Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE Utvalg: fast utvalg for plansaker - ekstraordinært møte Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TIRSDAG 28.06.2011 kl. 13:00 Befaring tirsdag den 28.06.11. Kl. 11.10 Avreise kommunehus Kl. 11.30 Befaring 18/1 Kl. 13.00 Møte Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 29/11 Gnr 17/4 F18,19 Søknad om dispensasjon, pbl 19- Gunvor Bekjorden 1 PS 30/11 Gnr 14/2 - Søknad om dispensasjon for bygging av Knut Klev kjøresti til hytter i LNF-sone 3. PS 31/11 Gnr 104/2 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 Anne-Liz Lande PS 32/11 Gnr 17/80 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 Helga Bratås PS 33/11 Gnr 88/3 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 Gunnar Grette PS 34/11 Gnr 18/1 T80 Søknad om deling av grunneiendom Anne-Liz Lande - protest PS 35/11 Søknad om dispensasjon for fremføring av Arne Sørensen infrastruktur for vann, avløp, strøm og fiber til Strutåsen fjellstue. PS 36/11 Gnr 10/3 - Søknad om dispensasjon Pbl 19-1. Knut Klev PS 37/11 Gnr 5/1 F2 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 Helga Bratås PS 38/11 Gnr 64/19 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 Helga Bratås

FLESBERG KOMMUNE Lampeland 20.06.2011 Arkiv 17/4/18/0 Saksmappe 2009/893 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson Gnr 17/4 F18,19 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak fast utvalg for plansaker 28.06.2011 29/11 Rådmannens anbefaling: Fast utvalg for plansaker avslår Ragnvald Tveitas dispensasjonssøknad, datert 15.09.09. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «saksopplysninger». Avslaget begrunnes: De ulike arealplaner er blitt til gjennomen omfattende beslutningsprosess etter reglene om offentlighet, samråd og medvirkning. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende planer. En vanlig situasjon er at tiltaket det søkes om isolert sett ikke betyr så mye, men dersom dispensasjonen skaper presedens, vil hensynene som ligger bak planen kunne bli vesentlig tilsidesatt. En dispensasjon må altså ikke undergrave planen som beslutningsgrunnlag. En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. Dispensasjon iht. søknaden vi derfor i praksis føre til endring i areadelen av kommunedelplanen for Blefjell. Vedlegg: - FUP-sak 6/10 Saksopplysninger: Fast utvalg for plansaker fattet den 02.02.10 følgende vedtak i FUP-sak 6/10: Saken utsettes for en bedre utredning blant annet etter tomtefesteloven. Saken forelegges planutvalget igjen til behandling etter planlovens 19-1. Det er søkt om dispensasjon fra kommunedelplanen for Blefjell. Saken skal derfor behandles etter planlovens 19-1. Ikke andre lover. Kommunestyret vedtok i møte 04.11.10, K-sak 48/10, reguleringsplan for Åsland Østre, Vestre og Nordre, del av GNR 17/4,5,6. I forhold til reguleringsplanen er fritidseiendommen GNR 17/4 F18,19 i planens delområde 1b hvor det ikke tillates flere hyttetomter enn de som var bebygde når planen ble vedtatt. I tilfelle planutvalget vedtar å innvilge dispensasjonssøknaden, da må saken oversende Fylkesmannen fordi tomten er i LNF Sone 3. LNF Sone 3 var ett av Fylkesmannens innsigelsesgrunnlag i reguleringssaksprosessen.

FUP-sak 6/10: Grunneier Ragnvald Tveita søker kommunen om dispensasjon fra kommunedelplanen for Blefjell for å legge til rette for deling av 2 tomter i kommunedelplanens LNF Sone 3 ca 250 meter sør av Utsikten camping. Søknaden er datert 15.09.09, og lyder slik: Ad søknad om oppmåling og fradeling av festenr. 18 og 19 under 17/4 - Vestre Aasland Vedlagt følger søknad om fradeling av de to nevnte festetomter. Tomtene har fra opprettelsen i 1964 i praksis vert en eiendom. Det er kun hytte på festenr. 18. Festenr. 18 er på 2100 m² og feste nr. 19 er på 3600 m² ifølge kontraktene. Nåværende fester Per Arne Nilsen har hatt de fra 1994. I tråd med myndighetenes ønske om avvikling av flest mulig festeforhold er eier og fester nå enige om vilkår for frivillig innløsning av tomtene. Nilsen har et sterkt ønske om å overta begge, selv om han er klar over at han ikke kan regne med å få bygge på festenr. 19. Jeg tok en rask telefon til kommunen og fikk til svar at dette ikke burde være noe problem, men jeg nevnte nok da ikke tomtenes størrelse. Heldigvis ble avtalen formulert slik at kjøper fikk ansvaret for å få dette "kvalitetssikret" hos kommunen. Vedlagt følger kopi av hans e-post-korrespondanse med kommunen v/ørn Antonsson. Essensen i Antonssons meddelende er at bebygde tomter inntil ca. 2 mål er greit, mens større arealer må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle og at ubebygde tomter normalt ikke godkjennes fradelt. Vi har i "normaltilfeller" forståelse for en slik praksis, men mener at dette ikke er et normaltilfelle i forhold til det generelle regelverk og søker derfor om dispensasjon fra regelverket som forhindrer denne fradeling. Som argumenter for en slik løsning anføres: festekontaktene er formelt i orden og tinglyst, jf. vedlagte kopi av utskrift av grunnboka overdragelse vil ikke medføre noen endring i faktisk bruk av områdene Tomtene ligger i delområde 1 i planverket som i praksis er "dødt" - også økonomisk - for hovedbruket i overskuelig framtid avtalt pris ligger langt over det tvungen innløsning ville gitt og med 5 % forrentning av salgsummen vil eiendommen få en årlig inntekt på ca. 3 ganger dagens festeavgift som ikke vil kunne økes ut over indeks framover. dvs. samme situasjon inn i evigheten - om nødvendig kan tomtene slåes sammen til en eiendom det er flere omtrent like store (4-5 da) andre tomter - både solgte og bygslede - på eiendommen det ble godkjent (ved dispensasjon?) fradeling av en ganske tilsvarende tomt i eiendommens vestre hjørne (mot sameiegrensa) i 2006 uten "protester" (bnr. 70) Vi håper på en rask og imøtekommende behandling av søknaden. Kommentar til Tveiten dispensasjonssøknad: Ved en inkurie ble, etter skriftlig henvendelse fra Ragnvald Tveita, delingstillatelse for fritidseiendommen GNR 17/70 i 2006 gjort om fra 2 daa til 5 daa. Inkurier skal ikke gjentas. Fester Nils Per Arnes e-post: Side 3 av 43

Kjøp av festetomt Blefjell Jeg viser til hyggelig telefonsamtale i dag. Jeg har hytte på Blefjell og fester tomt av grunneier Ragnvald Tveita. (gbnr 17/4, feste nr 18 og 19). Det er en hytte på eiendommene, som er beliggende syd for Borges kiosk. Tveita og jeg er kommet til enighet om salg/kjøp av de to festetomtene. Begge festetomtene er arealfastlagt og kontraktene er tinglyst i 1971. Jeg er kjent med kommunedelplanen for Blefjell og de forutsetninger som er lagt inn her. Bla at det i området jeg har hytte, ikke er lagt opp til ny bebyggelse. Jeg kjenner også til foreliggende forslag til reguleringsplan for området. Tomtene jeg fester ligger i delområde 1 i reguleringsforslaget. Hensikten med henvendelsen er å få en tilbakemelding om at det fra kommunens side ikke vil være innvendinger mot at tomtene kan oppmåles og fradeles. Dette for at tomtene formelt kan skifte eier. Grunneier har tidligere vært i kontakt med kommunen og fått signaler om at det ikke er noe i veien for å opprettholde tomtene som to separate eiendommer. Fint om jeg kan få tilbakemelding i løpet av denne uka Kommunen: Miljøverndepartementet har akseptert at eiendommer innenfor LNF områder som er bebygd med fritidsbolig og som faktisk brukes som slike, skal kunne fradeles til fritidseiendom uten dispensasjon fra arealplan til kommuneplan, såkalt fradeling til uendret bruk. Det forutsettes at bruken av eiendommen er lovlig. Departementet har i denne vurderingen ikke tatt standpunkt hvorvidt eier skal kunne kreve å få fradele slik bebygd eiendom i sin helhet, dvs. uansett eiendommens størrelse. Dette spørsmål må etter departementets mening bero på en konkret vurdering i hver enkelt sak. Fradeling av ubebygd hyttetomt er i strid med arealdelen av gjeldende kommunedelplan for Blefjell dvs. ikke tillatt. Nilsen: Spørsmålet til deg blir da om disse to festetomtene kan slås sammen til en tomt. Dette er en løsning som vil være ok for meg og grunneier. Hva mener kommunen om det? Kommunen: Du kan regne med at kommunen vil godkjenne, etter konkret søknad fra grunneier, opprettelse av maks ca 2 daa hyttetomt for din bebygde fritidseiendom på GNR 17/4 Blefjell. Dispensasjonssøknaden er oversendt sektororganene til uttalelse etter pbl 19-1. Fylkesmannen: Uttalelse til søknad om dispensasjon for fradeling av to hyttetomter på Vestre Aasland på Blefjell i Flesberg kommune Vi viser til kommunens brev av 26. oktober 2009 med søknad om dispensasjon for fradeling av to hyttetomter, gnr. 17 bnr. 4 fnr. 18 og 19 på Vestre Aasland på Blefjell i Flesberg kommune. Den ene festetomten er bebygd, mens den andre er ubebygd. Fylkesmannen viser til at tomtene ligger i den øvre randsonen mot fjellet hvor det i henhold til kommunedelplanen for Blefjell ikke tillates deling eller nye hytter (LNF-område sone 3). Side 4 av 43

Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Kommunen må ut fra dette foreta en konkret vurdering av saken. Videre må en eventuell dispensasjon kunne begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i denne aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker i det samme området eller i andre områder. Fylkesmannen ber om at kommunen ikke gir dispensasjon for fradeling av ubebygde festetomter i dette området. En slik fradeling vil kunne gi øket press for oppføring av ny hyttebebyggelse i et område der dette av miljømessige hensyn ikke er ønskelig. Vi har imidlertid ingen motforestillinger til fradeling av en allerede bebygd festetomt til uendret bruk. Kommunen har ikke mottatt fra Tveita relevant gjenpart av nabovarsel; pbl 94. Vurdering: De ulike arealplaner er blitt til gjennomen omfattende beslutningsprosess etter reglene om offentlighet, samråd og medvirkning. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende planer. En vanlig situasjon er at tiltaket det søkes om isolert sett ikke betyr så mye, men dersom dispensasjonen skaper presedens, vil hensynene som ligger bak planen kunne bli vesentlig tilsidesatt. En dispensasjon må altså ikke undergrave planen som beslutningsgrunnlag. En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. Dispensasjon iht. søknaden vi derfor i praksis føre til endring i areadelen av kommunedelplanen for Blefjell. Søknaden er derfor å avslå. Side 5 av 43

FLESBERG KOMMUNE Lampeland 20.06.2011 Arkiv L12 Saksmappe 2011/40 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson Gnr 14/2 - Søknad om dispensasjon for bygging av kjøresti til hytter i LNF-sone 3. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak fast utvalg for plansaker 28.06.2011 30/11 Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av Pbl 19-2 innvilges ikke søknad om dispensasjon for bygging av kjøresti til hytter i LNF-sone 3 på Gnr 14/2. Begrunnelsen er å finne under sakens vurdering. Vedlegg: Oppfølgende notat fra Anleggsplan og søkere. Saksopplysninger: Til utvalgets behandling den 31.05.11 forelå det ett nytt notat fra Anleggsplan v/ Odd Eldar Tveiten og søkere. Utvalget valgte derfor å utsette saken til neste møte. Nytt notat vedlegges saken som vedlegg. Notatet argumenterer for at det i hht til kommunedelplanen kan åpnes for å gi dispensasjon for kjøresti i hht kommuneplanens bestemmelser. Det argumenters også for at det er feil å legge førevar prinsippet til grunn for å nekte dispensasjon. Flesberg kommune har fra Anleggsplan AS, ved Odd Eldar Tveiten, mottatt søknad om dispensasjon for bygging av kjøresti i godkjent friluftsområde på Søre Underberget, Gnr 14/2. Omsøkte tiltak ligger i tillegg i LNF- sone 3 i kommunedelplanen for Blefjell. I dette området er veibygging ikke tillatt. Flesberg kommunes faste utvalg for plansaker fattet følgende vedtak i sak 11/11, den 22.03.11. Saken utsettes til etter befaring på barmark. I etterkant av behandlingen har kommunen mottatt mail i fra Odd Eldar Tveiten, datert 22.03.11. Denne legges ved som vedlegg. Søker skriver følgende: På vegne av hytteeierne søkes det med dette om tillatelse til bygging av kjøresti fram til hyttene. Overordnede reguleringsplan ble godkjent i juni d.å., og det søkes nå om dispensasjon for etablering av kjøresti med lengde på ca. 180 meter med tilhørende snuplass. Begrunnelse for søknaden om dispensasjon: Området hyttene ligger i er definert som senterfunksjons-område. I overordnede utviklingsplaner (Utviklingsplan for Blefjell 2004-2015) - som er en integrert del av

kommuneplanen for Blefjell - er det ønskelig å oppnå adkomst til det store flertall ( 80 %). Denne søknaden omfattes helt klart til å ligge innenfor definert målsetning og målgruppe. Traseen ligger i et område som er sjekket ut med hensyn til sårbarhet, etter egen befaring mellom Bleva AS og Flesberg kommune sommeren 2010, og er ikke vurdert som særskilt sårbart område av Flesberg kommune. Traseen legges i samarbeid med Bleva AS og Søndre Blefjellveien BA i forhold til øvrig infrastruktur. Det er ikke forekomster av prioriterte naturtyper eller spesielle artsfunn på Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase eller i Artsdatabanken sin artsdatabase i nærheten av omsøkt trase. Søknaden er ikke i konflikt med godkjent sti- og løypenett, eller andre kjente friluftsinteresser. Søknaden er ikke i konflikt med registrerte kulturminner med grunnlag i det arbeid som er utført i forbindelse m ed overordnet plan. Traseen ligger ikke utsatt i forhold til fare for ras eller flom. Traseen er ikke i konflikt med eksisterende eller ubebygde hyttetomter. Bygging av kjørestien vil være i tråd med det kommunale ønsket om økt standard av infrastruktur, og derav også økt bruk av hyttene for familiene i årene som kommer, og også være i samsvar med prinsipper om universell utforming. Nabovarsel merknader: Grunneier Randi Aasen varslet undertegnede pr telefon 3.januar d.å., samt på mail 6.1.d.å at hun ønsket avkjøringen flyttet sørover mot Elvekroks innkjøring. Bakgrunnen for dette er å ha mindre avkjøringer fra Søndre Blefjellvei, og er for øvrig sammenfallende med Veiforeningens ønske. Grunneier ønsket også at det ble opprettet egen kontrakt mellom hytteierne og grunneier for veitiltaket. Ansvarlig søker har tatt dette opp med kontaktperson John Erik Nilsen; som så dette som helt uproblematisk. Merknadene er derfor imøtekommet i søknadsprosessen, og innarbeidet i søknaden før innsending. Oppsummering: En oppsummering av alle nevnte forhold tilsier at den omsøkte kjørestien ikke er i konflikt med spesielle natur- og miljøverdier, samtidig som nytten vil være stor for den enkelte hytteeier og dennes familie. Fordelene vil være klart større enn ulempene, og kravene som er stilt i Plan- og Bygningslovens 19-2 burde klart være oppfylt for et positivt vedtak. I forbindelse med søknaden er det sendt ut nabovarsel for dispensasjonssøknaden, dette varselet vil også gjelde for omsøkt tiltak i forhold til Plan- og Bygningsloven. Ansvarlig prosjekterende vil da være Anleggsplan AS, v/undertegnede og ansvarlig utførende vil være Anders Borge. Søknaden er på vanlig måte sendt på høring til overordnede forvaltningsorgan. Fylkesmannen i Buskerud skriver følgende: Flesberg kommune har oversendt en søknad om dispensasjon for anlegg av veg til hytter på Søre Blefjell, vest for Blestua. Dette er et regionalt viktig friluftsområde, og en av viktigste inngangsportene til Blefjell. Det aktuelle området er avsatt til landbruks- natur og friluftsområde i kommunedeipianen for Blefjell, og det er regulert til friområde i reguieringspianen for Søndre Underberget. Fylkesmannen kan ikke tilrå at Flesberg kommune gir dispensasjon for anlegg av bilveg til hytter i dette området. Et slikt tiltak vii i seg seiv medføre et uheldig inngrep i Iandskapet, samtidig som det vii føre til press fra andre hytteeiere for tilknytning til bilveg. Dersom kommunen likevel gir dispensasjon i denne saken må Fylkesmannen vurdere a klage på vedtaket. Flesberg kommune har i brev av 20. januar 2011 oversendt en søknad om dispensasjon for anlegg av veg til hytter på Søre Blefjell. Hyttene ligger vest for Blestua, på gnr. 14/2. Side 7 av 43

I følge kommunedelplanen for Blefjell er det forbud mot vegbygging i dette omradet. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved a gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Fylkesmannen vii videre vise til Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 som fastsetter mal for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skallegges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Det må derfor redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp i denne saken. Ved dispensasjon fra loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for heise, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Det gar videre fram av 19-2 at statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra plan. Kommunen bør ikke dispensere fra kommuneplanen når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Søre Blefjell er et regionalt viktig område for friluftsliv, og området ved Blestua er en av de viktigste inngangsportene til Blefjell. I kommunedelplanen for Blefjell er store omrader sør og vest for byggeområdene avsatt til LNF-områe med spredt hyttebebyggelse. Dette er li sider som går opp mot fjellet, og som for en stor del er åpne omrader med stor verdi for allmenne natur- og friluftsinteresser. I disse områdene er det ikke tillatt med vegbygging, og utvidelse av hytter er begrenset til 100 m2 BY A. Det er viktig for de allmenne interessene at disse områdene blir beholdt som en buffersone mellom byggeområdene og friluftsområdene på Blefjell. Eventuelle dispensasjoner for veggbygging i et av disse områdene kan raskt føre til press for utbygging i andre deler av LNF området, og dette kan føre til en bit-for-bit utbygging som på Iengre sikt vii redusere områdets verdi for Iandskapsopplevelse og friluftsliv. Dispensasjonss0knaden gjelder en såkalt "kjøresti" på 150 m som skal gi atkomst for 4-5 hytter i dette omradet. Fylkesmannen kan ikke se at dette anlegget vii bli noe annet enn en vanlig bilveg som må behandles som vegbygging i henhold til pian- og bygningslovens bestemmelser. Et slikt tiltak er ikke bare i strid med bestemmelsene i kommunedelplanen for Blefjell, men vegbygging i dette området er også forbudt i henhold til den nylig vedtatte reguleringsplanen for Søndre Underberget. Det er til sammen 15 eksisterende hytter innenfor denne eiendommen, sørvest for bilvegen som går til Blestua. På naboeiendommene mot sørøst er det videre et 20-talls hytter hvor det kan være ønske om vegbygging. Det er derfor all grunn til a forvente at en dispensasjon i denne saken vii føre til press for videre vegbygging til andre fritidseiendommer i området. Fylkesmannen kan ikke tilrå at Flesberg kommune gir dispensasjon for anlegg av bilveg til hytter i regulert friomrade Sørvest for Blestua. Et slikt tiltak vii i seg selv medføre et uheldig inngrep i Iandskapet, samtidig som det vii føre til press fra andre hytteeiere for tilknytning til bilveg. Dette er et regionalt viktig friluftsområde og Fylkesmannen mener at det her bør legges avgjørende vekt på de allmenne interessene, i samsvar med de vedtatte planene for området. Dersom kommunen likevel gir dispensasjon i denne saken må Fylkesmannen vurdere a klage på vedtaket. Vi ber om a bli informert om den videre behandlingen av saken. Buskerud Fylkeskommune har ikke uttalt seg til søknaden. Fylkesmannen påpeker at det må redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp i slike saker: Følgende må derfor vurderes. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Side 8 av 43

Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Flesberg kommunestyre vedtok den 24.06.10, som sak 31/10, ny reguleringsplan for Søre Underberget. Til denne planen har Fylkesmannen tidligere fremmet innsigelse til tiltak i LNFsone 3. I vedtatt plan er området avsatt til friluftsområde, regulert til område FC, hvor det står følgende: Eksisterende bebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med til enhver tid gjeldende kommunedelplan for Blefjell. Kommunedelplanen tillater ikke veibygging i LNF- område 3. Vurdering: I hht naturmangfoldloven 8 skal ett føre var prinsipp legges til grunn før en slik dispensasjon gis. Rådmannen vil mene at dersom kommunen åpner opp for bygging av veier i LNF- sone 3, vest for Blestua området, så åpnes det opp for en praksis som kan føre til irreversibel skade på naturmangfoldet i dette området. Rådmannen vil derfor mene at føre-var prinsippet må legges til grunn for at dispensasjonen ikke kan innvilges. I hht Pbl 19-2 kan ikke kommunen gi dispensasjon, dersom hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. I nevnte sak vil rådmannen mene at hensynet i nylig vedtatt reguleringsplan for området og kommunedelplanen for Blefjell blir vesentlig tilsidesatt pga området er regulert til friluftsområde i reguleringsplanen og at det i hht Blefjellplanen ikke er lovlig å bygge vei i området. Etter Pbl 19-2 bør heller ikke kommunen innvilge dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Rådmannen mener at dette er nok en grunn til ikke å innvilge søknaden. Området vest for Blestua området er så langt blitt skånet for veiutbygging. Rådmannen mener at det er svært viktig at dette heller ikke skjer, og at området må bevares som friområde for fremtiden, til glede for alle de som benytter seg av området. Dersom fast utvalg for plansaker skulle fatte ett positivt vedtak i saken, så må det fattes vedtak om oppsettende virkning til klageadgangen er utprøvd. Etter rådmannen sin mening, så tilfører Odd Eldar Tveiten sin mail av 22.03.11 ingen nye momenter i saken og rådmannen vil på det sterkeste fraråde at dispensasjon blir innvilget. Side 9 av 43

Tilleggsvurderinger: Den 24.06.10, sak 31/10 vedtok Flesberg kommunestyre ny reguleringsplan for Gnr 14/2. I hht 8 er det ikke lov å bygge veier inn i området. I 3 i kommunedelplanen for Blefjell står det følgende: I alle LNF områder er bygg og anlegg som er nødvendige for landbrukets drift tillatt. Kun veier for landbruksformål er tillatt. Tiltakene forutsettes å skje etter de rammer landbrukslovgivningen og plan- og bygningsloven gir. Videre står det følgende: 3.3 LNF Sone 3 : Områder med egne bestemmelser for utvidelse og påbygg av eksisterende (jf. Pbl. 20-4,c) Eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med bestemmelsene i 1.2 og 1.3. Det tillates ikke nye hytter. Paragrafen henviser til bestemmelsene i 1.2 og 1.3, under forutsetning av det passer med Pbl 20-4,c (gammel lov). I Pbl 20-4,c står det følgende: For områder som nevnt i ledd nr. 2 (LNF områder) kan det gis bestemmelser om omfang og lokalisering av spredt boligbebyggelse og ervervsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbundet næring, og om fritidsbebyggelse, herunder stille krav om bebyggelsesplan. Det skulle derfor ikke være tvil om at Blefjellplanen ikke åpner opp for veibygging i LNF- sone 3, da nevnte bestemmelser bare skal regulere hyttenes utforming. Rådmannen ser derfor ingen grunn til å endre sin innstilling, men minner om at dersom utvalget fatter ett positivt vedtak, så må dette gis oppsettene virkning frem til klageadgangen er utprøvd. Saken legges med dette frem til politisk behandling. Side 10 av 43

FLESBERG KOMMUNE Lampeland 20.06.2011 Arkiv 104/2/0/0 Saksmappe 2011/298 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson Gnr 104/2 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak fast utvalg for plansaker 28.06.2011 31/11 Rådmannens anbefaling: Fast utvalg for plansaker avslår Numedal Bruk AS, ved Gunleik Bondal, søknad om dispensasjon, datert 14.04.11. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «Saksopplysninger». Avslaget begrunnes: Dispensasjon iht. søknaden vil skape uheldig presedens for byggetiltak i kommunens strandsoner. En vanlig situasjon er at tiltaket det søkes om isolert sett ikke betyr så mye, men dersom dispensasjonen skaper presedens, vil hensynene som ligger bak planen kunne bli vesentlig tilsidesatt. En dispensasjon må altså ikke undergrave planen som beslutningsgrunnlag. De ulike arealplaner er blitt til gjennomen omfattende beslutningsprosess etter reglene om offentlighet, samråd og medvirkning. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende planer. Se for øvrig sakens avsnitt «Vurdering». Vedlegg: - Oversiktskart i målestokk 1:60000 Saksopplysninger: Fra Numedal Bygg AS, v/gunleik Bondal, har kommunen mottatt (15.04.11) søknad om dispensasjons fra kommuneplanen for oppføring av tilbygg til hytte ved Mjovatnet, GNR 104/2 (Grønbuenga). Søknaden er datert 14.04.11. Bondal søker på vegne av fremtidig eiere av hytten Janne Nilsen (Bergstien 51, 3016 Drammen). Søknaden: HYTTE MJOVATNET GNR:104 - Bnr:2 SØKNAD OM DISPENSASJON På vegne av framtidig eier av eiendommen, Janne Nilsen søkes det om følgende dispensasjon fra bestemmelse i kommuneplanens arealdel, 2.2 vedrørende BYA på fritidsbebyggelse innenfor LNF område. Søknaden gjelder tilbygg/utvidelse av eksisterende hytte på eiendommen Grønbuenga, beliggende ved Mjovatnet, som er tilknyttet eiendommen, og som tidligere har blitt benyttet som skogshusvære, og i senere år er benyttet i forbindelse med utleie av jakt. Hytta er oppført i 1973, og har sterkt behov for påkostning og vedlikehold. For å kunne tilby en utleiehytte etter dagens krav til standard, er det nødvendig med en oppgradering av eksisterende bygning, med tilknytning og installasjoner.

Det er planlagt å legge inn vann og avløp, og tilknytte strøm. I den forbindelse er det nødvendig med mindre tilbygg, til inngang, kjøkken og bad. Eksisterende bygning har BYA på 87 m², og vil etter planlagt tilbygg få BYA på 114 m². 1. Hytta skal fortsatt være tilknyttet eiendommen i forbindelse med utleie av jakt, og vil således ha betydning for utnyttelse av utmarkresursene på eiendommen. 2. Hytta er 40 år gammel, og har sterkt behov for vedlikehold og oppgradering til dagens standard for å kunne benyttes i forbindelse med driften av eiendommen. 3. Det søkes samtidig om infiltrasjonsanlegg for gråvann og kloakk, for å ivareta miljømessige forhold ved bruken av eiendommen. En dispensasjon anses ikke å være i strid med formålet bak lov eller forskrift, og det vil ha positiv konsekvens for driften av eiendommen i en tid hvor skog og lanbruksnæringen er hardt presset. Tegninger på planlagt tilbygg er vedlagt. Nabo er varslet, og har ingen innsigelse til tiltaket. Det fremgår ikke av søknaden at eier av GNR 104/2, Jan Gullik Grønboengen, har gitt sin tilslutning til søknaden. Dispensasjonssøknaden er oversendt sektororganene til uttalelse etter pbl 19-1. Fylkesmannen: Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for tilbygg til hytte ved Mjovannet i Flesberg kommune Flesberg kommune har i brev av 26. april 2011 oversendt en søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for oppføring tilbygg til hytte ved Mjovannet, gnr. 104/2. I følge kommunens overordnede plan er bygging til annet enn tradisjonelt landbruk i dette området forbudt. Tiltaket er videre i strid med byggeforbudet langs vassdrag. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. I plan- og bygningsloven 1-8 er det fastsatt at det i 100-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlige hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser. Fylkesmannen vil videre vise til Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 som fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Det må derfor redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp i denne saken. Tilbygget skal oppføres til en eldre hytte som ligger i skogsterreng ved Mjovannet. Fylkesmannen kjenner ikke til spesielle natur- eller friluftsinteresser som blir berørt av tiltaket. Kommunen må vurdere om saken kan ha negative virkninger for lokale miljøverdier eller lokale interesser og ut fra dette foreta en konkret vurdering av saken. En eventuell dispensasjon må begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i den aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker. Vi har tillit til at kommunen vurderer alle relevante forhold i saken og at lokale miljøverdier og lokale interesser blir ivaretatt. Vurdering: Hytten ligger ca 47 meter fra SØ av Mjovatnet på gårdseiendommen Grønbuenga (3623 Lampeland). Hytten inngår ikke i reguleringsplan. I forhold til arealdelen av kommuneplanen Side 12 av 43

er område avsatt til Landbruks-, Natur- og Friluftsområder hvor plan- og bygningsloven (pbl) kun tillater landbruksrelaterte tiltak. Arealdelen av kommuneplanen har direkte rettsvirkning for arealbruken, slik at selve arealangivelsen vil være bindende for arealbruken, jf pbl 11-6 andre ledd. Det er forbud mot endret arealbruk i strid med planen. Det innebærer at arbeid og tiltak som nevnt bl.a. i pbl kapitel 20 (tilbygg, nybygg, etc.) ikke må være i strid med den arealbruk som er fastsatt i planen. Heller ikke andre tiltak som kan være til vesentlig ulempe for gjennomføring av planen er tillatt. Videre fastsetter kommuneplanens bestemmelser ( 2.2) 75 meters byggegrense til vann og vassdrag. Hyttens avstand (i luftlinje) til Mjovatnet er ca 47 meter. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak kommuneplanen eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig til sidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningslovens kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Det ligger mange skogshusvær/ hytter i 75 meters beltet i LNF områder langs vann og vassdrag i kommunen. Disse kan påberopes tilsvarende grunn for å få dispensasjon for utvidelse (tilbygg). Dispensasjon iht. søknaden vil skape uheldig presedens for byggetiltak i kommunens strandsoner. En vanlig situasjon er at tiltaket det søkes om isolert sett ikke betyr så mye, men dersom dispensasjonen skaper presedens, vil hensynene som ligger bak planen kunne bli vesentlig tilsidesatt. En dispensasjon må altså ikke undergrave planen som beslutningsgrunnlag. De ulike arealplaner er blitt til gjennomen omfattende beslutningsprosess etter reglene om offentlighet, samråd og medvirkning. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende planer. Søknaden er derfor å avslå. Side 13 av 43

FLESBERG KOMMUNE Lampeland 19.06.2011 Arkiv 17/80/0/0 Saksmappe 2011/234 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson Gnr 17/80 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak fast utvalg for plansaker 28.06.2011 32/11 Rådmannens anbefaling: Kommunens faste utvalg for plansaker dispenserer iht. Baustads søknad fra grad av utnytting fastsatt i reguleringsplanen for Åsland Østre, Vestre og Nordre, GNR 17/4,5,6. Søknaden er datert 15.03.11. Den er gjengitt i saksens avsnitt Saksopplysninger. Vedtakets begrunnelse: Fordelen ved å dispensere iht. Baustads søknad er at hyttens utseende vil framstå med en mye bedre ekstriørmessige estetisk helhet. Pr i dag har hytte og anneks ulik takhøyde og takvinkel noe som gir et «rotete» inntrykk. Dette vil elimineres. Bebyggelsens avtrykk i terrenget vil bli nesten uforandret i og med hytte og anneks ligger med en avstand på ca 1,3 meter. Her veier fordelene tyngre enn eventuelle ulemper. Rådmannen anbefaler derfor planutvalget å innvilge dispensasjon iht. Baustads søknad. Vedlegg: - Oversiktskart i målestokk 1:5000 Saksopplysninger: Fra Birgit- og Gudmund Baustad eiere av fritidseiendommen GNR 17/80 på søndre Ble har kommunen mottatt dispensasjonssøknad, datert 15.03.11. Baustad søker kommunen om dispensasjon fra reguleringsplanen for Åsland Østre, Vestre og Nordre, GNR 17/4,5,6 for å tilrettelegge for utvidelse av hytte. I forhold til reguleringsplanen er Baustads hytte (GNR 17/80) i planens delområde 1b hvor grad av utnytting er BYA = 100 m². Etter ønsket utvidelse blir hyttens BYA ca 114 m². Baustads søknad: Søknad om dispensasjon fra bygningslovens 19-2. Vi er nye eiere av tømmerhytte med anneks på Blefjell Gnr 17, Bnr 80. Vi ønsker å føye sammen hovedhytte og anneks. Denne sammenføyingen vil gi et BYA som er noe større en planbestemmelsene tillater. Vi søker derfor dispensasjon fra bygningslovens 19-2 da hytte og anneks ligger innenfor LNF sone 3 delområde lb på Blefjell. Problemstilling: Hovedhytta trenger rehabilitering hvor tak og vinduer må skiftes. Det skal settes inn hvite vinduer med en omramming i en jordfarge. Hytta skal males i en mørk brun farge. Taktekking i svart shingel. Under rehabiliteringsprosessen vil det være naturlig å foreta

sammenføyning av hytte og anneks. Da vil hyttene fremstå som en enhet med hovedmøneretning og lengderetning parallelt med høydekotene (se vedlagt tegning). Pr i dag har hovedhytte og anneks forskjellig møneretning og takhøyde (se bilde nr 1). Sammenføying av hovedhytte og anneks er kun mulig ved å forlenge tak i hovedhytte. Utfordringen ligger i at bygningene ligger forskutt fra hverandre med 2,4 m (se bilde nr 2). For å få til en taksammenføying i hovedhyttes lengderetning med en ekstriørmessige estetisk helhet vil dette medføre et tilbygg. Tilbygget vil gi noe større BYA og overstiger dermed fastsatt grense. Mesteparten vil utgjøre takoverbygg. Bygningsmassen er av tømmer, noe som gir gitte konstuksjonsmessige rammer. Tilbygget vil følge lokal byggeskikk og stil uttrykk, og arbeidet skal utføres av Norske Fjellhus AS som også har oppført hytte og anneks. Hyttens utseende vil framstå mye mer estetisk riktig og passe mye bedre inn i terrenget. Den vil også i mye større grad oppfylle kravene til LNF sone 3 delområde l B med hensyn til estetikk og lokal forankring. Vi presiserer at det ikke vil bli gjort inngrep i terrenget (med unntak av pilarer), og at utbyggingsarbeidet heller ikke vil belaste terrenget da det er bilvei helt frem. Tidligere eier har lagt inn vann og kloakk men ikke laget et fullverdig bad, dette er naturlig å ta med i en rehabiliteringsprosess. Fordeler for dispensasjon: Hytten vil fremstå som en enhet med hovedmøneretning og lengderetning parallelt med høydekotene. Hyttens utseende vil framstå med en mye bedre ekstriørmessige estetisk helhet og passe mye bedre inn i terrenget. Pr i dag har hytte og anneks ulik takhøyde og takvinkel noe som gir et «rotete» inntrykk. Dette vil elimineres. Avtrykket i terrenget vil bli nesten uforandret i og med hytte og anneks ligger med en avstand på 1,32 meter. Fra takutspring på hytte til takutspring på anneks er det kun 30 cm (se bilde nr 3). Mesteparten av tilbygget blir liggende på bakside av hytte og anneks godt tilpasset det omkringliggende landskapet. Miljøet rundt hytta berøres ikke av utbyggingen. Grenselinjen for LNF sone 3 delområde 1B med BYA 100 m² og LNF 3 delområde 2 med BRA 150 m² går i tomtegrensen vår. Etter utbygging vil vår hytte få et BRA på 98 m². Ulempe for dispensasjon: Sammenføying av hytte og anneks er kun mulig ved å forlenge tak på hovedhytte. Dette vil gi noe større BYA enn tillatt grense. Konklusjon: Som våre vedlagte bilder og tegninger viser er ikke intensjonen at hytta skal bli større, det er den ekstriørmessige estetiske helhet som er tanken bak sammenføyingen. Vi viser til ovennevnte argumenter og mener at vi ved å gjøre endringene vi ønsker oppfyller kravet for dispensasjon da fordelene ved utbygging er større enn ulempen. Kommentar til Baustads søknad: Det søkes ikke dispensasjon fra plan- og bygningslovens 19-2. Det søkes dispensasjon fra reguleringsplanen. Grenselinje mellom Delområde 1 (a og b) og Delområde 2 er i Baugstads tomtegrense. Tomten er i sin heilhet i Delområde 1 som er kommunedelplanens LNF områder. Delområde 2 er i kommunedelplanens Byggeområder. I samsvar med pbl 19-1 er dispensasjonssøknaden oversendt sektororganene til uttalelse. Fylkesmannen i Buskerud: Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for oppføring av tilbygg til hytte på Blefjell i Flesberg kommune Flesberg kommune har i brev av 5. april 2011 oversendt en søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for oppføring av tilbygg til en hytte på Blefjell, gnr. 17/80. Side 15 av 43

Tomta ligger i LNF Sone 4 i kommuneplanen, hvor eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres etter nærmere bestemmelser. Etter tilbygg vil størrelsen på hytta være i strid med disse bestemmelsene. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Fylkesmannen vil videre vise til Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 som fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Det må derfor redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp i denne saken. Fritidsboligen ligger i et område med mange andre hytter, og det går fram av søknaden at eieren mener at tilbygget vil gi en estetisk forbedring av bygningene på eiendommen. Eiendommen omfattes av forslag til reguleringsplan for Del av Åsland østre - Vestre og Nordre. Når denne reguleringsplanen vedtas av Flesberg kommune vil det omsøkte tilbygget være i samsvar med reguleringsbestemmelsene, og det vil ikke være nødvendig dispensasjon. Kommunen må vurdere om saken kan ha negative virkninger for lokale miljøverdier eller lokale interesser og ut fra dette foreta en konkret vurdering av saken. En eventuell dispensasjon må begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i den aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker. Vi har tillit til at kommunen vurderer alle relevante forhold i saken og at lokale miljøverdier og lokale interesser i blir ivaretatt. Kommentar til Fylkesmannens uttalelse: Det fremgikk ikke av kommunens oversendelsesbrev til Fylkesmannen at reguleringsplanen for Åsland Østre, Vestre og Nordre er vedtatt (04.11.10). Og at Baustad er avhengig av dispensasjon fra grad av utnytting fastsatt i vedtatt reguleringsplan. Hvor vedtatt grad av utnytting er BYA = 100 m². Vurdering: Fritidseiendommen GNR 17/80 er ca. 200 meter SØ av Utsikten (Borge Fjellhandel og Camping) på søndre Ble. Hytten + annekset utgjør i dag ca BYA 104 m². Etter ønsket utvidelse blir hyttens BYA ca 114 m². Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Fordelen ved å dispensere iht. Baustads søknad er at hyttens utseende vil framstå med en mye bedre ekstriørmessige estetisk helhet. Pr i dag har hytte og anneks ulik takhøyde og takvinkel noe som gir et «rotete» inntrykk. Dette vil elimineres. Bebyggelsens avtrykk i terrenget vil bli nesten uforandret i og med hytte og anneks ligger med en avstand på ca 1,3 meter. Her veier fordelene tyngre enn eventuelle ulemper. Rådmannen anbefaler derfor planutvalget å innvilge dispensasjon iht. Baustads søknad. Side 16 av 43

FLESBERG KOMMUNE Lampeland 20.06.2011 Arkiv 88/3/0/0 Saksmappe 2010/539 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson Gnr 88/3 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak fast utvalg for plansaker 28.06.2011 33/11 Rådmannens anbefaling: Fast utvalg for plansaker avslår City Arks dispensasjonssøknad, mottatt 26.07.10. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «Saksopplysninger». Avslaget begrunnes: Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Det er et generelt byggeforbud i området og en dispensasjon i denne saken kan få en uheldig presedensvirkning for kommunens behandling av liknende saker. Se for øvrig sakens avsnitt «Vurdering». Vedlegg: - FUP-sak 22/11 - Oversiktskart i målestokk 1:60000 - Oversiktskart i målestokk 1:5000 - Søknadens situasjonskart (01.06.10) og tegninger (07.07.10) - Situasjonskart vedrørende uthuset (driftsbygning) fra 2009 Med unntak av FUP-sak 22/11 ble alle vedlegg lagt ved FUP-sak 46/10. Saksopplysninger: Fast utvalg for plansaker fattet den 31.05.11 følgende vedtak i FUP-sak 22/11: Saken sendes tilbake til administrasjonen for vurdering av nye opplysninger i saken. Fast utvalg for plansaker fattet den 30.11.10 følgende vedtak i FUP-sak 46/10: Saken utsettes til etter at utvalget har befart skogshusværet. Nye opplysninger i saken, jf. FUP-sak 22/11: Tilleggsskriv ved søknad om tilbygg Flesberg 88/3. Vi viser til hyggelig befaring i dag 30. mai 2011 og ser at det er momenter som kan presiseres eller justeres iht. tidligere oversendte dokumentasjon.

Vi har respekt for at man ønsker å minimalisere utbyggingen og vil med dette bekrefte at vi vil kunne redusere tilbygget mot vannet med ca 9 m² ved trekke ut soverom i tilknytning til stue. Vi vil da tilstrebe og finne løsning for dette behovet innenfor eksisterende byggemasse / øvrig påbygg. I forbindelse med befaringen og søknaden ønsker vi å presisere våre synspunkter: Det er kun søkt om tilbygg og aktuelt område er allerede bebygget. Det er per i dag i praksis null allmenn ferdsel j området og tilbygg mot vannet er plassert slik i terrenget at det ikke hindrer allmenn ferdsel. Vi kan ikke se at noen blir negativt påvirket av dette tilbygget. Dagens bygningsmasse er ikke tidsmessig utformet og den danner lite egnet grunnlag for aktiv drift av skog, jakt og ev. noe fiske. Det er i 2010 gitt tillatelse for å legge inn vann og avløp, mens bygningsmessig løsninger tilsier ikke gode løsninger uten tilbygg. Med nødvendig tilbygg og innlagt vann og avløp vil det bli mer aktiv bruk av eiendommen for skogsdrift, jakt og fiske. Det vil medføre bedre grunnlaget for en bedre skogsområde, som igjen vil føre til større tilgjengelighet for allmennheten. Dagens eier har lagt veier og anlagt traktorveier som er åpen for aktiv friluftsbruk av området og videre positiv drift vil ytterligere øke områdets verdi for allmennheten. Vi påpeker at dette er eneste bebyggelse på eiendommen på ca 1000 mål, og at det således ikke har nevneverdig påvirkning for bygningsarealet om en mindre tilbygging godkjennes. Også ut fra ovenstående vil det ikke danne presedens for andre og vi minner også om at hver søknad uansett skal vurderes konkret og selvstendig og således ikke ha relevans for presedens for andre. Vi håper ut ifra disse presiseringer og at vi nå har redusert omfanget av utbygging totalt og ikke mi imot vann at man får positiv aksept fra Kommunen. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak kommuneplanen eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig til sidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningslovens kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Dispensasjon iht. søknaden vil skape uheldig presedens for byggetiltak i kommunens strandsoner. En vanlig situasjon er at tiltaket det søkes om isolert sett ikke betyr så mye, men dersom dispensasjonen skaper presedens, vil hensynene som ligger bak planen kunne bli vesentlig tilsidesatt. En dispensasjon må altså ikke undergrave planen som beslutningsgrunnlag. De ulike arealplaner er blitt til gjennomen omfattende beslutningsprosess etter reglene om offentlighet, samråd og medvirkning. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende planer. Opprusting av hovedhytta som gir et samlet areal på ca 140 m² BYA (eller 130 m² BYA), i tillegg til de øvrige bygningene på dette stedet, vil være i strid med byggeforbudet i LNF området. Den eksisterende bygningsmassen må være tilstrekkelig for å drive en skogseiendom på 1000 daa, og et hvert tilbygg utover dette må anses som fritidsbebyggelse. Søkers nye opplysninger inneholder ikke noe som gir grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknaden. FUP-sak 46/10: Fra City Ark har kommunen mottatt (26.07.10) dispensasjonssøknad. City Ark søker kommunen om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å tilrettelegge for utvidelse av Side 18 av 43

skogshusvære. Skogshusværet er på sørsiden av Kjølsåsvatnet i Lyngdal. Avstand til vannet er ca 38 meter (i luftlinje). City Ark søker på vegne av grunneier Per Anders Berge (Nordre Ringåsen 1, 3512 Hønefoss). GNR 88/3 Dispensasjonssøknad - utvidelse av skogshusvære I henhold til Plan- og bygningsloven 19.1 søkes det med dette om dispensasjon for utvidelse av eksisterende husvære for skogsdrift. Eksisterende bygning ligger i område avsatt i kommuneplanen som LNF-område. I henhold til bestemmelsene i kommuneplanens arealdel 2.2 er det tillatt med bygg- og anlegg knyttet tillandbruksnæring. Eksisterende bygning er oppført i 1980, har et bruksareal på ca. 50 m² med nøktern standard. Eier ønsker å oppgradere bygningen med innlagt vann og våtrom og å utvide den med ca. 70 m² til et husvære med en mer tidsmessig standard. Andreas Berge fra Øvre Berget i Lyngdal kjøpte gårdsnummer 83 bruksnummer 3 i 1934, eiendommen har siden vært i familiens eie. Totalt er eiendommen er på ca. 1000 mål og blant de større i området, ca. 800 mål er produktiv skog. Dagens eier overtok eiendommen i 1991. Siden den tid er det plantet ti-tusenvis av trær. På 1990-tallet ble det anlagt 1000 meter skogsbilvei og nesten 1000 meter til i 2009. Det er anskaffet motorisert redskap for å ta ut tynningshugst og ny driftsbygning er under oppføring. Dagens eier ønsker selv å drive skogen mer aktivt i form av stell, tynning osv. Dette er det naturlig å gjøre sammen med en større del av familien. Det er derfor ønskelig med et husvære mer tilpasset dagens standard. Hensikten med utvidelse og oppgradering er således i tråd med formålet om å fortsette å drive skogen på en god måte. Etter eier og søkers samlede vurdering er fordelene med tiltaket vesentlig større enn eventuelle ulemper tiltaket måtte ha. I samsvar med pbl 19-1 er dispensasjonssøknaden oversendt sektororganene til uttalelse. Fylkesmannen i Buskerud: Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for utvidelse av hytte på sørsiden av Kjølsåsvannet i Flesberg kommune Flesberg kommune har oversendt en søknad om dispensasjon fra byggeforbudet langs vassdrag for oppføring av tilbygg til skogshusvære sør for Kjølsåsvannet. Fylkesmannen mener at den eksisterende bygningsmassen er tilstrekkelig til å drive skogeiendommen og anser at hvert tilbygg må regnes som fritidsbebyggelse, i strid med byggeforbudet i LNF -området. Vi viser til at tiltaket kan redusere områdets verdi for allmenne natur- og friluftsinteresser og anbefaler at søknaden ikke imøtekommes. En dispensasjon i denne saken kan også gi en uheldig presedens for kommunens behandling av liknende saker. Dersom kommunen gir dispensasjon må vi vurdere å klage på vedtaket. Bakgrunn Flesberg kommune har i brev av 23. august 2010 oversendt en søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for utvidelse av hytte på sørsiden av Kjølsåsvannet i Lyngdal, gnr. 88/3. Tiltakshaveren har en skogeiendom på ca 1 000 daa og søker om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om byggeforbud i nærheten av vassdrag, for å utvide et eksisterende skogshusvær med 70 m². Skogshusværet har en grunnflate på 50 m², og det er videre et anneks på 33 m², et uthus på ca 40 m² og et mindre stabbur på stedet. Vurdering Side 19 av 43

Tilbygget blir liggende ca 36 m fra vannkanten og er i følge kommunens overordnede plan i strid med byggeforbudet langs vassdrag. Fylkesmannen anser videre at en opprusting av hovedhytta som gir et samlet areal på ca 120 m², i tillegg til de øvrige bygningene på dette stedet, vil være i strid med bygge forbudet i LNF-området. Den eksisterende bygningsmassen må være tilstrekkelig for å drive en skogseiendom på 1000 daa, og et hvert tilbygg utover dette må anses som fritidsbebyggelse. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. I plan- og bygnings lovens 1-8 er det videre fastsatt at det i 100-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlige hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser. Fylkesmannen vil også vise til Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 som fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Det må derfor redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp i denne saken. Vann og vassdrag er svært viktige områder for landskapsopplevelse og biologisk mangfold. I St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er det en arealpolitisk føring at vassdrag skal forvaltes gjennom helhetlig areal politikk som sikrer vassdrags landskap, vassdragsbelter og vannressurser. I 1-8 i ny plan- og bygnings lov er det også fastsatt at det skal tas særlig hensyn til natur-, frilufts- og landskapsinteresser langs vassdrag. Søknaden gjelder tibygg til ei hytte som ligger nær at vann i et forholdsvis åpent område. Tilbygg til denne hytta vil endre landskapets karakter og redusere områdets verdi for allmenne natur- og friluftsinteresser. Det er et generelt byggeforbud i området og en dispensasjon i denne saken kan få en uheldig presedensvirkning for kommunens behandling av liknende saker. Anbefaling og varsel om klage Fylkesmannen kan ikke anbefale at Flesberg kommune gir dispensasjon for oppføring av tilbygg til skogshusværet som ligger sør for Kjølsåsvannet. Dersom kommunen likevel gir dispensasjon i denne saken må Fylkesmannen vurdere å klage på kommunens vedtak. NVE: Vi ber om å bli orientert om kommunens videre behandling av saken. NVE har ingen merknader til søknaden om dispensasjon. Kommunen er ansvarlig for at 28-1 i pbl blir oppfylt og at det ikke tillates tiltak eller endringer som kan medføre økt naturfare i området. Vurdering: I forhold til arealdelen av kommuneplanen er skogshusværet i LNF områder. Tilbygget blir liggende ca 36 m fra vannkanten, og er i følge kommunens overordnede plan i strid med byggeforbudet langs vassdrag. 15 andre hytter rundt Kjølåsvatnet og Butjern er underlagte samme forbud. Tiltakshaver (Berge) har en skogeiendom er på ca 1000 daa og søker om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om byggeforbud i nærheten av vassdrag for å utvide eksisterende skogshusvær fra dagens ca 60 m² BYA til ca 140 m² BYA. I tillegg til skogshusværet er på stedet et anneks på 33 m² BYA, et uthus på ca 40 m² BYA, og et mindre stabbur. [BYA er forkortelse av bebygd areal]. Side 20 av 43

Opprusting av hovedhytta som gir et samlet areal på ca 140 m² BYA, i tillegg til de øvrige bygningene på dette stedet, vil være i strid med byggeforbudet i LNF området. Den eksisterende bygningsmassen må være tilstrekkelig for å drive en skogseiendom på 1000 daa, og et hvert tilbygg utover dette må anses som fritidsbebyggelse. Pbl 19-2. Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Jf. lovparagrafen her over. Dispensasjon iht. søknaden vil bryte med dette. Søknaden er derfor å avslå. Side 21 av 43

FLESBERG KOMMUNE Lampeland 20.06.2011 Arkiv 18/1/0/80 Saksmappe 2011/162 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson Gnr 18/1 T80 Søknad om deling av grunneiendom - protest MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak fast utvalg for plansaker 28.06.2011 34/11 Rådmannens anbefaling: Rådmannen er i det vesentlige enig i argumentene som fremkommer i protestbrevene og anbefaler kommunens faste utvalg for plansaker å ta protestene til følge og avslå delingssøknaden, datert 03.02.11. Protestbrevene er gjengitte i saksens avsnitt «Saksopplysninger». Vedlegg: - FUP-sak 24/11 - Brev fra Kåre Sanboe, datert 19.06.11 - Brev fra Lillian- og Ronny Larsen, datert 19.06.11 - Brev fra Mona- og Kjell Bilek, datert 19.06.11 Saksopplysninger: Fast utvalg for plansaker fattet den 30.11.10 følgende vedtak i FUP-sak 24/11: Saken utsettes til etter at utvalget får befart området med partene i ekstramøte før ferien. I forbindelse med søknad om deling av grunneiendom hyttetomt nr 80 i reguleringsplanen for del av GNR 18/1 Rustand har kommunen mottatt følgende protest: Lillian- og Ronny Larsen GNR 18/38: RUSTANDLlA HYTTEGREND. VEDRØRENDE SØKNAD OM FRADELING AV TOMT 80. PROTEST Som eiere av gnr. 18 bnr. 38 (tomt 78) i Rustand Hyttegrend har vi 04.03.11 mottatt nabovarsel fra Einar Hagen as i forbindelse med søknad om fradeling av tomt 80 fra gnr. 18 bnr.1. Vi vil med dette levere vår protest og ber om at søknaden avslås. Nærmere begrunnelse for dette er gitt i det følgende. Først vil vi påpeke at det med nabovarselet er vedlagt et utsnitt av en reguleringsplan som fraviker fra den reguleringsplanen som ble vedtatt i 2005 og som ligger på kommunens hjemmesider. Det vedlagte utsnittet har ikke noe tittelfelt med dato eller referanser, og vi har ikke vært i stand til å finne dette på kommunens hjemmesider. Hvilken status denne planen har er derfor ikke klart for oss. Vi har i det følgende forutsatt at det på et tidspunkt er foretatt en reguleringsendring og at denne har fått en formelt riktig saksbehandling og er blitt vedtatt i kommunen iht. reglene i Plan- og bygningsloven. Dersom dette mot

formodning ikke skulle være tilfelle, vil vi påpeke at en søknad om fra deling av tomt må være basert på en gyldig reguleringsplan. Reguleringsendringen har endret forholdene rundt tomt 80 og gjort at denne tomten er blitt svært inneklemt. Også den opprinnelige reguleringsplanen viser en tett regulering, men likevel plass nok til en hel sirkel for tillatt hytteplassering. Den endrede reguleringsplanen viser et krympet område for tomt 80, og denne er blitt enda mer inneklemt. Det er ikke engang blitt plass til en hel sirkel og denne er derfor blitt avkortet mot tilsvarende sirkel for tomt 83. Det er bemerkelsesverdig at reguleringsendringen på denne måten har skviset størrelsen på tomt 80 mens f.eks. tomt 74 har fått mye mer plass rundt seg enn vist på opprinnelig plan. Selv om sirkelen for tillatt hytteplassering er blitt avkortet, strekker den gjenværende del av sirkelen seg likevel over tomtegrensen og inn på tomt 83. Dette kan sees ved å sammenholde reguleringsplankartet med situasjonskartet der grenselinjen er inntegnet. Den avkortede sirkelen for tomt 80 tangerer faktisk nordveggen på hytta på tomt 83. Videre er tomt 80 på situasjonskartet angitt med utbredelse helt ut til veilinjen, dvs. til kant av gruset vei. Det er ikke tatt hensyn til at regulert bredde for vei i tillegg omfatter et område for skulder og grøft. Den foreslåtte tomten strekker seg altså ut i regulert veigrunn. Dette er ikke akseptabelt og dersom tomtegrensen trekkes tilsvarende tilbake, vil tomtestørrelsen bli redusert i forhold til det som er angitt av søker. Det er også verdt å merke seg at på dette hyttefeltet er tomtene generelt plassert i god avstand fra veiene og de grenser i stor grad mot friareal (dvs. mot gjenværende deler av 18/1 som ikke er regulert til tomter eller vei). Dette er derimot ikke tilfelle for tomt 80 som ligger inneklemt mellom de to andre tomtene og veien og bare har en smal korridor mot friarealet i bakkant. De ovennevnte forhold viser etter vår mening at dette området er særdeles dårlig egnet for oppføring av hytte. En bebyggelse på tomt 80 vil gi et svært tettbygget preg med lite luft mellom hyttene, noe som er i motsetning til det åpne preget som ellers er typisk for feltet, og dette er neppe i overensstemmelse med intensjonene i opprinnelig reguleringsplan. Vi vil på denne bakgrunn be om at søknaden om fradeling avslås og at tomt 80 taes ut av planen. Kjell- og Mona Bilek eiere av GNR 18/31: Vi viser til nabovarsel vedrørende fradeling av tomt 80, mottatt 12.3.2011. PROTEST på fradeling av tomt 80 på gnr. 18, bnr. 1. Vi eier tomt 79, gnr 18. bnr 31 i Rustandlia. I forbindelse med at vi valgte denne tomten ble vi opplyst av Consulent- og Eiendomssikring v/harry Holt at hytta på tomt 80 skulle plasseres øst for den store furua som ligger på tomt 80. Vi var av den oppfatning at vi kunne stole på dette siden dette selskapet formidlet utbygging av hyttefeltet. Slik vi så det ville vi få akseptabel avstand til nabohytter og kjøpte tomten under den forutsetningen. Det som senere skjedde var at tomt 78 ble flyttet og som en følge av dette ble veien til vår tomt flyttet lenger opp. Vår vei ligger i dag på noe av grunnen som opprinnelig tilhørte tomt 80. Dette fremgår også av ny reguleringsplan fra 2008 hvor sirklene for tomt 80 og 83 overlapper hverandre, noe som ikke var tilfelle på reguleringsplan fra 2005. I tillegg har hovedveien oppover i Rustandlia forbi tomt 83 blitt flyttet lenger vest på reguleringsplan fra 2008. Det medfører at tomt 83 flyttes lenger vest og dermed blir det mindre plass igjen til tomt 80. Videre vil vi påpeke at de tomtegrenser som er tegnet opp på 80 går helt ut til veibanen, og det er ikke satt av noe plass til grøft og skulder. Det er mye vann i denne myra og en god grøft vil være viktig for ikke å ødelegge veien. Det har vært oversvømmelse og ødeleggelse av veien 3 ganger siden våren 2007 hvor deler av veien har forvunnet. Dette kan dokumenteres med bilder hvis ønskelig. Side 23 av 43

Hvis man på tomt 80 skal ha både hytte opp til 130m2, oppstillingsplass for bil og uthus opp til 30m2 som reguleringsplan sier, er det helt opplagt at dette vil være til sjenanse for naboene siden det vil bli alt for tett. Litt avhengig av hvor på tomta hytte og ev. uthus plasseres vil den utsikten og de solforholdene vi har i dag bli vesentlig redusert. I tillegg vil vi oppleve å få naboen så tett innpå at når vi oppholder oss utenfor hytta vil dette være til sjenanse for oss. Med en nabo så tett innpå vil både trivsel og verdi av vår hytte bli vesentlig forringet. Tomt 74 ble flyttet med den begrunnelse at det ble for tett, det samme er tilfelle her. Vi ber derfor om at tomt 80 tas ut av reguleringsplan eller flyttes. Vi ber derfor om at søknad om fradeling av tomt 80 avslås. Torgunn B.- og Nils E. Kamfjord eier av 18/32: RUSTANDLlA HYTTEGREND. VEDRØRENDE SØKNAD OM FRADELING AV TOMT 80. PROTEST: Som eiere av gnr. 18 bnr. 32 I tomt 83 Rustand Hyttegrend har vi 04.03.2011 mottatt nabovarsel om fradeling av tomt 80 fra gnr. 18 bnr.1. Vi vil med dette levere vår protest og ber om at søknaden avslås. Nærmere begrunnelse for dette er gitt i det følgende: Feil ved vedlagt et utsnitt av en reguleringsplan som fraviker fra den reguleringsplanen som ble vedtatt i 2005, og som ligger på kommunens Websider. Vi har i det følgende forutsatt at det på et tidspunkt er foretatt en reguleringsendring og at denne har fått en formelt riktig saksbehandling og er blitt vedtatt i kommunen iht. reglene i Plan- og bygningsloven. Dersom dette ikke skulle være tilfelle, vil vi påpeke at en søknad om fradeling av tomt må være basert på en gyldig reguleringsplan. Reguleringsendringen har endret forholdene rundt tomt 80 og gjort at denne tomten er blitt svært inneklemt. Også den opprinnelige reguleringsplanen viser en tett regulering, men likevel plass nok til en hel sirkel for tillatt hytteplassering. Den endrede reguleringsplanen viser et krympet område for tomt 80, og denne er blitt enda mer inneklemt. Det er ikke engang blitt plass til en hel sirkel og denne er derfor blitt avkortet mot tilsvarende sirkel for vår tomt 83. Det er ugreit at reguleringsendringen på denne måten har skviset størrelsen på tomt 80. Sirkelen for tillatt hytteplassering er blitt avkortet, strekker den gjenværende del av sirkelen seg likevel over tomtegrensen og inn på vår tomt nr 83. Vi har etter tidligere saker med feilplasserte hytter på Rustand Hyttegrend blitt veldig vare for dette og vil forlange en oppmåling på barmark før noe fradeling foretas. Tomt 80 er på situasjonskartet angitt med utbredelse helt ut til veilinjen, dvs. til kant av gruset vei. Det er ikke tatt hensyn til at regulert bredde for vei i tillegg omfatter et område for skulder og grøft. Den foreslåtte tomten strekker seg altså ut i regulert veigrunn som Rustandlia Vei SA disponerer, og som styremedlem i veilaget vil jeg påpeke at denne må holdes fri for heftelser. Dette er ikke akseptabelt at grensen trekkes ut i del av veien. De ovennevnte forhold viser etter vår mening at dette området er særdeles dårlig egnet for oppføring av hytte. Vi vil på denne bakgrunn be om at søknaden om fradeling avslås, og at tomt 80 fjernes fra reguleringsplanen for området. Nabovarslene er sendte, den 02.03.11. Protestbrevene er daterte 14.03.11. Fra Kåre Sandbo eier av GNR er mottatt følgende brev: Rustand 18/1, nye tomter 74 og 80 i Rustandlia hyttefelt. En bedre løsning for alle involverte parter? Side 24 av 43

Jeg har fått brevet fra Flesberg kommune 28.03.11 om at fradelingen av tomt 74 er godkjent, og er glad for det. Mine bemerkninger 15.03.11, som følger saken, er ingen hindring. I påsken traff jeg hyttenabo Ronny Larsen, og hørte at det ikke går like greit med tomt 80. Det er vel slik at både han (tomt 78) og de andre naboene (tomtene 79 og 83) mener det blir for tett og trangt dersom tomt 80 blir bebygget. Kanskje kommunen vil avslå fradelingen? Jeg fortalte da Larsen at jeg i sin tid hadde foreslått at begge de to tomtene 74 og 80 kunne få plass på "min" side av bekken. Mitt motiv den gangen var selvfølgelig å få fordelen av lettere tilknytning både for vei, vann, avløp og strøm for min hytte F20. Etter at jeg hadde snakket med Larsen tok jeg frem hytteboka vår, og der fant jeg vedlagte utsnitt av et forslag til endring av reguleringsplanen. Det var klebet inn 20.september 2007. Jeg hadde fått dette forslaget tilsendt av Harry Holth like i forveien. På arkitektens forslag hadde jeg så tegnet videre, med de to nye tomtene og veien mellom dem (som jeg den gang tenkte kunne forlenges inn på naboeiendommen Åsland 17/9, 10), samt grensene for festetomten F20 med 40- meterssonen utenfor. Som det fremgår hadde jeg også satt ut tre forskjellige røde merker; kanskje er de der enda! Sitat fra hytteboka: "Så traff jeg tilfeldigvis utbyggeren Harry Holth, og han sa han ville bruke denne løsningen! Det gjenstår å se om han får det til. (Økonomiske problemer?)" Saken ble i alle fall drøftet, blant annet ved en befaring med Holth sammen med Reidun og Roar Rustand, og jeg husker også at jeg luftet ideen med deg på ditt kontor i Larvik en gang. Men reguleringsplanen ble som kjent ikke slik! Med dette forslaget er jeg nå villig til å se bort fra 40- meters klausulen, uten vilkår. Det vil selvfølgelig ta noe tid å få gjennom en ny reguleringsendring. Dette vil forsinke et mulig salg av tomt 80. Men tomt 74 kan fradeles med basis i nåværende plan, med tomtegrenser som også passer med den eventuelle nye løsningen. Den nye hytta vil muligens få sin beste plassering akkurat der de to sirklene overlapper hverandre? Vurdering: Rådmannen er i det vesentlige enig i argumentene som fremkommer i protestbrevene og anbefaler kommunens faste utvalg for plansaker å ta protestene til følge og avslå delingssøknaden, datert 03.02.11. Side 25 av 43

FLESBERG KOMMUNE Lampeland 20.06.2011 Arkiv M41 Saksmappe 2011/195 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson Søknad om dispensasjon for fremføring av infrastruktur for vann, avløp, strøm og fiber til Strutåsen fjellstue. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak fast utvalg for plansaker 28.06.2011 35/11 Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av Pbl 19.2 gis Strutåsen as dispensasjon fra kommunedelplanen for Blefjell for fremføring av vann, avløp, strøm og fiber til Strutåsen fjellstue i hht søknad av 24.02.11. 2. Før arbeidet kan igangsettes må traseene gås opp og godkjennes av teknisk etat. 3. Før arbeidet kan igangsettes, må det, for begge traseene, søkes om tillatelse til ferdsel i utmark. 4. Utbygger skal tilbakeføre traseen til naturen og om nødvendig utføre beplantning med stedegne busker. Etter at arbeidet er utført, så skal teknisk etat foreta sluttkontroll og godkjenne arbeidet. Vedlegg: Kartskisse. Saksopplysninger: Strutåsen as v/roger Rustand søker om dispensasjon for fremføring av infrastruktur for vann, avløp, strøm og fiber til Strutåsen fjellstue. Søker skriver følgende (gjengis i sin helhet). Det søkes herved om dispensasjon fra kommunedelplanen for Blefjell for fremføring av infrastruktur for VA, strøm og fiber til Strutåsen fjellstue. Det søkes samtidig om tillatelse for omsøkte tiltak. Bakgrunn og historien Strutåsen as ble etablert i november 2010 i forbindelse med at forrige eier og driver av Strutåsen fjellstue på Blefjell i Flesberg kommune ønsket å selge og avslutte driften. Strutåsen fjellstue ligger sør-øst på Blefjellplatået, og har vært et attraktivt og viktig møtested i fjellet, hvor det har vært mulig å kjøpe enkel mat og servering gjennom vintersesongen, helt tilbake fra åpningen i 1962. Etter å ha ligget ute for salg en god stund høsten 2010, valgte tre av aktørene i området, som både er grunneiere og næringsdrivende i området å gi bud og fikk kjøpe stedet. Dette for å sikre en videre drift, allerede fra og med inneværende sesong. Det ble gitt serverings- og skjenkebevilling etter en positiv behandling i Flesberg kommune, og leietakere kom på plass tidlig i vinter. Vi ser behovet og viktigheten av et fortsatt velfungerende serverings- og servicetilbud i fjellet, gjennom et meget godt og jevnt besøk fra både dagsturister fra hele Østlandsområdet, fastboende i de fire-fem nærliggende

kommunene og hyttebefolkningen i sær i aksen Notodden (Bolkesjø-Nordstul i vest), Kongsberg (Jondalen i sør) r Flesberg (Blestølen-Blåberg i nord). Strutåsen fjellstue er et passende endepunkt eller stoppested for alle som ønsker en tur i de flotte skiløypene på Blefjell. Det er kun ca 2-8 km fra hver av de største ufartspunktene og inn til Strutåsen, og kvaliteten på løypenettet på Blefjellplatået er god. Utover Strutåsen fjellstue med enkel servering, har også Solobua kiosksalg ca 3 km lengre sør i løypenettet, som oppleves fortsatt attraktive og mye brukte tilbud for turfolket fra 1960-tallet og fram til i dag, her lengst sør på Blefjellplatået. Hele minst fem generasjoner har brukt muligheten nå over minst fem generasjoner siden oppstart, nær 50 år tilbake i tid. Fra Strutåsen kan man velge hele fem retninger med preparerte skiløyper, og besøkende kommer fra like mange retninger. Det er et hoved kryss og hovedmøteplass i fjellet som trekker folk til en stopp i varmen inne på fjellstua, eller en pause i den sydvendte Strutåsen. Og det vil være stoppeplassen og endepunktet for veldig mange flere i årene framover. Behov for oppgradering iht tilgjengelig fysisk mulighet og brukernes behov Dagens standard på fjellstua er basert på samme teknologi og løsninger som tilbake til nær etableringstidspunktet i 1962. Det må fraktes drikkevann inn med snøscooter (flere hundre liter pr helg, flere kbm i ferieukene). Et noe støyende dieselaggregat må benyttes både før, under og etter åpningstidene for oppvarming og drift av serveringsstedet. Eksisterende 6- seter utedo belastes godt, sett i forhold til allerede dagens trafikk, og det vil etter hvert bli et avfallsproblem. Engangsservice må fortsatt benyttes i stedet for varig service som kan vaskes opp på stedet etter bruk hvis godkjent drikkevann/avløp kan etableres. Fiber kan gi mulighet for effektiv strømbruk, overvåkning og styring, når dette kommer til Blefjell. Dette ligger sannsynligvis ikke langt fram nå. Underordnet, men likevel en viktig forutsetning for å kunne ha aktive drivere for service- og serveringstilbudet, er å ha et mer lettvint opplegg for drift. Frostfare, tid for oppvarming før helgeåpningene, manglende mulighet for lagring matvarer og drikke, manglende mulighet for oppvask med maskin, og mangel på vanlige fasiliteter for kjøkken/bad har betydning. Ut fra en forventet økt bruk av fjellstua framover, også gjennom ukedagene, forsterkes behovet. Nye miljøvennlig teknologi, nyetablert og eksisterende infrastruktur gir muligheter Det er nå muligheter for både å kunne løse drikkevannsforsyning, avløpsrensning også for svartvann, og fremlegging av permanent tilførsel av elektrisitet. Framtidig ligger det også an til fibertilknytning som letter både strømstyring og annet for en virksomhet, også i fjellet. På tross av veiløshet, ca 1,5 km fra nærmeste vei (sommer) og ca 2,2 km (via preparerte skiløyper) og ca 1700 meter fra tilknytningspunkt for VA, strøm og fiber, er dette både praktisk løsning som er mulig, og som er framtidsrettet. Vi mener det klart må ansees som samfunnsmessig positiv løsning og uten miljømessige ulemper. Nødvendige inngrep vil kun synes i mer eller mindre grad i ett til tre år. Deretter kan de leve i 30-60 år uten nye tiltak. En godt planlagt og vel gjennomført VA- og fibersatsning i området Borge-Blestua fra 2006 og fram til i dag gir Strutåsen fjellstue mulighet for en nødvendig oppgradering av infrastrukturtilbudet. Erfaringene herfra gir også fundamentet for å vurdere effektene av de små men nødvendige inngrep. Tiltaket innebærer å samordne all infrastruktur opp til Strutåsen fjellstue i samme omgang, og i samme trase. Det vil brukes teknologi for framføring og drift som er tilgjengelig og brukt i praksis over de siste årene. Dette medfører at tiltaket kan gjennomføres uten varige synlige tegn eller terrengendringer, drenering eller liknende etter tiltaket. Strutåsen og de mange brukerne her, opptil ca 1000 personer på de mest besøkte høytidsdagene, få et tilbud basert på dagens behov og mulighet. Valgt løsning for både vann og avløp er transport under trykk i rør av dimensjoner 32mm-40mm, både for drikkevann og avløp, og i all hovedsak bruk av stedegen masse som tilbakeføres etter oppgraving i primært myrer som lett reetableres av Side 27 av 43

sted egne planter i den fuktige massen. Erfaringene fra nærområdet er at man knapt kan se avtrykk etter tiltaket etter tre år, og det reetableres allerede første året. Det kan overhodet ikke sammenliknes med selvfallsledninger hvor det også er nødvendig å tilføre drenerende, ikke stedegne masser. Aktuell løsning Gjennomføring vil skje med beltevogn med spesialutstyr for utkjøring av flere ledninger/rør i samme omgang, for minst mulig terrengkjøring. Skånsomme beltegravere vil legge rør i grøft. Stedegen masse løftes og tilbakeføres så langt som mulig. Aktuelle punkter/strekninger for ekstra isolering vil gjennomføres fortløpende. Fiber vil enten legges ferdig i samme grøft, eller vil trekkes etter legging av trekkerør. Aktuell og egnet trafo vil etableres nær Strutåsen fjellstue. Høyspentkabel vil legges fra Borge-Blestuaområdet fram mot denne trafoen. Inntegnet skisse til trase kan avvike noe etter nærmere barmarksbefaringer. Endelig trase vil måtte bestemmes ut fra egnede forhold, også mht berg og dybde på myr/løsmasser. Avløpsvannet (inkludert svartvann, kvernet masse) vil eventuelt føres til eksisterende avløpsnett i Borge-Blestua-området, ca 1700 meter fra Strutåsen, for deretter rensing i Blefjell vann- og avløpsselskap AS (BLEVA) sitt renseanlegg i Ådalen. Allerede 200 hytter er knyttet til dette anlegget. Selskapet, eid og drevet av de 11 samarbeidende grunneiere i området, tilbyr avløpsløsning for til sammen ca 500 eksisterende hytter, samt nye godkjente hytter i området. Drikkevannet vil eventuelt forsynes fra Underberget vannselskap BA (UVAS), som leverer godkjent drikkevann for ca 50 hytter i området. Fiber vil eventuelt leveres fra Numedal fiber, hvor BLEVA allerede over de siste tre-fire årene har forberedt framføring av fiber til tilknyttede VA-kunder i området, og som har konkret plan om framføring av fiber fra dalen og opp til fjellet. Etterspørselen vil avgjøre tidspunktet for oppstart. En mulig utvidelse av arbeidsområdet for BLEVA til også å gjelde ca 500 eksisterende hytter sør for dagens arbeidsområdet, øker sannsynligheten for gjennomføring allerede på kort sikt. Flesberg elverk har bevilget støtte for dette arbeidet med 1 mill i lån, som basiskapital i gjennomføringen. Det vil dernest kunne fremføres både sør og nord på fjellet, hvis man oppnår en utbygging til fjellet. En betydelig og økende etterspørsel på hele fjellet, tilsier at grunnlaget øker. Strøm vil eventuelt leveres fra Flesberg elverk. Vi håper på positiv behandling av dispensasjonssøknaden og søknad om tiltak for VA, strøm og fiber fra Borge-Blestua-området og fram til Strutåsen, til beste for også nye generasjoner turfolk på Blefjell. Søknaden har på vanlig måte blitt oversendt overordnede forvaltningsorgan til uttalelse. Bare Fylkesmannen i Buskerud har svart. Han skriver følgende: Flesberg kommune har i brev av 24. mars 2011 oversendt en søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for framføring av ledningsanlegg for vannforsyning, avløp og elektrisitet til Strutåsen fjellstue på Blefjell. I følge kommunens overordnede plan er bygging til annet enn tradisjonelt landbruk i dette området forbudt. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Fylkesmannen vil videre vise til Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 som fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Det må derfor redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i Side 28 av 43

naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp i denne saken. Strutåsen fjellstue ligger nær viktige skiløyper og turstier på Blefjell, med relativt kort avstand til parkeringsplasser ved Blestua og Nordre Buen. Fjellstua gir et godt tilbud til dagsturister og er blant annet et attraktivt mål for barnefamilier på tur. Vi ser derfor positivt på tiltak som kan gi en oppgradering av dette tilbudet og har ikke merknader til søknaden. Kommunen må vurdere om saken kan ha negative virkninger for lokale miljøverdier eller lokale interesser og ut fra dette foreta en konkret vurdering av saken. En eventuell dispensasjon må begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i den aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker. Vi har tillit til at kommunen vurderer alle relevante forhold i saken og at lokale miljøverdier og lokale interesser blir ivaretatt. Følgende må vurderes etter Naturmangfoldloven: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater Vurdering: Det finnes ingen registrerte sårbare naturtyper eller sårbare arter i området. Det finnes heller ingen lignende bedrifter i området, derfor kan ikke en positiv innstilling til søknaden danne presedens for lignende saker. Rådmannen ser positivt på planene om en oppgradering av fjellstua og ser klart at en oppgradering av VA- infrastrukturen til dagens standard, vil være nødvendig å få gjennomført. Bare det å få sanert avløpsløsningen ved fjellstuen, som benyttes av mange, vil være en stor miljøgevinst for området generelt. Når det er sagt, så skal planlagte traseer gjennomføres i kommuneplanens LNF- 3 og F soner. Det er derfor nødvendig at arbeidet blir utført skånsomt og at naturen tilbakeføres etter at arbeidet er gjennomført. Rådmannen vil derfor sette vilkår for dette gjennom tillatelsen. Side 29 av 43

Rådmannen vil derfor mene at vilkårene i lovens intensjoner om at fordelene ved å gi dispensasjon er større en ulempene og går inn for at søknaden innvilges. Saken legges med dette frem til politisk behandling. Side 30 av 43

FLESBERG KOMMUNE Gnr 10/3 - Søknad om dispensasjon Pbl 19-1. Lampeland 20.06.2011 Arkiv 10/3/0/0 Saksmappe 2010/705 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak fast utvalg for plansaker 28.06.2011 36/11 Rådmannens anbefaling: 1. Mette og Jon Barlindhaug gis, i medhold av Pbl 19-2, dispensasjon fra Fagerfjell Øst og kommunedelplanen for Blefjell, for tilbygg til hytte på 35,5 m². Godkjent totalareal 122,5 m². BYA, 2. Vedtaket gis oppsettende virkning frem til overordnede forvaltningsorgan sin klageadgang er utprøvd. Vedlegg: Saksopplysninger: Fas utvalg for plansaker vedtok i møte den 31.05.11 å sende saken tilbake til administrasjon for vurdering av nye opplysninger i saken. Mette og Jon Barlindhaug har oversendt følgende nye opplysninger i saken: Sandvassbua er en to roms tømmerhytte som vi tror opprinnelig ble bygget som en jakt og fiskebu i tilknytning til gården vår Søre Høimyr. Hytta ble flyttet på slutten av 5O tallet da Sandvannet ble demt opp i forbindelse med kraftverksutbyggingen. Det står i dag to bygninger her, tømmer hytta på 47m2 uthuset på 27m2. Bygningene hører fortsatt under gården, og står ikke på fradelt tomt. Det søkes her om bruksendring fra uthus, til båthus/lager til erhvervmessig drift på gården. Uthuse/båthuset som er på 27m2 ble totalrenovert i 1994. Uthuset/båthus står på pilarer og kan ha båten både under og inni. Huset består av 3 rom, et lagerrom med vanlig dører, et rom for doen og et rom med doble dører som egner seg til å ha for eksempel. robåt, eller snøskuter. Her har vi også lagret vinterved til eget bruk og til mellomlagring for videresalg med utkjøring på snødekt mark. Vi benytter det også en del til lager osv. for gårdens drift på Fagerfjell som servisenæring for hytteeiere. Anleggsfirmaet Høimyr og Barlindhaug som vi er medeier i benytter til tider huset i sin drift på Fagerfjell Uthuset/båthuset er også i bruk til garn osv. når vi driver med prøvefiske igjennom den aktive fiskeforeningen vi har på Fagerfjell Uthuset huser en biodo fra 1994 som vil bli fjernet når Sandvassbua blir bygd ut og koplet til renseanlegget på Fagerfjell. Vi tror det er en stor fordel for miljøet og få fjernet denne biodoen da det er under 10 meter til vannet når Sandvannet, som er regulert, er fullt. Hytta(Sandvassbua) ble brannskadet vinteren 2010 og har prekært behov for oppgradering. Det er byggesøkt et tilbygg på 35.5 m2 +4,5 m2 terrasse/overbygd inngangsparti. Totalt areal

på hytte med planlagt tilbygg utgjør da 87,5 m2 pluss 8 m2 overbygd inngangsparti (eksisterende). Byggesøknaden ble sendt inn til behandling før den nye reguleringsplan for Fagerfjell ble vedtatt og godkjent og vi ønsker at søknaden på utvidelse av Sandvassbua skal behandles etter den gamle planen der det kan bygges inntil 100m2 bya Vi ivaretar gjennom planlagte tiltak, å bevare den gamle tømmerhytta, reparere skadene og bygge til et funksjonelt tilbygg i tråd med lokal byggeskikk. Vi har lagt vekt på at tilbygget skal ha et underordnet utrykk i forhold til eksisterende hytte. Tilbygget vil bestå av 2 soverom, gang og et bad i dagens standard med vann og avløp tilknyttet renseanlegget på Fagerfjell. En tilknytning til fellesanlegget er i tråd med kommunedelplanens intensjoner, og er ikke mulig uten utvidelse. To separate soverom ansees som nødvendig for bruken for en familie på fem. Viser for øvrig til informasjon i tidligere innsendt dispsøknad. ra grunneier Jon Barlindhaug har kommunen mottatt dispensasjonssøknad, datert 09.09.10 Barlindhaug søker kommunen om dispensasjon fra Reguleringsplanen for Fagerfjell Øst, vedtatt av kommunestyret 16.12.10: Søknad om dispensasjon fra kommunedelplanen Gnr 10 Bnr 3 Sandvassbua er en to roms tømmerhytte som vi tror opprinnelig ble bygget som en jakt og fiskebu i tilknytning til gården vår Søre Høimyr. Hytta ble flyttet på slutten av 50 tallet da Sandvannet ble demt opp i forbindelse med kraftverksutbyggingen. Det står i dag to bygninger her, tømmer hytta på 47 m² pluss overbygd inngangsparti på ca 12,5 m², samt uthuset på 27 m². Bygningene hører fortsatt under gården, og står ikke på fradelt tomt. Det søkes her om dispensasjon for å kunne beholde eksisterende bygningsmasse med særpreg, samtidig som nødvendige tiltak etter brann blir rettet og tilbygg som ivaretar muligheten for innlegging av vann- og avløp fra fellesanlegget i området. Tømmerhytta har prekært behov for oppgradering grunnet branntilløp vinteren 2010 da takkonstruksjon og bakre gavlvegg ble skadet, samt en del røyk og vann skader. Ulike tilbyggsmåter og funksjonaliteten er vurdert, og det fremlagte forslaget mener vi på best mulig måte både ivaretar nødvendig tilpasning og forutsetninger for bruk. Dette samtidig som vi sikrer viktige verdier i form av byggets opprinnelige særpreg med tilknytning til gården over lang tid, estetikk, terrengtilpasning og landskap. Tiltaket vil på ingen måte hindre friluftslivet i området, og tilbygget kommer på baksiden av eksisterende hytte, og medfører heller ikke at noe bygg kommer nærmere vannet enn i dag. Tilbygget vil vinkles forsiktig, for best mulig terrengtilpasning. Areal på tilbygg utgjør totalt 35,5 m² pluss 4,5 m² terrasse/overbygd inngangsparti. Totalt areal på hytte med planlagt tilbygg utgjør da 87,5 m² pluss 8 m² overbygd inngangsparti (eksisterende) og uthus på 27 m². Det vil si totalt 122,5 m² BYA for begge byggene. Arealet blir dermed litt større enn hva den generelle kommunedelplanen og kommende reguleringsplan for området legger opp til. Dette er imidlertid helt nødvendig for å kunne rette opp etter branntilfellet og samtidig oppgradere standard mv i tråd med kommuneplanens intensjoner. Vi ivaretar gjennom planlagte tiltak, å bevare den gamle tømmerhytta, reparere skadene og bygge til et funksjonelt tilbygg i tråd med lokal byggeskikk. Tilbygget vil bestå av 2 soverom, gang og et bad i dagens standard med vann og avløp tilknyttet renseanlegget på Fagerfjell. En tilknytning til fellesanlegget er i tråd med kommunedelplanens intensjoner, og er ikke mulig uten utvidelse. To separate soverom ansees som nødvendig for bruken for en familie på fem. Vi peker også på at en reparasjon etter brannskadene alene, ville måtte medført at tømmer måtte kles inn med panel. Den planlagte tilbyggsløsningen gjør det mulig å reparere ved delvis å fjerne og delvis å skjule gjennom ny åpning mot tilbygget. I forbindelse med dette må to køyesenger i det kombinerte kjøkken/soverom fjernes, men Side 32 av 43

blir da erstattet av nytt soverom i tilbygget. Funksjonaliteten og standarden ivaretar bruksmulighetene for overskuelig framtidig bruk og behov. Vi presiserer at bruken av hytta og uthus utgjør en viktig base for gårdens virksomhet, og kan ikke direkte sammenliknes med ordinære hytter. Uthuset vil fortsatt brukes som base og lager for servicefunksjoner fra gården overfor hyttefolket i området (mellomlager for ved og annet for utkjøring vinterstid). Hytta har også blitt brukt som base i forbindelse med service og beredskap (vann-avløp, brøyting). Dagens situasjon med fem i familien, begrunner også behovet for en slik utvidelse. Vi presiserer at etter planlagt utvidelse utgjør fortsatt ikke bruksarealet (BRA) mer enn 78 m², noe som er nær et minimum for å beholde eksisterende tømmerhytte i original toroms utførelse. Det vises til vedlagte søknad om tiltak med byggetegninger og andre nødvendige vedlegg. Det anmodes om samtidig behandling av både dispensasjonssøknad og søknad om tiltak. Skulle det være spørsmål eller behov for presiseringer, ber vi om at det tas kontakt. Vi håper at dispensasjonen og tiltaket imøtekommes. I samsvar med pbl 19-1 er dispensasjonssøknaden oversendt sektororganene til uttalelse. Fylkesmannen i Buskerud: Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommunedelplanen for Blefjell for tilbygg til hytte ved Sandvatnet i Flesberg kommune Bakgrunn Flesberg kommune har i brev av 22. oktober 2010 oversendt en søknad om dispensasjon fra kommunedelplanen for Blefjell for tilbygg til ei hytte som ligger ved Sandvatnet, gnr. 10/3. Hytta omfattes av forslag til reguleringsplan for Fagerfjell øst. Denne reguleringsplanen har vært gjennom en omfattende behandling, blant annet med innsigelser fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Etter diverse oversendelser og drøftelser oversendte Flesberg kommune brev av 26. august 2010 med et siste forslag til endring av planbestemmelsene. Denne endringen gikk ut på at det kun tillates oppføring av tilbygg på inntil 15 m² for å kunne knytte seg til felles vann og avløpsløsninger i 50-metersbeltet langs vann og vassdrag. Miljøvernavdelingens innsigelse ble derved imøtekommet, og vi har i brev av 20. september 2010 uttalt at innsigelsen kan trekkes. Vurdering Den aktuelle hytta på gnr. 10/3 ligger ca 32 m frå Sandvatnet og omfattes av denne bestemmelsen. Fylkesmannen kan ikke se at det har kommet inn nye momenter i saken, og viser til kommunens forslag til endring av bestemmelsene til reguleringsplan for Fagerfjell øst. Utvidelse av hytter i strandsonen vil redusere områdets verdi for allmenne natur- og friluftsinteresser, og vi kan ikke anbefale at dispensasjonssøknaden imøtekommes. Dersom Flesberg kommune likevel gir dispensasjon i denne saken må Fylkesmannen vurdere å klage på vedtaket. Buskerud fylkeskommune: Høimyr Søre - gnr 10 bnr 3 - Flesberg kommune - ber om uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for Blefjell for oppgradering og tilbygg hytte/fiskebu Vi viser til brev av 22.10.10 vedrørende oppgradering av og tilbygg til hytte/fiskebu. Området er ikke befart, tiltakshaver har ettersendt foto av nåtilstand. Hytta en bygget i laft, tilnærmet plankelaft, og er fra før 1950-tallet da den ble flyttet dit den nå står. Den ser ut til å tilhøre en tidlig hytteperiode med åpen veranda i gavlen mot Side 33 av 43

vest. Tiltakshaver ønsker å bygge til en ny hytte inntil den eldre ut fra gavlveggen mot øst, samtidig som den eldre hytta/fiskebua settes i stand etter en brann. Vurdering av verneverdi/kommentar til tiltak Hytta er representant for en tidlig hytteperiode med enkel og nøktern standard og eksteriør. Den ser ikke ut til å ha svært høy alder, men stor grad av autentisitet og er en representant for tidlig hyttekultur. Slik sett er det positivt å bevare noe av uttrykket den nå har. Det kan være en ide å la det nye som legges til ha et underordnet - sideordnet uttrykk. Vi vil da anbefale en hytte i bindingsverk som eksteriørmessig ikke dominerer slik en hytte i stav og laft nok vil gjøre. Stav og laft er en fremmed konstruksjon i enkle husvære i utmark. Sammenbindingen mellom de to delene bør være så diskret som mulig. At det oppfattes som to selvstendige enheter bevarer opplevelsen av den eldre hytta best. Dette kan gjøres ved å la mellombygget være i enkelt panel uten vinduer og flytte døren fra mellombygget og til den nye hytta. Det bør da heller ikke være vinduer i mellombygget. Vindustypen som velges kan med fordel være tradisjonelle vinduer, mindre eller på størrelse med hovedhyttas. Dersom eksteriøret på den nye delen bruker detaljering (panel, vindustype, dørtype) som uthus vil den eksteriørmessig kan hende fungere bedre sammen med den gamle. Velges grått/ubehandlet treverk i panelet vil også dette gjøre at det nye skiller seg mindre ut. Konklusjon Vi anbefaler at hytta som legges inntil den opprinnelige hytta settes opp i bindingsverk med en enkle panel og tradisjonelle ikke for store vinduer, og at dørene også holdes i en nøktern stil. Dette for å beholde opplevelsen av den eldste hytta som den opprinnelige. Dersom eksteriør får et uthuspreg og holdes i grått er dette også positivt for opplevelsen av den eldre delen som primær. Vurdering: Hytten inngår i delområde 1 i reguleringsplan for Fagerfjell Øst, vedtatt av kommunestyret 16.12.10. Hyttens avstand til Sandvatnet er i luftlinje ca. 16 meter. Fra vedtatte reguleringsbestemmelser ( 3.3.1, tredje avsnitt): Bestemmelse for 50 m beltet mot vann og vassdraq I 50 meters beltet vann og vassdrag i delområde 1 tillates ikke utvidelse av eksisterende hytter med unntak av inntil BYA = 15 m² for å kunne knytte seg til felles vann- og avløpsledninger. Utvidelser ut over dette behandles som dispensasjonssaker. Tilbygg skal fortrinnsvis plasseres på baksiden av bygningene i forhold til vassdraget, samt slik at det tilpasses det omkringliggende landskapet på en best mulig måte. Utvidelsen skal ikke komme i konflikt med eksisterende ferdselsårer/ stier, eller være til hinder eller ulempe for allmenn ferdselsrett. Før reguleringsplanen ble vedtatt i kommunestyret (16.12.10) var planen igjennom omfattende behandling med innsigelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. En av forutsetningene for at Fylkesmannen trakk innsigelsen var at reguleringsplanen innehold bestemmelsen gjengitt her over. De ulike arealplaner er blitt til gjennom omfattende beslutningsprosess etter reglene om offentlighet, samråd og medvirkning. Det skal derfor ikke være kurant å fravik gjeldende planer. Fra plan- og bygningslovens (pbl) 19-2 - Dispensasjonsvedtaket: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Side 34 av 43

Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Pbl 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf. 11-9 nr. 5 og 12-7 nr. 2. Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf. 11-11 nr. 4. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter 11-11 nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Rådmannen ser klart at det foreligger sterke momenter for ikke å innvilge dispensasjon. Imidlertid er det ett faktum at hytta er oppført, som en jakt og fiskebu, og har vært mye brukt til dette frem til i dag. Søker er grunneier i området og Sandvann er ett attraktivt ørretvann, som fiskeforeningen kultiverer veldig bra. Rådmannen ser derfor at det kan være ett behov å få oppbevart båt og utstyr på en hensiktmessig måte. Søker skriver at han også bruker uthuset mye til videresalg av ved, servicenæring ovenfor hytteeiere og til anleggsdrift i området. Det er også viktig fra ett miljømessig synspunkt å påpeke at en gammel biodo beliggende helt inn til Sandvann blir sanert, dersom dispensasjonen innvilges. Hytta ligger inneklemt i en trekant, mellom bomvei frem til Sandvann og parkeringsplass ved dammen ved samme vann. Rådmannen ser derfor ikke at omsøkte ombygging kan være til hinder for allmenn ferdsel i området. Saken legges med dette frem til politisk behandling. Side 35 av 43

FLESBERG KOMMUNE Lampeland 19.06.2011 Arkiv 5/1/2/0 Saksmappe 2011/239 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson Gnr 5/1 F2 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak fast utvalg for plansaker 28.06.2011 37/11 Rådmannens anbefaling: Kommunens faste utvalg for plansaker dispenserer iht. Paaskes søknad fra 1.3 i Utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell. Søknaden er gjengitt i saksens avsnitt Saksopplysninger. Vedtakets begrunnelse: Tillatt grad av utnytting blir ikke overskredet. Hensynene bak kommunedelplanen for Blefjell blir ikke vesentlig tilsidesatt. Vedlegg: - Oversiktskart i målestokk 1:60000 - Situasjonskart i målestokk 1:5000 Saksopplysninger: Fra Eva Paaske eier av hytte GNR 5/1 F2 på nordre Ble har kommunen mottatt dispensasjonssøknad, datert 24.03.11. Paaske søker kommunen om dispensasjon fra arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell for å tilrettelegge for oppføring av anneks. Fritidseiendommen GNR 5/1F2 inngår ikke i reguleringsplan. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er GNR 5/1 F2 i område avsatt til LNF Sone 4 hvor eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med kommunedelplanens bestemmelser 1.2 og 1.3. 1.3: Hytter som utvides med direkte hjemmel i kommunedelplanen kan ha følgende størrelser: - maks. BYA = 100 m² for hovedbygning når dette ikke kommer i konflikt med frilufts- og miljøinteresser - grunnmur/pilarhøyde inntil 1,0 meter - maksimal gesimshøyde inntil 3,5 meter på den enkelte fasade og maksimal mønehøyde 5,5 meter (over gjennomsnittlig planert terreng) - uthus/anneks maks. BYA = 15 m² kan bygges forutsatt BYA = 100 m² på tomten ikke overskrides og forutsatt at det plasseres nær eksisterende hytte, maksimalt 10 meter fra denne. Maksimal gesimshøyde skal være 2,5 meter, maksimal mønehøyde 3,0 meter. - lave terrasser (maks 0,5 m over bakken) inntil 20 m². I følge dispensasjonssøknaden er på GNR 5/1 F2 hytte BYA ca 46 m² og uthus (skjul) BYA ca 13 m². Ønsket anneks er ca BYA 22 m². I sum blir BYA ca 81 m². Dvs. grad av utnytting (BYA 100 m²) blir ikke overskredet. Antall enheter blir overskredet.

Paaskes søknad: GNR 5/1 F2 Dispensasjon fra 1.3 i Utfyllende bestemmelser til arealdelen av Kommunedelplanen for Blefjell 2004-2025 - bygging av anneks til eksisterende hytte Jeg viser til forhåndskonferanse med Kommunen 18. mars 2011. Med dette søker jeg om dispensasjon fra 1.3 i utfyllende bestemmelser til arealdelen av kommunedelplanen for å føre opp et anneks til min hytte på Blefjell i henhold til vedlagte tegninger. Hytta ligger i LNF Sone 4-område i kommunedelplanen, der fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med kommunedelplanens bestemmelser 1.2 og 1.3.. Når det gjelder 1.2 viser jeg til tegningene og redegjørelsen nedenfor, samt at jeg allerede har innlagt strøm i nedgravd kabel (gjort i 2005) og boret etter vann i fjor slik at jeg har vann i kran på utsiden av hytta (ikke innlagt vann) i tillegg til en brønn i myra sydøst for hytta. Ingen nye terrenginngrep vil således finne sted i forbindelse med etablering av annekset. For å ivareta tomtens naturlige vegetasjon planlegges annekset bygget i moduler i dalen (Blehytter AS), som fraktes til parkeringsplassen ved Kjørkjevannsdammen og derfra med helikopter. Slik unngås tunge terrenggående kjøretøy over lyngen. Begrunnelse Min hytte er så vidt jeg vet den eldste som er bygget på Blefjell med jakt, fiske og friluftsliv som formål. Den ble oppført i 1897 på "øya" i innløpsosen nordvest i Hånåvann og fikk dermed navnet "Haanaavatnstugo", jf. vedlagte kopi av første side i hytteboka. Det var min farfar Max Paaske som sammen med sin svoger Christian Miinster (1) lot den oppføre. Farfar overtok "Stugo" i sin helhet i 1904. I 1905 ble kammerset bygget på, med kjeller. Da Hånåvann ble neddemmet i 1959 og hytta ville bli liggende under høyvannsmerket, ble den flyttet til nåværende plassering nord for anleggsvegen mellom Hånåvann og Kjørkjevann. Skjulet ble også flyttet, og hytte og skjul ble plassert på samme måte i forhold til hverandre som opprinnelig plassering, inkl. utedassen med originalt sete (!). Dog ble det hele dreid 90 grader med sola, slik at inngangsdøren (direkte inn til kjøkkenet) nå vender mot nord mens den tidligere var mot vest. (2) Tanken om å få et ekstra soverom og et vaskerom med bio-do har modnet med årene, inklusive egen alder, da hytta med sine godt under 40 m 2 BRA er svært intim med mer enn 2 beboere. Påbygg ville vært en mulighet. I min turvennekrets har jeg faktisk 5 fremragende arkitekter som alle har vært rådspurt og alle har frarådet dette grunnet hyttas helt særegne historie og kompakte og fullendte utforming, i tillegg til at den så vel utvendig som innvendig er så original som det er mulig etter flytting.(3) Riving av skjulet og oppføring av nytt uthus inklusive sove- og vaskerom har også vært vurdert, men jeg kvier meg for å rive uthuset som har fulgt hytta fra starten, er like original som denne om ikke mer med intakt gulv, og er som en integrert del av denne. Jeg har lagt samme tretak på skjulet som på hovedhytta. Gjenstår da å bygge et eget anneks som er søkt utformet og plassert slik at det skal gli naturlig inn både i terrenget og i forhold til de eksisterende bygg. Materialvalg, farger mm. vil bli tilpasset hytta (4), samtidig som den skal være energi effektiv og rask å varme opp. Når det gjelder størrelse er den opprinnelig hytta ca 46 m 2, annekset ca 22 m 2 og skjulet ca 13 m 2 ', i alt ca 81 m 2 BYA ifølge de vedlagte tegninger. Jeg håper på velvillig behandling av min dispensasjonssøknad, og står gjerne til disposisjon om ytterligere opplysninger eller dokumentasjon ønskes. (1) Christian Munster bygget senere en fritidsbolig i Flesberg som nå er kommunens kulturhus. (2) Grunnmuren til Stugo kan tydelig ses på Google Earth/flyfoto. (3) Vinduer, tak, gulv og dører måtte skiftes ut etter flyttingen. De som rev hytta la den under HRV slik at når Side 37 av 43

Hånåvann ble demmet opp la det hele og fløt i vannet. Etter oppsetting viste det seg at utskifting var nødvendig grunnet råteskade. Vinduene har originale dimensjoner med ett unntak: Kjøkkenvinduene er uten sprosser. Gamle bilder viser at taket har vært av ulik beskaffenhet gjennom årene: Spon, treplanker som nå, skifer, etter flytting eternitt og deretter bølgeblikk, til jeg skiftet tilbake til tre i 1994. (4) Opprinnelig var hytta rød med røde vinduslemmer, for øvrig hvite vinduer, vindusinnramming, vindski er og endestokker. Etter flyttingen ble den malt brunsort med blå lemmer med mer. Jeg har nå beholdt det brunsorte på tømmeret og malt lemmene i samme farge, mens vinduer og vindski er blitt hvite. Som kan ses på bilder fra moderne tid er noen tatt før og noen etter at det blå er malt over med brunsort/hvit. I samsvar med pbl 19-1 er dispensasjonssøknaden oversendt sektororganene til uttalelse. Fylkesmannen i Buskerud: Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for oppføring av anneks til eksisterende hytte på Blefjell i Flesberg kommune Flesberg kommune har i brev av 4. april 2011 oversendt en søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for oppføring av anneks til en hytte på Blefjell, gnr. 5/1, feste nr. 2. Tomta ligger i LNF Sone 4 i kommuneplanen, hvor eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres etter nærmere bestemmelser. Størrelsen på annekset er i strid med disse bestemmelsene. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Fylkesmannen vil videre vise til Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 som fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Det må derfor redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp i denne saken. Fritidsboligen ligger på et høydedrag og er eksponert for innsyn fra store områder. Det er derfor viktig at nye byggetiltak blir utført slik at de ikke skiller seg nevneverdig ut fra omgivelsene. Blefjell har stor verdi for allmenne natur- og friluftsinteresser, men vi kjenner ikke til at det er spesielle natur- eller friluftsinteresser som blir berørt av annekset. Kommunen må vurdere om saken kan ha negative virkninger for lokale miljøverdier eller lokale interesser og ut fra dette foreta en konkret vurdering av saken. En eventuell dispensasjon må begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i den aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker. Vi har tillit til at kommunen vurderer alle relevante forhold i saken og at lokale miljøverdier og lokale interesser i blir ivaretatt. Buskerud fylkeskommune: Gnr 5 bnr 1 - nordre Ble - søknad om dispensasjon - uttalelser Vi viser til brev av 04.04.2011 vedrørende dispensasjon. Arkeologiske kulturminner Vi kjenner ikke til automatisk fredete kulturminner på stedet, men ber om at følgende uttalelse innarbeides ved et eventuelt vedtak om dispensasjon: "Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jf. kulturminneloven 8,2. ledd". Nyere tids kulturminner Omsøkte dispensasjonssak berører en eldre hytte og vi gir gjerne kulturvernfaglige kommentarer til evt. byggesaken når den kommer. Side 38 av 43

Vurdering: Fritidseiendommen GNR 5/1F2 inngår ikke i reguleringsplan. I forhold til arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er GNR 5/1 F2 i område avsatt til LNF Sone 4 hvor eksisterende fritidsbebyggelse kan påbygges og rehabiliteres i samsvar med kommunedelplanens bestemmelser 1.2 og 1.3. Det fremgår av 1.3 at grad av utnytting på tomten er BYA = 100 m 2. Dispensasjon iht. Paaskes søknad fører ikke til overskridelse av tillat grad av utnytting på tomten. Antall enheter blir overskredet. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Dispensasjon iht. Paaskes søknaden vil i uvesentlig grad bryte med kommunedelplanen for Blefjell. Rådmannen anbefaler derfor planutvalget å innvilge søknaden. Side 39 av 43

FLESBERG KOMMUNE Lampeland 19.06.2011 Arkiv 64/19/0/0 Saksmappe 2011/93 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson Gnr 64/19 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak fast utvalg for plansaker 28.06.2011 38/11 Rådmannens anbefaling: Fast utvalg for plansaker avslår sivilarkitekt Marit Fåsetbru dispensasjonssøknad, datert 01.02.11. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «Saksopplysninger». Avslaget begrunnes: Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak forbudet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf plan- og bygningsloven kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Det er et generelt byggeforbud i området og en dispensasjon i denne saken kan få en uheldig presedensvirkning for kommunens behandling av liknende saker. Se for øvrig sakens avsnitt «Vurdering». Vedlegg: - Søknadens kartutsnitt i målestokk 1:1000 - Oversiktskart i målestokk 1:60000 Saksopplysninger: Fra sivilarkitekt Marit Fåsetbru har kommunen mottatt (02.01.11) dispensasjonssøknad. Fåsetbru søker kommunen om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å tilrettelegge for utvidelse av fritidsbolig (GNR 64/19). Fritidsboligen ligger ute på en odde (Brøtanodden) på østsiden av Haugsjø, ca 33 meter fra vannet. Fåsetbru søker på vegne av eierne av GNR 64/19 Anne Semb- og Finn Reidar Demmo (Aalls gate 3, 3613 Kongsberg). Søknaden: GNR 64. br.nr.19 i Flesberg kommune. Søknad om dispensasjon På vegne av tiltakshaver søkes det med dette om: 1. Dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse R21.1 om arealbruk Eksisterende hytte ligger i et LNF-område der kun bygg- og anlegg knyttet til primærnæring er tillatt. Utvidelsen det søkes om er ikke knyttet til primærnæring og en søker derfor om dispensasjon.

2. Dispensasjon fra 2.2 i kommuneplanen - 75-meters belte langs vassdrag. Kommuneplanens bestemmelser åpner for utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse innenfor 75-meters beltet inntil 60 m² bebygd areal. Hytta vil etter planlagt utbygging få et bebygd areal på 75.6 m². Eksisterende hytte ligger ca. 33,5 m fra vannet, og en søker her om en utvidelse som vil ha omtrent samme avstand fra vannet. Som fordeler ved eventuelle gitt dispensasjoner, kan nevnes: 1. Eksisterende utedo som nå er frittstående, vil bli revet og innlemmet i hytta ved en eventuell utbygging. På denne måten vil en mindre del av tomta være privatisert og dermed mer åpen for allmennheten. 2. Ca. 8 m² av bebygd areal er et overbygg over uteplass og er ikke så ruvende som et innebygdt areal ville ha vært. 3. Planlagt utbygging vil vende vekk fra vannet. 4. Hytta ligger lavt i terrenget mellom to koller. Den er lav og "lavmælt" og vil ikke på noen måte ruve i terrenget. Den er omgitt av lett furuskog. 5. Det er ingen nære naboer til hytta. 6. Hytta trenger en oppgradering for å tilfredsstille dagens standard i forhold til bod, do og rom for vask. Antall soverom, altså kapasiteten på hytta vil forbli uendret. 7. Det blir installert en biodo som er mer miljøvennlig en dagens utedo. En kan ikke se at hensynet bak planen blir vesentlig tilsidesatt ved omsøkte utbygging og håper med dette at dispensasjoner kan innvilges. Dispensasjonssøknaden er oversendt sektororganene til uttalelse etter pbl 19-1. Fylkesmannen: Uttalelse til søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte og riving av utedo ved Haugsjø i Flesberg kommune Flesberg kommune har oversendt en søknad om tilbygg til hytte og riving av utedo ved Haugsjø. Fylkesmannen ber kommunen legge vekt på hensynet allmenne landskaps-, natur- og friluftsinteresser knyttet til vassdraget. En eventuell dispensasjon må begrunnes slik at det ikke skapes en uheldig presedens for byggetiltak i strandsonen. Vi ber om å bli holdt orientert om videre vedtak i saken. Bakgrunn Fylkesmannen viser til kommunens brev av 1. mars 2011 med søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte og riving av utedo ved Haugsjø, gnr. 64 bnr. 19, i Flesberg kommune. Hytta ligger ca 33m fra vannet. I kommuneplanen er eiendommen avsatt til LNF-område der utvidelser av fritidsbebyggelse ikke er tillatt. Eiendommen omfattes også av kommuneplanens byggeforbud langs vassdrag. Eiendommen har i dag et bebygd areal på ca 58 m 2. Søknaden omfatter et tilbygg til hytta og riving av eksisterende utedo slik at slik at samlet bebygd areal vil bli 75,6 m 2. Bruksarealet er beregnet til 62,2 m 2. Dispensasjonsbestemmelsene i ny plan- og bygningslov har en høy terskel for å innvilge dispensasjon. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak kommuneplanen eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Fordelene skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Individuelle forhold skal som hovedregel ikke tillegges særlig vekt. Side 41 av 43

I St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er det en arealpolitisk føring at vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. Videre er det i 1-8 i plan- og bygningsloven fastsatt at det i 100-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009 omhandler blant annet sentrale prinsipper om kunnskapsgrunnlag og miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1. mars 2010 må også legges til grunn. Fylkesmannens kommentarer Fylkesmannen viser til at vassdragsnære områder er attraktive for allment friluftsliv, landskap og natur. Generelt vil nye inngrep langs vassdrag kunne øke graden av gjenbygging av strandsonen, noe som kan gi negative virkninger for landskap og friluftsinteresser. Vi ber derfor kommunen om å føre en restriktiv dispensasjonspraksis langs vassdragene. Kommunen må ut fra dette foreta en konkret vurdering av saken. Det må legges avgjørende vekt på nasjonale føringer for vassdragsområder og intensjonen bak byggeforbudet i kommuneplanen. Vi gjør også oppmerksom på at kommunen som en del av saksbehandlingen må synliggjøre hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlige beslutninger i 8-12 i naturmangfold- loven er vurdert og ivaretatt. Vi er imidlertid ikke kjent med at det er registrert spesielle naturverdier i dette området. Fylkesmannen viser til at hytta ligger ute på en odde og at eventuelle nye byggetiltak nøye må vurderes ut fra vassdragsinteressene. Utedoen ligger imidlertid nærmere vannet enn hytta og det omsøkte tilbygget. En riving av utedoen i tråd med søknaden vil derfor kunne anses som positivt for strand sonen. Tilbygget vil heller ikke komme nærmere vannet enn eksisterende hytte. Ut fra flyfoto ser det ut til å være noe skjermende vegetasjon mellom hytta og vannet. Videre vil en samling av bebyggelsen kunne føre til at en mindre del av eiendommen fremstår som privatisert. Vi vil også vise til at de omsøkte tiltakene innebærer etablering av en ny miljøvennlig toalettløsning til erstatning for utedo. Fylkesmannen ber kommunen om å vurdere alle relevante forhold i saken og legge avgjørende vekt på hensynet til vassdraget, landskapet og allmenne friluftsinteresser. Et eventuelt vedtak om dispensasjon må kunne begrunnes slik at det ikke skapes en uheldig presedens for byggetiltak i strandsonen. Vi ber om å bli holdt orientert om videre vedtak i saken. Vurdering: Fritidseiendommen GNR 64/19 inngår ikke i reguleringsplan. I forhold til arealdelen av kommuneplanen er GNR 64/19 i område avsatt til Landbruks-, Natur- og Friluftsområder hvor plan- og bygningsloven (pbl) kun tillater landbruksrelaterte tiltak. Arealdelen av kommuneplanen har direkte rettsvirkning for arealbruken, slik at selve arealangivelsen vil være bindende for arealbruken, jf pbl 11-6 andre ledd. Det er forbud mot endret arealbruk i strid med planen. Det innebærer at arbeid og tiltak som nevnt bla. i pbl kapitel 20 (tilbygg, nybygg, etc.) ikke må være i strid med den arealbruk som er fastsatt i planen. Heller ikke andre tiltak som kan være til vesentlig ulempe for gjennomføring av planen er tillatt. Videre fastsetter kommuneplanens bestemmelser ( 2.2) 75 meters byggegrense til vann og vassdrag. Hyttens (GNR 64/19) avstand (i luftlinje) til Haugsjø er mindre enn 40 meter på tre kanter. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak kommuneplanen eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig til sidesatt. I tillegg må fordelene Side 42 av 43

ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningslovens kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Det ligger mange hytter i 75 meters beltet i LNF områder både langs Haugsjø og andre vann og vassdrag i kommunen. Dispensasjon iht. søknaden vil skape uheldig presedens for byggetiltak i kommunens strandsoner. En vanlig situasjon er at tiltaket det søkes om isolert sett ikke betyr så mye, men dersom dispensasjonen skaper presedens, vil hensynene som ligger bak planen kunne bli vesentlig tilsidesatt. En dispensasjon må altså ikke undergrave planen som beslutningsgrunnlag. De ulike arealplaner er blitt til gjennomen omfattende beslutningsprosess etter reglene om offentlighet, samråd og medvirkning. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende planer. Søknaden er derfor å avslå. Side 43 av 43