GoBaN longitudinell studie om kvalitet i norske barnehager Hovedfunn fra omsorgs, leke- og læringsmiljøet vurdert med ITERS-R og ECERS-R

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "GoBaN longitudinell studie om kvalitet i norske barnehager Hovedfunn fra omsorgs, leke- og læringsmiljøet vurdert med ITERS-R og ECERS-R"

Torger Corneliussen
5 år siden
Visninger:

1 GoBaN longitudinell studie om kvalitet i norske barnehager Hovedfunn fra omsorgs, leke- og læringsmiljøet vurdert med ITERS-R og ECERS-R Elisabeth Bjørnestad (med-bidragsytere: E.Eliassen, I.M.Løkken, AG. Baustad, M.Alvestad, T.Moser, L.Gulbrandsen, E.Melhuish, J.Barnes, ML.Broekhuizen, M. Hegna) 14.januar

2 Fokus for presentasjonen ØHva er GoBaN ØHvordan har vi samlet inn data ØHovedfunn fra kartleggingsundersøkelsene ØBarnehagens omsorgs-, leke- og læringsmiljø ØSmåbarnsgrupper (barna under tre år) ØStorebarnsgrupper (barn over tre år)

3 Kunnskapsdepartementet etterspurte Forskningsbasert kunnskap om kvalitet i norske barnehager Hovedfokus: Hva er forholdet mellom struktur og organisering, pedagogiske prosesser, trivsel og barns utvikling og læring Tre hovedområder: Kunnskap om kvalitet i norske barnehager Hvilken betydning har barnehagers varierende kvalitet på barnas trivsel og sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling Utvikling av forskningsbaserte og selvevalueringsverktøy for kartlegging og evaluering i norske barnehager

4 GoBaN Vi har fulgt 1200 barns barnehagekarriere og deres barnehager over ca. fire år fra barna var to år til de fyller fem år (longitudinell studie ) 93 barnehager 206 småbarnsgrupper/avdelinger 110 grupper videoobservert (110 pedagoger og 58 assistenter) 205 storebarnsgrupper/avdelinger 7 professorer, førsteamanuensiser og en senior forsker 9 stipendiater med ulike fokus og dybdestudier 10 masterstudenter 6 tilknyttede FoU ansatte

og CIP (T1), ECERS R (T2) Barna BAS og Kari Lamer s sosial atferdskartlegging

5 Forskningsinstrumenter og datainnsamling Hjemme: Intervju med foreldre (T1 og T2) Barnehagen Spørreskjema til styrerne (struktur kvalitet) (T1 og T2) ITERS og CIP (T1), ECERS R (T2) Barna BAS og Kari Lamer s sosial atferdskartlegging Kognitiv og sosio-emosjonell utvikling fra T1 til T2 Kvalitative dybdestudier

6 Tankene bak ITERS-R og ECERS-R (Harms 2015) ITERS-R vurderer læringsmiljøets muligheter til å støtte barnas utviklingsbehov Helse og sikkerhet Sosio-emosjonell støtte og veiledning Stimulere språk og læringserfaringer Ser på balansen mellom barneinitiert, voksenstimulert og voksenledet aktiviteter i lys av et sunt, trygg og omsorgsfullt miljø. Fokus er ikke på læringsmål!

7 Hva observeres ITERS- R består av 39 områder og ECERS-R 43 områder organisert i 7 subskalaer: Rom og møblering Personlig omsorgsrutiner Språk Aktiviteter Interaksjon Programstruktur Foreldre og ansatte 7 delt skala 1 =Inadekvat 3 = Minimal 5 = Godt 7 = Eksellent

8 ITERS-R og ECERS-R Thelma Harms, Debby Cryer og Richard M. Clifford Ø Et av de mest brukte redskapene for vurdering av kvalitet internasjonalt Ø Vurderer kvalitet i grupper med barn opp til 30 måneder (ITERS-R) og 2,5 5 år (ECERS-R) Ø Global skala Ø Systematiske observasjoner Ø Tidseffektiv Ø Samsvarer med Rammeplan for barnehager Ø Representerer ett perspektiv på et godt omsorgs- leke- og læringsmiljø (kvalitet) Ø Utviklet i USA Ø Kritikk mot verktøyet Snapshot For global Begrensede detaljer Fanger ikke opp det mest sentrale: samspillet Minimums-/mediums mål (Dickinson, 2006, Fenech, 2011)

9 CIP-skalaen Ø Ø Ø Ø Ø Ø Sensitive responsiveness (Sensitiv responsivitet /emosjonell støtte) Respect for autonomy (Respekt for autonomi) Structure and limit setting (Struktur og grenser) Verbal communication (Snakke og forklare) Stimulation of development (Stimulering av utvikling) Fostering peer interactions (Veiledning av interaksjon) Omsorg Stimulering, læring 7 delt skala: Adekvat til god = Moderat = Inadekvat = 1-3.4

10 Kvaliteten på omsorgs-, leke- og læringsmiljø (original skåre) ITERS-R ECERS-R

11 CIP Denne er tatt ut på grunn av at resultatene er under publisering

12 Strukturelle forhold som kan ha betydning for kvaliteten? Ø Eierform: Private versus kommunale barnehager Ø Pedagogisk leder til stede/ ikke til stede på avdelingen Ø Bemanningstetthet (voksen-barn ratio) Ø Organisering: Tradisjonelle versus fleksible grupper Ø Utdanning: Barnehagelærer versus assistent

Hvilken betydning har de strukturelle faktorene for

, 2018; Løkken, Bjørnestad, Broekhuitzen & Moser, 2018)

Grensesetting (Disiplin) Tilsyn av lek og læring Språk

Stimulering av utvikling Hjelpe barna å bruke språk Bruk av

13 Hvilken betydning har de strukturelle faktorene for kvaliteten? (Bjørnestad, E. & Os, E., 2018; Løkken, Bjørnestad, Broekhuitzen & Moser, 2018) Interaksjon Barn-barn interaksjon Voksen-barn interaksjon Grensesetting (Disiplin) Tilsyn av lek og læring Språk Hjelper barn å forstå språk Verbal kommunikasjon Stimulering av utvikling Hjelpe barna å bruke språk Bruk av bøker Programstruktur Dagsrytme og planlegging Frilek Gruppeaktiviteter Høyere totalskåre Slår ikke ut på ECERS-R

14 Hva skjer når vi skårer alle observasjonskategorier får vi ett nytt bilde av kvaliteten? Mer nyansert bilde av utfordringer og styrker som vi mister når det ikke skåres helt ut Vi får mer informasjon om hvordan vi imøtekommer de mer utviklingsstimulerende aktivitetene/pedagogiske aktiviteter som ligger på høy vanskelighetsgrad Vi skårer i gjennomsnitt ett kvalitetspoeng høyere med alternativ skåring Vi får også informasjon om hvor mange av observasjonskriteriene vi oppfyller i større eller mindre grad

15 Fordeling i % av alle oppfylte observasjonskriterier ITERS- R og ECERS-R ITERS-R 374 kriterier ECERS-R 397 kriterier

16 Hvilke områder har vi utfordringer med? (vanskelighetsgrad 5 og 7) Avslapping og komfort Mangfold Rominnreding Tilsyn Samspill Språk Aktiviteter

17 Vi skårer særdeles høyt på ITERS-R: (kriterier oppfylt mer enn 80%) Stor grad av individuelle uttrykk og kreativitet i formingsaktiviteter Hyggelige og rolige måltider Individuelle behov imøtekommes i stor grad Stiller enkle spørsmål Personifiserer kommunikasjonen med barna De ansatte er varme og imøtekommende Personalet viser at de verdsetter barna og deres aktiviteter Personalet er gode rollemodeller for sosial ferdigheter Det er god og avslappet atmosfære og stemning Positive metoder for atferds regulering blir benyttet God balanse mellom inne og utelek Frilek det meste av dagen Fleksibilitet i planer og rutiner ut fra barnas behov

18 Vi skårer særdeles høyt på ECERS-R: (kriterier oppfylt mer enn 80%) Godt og velutstyrt leker/materiell for grov motorisk lek, stimulerer ulike ferdigheter Personalet sitter sammen med barna under måltid Hyggelig atmosfære Barna følger stort sett alle sikkerhetsregler Bøker og språkmateriell (som de har) er alderstilpasset Språket benyttes til å utveksle informasjon og sosial interaksjon IKKE atferds regulering og irettesettelse De ansatte viser tydelig at de verdsetter barnas initiativ og aktiviteter Personalet ser ut til å like å være sammen med barna Viser respekt for barna Jevnaldrings relasjonene er stort sett positive Personalet er gode rollemodeller for sosiale ferdigheter Individuelle behov imøtekommes Varierte lekaktiviteter foregår hver dag både voksenledet og barneinitierte Balanse mellom strukturerte og fleksible aktiviteter Meste av dagen benyttes til frie aktiviteter Helgruppeaktiviteter begrenset til korte perioder tilpasset alder og behov

19 Oppsummerende Vi trenger mer kompetanse og kunnskap om de yngste barna Det stilles større krav til ansatte på småbarnsavdelinger i forhold til å opprettholde en god personal barn interaksjon, i forhold til fysisk nærhet etc. Organiseringsform, bemanningstetthet, pedagog tilstede er faktorer som synes å ha betydning for kvaliteten i de yngste barnas læringsmiljø Mere fokus på innredning og tilrettelegging for avslapping Prosedyrer for både hygiene, sikkerhet og tilsyn trengs Svake språkmiljøer vi snakke med barna, men tilfører ikke det ekstra som stimulerer til utvidelse av språket Personalet er gode rollemodeller for barna, men kan være mer involvert i barnas lek og aktiviteter Det er stor grad av frihet og fleksibilitet hvor barna får leke etter ønske, være i smågrupper og lite helgruppeaktivteter styrt av ansatte Styrte aktiviteter forgår i korte perioder og barna kan forlate aktivitet etter ønske Medvirkning synes å stå sterkt i forhold til valg av aktiviteter

20 Takk for megj

Like dokumenter

Kvalitet i barnehagens læringsmiljø betydning for barns sosiale og kognitive utvikling? Elisabeth Bjørnestad Bodø 8.mai

Kvalitet i barnehagens læringsmiljø betydning for barns sosiale og kognitive utvikling? Elisabeth Bjørnestad Bodø 8.mai 2019 www.goban.no Fokus for presentasjonen Litt om GoBaN prosjektet Hvordan har vi