Rapport 1. tertial 2010 Helse Sør-Øst RHF Juni 2010

2 Rapport 1. tertial 2010 Helse Sør-Øst RHF Juni 2010 Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag... 3 1.1 Måltall... 3 1.2 Oppsummering... 4 2 Aktivitet... 5 2.1 Somatikk... 6 2.2 Psykisk helsevern... 9 2.3 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling... 10 2.4 Særlige vurderinger aktivitet og DRG-poeng... 11 3 Tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenesten... 11 3.1 Ventetider... 11 3.2 Likeverdighet prioritering av pasienter... 22 3.3 Kvalitet... 26 3.4 Forskning... 34 3.5 Innovasjon... 35 3.6 Norsk pasientskadeerstatning... 35 4 Organisasjon... 36 4.1 Bemanning... 36 4.2 Sykefravær... 37 4.3 Innleie- og lønnskostnader... 38 4.4 Uønsket deltid... 38 5 Innkjøp... 38 5.1 Helseforetakene... 39 5.2 Sykehusapotekene... 40 6 Økonomi... 41 6.1 Resultat... 41 6.2 Likviditet... 42 6.3 Omstilling... 43 6.4 Produktivitet og effektivitet... 44 6.5 Kostnad per DRG-poeng... 46 7 Samlet risikovurdering... 47 8 Status per foretak... 56 8.1 Akershus universitetssykehus HF... 57 8.2 Oslo universitetssykehus HF... 59 8.3 Psykiatrien i Vestfold HF... 61 8.4 Sunnaas sykehus HF... 62 8.5 Sykehusapotekene HF... 64 8.6 Sykehuset i Vestfold HF... 65 8.7 Sykehuset Innlandet HF... 67 8.8 Sykehuset Telemark HF... 69 8.9 Sykehuset Østfold HF... 71 8.10 Sørlandet sykehus HF... 73 8.11 Vestre Viken HF... 75 8.12 Sykehuspartner... 77 Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 2

1 Sammendrag 1.1 Måltall Tabell 1: Samlet oversikt Helse Sør-Øst Somatikk 1. tertial 2010 1. tertial 2009 Hittil i år Mål Avvik i % Vurdering Per 1. tertial Endring i % Endring Aktivitet Antall utskrevne døgnbehandling 166 285 164 608 1,0 % 162 351 2,4 % Antall dagbehandlinger 92 013 107 408-14,3 % 109 817-16,2 % Antall polikliniske konsultasjoner 844 485 842 148 0,3 % 816 490 3,4 % DRG-poeng totalt ("Sørge for" ansvaret) 244 508 250 820-2,5 % 243 810 0,3 % Styrings- og kvalitetsindikatorer 1. tertial 1. tertial Gjennomsnittlig ventetid alle (med og uten rett) 73 Skal reduseres 2,8 % 71 2,8 % Andel korridorpasienter 1,5 % ~ 0 % 1,6 % -6,3 % Andel epikriser sendt innen 7 dager 76,0 % 80 % -5,0 % 68,0 % 11,8 % Andel fristbrudd 8,0 % 0 % 13,0 % -38,5 % Andel liggedøgn utskrivingsklare 4,1 % - 5 % -8,9 % Prevalens av sykehusinfeksjoner Undersøkelse skjer i juni 2010 Skal reduseres 5,2 % Strykninger av planlagte operasjoner 6,2 % < 5 % 7,1 % -12,7 % HR Hittil i år Årsbudsjett Per 1. tertial Årsverk 36 836 39 689-7,2 % Økonomi Forbruk Per 1. tertial Kostnader 13 122 502 38 187 977 34,4 % 12 241 380 7,2 % Psykisk helsevern 1. tertial 2010 1. tertial 2009 1. tertial Mål Avvik i % Vurdering Per 1. tertial Endring i % Andel epikriser sendt innen 7 dager 79,0 % 80 % -1,3 % 72,0 % 9,7 % Andel fristbrudd 9,0 % 0 % 13,0 % -30,8 % Andel brudd på garantien om behandling innen 65 dager - barn og unge under 23 år med psykiske og/eller rusproblemer 7,0 % ~ 0 9,0 % -22,2 % Psykisk helsevern voksne 1. tertial 1. tertial Andel liggedøgn utskrivingsklare 1,3 % - 2,3 % -43,5 % Hittil i år Per 1. tertial Antall utskrevne døgnbehandling 7 965 8 163-2,4 % 8 385-5,0 % Antall polikliniske konsultasjoner 238 875 234 714 7,6 % 223 680 6,8 % 1. tertial 1. tertial Gjennomsnittlig ventetid alle (med og uten rett) 52 Skal reduseres 52 0,0 % Andel korridorpasienter - akuttavdeling 0,4 % ~ 0 % 1,2 % -66,7 % Andel tvangsinnlagte 16,3 % Skal reduseres 15,9 % 2,5 % Andel ambulante konsultasjoner 7,8 % - 6,5 % 20,0 % Andel ikke planlagte reinnleggelser 19,0 % Skal reduseres 17,0 % 11,8 % Psykisk helsevern barn og unge Hittil i år Per 1. tertial Antall utskrevne døgnbehandling 331 287 15,3 % 329 0,6 % Antall polikliniske konsultasjoner 153 578 142 793 7,6 % 142 129 8,1 % 1. tertial 1. tertial Gjennomsnittlig ventetid alle (med og uten rett) 57 Skal reduseres 57 0,0 % HR Hittil i år Årsbudsjett 1. tertial Årsverk 10 815 11 244-3,8 % Økonomi Forbruk Per 1. tertial Kostnader 3 485 917 10 165 835 34,3 % 3 153 367 10,5 % Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 3

Tverrfaglig spesialisert 1. tertial 2010 1. tertial 2009 rusbehandling (TSB) Hittil i år Mål Avvik i % Vurdering Per 1. tertial Endring i % Endring Sum (HF-er, ideelle sykehus og private rusinstitusjoner) Antall utskrevne døgnbehandling 2 644 2 473 6,9 % 2 602 1,6 % Antall polikliniske konsultasjoner 63 000 62 622 0,6 % 61 029 3,2 % 1. tertial 1. tertial Gjennomsnittlig ventetid alle (med og uten rett) 72 Skal reduseres 75-4,0 % Andel epikriser sendt innen 7 dager 77,0 % 80 % -3,8 % 77,0 % 0,0 % Andel fristbrudd 5,0 % 0 % 9,0 % -44,4 % HR Hittil i år Årsbudsjett 1. tertial Årsverk (helseforetakene) 1 464 1 589-7,9 % Økonomi Hittil i år Årsbudsjett Forbruk Per 1. tertial Kostnader 663 863 1 997 189 33,2 % 590 586 12,4 % Økonomi Resultat Omstilling Likviditetsbeholdning 1. tertial 2010 1. tertial 2009 Hittil i år Budsjett Avvik Vurdering Per 1. tertial Endring i % Endring 33 265 100 010-66 745-107 442 131,0 % 182 326 245 389-25,7 % 264 232-31,0 % 1 977 000 1 009 000 95,9 % 1 013 000 95,2 % HR 1. tertial 2010 1. tertial 2009 Hittil i år Mål Avvik i % Vurdering Per 1. tertial Endring i % Endring Årsverk 54 546 55 930-2,5 % 54 305 0,4 % Sykefravær per 1. kvartal 7,5 % 8,9 % -15,7 % Kostnader fordelt på tjenesteområder er sum alle helseforetak og er eksklusive elimineringer og avskrivninger. 1.2 Oppsummering Aktivitet Antall utskrevne døgnpasienter og antall polikliniske konsultasjoner innen somatikk ligger over budsjett og resultat for samme periode i 2009, men det er en betydelig reduksjon i antall dagbehandlinger både i forhold til budsjett og resultat for samme periode i 2009. Antall DRG-poeng for sørge-for ansvaret viser et samlet negativt avvik på 2,5 prosent. For helseforetakene er det negative avviket på 2,2 prosent. Aktiviteten er bedret fra januar-februar og viser i mars-april en positiv utvikling Aktiviteten samlet innenfor psykisk helsevern for barn og voksne er i samsvar med budsjettmålet om en økning på 2,5 prosent. Totalaktiviteten innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling ligger litt under målet om en økning på 6 prosent i 2009, men aktiviteten er i en positiv utvikling. Økt aktivitet ved egne foretak og kjøp fra private rusinstitusjoner har i betydelig grad bidratt til aktivitetsøkningen. Ventetider Helse Sør-Øst har i perioden 2006-2009 gjennomgående hatt de korteste ventetidene innen alle tjenesteområdene sammenlignet med de andre regionale helseforetakene. Sammenlignet med 1. tertial 2009 er det en moderat økning i ventetider for alle (med og uten rett) innen somatikk, reduksjon innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), mens ventetiden for alle er uendret på de andre tjenesteområdene. Antall nyhenviste har avtatt sammenlignet med tidligere år. Likeverdighet og prioritering av pasienter Andelen som gis rett til nødvendig helsehjelp viser en liten nedgang på alle tjenesteområdene per 1. tertial 2010. Antall fristbrudd for rettighetspasienter går stadig ned. Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 4

For barn og unge under 23 år med rus og/eller psykiske problemer blir 92 prosent vurdert innen 10 dager, og det er 6 prosent brudd på behandlingsgarantien om behandling innen 65 dager. Kvalitetsmål og styringsvariabler: Antall og andel korridorpasienter går stadig nedover og det er en økning i andel epikriser sendt ut inne 7 dager. Høy andel utskrivningsklare pasienter er i hovedsak knyttet til sykehus i Oslo-regionen. Andel som tildeles individuell plan øker marginalt, og nivået på individuelle planer er ikke tilfredsstillende. Andel strykninger fra planlagt operasjonsprogram og prevalensen av sykehusinfeksjon er litt over de nasjonale målene. Organisasjon: Bemanningen er per 1. tertial 0,4 prosent høyere enn i tilsvarende periode i 2009 og bemanningen innen somatikk utgjør 68 prosent av den totale bemanningen i Helse Sør-Øst. Rapporterte sykefraværsdagsverk er akkumulert lavere enn i de to foregående årene. Totalt for lønn og innleie eksklusive pensjoner er merforbruket i forhold til budsjett på 13 millioner kroner. Helseforetakene arbeider aktivt for å løse problemet med uønsket deltid. Bedre arbeidsplanlegging, økt fleksibilitet og kontroll over egen arbeidssituasjon er stikkord for videre utvikling av aktuelle tiltak. Videre er det grunn til å vente resultater av nytt IKT-basert system for arbeidsplanlegging (RAPS). Økonomi: Økonomien viser en forbedring fra 2009. Budsjettavviket per 1. tertial er på minus 66,7 millioner kroner mot minus 167 millioner kroner per 1. tertial 2009. Det er fortsatt Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF som har de største utfordringene, mens de fleste andre foretakene ligger til dels betydelig bedre enn budsjett. IT-systemer Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF jobber med samkjøring av IT-systemer ved sine foretak. Ved Oslo universitetssykehus HF er dette nå på plass, men det er fremdeles noe usikkerhet rundt data i innkjøringsfasen. Innkjøp Oppnåelse av målsetning vedrørende besparelser er som planlagt på innkjøp. Utnyttelse av elektroniske innkjøpssystem, som skal understøtte avtalelojalitet, er lav. Forsyningssenteret, som er regionens verktøy for bedret logistikk og avtalelojalitet, brukes ikke i tilstrekkelig grad. 2 Aktivitet Hovedfunn Somatikk: Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 5

Antall utskrevne døgnpasienter og antall polikliniske konsultasjoner ligger over budsjett og resultat for samme periode i 2009, men det er en betydelig reduksjon i antall dagbehandlinger både i forhold til budsjett og resultat for samme periode i 2009. Reduksjonen i antall dagbehandlinger kan være en følge av endret nasjonal gruppering av hvilke pasienter som registreres som dag-, døgn- og polikliniske pasienter i 2010 (endret DRG-grouper ). Antall DRG-poeng for sørge-for ansvaret viser et samlet avvik på -2,5 prosent i forhold til budsjett og økt 0,3 prosent i forhold til 2009. For helseforetakene er det negative avviket på -2,2 prosent. Aktivitet er bedret fra januar-februar og viser i mars-april en positiv utvikling Helse Sør-Øst vil i samarbeid med aktuelle helseforetak, analysere nærmere eventuelle konsekvenser av endringer i DRG-systemet fra 1.1.2010. Psykisk helsevern: Aktiviteten er i samsvar med budsjettmålet om en økning på 2,5 prosent. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB): Totalaktiviteten ligger litt under målet om en økning på 6 prosent i 2010, men er i en positiv utvikling. Antall utskrevne døgnpasienter totalt er 6,9 prosent over budsjett. Aktiviteten ved egne foretak har økt betydelig fra 2009, mens det er en nedgang i antall liggedøgn ved private institusjoner. 2.1 Somatikk 2.1.1 Aktivitet helseforetakene og private ideelle sykehus Antall utskrevne døgnpasienter og antall polikliniske konsultasjoner er henholdsvis 1,0 prosent og 0,3 prosent over budsjett og 2,4 prosent og 3,4 prosent over resultatene for samme periode i 2009. Antall dagbehandlinger viser et negativt avvik på 14,3 prosent i forhold til budsjett og et tilnærmet tilsvarende avvik i forhold til resultatet for samme periode i 2009. Resultatene for aktivitet i 2010 kan være påvirket av endring i DRG-systemet fra 2010 som blant annet har medført noe endret gruppering av hvilke pasienter som registreres som dagpasienter, polikliniske pasienter eller med døgnbehandling. Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 6

Tabell 2: Samlet aktivitet somatikk per 1. tertial 2010, sammenligning med budsjett og med samme periode i 2009. Endring Per april 2010 Somatikk - døgn-, dag og resultat poliklinikk Budsjett 2009-2010 Res. hittil i år Avvik fra budsjett Avvik i prosent (Prosent) Ant. utskrevne pasienter døgnbeh. 166 285 164 608 1 677 1,0 % 2,4 % Ant. liggedøgn døgnbehandling 710 426 720 102-9 676-1,3 % -3,2 % Ant. dagbehandlinger 92 013 107 408-15 395-14,3 % -16,2 % Ant. inntektsgivende polikl. kons. 844 485 842 148 2 336 0,3 % 3,4 % DRG-poeng - sørge for-ansv. - døgn 192 343 194 697-2 354-1,2 % 1,6 % DRG-poeng - sørge for-ansv. - dag og poliklinikk 52 164 56 123-3 959-7,1 % -4,3 % DRG-poeng - sørge for-ansv. - døgn, dag og poliklinikk (eks. dyre biol. legem.) 244 508 250 820-6 313-2,5 % 0,3 % DRG-poeng - totalt (egne pas. og pas. fra andre regioner) - døgn, dag og poliklinikk (eks. dyre biol. legem.) 251 417 258 180-6 762-2,6 % 0,3 % Det er benyttet omregningsfaktor (0,031) for polikliniske refusjonspoeng i 2009 til DRG-poeng i 2010. DRG-tallene viser et negativ avvik på 2,5 prosent totalt for sørge-for ansvaret i forhold til periodisert budsjett per 1. tertial men en økning på 0,3 prosent i forhold til 2009. Tabell 3:DRG-poeng sørge for-ansvaret fordelt påutfører per 1. tertial 2010 April Virksomhetsnavn Faktisk Budsjett Avvik Avvik i % Akershus universitetssykehus HF 18 901 18 967-66 -0,3 % Oslo universitetssykehus HF 72 102 73 770-1 668-2,3 % Sunnaas sykehus HF 1 709 1 868-159 -8,5 % Sykehuset i Vestfold HF 17 390 17 872-482 -2,7 % Sykehuset Innlandet HF 30 017 30 830-813 -2,6 % Sykehuset Telemark HF 14 726 15 014-288 -1,9 % Sykehuset Østfold HF 17 324 17 862-538 -3,0 % Sørlandet sykehus HF 22 381 22 683-302 -1,3 % Vestre Viken HF 28 318 29 019-701 -2,4 % Helse Sør-Øst foretaksgruppen 222 869 227 886-5 016-2,2 % Betanien Hospital 1 379 1 360 19 1,4 % Diakonhjemmet Sykehus 5 335 5 387-52 -1,0 % Lovisenberg Diakonale Sykehus 5 328 5 148 180 3,5 % Martina Hansens Hospital 2 918 2 825 93 3,3 % Revmatismesykehuset 563 624-60 -9,7 % Sum private ideele sykehus 15 523 15 344 179 1,2 % Helse Sør-Øst foretaksgruppen inkl. private sykehus 238 392 243 229-4 837-2,0 % Kjøp j p fra andre p helseregioner 2 310 2 293 18 0,8 % sykehus/andre Helse Sør-Øst foretaksgruppen inkl. 3 805 5 298-1 493-28,2 % private sykehus og kjøp fra andre helsereg. 244 508 250 820-6 313-2,5 % Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 7

Tabell 3 viser hvordan DRG-avviket fordeler seg på utøver. Samlet har helseforetakene et negativt budsjettavvik på 6 313 DRG-poeng (2.5 prosent), herav 5 016 (2,2 prosent) ved helseforetakene, mens de private ideelle sykehusene i sum ligger 1,2 prosent over budsjettmål. Kjøp fra andre helseregioner er om lag som budsjettert. Posten Kjøp fra private kommersielle sykehus/andre viser et avvik på 1 493 DRG-poeng i forhold til budsjett. Avviket på antall DRG-poeng kjøpt fra private kommersielle sykehus/andre skyldes dels at inngåtte avtaler er lavere enn budsjettert, og dels at det er lavere aktivitet hos noen av avtalepartnerne. Som eksempel på det første forholdet kan nevnes at avtalen med Feiring først ble inngått i mai i år, på et betydelig lavere nivå enn hva som ble fastsatt i budsjettet. De absolutt største negative DRG-avvikene er ved Oslo universitetssykehus HF (- 1668 DRG-poeng), Sykehuset innlandet (-813 DRG-poeng) og Vestre Viken HF (-701 DRGpoeng) mens det prosentvise største avviket er på Sunnaas sykehus HF. DRG-poeng for poliklinisk aktivitet og dagpasienter er oppgitt samlet med et negativt avvik på 7,1 prosent (3 959 DRG-poeng). Samlet antall DRG-poeng i første tertial for poliklinikk og dagbehandlinger er på 52 164 poeng, hvorav poliklinikk utgjør 31 234 DRG-poeng og dagbehandling 20 930 DRG-poeng. Det lave antallet dagbehandlinger kan imidlertid forklare det negative DRG-avviket i forhold til budsjettet her. I hvilket omfang endringer i DRG-refusjonssystemet ( DRG-grouperen ) har medført endringer i hvilke pasienter som nå registreres som polikliniske-, dagpasienter og døgnpasienter er vanskelig å vurdere, men det har skjedd endringer fra kategoriseringen som ble benyttet i 2009. Helsedirektoratet har hittil ikke gitt ut endelige retningslinjer for 2010 for fordeling av pasienter i gruppene dagbehandling og poliklinisk behandling. RHF-et har derfor ikke kunnet bidra til å implementere endelige retningslinjer og dermed sikre at heleforetakene har en ensartet fortolkning og praktisering av retningslinjene. Det kan således være knyttet en viss usikkerhet til den fordelingen helseforetakene har foretatt hittil. Det kan være aktuelt å analysere nærmer om endret kategorisering og eventuelle endringer i DRG-refusjonssystemet, som ble innført fra 1. januar 2010, har medført negative endringer i ISF. Helse Sør-Øst vil ta initiativ til en slik analyse i samarbeide med aktuelle helseforetak, spesielt de med store avvik. Så vidt vites vil også Helsedirektoratet på bakgrunn av data for 1. tertial 2010 analysere nærmere eventuelle endringer og konsekvenser som følge av endringer i DRG-systemet i 2010. 2.1.2 Rehabilitering Rehabilitering skjer i regi av både av helseforetakene/sykehusene og private rehabiliteringsinstitusjoner. En økende del av rehabiliteringen skjer integrert i sykehusbehandlingen, og blir ikke registrert som rehabilitering. Før mer detaljerte NPR-data foreligger, har vi derfor ikke tilstrekkelig datagrunnlag for å vise utviklingen på dette området i helseforetakene. Private rehabiliteringsinstitusjoner Registrering av pasientdata fra private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak (RHF) skjer i regi av NPR på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet. Tabell 4 gir en oversikt over aktiviteten ved private rehabiliteringsinstitusjoner som hadde avtale med et av de regionale helseforetakene i 2008 og 2009. Helse Sør-Øst var den eneste Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 8

helseregionen med vekst, både når det gjelder antall opphold og oppholdsdøgn. Antall opphold økte 5,1 prosent og antall oppholdsdøgn økte 2,3 prosent fra 2008 til 2009. Avtalene i Helse Sør-Øst omfatter til sammen 26 institusjoner. Tabell 4: Antall opphold og oppholdsdøgn ved private rehabiliteringsinstitusjoner fordelt på helseregion 2008 og 2009. RHF Antall opphold Oppholdsdøgn 2008 2009 Endring, prosent 2008 2009 Endring, prosent Helse Sør-Øst 19 904 20 912 5,1 426 066 435 990 2,3 Helse Vest 3 816 3 762-1,4 76 400 75 644-1,0 Helse Midt-Norge 5 986 5 241-12,4 123 191 112 549-8,6 Helse Nord 4 080 3 894-4,6 88 535 83 377-5,8 Totalt 33 786 33 809 0,1 714 192 707 560-0,9 Kilde: Rapport NPR; Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste 2009, IS-1800 2.2 Psykisk helsevern Samlet sett er aktiviteten innen psykisk helsevern tilfredsstillende. Tabell 5 viser at antall polikliniske konsultasjoner ligger over målet for 2010 og godt over resultatene for 2009, både for voksne og barn og ungdom. Antall utskrivninger av døgnpasienter innen psykisk helsevern for voksne ligger under resultatet for samme periode i 2009. Reduksjon i antall dagbehandlinger og antall innleggelser kan tilskrives at tjenestetilbudet i større grad dreies mot poliklinisk behandling. En del av de dagtilbud og innleggelser som tidligere ble gitt i spesialisthelsetjenesten, blir nå utført og registrert som poliklinisk aktivitet. I tillegg har kommunene overtatt mye av ansvaret for dagaktiviteter, spesielt for voksne pasienter. Tabell 5: Samlet aktivitet psykisk helsevern per 1. tertial 2010, sammenlignet med budsjett og med samme periode 2009. Voksenpsykiatri Endring Per april 2010 resultat Res. hittil i Avvik fra Avvik i 2009-2010 Budsjett år budsjett prosent (Prosent) Ant. utskrevne pasienter døgnbeh. 7 965 8 163-198 -2,4 % -5,0 % Ant. liggedøgn døgnbehandling 224 096 226 144-2 048-0,9 % -4,6 % Ant. oppholdsdager dagbehandling 9 063 8 736 327 3,7 % -35,4 % Ant. polikliniske konsultasjoner 238 875 234 714 4 161 1,8 % 6,8 % Barne - og ungdomspsykiatri Ant. utskrevne pasienter døgnbeh. 331 287 44 15,3 % 0,6 % Antall liggedøgn - døgnbehandling 12 544 13 793-1 249-9,1 % -15,1 % Ant. oppholdsdager dagbehandling 3 260 3 689-429 -11,6 % -3,6 % Ant. polikliniske konsultasjoner 153 578 142 793 10 785 7,6 % 8,1 % Ambulante konsultasjoner psykisk helsevern (voksne) Andel ambulante konsultasjoner (besøk i hjemmet eller annet sted utenfor faste kontorer/behandlingssted) ble innført som en ny indikator i Helse Sør-Øst fra 1. januar 2009. Registreringen viser en relativt stabil andel på mellom 7 og 8 prosent. Variasjonene mellom helseforetakene er imidlertid store, fra 1 prosent ved Akershus universitetssykehus HF til 32 Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 9

prosent ved Sykehuset Østfold HF. Ambulant virksomhet er tid- og ressurskrevende sammenlignet med ordinær poliklinisk virksomhet, men det er en målsetting at antall ambulante konsultasjoner økes. 2.3 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Samlet sett er antall utskrevne pasienter 6,9 prosent over periodisert budsjett hittil i år, mens antall polikliniske konsultasjoner er i samsvar med budsjettmålet. Sammenlignet med samme periode i 2009 er antall utskrevne døgnpasienter økt med 1,6 prosent og antall polikliniske konsultasjoner med 3,2 prosent. Reduksjonen i antall dagbehandlinger skyldes at rusbehandling i større grad dreies mot innleggelse eller poliklinisk oppfølging. Sammenlignet med samme periode i 2009 er aktivitet utført av helseforetakene/private ideelle sykehus økt i 2010, mens det er en reduksjon av deler av aktiviteten utført av andre private rusinstitusjoner. Det fremgår også av Tabell 7 at andel liggedøgn ved private rusinstitusjoner er redusert fra 62 prosent til 57 prosent og andel polikliniske konsultasjoner fra 17 prosent til 12 prosent. Dette er i samsvar med styringsmål for 2010 om økning av aktiviteten i egne rusinstitusjoner. Resultater per mars viste en samlet aktivitet noe under budsjettmål for 2010. En høy aktivitet, blant annet for utskrivninger av døgnpasienter i april måned medfører at samlet sett er aktivitetsutviklingen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling tilfredsstillende. Tabell 6: Aktivitet (HF-er, private og samlet) rusbehandling (TSB) per 1. tertial 2010, sammenlignet med budsjett og med samme periode 2009. Per april 2010 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Res. hittil i år Budsjett Avvik fra budsjett Avvik i prosent Endring resultat 2009-2010 (Prosent) HF-ene og ideelle sykehus Ant. utskrevne pasienter døgnbeh. 2 007 2 124-117 -5,5 % 1,8 % Ant. liggedøgn døgnbehandling 43 772 45 511-1 739-3,8 % -0,5 % Ant. oppholdsdager - dagbeh. 429 566-137 -24,2 % 10,9 % Ant. polikliniske konsultasjoner 55 304 55 121 183 0,3 % 9,7 % Private (kjøp og avtaler med HSØ) Ant. utskrevne pasienter døgnbeh. 637 349 288 83 % 1,0 % Ant. liggedøgn døgnbehandling 59 111 51 791 7 320 14 % -16,8 % Ant. oppholdsdager - dagbeh. 594 463 131 28,4 % 15,3 % Ant. polikliniske konsultasjoner 7 696 7 501 195 2,6 % -27,5 % Sum HSØ (HF-ene og private) Ant. utskrevne pasienter døgnbeh. 2 644 2 473 171 6,9 % 1,6 % Ant. liggedøgn døgnbehandling 102 883 97 302 5 581 5,7 % -10,6 % Ant. oppholdsdager - dagbeh. 1 023 1 029-6 -0,6 % 13,4 % Ant. polikliniske konsultasjoner 63 000 62 622 378 0,6 % 3,2 % Tabell 7:Andel av total aktivitet innen TSB utført av private. Status per 1. tertial 2009-2010. Andel private Prosent 2009 2010 Ant. utskrevne pasienter døgnbehandling 24 % 24 % Ant. liggedøgn døgnbehandling 62 % 57 % Ant. oppholdsdager - dagbehandling 57 % 58 % Ant. polikliniske konsultasjoner 17 % 12 % Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 10

2.4 Særlige vurderinger aktivitet og DRG-poeng I perioden januar-mars 2010 var det noe usikkerhet knyttet til aktivitetstallene på alle tjenesteområdene og spesielt for somatikk. Tallene viste tendens til negative avvik som kunne gi grunnlag for bekymring. Tallene per april viser en reduksjon av tidligere registrerte negative avvik og aktiviteten synes nå å være i positiv utvikling. Det er en viss usikkerhet knyttet til hvordan endringer i DRG-refusjonssystemet og bruken av DRG-systemet i 2010 har slått ut i antall DRG-poeng og ISF-refusjon. Det kan være aktuelt å analysere nærmere om endret kategorisering og eventuelle andre endringer i DRGrefusjonssystemet, som ble innført fra 1. januar 2010, har medført negative endringer i ISFrefusjonene i 2010 sammenlignet med 2009. Det er fortsatt stor usikkerhet rundt DRG-poeng for dyre biologiske hjelpemidler. Det er satt ned en egen gruppe som skal bistå foretakene med å bedre kvaliteten på registreringen. 2.4.1 Vurdering og tiltak aktivitet Helseforetakene med avvik fra budsjett på aktivitet vil bli fulgt opp i styrene og i oppfølgingsmøter. 3 Tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenesten 3.1 Ventetider Hovedfunn Helse Sør-Øst har i perioden 2006-2009 gjennomgående hatt de korteste ventetidene innen alle tjenesteområdene sammenlignet med de andre regionale helseforetakene. Det har i løpet av 2009 og frem til 1. tertial 2010 vært en økning i ventetider for alle (med rett og uten rett) innen somatikk, en reduksjon for TSB og ingen endring for psykisk helsevern. Men ser man isolert på rettighetspasientene er det en økning på 2 dager for tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern for barn og unge og 1 dag for somatikk. Lange ventetider ved private rus-institusjoner bidrar i betydelig grad til at ventetider samlet er lange på dette tjenesteområdet. Antall langtidsventende er redusert, men må reduseres ytterligere Antall ventende totalt er økt med 1,8 prosent (2 036 pasienter) innen somatikk fra 1. tertial 2009, mens det er mindre endringer for antall ventende på de andre tjenesteområdene Antall nyhenviste har økt innen somatikk og rusbehandling (TSB) fra 1. tertial 2009, men er redusert innen psykisk helsevern for voksne og barn og unge. Ventetidsutviklingen vil bli fulgt tett opp i tidene fremover, særlig gjelder det langtidsventende. Ventetider tas regelmessig opp i oppfølgingsmøter med helseforetakene. 3.1.1 Utvikling av ventetider generell status Figur 1 viser ventetidsutvikling for alle avviklede pasienter (med og uten rett). I perioden 2008-2009 har det vært en klar nedgang i ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge og relativt stabile ventetider innen psykisk helsevern for voksne. Innen somatikk og tverrfaglig spesialisert rusbehandling viser ventetidene en svakt økende langtidstrend. Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 11

Figur 1: Utvikling ventetid for alle pasienter (med og uten rett) i perioden 2008-2010. Ventetider for pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp per 1. tertial 2009-2010 er vist i Tabell 8. Tabellen viser en økning på 2 dager for rettighetspasienter innen rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern for barn og unge, mens det er en betydelig reduksjon i ventetid for dem uten rett til nødvendig helsehjelp fra 2009-2010. Innen somatikk og psykisk helsevern for voksne er det små endringer både for de med, og de uten, rett til nødvendig helsehjelp. Tabell 8: Ventetid (dager) for avviklede pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp.1. tertial 2009-2010. Somatikk Psykisk helsevern barn og unge Psykisk helsevern voksne Rusbehandling (TSB) 2009 2010 Endring 2009-2010 m/rett u/rett m/rett u/rett m/rett u/rett 64 79 65 83 1 4 55 86 57 56 2-30 51 54 51 54 0 0 70 106 72 69 2-37 Forskjellen i ventetid for de med rett og de uten rett er tydelig innen somatikk, men marginal på de andre tjenesteområdene, se Tabell 9. Skille i ventetid for de med rett til nødvendig helsehjelp og de uten slik rett, er i tråd med retningslinjene for prioritering av pasienter innen somatikk. Skille i ventetid er imidlertid marginalt innen psykisk helsevern og rusbehandling (TSB). Vi kjenner ikke årsaken til dette, men flertallet av pasientene inne disse tjenesteområdene får tildelt rett til nødvendig helsehjelp og det dreier seg om relativt få pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp. Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 12

Tabell 9: Ventetid (dager) avviklede pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp og differanse per 1. tertial 2010. Med rett Uten rett Differanse Somatikk 65 83 18 Psykisk helsevern barn og unge 57 56-1 Psykisk helsevern voksne 51 54 3 Rusbehandling (TSB) 72 69-3 Langtidsventende Helse Sør-Øst RHF følger utviklingen med langtidsventende pasienter, det vil si de som har ventet over 1 år. Totalt antall har økt, mens antall langtidsventende med rett til nødvendig helsehjelp er redusert fra 2009-2010. I praksis er det hun tjenesteområdet somatikk som har langtidsventende. Flertallet langtidsventende gjelder et mindre antall helseforetak (Oslo universitetssykehus HF, Vestre Viken HF og Sørlandet sykehus HF). Nær en 1/5 av de langtidsventende har rett til nødvendig helsehjelp. 70 prosent av disse venter på poliklinisk vurdering/behandling, 23 prosent venter på dagbehandling og 7 prosent på innleggelse. Se og nærmere redegjørelse om langtidsventende under kapitel 3.1.2 Ventelisteutviklingen somatiske fagområder. Tabell 10: Antall totalt og antall med rett på venteliste som har ventet mer enn 1 år per 1. tertial 2009-2010. 2009 2010 Endring 2009-2010 Ant. totalt Ant. med rett Ant. totalt Ant. med rett Ant. totalt Ant. med rett Somatisk 5710 1495 6739 1194 1029-301 Psykisk helsevern (BUP) 0 0 1 1 1 1 Psykisk helsevern (VOP) 29 9 37 5 8-4 Rusbehandling (TSB) 69 49 57 48-12 -1 Antall nyhenviste, avviklede og ventende Ventetid for vurdering og behandling er et sentralt mål på tilgjengelighet og et viktig kvalitetsmål sett fra pasienter og befolkningens side. Mange forhold har betydning for ventetiden, blant annet antall nyhenviste, prioriteringen av pasienter, behandlingstiden og avvikling fra ventelisten. Effektiviteten i behandlingsprosessen og behandlingskapasitet er sentrale forhold. For å få et bedre bilde av utviklingen over tid, har vi valgt å se flere mål i sammenheng. Det omfatter: Antall nyhenviste Antall ordinært avviklede Antall ventende Ventetid for avviklede pasienter Sett i sammenheng gir disse målene et bedre bilde av behov og kapasitetsutviklingen enn kun ventetid og antall på venteliste alene. Det er registrert en økning i antall nyhenvisninger i 1. tertial 2010 sammenlignet med 1. tertial 2009 innen somatikk (2,8 prosent) og rusbehandling (TSB) (2,7 prosent), mens det er en nedgang i nyhenvisninger på de andre tjenesteområdene. Se Tabell 11. Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 13

Tabell 11: Antall nyhenvisninger og tjenesteområde 1. tertial 2009-2010. 2009 2010 Endring 2009-2010 Endring % Somatikk 195 086 200 486 5400 2,8 % Psykisk helsevern voksne 11 923 11 652-271 -2,3 % Psykisk helsevern BUP 4 477 4 351-126 -2,8 % Rusbehandling (TSB) 5 175 5 317 142 2,7 % Totalt 216 661 221 806 5145 2,4 % Kilde: NPR-rapport 1. tertial 2010 Tabell 12 viser at antall ordinært avviklet fra ventelistene i 2010 sammenlignet med samme periode i 2009 er økt med 5,9 prosent innen rusbehandling (TSB) og 1,7 prosent innen somatikk. Det er en liten nedgang innen psykisk helsevern. Tabell 12: Antall ordinært avviklet fra ventelistene i 2009 og 2010. Endring 2009 2010 2009-2010 Endring % Somatikk 145 571 147 991 2420 1,7 % Psykisk helsevern voksne 6 550 6 416-134 -2,0 % Psykisk helsevern BUP 3 652 3 579-73 -2,0 % Rusbehandling (TSB) 2 393 2 534 141 5,9 % Totalt 158 166 160 520 2354 1,5 % Kilde: NPR-rapport 1. tertial 2010 Tabell 13 viser at det er flere ventende totalt (1,5 prosent) ved utgangen av 1. tertial 2010 sammenlignet med 1. tertial 2009. Mens det er en reduksjon av antall ventende innen psykisk helsevern og rusbehandling, er det en økning på i overkant av 2000 pasienter innen somatikk. 88 prosent av de som fremdeles sto på venteliste ved utgangen av 1. tertial ventet på poliklinisk vurdering/behandling, 6 prosent ventet på innleggelse og 6 prosent på dagbehandling. Det er omtrent den samme fordelingen som ved utgangen av 1. tertial 2009. Tabell 13: Antall ventende og tjenesteområde per 1. tertial 2009-2010. 2009 2010 Endring 2009-2010 Endring % Somatikk 110 323 112 359 2036 1,8 % Psykisk helsevern voksne 4 776 4 641-135 -2,8 % Psykisk helsevern BUP 1 955 1 908-47 -2,4 % Rusbehandling (TSB) 2 500 2 433-67 -2,7 % Totalt 119 554 121 341 1787 1,5 % Kilde: NPR-rapport 1. tertial 2010 3.1.2 Ventetidsutvikling somatiske fagområder Gjennomsnittlig ventetid for hele gruppen er nå 73 dager, og for de med rett til nødvendig helsehjelp 65 dager og for de uten rett 83 dager. Tilsvarende tall i 3. tertial 2009 var henholdsvis 80, 70 og 92 dager. Figur 2 viser at fra 3. tertial 2008 har det vært en liten økning i antall nyhenvisninger. Antall avviklede pasienter øker også, men ikke nok til å redusere ventetid og antall ventende. Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 14

Utviklingen kan tyde på at det ikke har vært tilstrekkelig samsvar mellom tilstrømning av nye pasienter og behandlingskapasitet i denne perioden. Figur 2: Antall nyhenviste, avviklede, ventende og ventetid alle (med og uten rett) somatikk. Totaltallene for somatikk sier imidlertid lite om kapasiteten på de ulike fagområdene. Figur 3 viser utviklingen i ventetider for rettighetspasienter innen de ulike fagområdene. Det er betydelige variasjoner, men de fleste fagområder har hatt stabile ventetider. For noen fagområder, blant annet gastroenterologisk kirurgi (mage/tarmsykdommer), plastikk-kirurgi og yrkes- og arbeidsmedisin har det vært en økning i ventetid, mens ventetid innen hudsykdommer, revmatiske sykdommer, fysikalsk medisin og rehabilitering, generell kirurgi, hjertesykdommer og fordøyelsessykdommer er redusert fra 2009 til 2010. Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 15

Figur 3: Gjennomsnittlig ventetid for ordinært avviklede pasienter med rett fagområder somatikk 1. tertial 2009-2010. Nærmere analyse av ventetidsutviklingen på omsorgsnivå viser at sammenlignet med 1. tertial 2009 er ventetiden for rettighetspasienter økt med 6 dager for innleggelse, redusert med 6 dager for dagbehandling og uendret for poliklinisk behandling. Se Tabell 14. Tabell 14: Ventetid og omsorgsnivå somatikk per 1. tertial 2009-2010. Innleggelse Dagbeh. Poliklinikk Endring 2009-2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 Innleggelse Dagbeh. Poliklnikk Alle (med og uten rett) 55 63 82 83 71 73 8 1 2 Med rett 44 50 65 59 66 66 6-6 0 Langtidsventende somatikk. Som vist foran i Tabell 10 er det innen somatikk nær 1 200 rettighetspasienter som har ventet over ett år ved utgangen av 1. tertial 2010. Dette er en nedgang på omkring 300 fra 1. tertial 2009 og fra årsskiftet 2009/2010. Figur 4 viser antall med rett til nødvendig helsehjelp som har ventet over 1 år og omsorgsnivå per 1. tertial 2009-2010. Nærmere analyse viser at flertallet, 70 prosent, venter på poliklinisk vurdering eller behandling, 23 prosent venter på dagbehandling og 7 prosent på innleggelse per 1. tertial 2010. Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 16

Figur 4: Helse Sør-Øst antall med rett til nødvendig helsehjelp som har ventet over 1 år og omsorgsnivå - somatikk. 1. tertial 2009-2010. Fagområdene med flest langtidsventende rettighetspasienter er vist i Tabell 15. Langtidsventende gjelder først og fremst fagområdene ortopedi (406) og øre-nese-hals sykdommer (330). Tabell 15: Antall rettighetspasienter som har ventet over 1 år og fagområde. Status per 1.tertial 2010. Fagområde 1. tertial 2009 1. tertial 2010 Generell kirurgi 85 88 Gastroenterologisk kirurgi 19 20 Ortopedisk kirurgi (inklusiv revmakirurg) 562 406 Urologi 8 41 Plastikk-kirurgi 8 8 Blodsykdommer 7 13 Fordøyelsessykdommer 47 15 Hjertesykdommer 47 64 Lungesykdommer 21 10 Revmatiske sykdommer 14 13 Kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp 67 51 Barnesykdommer 60 10 Nevrologi 66 25 Øre-nese-hals sykdommer 390 330 Langtidsventende gjelder i stor grad de samme fagområdene og de samme helseforetakene som i 2008/2009. Tabell 16 viser antall langtidsventende rettighetspasienter ved disse helseforetakene. Tabell 16: Langtidsventende per 1. tertial 2010 Virksomhetsnavn Totalt Ortopedi Øre-nese-hals Hjertesykdommer Generell kirurgi Oslo Universitetssykehus HF 247 55 78 29 Vestre Viken HF 656 318 130 29 86 Sørlandet sykehus HF: 180 55 86 Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 17

Ved Oslo universitetssykehus HF og Sørlandet sykehus HF er det en reduksjon av antall langtidsventende fra 1. tertial 2009, mens det er en økning ved Vestre Viken HF. Helse Sør-Øst RHF har ikke tilgang til data som viser om disse helseforetakene har mange fristbrudd innenfor de samme områdene, siden vi kun har tilgang til data om fristbrudd på tjenesteområde. Det er bekymringsfullt at så mange rettighetspasienter har ventet over 1 år. Helse Sør-Øst har påpekt situasjonen og vil fortsatt følge nøye opp de aktuelle sykehusene for å sikre at tallene er reelle og at det ikke skyldes feilregistreing eller at ventelistene ikke er oppdaterte. Dersom økningen er uttrykk for kapasitetsmangel eller helseforetakenes prioritering, vil de aktuelle foretakene bli bedt om å redegjøre nærmere for årsaker og iverksette tiltak for å rette på situasjonen. Det må påpekes at det er knyttet en viss usikkerhet til tallene på langtidsventende. Det kan ikke utelukkes at en del pasienter som er registrert på venteliste ikke er reelle ventende. Behandling kan være utført ved annet sykehus eller behandlingen er ikke lenger aktuell, men dette kommer ikke frem dersom det har vært mangelfull oppdatering av ventelister ved enkelte sykehus. 3.1.3 Ventetidsutvikling psykisk helsevern Barn og ungdom (BUP) Gjennomsnittlig ventetid for hele gruppen er nå 57 dager, både for de med og de uten rett. Det er en økning på 2 dager for rettighetspasienter fra 1. tertial 2009. Fagområdet har ikke langtidsventende (> 1 år). Figur 5 viser at det i perioden 2008-2010 har vært rimelig samsvar mellom antall henvisninger, antall avviklede og ventende. Ventetid og antall ventende har gått ned, og viser en viss stabilisering mot slutten av 2009 og inn i 2010. Utviklingen tyder på at det har blitt vesentlig bedre samsvar mellom kapasitet og henvisninger til dette tjenesteområdet. Figur 5: Antall nyhenviste, avviklede, ventende og ventetid alle (med og uten rett) - psykisk helsevern barn og unge. Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 18

Voksne (VOP) Gjennomsnittlig ventetid for hele gruppen er nå 52 dager, og for dem med rett 51 dager og 54 dager for dem uten rett. Det er det samme som i 1. tertial 2009 Fra 2008 har det vært en økning i antall nyhenvisninger inn psykisk helsevern for voksne, og ikke fullt ut tilsvarende økning i antall avviklede pasienter. Det har medført en liten økning i antall ventende og ventetid i perioden 2008-2010. Ventetidene innen psykisk helsevern for voksne er dog moderate og lavere enn ventetidene innen de andre tjenesteområdene. Det er likevel grunn til å følge ventelisteutviklingen nøye også innen dette tjenesteområdet i tiden fremover. Figur 6: Nyhenviste, avviklede, ventende og ventetid alle (med og uten rett) - psykisk helsevern voksne. Ventetid og sikkerhetspsykiatri Fra 1. tertial 2010 registreres også ventetid for innleggelse i avdeling for sikkerhetspsykiatri i Helse Sør-Øst. Ved denne første registreringen har vi ikke fått inn komplette data fra alle aktuelle helseforetak. Fra de foretakene som har rapportert er det ved utgangen av 1. tertial registrert 10 pasienter som ventet på plass ved sikkerhetsavdeling. Gjennomsnittlig ventetid viser en variasjon fra 5 til 41 dager. 3.1.4 Ventetidsutvikling tverrfaglig spesialisert rusbehandling Gjennomsnittlig ventetid for hele gruppen, og de med rett, er nå 72 dager, og 69 dager for de uten rett. Sammenlignet med 1. tertial 2009 var tallene 75 dager for alle, 69 dager for dem med rett og 106 dager for dem uten rett. Ventetiden for rettighetspasientene holder seg fremdeles på et relativt høyt nivå. Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 19

Figur 7: Antall nyhenviste, avviklede, ventende og ventetid alle (med og uten rett) - tverrfaglig spesialisert rusomsorg. I perioden 2007-2009 var det en betydelig økning (24 prosent) i antall nyhenvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette medførte både flere ventende og økte ventetider. Den sterke økningen i antall nyhenvisninger synes nå å avta. Sammenlignet med 1. tertial 2009 er antall nyhenvisninger kun økt med 2,7 prosent, antall avviklede pasienter har økt med 5,9 prosent og antall ventende er redusert med 2,7 prosent, jf. Tabell 11, Tabell 12 og Tabell 13. Økning i antall nyhenviste i 2008-2009 kan være uttrykk for at pasienter og henvisende instanser har registrert at behandlingstilbudet og tilgjengeligheten er bedret, men kan også skyldes en faktisk økning i behandlingsbehovet, blant annet behov som tidligere har vært til stede, men som ikke har blitt synliggjort før. Utviklingen viser at det hittil ikke har vært samsvar mellom behov og behandlingskapasitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. På bakgrunn av dette styrket Helse Sør-Øst området i 2008 og 2009, blant annet ved at det ble inngått avtaler med private rusinstitusjoner om behandling av enda flere pasienter. Mange flere har derfor fått et behandlingstilbud i rus-institusjoner i 2009 og 2010, også i forhold til 2008. Status nå kan tyde på at det nå er bedre samsvar mellom tilstrømning av nye pasienter og behandlingskapasitet på dette tjenesteområdet. Til tross for en økning i antall henvisninger og at en økende andel av pasientene får tildelt rett til nødvendig helsehjelp, (jf. kapitel 3.2, Likeverdighet - Prioritering av pasienter), er andelen fristbrudd innen dette tjenesteområdet lavere enn i de øvrige tjenesteområdene. Nærmere analyse av ventetidsutviklingen innen rusbehandling (TSB) viser at det er lengst ventetider for innleggelse og kortere ventetid for poliklinisk behandling. Dessverre har vi ikke NPR-ventelistedata om innleggelse for korttids- og langtidsbehandling. Langtidsbehandling skjer i stor grad ved private rusinstitusjoner. Tabell 17 viser utviklingen på de ulike omsorgsnivå i perioden 2008-2009. Tabell 17: Ventetid rettighetspasienter og omsorgsnivå rusbehandling (TSB) 1. tertial 2008-2010. Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 20

1. tert 2008 1. tert 2009 1. tert 2010 Endring 2008-2010 Ending 2009-2010 Poliklinisk behandling 51 54 55 4 1 Dagbehandling 60 109 13-47 -96 Innleggelse 73 85 88 15 3 Alle omsorgsnivå 63 70 72 9 2 Ventetid rusbehandling (TSB) og private institusjoner Det er viktig å være klar over at ventelistedata fra Norsk pasientregister (NPR) i tillegg til helseforetakene også inkludere private rusinstitusjoner Helse Sør-Øst har inngått avtale med. De private rusinstitusjonene har i gjennomsnitt lange ventetider og dette påvirker ventetidstallene for Helse Sør-Øst som helhet. Se Tabell 18. Gjennomsnittsventetid for avviklede pasienter ved private institusjoner var 99 dager i 1. tertial 2009 og 112 dager i 1. tertial 2010. Dette er betydelig over tallene for de enkelte helseforetak. Dersom man beregner ventetid ved helseforetakene og ekskluderer private institusjoner, var gjennomsnittlig ventetid ved helseforetakene i 1. tertial 2009 58 dager og for 1. tertial 2010 57 dager. Det vil si en reduksjon på henholdsvis 12 dager og 15 dager i forhold til totaltallene når de private institusjonene er inkludert. Tabell 18: Ventetid (dager) rettighetspasienter rusbehandling (TSB)og helseforetak 1. tertial 2009-2010. 1. tertial 2009 1. tertial 2010 Akershus universitetssykehus HF 48 40 Lovisenberg diakonale sykehus A/S 44 63 Oslo universitetssykehus HF 67 63 Private rusinstitusjoner 99 112 Psykiatrien i Vestfold HF 67 57 Sørlandet Sykehus HF 59 71 Sykehuset i Vestfold HF 0 0 Sykehuset Innlandet HF 53 59 Sykehuset Østfold HF 55 67 Sykehuset Telemark HF 25 31 Vestre Viken HF 61 49 Helse Sør-Øst 70 72 Kilde: NPR-data (NPR-kuben) Ventelistetallene fra NPR omfatter 19 private institusjoner med avtale med Helse Sør-Øst. Flertallet har ventetid for avviklede pasienter på over 100 dager. Både i 2009 og 2010 var det til sammen i overkant av 800 pasienter ved utgangen av 1. tertial som ventet på behandling ved de private institusjonene mot omkring 1 600 ventende ved helseforetakene på de samme tidspunktene. Lange ventetider ved private rusinstitusjoner fremgår også av oversiktene på forventede ventetider på nettstedet for fritt sykehusvalg. Årsaken til de lange ventetidene ved private institusjoner kjenner vi ikke til. I hovedsak tar disse institusjonene hånd om korttids- og langtidsbehandling av ulike typer rusavhengighet. Langtidsopphold medfører nødvendigvis at det blir en mindre turnover av pasienter og færre nyhenviste kommer til, enn ved korttidsbehandling og poliklinisk behandling. Det kan være grunn til å se nærmere på ventetiden og kapasiteten ved private rusinstitusjoner. Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 21

3.1.5 Vurdering og tiltak tilgjengelighet Ventetidene viser noe økning i deler av somatikken. Ventetidene er korttest for innleggelse og lengre for dagbehandling og poliklinikk. Dette tyder på at de mest syke og krevende pasientene blir prioritert først. Våre tall viser imidlertid et høyt og uønsket antall langtidsventende. Mange er rettighetspasienter og gjelder i hovedsak poliklinisk vurdering/behandling. Langtidsventende er knyttet til noe få helseforetak og noen få fagområder innen somatikk. Tallene gir grunnlag for bekymring. Siden det er en viss usikkerhet knyttet til om tallene er reelle og at pasientene faktisk venter på behandling, vil Helse Sør-Øst be helseforetakene gjennomgå sine ventelister og sørge for at de er oppdaterte og at de som står på venteliste faktisk venter på behandling. Deretter må foretakene legge frem planer og tiltak for hvordan ventetiden kan reduseres for de langtidsventende rettighetspasientene. Til tross for en betydelig satsning på tverrfaglig spesialisert rusbehandling i 2009 har det vært kapasitetsproblemer innen dette tjenesteområdet først og fremst på grunn av en kraftig økning i henvisninger. Økningen i antall nyhenvisninger viser nå en tendens til nedgang. Dersom dette er utrykk for en stabilisering av etterspørsel og behov, vil de kapasitetsproblemene som har vært hittil, kunne reduseres. Gjennomsnittlig ventetid ved helseforetakene i 1. tertial 2009 58 dager og for 1. tertial 2010 57 dager. Det vil si en reduksjon på henholdsvis 12 dager og 15 dager i forhold til totaltallene. Fristbruddene er også færre enn tidligere. Det er viktig å merke seg at ventetidene ved private institusjoner, som gjennomgående er lange, bidrar til lange ventetider for Helse Sør-Øst som helhet, dette vil bli tatt opp med de private leverandørene og fulgt opp i avtalene. Helse Sør-Øst har også i år satt et høyt krav til aktivitetsvekst i egne foretak som forventes å bidra til ventetidssituasjonen. Situasjonen vil bli fulgt nøye på dette området i tiden fremover både i forhold til offentlige og private institusjoner og i forhold til langtids og poliklinisk behandling.. 3.2 Likeverdighet prioritering av pasienter Hovedfunn Andelen som gis rett til nødvendig helsehjelp har vært relativt stabil på de ulike tjenesteområdene med unntak av rusbehandling (TSB) hvor det har vært en økning. Andelen viser nå en liten nedgang på alle tjenesteområdene i 1. tertial 2010. Andel fristbrudd for rettighetspasienter går ned. 92 prosent av barn og unge under 23 år med rus og/eller psykiske problemer ble vurdert innen 10 dager i mars 2010. 6 prosent brudd på behandlingsgarantien om behandling innen 65 dager hos barn og unge under 23 år med rus og/eller psykiske problemer i mars 2010. Andel med rett til nødvendig helsehjelp Andelen som gis rett til nødvendig helsehjelp har holdt seg relativt stabilt på mellom 55 og 60 prosent innen somatikk, omkring 90 prosent innen psykisk helsevern for barn og unge, og på mellom 70 og 80 prosent i psykisk helsevern for voksne. En økende andel har blitt gitt rett til nødvendig helsehjelp innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tallene per 1. tertial 2010 viser imidlertid en liten reduksjon i andel rettighetspasienter på alle tjenesteområdene. Om dette er et tilfeldig funn eller uttrykk for en endring i tildeling av retten til nødvendig helsehjelp er for tidlig å si. Tidligere sammenligning med de andre helseregionene har vist at andel som gis rett til nødvendig helsehjelp har vært høyere på alle tjenesteområdene i Helse Midt-Norge og lavere på alle tjenesteområdene i Helse Nord. Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 22

Figur 8: Andel nyhenviste gitt rett til nødvendig helsehjelp. Det et overordnet mål at pasienter med likeartede helseproblemer blir vurdert så likt som mulig og får en tilnærmet lik prioritering, uavhengig av hvilket sykehus de oppsøker. Prioriteringsforskriften sier at pasienter som gis rett til nødvendig helsehjelp, skal få en frist for når helsehjelpen senest skal gis. Når den enkelte pasient er gitt rett til helsehjelp, skal det enkelte helseforetak/sykehus sikre at pasienten får hjelp innen fristen. På bakgrunn av de store variasjonene, både innen den enkelte region og mellom regionene, i forhold til tildeling av retten til nødvendig helsehjelp og frist for når helsehjelpen skal gis, har det blitt utarbeidet nasjonale prioriteringsveiledere. Helsedirektoratet utga i 2008 og 2009 veiledere for prioritering innen de fleste fagområder (30 av 32 planlagte). Helse Sør-Øst RHF har iverksatt tiltak for implementering av retningslinjene, og blant annet gjennomført en erfaringskonferanse i september 2009 om prioriteringer, retten til nødvendig helsehjelp og fristbrudd. En ny konferanse er gjennomført i mai i år. Det har vært forventet at aktiv bruk av prioriteringsveilederne vil medføre en mer ensartet vurdering og prioritering av pasienter. I oppdragsdokumentet for 2009 var det blant annet sagt at pasientene skal sikres et likeverdig tilbud på tvers av diagnosegrupper, geografi og sosial status, og at det skal være minimal variasjon mellom de regionale helseforetakene med hensyn til vurdering av rett til nødvendig helsehjelp. Norsk Pasientregister (NPR) har i en rapport (Ventetider og pasientrettigheter 2009) undersøkt disse forholdene mellom regionene, og for hvert av tjenesteområdene, uten at de har funnet sikre holdepunkter for at veilederne så langt har gitt denne effekten. Rapporten beskriver også variasjonen i rettighetstildeling innen de fire somatiske fagområdene som først fikk ferdigstilt veiledere, og dermed har lengst observasjonstid. Konklusjonen er at de ennå ikke kan påvise en entydig harmonisering av prioriteringspraksis, ved at variasjonene i andelen som tildeles rett har blitt mindre. Fristbrudd Indikatoren fristbrudd angir hvor stor andel av rettighetspasientene som ikke har fått behandling innen fristdato. Andel fristbrudd omfatter både de som fremdeles venter på behandling, og de som er tatt i behandling, men etter at fristen gikk ut. Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 23

Figur 9 viser en klar nedgang i andel fristbrudd i perioden 2008-2010 for alle tjenesteområdene. Men foretaksgruppen er fremdeles et godt stykke unna målet om null fristbrudd. Figur 9: Andel fristbrudd for rettighetspasienter I 1. tertial 2010 var andel fristbrudd for somatikk 8 prosent, for psykisk helsevern 9 prosent og for rusbehandling (TSB) 5 prosent. Det er betydelig variasjon mellom foretakene. Det er registrert et avvik mellom andel fristbrudd vi får rapportert fra foretakene og de tallene som Norsk pasientregister publiserer i sine tertialrapporter på RHF-nivå. Det er derfor foretatt en kvalitetssikring og sammenligning av datagrunnlaget. Det viser seg at Norsk pasientregister av ulike grunner (blant annet ikke godkjent NPR-melding) kun har et mindre utvalg av sykehusene i Helse Sør-Øst med i grunnlaget for data på RHF-nivå, mens Helse Sør-Øst har innrapporterte data fra alle helseforetakene i sitt datagrunnlag. For å få et dekkende bilde av RHF-et benytter derfor Helse Sør-Øst innrapporterte data fra egne foretak. Helseforetakene har plikt til å informere pasientene, og sørge for at de får behandling andre steder ved fristbrudd eller ved fare for fristbrudd. Når det gjelder oppfølging av pasienter med fristbrudd rapporterer sykehusene at mange får tilbud om behandling før, eller når fristen nås. Ved fristbrudd velger de fleste å bli stående på venteliste, og de fleste får utført undersøkelsen/behandlingen innen kort tid ved det sykehuset de primært har søkt seg til. Også flertallet av de pasienter som melder sitt fristbrudd til Helfo pasientformidling, får sin helsehjelp ved fristbruddsinstitusjonen, men for noen pasienter sørger Helfo for at pasienten får tilbud ved et annet behandlingssted. Vi har foreløpig ikke fått oppdaterte tall for Helfo-meldte fristbrudd for 1. tertial 2010. Derfor redegjøres det kun kort for tidligere funn. Tallene på Helfo-meldte fristbrudd har hittil vært lave, kun 1,6 prosent av det totale antall fristbrudd i Helse Sør-Øst i 2009. Juni 2010 Rapport 1. tertial 2010 24