Un o I Unio kommunes krv 1 Hovedt riffoppgiøret 2At6 Tirsdg 12. pril20l6 kl. 13 L
Hovedtriffoppgiøret 2016 Den største utfordringen for kommunesektoren fremover er å møte den demogrfiske utviklíngen og innbyggernes behov for velferdstjenester. Dette forutsetter bl.. t mn lykkes med å rekruttere og beholde medrbeidere med nok og riktig kompetnse. Kommunene må derfor h en lngsiktig lønnsog rbeidsgiverstrtegi som tiltrekker seg godt kvlifiserte og engsjerte medrbeidere. Godt kvlifiserte nstte bidrr til å gi velferdstjenester som er lngsiktige og forebyggende, og til en kontinuerlig fornyelse v tjenester og rbeldsformer. Dette vil også kunne forhindre frmtidig Økning i offentlige utgifter innenfor oppvekst, utdnning og helse. Kommunene erfrer t den smmenpressede lønnsstrukturen i KS-området i for liten grd tiltrekker seg kvlifisert rbeidskrft med hgyere utdnning. Lønnsnivået for universitets- og høgskoleutdnnede i HTA kp. 4 bidrr ikke til å motivere unge til å velge utdnninger innenfor oppvekst, utdnning og helse. For å kunne rekruttere, beholde og utvikle kompetent rbeidskrft må sektoren h et lønnssystem som sikrer bedre uttelling for kompetnse. Dette er en forutsetning for t kommunene skl kunne dekke sitt behov for godt kvlifisert rbeidskrft, både på kort og lng sikt. Arbeidsgiverne må dessuten t et større nsvr for å sørge for t nstte i stillinger med lovfestet krv om høyere utd nning oppfyller kompetnsekrvene. Økt økonomisk uttelling for utdnning og kompetnse er også nødvendig for å redusere l6nnsgpet mellom kvinnedominerte og mnnsdominerte yrkesgrupper, og for å sikre t undervisningspersonlet får en lønnsutvikling som minst er på nivå med ndre grupper. Etter t KS overtok forhndlingsnsvret hr lærerne htt en vesentlig lvere lønnsvekst enn i industrien smlet og i kommunl sektor for øvrig. I de tilfeller kommuner velger å l oppgver og tjenester utføres v ndre ktører, er det ukseptbelt t dette skl føre til dårligere vilkår for de nstte. For å unngå undergrving v triffvtlen i kommunl sektor må kommunene sikre dem som utfører rbeidet likeverdige lpnns-, pensjons- og rbeidsvilkår som om oppgvene ble utført v kommunens egne nstte. Dersom forhndlingene om offentlig tjenestepensjon og AFP gjennomføres i triffperioden, forutsetter Unio t prosedyre for slike forhndlinger innrbeides tilsvrende som 2OO8/2O09. Triffoppgj ret i 20L6 må h en tydelig innretning, som gir god lønnsutvikling og et høyere lønnsnivå for universitets- og høyskoleutdnnede. Unio krever: En økonomisk rmme som minst er på nivå med den økonomiske rmmen for industrien, slik t den smlede kjøpekrften som minimum kn opprettholdes. Lønnsforhndlinger for nstte med høyere utdnning uvhengig v 4vrige nstte i kommunl sektor gjennom et eget lønnskpittel med forhndlinger bsert på lønnsmssen for nstte med høyere utdnning. Bedre tvisteløsningsbestemmelser og mer presis regulering v lokle lønnsforhndlinger, blnt nnet for å sikre reell likeverdighet og bedre lgnnsmessig uttelling for tilleggsutd nning. 2
Sterkere forpliktelse for rbeidsgivere til å sørge for t nstte i stillinger som krever høyere utdnning oppfyller lovfestede kompetnsekrv. Unio vil komme tilbke til krv om endringer i Fellesbestemmelsene ViderefØring og oppfølging v punkter til protokollen i Riksmeklingsmnnens møtebok fr 2014. Dette kommer Unio tilbke til under forhndlingene. Krvene vil bli utdypet og konkretisert i påfølgende krv. Vi tr forbehold om nye og endrede krv. Det vises for 1vrigtil vedlgte inntektspolitiske uttlelse fr Unio, vedttt i styremøte j.5. mrs 20j.6. 3
Ël unio Vedttt istyremøte i Unio 15. mrs 2016 Unios inntektspolitiske uttlelse 201 6 Norsk økonomi trenger krftige tiltk for kompetnse, forskning, omstilling og nye rbeidsplsser. Både offentlig og privt sektor må brukes i kmpen mot den stigende rbeidsledigheten. Oljeprisfllet, investeringsnedgngen i oljereltert virksomhet og svkere krone gir økte muligheter for nnen konkurrnseutstt virksomhet. Forsknings- og næringspolitikken må gi økte bidrg til de nødvendige omstillingene. Arbeidsmrkedspolitikken og offentlige budsjetter må brukes for å sluse ledige inn i rbeid. Asylsitusjonen krever økt innsts for å sikre størst mulig yrkesdettkelse fr de som får opphold. Lvrentepolitikken begrenser mulighetene til å bruke finnspolitikken på en mer ktiv måte, det svekker sysselsettingen og øker fren for finnsielle bobler og økt gjeldsoppbygging i husholdningene. Regjering og rbeidsgivere hr stt rbeidsmrkedets rmmebetingelser og triffvtler under press. Den norske rbeidslivsmodellen svekkes når politikken endrer mktblnsen í rbeidsmrkedet til fordel for rbeidsgiversiden. Økl omfng v konkurrnseutsetting legger til rette for triffhopping og dårlígere vilkår for rbeidstkerne. Dette bidrr til uro og stdige konf likt- og tvistesitusjoner. Unio vil slå tilbke ngrep på nsttes lønns- og rbeidsvilkår, herunder rbeidstidsbestemmelser og pensjon. Sosil dumping, svrt økonomi og økonomisk kriminlitet må bekjempes på bredt grunnlg. unio vil kjempe for t utdnning og kompetnse skl lønne seg bedre. Det er vgjørende for kvliteten på de tjenestene som hele smfunnet er vhengig v. 4
Offentliq seldor vqiørende for omstillinq. vekst oq velferd offentlig sektor må tilby konkurrnsedyktige lønns- og rbeidsvilkår og gode tjenestepensjonsordninger. Stt, kommuner og helseforetk må i større grd verdsette utdnning, kompetnse og nsvr og kompensere for ulempe, belstning og risiko. Det er store rekrutteringsutfordringer i offentlig sektor, særlig innen helse, utdnning og forskning. Offentlig sektor er effektivt drevet og leverer gode tjenester. Verdiskpingen i offentlig sektor er vgjørende for den smlede verdiskpingen i smfunnet. En kunnskpsbsert og omstillingsdyktig offentlig sektor er et viktig konkurrnsefortrinn for norsk næringsliv og privt sektors evne til omstilling og nyskping. Det må legges bedre til rette for smrbeid mellom rbeidsliv og utdnning på lle nivåer. Kvliteten i det offentlige tjenestetilbudet må bedres. Befolkningsveksten og sylsitusjonen krever en forsert utbygging innen utdnning, helse, omsorg og infrstruktur bre for å opprettholde tjenestetilbudet per innbygger på dgens nivå. Skl kommuner og fylkeskommuner kunne tilby bedre helse-, omsorgs- og utdnningstjenester, må inntektene til sektoren økes mer enn den demogrfiske utgiftsveksten. Ytterligere skttelettelser står i veien for en slik stsing. Gode offentlige tjenester er vhengig v t det brukes riktig kompetnse til de enkelte oppgvene. Dette øker kvliteten itjenestetilbudet og produktiviteten i sektoren. Videre må hele offentlig sektor stse målrettet og smordnet på bruk v IKT slik t mer v rbeidskrften i sektoren kn frigjøres til kjerneoppgvene. Effektiv bruk v IKT i offentlig sektor vil gjøre tjenestene lettere tilgjengelig for befolkningen, g1øre de nstte bedre i stnd til å gi et godt tjenestetilbud og være vgjørende for å hindre privtisering v velferden. Offentlige rbeidsgivere hr et stort nsvr for å bekjempe verdsettingsdiskriminering. Det trengs også tiltk på tvers v sektorer i rbeidslivet med tnke på å sikre likelønn mellom kvinner og menn. Dette er også et politisk nsvr. Arbeidstid oq pension Arbeidstid må brukes som redskp for å få fotk til å stå lenger i rbeid. Flertllet i Arbeidstidsutvlget går feil vei når de foreslår t nstte må jobbe flere helger og lengre dger. Unio dvrer mot ensidig å legge større mkt til rbeidsgiver i rbeidstidspørsmå. Det svekker grunnlget for t prtene i rbeidslivet skl h en viktig rolle i slike spørsmå. n tegge et større nsvr på den enkelte rbeidstkeren og mindre mkt til de tillitsvlgte, er heller ikke løsningen på deltidsproblemtikken eller rekrutteringsutfordringene i deler v offenilig sektor. 5
Unio vil i tråd med den norske modellen kjempe for de generelle vernebestemmelsene i rbeidsmiljøloven og de nsttes rett til å forhndle om tilpssede rbeidstidsordninger. Dette er et viktig bidrg til et helsefremmende rbeidsmiljø med rom for fglig utonomi og påvirkning v egen rbeidssitusjon, slik t det skpes et inkluderende rbeidsliv med reell mulighet til å stå lenger i rbeid før pensjonering. Pensjon kn bli tern i årets oppgjør ibàde privt og offentlig sektor. Triffesting v kollektive pensjonsordninger er viktig fordi pensjon er en del v de smlede lønns- og rbeidsvilkårene En god pensjonsordning er livsvrig, den hr kjønns- og ldersnøytrle premier og reguleringsprinsipper som sikrer en forutsigbr pensjon for rbeidstker på smme måte som folketrygden. Det forestående rbeidet med endringer i offentlig tjenestepensjon slik t yngre årskull kn kompensere for leveldersjusteringen rskest mulig er viktig. En omlegging til en llårsmodell må ivret yrkesmønstrene i offentlig sektor og grunnlovsvernet v opptjente rettigheter tør 2011 må ivrets. Arbeidet må belyse de kjønns- og likestillingsmessige konsekvensene og betydningen v lng utdnning. Tidligpensjonstillegg må sikre en pensjon til å leve v for de som må gå tidlig. Alderspensjon i tjenestepensjonsordningen til uføre, de med oppstte rettigheter og de med særldersgrense må ivrets. Endringer i offentlig tjenestepensjon sklforhndles mellom prtene i KS og Stten. lnternsionl økonomi lnternsjonl økonomi tr seg skte opp. I USA hr oppgngen vrt noe tid, sysselsettingen øker og ledigheten hr llerede kommet ned på et reltivt lvt nivå. Den meriknske sentrlbnken hr stt opp styringsrentene en gng. De frmvoksende økonomiene er preget v prisfllet på olje og ndre ràvrer. Storeksportører som Russlnd og Brsil rmmes hrdt. Veksten er imidlertid fortstt sterk i lndi og Kin som importerer mye råvrer. I Europ er oppgngen svkere, men ventes å komme opp mot 2 prosent i 2016 og 2A17. Ledigheten ventes å gå under 10 pst i 2017 for første gng på flere år. Mnge v de nye jobbene i USA og Tysklnd, som begge hr htt stor vekst i sysselsettingen og økte sysselsettingsrter de siste årene, hr derimot kommet i lvproduktive yrker hvor lønningene knpt er til å leve v, innslget v "working poor> utgjør 5 millioner sysselstte i USA og 2 millioner i Tysklnd. Europ sliter med lv smlet etterspørsel, noe som dels kn forklres med t lønnsndelen i mnge europeiske lnd hr gått drstisk ned de siste 15 år, og med t investeringene etter finnskris flt brått og hr blitt liggende på om lg smme lve nivå siste seks år, et nivå som ikke er høyere enn det vr for over 15 år siden. Europeisk fgbevegelse (ETUC) peker på t Europ trenger økt etterspørselsstimulns bl.. gjennom økte investeringer på bred front. Europ trenger økt stsing på infrstruktur, på 6
utdnning og forskning og i offentlig sektor. Et slikt investeringsprogrm må komme i tillegg til Den europeiske sentrlbnkens fortstte oppkjøp v sttsgjeld og lønnsoppgjør i de europeiske lndene som står iforhold til produktivitetsveksten. Norsk økonomi Arbeidsledigheten i Norge er på vei opp. Konjunkturnedgngen hr vrt i godt over ett år, med krftig nedgng i petroleumsinvesteringene som den viktigste drivkrlten. Målt i bsolutte tll hr det ikke vært flere helt ledige personer siden 1990. Målt som ndel v rbeidsstyrken vr derimot ledigheten høyere i 2o0s enn den er nå. Norsk økonomi vr todelt på vei opp og er todelt på vei ned. I riàretfør oljeprisfllet vr veksten sterkest i oljereltert virksomhet og ifylker med mye ktivitet knyttet til olj. Etter oljeprisfllet er det de smme næringene og fylkene som merker nedgñgen sterkest. Før oljeprisfllet spredte impulsene fr oljevirksomheten og sttens innteliter ir olj seg til fstlndsnæringene og offentlig sektor. Så lngt hr oljenedturen ikke rmmet hele økonomien eller hele lndet. Kronesvekkelsen styrker ndre konkurrnseutstte virksomheter. Fisk, oppdrett og reiseliv går bedre enn på lenge. På Øsflndet og i Nord- Norge skpes det nye rbeidsplsser og ledigheten går ned i flere fylker. Det gjãnstår å se hvor mye oljeprisfllet og nedgngen i petroleumsvirksomheten etter hvert vil þvirt<e resten v økonomien og resten v lndet. Unio mener t oljefondet og hndlingsregelen gir oss rom til å holde ktiviteten oppe hvis finnspolitikken brukes mer ktivt. Nedgngen i petroleumsinvesteringene skjer fr et meget høyt nivå. En bør dedor unngå ätøre en politikk som sikter mot å gjenoppretie dette ktivitetsnivået i petroleumsnæringene. SSB spår i sine siste prognoser t vivilfå en forsiktig konjunkturoppgng fr ndre hlvår 2016, t AKU-ledigheten vil nå en topp på 4,6 pst. i år tilsvrende 129.000 helt rbeidsledige, og t ledigheten i 2017 og 2018 bre vil gå svkt ned til tross for t veksten i fstlndsøkonomien ventes å ligge nær trendvekst i 201 7 og 2018. Flere vrsler om oppsígelser og permitteringer etter nyttår og svkere sysselsettingsvekst, svkere forbruksvekst og svkere eksport enn tidligere nslått tyder på t det vil t lenge r tidfør oppgngen kommer og t hele lndet vil bli påvirket, ikke bre "oljefylkene,,. Vekstnslgene må også ses i lys v befolkningsveksten som fortstt er meget høy, det krever i seg selv høyere vekst enn i en økonomi med stgnerende befolkning som er tilfelle i mnge europeiske lnd. 7
Flvldninqsitusionen Flyktningsitusjonen setter vår solidritet på prøve. Vi hr lnge humnitære trdisjoner som vi skl videreføre. Det er uheldig å vurdere situsjonen ensidig ut fr et trusselperspektiv. De menneskene som kommer hit, og som ønsker å bygge en ny tilværelse her, representerer store ressurser og muligheter gitt t vi tr dem imot på en måte som gir dem reell tilgng til smf unnets ulike rener. Unio mener t vi må hegne om sylinstituttet og rskest mulig gi lle sylsøkere individuell behndling v sine søknder. Flyktningene og befolkning for øvrighr lt å tjene på rskest mulig å gi de som får opphold norskopplæring og t flyktningene rskt kommer i ktivitet. Det kn være i opplæring eller utdnning, på tiltk eller i rbeid. Vel så viktig er det å mobilisere den kpsiteten som ligger i sivilsmfunnets rener, ifrivillighet, foreningsliv, ídrett og kirkesmfunn. De møteplssene helsevesen, skole og brnehge representerer kn i så måte være sentrle igngsettere. Unio mener t det er spesielt viktig å holde på prinsippene i vår rbeidslivsmodell når vi får et stort tilfng v nye flyktninger. Alle er tjent med t vi bruker treprtssmrbeidet for å koordinere innstsen. Vi vil wise lle forslg som kn bidr til t det utvikler seg en prikste i rbeidslivet. Det viktigste og mest effektive verktøyet for å hindre en slik utvikling er solide triffvtler. Krv til den miske oolitikken Unio mener t tiltkene for omstilling og nye rbeidsplsser må styrkes. Den økonomiske politikken må innrettes slik t finnspolitikken får sìørre lburom frmfor pengepolitikken. En mer ekspnsiv finnspolitikk med økte utgifter og mindre vekt på skttelette gir større rom for målrettede omstillingstiltk mot næringer som kn vokse og de delene v lndet som trenger stimulns mest. Sysselsettings- og rbeidsmrkedspolitikk må være lngt mer offensiv. Unio er mot ytterligere skttelettelser, de gir liten sysselsettingseffekt, de er lite treffsikre og de gir dårlig fordeling. En mer målrettet bruk v finnspolitikken for å styrke offentlige investeringer og offentlig tjenestetilbud, vil gi lngt større sysselsettingseffekt og flere rbeidsplsser både i privt og offentlig sektor. Det må investeres lngsiktig ikompetnse, forskning, innovsjon omstilling og gode miljørett løsninger. Et grønt næringsliv og grønne jobber må h en viktig plss i næringspolitikken og prege både mål og tiltk. Norges sterke og innovtive mritime næring er bygget på sjøfolks erfringsbserte kompetnse gjennom genersjoner. For å sikre t næringen hr tilgng til denne vgjørende kompetnsen også ifrmtiden, må tket i nettolønnsordningen fjernes. I tillegg krever Unio t regjeringen innfører krv om norske lønns- og rbeidsvilkår i norske frunn. Vi ser t offshore-rederier i stdig økende grd ersttter sjøfolk bostt i Norge med rbeidskrft på internsjonle minimumlønninger. Norsk sokkel er en del v det norske rbeidsmrkedet, og de som jobber der må h lønninger som gjør det mulig å bo og leve i Norge. I
Regjeringen må foreslå nye tiltk i Revidert budsjett. Unio hr tidligere foreslått en rekke tiltk som kn øke sysselsettingen med inntil 20 000 rbeidsplsser, blnt nnet gjennom lvere rbeidsgivervgift for gründerbedrifter og oppstrtsselskper. Det vil gjøre det billigere for virksomhetene å holde på nstte og sysselsette flere. Budsjettet må brukes på en måte som øker både privt og offentlig sysselsetting. Kommunesektoren må få en mer sentrl rolle i kmpen mot den økende rbeidsledigheten. Strm kommuneøkonomi gir små muligheter for å bedre tjenestetilbudet på kjerneområdene utdnning, helse og omsorg. Mnge v tiltkene bør være v midlertidig krkter. En slik politikk vil redusere behovet for ytterligere rentenedsettelser fr Norges Bnk. Regjeringens prioritering v pengepolitikk og lv rente øker fren for finnsielle bobler og økt gjeldsoppbygging i husholdningene. Lønns- oq prisutviklingen TBU nslår isin februr-rpport (se smmendrg ivedlegg 1)den gjennomsnitilige lønnsvekst for rbeidere og funksjonærer i NHO-bedrifter i industrien til 9,2 prosent de siste S èr og2 /z prosênt i2015. For funksjonærer i industrien vr lønnsveksten de siste 3 år i gjennomsnitt 0,3 prosentpoeng høyere enn for rbeiderne. I 2015 vr lønnsveksten for rbeidere og funksjonærer i industrien lik. Den endelige bekreftelsen på utviklingen får vi i TBUs mrs-rpport. Konsumprisindeksen steg med 2,0 prosent i 201 4 og 2,1 prosent i 201S. TBUs nslg i forknt v forhndlingene i 2015 vr <om lg 2 /+ prosent". TBU nslår konsumprisveksten fr2015 tit2016 til "om lg2vz pst". SSBs siste nslg for2016 er 2,8 pst. Usikkerheten i nslgene er særlig knyttet til utviklingen i kronekursen og elektrisitetsprisene frmover. Førinqer: o utdnning, kompetnse, nsvr og risiko, legges til grunn ved utforming v krv, der likelø n n skl ivrets og verdsettingsdiskri m inerin g motvirkes. krv utformes med det inntektspolitiske dokumentet som felles grunnlg o forhndlingene om økonomi skl t utgngspunkt i et troverdig nslg på smlet lønnsvekst i industrien og kompenssjon for eventuelt etterslep o i hvert enkelt triffområde forhndles det om rmmer og innretning, med sikte på bedret rellønn for medlemmene r $rupper som systemtisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutvikling kn kreves kompensert særskilt o kvinnedominerte yrkesgrupper med høyere utdnning og lvt lønnsnivå smmenlignet med tilsvrende mnnsdominerte yrkesgrupper kn kreves kompensert særskilt. de enkelte forhndlingsutvlg hr nsvret for fordeling og prioritering innenfor den økonomiske rmm i eget triffområde 9
Unio-nott 22.2.2016 RS TBUs febmrrpport i forknt v hovedoppgjøret20l6: Lønnsvekst i industríen pã 2 r/z pst.. Konsumprisveksten fr 2015 til2016 nslås til om lg 2 Vz pst.i20i5 vr prisveksten 2,1 pst. Smlet lgnnsvekst fr 2014 til 2015 for rbeidere og funksjonærer i industrien 2 Vz pst. Lpnnsveksten for industrifunksjonærer og industrirbeidere hver for seg er også nslått til2lzpst. Årslønnsveksten i 2015 i stten nslås til 23/q. Overhenget til 2016 i det sttlig triffområde er beregnet tilvzpst. I kommunene inkl. undervisningssektoren er årslgnnsveksten i 2015 nslått ti 3 y4 pst. For undervisningspersonell i kommunesektoren er lgnnsveksten nslått til 4 pst. For kommunesektoren eksklusiv undervisningspersonell er lpnnsveksten beregnet til 3 V pst. Overhenget t1l2016 i kommunesektoren smlet og for undervisningspersonell er begge beregnet2/3 pst. Konflikten i KS-områdeti 2014 bidro til en nedgng i smlet lpnnsvekst i2014 og økt lønnsvekst i 2015. Dette skyldes forskjøvet virkningstidspunkt for trifftillegget (se tll i fotnote i tbell under). For helseforetkene i Spekter nslås lønnsveksten fr2014til2015 til23/ pst. Overhenget til2016 er beregnet tilyzpst. LØnnsveksten i finnstjenester (fonetnings- og sprebnker og forsikring) er beregnet til 4,2 pstfr 20L4 ti 2015. For Virke-bedrifter i vrehndelen er lønnsveksten i 2015 beregnet til 3,3 pst. Overhenget til2016 nslås til 0,7 pst for lle grupper under ett. For industrirbeidere og for funksjonærer i industrien er overhenget nslått til lpst. Tbell 1: Beresnet årslønnsvekst. og overheng Gj.snittli gårslpnnsvekst Årslønn 2014 10-15 t3-14 14-15 Overheng Gj.snitt Glidning til2016 14-15 1 1-15,/ 3,7 3,3 2V2 538 700 - industrirbeidere?5 3,0 zvz 431 100 I lr/c 1.7 Industri i lt i NHO-bedrifter - industrifunksionærer 3,8 3,2 2V2 669 500 1y4 2,1 Vrehndel Virke-bedrifter 3,5 3,5 3,3 457 700 0,7 1,5 r.4 Finnstjenester 4,3 2.9 4,2 659 300 t,2 2,6 2.3 Sttsnstte 6 3,4 23/ 524 300 lz 3/+ Kommunenstte 3,7 3 3 Y4 462 000 2/3 V2 6 -undervi 3 2 4 507 200 2/3 1/3.J -øvrige nstte i kommunene 3,8 3.7 3 V4 447 800 2ß V2 0.1 Spekter Helse 3,5 3,4 23/+ 523 900 y2 0 0,1 Øv r ise S pekter-bedrifter 3,6 3,3 23/ 492100 V2 r/ 0,2 Kilde: Teknisk beregningsutvlg for inntektsoppgjørene tbellene l.l, 1.3, og 1.4 (februr-rpporten 2016) l: På grunn v konflikten i 2014 ble virkningstidspunktet for tilifftillegget forskjøvet fo de som vr i konflikt. Dette trkk årslønnsveksten i 2015 opp med 0,2 prosentpoeng i hele komunesektoren og med 0,9 pst for undervislilgspcrsunell. 10