Avinor Nasjonal transportplan 2018-2029 Jernbaneverket Kystverket Statens vegvesen Pressemeldinger.: Dato: 29.02 2016 Sekretariatet for Nasjonal transportplan 2018-2029 Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep. 0033 OSLO Telefon: 02030 ntp.sekretariat@vegvesen.no www.ntp.dep.no Pressemelding 1: Oversikt Plangrunnlag - Nasjonal transportplan 2018-2029 Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor legger fram sitt felles plangrunnlag til Nasjonal transportplan for årene 2018-2029. Her er noen viktige elementer i etatene og Avinors plangrunnlag: Samfunnets mobilitet Samfunnets mobilitet opprettholdes, og befolkningsvekst, handel og økonomisk vekst vil føre til at transportomfanget øker. I 2029 blir det 15 prosent flere personreiser. Lange reiser definert som lengre enn 70 km øker mer enn korte reiser. Det totale omfanget for godstransport vil øke med opp mot 20 prosent i løpet av NTP-perioden 2018-29. Klimastrategien En bærebjelke i NTP-oppdraget er en klimastrategi for lavutslippssamfunnet. Transportetatene mener det er mulig å få ned klimagassutslippene i sektoren med om lag 50 prosent innen 2030, selv når det blir mer transport. De overordnede grepene er å tilskynde null- og lavutslippsteknologi i alle transportformer, ta i bruk bærekraftig biodrivstoff i stort omfang og legge til rette for nullvekst i privatbilisme i mange byområder. Byområdene Mange byområder må innrette seg på nullvekst i personbiltrafikken. Dette må skje ved overgang til mer bruk av kollektivtransport, sykling og gåing. Bolig- og næringsområder utvikles slik at det fremmer lavutslipp i transportsektoren. Staten engasjerer seg med bymiljøavtaler i ni byområder. Statens økonomiske bidrag økes med mer enn 60 prosent sammenlignet med inneværende NTP. Partene i disse avtalene forplikter seg til å styrke miljøvennlige transportformer. Sammenhengende sykkelekspressveger er et nytt, offensivt tiltak for å få flere til velge sykkel til og fra jobb. Staten går inn med 50 prosent i store kollektivinvesteringer i byene som for eksempel bybanen i Bergen, superbuss i Trondheim, bussveien i Stavanger, metrotunnel i Oslo og Fornebubanen i Oslo og Akershus. Godsoverføring Transportetatene foreslår en godsstrategi som vil gi overføring av gods fra veg til sjø og bane. Dette skjer gjennom økt satsing på godstransport på jernbane, tilskuddsordning for gods på sjø og bedre sammenknytning mellom transportformene i knutepunkter der dette gir økt godsomslag. Samtidig vil volumveksten i hver av transportformene bli større enn overføringspotensialet. Av hensyn til effektiv, 1
miljøvennlig og sikker godstransport er det derfor nødvendig at alle transportformene utvikles for å oppnå målsettingene. Etterslepet fjernes Transportetatene anbefaler å fjerne etterslepet i vedlikehold på vegene, jernbanen og kystens installasjoner i løpet av den neste NTP-perioden. Drift og vedlikehold har fått økte midler de siste årene slik at forfallet i infrastrukturen har stanset. Dette er et godt utgangspunkt for å ruste opp veier, jernbane og kystens infrastruktur til en mest mulig robust og driftssikker standard. Totalt er det anslått et etterslep på 55-60 milliarder kroner innenfor riksveg, jernbane og kyst. Teknologiutvikling i transportsektoren Intelligente transportsystemer (ITS) bidrar til sikkerhet, effektivitet og bedre overganger mellom transportformer. Eksempler på slik teknologi er trafikantinformasjon, trafikk- og flåtestyring, førerstøttesystemer, navigasjon, samt drift av infrastruktur og betalingssystemer. Mer bruk av droner innen overvåking, inspeksjon og kartlegging gir store muligheter og reduserer risiko. På lufthavnene kan vi komme til å få selvkjørende biler og økt bruk av fjernstyring av tårntjenestene. Internasjonale forbindelser Globaliseringen slår inn i transportsektoren med økt etterspørsel etter transport, både grenseoverskridende godstransport og personreiser med fly. Finland, Russland, Sverige og Norge har dialog om utviklingen av de grensekryssende forbindelsene. I februar åpnet godskorridor 3 på jernbanenettet mellom Skandinavia og Palermo (ScanMed). Denne våren leveres en rapport om utvikling av jernbanen mellom Oslo og Gøteborg, og den vil bli fulgt opp med en konseptvalgutredning (KVU). Transportetatene vil videreføre det internasjonale samarbeidet i nordområdene med Joint Barents Transport Plan, og det er avtalt et samarbeid mellom Norge og Finland om utviklingen av E8 og rv. 93. Norge og Sverige samarbeider om utviklingen av Ofotbanen. Sikkerhet til sjøs utvikles videre i det arktiske området gjennom BarentsWatch og annet multilateralt samarbeid. Arbeidet med NTP-utredningen Etatenes utredning ledes av en styringsgruppe med direktørene i Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Denne gruppen har vært ledet av jernbanedirektør Elisabeth Enger. Hovedtall i NTP-utredningen Den økonomiske basisrammen til Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket er i gjennomsnitt 59,7 milliarder kroner pr år. Her inngår midler til Nye Veier AS på 5,1 milliarder kroner pr år. Etatene er bedt om å foreslå hvordan midlene skal brukes ved lav ramme på 47,8 milliarder kroner per år, middels ramme på 71,7 milliarder kroner pr år, samt høy ramme på 77,7 milliarder kroner per år inklusive midlene til Nye Veier AS 2
Melding 2: Klimautfordringene Klimautslippene må kuttes Tempoet i overgangen til nullutslipp, hybridteknologi og biodrivstoff må øke betraktelig. Utslippene fra samferdsel halveres innen 2030. I løpet av transportplanperioden til 2030 må klimautslippene fra privatbiler, tungtransport, fartøy, fly og anleggsmaskiner samlet reduseres med om lag en halvpart. -Vi står overfor et taktskifte i overgangen til ny teknologi, fremholder jernbanedirektør Elisabeth Enger som har ledet styringsgruppen for transportetatenes grunnlag til Nasjonal transportplan. Nullutslippskjøretøy skal fortsatt ha fordeler -Null- og lavutslippskjøretøyer skal ha fordeler som er store nok til å sikre et raskt skifte. I klartekst betyr dette at de aller fleste som kjøper ny personbil om ti år, velger en nullutslippsbil, sier Enger. Plangrunnlaget legger opp til at det må gi forutsigbarhet for at privatpersoner og næringsliv skal ta klimavennlige valg. For å sikre et raskt skifte fra dagens kjøretøypark til null- og lavutslippskjøretøy må de være konkurransedyktige i pris sammenliknet med kjøretøy med fossilt drivstoff, og de må være billigere i bruk. Null- og lavutslippskjøretøy skal fortsatt ha fordeler av lavere avgifter og subsidier, det vil si lavere pris i bomringen og tilgang til kollektivfelt med mindre det skaper vesentlige problemer for bussene. På ferjer og ved bompengeinnkreving utenfor byene bør elbiler likevel betale normale takster. Nullvekst for privatbil Omfanget av persontransport og godstransport vil øke, men målet er at privatbilismen ikke øker i byer og byområder. Dette er områder med befolkningsvekst, og nullvekst innebærer betydelig overgang fra privatbil til kollektivtransport, gåing og sykling. - Det er aktuelt å inngå bymiljøavtaler med ni byområder. Vi anbefaler at staten skal øke innsatsen med om lag 60 prosent, til 66,5 milliarder kroner i NTP-perioden, sier jernbanedirektøren. En forutsetning er at byområdene innfører trafikantbetaling som både bidrar til finansiering av transportsystemet og til å dempe biltrafikken. Noen byer har allerede innført tidsdifferensierte takster. Det arbeides med opplegg for miljødifferensierte avgifter i bompengeringene. Dette vil være et steg mot bedre byluft og mer effektiv trafikkavvikling, og det bidrar til nullvekstmålet. - Biler med nullutslippsteknologi tar også vegkapasitet, parkeringsareal og bidrar til køer og svevestøv fra vegdekket som andre kjøretøy. Alle personbiler omfattes derfor av nullvekstvekstmålet, sier Elisabeth Enger. Reduserte klimagassutslipp og elektrifisering Statens vegvesen vil kreve nullutslipp eller lavutslipp av klimagass i alle nye ferjekontrakter fra 2016. Kystverket vil arbeide for lavutslipp i nærskipsfarten, og skal anskaffe fartøy med lavutslippsteknologi i egen virksomhet. Det er et mål at innen 2030 skal 40 prosent av alle skip i nærskipfart bruke biodrivstoff eller være lav- eller nullutslippsfartøy. Landstrøm må bygges ut i havner der det har potensiale for store reduksjoner i utslipp fra skipstrafikken. Jernbanens «dieselstrekinger» skal drive med klimanøytral teknologi. Elektrifisering øker jernbanens effektivitet og konkurransekraft. Kapasiteten på jernbanen bør utnyttes fullt ut. En del av transportnæringens klimaløsning er at tunge kjøretøy må være tilnærmet 100 prosent drevet på bærekraftig biodrivstoff. Biodrivstoff kan benyttes i fly med inntil 50 prosent innblanding. Avinor har tanking av biodrivstoff på Oslo lufthavn og tilbyr dette til alle flyselskap som ønsker det. Godstransporten er økende til sjøs, på jernbane og langs veiene. Miljøvennlig godstransport betyr at alle former for transport må redusere utslipp av klimagasser og nitrogendioksid. 3
Fakta: Etatene skisserer disse målene på vegen mot utslippsfri transport: Innen 2025 skal nye privatbiler, bybusser og lette varebiler være nullutslippskjøretøy. Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser, 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy. Innen 2030 skal 40 prosent av alle skip i nærskipsfart bruke biodrivstoff eller være lav- eller nullutslippsfartøy. Klimagassutslipp fra maskiner og innsatsvarer i bygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen reduseres med 40 prosent innen år 2030. Biodrivstoff skal årlig erstatte 1,7 milliarder liter fossilt drivstoff innen 2030. Dette gir et teoretisk potensial for klimagassreduksjoner på om lag 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Utslippsreduksjoner må skje gjennom: Kraftig satsing på nullutslippsteknologi. Elbiler, hybrider og hydrogenbiler må fortsatt ha fortrinn i form av lavere avgifter. Etter 2030 bør alle nye skip og ferjer i hovedsak være lav- eller nullutslippsfartøy. Eksisterende fartøy skal tilrettelegges for nullutslippsløsninger. Landstrøm i havner der type skip og trafikk gir muligheter for utslippsreduksjon. Klimanøytrale tog på dagens «dieselstrekninger». Stat og kommune må stille krav til null- og lavutslippsteknologi ved leie og kjøp av egne kjøretøy. Tunge kjøretøy må være tilnærmet 100 prosent drevet på bærekraftig biodrivstoff. Biodrivstoff kan benyttes i fly med inntil 50 prosent innblanding. EUs system med kvotepliktige utslipp som luftfarten er en del av, forutsetter utslippskutt med 43 prosent i 2030 målt mot 2005 innen hele kvotepliktig sektor. Fakta: Klimagassutslipp fra transportsektoren: Transportsektoren står for utslipp av om lag 16,5 millioner tonn CO2. Dette er om lag en tredel av de samlede klimagassutslippene innenlands i Norge. Vegtrafikken privatbiler og tungtrafikk - står for om lag 10 millioner tonn C02. Sammenhengen mellom økt mobilitet og økte utslipp må brytes. Alle deler av transportsektoren må innrette seg på at klimagassutslippene skal omlag halveres innen 2030. 4
Melding 3: Drift og vedlikehold Forfallet stanset, etterslepet skal fjernes Økte bevilgninger har stanset forfallet av riksveger, jernbanen og kystens anlegg. Transportetatene vil fjerne etterslepet i planperioden. Kostnadene er beregnet til 55-60 milliarder kroner. Å ta vare på infrastrukturen har høyeste prioritet fordi dette gir mer effektiv og sikker transport. Riksvegene I dag er riksvegnettet preget av betydelig vedlikeholdsetterslep, noe som medfører høyere driftskostnader. God standard med optimal drift og vedlikehold er effektivt og sikkert både for privatbilister og for næringstransport. Totalt settes det av 36 milliarder kroner til å fjerne forfallet på riksvegene. Det vil koste om lag 8,5 milliarder kroner i året å drifte og vedlikeholde riksvegene omtrent likt fordelt på daglig drift og vedlikeholdsarbeid. Godt vedlikehold gjør vegene mer robuste for endringer i klimaet. Tunnelsikkerhet Transportetatene prioriterer å utbedre 200 tunneler for å møte kravene i sikkerhetsforskrifter. Prosjekter på TEN-T nettet prioriteres innen 2019. Ytterligere om lag 250 tunnelene på riksvegnettet trenger utbedringer. Men dette må komme etter de prioriterte tunnelene som har en frist i 2019. Arbeidene omfatter særlig tunnelbelysning og vann- og frostsikring Fylkesvegene Fylkeskommunene eier 44.300 kilometer veg. Etterslepet i vedlikehold på fylkesvegene øker. For kritisk infrastruktur som tunneler, bruer og ferjekaier bør det vurderes et eget fornyelsesprogram. Kystens infrastruktur Kystverkets vedlikeholder moloer, fyrlykter og sjømerker langs hele kysten. Kystverkets beregnede etterslep er på 2,5 milliarder kroner. Transportetatene legger til grunn at sjømerker og fyr i dårlig forfatning rustes opp eller erstattes innen 2023, mens vedlikeholdet av moloer og kaier vil være ajour innen 2029. I et 30 års perspektiv vil mye av dagens installasjoner erstattes av LED-lykter med automatisk overvåking, noe som vil innebære driftsbesparelser. Jernbanen Deler av jernbanens infrastruktur har passert sin normale levetid. Dette fører til flere feil, høyere kostnader til feilretting og mindre punktlig drift. Transportetatene legger opp til at Jernbanens vedlikeholdsetterslep på 18 milliarder kroner fjernes i perioden. Jernbanen skal utrustes med signalanlegget ERTMS. Dette vil bidra til rimeligere vedlikehold og større driftsstabilitet. Avinor Det er god standard og lite etterslep innen luftfart. Avinor vil i løpet av planperioden fortsette å oppgradere sine anlegg i henhold til krav og egne standarder. 5
Melding 4: Trafikksikkerhet Nye mål om økt sikkerhet i transportsektoren Et stadig bedre transportsystem skal ta oss nærmere nullvisjonen. I løpet av NTP-perioden 2018-2029 er målet at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken kommer ned til under 350 i året. I 2015 var over 800 drepte og hardt skadde. -Vi har gjort mye som har gitt gode effekter. Å komme videre ned vil kreve enda mer, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Veger og trafikanter Målsettingen krever blant annet økt satsing på møtefrie veger, forsterket midtoppmerking og tiltak for å forhindre utforkjøringsulykker og påkjørsler av fotgjengere og syklister. Halvparten av trafikken på riksveier går på møtefri veg (med fartsgrense 70 km/t og høyere). Forsterket oppmerking mellom kjørebanene har fortsatte et potensiale. Vegen bør ha 7,5 meter bredde, og det skal vurderes hvor det kan være hensiktsmessig å utvide vegbredden. Vegvesenet arbeider også for at riksveger med fartsgrense med minst 70 km/t utformes med siderekkverk, ettergivende master, profilert kantlinje og utbedring og skilting av krappe kurver innen 2024. Det har vært en urovekkende utvikling for MC og moped. I samarbeid med Norsk motorsykkelunion arbeider Vegvesenet med en ny strategi for MC og moped. Fartsmåling og automatisert trafikkontroll (ATK), sammen med førerstøttesystemer og kontinuerlig påvirkning av sjåførenes holdninger har et potensiale for ytterligere å bedre trafikantenes atferd, og dermed bidra til nedgang i ulykkestallene. Det gjennomsnittlige fartsnivået har i flere år gått noe ned, noe som er et positivt bidrag til økt trafikksikkerhet. Sikkerhet til sjøs Sjøfarten har generelt et høyt sikkerhetsnivå, både i forhold til personulykker og for hendelser med akutt forurensning. Utfordringer med tap av menneskeliv er hovedsakelig knyttet til fritidsbåtflåten. I 2015 omkom 37 personer i ulykker i fritidsbåt. Transportetatene foreslår derfor i sterkere grad å prioritere tiltak rettet mot denne målgruppen. Kystverket anbefaler merking av seilingsleder for fritidsfartøy, havne- og miljøtiltak samt forebyggende og holdningsskapende arbeid. Jernbanen Jernbanen har høy sikkerhet, og ingen passasjer er drept siste ti år. De ulykkene som er skyldes i hovedsak hendelser på planoverganger, personer i sporene og hendelser med skred. Planoverganger representerer den største risikoen målt i antall drepte og skadde, og Jernbaneverket arbeider etter en plan for å sikre og sanere planoverganger. Målet er å mer enn halvere tallet på ulykker på planovergang i løpet av perioden. Luftfart Avinor vil opprettholde det høye sikkerhetsnivået i kommersiell flygning. Transportetatene oppfordrer aktørene innen innlands helikopteroperasjoner, luftsport og allmennflyging å ta ytterligere sikkerhetsinitiativ sammen med tilsynsmyndighetene. 6
Melding 5: Prosjekter Store satsninger i neste transportplan I samsvar med oppdraget har transportetatene rangert prosjekter på veg, bane og langs kysten etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Etatene har også rangert prosjekter etter samfunnssikkerhet og sammenhengende utbygging, samt prinsipper for prioritering dersom klimahensyn vektlegges særskilt. Egne delutredninger viser utover perioden 2018-2029. Det gjelder strategien for ferjefri E39, en motorvegplan, en langsiktig jernbanestrategi, en strategi for InterCity-utbygging samt en utredning om den langsiktige kapasitetssituasjonen på store lufthavner. Disse utredningen er også et grunnlag for Samferdselsdepartementets videre arbeid med å prioritere prosjektene. Staten inn i store kollektivprosjekt i byene Starten skal bidra med halvparten av kostnadene til strategiske utbyggingstiltak i byene. Hvilke prosjekter som er aktuelle skal fastsettes i bymiljøavtalene. Foreløpig er det lagt til grunn at de aktuelle prosjektene er: Fornebubanen, metrotunnel i Oslo, bybanen i Bergen, samt superbuss i Trondheim og bussveien i Stavanger. Sykkelekspressveger De ni største byområdene i Norge får sykkelekspressveier der det er mulig å sykle i 30-40 km/t. Kostnadene anslås til 7,8 milliarder kr. Dette blir en helt ny måte å legge til rette for sykkeltrafikk. For byene er målet å få en sykkelandel på mellom 10 og 20 prosent av de daglige reisene. Transportetatene anbefaler utbygging av sykkelekspressveger i de ni største byområdene: Oslo-regionen: E6 Bryn Lillestrøm og Rv 163 grense Akershus Økern Bergen: E39 Rådal Bergen sentrum Trondheim: E6 Tiller og Heimdal Rotvoll Nord-Jæren: E39 Stavanger Sandnes Nedre Glomma: Grålum-Kalnes Buskerudbyen: E134 Gulskogen Mjøndalen Grenland: Rv36 Vabakken Gråtenmoen Kristiansand: E18 Vollevann Oddemarka Tordenskjoldsgate Tromsø: E8 Solligården Tromsgården Tomasjord Ferjefri E39 Ferjefri E39 med syv fjordkryssinger kan teknisk og planmessig realiseres i løpet av 20 år, men det er finansielt utfordrende med et foreløpig kostnadsanslag på 340 milliarder kr. Arbeidet starter med bygging av Rogfast fra Stavanger. Riksvegene Prosjektene med størst positiv netto nytte er: E134 Saggrenda - Elgsjø, rv. 111 Dondern - Hafslund, rv. 35 Åmot-Vikersund, rv. 41 Timenes-Kjevik og rv. 22 bru over Glomma. Nytten er blant annet knyttet til sparte trafikantkostnader, kostnader for næringslivet og ulykkeskostnader. Prosjekter med negativ netto nytte, men som gir økt samfunnssikkerhet er bl.a. E6 Åsen-Steinkjer og E16 Stanghelle-Arna Tunnelsikkerhet Vegvesenet viderefører arbeidet med å sikre tunnelene. Tunneler på TEN-T nettet skal utbedres innen april 2019. Ytterligere om lag 250 riksvegtunneler skal utbedres blant annet med tunnelbelysning og vann- og frostsikring i neste NTP-periode. Tre store, nye prosjekter begrunnes i behovet for økt tunnelsikkerhet. Det er E16 Arna Stanghelle i Hordaland, E6 Megården Mørsvikbotn i Nordland og E6 Øyer Tretten (nytt tunnelløp) i Oppland. 7
InterCity-utbyggingen på Østlandet Intercity er en ambisjon om å binde byer på Østlandet i pendelavstand fra Oslo tettere sammen i et moderne og mer effektivt jernbanesystem. Hovedprinsippet er en målrettet utbygging innenfra og utover, parallelt på alle banestrekninger. Hensikten er å kunne ta ut effekt for de reisende i form av en trinnvis forbedring av togtilbudet (frekvens og reisetid) før endelig ferdigstillelse av infrastrukturen. I løpet av planperioden ligger det inne utbygging av sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg, Oslo Sarpsborg, og Oslo Åkersvika, sør for Hamar. Den nye Ringeriksbanen inngår også i InterCity-utbyggingen. Banen mellom Sandvika og Hønefoss utvider pendleromlandet rundt Oslo ved å knytte Ringerike nærmere hovedstaden. De mest lønnsomme nye jernbaneprosjektene er bygging av dobbeltspor på Ofotbanen, tiltak for et utvidet rutetilbud på Østlandet, tilbudsforbedringer på Jærbanen og Vossebanen, ny Oslo-tunnel og en tiltakspakke for gods. For å sikre dagens godstrafikk på bane, og legge til rette for overføring av mer gods fra veg, er det beskrevet en tiltakspakke på om lag 20 milliarder kroner. Den omfatter blant annet kapasitetsøkende tiltak på mange baner, og elektrifisering Hamar-Kongsvinger. Ruteplan 2027 Den omfattende jernbaneutbyggingen som pågår på Østlandet, gir grunnlag for et kraftig forbedret rutetilbud. Framtidig rutemodell er planlagt, og en rekke mindre investeringsprosjekter i tillegg til dobbeltsporprosjektene inngår i etatenes plangrunnlag. Dette vil gi et forbedret togtilbud på Østlandet med halvtimesfrekvens, og raskere kjøretid på regiontogstrekningene og mulighet for 10-minutters frekvens i lokaltogtrafikken. Tredje rullebane på Gardermoen Oslo Lufthavn har stor betydning som nasjonalt luftfartsknutepunkt. Kapasitetstaket for flybevegelser på rullebanen vil etter nøkterne beregninger være nådd i 2030. Planleggingsprosessen av en tredje rullebane på Oslo Lufthavn bør starte nå. Transportetatene anbefaler at Stortinget gir tilslutning til bygging av tredje rullebane, østre alternativ, i behandlingen av NTP 2018 2029. En tredje rullebane vil gi store ringvirkninger og er samfunnsøkonomisk svært lønnsom. Bodø flyplass Det anbefales å bygge ny lufthavn i Bodø og at etatene og Avinor legger til grunn en finansiering gjennom gevinstrealisering i forbindelse med flyttingen. Havne- og farledstiltak Etatene har rangert nye havne- og farledstiltak til 5 milliarder kroner i høy ramme. Ett av tiltakene er bygging av Stad skipstunnel, som innebærer en vesentlig styrking av sikkerhet og framkommelighet forbi Stadlandet 8