KOMMUNEPLANENS AREALDEL MALVIK KOMMUNE 2010 2021. DEL 1 - Planbeskrivelsen

KOMMUNEPLANENS AREALDEL MALVIK KOMMUNE 2010 2021 DEL 1 - Planbeskrivelsen 20. juni 2011

1 TIL LESEREN Malvik kommunestyret vedtok 20. juni 2011 kommuneplanens arealdel 2010-2021. Kommuneplanens arealdel blir denne gangen presentert i digital versjon med de ulike delene av planen i separate dokumenter. Det blir derfor ikke utarbeidet en samlet versjon som kan skrives ut i papirformat som ett dokument. Den formelle arealplanen består av følgende tre dokumenter: Del 1: Beskrivelsen (dette dokumentet) Del 2: Planbestemmelser og retningslinjer Bestemmelser angir vilkår som skal følges, mens retningslinjer angir forhold og prinsipper som bør følges. Fravik fra både bestemmelser og retningslinjer skal angis og begrunnes. Del 3: Arealplankart Alle dokumenter i planen kan ses og lastes ned på kommunens hjemmeside, www.malvik.kommune.no/kommuneplan. Kommuneplanens arealdel er utarbeidet i tråd med bestemmelser og føringer i plan- og bygningsloven av 2008 (pbl), 11-5 11-14. Forslag til kommuneplanens arealdel 2010 2021 ble første gang vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i kommunestyret den 30.09.2010. Etter høringsperioden ble forslaget bearbeidet fram til 2.gangs behandling i kommunestyret den 28.02.2011, hvor forslaget ble vedtatt lagt ut til nytt offentlig ettersyn. Etter denne høringsperioden ble forslaget igjen bearbeidet fram til 3. gangs behandling i kommunestyret den 20.06.2011, hvor planen ble endelig vedtatt. Oversikt over saksgangen for kommuneplanens arealdel 2010-2021, arkivsaksnr. 2010/798: Frist for innspill til revideringen 10.05.2010 1.gangs behandling i Kommunestyret 30.09.2010 utvalgssak 59/10 Offentlig ettersyn 13.10.-26.11.2010 2.gangs behandling i Kommunestyret 05.03.2011 utvalgssak 7/11 Nytt offentlig ettersyn 09.03.-20.04.2011 3.gangs behandling i Kommunestyret 20.06.2011 utvalgssak 30/11 Dette dokumentet ble sist revidert 24. juni 2011 på grunnlag av kommunestyrets siste vedtak. Forside: Stien til Muruvik Foto: Rolf Brovold 1

Innholdsfortegnelse 1 TIL LESEREN... 1 2 PROSESSEN FRAM MOT FERDIG AREALDEL... 3 3 MALVIK 2021 EN PLAN FOR FRAMTIDEN... 4 4 AREALPLANKARTET, FORMÅL OG HENSYN... 7 4.1 Boligbebyggelse (B)... 8 4.2 Sentrumsformål (S)... 8 4.3 Offentlig eller privat tjenesteyting (T)... 9 4.4 Fritids- og turistformål (FT)... 9 4.5 Kombinert formål... 9 4.6 Næringsbebyggelse (N)... 10 4.7 Idrettsanlegg (I)... 11 4.8 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur... 11 4.9 Grønnstruktur (G)... 12 4.10 Landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF)... 13 4.11 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone... 15 4.12 Båndleggingssone kulturminner (H730)... 15 5 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)... 15 6 VEIVALG ETTER 2021... 16 7 VEDLEGG... 17 7.1 Konsekvensutredninger og planutsnitt... 17 2

2 PROSESSEN FRAM MOT FERDIG AREALDEL Kommuneplanen, som består av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel, er kommunens overordnede plan- og styringsdokument. Kommuneplanens samfunnsdel for 2010-2022 ble vedtatt i kommunestyret 30.08.2010. Med samfunnsdelen har kommunen vedtatt mål og veivalg som skal være grunnlaget for kommunens langsiktige planer og virksomhet. Figuren under viser kommunens plan- og styringssystem. Figur: Oversikt som viser arealdelens plassering i det kommunale plansystemet Kommuneplanens arealdel er en oppfølging av samfunnsdelens mål og veivalg. Den angir hovedtrekkene i arealdisponeringen, og gir rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Den skal også tydeliggjøre hvilke viktige hensyn som må ivaretas når kommunens arealer brukes og videreutvikles. Kommuneplanens arealdel omfatter plankart, bestemmelser og retningslinjer, og planbeskrivelse. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer, jf. Pbl 11-5. Bestemmelsene og retningslinjene klargjør mer i detalj vilkårene for bruk og vern av disse arealene. Ved siden av mål og veivalg i samfunnsdelen, er det flere planforutsetninger som er viktige som grunnlag for arbeidet med å utvikle og fastsette kommunes arealbruk. Den Interkommunale arealplanen for Trondheimsregionen (IKAP) med retningslinjer er i stor grad sammenfallende med samfunnsdelens mål og veivalg. Malvik kommune har sluttet seg til retningslinjene i IKAP og disse er hensyntatt i kommunens planarbeid. Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen som Malvik har vedtatt, er lagt til grunn for arbeidet med IKAP. Andre planforutsetninger som denne planen er utarbeidet med grunnlag i, er for eksempel ulike statlige bestemmelser og retningslinjer, fylkeplaner og regionale planer og utredninger, men disse vil det ikke bli redegjort nærmere for i denne planbeskrivelsen. 3

Oppstarten av kommuneplanarbeidet med planprogram og folkemøter, var felles for samfunnsdelen og arealdelen. Med grunnlag i de tilbakemeldinger og innspill som kom i denne fasen av planprosessen, ble ansatte satt sammen i tverrfaglige temagrupper. Disse leverte faglige vurderinger til denne rulleringen av arealdelen. I forbindelse med rulleringen ble også innbyggerne invitert til å komme med innspill til planarbeidet. Det kom inn 34 forslag til endring av arealbruken til ulike utbyggingsformål eller synspunkter på ulike planspørsmål. I tillegg er også en del tidligere innspill behandlet nå. Ved første gangs høring kom det 53 uttalelser, mens det ved andre gangs høring kom 29. Samfunnsdelens mål og veivalg sammen med retningslinjene i IKAP har også vært styrende for kommunens vurderinger av mottatte innspill i planprosessen. 3 MALVIK 2021 EN PLAN FOR FRAMTIDEN Verdier og framtidsbilde Malvik kommune har valgt følgende verdier som grunnlag for all sin virksomhet: Åpen Nyskapende Samhandlende Gjennom samfunnsdelen og med de vedtatte verdiene som grunnlag, har Malvik kommune valgt følgende framtidsbilde (visjon) som retningsgivende for kommunen som organisasjon og for lokalsamfunnet: Vi skal utøve nyskapende og helhetlig samfunnsutvikling lokalt og regionalt Samfunnsdelens mål for arealdisponeringen I samfunnsdelen er det vedtatt overordnede mål med tilhørende veivalg for kommunen. Disse er styrende for arealbruken. Mål 1 med veivalg legger grunnleggende føringer for samfunnsplanleggingen: Mål 1 - Vi er en pådriver i helhetlig og fremtidsrettet samfunnsplanlegging a) Vi skal ivareta framtidige natur- og energiressurser for framtidige generasjoner, gjennom god arealplanlegging. b) Vi skal konsentrere bebyggelsessonene, og legge til rette for at det er mulig å nå arbeidsplasser og private/offentlige servicetjenester uten bruk av bil. Dette målet skal ikke utelukke spredt boligbygging hvor dette faller inn under kommunens prioriteringer. c) Vi skal ivareta trygghet og sikkerhet gjennom fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. d) Vi skal vektlegge universell utforming og helsefremmende tiltak. e) Folkehelse, kriminalitetsforebygging og trafikksikkerhet skal stå i fokus ved utvikling av eksisterende og nye utbyggingsområder. f) Vi skal sørge for tilstrekkelig kvalitet, kapasitet og sikkerhet på energiforsyningsnett, vannog avløpsanlegg, bredbånd, vegnett samt kommunal bygningsmasse. 4

Den langsiktige arealdisponeringen Grunnlaget for all disponering av areal i Malvik skal være en langsiktig tanke om bevaring av de framtidige natur- og energiressursene. Naturmangfold, dyrkingsjord, rent vann, naturområder for rekreasjon, viktige kulturminner og kulturmiljøer er verdier som skal overføres til kommende generasjoner. Samtidig er det klart at som en forstadskommune til Trondheim og dermed en presskommune, må Malvik legge forholdene til rette for en vekst både befolknings- og næringsmessig. Det sterke jordvernet legger imidlertid klare begrensninger på den langsiktige arealutviklingen. Med sammenhengende matkornområder i sonen langs sjøen, må ny bebyggelse planlegges bort fra disse områdene. I eksisterende tettsteder blir det derfor viktig å konsentrere bebyggelsen, både når det gjelder bolig- og næringsaktivitet. Prinsippet om fortetting er derfor svært viktig når kommunen skal se på utbyggingsmulighetene nær eksisterende sentrumsbebyggelse og kollektivårene. Ved å fortette styrkes mulighetene for å redusere bruken av bil både for jobb- og fritidsreiser og sikre kvalitet, kapasitet og sikkerhet i infrastrukturen. Når kommunen velger å legge til grunn prinsippet om fortetting, må det gjennom arealdelen stilles strenge krav til videre detaljering, blant annet til universell utforming, barn og unges rettigheter og behov, kriminalitetsforebygging, samt krav til uteareal og møteplasser. Bosettingen og næringsaktiviteten i Malvik kommune er i hovedsak fordelt på to hovedområder; Hommelvik og Vikhammer med omkringliggende boområder. Disse to områdene sammen med Sveberg utgjør Malviks tre tettsted. Hvert tettsted har sitt sentrumsområde og sine funksjoner, og tettstedene skal utfylle hverandre. For å finne gode løsninger på en konsentrert og fortettet arealbruk innenfor tettstedenes sentrumsområder, er det behov for å starte gode prosesser med fokus på medvirkning for å få utarbeidet detaljerte arealplaner for Hommelvik og Vikhammer. En viktig forutsetning og grunnlag for disse planprosessene, er at kommunen får gjennomført en handels- og lokaliseringsanalyse. For å få kunnskap om hvordan tettstedene og sentrumsområdene best kan utfylle hverandre, må analysen se på den overordnede senterstrukturen i kommunen og vurdere hvilke funksjoner som bør ligge i det enkelte tettsted. Videre må analysen gi svar på hvordan kommunen best kan legge til rette for blant annet næringslivsetablering av kunnskapsbedrifter, handel, service, boliger, og utvikle gode trafikkløsninger. For å lokalisere rett virksomhet på rett sted innføres prinsippet om ABC-planlegging. Gjennom en ABC-planlegging skal tilgjengelighets- og mobilitetsprofiler brukes sammen på en slik måte at virksomheter plasseres på lokaliteter som passer for virksomhetens transportbehov. På denne måten kan bruk av offentlig transportmidler stimuleres, samtidig som tilgjengeligheten sikres for næringslivet. En slik planlegging gjenspeiler målsettingene i samfunnsdelen om en konsentrert og fortettet arealbruk med mulighet for å nå både arbeidsplass og servicetjenester uten bruk av bil. For områder som ikke ligger innenfor de definerte tettstedene, skal arealene ikke utnyttes hardere enn de er i dag. Et eksempel er området nord for E6 fra Malvik sentrum fram til Smiskaret. Området er også tidligere pekt ut som et område kommunen ikke ønsker å bygge ut mer enn det som er der i dag. Denne langsiktige linjen videreføres ut fra hensynet til jordvernet, miljøet og fortettingspotensialet kommunen har i eksisterende tettsteder. I Malvik kommune eksisterer det, gjennom vedtatte reguleringsplaner, godkjente boligområder med plass til ca. 1500 boligenheter. Gjennom godkjenningen av den Interkommunale arealplanen for Trondheimsregionen (IKAP) har Malvik kommune akseptert en boligkvote på 95 enheter per år fram til 2019. Med en utbyggingstakt på ca. 95 5

enheter per år, har kommunen boligarealer for utbygging i over 15 år. Det vil si ut over den 11-års planperioden denne kommuneplanen omhandler. Ut fra dette og prinsippet om fortetting ansees det derfor ikke å være behov for å godkjenne nye boligområder gjennom denne revideringen av kommuneplanens arealdel. Med dette som grunnlag har de aller fleste søknadene om nye boligområder blitt avvist ved denne planrulleringen. Når det gjelder arbeidsplasser og næringsarealer, har kommunen avsatte arealreserver i størrelsesorden 700 da, disse har ulik planstatus. Dette gjelder områder på Sveberg (Kjeldsbergtomta og langs Vuluvegen), i Hommelvik (Moan og Sandfjæra, samt fortetting i sentrum langs FV 950) og i Muruvik (havna og sør for FV 950). I tillegg er det gjennom samarbeidet i Trondheimsregionen (IKAP og strategisk næringsplan), pekt på Svebergområdet som et framtidig større regionalt næringsområde. I IKAP s vurderinger vises det til at dette aktuelle området er et godt egnet etableringssted i Trondheimsregionen for bedrifter med stort arealbehov (store arealkrevende bedrifter). Gjennom den vedlagte konsekvensutredningen, for de første 1000 dekarene, har det blitt stadfestet at det er store utfordrninger knyttet til natur- og friluftsressursene i området. Arbeidet med reguleringsplanen og videre konsekvensutredninger må derfor klarlegge hvilke tiltak som må settes i verk, for å kunne etablere et stort næringsareal i området. Når kommunen velger å konsentrere både bolig- og næringsaktivitet, blir det viktig å sikre folkehelseperspektivet gjennom blant annet å sette av og gi tilgang til grønne områder både innenfor og nær bebyggelsen. Gjennom å vise disse grøntområdene på arealplankartet og med føringene i bestemmelser og retningslinjer, legges det til rette for et aktivt friluftsliv og rekreasjon nå og i framtiden. Med en beliggenhet nær de store befolkningskonsentrasjonene i Trondheim, er de ulike friluftsområdene i Malvik også attraktive for andre enn Malviks egne innbyggere. Gjennom tilrettelegging med store parkeringsplasser i tilknytning til løyper, stier og badeplasser, viser Malvik kommune at man tar et regionalt ansvar for denne typen anlegg. Området fra Abrahallen og innover langs Stavsjøen er et attraktivt og mye brukt friluftsområde. Det blir derfor viktig å sikre en bred sone her, inn mot de store markaområdene. Også andre steder i kommunen er det viktige stier og turdrag som må sikres. Dette gjelder blant annet gjennom det planlagte næringsarealet Vuluvegen-Stav og næringsarealet som med bakgrunn i den interkommunale arealplanen for Trondheimsregionen, blir planlagt ved Vassåsen. I arealdelen åpnes det også for å finne traséen for en forlengelse av Ladestien gjennom kommunen. 6

4 AREALPLANKARTET, FORMÅL OG HENSYN Dette kapittelet omhandler hva som vises på plankartet og hvilke endringer som følger av denne planrevisjonen. Det er den tidligere arealdelen vedtatt i 2003 som nå revideres ut fra samfunnsdelens mål og veivalg, andre planforutsetninger og den nye plan- og bygningsloven. Dette kapittelet må sees på sammen med Del 2 Bestemmelser og retningslinjer og Del 3 Plankartet. Arealplankartet er revidert i henhold til den nye plan- og bygningsloven med de nye arealformålene og med bruk av hensynssoner. Arealplankartet er digitalt, utført i henhold til nasjonale standarder for framstilling av kommuneplankartet. Plankartet består av en kartflate der formålene som er brukt vises ved ulike farger på områdene og hensynssonene er vist med ulike skravur/striper. Plankartet viser nåværende arealformål med lys fargenyanse. Dette er allerede utbygde områder og områder der formålet er vedtatt gjennom reguleringsplan. Framtidige arealformål vises med en mørkere fargenyanse. Dette er områder som foreslås gjennom denne revisjonen eller som videreføres fra tidligere arealplan. Gjennom denne revisjonen har utstrekningen av og grensene for arealformålene i den tidligere arealplanen (vedtatt 2003) blitt kvalitetssikret og noen justeringer er foretatt. Blant annet vil alle boligeiendommer som ikke er avklart gjennom en reguleringsplan og som ligger i LNF-områdene, inngå i hovedformålet LNF. Denne justeringen gjøres for å sikre lik framstilling og behandling for boligeiendommer med samme planstatus. Justeringen medfører ingen endring i dagens praksis. Dagens praksis innebærer at eksisterende boliger tillates oppbygd etter brann og at det kan gjøres mindre vesentlig utvidelser/endringer. Øvrige justeringer er ikke nærmere omtalt. Med ny planlov innføres hensynssoner som et nytt planverktøy. Hensynssoner synliggjør på arealplankartet områder hvor det i videre bruk og planlegging må tas tilleggshensyn. Hensynssoner benyttes uavhengig av hvilke arealformål området er avsatt til og de kan strekke seg over flere arealformål. Det er arealformålet som er det grunnleggende for et område. Nærmere omtale av hvordan hensynssoner er benyttet i denne planen fremgår av delkapitlene under. Mottatte innspill og uttalelser Det har i denne planprosessen vært tre medvirkningsrunder. Av de 34 mottatte innspillene til første gangs behandling ble 5 innspill tatt inn i planen, samt 1 område som er avsatt til hensynssone for videre utredning. I høringen fram til andre gangs behandling, kom det inn 53 uttalelser. Ved andre gangs behandling i kommunestyret ble utvidelsen av Malvik kirkegård tatt ut av planforslaget og gjennomføringssonen Nye Sveberg (H810_4) ble redusert til ca. 1.050 daa og vist som formål Næringsbebyggelse. Videre ble hensynssone Bevaring naturmiljø tatt ut, mens det ble tatt inn noen andre hensynssoner. Dette gjelder blant annet mulig vurderingen av Storsand-Vulu østre som mulig næringsområde, mulig ny veg Hommelvik Stormyra (i Stjørdal kommune) og Hevillen naturreservat. I den siste høringsrunden kom det inn 29 uttalelser (se vedlegget Sammendrag av uttalelser etter andres gangs høring, med rådmannens kommentar ). Fram til tredje gangs behandling i kommunestyret ble planforslaget bearbeidet videre. Delkapitlene under omhandler tema og endringer som følger av revisjonen i forhold til kommuneplanens arealdel 2002 2013 (2050). I hvert delkapittel omtales det hvordan temaet er framstilt på plankartet, enten som formål eller som hensynssone. 7

4.1 Boligbebyggelse (B) Kommunen har med de eksisterende planer nok potensielle boliger ut fra hensynet til befolkningsutviklingen og flyttemønsteret i regionen (IKAP). Med de gjeldende store planene Svebergmarka og Moan/Sandfjæra, og fortetting innenfor tettstedene har kommunen ca 1.500 nye regulerte boliger. I et 12-års perspektiv fyller dette behovet. Kommunen vil prioritere tjenestetilbud til denne utviklingen. Dette medfører at kommunen ikke åpner for nye boligprosjekter i ubebygde områder i denne planperioden, men dette skal ikke utelukke spredt boligbygging hvor dette faller inn under kommunens prioriteringer. Forslag til omregulering som ikke kommer i konflikt med jordvernet og som ligger til rette for å benytte allerede eksisterende infrastruktur, kan også behandles i planperioden. De framtidige boligområdene Brattalia og Nygården i Hommelvik fra arealdelen vedtatt i 2003, videreføres i denne revisjonen. Når det gjelder fordelingen av de planlagte nye boligene i kommunen, er de ikke jevnt fordelt men konsentrert rundt Hommelvik. På Vikhammer ønsker derfor kommunen å åpne for fortsatt noe fortetting slik at tettstedet kan utvikle seg, men ut fra klare fortettingskriterier (se Del 2 Planbestemmelser og retningslinjer). Med konsentrert bebyggelse, fortetting, menes en høyere utnyttelse innen for et område. En fortetting av boliger vil gi økt antall boenheter innenfor et område. For å få til en fortetting med kvalitet, krever det at kommunen har fokus på kvalitet og utvikling av gode bo- og arbeidsvilkår. Viktige verdier som må vektlegges er blant annet grønne områder, folkehelse, sol- og lysforhold, god tilgjengelighet og tilgang til kollektivtransport. Tettstedet Vikhammer omfatter bo- og leveområdene fra Sjølyst, via Hundhammeren og Saksvik til Vikhov og Malvik sentrum, på plankartet vist som formål boligbebyggelse (gul farge) B1-B10. For de øvrige boområdene i tettbebyggelsen i kommunen åpnes det for en villahagefortetting (se Del 3 Arealplankartet og Del 2 Planbestemmelser og retningslinjer). For bebyggelsen utenfor tettstedene åpnes det ikke for økt utnyttelse som tidligere nevnt i avsnittet langsiktige arealdisponeringen ut fra prinsippet om konsentrert bebyggelse. Når det gjelder spredt boligbebyggelse åpnes det fortsatt for dette i området ved Mostadmark, nærmere beskrevet i delkapittelet 4.12 Spredt boligbebyggelse. Betania, Malvik For å synliggjøre muligheten fortettingsprinsippet gir Betania-området, markeres området med en hensynssone. Deler av dette området kan vurderes omdisponert fra tjenesteyting til boligformål gjennom en reguleringsplan. 4.2 Sentrumsformål (S) Som omtalt under avsnittet om den langsiktige arealdisponeringen, har de tre tettstedene i Malvik kommune forskjellige funksjoner og disse skal utfylle hverandre. Hvert av tettstedene har sine avgrensende sentrumsområder. For å få kunnskap om hvordan tettstedene og sentrumsområdene best kan utfylle hverandre, må den omtalte handels- og lokaliseringsanalysen se på den overordnede senterstrukturen i kommunen. Denne analysen må brukes som grunnlag for sentrumsplanleggingen i kommunen og hva sentrumsområdene skal inneholde. 8

For tettstedene Hommelvik og Vikhammer er det behov for å revidere eller få utarbeidet områderegulering. Gjennomføringssone Hommelvik (H810_3) For Hommelvik eksisterer det en kommunedelplan for sentrum. Det er vedtatt at denne skal revideres, og inntil det skjer gjelder denne planen. Dette området er derfor vist som et hvitt område på plankartet, med en gjennomføringssone lagt oppå. Aktuelle tema og hensyn som skal sees på gjennom en revidering, omtales i Del 2 Planbestemmelser og retningslinjer. Gjennomføringssone Vikhammer (H810_2) Sentrumsområdet for tettstedet Vikhammer er vist på arealplankartet som sentrumsformål. Innenfor deler av dette området er det behov for å vurdere den framtidige arealbruken, knyttet opp til blant annet plassering av servicetilbud, barnehage og ungdomsskole, samt veivalget om å legge til rette for kunnskapsbasert næring. På arealplankartet er området som skal vurderes vist på plankartet med en gjennomføringssone. Aktuelle tema og hensyn som skal sees på gjennom en planprosess, omtales i Del 2 Planbestemmelser og retningslinjer. Tettstedet Sveberg Sentrumsområdet for tettstedet Sveberg er vist på arealplankartet som sentrumsformål. Dette er et sentrumsområde som over kort tid er bygd opp som et rent handels- og tjenestested. Området har i reguleringsplanen klart avgrensede arealer for de ulike formålene, som handel, skole, barnehage og så videre og uten boliger i sentrum. Sentrumsområdene i Hommelvik og på Vikhammer har utviklet seg over lang tid, med boliger. På Sveberg er det bevisst valgt å ikke tillate boliger innenfor sentrumsområdet. 4.3 Offentlig eller privat tjenesteyting (T) Plan- og bygningsloven er endret slik at det nye formålet offentlig eller privat tjenesteyting erstatter de tidligere formålene offentlig bebyggelse og allmennyttig. Denne endringen gjelder for alle skoler, barnehager, sykehjem, grendehus og andre allmennyttige områder som for eksempel Betania på Malvik. Ikke alle områder og bygg for offentlig eller privat tjenesteyting vises som egne områder på plankartet. Flere av disse formålene befinner seg innenfor sentrumsformålene. 4.4 Fritids- og turistformål (FT) Plan- og bygningsloven er endret slik at campingplasser som tidligere var en del av friområder/grønnstruktur, nå skal vises som byggeområder for fritids- og turistformål. Dette gjelder i prinsippet både Vikhammer camping og Storsand camping. På plankartet blir det bare Storsand camping som endres fra friområde til fritids- og turistformål. Vikhammer camping omfattes av området for sentrumsplan på Vikhammer. 4.5 Kombinert formål Nærings- og forretningsområdet Vuluvegen-Stav (NF1) Det framtidige næringsarealet fra arealdelen i 2003 videreføres i denne revisjonen. 9

Med utgangspunkt i at dette området ligger nær E6 skal det kunne etableres plasskrevende handels- og servicenæring og kunnskapsnæring. Med dette som utgangspunkt får området kombinert formål, hvor kombinasjonen skal være næringsbebyggelse og forretning. For videre utbygging av dette området må arealene reguleres og konsekvensutredes, se Del 2 Planbestemmelser og retningslinjer. Kommunens handels- og lokaliseringsanalyse med overordnet senterstruktur, må legges til grunn for planarbeidet. 4.6 Næringsbebyggelse (N) Som omtalt under avsnittet om den langsiktige arealdisponeringen, har kommunen tilstrekkelig med næringsarealer i planperioden. Nedenfor omtales de framtidige næringsarealene fra arealplanen vedtatt i 2003 som videreføres i denne planrevisjonen. Utnytting av næringsareal sør for fylkesveg 950, Muruvik Næringspark (N3) På eiendommen Hommelvik øvre østre, gnr. 55, bnr. 1, er det gjennom reguleringsplan, vedtatt å etablere et næringsareal, knyttet til framtidig virksomhet på kaiområdet i Muruvik. Næringsområde Nye Sveberg (IKAP) (N4 og H810_4) Som nevnt foran arbeider Trondheimsregionen blant annet med å finne store tomtearealer for arealkrevende bedrifter (tomter på over 100 mål) og har utpekt et område mellom Vassåsen og Bostad som førstevalget i regionen. I etterkant av første gangs offentlig ettersyn har det blitt utarbeidet en konsekvensutredning for et område på ca. 1000 dekar. Den framlagte konsekvensvurderingen dokumenterer at det er flere store utfordringer som må løses for å kunne utvikle dette området til et stort regionalt næringsområde. Dette gjelder hensyn til både dyreliv og friluftsliv, samt utfordringene som ligger i et sterkt kupert terreng. Disse utfordringene må veies opp mot fortrinn som området har med god beliggenhet i regionen (i forhold til hovedveg, jernbane og sjø, samt avstand til Trondheim og flyplassen), regionalt jordvern og muligheter for å utvikle et stort næringsområde over mange 10-år. På bakgrunn av konsekvensutredningen er det aktuelle planområdet redusert til ca. 1050 dekar. Området er avsatt på arealplankartet med formål næringsbebyggelse, samtidig som gjennomføringssonen (H810_4) for det samme arealet er beholdt. Gjennom videre arbeid med reguleringsplanen for området, med ytterligere konsekvensutredninger, skal de ulike utfordringene dokumenteres og avklares, og omfanget av planområdet avklares. Ved åpning av et regionalt næringsområde ved Vassåsen, er Malvik kommune av den formening at området som er foreslått, kan være første etappe i en langsiktig utbygging av et større næringsområde. Mulig næringsareal Storsand-Vulu østre Deler av gårdene Storsand og Vulu østre sør for E6 er markert med en hensynssone med tanke på å utrede området til et framtidig næringsareal. Gjennom hensynssonen stilles det krav om konsekvensvurdering for å få grunnlag for å vurdere om området er egnet til næringsformål. Det er fra fylkesmannen varslet at det kan bli aktuelt å fremme innsigelse om dette området forslås som utbyggingsområde. 10

4.7 Idrettsanlegg (I) Plan- og bygningsloven er endret slik at idrettsanlegg som tidligere var en del av friområder/grønnstruktur, nå skal vises som byggeområder for idrettsanlegg, mens friområder skal være en del av grønnstrukturen og i prinsippet holdes byggefrie. Dette innebærer omdisponeringer på plankartet ved at idrettsområder som tidligere ble vist som friområde med idrettsformål, vises nå som byggeområde for idrettsanlegg. Dette gjelder for Abrahallen og idrettsanleggene på Jervskogen. Øya idrettsanlegg og Viksletta idrettsanlegg hører i prinsippet til denne gruppa, men begge befinner seg innenfor kommunens sentrumsområder. 4.8 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Bilveg Sveberg Hommelvik Den nye vegen mellom Sveberg og Hommelvik inkl. gang- og sykkelveg og boligarealene for Brattalia er under regulering. Denne reguleringsplanen omfatter også konsekvensutredninger. Prosessen er kommet så langt at den aktuelle traséen er tegnet inn på arealplankartet. Vegen og boligområdet Brattalia er på arealplankartet vist som framtidig arealformål. Veg Sveberg Storsand/Midtsand I reguleringsplanen for Svebergmarka er det i rekkefølgebestemmelsene stilt krav om at før sone 3 bygges ut skal ny veg Sveberg Midtsand være besluttet og prosjektering påbegynt. Sone 3 er den siste utbyggingssonen i Svebergmarka. Det gjøres derfor ingen vurderinger av alternative vegtraséløsninger i tilknytning til arealdelen ved denne planrevisjonen. 4 felts motorveg og tospors jernbane Arbeidet med å planlegge ny godsterminal, dobbeltspor på jernbanen og 4-felts motorveg (E6) gjennom kommunen inngår i et større arbeid, Konseptvalgvurdering (KVU) for transportløsninger på strekningen Trondheim Steinkjer. KVUen gjennomføres av Statens vegvesen og Jernbaneverket, og er planlagt overlevert Samferdselsdepartementet innen 31. mars 2011. Denne utredningen er første trinn for å vurdere transportløsninger på strekningen med sikte på å få godkjent forslag som kan tas inn i neste Nasjonale transportplan(2014-2023) og blir ikke tatt stilling til i forbindelse med denne rulleringen av kommuneplanens arealdel. Når det gjelder framtidig trasé for jernbanen gjennom Vikhammer kan den ha betydning for utformingen av sentrumsplanen på Vikhammer. Gjennom sentrumsplanen for Vikhammer skal man se på mulig framtidig arealbruk for hele sentrumsområdet. I forbindelse med planlegging av 4-felts motorveg gjennom Malvik, har Statens vegvesen stilt krav om 150 meter byggegrense nord for E6 på strekningen Sveberg Stav Hotel. Dette er tatt inn i planen. Veg Hommelvik Stormyra i Stjørdal Stjørdal kommune har gjennom arbeid med sin arealdel avsatt et større område rundt Stormyra, Frigården, til næringsområde. Dette området ligger like over kommunegrensen rett øst for Hommelvik/Høybydalen. For å sikre god tilgang til området og unngå tungtransport gjennom tettstedet Hell, ønsker Stjørdal å få utredet alternativ adkomst mest mulig direkte fra E6. Utredningen til Stjørdal kommune er en god utredning som blant annet 11

tar for seg de samfunnsmessige virkningene av tiltaket, men den er ikke en detaljert utredning for områdene som blir berørt i Malvik kommune. Området som de to alternativene berører i Malvik er dermed markert med hensynssone med krav om videre utredning for Malvik kommune kan ta stilling til en eventuell ny vegføring. Malvik kommune prioriterer alternativet med en lang tunnel på Malvik kommunes side av kommunegrensa. Jernbanespor Hommelvik - Muruvik Et av områdene som vurderes i konseptvalgutredningen (KVU) for ny godsterminal og logestikknutepunkt i regionen, er Hell-Muruvik. I påvente av denne utredningen er det behov for at dagens jernbanespor mellom Hommelvik og Muruvik fortsatt synliggjøres på kartet. Ny vegtrasé Hommelvik Øvre-Løfta/Isdammen Det skal lages en utredning som viser alternative traséer for fylkesveg 963 mellom Hommelvik og Øvre-Løfta/Isdammen. 4.9 Grønnstruktur (G) Malvik kommune ønsker å profilere seg blant annet som den grønne friluftslivskommunen mellom en stor og en liten by. Det er derfor viktig å markere og sikre de store markaområdene, som delvis går helt ned til tettstedene, grønne korridorer mellom boligområdene og turområdene, samt tilgangen til strandområdene og sjøen. I planperioden skal det utarbeides turvegskart med tilhørende merking/skilting som viser sammenhengene mellom kommunens rekreasjons og friluftsområder. Vi skal også legge til rette for å etablere flere gode parkeringsplasser i tilknytning til utfartsområdene, samt at det i denne prosessen også skal planlegges tursti langs kommunens sjølinje og vise gode forbindelser til gang- og sykkelvegnettet samt øvrige turdrag og stier. Videre er det viktig å sette fokus på løsninger for sikker kryssing av jernbane og fylkesvegen. For å sikre tilgangen for friluftsliv og rekreasjon i viktige delerr av marka, er deler av det tidligere kjerneområdet for friluftsliv merket på kartet som hensynssoner for nærturområder og friluftsliv. Det legges ikke noen restriksjoner på den tradisjonelle jord- og skogsdrifta innenfor disse hensynssonene for grønt og friluftsliv. Hensyn grønnstruktur (H540) I plankartet vises viktige traséer for gående/syklende fra sentrale områder (boliger, hovedveger osv.) og ut i marka som hensynssone grønt sammen med viktige nærturområder for boområdene. Langs sjøen fra kommunegrense til kommunegrense, er det lagt en hensynssone for grønt som markerer kommunens vilje til å delta i arbeidet med å få etablert en sjønær sti fra Trondheim til Stjørdal, en forlengelse av Ladestien. Følgende nærturområder er vist som hensyn grønnstruktur på arealplankartet: - Aunvåttan/Solemsvåttan (område 1) - Leistadåsen (område 2) - Stavsjøen/Vassåsen (område 3) - Områdene rundt Jernbanedamman (område 4) - Høibydalen (område 5) - Hommelvikheian (område 6) 12

- Gamle Kongeveg (mot Gjevingåsen, område 7) - Svartnesset/Sveiåsen (område 8) Hensyn friluftsliv (H530) Hensynssonen friluftsliv er brukt for de viktige friluftslivsområdene i markaområdene som ligger lengre fra tettbebyggelsen. For å sikre verdien og bruken av disse områdene, vil det være viktig at disse områdene blir oppettholdt som sammenhengende turområder. Formål grønt (G) Formålet grønnstruktur er brukt på områder som ligger i eller i tilknytning tiltettstedene, slik som lekeplasser og løkker, parker, turdrag og andre friområder, samt naturområder. Av de større områdene som på arealplankartet er vist som grønnstruktur, er: - Midtsandtangen - Svartneset med traséen etter det nedlagte jernbanesporet mellom Hommelvik-Muruvik - Flatholman Stasjonsfjæra på Vikhammer, Vikhammerfjæra og Hommelvikfjæra inngår i sentrumsformålet og vises derfor ikke som egne områder. 4.10 Landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF) Spredt boligbebyggelse (SB) Arealet i Mostadmark, som i kommuneplanens arealdel fra 2003 var avsatt til LNF-område med tillatt utbygging til spredt boligbebyggelse, er videreført i denne planen, men med reviderte bestemmelser og retningslinjer. Nye boliger som ligger nær Sneisen kan tilknyttes offentlig avløpsanlegg, ved idrettsanlegget, uten større kostnader for den enkelte. Nye boliger opp til kote 310 og som ligger nær Sneisen kan tilknyttes offentlig vann, samt slukkevann uten større kostnader. Sneisenområdet har tilfredsstillende adkomst og busstransport, men det vil på sikt være behov for et gang- og sykkelvegnett. Det vektlegges at det per dato ligger et idrettsanlegg, lekeplass, barnehage, kapell og et forsamlingshus i området. Spredt fritidsbebyggelse (SF) Arealet i Mostadmark, som i kommuneplanens arealdel fra 2003 var avsatt til LNF-område med tillatt utbygging til spredt fritidsbebyggelse, er videreført i denne planen, men med reviderte bestemmelser og retningslinjer. Spredt næringsbebyggelse som ikke er knyttet til stedbunden næring (SN) Arealet i Mostadmark, som i kommuneplanens arealdel fra 2003 var avsatt til LNF-område med tillatt utbygging til spredt næringsbebyggelse som ikke er knyttet til stedbunden næring, er videreført i denne planen, men med reviderte bestemmelser og retningslinjer. Tilbakeføring til LNF-område I den tidligere arealplanen vedtatt 2003, ble deler av lia ovenfor Betanias anlegg på Malvik avsatt som framtidig boligformål. Dette området ligger i et bratt og vanskelig terreng og med et registrert stort kvikkleireområde rett nedenfor. I tillegg er adkomsten til området vanskelig. Med utgangspunkt i dette vises ikke området lengre som et utbyggingsområde men inngår i LNF-området. 13

Nedenfor dette området og i forlengelsen av dagens anlegg på Betania, var det i den tidligere arealdelen avsatt et område til framtidig allmennyttig formål. Dette området ligger i det samme bratte og vanskelige terrenget, men nærmere og til dels oppå det registrerte kvikkleireområde. Videre er det fra eierne av Betania ikke kommet innspill på at den planlagte utvidelsen tas videre. Med utgangspunkt i dette føres området tilbake til LNFområdet. Tilbakeføringene skjer uten nærmere konsekvensvurdering. Hensyn landbruk kjerneområde landbruk (H510) Med kjerneområde landbruk menes de arealene i kommunen som er viktige for to av landbrukets sentrale samfunnsoppgaver; matproduksjon og opprettholdelse av jordbrukets kulturlandskap. Kjerneområder for er større sammenhengende landbruksområder som vurdert med henblikk på arealenes evne til matproduksjon og kvaliteter i kulturlandskapet. Det er foretatt en større endring av tidligere kjerneområde som går ut på å inkludere Bostadog Hønstadområdet sør for E6. Årsaken til dette er at kulturlandskapet anbefales tillagt sterkere vekt enn før i henhold til føringer fra statlig hold. Dessuten er det viktig å synliggjøre at Kvegjerdsmyra er langt viktigere for matproduksjon enn oppfatningen har vært og at denne utgjør et sentralt og naturlig midtpunkt i et stort jordbruksområde i kommunen. Denne endringen er innenfor område 1 (se omtale under). Mellom områdene 1 og 2 er det på nordsiden av E6 en smal sone som ikke lenger medtas som kjerneområde. Terreng og utbyggingsområder gjør at det er naturlig å foreta et skille mellom kjerneområdene 1 og 2. Område 1 Leistad Hønstad: Den nordre halvdel av dette området er svært godt egnet til matproduksjon på grunn av blant annet godt jordsmonn, klima og arealenes størrelse og sammensetning. Arealene på nordsiden av E6 er velegnet til matkornproduksjon. Området inneholder også rikt kulturlandskap med en rekke gode kvaliteter. Hønstadområdet lengst i sør preges av svært rike kulturlandskapsverdier, men produksjonsevnen til disse jordbruksarealene er ikke av samme kvalitet på grunn av spesielt klima og jordforhold. Arealene i den midtre del preges delvis av dyrkbare arealer, men alle disse arealene er godt egnet til matproduksjon i fremtiden og danner sammenheng i et stort kjerneområde for jordbruk i kommunen. Område 2 Malvik sentrum Smiskaret: I hovedsak er arealene nord for E6 godt egnet til matkornproduksjon spesielt på grunn av den sjønære beliggenheten med godt klima og jordkvaliteten med gammel god kulturjord med god arrondering. Den øvrige del av området er meget godt egnet til matproduksjon og er i sin helhet godt egnet til kornproduksjon. Hele området er preget av vakkert og variert kulturlandskap. Område 3 Karlslyst Hommelvikhøgda: Dette er et relativt lite kjerneområde for landbruk. Området preges av vakkert og variert kulturlandskap som er utrolig godt bevart gjennom tidene. Samtidig har store deler av jordbruksarealene meget god produksjonsevne og er delvis godt egnet til matkorndyrking. I kommuneplanens arealdel 2002-2013 (2050) var store deler av landbruksområdene gitt betegnelsen Kjerneområde for jordbruk. Ved denne revisjonen av arealdelen er betegnelsen endret til hensynssone landbruk. 14

Naturmangfold og skogbruk i LNF-området Gjennom Miljøregistreringen i skogbruket (MIS), Levende skog -sertifiseringen og skogloven vil hensynet til det biologiske mangfoldet, friluftslivet og bevaring av naturmiljøet bli ivaretatt. Malvik kommune ønsker gjennom kunnskap om naturen og naturverdiene, å bidra til et godt beslutningsgrunnlag, slik Naturmangfoldloven krever. Malvik kommune har derfor fokus på kartlegging, dokumentering og verdisetting av naturen og naturverdiene, det vil si kommunens naturmangfold (jf Naturmangfoldlovens definisjon). I saksbehandlingen må beslutningsgrunnlag bygge på tilgjengelig informasjon. Tilgjenglig kunnskap så langt bygger på kartlegging av biologisk mangfold og nøkkelbiotoper gjort av Norges landbrukshøyskole, nå Universitetet for miljø- og biovitenskap, i 2002 og viltkartlegging av NTNU Vitenskapsmuseet gjennomført i 2009. 4.11 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Med ny planlov er det poengtert at også kommunens sjøarealer skal avsettes og gis et formål på arealplankartet. I store trekk har dette ikke tidligere blitt gjort i arealdelen, og det er heller ikke tidligere foretatt en egen kartlegging i kommunens regi. I denne revisjonen har kommunen blant annet støttet seg på nasjonale kartfestinger av fiskeområder levert av kystverket. Videre er det blant annet gjennom kartlegging og regulering av grønnstruktur på land, også regulert tilstøtende sjøareal. Byggeforbudet i strandsonen ligger fast. 4.12 Båndleggingssone kulturminner (H730) I arealplankartet er det lagt inn en hensynssone båndlegging etter kulturminneloven for et område på Vikhammer nedre. Det er gravhauger på arealet som er eldre enn 1537, noe som fører til automatisk freding av området. Gravhaugområdet ligger inntil campingplassen. Dette er derfor forhold som ikke er gjenstand for vurdering i kommuneplanarbeidet. 5 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Risiko- og sårbarhetsanalysen er blant de viktigste instrumentene for kommunens risikostyring. Planer som utarbeides etter plan- og bygningsloven skal fremme samfunnssikkerhet ved å forbygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Kommuneplanen som styringsredskap skal legge premisser for å sikre at samfunnssikkerhet gjennom risiko- og sårbarhetsvurderinger i tilstrekkelig grad blir vurdert i all kommunal planlegging, slik det er nedfelt i plan- og bygningsloven ( 3-1 h)). For hvert innspillsområde er ROS en del av de konsekvensutredningene som er utarbeidet. Når det gjelder en felles ROS for samlet kommuneplannivå, er denne under utarbeiding. Dette arbeidet går parallelt med det videre arbeidet med arealdelen, og de forventes sluttført samtidig. På revidert arealplankart er hensynssoner brukt for å markere nedslagsfelt for drikkevann, fareområder for kvikkleire, skytebaner og høyspent. Aktsomhetsområder for steinsprang som berører formålene Bebyggelse og anlegg og Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur er også vist på kartet som hensynssone. 15

Det skal utarbeides et eget temakart for samfunnssikkerhet der disse og andre aktuelle tema, som f.eks., aktsomhetsområder for steinsprang, vil tas med. 6 VEIVALG ETTER 2021 For å få større utbyggingsområder relativt nært Hommelvik sentrum, må det i tilfelle vurderes å omdisponere dyrket mark, spesielt på Halstad og Karlslyst. I tillegg finnes mulige framtidige utbyggingsområder på Hommelvikhøgda (Svartnesset). På Vikhammer er den eksisterende tettbebyggelsen fra grensa mot Trondheim og til og med Malvik sentrum, stort sett omgitt av dyrket mark og sjø. Dette betyr i praksis at i dette området er det bare de innbygde jordbruksområdene på Saksvik, Vikhammer og Naustan som kan være aktuelle for framtidig utbygging. Det blir derfor viktig å se på hvilke muligheter det er for å tillate en vesentlig fortetting i sentrale områder på Vikhammer. Med et slikt utgangspunkt er det viktig å la de få innbygde, dyrkede områdene ligge som framtidig reserveareal, først og fremst med tanke på offentlige formål og viktige arbeidsplassintensive virksomheter. Også gjennom å oppfordre til å utnytte fortettingspotensialet, kan vi få en arealutnyttelse som bidrar til å sikre jordressursene, styrke kollektivtransporten og revitalisere sentrumsområdene. I denne sammenhengen er det svært viktig å sette av og gi tilgang til grønne områder, også sjønære områder. Midtsandtangen Friluftsområde er nå etablert som et regionalt viktig grøntområde. På lang sikt er det viktig å få sikret områdene videre vestover fra Midtsand forbi Storsand og til Malvikodden /Tynesodden som sjønære grøntområder tilgjenglig for allmennheten. Dette er i tråd med kommunens veivalg om å ta del i utviklingen av en sammenhengende tursti langs sjøen mellom Trondheim og Stjørdal. 16

7 VEDLEGG 7.1 Konsekvensutredninger og planutsnitt Næringsområde Nye Sveberg (IKAP) (H810_4) Utsnitt av revidert arealplan over gjennomføringssonen for næringsområde Nye Sveberg. Utredningen er en vurdering av konsekvensene ved en opparbeidelse av næringsarealer i området på kommuneplannivå, se www.malvik.kommune.no/kommuneplan. Utredningen skisserer tre alternative forslag for framtidig næringsområde - A, B og C, som har ulik (og trinnvis økende) grad av konfliktnivå. Dette utgjør til sammen hele området som er utredet i forhold til Nye Sveberg. I kartforslaget til ny kommuneplan har området fått benevnelsen H810_4. Tabellen under er en oppsummering av utreningen. Under tabellen følger kartframstillinger som grovt skisserer de ulike alternativene sett opp i mot hverandre. Konsekvensutredning på kommuneplannivå, utarbeidet av Rambøll til 2.gangs behandling: - Nye Sveberg, ca. 1.000 dekar mulig næringsareal Tema Vurdering Naturverdier/ Biologi Stamtjønna fylles igjen. En utbygging vil ha innvirkning på den truede salamanderen i varierende grad for alt A,B og C. Trekkveier for hjortevilt vil bli berørt. Naturressurser Området har i dag ikke dyrket mark, og inneholder 65daa potensiell (jord/skog) dyrkingsjord av dårlig kvalitet. Kun 12 daa nord i området er registrert som høgbonitets mark, mens 175 daa mark av middels bonitet fins i daldraget sør for Lauvtjønna og nord for Stamtjønna. Steinressurser Ikke detaljert beskrevet. 17

Vannressurser Landskap og kulturmiljø Kulturminner Utslipp til luft og vann. Støy Friluftsliv og rekreasjon Næringsliv og sysselsetting Trafikale forhold Nærmiljø/Barn og unge Teknisk infrastruktur Ros (Flom, ras/skred med mer Stamtjønna vil gjenfylles. Det vil generelt innen området bli utfordringer også i forhold til avrenning. De varige endringene av området som inngår i Nye Sveberg vil være store og negative for landskapsbildet i denne delen av Malvikmarka. Damanlegg i tilknytning til Lauvtjønna vil bli borte ved gjennomføring av alt. C. Stamtjønna og damanlegg kan bli borte ved gjennomføring av alt A, B eller C. Behov for videre utredninger. En utbygging av deler eller hele området til næringsformål vil være en kile inn i Malvikmarka noe som uansett hvor skånsomt det gjøres vil være uheldig i forhold til friluftsliv. Alternativ C er spesielt konfliktfylt i forhold til turstier og skiløyper fra Sækkhølet. Ved gjenfylling av Stamtjønna vil friluftsliv opphøre i dette området. I forhold til aktiviteter med utgangspunkt i Stavsjøen vil Nye Sveberg være mindre konfliktfylt, men synlighet kan bli et problem. Vil ha avgjørende betydning for hele regionen, som også beskrevet i forhold til IKAP. Et utnyttet areal på netto 700-800 daa vil kunne gi lagerareal på 450 00 kvm og generere en trafikkmengde inn i området på 9000 ÅDT. Nye Sveberg gir behov for: -Utvikling av fullverdig kryssløsning i Svebergkrysset - Etablering av adkomst fra Svebergkrysset til Nye Sveberg med tilfredstillende løsninger for alle trafikantgrupper. - Etablering av adkomst for gående og syklende fra Vuluvegen - Vurdering av tilknytning ved Stav hotell for adkomst fra vest og for bussbetjening av arbeidsreiser og besøksreiser til området. Ikke spesielt omtalt, se friluftsliv. Det må finnes løsninger på utfordringer i forhold til blant annet vannforsyning, spillvann, overvann og avrenning. Teknisk infrastruktur må stå sentralt i videre detaljerende planer. I forhold til overvann må større områder ses i sammenheng og felles løsninger vurderes. I forhold til skred må området i vestskråningen av Vassåsen vurderes nærmere. I forhold til sårbare objekter må rødlistearter, vassdrag, drikkevann og kulturminner vurderes i alle områder. I forhold til ulykker med transportmidler må vurderinger gjøres med tanke på av og påkjøring av E6 og interne veger. 18

Alt. A markert med gult, alt. B markert med gult + oransje. Alt. A, lite til middels konfliktnivå 436 daa Alternativ A er minst konfliktfylt da det holder seg lengst unna verdifulle naturmiljølokaliteter, med spesiell vekt på den sårbare storsalamanderens nærmeste funksjonsområde og hensyn til tiurleik. Det holder også mer avstand til friluftsområdene med utgangspunkt fra Sekkhølet og Stavsjøen. Forslaget har også vesentlig mindre landskapsinngrep enn det foreslåtte planområdet på 1000 daa. Det betyr ikke at det er uten konflikter. Stamtjønna blir gjenfylt og mister sin verdi og område vil bli en kile inn i Malvikmarka som skiller friluftslivet øst og vest for Stamtjønna. Demning i tilknytning til Stamtjønna vil mest sannsynlig miste sin verdi som kulturminne. Området vil sannsynligvis i sør bli synlig fra utfartsområdene ved Stavsjøen. Alt.B, middels konfliktnivå -616 daa Alternativ B har noe av det samme konfliktnivået som alt. A, men strekker seg litt lenger sør samtidig som det åpner for en utvidelse østover mot Vassåsen. Dette gir noe større landskapsinngrep og legger seg nærmere friluftsområdet ved Stavsjøen. Vassåsen ligger relativt høyt i terrenget og tilpasninger av veier og bebyggelse blir viktig for at området ved Stavsjøen ikke får området i synsfeltet og blir støyutsatt. En mindre del av alt. B strekker seg faktisk også lenger sør enn alt. C. Den østlige delen av området sørover fra Vassåsen vil sannsynligvis bli synlig fra utfartsområdet ved Stavsjøen. Denne delen av området er også delvis innenfor avrenningsfeltet til Stavsjøen. Rapporten omtaler muligheter for terrenginngrep som vil drenere vannavrenning her vekk fra Stavsjøen for å imøtekomme dette problemet. 19

Alt. C markert med rødt. Alt. C er på hele 1000 daa og anses å ha et stort konfliktnivå Forslaget har store landskapsmessige konsekvenser. Rapporten skisserer på s. 25 også alternative områder a, b og c som har landskapsmessige konsekvenser i langt mindre grad. Et forslag bestående av disse alternative områdene a, b og c til sammen vil utgjøre et område på 800 daa. Skiløyper og turstier fra Sækkhølet vil komme rett inn i det største alt. C, og området vil miste mange av sine kvaliteter. Et mulig avbøtende tiltak rapporten nevner i forhold til dette er å flytte parkeringsplassen og skape en ny utfarts-trase. Det kan også opprettes en utfartskorridor gjennom næringsområdet der turløypa fra Sækkhølet går i dag, men dette vil kun ha verdi som en transport-etappe mot marka lenger sør. 20