Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 23/14 FT 24/14 FT 25/14 FT 26/14 FT 27/14 FT 28/14 FT 29/14 FT 30/14 FT 13/14547 Plan for fysisk aktivitet 2014-2017 - endelig behandling Rullering av Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2009-2012 13/14724 Tilstandsrapport for videregående opplæring 2012-2013 14/395 Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune 13/13040 Revisjon av fylkeskommunens innkjøpsstrategi og innkjøpspolitikk. Avvikling av etiske regler for innkjøp 13/14856 0403/1/1783 (Lundbo) - Avhending av eiendommen 12/443 Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen 13/12075 Søknad om fritak fra verv som komiteleder ut valgperioden - Elisabeth Dreyer Sidselrud 14/27 Valg av styrerepresentanter til kulturinstitusjoner

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 03.02.2014 Saknr. 13/14547-1 Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 23/14 Plan for fysisk aktivitet 2014-2017 - endelig behandling Rullering av Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2009-2012 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/14 Fylkesrådet 03.02.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Plan for fysisk aktivitet 2014-2017, datert 13.1.2014 vedtas. Vedlegg: - Plan for fysisk aktivitet 2014-2017, datert 13.1.2014 Hamar, 13.1.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 23/14 Saksutredning Plan for fysisk aktivitet 2014-2017 - endelig behandling - rullering av Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2009-2012 - Innledning og bakgrunn Den 19.8.2013 vedtok Fylkesrådet at Plan for fysisk aktivitet 2009-2012 skulle rulleres som en temaplan. I saksutredningen ble det beskrevet en enkel prosess med medvirkning fra aktuelle parter. Begrepet fysisk aktivitet omfatter idrett, friluftsliv, egenorganisert fysisk aktivitet og anlegg. Saksopplysninger fakta Forslag til plan for fysisk aktivitet 2014-2017 ble lagt ut på høring av Fylkesrådet 28.10.2013, saknr. 233/13. Høringsbrev ble sendt ut umiddelbart etter dette med en høringsfrist 29.11.2013. Det har kommet inn ti høringsuttalelser, noen med utsatt frist. Vurderinger Høringssvarene oppfattes som meget positive. Man kan ikke lese noen store uenigheter innenfor fagfeltet, selv om prioriteringene kan være noe forskjellige. Flere viser et tydelig engasjement i forhold til planen. Det er noen vesentlige innspill som bør nevnes: Folkehelsemeldingen nedfeller fem prinsipper for folkehelsearbeidet (utjevning, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning). Disse prinsippene har vært vesentlige i utarbeidelsen av planen. Det er flere av høringssvarene som påpeker viktigheten av at det stilles ressurser til disposisjon for å følge opp tiltakene i planen. Det har blitt påpekt at spesielle målgrupper ikke er nevnt i planen (f.eks. eldre, innvandrere, geografiske regioner ol). Dette er en bevisst strategi fra fylkeskommunen. Visjonen for planen er «Fysisk aktivitet og naturopplevelser for alle», og da menes alle. Planen gjenspeiler også dette i både satsingsområder og i råd til kommunene. Høgskolen i Hedmark (HiHm) har gitt en omfattende og detaljert høringsuttalelse. De er positive til forslaget, og har kommet med mange innspill i forhold til hvordan de kan være en aktør i arbeidet med å oppnå målsettingene. HiHm sin rolle er forskning, kompetanseutvikling og -formidling. Fylkeskommunen ser på HiHm som en viktig samarbeidspartner der kunnskap og forskning blir anvendt i skolene, den frivillige idretten og lokalsamfunnene i Hedmark.

Sak 23/14 Mange av innspillene i høringssvarene gjør formuleringene i planen bedre uten å være prinsipielle. Disse er innarbeidet i planen. Det har også kommet konkrete innspill til nye tiltak eller satsingsområder som vi har vurdert. Følgende er innarbeidet i planen: 1. Fra Hedmark idrettskrets: s. 17 råd til kommunene, nytt kulepunkt: Styrke samarbeidet med lokalidretten gjennom idrettsrådet 2. Fra Forum for natur og friluftsliv: s.24, tiltak, nytt kulepunkt Initiere en prosess for å få kartlagt og verdsatt viktige friluftslivsområder i fylket 3. Fra Forum for natur og friluftsliv: s. 24, råd til kommunene, nytt kulepunkt Iverksette kartlegging og verdsetting av viktige friluftslivsområder 4. Fra Fylkesmannen i Hedmark: s.27 Råd til kommunene, nytt kulepunkt Avsette tid i anlegg til egenorganisert fysisk aktivitet (f.eks. folkebad, gymsaler, idrettshall mm) 5. Etter innspill fra HiHm: s 22 og 23, tiltak, nytt kulepunkt: Videreutvikle samarbeidet mellom idretten, høgskolen og fylket slik at innsatsen innenfor fagfeltet forsterker hverandre og peker i samme retning. 6. Etter innspill fra HiHm er satsingsområde 4.2 Fysisk aktivitet ungdom endret til: Fysisk aktivitet barn og unge. Samtidig er de to strategiene slått sammen og det er formulert en ny slik at de passer bedre sammen med tiltakene. Ny formulering strategi 1: Både fylkeskommunen og kommunene må ha fokus på viktigheten av å utvikle skolen som arena for å skape mestring og livslang bevegelsesglede for alle. Ny formulering strategi 2: Både fylkeskommunen, kommuner og den frivillige idretten skal ha fokus på å utvikle ungt lederskap og invitere ungdommen til å ta ansvar for egne idretts- og aktivitetsmiljø. Ungdoms-OL 2016 skal i Hedmark brukes som motivasjon til å forsterke lokal/regional utvikling gjennom å skape attraktivitet og optimisme. Arbeidet og engasjementet skal ha fokus på økt fysisk aktivitet for ungdom, kulturarrangement av og for ungdom, samt læring for en ny generasjon arrangører, ledere, trenere og frivillige. 7. Det er tatt inn en oppsummering av den nye regjeringserklæringen som ikke var klar på tidspunktet hvor planen ble lagt ut på høring. Nytt punkt 2.2. Noen få forslag/innspill er etter en grundig vurdering ikke tatt til følge, det henvises til høringssvarene for nærmere redegjørelse.

Sak 23/14 Konklusjon Overordnet prioritering av tiltak vil skje i tilknytning til arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett i fylkeskommunen. Konkret prioritering av og arbeid med tiltak vil skje i samarbeid med involverte aktører. Plan for fysisk aktivitet 2014-2017, datert 13.1.2014 vedtas.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 03.02.2014 Saknr. 13/14724-1 Saksbehandler: Mats Molberg SAK 24/14 Tilstandsrapport for videregående opplæring 2012-2013 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/14 Fylkesrådet 03.02.2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar tilstandsrapporten til orientering og har merket seg den positive økningen i gjennomføring forrige skoleår og andelen elever som fullfører og består videregående opplæring etter fem år. 2. Fylkestinget ser med bekymring på det høye elevfraværet i Hedmark og ber fylkesrådet om å vurdere de tiltakene som skolene har satt i gang for å redusere dette fraværet 3. Fylkestinget ser med bekymring på den store forskjellen i gjennomføringsgrad mellom gutter og jenter i Hedmark. Forskjellen i elevresultater gjenspeiles i resultatene fra grunnskolen. Fylkestinget ber derfor fylkesrådet om at dette tas opp i dialogen med kommunene om elevresultater, og at mulige tiltak diskuteres. Fylkestinget ber fylkesrådet om å prioritere arbeidet med overgangen mellom Vg2 og lære med særlig vekt på formidling av lærlinger. Vedlegg: Vedlegg 1. Sammendrag av årsmelding og styringsdialog med 14 videregående skoler Hamar, 20.01.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Sak 24/14 Tilstandsrapport for videregående opplæring 2012-2013 Sammendrag Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2012/13 Skoleåret 2012/13 hadde Hedmark 7328 elever ved de 14 videregående skolene. Elevtallet har vært relativt stabilt de siste årene. Antall elever pr. pedagogisk årsverk i Hedmark var på 8,5 i 2012 det er en liten økning fra 2011. Nasjonalt snitt var 8,8 i 2012, og har vært relativt stabil over flere år. I skoleåret 2012/13 fikk 90,2 prosent av elevene i Hedmark sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjelder valg av studiested og utdanningsprogram. Dette er en økning på ca. to prosentpoeng fra 2011/12. De største endringene i elevenes søkemønster de siste årene, er at flere ønsker Service og samferdsel. Økningen til studiespesialiserende utdanningsprogram vedvarer. Søkningen til Medier og kommunikasjon var markert lavere i 2012/13 enn de foregående år. Søkertallene viser også nedgang på Bygg og anlegg og Design og håndverk. Et delmål i Opplæringspolitisk plattform (OPP) er å redusere omvalg for slik å nå den overordnede målsettingen om økt gjennomføring. I inntaket høsten 2013 gjorde 350 elever omvalg i Hedmark. Dette svarer til 7,6 prosent av elevkullet. Andelen omvalg fra skoleåret 2012/13 viser med det en gledelig nedgang og er markert lavere enn de tre foregående skoleårene. Et overordnet mål i (OPP) er at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp. Tall for gjennomstrømning i videregående opplæring hentes fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Utregningsmetoden beskriver ungdoms status fem år etter de startet i videregående opplæring første gang. De siste resultatene gjelder 2007-kullet, og viser en gjennomstrømning på 68,7 prosent i Hedmark. Dette er en økning på 0,5 prosentpoeng fra forrige år, og er 3,8 prosentpoeng over 2005-kullet. Nasjonalt viser tallene en gjennomstrømming på 69,3 prosent. Gjennomstrømningen nasjonalt har vært stabil oppunder 70 prosent i mange år. Økningen i Hedmark de siste par årene bryter med dette bildet. Fra å ligge 4-5 prosentpoeng under nasjonal gjennomstrømningsandel, er Hedmark nå kun 0,6 prosentpoeng bak. Gjennomstrømningsstatistikken til SSB avdekker store forskjeller på kjønn over flere år. For 2007- kullet nasjonalt viser statistikken en forskjell på drøyt 10 prosentpoeng i jentenes favør. I Hedmark er den tilsvarende forskjellen over 15 prosentpoeng. Det er en vedvarende og betydelig utfordring for Hedmark å utjevne forskjellen på kjønn. Det er stor forskjell på gjennomstrømningen på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. I 2007-kullet er andelen 84,6 prosent blant elevene som begynte på studieforberedende Vg1. Av yrkesfagelevene er andelen 54,2 prosent. I grove trekk gjelder det samme nasjonalt. Det er mange og sammensatte årsaker til dette, men en særlig utfordring ligger i overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass. Gjennomstrømningsstatistikken brutt ned på avgiverkommune viser at det er store forskjeller regionalt i Hedmark. For Vg1-kullene fra 2004 til 2007 samlet er det 23,1 prosentpoengs differanse mellom høyeste og laveste gjennomstrømningsandel i denne statistikken. Samlet gir gjennomstrømningsindikatoren god kunnskap om hvor det kreves mer innsats for å nå vedtatte mål når det gjelder gjennomføring i videregående opplæring i Hedmark.

Sak 24/14 I tillegg til gjennomstrømningstallene presentert fra SSB, bruker fylkesrådet tall for å beskrive graden av gjennomføring pr. skoleår i Hedmark. Denne indikatoren er hentet fra statistikk og analyseverktøyet PULS, og måler andelen elever som fullfører og består skoleåret på alle nivå. For skoleåret 2012/13 viser tallene en gjennomføring på 80,9 prosent. Dette er en bedring på 2,4 prosentpoeng fra skoleåret 2011/12, og er den høyeste andelen de fire siste årene. Brytes indikatoren ned på kjønn og utdanningsprogram ser vi de samme trekkene som for gjennomstrømningsindikatoren. Jentene gjør det bedre enn guttene, og elever på studieforberedende har høyere gjennomføringsgrad enn elever på yrkesfag. Elevfraværet har vært ganske stabilt ved skolene i Hedmark de tre siste årene. I 2012/13 var det gjennomsnittlige fraværet på 16,6 dager (svarende til 8,7 prosent). Mye tyder imidlertid på at fraværet i Hedmark er høyt sammenliknet med andre fylker. Reduksjon av andelen elever som slutter i løpet av skoleåret er et delmål i OPP. Dette kan potensielt gi økt gjennomføring. I skoleåret 2012/13 var andelen elever som sluttet i Hedmark 3,4 prosent. Dette er en økning på 0,3 prosentpoeng fra skoleåret 2011/12. Sammenlignet med andre fylker har Hedmark en lav andel elever som slutter. Dette betyr at mange skoler gjør et svært godt arbeid med å beholde elevene når de først er i gang på skolen. Prosjektet Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte ble formelt avsluttet i 2013. De involverte skolene har god utvikling på en del sentrale og relevante indikatorer. Endringsprosesser som denne typen prosjekt initierer krever tid, og derfor blir det viktig å ivareta prinsipper fra prosjektet i det fortsatte arbeidet. Hedmark ligger lavt på den fylkesvise statistikken når det gjelder utdanningsnivå i befolkningen og gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Det er en sterk sammenheng mellom disse variablene på individnivå. Samtidig er dette de viktigste faktorene for hvordan elever presterer i videregående opplæring. De siste tallene fra SSB viser en bedring i Hedmark både når det gjelder utdanningsnivå og grunnskolepoeng. Til tross for bedringen, ligger Hedmark betydelig under nasjonalt nivå. Det gir de videregående skolene i fylket et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen i fylket. Forskjellen på kjønn gjenspeiles også i statistikken for gjennomsnittlig grunnskolepoeng jenter har vesentlig bedre resultater i grunnskolene i Hedmark enn gutter. Det samme gjelder nasjonalt, men forskjellen er større i Hedmark. Statistikken for både utdanningsnivå i befolkningen og gjennomsnittlig grunnskolepoeng avdekker også store regionale forskjeller i fylket. Tidslinjer av statistikken på kommunenivå viser at forskjellene er systematiske, samtidig som det bekrefter sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå, grunnskolepoeng og gjennomstrømning i videregående opplæring. I tillegg til å øke graden av gjennomføring, er det i OPP et mål om at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre karakterresultat. Målet er økt læringsutbytte, og måles ved å sammenligne karakterene ved oppstart og slutt i skoleåret. Karakterutviklingen måles på alle nivå, og er delt på studieforberedende, yrkesfag og påbygning til generell studiekompetanse. På alle utdanningsprogram og nivå er resultatene relativt sett normale og stabile sammenliknet med tidligere år og resultatene nasjonalt. Læringsutbytte og gjennomføring henger sammen med elevenes læringsmiljø som måles i Elevundersøkelsen. Hedmarks resultater i Elevundersøkelsen ligger tett på nasjonale tall for indeksene Trivsel med lærerne, Faglig veiledning, Faglig utfordring, Mestring, Arbeidsro, Felles regelhåndtering og Mobbing på skolen. De mest markerte endringene i Hedmark gjelder indeksene Arbeidsro og Felles regelhåndtering som begge viser positiv utvikling. Skolene har hatt skarpt fokus på klasseledelse, og det er grunn til å tro at elevene responderer positivt på dette.

Sak 24/14 Det er også gledelig at indeksen Mobbing på skolen viser at graden av mobbing er avtagende. Det er skolevise variasjoner i Hedmark. Disse variasjonene og andre skolevise funn i Elevundersøkelsen følges opp av den enkelte skole og av skoleeier i styrings- og utviklingsdialogene. Skoleåret 2012/13 ble det fattet 403 enkeltvedtak om spesialundervisning i videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune. Dette tilsvarer 5,7 prosent av elevtallet og er en markert nedgang fra forrige skoleår. Forskrift til opplæringsloven sier at fylkeskommunen skal sørge for at all ungdom som har rett til videregående opplæring, får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse via Oppfølgingstjenesten (OT). I løpet av skoleåret 2012/13 var OT i kontakt med 1699 ungdommer. Dette er en nedgang på 71 ungdommer sammenlignet med forrige skoleår. Det er ulike årsaker til at ungdom kommer i kontakt med OT. Den største gruppen er de som ikke sender inn søknad til videregående opplæring, og utgjorde 45 prosent av elevene i 2012/13. Både antall ungdommer i OTs målgruppe som er tilbake i opplæring, og antall ungdommer som skaffet seg arbeid, har holdt seg relativt stabilt sammenlignet med forrige skoleår. Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, har hatt en markert nedgang det siste året. Dette er svært positivt. Det er særlig denne gruppen med ungdom som er en stor samfunnsmessig utfordring. Forskning viser at ungdom som er mer enn to år utenfor videregående opplæring har liten sannsynlighet for å begynne igjen og at de derfor har stor risiko for ikke å oppnå sluttkompetanse på videregående nivå på sikt. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder resultatet på avlagte fagprøver. Dette gjelder både lærlinger og praksiskandidater. Andel fagprøver som får beste resultat bestått meget godt har økt til 30 prosent, og det er kun 4 prosent som ikke består fagprøven ved første gangs avleggelse. Antall hevinger av lærekontrakter er redusert, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Årlig rapportering fra lærebedriftene er gjennomført, og de som ønsket det har fått oppfølging fra videregående opplæring. Det er gitt tilbud om instruktørkurs for faglig ledere og veiledere i bedriftene, og det er gjennomført kompetansehevingstiltak for 308 prøvenemndsmedlemmer for å sikre at de har en vurderingsfaglig kompetanse. 339 søkere med ungdomsrett som fikk læreplass i 2013. Totalt ble det godkjent 569 kontrakter i 2013 mot 538 i 2012. Det er fortsatt store utfordringer knyttet til tilgangen på læreplasser i Hedmark. Dette gjelder alle utdanningsprogrammer, men i 2013 ser vi et økende behov for læreplasser innen utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon og helse og oppvekstfag Et overordnet mål i OPP er å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom voksenopplæring. Videregående opplæring for voksne foregår ved flere av fylkets videregående skoler. Mange voksne søkere har realkompetanse som gjør at de får et forkortet opplæringsløp. Opplæringen foregår ofte i andre former enn ordinær klasseromsundervisning. Det ble benyttet både samlingsbaserte studier, nettstudier, kveldsundervisning og kombinasjoner av dette. Mange voksne får opplæring ute på arbeidsplassen, der opplæringen skjer i samarbeid med arbeidsgiver. I løpet av skoleåret 2012/13 har Hedmark fylkeskommune finansiert, og gjennomført opplæring av ca. 550 voksne i tilbud spesielt organisert på videregående skoles nivå. De videregående skolene har også gjennomført opplæring av ca. 600 voksne finansiert av andre enn

Sak 24/14 fylkeskommunen. 317 voksne har tatt fagbrev som praksiskandidater i perioden 01.07.12-30.06.13. Det er stor pågang av voksne som ønsker karriereveiledning og videregående opplæring, og det har vært en økning i etterspørselen etter at sentrene for voksnes læring ble etablert. Det er en utfordring å klare å tilby veiledning og opplæring raskt nok i henhold til de voksnes ønsker, innenfor den eksisterende økonomiske rammen. Når det gjelder opplæring innen kriminalomsorgen, er det Skarnes og Storhamar videregående skoler som ivaretar fylkeskommunens forpliktelser. Det gis tilbud om opplæring ved samtlige anstalter i Hedmark. 13-2 og 13-3a i opplæringsloven fastsetter fylkeskommunens ansvar for å ivareta opplæringstilbudet for beboere og pasienter i institusjoner innenfor barnevern og rus/psykiatri. Ansvaret gjelder videregående opplæring og grunnskoleopplæring. Fylkeskommunen sikrer ivaretakelse av grunnskoleopplæringen ved å inngå avtaler med kommunene der det er aktuelt.

Sak 24/14 SAKSUTREDNING: Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2012-2013 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 12 1 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer... 14 1.1 Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak... 14 1.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark.... 14 1.3 Regionale dialogmøter... 15 2 Videregående skoler... 16 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler... 16 2.1.1 Antall elever... 16 2.1.2 Inntak og omvalg... 16 2.1.3 Lærertetthet... 17 2.1.4 Ressursbruk... 17 2.2 Gjennomføring... 18 2.2.1 Gjennomstrømning på systemnivå... 19 2.2.2 Gjennomføring pr. skoleår... 22 2.2.3 Prosjektet Ny GIV - Gjennomføring i videregående opplæring... 23 2.2.3.1 Oppfølgingsprosjektet... 23 2.2.3.2 Overgangsprosjektet... 24 2.2.3.3 FYR Fellesfag-Yrkesretting-Relevans... 24 2.2.4 Elever som slutter i videregående skole... 24 2.2.5 Fravær i videregående skole... 25 2.2.6 Skole-hjem-samarbeid... 26 2.2.7 Prosjekt Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte (KLL)... 27 2.2.8 Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring... 27 2.2.9 Utdanningsnivå i Hedmark... 30 2.2.10 Oppsummering gjennomføring.... 32 2.3 Resultater... 32 2.3.1 Karakterutvikling... 32 2.3.2 Karakterer i gjennomgående fag.... 32 2.3.3 Utfordringer med tilbudet påbygging til generell studiekompetanse (påbygg)... 33 2.3.4 Oppsummering resultater... 33 2.4 Læringsmiljø... 33 2.4.1 Indeksen Trivsel med lærerne... 34 2.4.2 Indeksen Faglig veiledning... 35 2.4.3 Indeksen Faglig utfordring... 35 2.4.4 Indeksen Mestring... 35 2.4.5 Indeksen Arbeidsro... 35 2.4.6 Indeksen Felles regelhåndtering... 36 2.4.7 Indeksen Mobbing på skolen... 36 2.4.8 Oppsummering læringsmiljø... 36

Sak 24/14 2.5 Spesialundervisning... 37 2.6 Rådgivningstjenesten... 37 2.7 Oppfølgingstjenesten... 37 3 Fag- og yrkesopplæring... 39 3.1 Lærekontrakter... 39 3.2 Formidling av søkere til læreplass... 40 3.3 Fagprøver... 40 3.4 Prøvenemder... 40 3.5 Kvalitetsutvikling i fagopplæringen... 41 3.6 Samfunnskontrakten for økt antall læreplasser... 41 3.7 Andre tiltak... 41 3.8 Instruktørkurs... 41 3.9 Internasjonalt servicekontor... 42 3.10 Oppsummering fag- og yrkesopplæring... 42 4 Voksenopplæring skoleåret 2012/13... 42 5 Opplæring innen kriminalomsorgen... 43 6 Opplæringen innen institusjoner: Barnevern og helse... 43 7 Vurdering og konklusjon... 44 8 Referanser... 45

Sak 24/14 1 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer 1.1 Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. fylkestinget, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Opplæringspolitisk plattform (OPP). Oppsummert inneholder OPP mål som på ulike måter er knyttet til økt gjennomføring og bedre resultater i videregående opplæring. Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark 2009-2013 har 4 overordnede mål: Hovedmål 1: Hovedmål 2: Hovedmål 3: Hovedmål 4: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark I tillegg til disse overordnede målene har fylkestinget gjort vedtak som er styrende for videregående opplæring i fylket. Tilstandsrapporten skal rapportere på politiske beslutninger og vedtak som er fattet. Oppsummert inneholder disse vedtakene blant annet følgende punkter: Andelen ungdom i videregående opplæring i Hedmark som fullfører og består i 2015, fem år etter de startet Vg1 første gang, er minst på landsgjennomsnittet Øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark Redusere frafallet til under landsgjennomsnittet Redusere omvalg Videre blir det bedt om at arbeides videre med følgende områdene: Kontakt med hjemmet Nye profesjoner inn i skolene Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune) Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv Tilstandsrapporten for skoleåret 2012/13 legger fram resultater og faktabasert informasjon knyttet til målene presentert over, samt en faglig analyse og drøfting av disse. 1.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Kvalitetsarbeid i og mellom videregående skoler og skoleeier i Hedmark er knyttet til flere prosesser og arenaer. Figur 1 illustrerer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Hedmark bygges opp av. Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, som fører til felles innsats for å nå vedtatte mål.

Sak 24/14 Figur 1 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Skolene utarbeider utviklingsplaner basert på en felles mal. Skolene setter inn tiltak og måltall for sitt ambisjonsnivå for de ulike resultatindikatorene som nevnt tidligere. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være kjent i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene årsmeldinger, med resultater for de ulike indikatorene etterfulgt av analyser. Årsmeldingen og revidert utviklingsplan er utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen (Styrings- og utviklingsdialog 2) med fylkessjefen for videregående opplæring. I tillegg gjennomføres et dialogmøte (Styrings- og utviklingsdialog 1) med skoleledelsen ved den enkelte skole. Møtet tar opp punkter knyttet til skolens halvårlige resultater og økonomi. Informasjon om innhold i kvalitetsprosessen dokumenteres i den årlige tilstandsrapporten. Et mål for disse aktivitetene har vært økt grad av analyse på alle nivåer. Tanken er at økt analyse av videregående opplæring vil øke kvaliteten på aktivitetene og tjenestene som tilbys befolkningen gjennom å fokusere på tiltak som virker etter intensjonene. I 2013 fikk skolene analyseverktøyet PULS (Pedagogisk utviklings- og læringsspeil). Verktøyet gir rask informasjon om sentrale indikatorer som er aktuelle i det pedagogiske utviklingsarbeidet. En vesentlig styrke ved verktøyet er at resultatindikatorene lar seg bryte helt ned på klassenivå ved den enkelte skole. Dette gir skolene god anledning til å identifisere interessante forhold lokalt på skolen, og analysere dette i lys av iverksatte tiltak og pågående utviklingsarbeid. 1.3 Regionale dialogmøter I tråd med fylkestingets vedtak om bedre samarbeid mellom skoleeierne i fylket, gjennomfører fylkessjefen for videregående opplæring et årlig dialogmøte i hver region. Hensikten med møtene er å gi en tilbakemelding på elevene som er avgitt til videregående opplæring. Innholdet i tilbakemeldingen varierer, men kan være informasjon om søkertilbøyelighet, elevenes karakterutvikling på Vg1 i fire fellesfag, kjønnsdifferensierte resultater, andel bestått og omvalg. Dette er en aktivitet som sammenfaller med den overordnede målsettingen i prosjektet Ny GIV; å

Sak 24/14 etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner, kommuner og NAV for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. 2 Videregående skoler 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler I Tabell 1 presenteres antall elever og ansatte ved fylkets videregående skoler i skoleåret 2012/13 og de to foregående år. 2010/11 2011/12 2012/13 Antall elever¹ 7337 7253 7328 Årsverk pedagogisk personale¹ 876 863 856 Antall årsverk lederstillinger² 75 78 83 Antall årsverk andre ansatte² 306 305 314 Antall elever pr. årsverk ped. personale 8,4 8,4 8,6 Antall årsverk ped. personale pr. årsverk leder 11,7 11,1 10,3 Antall årsverk ansatt pr. årsverk leder 15,8 15,0 14,0 Tabell 1 Antall elever og ansatte ved videregående skoler i Hedmark. (Kilde: 1 Skoleporten, 2 Skolenes årsmeldinger.) 2.1.1 Antall elever I skoleåret 2012/13 var elevantallet 7328 ved de 14 videregående skolene i Hedmark fylke (tall hentet fra Skoleporten). Det er noe høyere enn skoleåret 2011/12 og på nivå med antallet i 2010/11. Volumet av elever i videregående opplæring i Hedmark sett under ett har vært relativt stabilt de siste årene. Antall elever fordelt på trinn i grunnskolen viser imidlertid at elevtallet i videregående skole vil gå noe ned i Hedmark i årene som kommer. I følge tall fra Skoleporten var gjennomsnittlig antall elever pr. trinn på ungdomsskolen 2409 i skoleåret 2012/13, på mellomtrinnet (5.-7. trinn) 2230 elever og i småskolen (1.-4. trinn) 2132 elever. Dette, sammen med lokale og regionale variasjoner i elevtallet fra år til år, innebærer at det løpende må gjøres vurderinger av skoletilbudet i videregående opplæring i fylket. 2.1.2 Inntak og omvalg 90,2 prosent av elever i Hedmark fikk sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjelder valg av skolested og utdanningsprogram. Dette er nær 2 prosentpoeng mer enn ved inntaket i 2011/12. Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Det var en betydelig økning av elever til Service og samferdsel i skoleåret 2012/13. Økningen til Studiespesialiserende utdanningsprogram som vi så i 2011/12 fortsatte i 2012/13. Samtidig ser vi en markert nedgang i søkningen til Medier og kommunikasjon. Videre viser søkertallene nedgang på Design og håndverk og Bygg og anlegg. Det siste viser at den nedadgående tendensen i Bygg- og anleggsfagene vedvarer. Et mål i OPP er å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. Omvalg innebærer svekket progresjon for de elevene det gjelder, og er forbundet med økte kostnader for skoleeier. På den annen side har elever rett til omvalg. Dette er hjemlet i opplæringsloven, og er en viktig del av fleksibiliteten i opplæringssystemet. Graden av omvalg sier noe om opplæringssystemets effektivitet. Av elevene på Vg1 og Vg2 høsten 2013, var 350 tatt inn på et annet utdanningsprogram eller programområde tidligere. Disse utgjorde 7,6 prosent av elevkullet. I 2012 var den tilsvarende

Sak 24/14 andelen 8,4 prosent. Andelen omvalg har dermed gått markert ned, og forsterker en god utviklingstrend de siste årene. (Se Tabell 2.) Skoleår 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 Andel elever som gjorde omvalg (prosent) 9,3 8,4 8,4 7,6 Tabell 2 Andel elever som har gjort omvalg. (Kilde: VGO) Antall omvalg til Vg1 er større enn omvalg til Vg2. Analyser viser at sannsynligheten for å gjøre omvalg øker for elever som har lavt karaktergrunnlag fra grunnskolen og som har foreldre med lavt utdanningsnivå (St.mld.nr 16-2006-2007). «Utdanningsvalg» er et fag som er innført ved ungdomskolene i 2007. Målet med faget er at elever skal gjøre mer veloverveide valg med hensyn til skole og utdanning. Det er mulig vi ser effekten av dette tiltaket siden tallene for omvalg har gått ned. 2.1.3 Lærertetthet I følge Skoleporten var antall elever pr. pedagogisk årsverk i Hedmark på 8,5 i kalenderåret 2012. Tabell 3 viser at dette tallet har holdt seg relativt stabilt etter en økning fra årene 2008 og 2009. Kalenderår 2008 2009 2010 2011 2012 Antall elever pr. årsverk ped. personale 7,6 7,9 8,4 8,4 8,5 Tabell 3 Gjennomsnittlig antall elever i fylkeskommunale skoler i Hedmark pr. lærerårsverk (Kilde: Skoleporten) Antall elever pr. pedagogisk årsverk nasjonalt var 8,8 i 2012. Dette tallet har hatt en svak økning i den samme perioden. Det betyr at Hedmark har noe færre elever pr. lærer sammenlignet med landet for øvrig, men at indikatoren er tettere på det nasjonale snittet ved de siste tre målingene. Av naturlige årsaker er det stor variasjon på antallet elever pr. pedagogisk årsverk mellom fylkene (lavest 6,4 i Finnmark og høyest 10,9 i Oslo). I tillegg er det store variasjoner mellom skolene i de enkelte fylker. For eksempel vil andel elever på yrkesforberedende utdanningsprogram påvirke lærertettheten. Hedmark har flere elever på yrkesforberedende enn mange andre fylker. En desentralisert tilbudsstruktur gjør videre at klasser ikke er fulle. Dette påvirker lærertettheten i Hedmark. Å sammenligne ressurssituasjonen for fylkeskommuner bør derfor gjøres med varsomhet fordi denne påvirkes av ulike bakenforliggende forhold som for eksempel fylkeskommunenes tilbudsstruktur med hensyn til det som er beskrevet ovenfor. Forskningen er uklar på hvorvidt, og i tilfelle hvordan, lærertetthet påvirker elevers skolefaglige resultater. Trolig har lærerens kompetanse større påvirkning på elevers resultater enn lærertetthet i seg selv. På tross av flere forsøk på å vise til en sammenheng mellom en lærers tid til hver enkelt elev og elevens læringsresultater, har man kun i marginale elevgrupper kunnet finne en viss sammenheng. Det er viktig å merke seg at bakenforliggende faktorer, som for eksempel at ekstra lærerressurser settes inn ved behov, kamuflerer betydningen av lærertettheten (Utdanningsspeilet 2011). For elever med dårlige forutsetninger og mindre støtte hjemmefra finner man generelt at mindre grupper gir bedre læringsresultater (Utdanningsspeilet 2009). 2.1.4 Ressursbruk I Hedmark i 2012 var den økonomiske belastningen av videregående opplæring i skole 138 547 kroner pr. elev (SSB Statistikkbanken). Figur 2 viser utviklingen av denne kostnadsindikatoren fra 2009 til 2012 for alle landets fylker og på landsbasis.

Sak 24/14 Figur 2 Økonomisk belastning 510-560 videregående opplæring i skole pr. elev. (Kilde: SSB) Begrepet «Økonomisk belastning» gir et bilde av hvilken faktisk utgiftsbelastning videregående opplæring representerer. Figuren viser at den økonomiske belastningen i Hedmark var noe over landssnittet i 2012. Indikatoren ligger, for Hedmark sin del, tett på det nasjonale snittet, og trenden i utviklingen over de siste årene er ganske sammenfallende med den nasjonale. En rekke årsaksforhold er med på å drive ressursbruken opp i Hedmark. Eksempler på dette er en høy andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Nasjonalt er kostnadene pr. elev i yrkesfaglige programmer i gjennomsnitt 40 prosent høyere enn for studieforberedende (KS nøkkeltallsrapport 2012). Forskjellen skyldes i hovedsak mindre gruppestørrelser som i snitt gjør at lønnsutgifter pr. elev på yrkesfag er høyere. I tillegg er undervisningen på flere yrkesfaglige utdanningsprogram av en slik art at det kreves materialer, verktøy og maskiner. Videre har Hedmark relativt sett mye spesialundervisning og en desentralisert tilbudsstruktur. Hedmark er også et fylke med høy andel eldre lærere. I 2012 var 50,5 prosent av lærerne over 50 år (SSB). Hedmark og Møre og Romsdal de eneste fylkene i statistikken hvor denne andelen utgjør over halvparten. Høy andel eldre lærere vil gi høye kostnader fordi eldre lærere med lang ansiennitet har høyere lønn enn yngre (KS nøkkeltallsrapport 2011), samt at de har redusert undervisningsplikt. Til tross for disse forholdene, lykkes Hedmark fylkeskommune å holde kostnadene omtrent på landsnivå. 2.2 Gjennomføring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. I desember 2011 vedtok fylkestinget målet at 73 prosent av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i 2015 (Gjennomstrømning på systemnivå se under). Før vi ser på resultatene for gjennomføring for skoleåret 2012/13 er det nødvendig å klargjøre de tre måtene å vurdere grad av gjennomføring på: Gjennomstrømning på systemnivå,

Sak 24/14 gjennomføring pr. skoleår og Ny GIV overgangsindikatorer. De tre ulike definisjonene på gjennomføring er som følger: Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten SSB regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som fullfører og består i løpet av en 5-års periode etter at elevene startet Vg1 første gang. (Disse elevene har bestått i alle fag i det videregående opplæringsløpet.) Gjennomføring pr. skoleår beskriver hvordan enhet for videregående opplæring definerer gjennomføring for et enkelt skoleår. Andelen elever som fullfører og består skoleåret regnes med utgangspunkt i antall elever registrert ved skolene det aktuelle skoleåret, og som følger et normalt opplæringsløp. Ny GIV overgangsindikatorer beskriver overganger fra det ene året til det neste i videregående opplæring, og måler hvorvidt elevene har progresjon i sitt utdanningsløp. En elev har overgang fra et gitt skoleår, og slår positivt ut i statistikken, dersom eleven påfølgende skoleår er elev på høyere nivå. Overgangene som måles er fra Vg1 til Vg2, og fra Vg2 til Vg3/lære. I tillegg måles overgang fra Vg3. Progresjon fra Vg3 innebærer at eleven påfølgende år har oppnådd vitnemål, fag-/svennebrev, eller er i lære. Tallene som presenteres i denne rapporten gjelder fra skoleåret 2011/12 til 2012/13. Dette skyldes publiseringstidspunktet for indikatoren. Definisjonene ovenfor viser til tre forskjellige måter å måle gjennomføring på. De tre måleparameterne har ulike kvaliteter som til sammen gir et utfyllende bilde av situasjonen. 2.2.1 Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomstrømning i videregående opplæring er et uttrykk for progresjon og produktivitet. Nasjonale tall for gjennomstrømning hentes fra SSB. Utregningsmetoden tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år i videregående opplæring. Tallene som ble publisert i 2013 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2007, og gir status for disse i 2012. Figur 3 viser at Hedmark i 2012 hadde en gjennomstrømning på 68,7 prosent. De øvrige elevene fordeler seg på tre grupper; fortsatt i videregående opplæring, gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve men ikke bestått, og sluttet underveis. Det er disse tre gruppene nasjonale myndigheter sikter til når det sies at en tredel ikke fullfører videregående opplæring. Sammenlignet med nasjonal statistikk har Hedmark gjennomgående lavere andel som består videregående opplæring på fem år. Imidlertid viser de tallene som gjelder 2006-kullet i Hedmark en økning i denne andelen på 3,3 prosentpoeng sammenliknet med 2005-kullet. For 2007-kullet viser statistikken en ytterligere økning på 0,5 prosentpoeng. Hedmark ligger med dette kun 0,6 prosentpoeng under den nasjonale andelen for samme årskull. Slik det fremgår av Figur 3 er denne differansen vesentlig mindre for 2007-kullet enn for årene frem til 2005-kullet.

Sak 24/14 Figur 3 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. (Kilde: SSB) Det er systematiske og store forskjeller på kjønn når det gjelder gjennomstrømning. (Se Figur 4.) Nasjonalt ligger jentene ganske stabilt 10 prosentpoeng over guttene ved de fire siste målingene. Forskjellen er større og økende i Hedmark i samme tidsperiode. Ved de siste to målingene er det en høyere andel jenter i Hedmark som fullfører og består videregående på fem år enn den tilsvarende andelen nasjonalt. Dette forklarer i vesentlig grad den gode utviklingen når det gjelder gjennomstrømning i Hedmark for 2006- og 2007-kullet når statistikken brytes ned på kjønn. Figur 4 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år - kjønn. (Kilde: SSB) Gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. (Se Figur 5.) Årsakene til dette er sammensatte, men to forhold av betydning er: De skolefaglige forutsetningene ved inngangen til videregående opplæring er samlet sett vesentlig høyere blant elever på studieforberedende utdanningsprogram enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram

Sak 24/14 Normert tid for yrkesfaglige utdanningsløp er i hovedsak ett år lenger enn for studieforberedende utdanningsløp, mens gjennomstrømningsindikatoren måler på fem år uavhengig av utdanningsprogram Hedmark har en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn nasjonalt. I grunnlaget for statistikken for 2007-kullet i Hedmark er 52,3 prosent av elevene registrert på yrkesfaglige utdanningsprogram. Den tilsvarende andelen nasjonalt er 49,3 prosent. I tidsperioden som presenteres i Figur 5 er andelen yrkesfagelever nedadgående. Dette gjelder både nasjonalt og i Hedmark. Forskjellen på andelen nasjonalt og i Hedmark holder seg imidlertid rimelig konstant på ca. 3 prosentpoeng. Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er kritisk i forhold til gjennomstrømningen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette presenteres og drøftes nærmere i kap. 3. Det er imidlertid verdt å merke seg at når den totale gjennomstrømningsstatistikken brytes ned på utdanningsprogram, så er det yrkesfagene som bidrar mest til den positive utviklingen i Hedmark ved de siste to målingene. Figur 5 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Utdanningsprogram SF=studieforberedende, YF=Yrkesforberedende. (Kilde: SSB) Det er systematiske forskjeller på gjennomstrømning i regionene i fylket. Figur 6 viser gjennomstrømningsindikatoren i Hedmark brutt ned på avgiverkommune. Det er en tydelig sammenheng mellom gjennomstrømning i videregående opplæring, læringsutbytte fra grunnskolen og foreldres utdanningsnivå. Dette drøftes nærmere i kap. 2.2.8 og 2.2.9. For å øke volumet på utvalgene er resultatene for 2004-, 2005-, 2006- og 2007-kullet slått sammen.

Sak 24/14 Figur 6 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Kullene 2004 til 2007 sammenslått. Kommuner i Hedmark. (Kilde: SSB) 2.2.2 Gjennomføring pr. skoleår Tallene for gjennomføring pr. skoleår hentes fra PULS, og baserer seg på data fra det skoleadministrative systemet SATS. I motsetning til gjennomstrømming på systemnivå, måler denne indikatoren spesifikt på de enkelte skoleår. Konkret måles andelen elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Denne indikatoren kan brytes ned på skolenivå (se skolevise vedlegg), og er den raskest tilgjengelige når det gjelder gjennomføring. Dette gjør den sentral i vurderingen og analysen av tiltak og aktiviteter i løpet av, og i etterkant av et skoleår. Indikatoren brukes aktivt i styrings- og utviklingsdialogen som fylkessjefen for videregående opplæring har med skolene. Elever som av ulike årsaker ikke er ment å fullføre og bestå et programområde trekkes ut av grunnlaget for utregningen når det gjelder gjennomføring pr. skoleår. Dette er elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot en grunnkompetanse som er forskjellig fra yrkes- /studiekompetanse. Voksenopplæring trekkes også ut av grunnlaget for denne indikatoren. På denne måten er indikatoren for gjennomføring pr. skoleår mer finmasket med hensyn til grunnlaget den måler på enn gjennomstrømningstallene fra SSB. Figur 7 viser gjennomføring pr. skoleår for skolene i Hedmark de fire siste årene. Figur 7 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleårene f.o.m. 2009/10 t.o.m. 2012/13. (Kilde: PULS/VGO)

Sak 24/14 Figur 7 viser at gjennomføring pr. skoleår for skolene i Hedmark for skoleåret 2012/13 er på 80,9 prosent. Dette er en økning på 2,4 prosentpoeng fra skoleåret 2011/12. Det siste resultatet er dermed det beste årsresultatet de fire siste årene. Det må tas høyde for noen feilkilder i statistikken, men konklusjonen gjelder uavhengig av disse. Tallene for 2012/13 brutt ned på kjønn og utdanningsprogram er vist i Figur 8. Dette bildet er i samsvar med analysen i kap. 2.2.1. Til tross for at Påbygning til generell studiekompetanse har den laveste verdien på indikatoren, er dette resultatet svært godt sammenliknet med skoleåret 2011/12 og Påbygg nasjonalt. Forbedringen fra 2011/12 i Hedmark er på i ca. fem prosentpoeng. Figur 8 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleåret 2012/13. Kjønn og utdanningsprogram. (Kilde: PULS) 2.2.3 Prosjektet Ny GIV - Gjennomføring i videregående opplæring Prosjektet Ny GIV er initiert av Kunnskapsdepartementet som et ledd i regjeringens satsing for å øke gjennomføringen i videregående opplæring i perioden 2011-2013. 2.2.3.1 Oppfølgingsprosjektet Det overordnede målet for oppfølgingsprosjektet er en varig og samordnet oppfølging av ungdom mellom 16 og 21 år som er utenfor opplæring og arbeid, slik at disse kan hjelpes tilbake til riktig aktivitet i form av opplæring, arbeid eller en kombinasjon av dette. Skoleåret 2012/13 har Oppfølgingsprosjektet jobbet videre med å styrke samarbeidet mellom videregående skoler, oppfølgingstjenesten, avdeling for fag- og yrkesopplæring og NAV. Halvårlige regionale møter, hvor regionenes utfordringer og muligheter for samarbeidsløsninger har blitt drøftet, har blitt satt i system. Rutinene for avslutningsavtaler og oppfølgingsavtaler når ungdom avbryter opplæring har blitt revidert, og har medført tidligere involvering av oppfølgingstjenesten (OT). OT har i større grad kunnet jobbe forebyggende, og derved bidratt til at ungdom ikke har blitt gående uten aktivitet i lengre tid. Oppfølging av ungdom som har ukjent aktivitet, og ungdom som har vært lenge utenfor aktivitet har fått større fokus. Andelen ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe som OT ikke har klart å komme i kontakt med, har sunket fra 7 % til 5 % fra juni 2012 til juni 2013. Forsøk med praksisbrev i Glåmdalen ble startet opp skoleåret 2012/13. Praksisbrevets varighet er to år, og elevene kan tilbys opplæring i bedrift etter forsøkslæreplaner i 16 fag. Det skal gis opplæring i tre fellesfag i løpet av perioden. Skoleåret 2012/13 har kandidatene fått opplæring i matematikk og samfunnsfag en dag i uka. løpet av skoleåret 2012/13 har seks ungdommer startet som praksisbrevkandidater. To kandidater sluttet opplæringen i løpet av skoleåret på grunn av personlige årsaker.

Sak 24/14 Samarbeidet mellom fylkeskommunen og NAV har blitt nedfelt i en forpliktende samarbeidsavtale om helhetlig oppfølging av ungdom og voksne i Hedmark. Samarbeidet skal bidra til å få flere ungdommer og voksne til å fullføre videregående opplæring og øke deltagelsen i arbeidslivet. Avtalen ble signert av fylkesrådsleder og direktør i NAV Hedmark 1.10.12, og har en varighet fram til utgangen av 2015. 2.2.3.2 Overgangsprosjektet Målet for overgangsprosjektet er å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunene om de svakest presterende elevene. Gjennom prosjektet skal det utvikles et bærekraftig, strukturert og målrettet system for samarbeid om oppfølgingen av den enkelte ungdom for å bedre deres muligheter til å gjennomføre videregående opplæring. Det er gjennomført skolering for alle Ny GIV-lærere både i grunnskolen og i videregående skole i hele fylket. De nasjonale sentrene for matematikk og norsk hadde hovedansvaret for kompetansehevingen. Det ble gitt opplæring til en norsklærer og en matematikklærer fra alle skolene som deltok i Ny GIV-prosjektet. Det har vært en utfordring knyttet til erfaringsdeling lokalt på skolene. 2.2.3.3 FYR Fellesfag-Yrkesretting-Relevans FYR (fellesfag-yrkesretting-relevans) er et delprosjekt under overgangsprosjektet. Hensikten med FYR er å utvikle opplæringen i norsk, engelsk, matematikk og naturfag slik at elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram i større grad opplever fellesfagene som relevante for det yrket de sikter mot. Gjennom prosjektet skal det utvikles og deles gode undervisningsopplegg som integrerer de yrkesfaglige programfagene i fellesfagene. Prosjektet er særlig viktig i forhold til å forbedre de skolefaglige resultatene til gutter på yrkesfag. Tidlige erfaringer i prosjektet var at spredningsarbeidet og erfaringsdelingen ute på skolene gikk langsomt. Hedmark Fylkeskommune har derfor styrket dette arbeidet og lagt inn ytterligere ressurser utover det som Kunnskapsdepartementet har bevilget midler til. Knutepunktskoler er foregangsskoler i arbeidet med FYR. Hedmark Fylkeskommune, som eneste fylkeskommune, har valgt å ha to knutepunktskoler; Hamar katedralskole og Ringsaker videregående skole. På begge skolene er det to lærere i 40 prosent stilling i hvert av fagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag som fungerer som "knutepunktlærere". 2.2.4 Elever som slutter i videregående skole Indikatoren «sluttet i løpet av skoleåret» gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter ved våre skoler i løpet av skoleåret. I OPP er det et mål å redusere denne andelen. En lav andel elever som slutter vil potensielt gi økt gjennomføring. De er ulike årsaker til at elever avbryter sitt utdanningsløp. En årsak kan være at elever velger feil utdanningsprogram. Dette fremhever viktigheten av at det gis god utdanningsveiledning i både grunn- og videregående skole. Figur 9 gir en oversikt over andel elever som sluttet de tre siste årene. Indikatoren måler på samme elevgrunnlag som indikatoren gjennomført pr. skoleår bortsett fra at elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot grunnkompetanse er inkludert når det gjelder denne statistikken.

Sak 24/14 Figur 9 Andel elever som har sluttet i løpet av skoleårene h.h.v. 2010/11, 2011/12 og 2012/13. (Kilde: PULS) Antallet elever som sluttet i løpet av skoleårene 2010/11, 2011/12 og 2012/13 er henholdsvis 202, 213 og 236. Elever som slutter for å begynne på ny skole, nytt utdanningsprogram, eller begynne i lære telles ikke med i denne statistikken. Det har vært en økning de tre siste årene. Årsakene til dette er sammensatte og krevende å gi et detaljert analysebilde av. Den største andelen elever som slutter oppgir ingen sluttårsak. Av de sluttårsakene som er kjent er personlige årsaker/sykdom, feilvalg, skolelei/motivasjon og stort fravær de som forekommer hyppigst. Tallene for Hedmark er imidlertid relativt sett lave for alle tre år. Nasjonalt er andelen som slutter på ca. 4 prosent hvert skoleår i samme tidsperiode. I Figur 10 er statistikken for elever som sluttet i Hedmark i 2012/13 brutt ned på kjønn og utdanningsprogram. Det er en noe høyere andel gutter som sluttet enn jenter. Utslagene er større når en ser på utdanningsprogram. Det er relativt sett vesentlig flere som slutter på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og påbygning til generell studiekompetanse enn på de ordinære, treårige studieforberedende utdanningsløpene. I følge PULS viser statistikken på nasjonalt nivå den samme tendensen som i Hedmark. Det største avviket gjelder påbygg hvor det er en betydelig høyere andel som slutter nasjonalt enn i Hedmark. Figur 10 Andel elever som har sluttet i løpet av skoleåret 2012/13 kjønn og utdanningsprogram. (Kilde: PULS) 2.2.5 Fravær i videregående skole Å redusere fraværet ved skolene er et mål i OPP. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen vesentlig for læringsutbytte, og derav resultater og gjennomføringsgrad. De videregående skolene har hatt fokus på håndtering av elevers fravær i utviklingsplanene. Figuren under viser utviklingen av elevfraværet de siste skoleårene. Elevfraværet er målt i gjennomsnittlig antall fraværsdager pr.

Sak 24/14 elev. I dette er elevenes timefravær omregnet til dager og inkludert i statistikken. Med 190 skoledager i året svarer 16,6 dagers fravær til 8,7 prosent. Figur 11 Gjennomsnittlig antall fraværsdager i h.h.v. 2010/11, 2011/12 og 2012/13. (Kilde: PULS.) Figur 11 viser at elevfraværet i Hedmark har økt de siste tre årene. Økningen er marginal, og er ikke oppsiktsvekkende i seg selv. Imidlertid viser tallene at fraværet i Hedmark er jevnt høyt når det sammenliknes med nasjonale tall. Det er grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken. Til tross for det vurderes en differanse på denne indikatoren på ca. 2 dager som stor. Fraværsstatistikken for 2012/13 brutt ned på kjønn og utdanningsprogram vises i Figur 12. Figur 12 Gjennomsnittlig antall fraværsdager i 2012/13. Kjønn og utdanningsprogram. (Kilde: PULS.) Skolene jobber aktivt for å redusere elevfraværet, og temaet er sentralt i fylkessjefens styrings- og utviklingsdialog med skolene. Tiltak utvikles, iverksettes og gjennomføres kontinuerlig, og fravær utgjør en betydelig del av skolenes utviklingsplan. Allikevel viser statistikken at elevfraværet er vedvarende høyt. I dette ligger en stor utfordring for videregående opplæring i Hedmark. 2.2.6 Skole-hjem-samarbeid Kunnskapsdepartementet har fra 1. august 2010 fastsatt nærmere bestemmelser om skoleeiers plikt til å sørge for foreldresamarbeid i forskrift til opplæringsloven kapittel 20. Endringen ble gjort for å redusere frafallet i videregående opplæring. Ifølge ny forskrift skal skolen i starten av opplæringsåret på Vg1 og Vg2 holde et foreldremøte der foreldrene informeres om skolen, innholdet i opplæringen, foreldremedvirkning, rutiner og annet som er relevant for foreldrene. Ytterligere stilles det krav om at foreldre til ikke myndige elever skal få muntlig eller skriftlig: varsling om eleven sitt fravær

Sak 24/14 varsling dersom det er fare for at det ikke er grunnlag for vurdering i fag, orden og oppførsel eller fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller oppførsel, jf. 3-7 informasjon om elevens og foreldrenes rettigheter etter opplæringsloven og forskriftene annen viktig informasjon om eleven, med mindre denne er underlagt taushetsplikt etter annen lovgiving Fylkestingets vedtak om økt kontakt med hjemmet og forskriftsendringen nevnt over, er beskrivende for innholdet i mange av tiltakene som er satt i gang på videregående skoler i Hedmark. Det er i skoleåret 2012/13 også påbegynt et arbeid med å innføre sms-varsling. Dette vil være et tiltak som forenkler, og senker terskelen for kommunikasjon med hjemmet. Tankegangen er at økt kontakt med hjemmet bidrar til økt tilstedeværelse, og slik til høyere gjennomføring og bedre faglige resultater. Tilbakemeldinger fra skolene tyder på at graden av deltakelse hjemmefra er økende, og at samarbeidet gjennom dette styrkes. 2.2.7 Prosjekt Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte (KLL) Prosjektet klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte (KLL) ble utviklet ut fra skolenes felles behov om å styrke egen kompetanse på klasseledelse og utvikle skolens læringskultur og ble avsluttet formelt i 2013. Prosjektet har vært praksisrelatert og tatt utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap om at læreren utgjør forskjellen for elevene og deres læringsprosesser. Det vil si at teori, praksis og refleksjon i tverrfaglige grupper er en vesentlig del av læringsprosessen. Overordnet målsetting var å forbedre læringsutbyttet hos elevene og øke gjennomstrømmingen innen alle utdanningsprogram. Prosjektet ble utviklet i samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune og Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark. SePU har det faglige ansvaret for innholdet. Deltagende skoler har vært Sentrum VGS, Øvrebyen VGS, Solør VGS og Jønsberg VGS (KLL1), Elverum VGS, Hamar katedralskole og Storsteigen VGS (KLL2), med totalt 600 lærere. KLL 1 avsluttet formelt prosjektperioden desember 2012. Det er krevende å måle spesifikke effekter av prosjektet siden det ikke finnes noen kontrollgruppe som speiler utgangsforholdene ved de deltakende skolene. Allikevel ser man særlig god utvikling de siste tre årene blant KLL-skolene samlet på sentrale indikatorer som f.eks. gjennomført pr. skoleår og fravær. Endringsprosesser som denne typen prosjekt initierer krever tid, og det er grunn til å tro at man vil se ytterligere effekt senere. Enhet for videregående opplæring bistår skolene i prosessen med videreføring av viktige prinsipper i prosjektet. 2.2.8 Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Figur 13 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng til elever som gikk ut av grunnskolene i Hedmark i 2012/13 er lavt sammenliknet med andre fylker. Det samme viser statistikken for tidligere år i Hedmark ligger tallet ganske stabilt ca. 1 poeng under det nasjonale gjennomsnittet de fem siste årene.

Sak 24/14 Figur 13 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter skoleåret 2012/13, rangert etter fylke (Kilde: Skoleporten) Sogn og Fjordane ligger på topp i fylkesoversikten over gjennomsnittlig grunnskolepoeng, og har gjort det de siste årene. Det samme gjelder fylkesoversikten som viser gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Ikke overraskende gjelder denne sammenhengen generelt. Analyser viser at det er en sterk sammenheng mellom grunnskolekarakterer og resultat i videregående opplæring på individuelt nivå. Spesielt ser man at elever med lave grunnskolekarakter utgjør en risikogruppe med hensyn til å ikke fullføre videregående opplæring (se også kap. 2.2.3). Figur 14 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark økte med 0,1 til 39,2 ved siste måling. Dette er det høyeste snittet målt i fylket siden innføringen av LK06. Vi ser imidlertid at det er stor forskjell på kjønn jenter har vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter. Denne forskjellen finner vi også i øvrige fylker og nasjonalt, og er i seg selv ikke et oppsiktsvekkende. Det som imidlertid er verdt å merke seg er at kjønnsforskjellene er større i Hedmark enn nasjonalt. Det samme gjelder gjennomstrømning i videregående utdanning som vi så i kap. 2.2.1. Forskjeller mellom kjønn med hensyn til skoleresultater er stor nasjonalt både på grunn- og videregående skole, og disse forskjellene er vedvarende større i Hedmark.

Sak 24/14 Figur 14 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark fra skoleåret 2008/09 til 2012/13. (Kilde: Skoleporten) Tar man høyde for forskjellen på grunnskolepoeng, viser tall fra 2005-kullet at det er liten forskjell på gjennomføringsgraden på studieforberedende og yrkesfag (Utdanningsspeilet 2012). Det betyr at hvis man ser på en gruppe elever med samme antall grunnskolepoeng, så er andelen som fullfører og består videregående opplæring på 5 år ca. den samme for elever i begge utdanningsløpene. Det er imidlertid sterk sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og valg av utdanningsprogram. Statistikk for 2005-kullet, gjengitt i Utdanningsspeilet 2012, viser at det er over fire ganger flere elever med over 50 grunnskolepoeng som velger studieforberedende, og over fem ganger flere som velger yrkesfag av elever med under 40 grunnskolepoeng. Oppsummert betyr dette at valget mellom studieforberedende og yrkesfag i seg selv har lite å si for gjennomføringsgrad. Imidlertid er antall grunnskolepoeng vesentlig både for valg av utdanningsprogram og gjennomføringsgrad. Figur 15 viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark brutt ned på kommunenivå. For å øke volumet på utvalgene er resultatet for de seks siste årene slått sammen. Tabellen viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng henger sammen med det generelle utdanningsnivået i fylkets regioner. Dette tas opp i det følgende.

Sak 24/14 Figur 15 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng kommuner i Hedmark i skoleårene f.o.m. 2007/08 t.o.m 2012/13. (Kilde: Skoleporten). 2.2.9 Utdanningsnivå i Hedmark Forskning viser at foreldres utdanningsnivå har svært mye å si for elevers skoleresultater generelt. Andelen som fullfører videregående opplæring øker med foreldres utdanningsnivå, mens andelen som avbryter opplæringen øker i elevgrupper hvor foreldrenes utdanningsnivå er lavt. Statistikk viser at ca. 80 prosent av elever med foreldre med høyere utdanning gjennomfører videregående opplæring på normert tid, mens dette gjelder kun 30 prosent av elevene som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanning (St.meld.nr 16, 2006-2007). Figur 16 viser at utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Hedmark er lavere enn nasjonalt. 34,8 prosent av den voksne befolkningen i Hedmark har grunnskole som høyeste utdanning. Det er kun ett fylke som har en høyere andel av befolkningen på det laveste utdanningsnivået. Videre har Hedmark den laveste andelen av befolkningen med utdanning på universitet-/høgskolenivå blant landets fylker. Som i landet for øvrig, er utdanningsnivået i Hedmark i jevn positiv utvikling. Forskyvningene mellom nivåene i Hedmark gir seg utslag i at gruppen med grunnskole som høyeste utdanning blir relativt sett mindre, og gruppen med høyere utdanning blir større. Siden 2008 har andelen med grunnskole som høyeste utdanning krympet med 2,4 prosentpoeng i Hedmark. Dette er den største reduksjonen blant landets fylker i tidsrommet.

Sak 24/14 Figur 16 Utdanningsnivå for personer over 16 år i Hedmark og nasjonalt. Kjønn. (Kilde: SSB). Figur 17 avdekker også forskjeller på utdanningsnivå i regionene i fylket. Dette samsvarer med den kommunevise forskjellen når det gjelder gjennomsnittlig grunnskolepoeng (se Figur 15), og støtter påstanden om at foreldres utdanningsnivå har svært mye å si for elevers skoleresultater. Kunnskap om befolkningen i Hedmark er nyttig informasjon for hvordan vi kan møte utfordringen om økt gjennomføring og økt læringsutbytte i Hedmark. Det blir viktig å jobbe systematisk med kompensatoriske tiltak som gjør at alle elever, uansett foreldrebakgrunn, får muligheten til å utvikle seg og sine prestasjoner (Utdanningsspeilet 2009, Hattie 2009, Hernes 2010). Figur 17 Utdanningsnivå for personer over 16 år. Kommuner i Hedmark. (Kilde: SSB).

Sak 24/14 2.2.10 Oppsummering gjennomføring. Det er svært gledelig at andelen som har fullført og bestått videregående på fem år er økt ytterligere til 68,7 prosent for 2007-kullet i Hedmark etter den markerte økningen for 2006-kullet. Gjennomstrømningen i videregående opplæring er med det kun 0,6 prosentpoeng lavere i Hedmark enn i landet. Hedmark ligger fortsatt lavt sammenliknet med andre fylker når det gjelder utdanningsnivå i befolkningen og elevresultater fra grunnskolen. Sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå, inntakspoeng fra grunnskolen og gjennomføringsgrad i videregående skole er sterk. Dette gir de videregående skolene i Hedmark et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen i fylket. Det er grunn til bekymring over den vedvarende store forskjellen mellom gutter og jenters skoleresultater i Hedmark generelt, og den store (relativt til nasjonal statistikk) forskjellen mellom jenters og gutters gjennomsnittlige grunnskolepoeng og gjennomstrømning i videregående opplæring spesielt. 2.3 Resultater 2.3.1 Karakterutvikling OPP har som mål at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat. Målet er økt læringsutbytte for elevene. Dette måles med indikatoren «karakterutvikling» det vil si differansen av karaktersnittet ved skoleårets slutt og karaktersnittet ved skoleårets start. Indikatoren blir dermed et mål på læringsutbytte relativt til forutsetningene. Både inntakskarakterer og karakterutvikling viser stabilitet på fylkesnivå de siste årene. På skolenivå er utslagene større. Skolene og enhet for videregående opplæring følger denne indikatoren tett i kvalitetsarbeidet. 2.3.2 Karakterer i gjennomgående fag. Tabell 4 viser karaktergjennomsnitt i gjennomgående fellesfag etter Vg1. I beregningen er standpunktkarakter brukt i de fag som er avsluttende. I ikke avsluttende fag er karakter for 2. termin brukt. I matematikk skilles det ikke på valget av matematikkfag (praktisk/teoretisk) tallene viser et samlet snitt. I norsk er det hovedmålskarakteren som er brukt i beregningen. På studieforberedende utdanningsprogram er det en positiv utvikling i engelsk, matematikk og naturfag. Gjennomsnittet i norsk i 2012/13 er fem hundredeler lavere enn i 2011/12. Det er relativt små variasjoner. På studieforberedende ligger Hedmark under nasjonalt snitt i engelsk og naturfag, men over i matematikk og norsk. På yrkesforberedende utdanningsprogram er utviklingen markert positiv i engelsk. I de øvrige fagene er det små endringer. I alle målingene ligger Hedmark lavere enn landet. Differansen er relativt sett stor i naturfag og matematikk. Fag Studieforberedende utdanningsprogram Hedmark 2011/12 Hedmark 2012/13 Nasjonalt 2012/13 Yrkesforberedende utdanningsprogram Hedmark 2011/12 Hedmark 2012/13 Nasjonalt 2012/13 Engelsk 4,14 4,15 4,20 3,25 3,36 3,44 Matematikk 3,56 3,60 3,58 3,11 3,10 3,22 Naturfag 4,04 4,06 4,09 3,31 3,28 3,42 Norsk 3,98 3,93 3,87 3,34 3,36 3,37 Tabell 4 Karakterer i gjennomgående fag Vg1 for skoleåret 2012/13 (Kilde: PULS)

Sak 24/14 2.3.3 Utfordringer med tilbudet påbygging til generell studiekompetanse (påbygg) Tilbudet Vg3 påbygging til generell studiekompetanse har vært gjenstand for grundige drøftinger i forrige skoleår. For det første er strykprosenten på dette tilbudet veldig høy, og forskning viser at en stor andel av elevene ikke er godt nok forberedt på et så krevende skoleår (Markussen 2012). Samtidig har Opplæringskontorene og representanter for næringslivet signalisert at de mister gode søkere til læreplass fordi elevene heller søker direkte til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse etter gjennomført yrkesfaglig Vg2. Det totale antall søkere til læreplass direkte fra Vg2 er synkende, mens søkertallene til Vg3 påbygg er stigende. Som en konsekvens av dette er tilbudet redusert skoleåret 2013/14. 2.3.4 Oppsummering resultater Oppsummert viser faglige resultater både positive og negative trekk i Hedmark i skoleåret 2012/13. Målepunktene er potensielt mange, og et totalbilde er vanskelig å gi. Utslagene fra et år til det neste er generelt små når man måler på fylkesnivå. Indikatorene er gode på skole- og klassenivå som verktøy for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Målet om økt karaktersnitt og læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres på skolene for at elevene skal lære mer. Fylkesrådet tror på fortsatt sterkt fokus på karakterutvikling og økt læringstrykk i klasserommene. Prosjekter knyttet til eksempelvis klasseledelse og vurdering for læring ivaretar dette. Dagens skolefaglige debatt retter stor oppmerksomhet mot de svake elevene, og tiltak rettes mot at disse elevene skal fullføre og bestå videregående opplæring. Fylkesrådet minner om at Hedmark har mål om økt læringsutbytte for alle elever også de faglig sterke elevene. Alle elever har rett til tilpasset opplæring. Ved å benytte resultatindekser som karakterutvikling ivaretas dette perspektivet. 2.4 Læringsmiljø Det er obligatorisk for skoleeier å gjennomføre Elevundersøkelsen blant elever på Vg1. Hedmark fylkeskommune har valgt å gjennomføre den på alle trinn ved alle skoler. En indeks i Elevundersøkelsen er en samlet, gjennomsnittlig score av et eller flere spørsmål som er relevant for det man ønsker å måle. For indeksene som tas opp i det følgende er svaralternativene til de tilhørende spørsmålene gradert fra 1 til 5, hvor 5 er det mest positive svaralternativet. Et unntak er indeksen Mobbing her er skalaen også fra 1 til 5, men lavt tall er forbundet med lite mobbing, og høyt tall er en indikasjon på mye mobbing. Elevundersøkelsen tar opp mange sider ved elevenes skolehverdag. Vi vil i denne rapporten presentere resultatene for indeksene Trivsel med lærerne, Faglig veiledning, Faglig utfordring, Mestring, Arbeidsro, Felles regelhåndtering og Mobbing. I Figur 18 sammenliknes gjennomsnittet for Hedmark med de tilsvarende indeksene nasjonalt i 2013. I tillegg vises indeksene for 2011 og 2012 i Hedmark for å vise utviklingen de seneste årene. De samme indeksene hadde et spesielt fokus i styrings- og utviklingsdialogen på skolene knyttet til skoleåret 2012/13.

Sak 24/14 Figur 18 Utvalg av indekser fra Elevundersøkelsen i Hedmark våren 2011, 2012 og 2013 og nasjonalt 2013 (Kilde: PULS) Det er generelt svært små forskjeller i resultatene både nasjonalt og i Hedmark fra år til år (Oxford Research 2010, Utdanningsspeilet 2009). Utvalgene på disse nivåene er store, og i en statistisk analyse vil en derfor kunne oppleve at små utslag er signifikante. Slik sett blir signifikans alene lite dekkene, og det er vanlig å supplere med en form for effektmål det vil si et mål på størrelsen av de endringene som fremkommer i undersøkelsene. Generelt er det lav effekt når indeksene sammenliknes fra år til år på fylkesnivå. På skolenivå finner vi større forskjeller både mellom skoler og i utvikling på enkeltskoler fra et år til det neste. En årsak til begge forholdene er at utvalgene er mindre. En annen årsak til forskjeller mellom skolene er utdanningstilbudet ved skolene. Vi ser for eksempel at på noen indekser i Elevundersøkelsen responderer elever på yrkesfag forskjellig fra elever på studieforberedende. Skolene har videre anledning til å bryte ned resultatene fra Elevundersøkelsen helt ned på klassenivå. Generelt skal det utvises forsiktighet med å trekke konklusjoner når utvalget er lite. Endringer i små grupper kan være et uttrykk for særegenheter ved gruppene som sådan, og ikke nødvendigvis endrede kvalitative forhold ved skolen og undervisningen. Allikevel er dette nyttig informasjon for skolen, og gjør den i stand til å iverksette målrettede tiltak i enkeltklasser. Variasjonen i indeksene følges opp av fylkessjefen for videregående opplæring i styrings- og utviklingsdialogene med skolene. Skolene i Hedmark jobber aktivt med Elevundersøkelsen i sine utviklingsplaner. Som nevnt gjennomfører Hedmark Elevundersøkelsen på alle trinn i sine videregående skoler. Dette gjelder ikke alle fylkeskommuner siden undersøkelsen er obligatorisk kun for Vg1-elever. En konsekvens av dette er at det er en høyere andel Vg1-elever i utvalget nasjonalt enn i Hedmark. Dette kan være relevant når det gjøres sammenlikninger mellom nasjonal- og fylkesresultat. 2.4.1 Indeksen Trivsel med lærerne Indeksen Trivsel med lærerne baserer seg på spørsmålene Trives du sammen med lærerne dine? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene?

Sak 24/14 Er lærerne dine hyggelige mot deg? Disse forholdene har større betydning for læringsutbytte enn sosial trivsel (Oxford Research 2009). Snittet i Hedmark i 2013 er 3,87, og det er en svak positiv tendens de tre siste årene. Nasjonalt er snittet 3,90 noe høyere enn i Hedmark. 2.4.2 Indeksen Faglig veiledning Økt tilfredshet på indeksen Faglig veiledning er et mål i skolenes utviklingsplaner. Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Spørsmålene som ligger til grunn for indeksen er følgende: Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Tallene for 2013 viser en liten tilbakegang i Hedmark, og at avstanden til det nasjonale snittet øker. Det er imidlertid små variasjoner på fylkesnivå, men det vil være viktig for skolene å identifisere store utslag lokalt, og iverksette nødvendige tiltak der det er behov. Det jobbes systematisk med vurdering ved alle fylkets skoler. Vurdering og faglig veiledning er et tema som får og har fått mye oppmerksomhet i skolen på alle nivå de siste årene. Med dette øker forventningene blant elevene, noe som igjen kan bidra til å dempe resultatene i Elevundersøkelsen. De videregående skolene i Hedmark vil fortsatt holde et høyt trykk på vurderingsarbeidet. 2.4.3 Indeksen Faglig utfordring Indeksen Faglig utfordring viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Elevene har svart på kun det ene spørsmålet Får du nok utfordringer på skolen? Snittet i Hedmark i 2013 er 4,19, og har vært svært stabilt de siste årene. Resultatet er kun en hundredel under nasjonalt snitt. 2.4.4 Indeksen Mestring Spørsmålene knyttet til indeksen Mestring er Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Lokalt vil det være interessant å se Mestring i tilknytning til Faglig utfordring. På fylkesnivå er snittet 3,74, og det en nedgang fra 2012 på to hundredeler. Dette er isolert sett ikke mye, men forsterker en negativ utvikling fra fjoråret. Nasjonalt er snittet stabilt på 3,77. 2.4.5 Indeksen Arbeidsro Indeksen Arbeidsro er basert på fire spørsmål/påstander som skal vurderes som er relevant for opplevelsen av arbeidsro i ulike læringssituasjoner: Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene? Jeg blir ofte forstyrret av andre elever når jeg arbeider på skolen. Det er god arbeidsro i timene.

Sak 24/14 Elevene er stille og hører etter når læreren snakker. Resultatene i Hedmark er i positiv utvikling. Fra 3,23 i 2011, er det i 2013 økt med en tidel til 3,33. Dette vurderes som en betydelig økning, og viser at skolene er i en positiv utviklingstrend. Resultater er tett på det nasjonale snittet. Det er en positiv utvikling på indeksen også nasjonalt. Det jobbes bredt med tiltak rettet inn mot klasseledelse ved skolene i fylket. Syv av fylkets skoler var i skoleåret 2012/13 med i KLL-prosjektet (se kap. 2.2.7). Indeksen Arbeidsro er, i mange av skolenes årsmeldinger, analysert og sett i lys av utviklingsarbeid knyttet til klasseledelse. 2.4.6 Indeksen Felles regelhåndtering Indeksen Felles regelhåndtering er i mange av skolens årsmeldinger analysert sammen og i sammenheng med indeksen Arbeidsro. Indeksen er et resultat av elevenes vurdering av følgende påstander: Lærerne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. Lærerne på denne skolen har de samme reglene for elevenes oppførsel. Resultatene i Hedmark er viser en markert fremgang. Snittet på 2,87 i 2013 er tett på nasjonalt snitt, og er 14 hundredeler høyere enn i 2011. Som nevnt i foregående delkapittel, gir skolene problemstillinger knyttet klasseledelse stor oppmerksomhet. Det er grunn til å tro at det gir utslag på resultatene i Elevundersøkelsen. 2.4.7 Indeksen Mobbing på skolen Indeksen Mobbing på skolen er resultatet av kun et spørsmål i Elevundersøkelsen; Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Elevene svarer gradert fra alternativet «ikke i det hele tatt» til «flere ganger i uken». Graden av opplevd mobbing er gledelig nedadgående i Hedmark når man ser på de tre siste målingene. Snittet i Hedmark i 2013 er 1,23, som er fem hundredeler lavere enn i 2011. Det nasjonale snittet i 2013 er 1,25. Hedmark fylkeskommune har nulltoleranse for mobbing, og det er også skolenes mål. I styringsog utviklingsdialogen fylkessjefen har hatt med skolene, er absolutte tall for mobbing ved skolen drøftet, dvs. antallet elever som oppgir at de blir mobbet på skolen to til tre ganger i måneden eller mer. Skolene jobber aktivt for å redusere mobbing. Flere skoler utvider stadig tiltakene mot mobbing, bl.a. for å styrke arbeidet mot digital mobbing. 2.4.8 Oppsummering læringsmiljø Hedmarks resultater i Elevundersøkelsen ligger tett på nasjonale tall for indeksene Trivsel med lærerne, Faglig veiledning, Faglig utfordring, Mestring, Arbeidsro, Felles regelhåndtering og Mobbing på skolen. Utviklingen over de siste årene viser også samme tendens. Generelt er det små utslag på indeksene på fylkesnivå. Forskjellene kommer tydeligere til syne når utvalgene blir mindre. Elevundersøkelsen er et godt verktøy for skolene med hensyn til å iverksette målrettede tiltak for å styrke læringsmiljøet. Klasseledelse har vært sentralt i utviklingsarbeidet ved skolene i Hedmark de senere år. En markert positiv utvikling på indeksene Arbeidsro og Felles regelhåndtering kan knyttes til dette. Det er svært gledelig at indikatoren Mobbing på skolen viser at omfanget av mobbing er nedadgående. Resultatet i Hedmark våren 2013 er det beste i oversikten som er tilgjengelig i PULS som strekker tilbake til 2007. Skolene jobber aktivt og systematisk med denne problematikken. Dette arbeidet fortsetter mot en "nullvisjon". Det siste resultatet gir i så måte god motivasjon.

Sak 24/14 2.5 Spesialundervisning Skoleåret 2012/13 ble det fattet 403 enkeltvedtak om spesialundervisning i videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune. Dette tilsvarer 5,7 prosent av elevtallet og er en nedgang fra 6.6 prosent i 2012. Det var 652 som søkte inntak etter individuell vurdering skoleåret 2013/14. Av disse ble 485 tatt inn individuelt, mens 167 ble overført ordinært inntak. Det er en positiv nedgang i antall søkere. Vi har samtidig redusert antall søkere som tas inn på dette grunnlaget. I henhold til Nøkkeltallsrapport 2013 fra KS om videregående opplæring øker kostnadene til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring på landsbasis. Tallene for Hedmark viser imidlertid en annen utvikling, noe som blant annet kan skyldes at antall elever med store tilretteleggingsbehov er blitt redusert. Tabell 5 viser utvikling i andelen av fylkeskommunens driftsutgifter til utdanning som går til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring. 2009 2010 2011 2012 Landsgjennomsnitt 9,8 10,0 10,2 10,3 Hedmark 11,4 12,1 12,0 10,9 Tabell 5 Andelen av fylkeskommunens driftsutgifter til utdanning som går til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring. (Kilde: SSB) Samarbeidet med Fylkesmannen i Hedmark i det overordnete organ der PP-lederne og Hedmark fylkeskommune deltar, fungerer godt og er nyttig for å skape felles forståelse mellom skoleeier og de syv PP-kontorene. Enhet for videregående opplæring har deltatt i nettverksgruppe om spesialundervisning som er opprettet av kompetansegruppen i Østlandssamarbeidet. Dette arbeidet er viktig for å få en felles praksis blant de åtte fylkeskommunene, særlig med hensyn til gjesteelever og elever i barnevernsinstitusjon i andre fylker. 2.6 Rådgivningstjenesten Elevene i hele grunnopplæringen har rett til nødvendig sosialpedagogisk rådgivning samt utdannings- og yrkesrådgivning ifølge opplæringslovens kapittel 22. Rådgivningen skal medvirke til å utjevne sosial ulikhet, forebygge frafall og integrere etniske minoriteter. Eleven har rett til individuell rådgivning for å utvikle seg videre og utnytte egne ressurser. Hedmark fylkeskommune har tatt initiativ og bidratt til finansiering av en rådgiverkoordinator i 20% stilling i hver region. I 2013 har rådgiverkoordinatorene gjort en god jobb med tanke på nettverksarbeid mellom videregående skoler og ungdomsskoler knyttet til faget Utdanningsvalg. I Hamarregionen er det også et velfungerende systematisk rektorsamarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler. Fylkeskommunen vil arbeide for tilsvarende samarbeid i de andre regionene i Hedmark. 2.7 Oppfølgingstjenesten Forskrift til opplæringsloven sier at fylkeskommunen skal sørge for at all ungdom i alderen 16-21 år, får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse via Oppfølgingstjenesten.

Sak 24/14 Figur 19 Diagrammet viser prosentandelen av årsakene til at ungdom er i kontakt med OT. Oppfølgingstjenesten kontakter hvert år alle ungdommer som ikke er i videregående opplæring. I skoleåret 12/13 var 1699 ungdommer i kontakt med Oppfølgingstjenesten (OT) i Hedmark. Sammenligner en skoleåret 12/13 med 11/12, er antall ungdommer tilmeldt OT sunket. Det er ulike årsaker til at ungdom kommer i kontakt med Oppfølgingstjenesten i løpet av et skoleår. Den største gruppen består av de ungdommene som ikke sender inn søknad til videregående opplæring (771). Det siste året har flere ungdommer søkt videregående opplæring i forhold til forrige skoleår. Nesten 100 prosent av elevene fra grunnskolen sender inn søknad om plass i videregående skole. Det er ungdom som er, eller har vært i videregående opplæring som ikke søker. Antall ikke-søkere har sunket med fem prosent i forhold til skoleåret 2011/12, mens antallet på de som har takket nei til opplæringsplass, har steget tilsvarende. Skoleår Opplæring Arbeid NAV Div.aktivitet Ikke i aktivitet 08/09 443 478 280 314 411 09/10 552 403 339 403 307 10/11 476 369 286 468 215 11/12 591 329 274 340 236 12/13 595 333 235 363 173 Tabell 6 Ungdommens aktivitet ved skoleårets slutt, de siste fem årene. Både antall ungdommer i OTs målgruppe som er tilbake i opplæring, og antall ungdommer som skaffet seg arbeid, har holdt seg relativt stabilt sammenlignet med forrige skoleår. Diverse aktivitet beskriver ungdom som er syke, har flyttet, er i militæret, er gravide/har barn eller som har takket nei til videre kontakt med oppfølgingstjenesten. Antall ungdommer i gruppen økt noe forrige skoleår etter og har sunket de siste årene.

Sak 24/14 Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, har hatt en markert nedgang det siste året. Dette er svært positivt. Det er særlig denne gruppen med ungdom som er en stor samfunnsmessig utfordring. Forskning viser at ungdom som er mer enn to år utenfor videregående opplæring har liten sannsynlighet for å begynne igjen og at de derfor har stor risiko for ikke å oppnå sluttkompetanse på videregående nivå på sikt. Det er grunn til å anta at denne gruppen ungdom også stiller relativt svakt i forhold til både arbeidsmarkedet og opplæring i framtiden. Det er verdt å merke seg at antall ungdom i alderen 16 21 år i Hedmark som står helt uten aktivitet er redusert med 238 i løpet av de siste fire skoleårene. «Finn Din Vei» er et tilbud til ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe som ikke helt vet hva de vil. Tiltaket skal bl.a. bidra til å hjelpe ungdommen med å få på plass daglige rutiner, motivasjon, prøve ut ulike yrker mm. Målsettingen er å få ungdommen tilbake til aktivitet i form av riktig videregående opplæring, andre kompetansefremmende tiltak eller arbeid. Tiltaket ble opprettet høsten 2012, og har skoleåret 2012/13 vært er tilbud ved sju videregående skoler. «Finn din vei» har bidratt til den positive utviklingen i Hedmark som viser en klar reduksjon antall ungdom i OTs målgruppe som står uten tilbud. 3 Fag- og yrkesopplæring Fag- og yrkesopplæring omhandler videregående opplæring i bedrift for lærlinger og lærekandidater, samt praksiskandidatordningen ref. 3.5 i opplæringsloven. Fagopplæringen omfatter også lærebedrifter, opplæringskontorene, skolene, fylkeskommunen og partene i arbeidslivet (Yrkesopplæringsnemnda). Arbeidslivets rekrutteringsbehov er i stadig utvikling og endring. Dette er en utfordring når det gjelder prognoser for tilgang og behov for fremtidige læreplasser. Fylkeskommunen samarbeider med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene når det gjelder tilgang på læreplasser og behov for lærlinger. Tallene viser at det er behov for flere læreplasser innenfor de fleste programområder. 3.1 Lærekontrakter På telledatoen 1. november 2013 hadde 1392 hedmarkinger lærekontrakt. På tilsvarende tidspunkt i 2012 hadde 1450 lærekontrakt. Det er antall lærekontrakter med hedmarkinger i andre fylker som har den relativt største tilbakegangen. I tillegg skyldes nedgangen at kontraktene nå har kortere gjennomføringstid, dvs. at lærlingene avlegger fagprøven tettere opp til tidspunktet for utløpet av læretiden, noe som er en fordel for både lærling og lærebedrift. Figur 20 Status lærlinger 1.november 2010-2013

Sak 24/14 3.2 Formidling av søkere til læreplass Av totalt 538 søkere til læreplass ble 339 med ungdomsrett formidlet. De resterende 199 fikk tilbud om alternativt Vg3 i skole. Dette er et opplæringsløp over ett år som skal føre fram til fagbrev eller grunnkompetanse. 58 søkere takket ja til tilbud om alternativt Vg3 i skole. Søkere som takket nei til tilbud om Vg3, ble 1. november overført til Oppfølgingstjenesten. Totalt ble det godkjent 569 kontrakter i 2013 mot 538 i 2012. Dette inkluderer formidlede elever med ungdomsrett. 3.3 Fagprøver Antall fagprøver avlagt i perioden 1.11.12 1.11.13 var 834. Dette er en svak nedgang sammenlignet med 2011/12. Antall fagprøver for lærlinger har en økning siste år, mens det er en nedgang på antall praksiskandidater. Dette er voksne som etter opplæringslovens 3.5 må dokumentere praksis i faget (praksisvurdering) før de kan avlegge fagprøve. Figur 21 Fag- og svenneprøver 2009-2010 til 2011-12 Resultatene på fagprøvene er gode. Det er en økende andel av kandidatene som får karakteren bestått meget godt. I tillegg hadde vi i 2012 en nedgang fra 72 til 49 kandidater som ikke besto første gangs fagprøve. Resultatet er ytterligere forbedret i perioden 2012-2013 hvor det kun var 36 kandidater som ikke besto fagprøven. De fleste av disse består når de avlegger fagprøve andre gang. Totalt er det i regi av enhet for videregående opplæring i 2012/13 gjennomført i overkant av 600 praksisvurderinger før praksiskandidatene kan meldes opp til fagprøve. Den største andelen praksiskandidater er innenfor helse og oppvekstfag (HO), der 180 praksiskandidater har avlagt fagprøve. Innenfor bygg og anleggsfagene (BA) har 60 praksiskandidater avlagt fagprøve. 3.4 Prøvenemder Prøvenemndene har ansvar for planlegging og gjennomføring av de ca. 850 fagprøvene som avvikles årlig. Det er fylkeskommunen som innhenter forslag på medlemmer til nemndene fra partene i arbeidslivet. Fylkeskommunene skal sørge for at fagprøvene gjennomføres etter lov og forskrift, og skal sikre at nemnda har tilfredsstillende vurderingsfaglig kompetanse. Hedmark fylkeskommune har oppnevnt 64 nye prøvenemnder i 60 fag med 308 nemndsmedlemmer for perioden 2012-2015. I tillegg er det utarbeidet retningslinjer for