekeplassferdigheter bruk av lekeplassutstyr (for eksempel klatrestativ, rutsjebane) sparke, kaste og ta i mot ball løpe, hoppe, balansere Ingen forskjell mellom jentene og guttene 21
22 Oppsummering motorikk Kjønnsforskjeller i favør av jentene på alt utenom lekeplassaktiviteter der de er like. Størst forskjell på selvhjelpsferdigheter Så selv om rapportert at gutter mer aktive enn jenter: Ikke bedre motoriske ferdigheter
23 Språk og kjønn Er der forskjeller mellom jenters og gutters språk og deres deltagelse i språklige aktiviteter når de er 2 år og 9 mnd.? Stangeland, E.B., Lundetræ, K. & Reikerås, E. (in press.). Gender differences in toddler s language.
24 Vi vet fra før Jenter bedre enn gutter i lesing (PISA, PIRLS) Lesing starter med språk Språkferdigheter stabile gjennom hele utdanningsløpet (Aukrust, 2005 )
25 Upubliserte resultater ble her vist. Kan dessverre ikke dele skriftlig. 25
26 Deltakelse i språkaktiviteter Viser barnet interesse for å se i bildebøker? Deltar barnet med interesse i rim og regler? Liker barnet å være med i sangleker? Viser barnet interesse for lekeskriving?
27 Upubliserte resultater ble her vist. Kan dessverre ikke dele skriftlig. 27
28 Konsekvenser språk gutter/jenter Må språkaktivitetene i barnehagen være annerledes for å få guttene mer med? Det å lese sammen og frekvens av hvor ofte en blir eksponert for tekst, stimulerer språkferdigheter og er avgjørende for de første steg i leseprossessen (Duncan et.al. 2007). Guttene må ikke få velge å ikke lese!
29 Kjønnsforskjeller i matematikk? Er det forskjeller i matematikkferdighetene til jenter og gutter i barnehagen? Hvordan er det i gruppen med svake matematikkferdigheter? Salomonsen, T., & Reikerås, E. (in progress). Gender differences in Norwegian children s early mathematics. 29
30 Matematikk kjønnsforskjeller En kunnskapsoppsummering om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner (Backe- Hansen et.al. 2014): Kjønnsforskjeller mellom fag varier, minst betydning i matematikk Pisa 2012: Norske jenter og gutter omtrent like i matematikk OECD-land samlet: gutter litt bedre 30
31 Upubliserte resultater ble her vist. Kan dessverre ikke dele skriftlig. 31
32 Hvordan forstå resultatene på alle områdene? Biologisk? Sosial konstruksjon? Vanskelig å skille mellom biologi og sosiale forventninger fra omgivelsene I forskningslitteraturen finner vi både biologiske og sosiale forklaringer på kjønnsforskjeller mellom jenter og gutter
33 Like muligheter? De barnehageansatte har kjønnsstereotype måter å forholde seg til barna (Meland & Kaltvedt, 2017) Står dette i veien for at alle barn får like muligheter? Enda en vei å gå både i barnehage og skole 33
34 Takk for oppmerksomheten Les mer på
Småbarns mestring av barnehagens hverdagsaktiviteter i et kjønnsperspektiv
Småbarns mestring av barnehagens hverdagsaktiviteter i et kjønnsperspektiv Aud Torill Meland (Fil.dr) Elsa Kaltvedt (Md) Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Konferanse Ringer i vann 18. januar 2016
DetaljerBarn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet
Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Førsteamanuensis Lesesenteret, Universitetet i Stavanger et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger
DetaljerStavangerprosjektet- Det lærende barnet. Hovedfunn
Stavangerprosjektet- Det lærende barnet Hovedfunn Elin Reikerås Professor Lesesenteret/FILIORUM-Senter for barnehageforskning Universitetet i Stavanger Statped konferanse Oslo, 19.03.19 Prosjektets fokus
DetaljerStavanger-prosjektet Det lærende barnet
Stavanger-prosjektet Det lærende barnet En longitudinell, tverrfaglig studie om barns utvikling fra (2007 2018) Et samarbeid mellom Stavanger kommune og Universitetet i Stavanger 1 Prosjektets fokus barns
DetaljerEn tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet
En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018 Stavangerprosjektet Det lærende barnet 1 Prosjektets fokus barns utvikling fra 2½ til 10 år 2 Utviklingsområder i førskolealder Barns språkutvikling Barns
DetaljerRapport om aktiviteter i prosjektet 2016
Stavangerprosjektet - Det lærende barnet - Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Rapport om aktiviteter i prosjektet 2016 Stavangerprosjektet Stavangerprosjektet startet
DetaljerAVSLUTNINGSKONFERANSE. Stavangerprosjektet det lærende barnet
AVSLUTNINGSKONFERANSE Stavangerprosjektet det lærende barnet For 13 år siden sto vi, en gruppe kolleger, ved kaffetrakteren på Lesesenteret og diskuterte følgende spørsmål: Hvorfor er det egentlig sånn
DetaljerOm å se og utfordre de yngste barnehagebarnas matematikk. Elin Reikerås
Om å se og utfordre de yngste barnehagebarnas matematikk Elin Reikerås 1 Matematikk her og nå Barn møter matematikk i mange sammenhenger og i mange former i barnehagehverdagen Gjennom lek og hverdagsaktiviteter
DetaljerRapport om aktiviteter i prosjektet 2014
Stavangerprosjektet - Det lærende barnet - Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Rapport om aktiviteter i prosjektet 2014 Stavangerprosjektet Stavangerprosjektet startet
DetaljerNOU 2019: 3 Nye sjanser bedre læring
NOU 2019: 3 Nye sjanser bedre læring Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp Avgitt til Kunnskapsdepartementet 4. februar 2019 Mandat Alle elever har rett til like muligheter for god læring
DetaljerProgresjon og aktiv deltakelse
Progresjon og aktiv deltakelse Elisabeth Brekke Stangeland 20.10.17 lesesenteret.no 2 ...alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (s.23) Språk utvikles
DetaljerStavanger-prosjektet Det lærende barnet. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune
Stavanger-prosjektet Det lærende barnet - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Anne Elisabeth Dahle, Lesesenteret, UiS Elin Reikerås, Lesesenteret, UiS Tove Klausen,
DetaljerSmå barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve
Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Vennskap mellom små barn Hvordan kjenne igjen vennskap hos aldersgruppen? Kan vi som voksne være med
DetaljerNasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Lesesenteret Undervisning ved Universitetet i Stavanger Lærerutdanning Master- og doktorgradsprogrammer Videreutdanning
DetaljerProgresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)
. ( april 2011) I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.
DetaljerGROVPLAN FOR HEGGELUND 2011/2012. Fagområdet 1 og 2 år 2 og 3 år
GROVPLAN FOR HEGGELUND 2011/2012. Fagområdet 1 og 2 år 2 og 3 år Kommunikasjon, språk og tekst. Samlingstund Sang og Bevegelsesanger Regler og ellingar Lese enkle bøker Samtaler Samlingstund Sang og bevegelses
DetaljerHvilke synergier mellom praksis og forskning åpner arbeidet i FILIORUM- Senter for barnehageforskning for?
Elin Reikerås Hvilke synergier mellom praksis og forskning åpner arbeidet i FILIORUM- Senter for barnehageforskning for? Nasjonal konferanse lesing Stavanger 9.april 19 Hvorfor behov for et slikt senter?
DetaljerStavangerprosjektet Det lærende barnet. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune. Åse Kathrine Gjestsen, UiS
Stavangerprosjektet Det lærende barnet - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Åse Kathrine Gjestsen, UiS Målsetting(er) å bidra til økt kunnskap innenfor og mellom
DetaljerPLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE
Kragerø kommune Enhet for barnehage PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE Robuste barn vokser på trær Å være i aktivitet ute hele året i all slags vær er avgjørende for at barna skal fortsette å glede
DetaljerTusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.
1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som
DetaljerFortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?
Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Oddny Judith Solheim Hva lærte du på skolen i dag? 15.10.2013 lesesenteret.no Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv
DetaljerKonnerud. Vi skaper gyldne øyeblikk!
Konnerud BARNEHAGE Vi skaper gyldne øyeblikk! Drammen kommunale barnehagers visjon: «Vi vil gjøre hver dag verdifull» Innhold 5-åringen... 4 5 4-åringen... 6 7 3-åringen... 8 9 2-åringen... 10 11 1-åringen...
DetaljerPROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE Kommunikasjon, språk og tekst 0-3 år Barna skal forstå hverdagsord Barna skal forstå enkle instrukser Barna skal kunne henvende seg verbalt på eget initiativ Barna skal
DetaljerBorghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA
Detaljer- Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune
Stavangerprosjektet - Det lærende barnet - Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Rapport om utvikling og aktiviteter i prosjektet i 2013 1 Stavangerprosjektet 1.1
DetaljerFra observasjon til kompetanseløft
Fra observasjon til kompetanseløft Personalet i Stavangerbarnehager ble mer faglig bevisste, jobbet mer systematisk med observasjon og satte dermed raskere inn tiltak overfor barn som trengte det, som
DetaljerLesesenteret. Om gutter og lesing. Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012. www.lesesenteret.no 1
Om gutter og lesing Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012 www.lesesenteret.no 1 Hva vet vi? Kjønnsforskjellen i jentenes favør øker. Leseengasjement var den enkeltfaktoren som forklarte mest variasjon
DetaljerBeskrivelse av avdelingen
Beskrivelse av avdelingen Dråpene 2015/2016 På Dråpene er vi 15 barn som alle er født i 2013. Vi er fire voksne hvorav en barnehagelærer som er pedagogisk leder, to assistenter som deler en stilling og
DetaljerBetydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU
Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø
DetaljerKjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og spesialundervisning
JobbAktiv-konferanse «Fremtidens spesialundervisning» Gardermoen 4.februar 2019: Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og spesialundervisning Ingrid Fylling Førsteamanuensis ved Nord Universitet og utvalgsmedlem
DetaljerLast ned Fortsatt en vei å gå. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Fortsatt en vei å gå Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Fortsatt en vei å gå Last ned ISBN: 9788215023236 Antall sider: 324 Format: PDF Filstørrelse:33.19 Mb PISA 2012 viser tilbakegang i matematikk og realfag, fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing
DetaljerGrunnleggende Læring i et Stimulerende Miljø i barnehagen? Innholdet i de enkelte kapitlene Litteratur... 15
Innhold Grunnleggende Læring i et Stimulerende Miljø i barnehagen?...... 11 Innholdet i de enkelte kapitlene... 12 Litteratur............................................. 15 Kapittel 1 Barnehagen, et kraftsenter
DetaljerÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE
ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt
DetaljerPeriodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013
Periodeplan for avdeling Lek August til desember 2013 Velkommen til et nytt barnehageår! Dette barnehageåret vil vi være 11 barn på avdelingen. 6 gutter og 5 jenter. Personalet på Lek er: Pedagogisk leder
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR BILLÅ
MÅNEDSPLAN FOR BILLÅ OKTOBER 2016 Tilvenningen på Billå er enda i full gang. Den første tiden i tilvenningsfasen har i år tatt noe lenger tid enn vanlig. Det er mange nye barn og mange av dem er forholdsvis
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016/2017
Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn
DetaljerDatainnsamling høsten 2015. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune
Datainnsamling høsten 2015 Stavanger-prosjektet Det lærende barnet - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Åse Kathrine Gjestsen, UiS Anne Elisabeth Dahle, Lesesenteret,
DetaljerPIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn
PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres
DetaljerLANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017
LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017 FORORD er en enhet i Molde kommune. Det er 12 kommunale barnehager i Molde. I følge loven skal hver barnehage ha en årsplan som skal gi opplysninger om barnehagene
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk
Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne
DetaljerUngdomstrinn i Utvikling
Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen
DetaljerResultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første
DetaljerFagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer:
Vedlegg 4. Progresjonsplan Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke kan eller får til i dag, får du til i morgen eller neste år. Vi introduserer forventninger til ferdigheter og ulike teknikker fra barn
DetaljerHvordan jobber vi på avdelingen:
Regnbuen 2017 2018 På Regnbuen er det 18 barn mellom 3 og 4 år. Flere av disse har gått sammen i fjor, men noen er nye. Vi er fem voksne på avdelingen, men tre er på jobb samtidig. Bjørg og Inger- Sissel
DetaljerPEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE
PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!
DetaljerMot et helhetlig system for individvurdering
Mot et helhetlig system for individvurdering Kartleggingsprøver og nasjonale prøver oppfølging av St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen Nasjonal konferanse om lesing 14.01.2009 Stavanger Marthe Amundsen Et
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2017. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Sommeren er over og vi går mot høst. Nye barn har begynt hos oss og andre barn har byttet avdeling.
DetaljerFortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?
Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Kjersti Lundetræ og Oddny Judith Solheim Jenter i teten Skal vi tro det vi leser, er jenter vinnerne i utdanningssystemet. De gjør det bedre enn
DetaljerKommunikasjon Språk Tekst
PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV 2019/2020 Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden
DetaljerSpråkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (2016-2019)
Språkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (20162019) HVORFOR TRENGER VI EN NASJONAL STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING? Gode språklige ferdigheter er avgjørende for barns lek og
DetaljerLæringsmiljøet i barnehagen
Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen består av de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene som påvirker barns utvikling, lek og læring, helse og trivsel. Læringsmiljøsenteret
DetaljerHvordan sikre progresjon i barnehagens innhold? Aud Torill Meland Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger
Hvordan sikre progresjon i barnehagens innhold? For Fylkesmannen i Rogaland 24.09.2018 Aud Torill Meland Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger 27.09.2018 11.02 Progresjon - Aud Torill Meland, Universitetet
DetaljerPEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER
PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Barnets navn: vedrørende: Fødselsdato: Barnehage: Avdeling/telefon:
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerLitterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse
Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse Statpedkonferansen 2016, 16-17 mars Ann-Elise Kristoffersen Lise.kristoffersen@statped.no Litterasitet - Early
DetaljerGi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).
PROGRESJONSPLANER I rammeplanen står det følgende om progresjon; «Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i
DetaljerSammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012
Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012 Dette er et sammendrag av de tre analyserapportene fra gjennomføringen av nasjonale prøver høsten 2012. Det ble gjennomført nasjonale prøver i
DetaljerPedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen
Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering
DetaljerKommunikasjon, språk og tekst
PROGRESJONSPLAN Kommunikasjon, språk og tekst For oss i Capella betyr det at vi skaper tillit mellom barn og voksne for at barna skal oppleve trygghet og glede ved å kommunisere. Vi bruker språket aktivt
DetaljerFinneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger
Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger Virksomhetsplan 2016-2019 Innledning. Finneidfjord barnehages virksomhetsplan beskriver hva barnehagen skal arbeide med de neste fire årene. Denne planen
DetaljerMATTEGLEDE I KLEM BARNEHAGE
MATTEGLEDE I KLEM BARNEHAGE Vi i KLEM barnehage har laget vår egen plan for å stimulere til matteglede hos barna. En plan og struktur for å jobbe systematisk og målrettet med tiltak som sikrer at barna
DetaljerPersonal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)
Personal Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%) Assistent: Malene Hareid Stokke (100%) Arbeidspraksis:
DetaljerBarn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018
Barn og unge for harde livet Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018 FHI - Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som
DetaljerStyrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN
Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN Politisk forankring Barnehagemeldingen: Språk et spesielt innsatsområde fra barnehageåret 2018/2019 Politisk vedtatt at Bærum skal ha
DetaljerKJØNNSFORSKJELLER I SKOLEFAGLIGE PRESTASJONER. Ann Margareth Gustavsen - SePU
KJØNNSFORSKJELLER I SKOLEFAGLIGE PRESTASJONER DAGENS SITUASJON Kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner Jenter presterer bedre enn gutter i alle fag, bortsett fra kroppsøving Størst forskjell i standpunkt,
DetaljerSAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE?
SAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE? Et forskningsprosjekt sett i lys av nye veiledere Koordinering Individuell plan Samarbeid Agderforskning, Universitetet i Agder, Sørlandet kompetansesenter, Kristiansand
DetaljerHenvisning til PPT Aukra, Midsund og Molde For barn under opplæringspliktig alder
Henvisning til PPT Aukra, Midsund og Molde For barn under opplæringspliktig alder Unntatt offentlighet: Offl. 13, jfr. fvl. 13.1.1 Lov om barnehage 19a Rett til spesialpedagogisk hjelp Barn under opplæringspliktig
DetaljerSkoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».
Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser
DetaljerPeriodeplan september oktober Avdeling Kruttønna
Periodeplan september oktober 2017 Avdeling Kruttønna Hei alle Kruttforeldre! Dette barnehageåret er vi en flott gjeng på Krutt med 18 vakre barn, 13 skolestartere og 5 fireåringer vi er så heldig å ha
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Høst 2012
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Kjillarstuggu Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana
DetaljerPlan for Vestavind høsten/vår
Plan for Vestavind høsten/vår 2017-18 På vestavind er det 10 barn 5 født i 2015 og 5 født i 2016, 2 jenter og 8 gutter. Avdelingen har 3 ansatte: David 100% assistent, Hilde 100% assistent og Henriette
DetaljerHalvårsplan. Elvland barnehage. Høsten 2012. Holtålen Kommune
1 av 6 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan Høsten 2012 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan Planen gjelder
DetaljerKASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010
KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010 Presentasjon av Kasper: Avdelingen består av 13 barn og 3 voksne. Barna på Kasper, 9 jenter og 4 gutter; Ei jente født i 05 6 jenter født i 06 3 gutter og 2 jenter født
DetaljerEnkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».
Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka
DetaljerSUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland
SUPERKLUBBEN Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland Superklubben, våre «avgangselever» i barnehagen I vår barnehage har vi Superklubb
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerResultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
DetaljerBRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER
BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om
DetaljerSiste år i barnehagen
Siste år i barnehagen Fra barna begynner i barnehagen har vi som mål at de skal stå best mulig rustet til å møte skolehverdagen og mestre livet ellers på en god måte. Vi tenker derfor at forberedelse til
Detaljer12/29/15. Leseaktiviteter gir. Språk og leseaktiviteter
Språk og leseaktiviteter Tr ude H oel 29.12.15 lesesent eret.no Leseaktiviteter gir nærhet og felles opplevelser språkbruk i en meningsfull sammenheng Der-og-da -språk språkforståelse og ordforråd felles
DetaljerKvalitet i barnehagens språklæringsmiljø resultater fra GoBaN
Kvalitet i barnehagens språklæringsmiljø resultater fra GoBaN Joakim Evensen Hansen Nasjonal konferanse Engasjert og Motivert Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Kvalitet i barnehagen Struktur kvalitet
DetaljerHåndmotorikk. Daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012
Håndmotorikk Daglige aktiviteter Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012 i Stavanger kommune Disposisjon Ergoterapi og aktivitet Utvikling av håndmotorikk Utgangsstilling
DetaljerPlan for Sønnavind
Plan for Sønnavind 2017-2018 På Sønnavind er det 9 barn født i 2016, 2 jenter og 7 gutter. Avdelingen har 3 ansatte: Tuba 100% assistent, Maria 40% assistent, Anne 40% konstituert pedagogisk leder og 60%
DetaljerMed blikk for språk. Elisabeth Brekke Stangeland. lesesenteret.no
Med blikk for språk Elisabeth Brekke Stangeland 01.11.16 lesesenteret.no Leken som vindu inn til barns språk Barn som får delta aktivt i lek og bruke språket sitt i meningsfulle situasjoner, blir gode
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana
DetaljerHva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?
Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerUllensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn:
Ullensaker kommune Unntatt offentlighet Jf. Offentleglova 13 Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 Henvisningen gjelder: Navn: Født: Kjønn: Skoleår: Adresse: Postnr og
DetaljerFag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre
DetaljerHovedresultater fra PISA 2015
Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen
DetaljerÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES. post@naersnes-barnehage.no www.naersnes-barnehage.
ÅRSPLAN 2015 / 2016 NÆRSNES BARNEHAGE SUNDBYVEIEN 5B 3478 NÆRSNES post@naersnes-barnehage.no www.naersnes-barnehage.no NÆRSNES BARNEHAGE 1 Innledning Velkommen til Nærsnes barnehage. Årsplanen 2015/16
DetaljerLese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N T. Helland JobbAktiv Lese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer Turid Helland Institutt for biologisk og medisinsk psykologi Bergen logopediforskning
DetaljerBakgrunnsdokument ved prosjektstart
Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold
DetaljerDatainnsamling høsten et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune
Datainnsamling høsten 2016 Stavanger-prosjektet Det lærende barnet - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune Åse Kathrine Gjestsen, UiS Målsetting(er) å bidra til økt
DetaljerKreativt og skapende arbeid med form og tall «Ute hele dagen» Mars
Kreativt og skapende arbeid med form og tall «Ute hele dagen» 2016 02. 03. Mars Beate Nergård, Høgskolelektor i Matematikk og Jørgen Moe, Høgskolelektor i kunst og håndverk, DMMH Kreativt og skapende arbeid
DetaljerLesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål
Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019 Innledning Rammeplan for barnehagen tar for seg 7 ulike fagområder som gjenspeiler barns interesser og har egenverdi
DetaljerBakgrunnen for undersøkelsen
Funn fra en undersøkelse av samspill under måltider i barnehager Trine.Klette@diakonova.no May Britt Drugli, NTNU Anne Mari Aandahl, Diakonova Bakgrunnen for undersøkelsen Observasjoner av samspill og
DetaljerEt helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk
Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk Konferanse 12-13.juni 2017 Tromsø. Implementering av reformer i barnehagen barnehagemyndighetens rolle. Betty Steinsvik, UiT Rammeplanens grunnpilarer:
DetaljerFORELDREMØTE SEPTEMBER 18
FORELDREMØTE SEPTEMBER 18 Årets foreldremøte ble avlyst grunnet liten påmelding av foreldre. Informasjon som ville blitt delt på foreldremøte kommer derfor i papirform denne høsten. Vi ønsker alle velkommen
Detaljer