Nursing Activities Score-hva er nytt? Siv Stafseth. og PhD stipendiat



Like dokumenter
Standard for intensivsykepleie bemanning

Norsk Intensivregister Erfaringer og resultater. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK

Benchmarking av intensivavdelinger

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

FÅR ELDRE INTENSIVPASIENTAR MINDRE BEHANDLING ENN ANDRE?

Innovasjon hva er kriteriene?

NAS= Norsk intensivregistrering av Aktiviteter for Sykepleiere Bruksanvisning 2010.

Alternativ forside. Laila Nemeth, Helse Fonna HF

-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?

v Et pilotprosjekt ved Intensivavdelingen, Stavanger Universitetssjukehus v Såkornmidler 2011

Årsrapport Norsk Intensivregister 2003 revidert utgave

Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D.

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Aktivitetsregistrering i intensivavdeling Nursing Activities Score-NAS

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Intensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Handlingsplan

Intensivsykepleie - videreutdanning

I klartekst betyr vel det at Helsetilsynet ikke lenger ønsker å ha noe ansvar for gjennomføring av denne

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Kvalitet og pasientsikkerhet!

Hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

PÅRØRANDETILFREDSHEIT I NORSKE INTENSIVAVDELINGAR -EIT KVALITETSFORBETRINGSPROSJEKT I NORSK INTENSIVREGISTER (NIR)

Britt Sjøbø, intensivsjukepleiar/ MSc Reidar Kvåle, overlege / PhD

Generelle resultat fra 2002 (data fra 2001 n= 22 enheter i parentes).

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

IKT i spesialisthelsetjenesten investeringer og styring

POSTOVERFLYTTINGER i forhold til Operasjonsplan og MetaVision

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Utilsiktede konsekvenser av innføring av pleie- og omsorgsmeldinger

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Mal 2007 for individuelle data i Norsk Intensivregister (NIR)

smertekartlegging blant

Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

NORSK NETTVERK FOR HELSEFREMMENDE SYKEHUS OG HELSETJENESTER NORWEGIAN HPH NETWORK. Norway

Organdonasjon etter sirkulatorisk død

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Helse i Utvikling 2011

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Studiebesøk til Kaunas University of Medicine, Faculty of Nursing

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Funksjoner og trender Intensivbehandling

Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk

:00 QuestBack eksport - Medarbeiderundersøkelse ved OUS 2013

STILLINGSBESKRIVELSER

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

IMM modellen som verktøy for å øke pasientsikkerheten

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?

Pilotprosjekt reinnleggelser Bærum sykehus 2013/2014

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva er årsakene til alvorlige hendelser som er meldt i den nye meldeordningen?

Arbeidsbetingelser, kvalitet og pasientsikkerhet i kommunale helse- og omsorgstjenester

Sykepleierens utfordringer når nok er nok

Opp å gå etter brudd POP

Lokalmedisinske tjenester hva kan telemedisin bidra med?

Faglige og Tverrfaglige pasientplaner:

Triage i akuttmottak OUS Ullevål

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk. Nasjonalt topplederprogram. Hege Rolstad Skjæveland

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

Den nye meldeordningen

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Smertevurdering av sederte respiratorpasienter

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater

Sykepleie, vurderinger og dokumentasjon

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Er pårørende*lfredshet vik*g i behandlingen av intensivpasienten?

kommunehelsetjenesten:

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Et mål uten en plan er bare et ønske...

Raskt tilbake Økt tilstedeværelse forebygging av sjukefravær

Nasjonalt antibiotikamøte GRDM 2/9-13

1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.

åring gikk ned 21 kg på 5 uker Aftenposten 11.mars åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten 11.

Kartlegging av rehabiliteringstilbud for Vestre Viken voksne pasienter innen somatikk

Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien?

Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner

Forstyrrelser under legemiddelhåndtering i sykehus.

Enteralernæring METODERAPPORT

Transkript:

Nursing Activities Score-hva er nytt? Siv Stafseth Fagutviklingssykepleier og PhD stipendiat Postoperativ og intensivavdeling (9 seksjoner) og Avdeling for forskning og utvikling

Hvor brukes NAS? Finland: 19 sykehus og 24 Intensivenheter sendes til en server (intensivregister) og får tall/rapporter tilbake. Nederland; intermediærenheter. Lite bruk på intensivavdelinger. Belgia, Polen,Portugal, Italia, Mexico, Egypt; noen intensivenheter. Spania og Hellas; noen intensivenheter. Ser på avvik og infeksjoner/nas og bemanningstall. Brazil; savner oversikt men mange!!!!

NAS publisert 2003. Nå valideringsstudie K Padilha og DR Miranda: Multisenter studie om manual/ skåringer med kartlegging av NAS og med en ekspertpanel for konsensus(delphimetode). Data fra November2012 i 8 land; Finland, Egypt, Belgia, Nederland, Hellas, Polen, Brazil og Norge. Vi har 8 enheter; 2 medisinske intensivovervåking og 6 kirurgisk-postoperativ-generelle intensivavdelinger.

Hva er nytt fra studier om NAS? Fra Aten, Hellas: Risk factors for increased in-hospital mortality: a cohort study among cardiac surgery patients. N=313 pasienter med både NAS og logistic EuroSCORE for å måle nursing workload. Resultat: Pasienter med høy NAS,1:e døgn, hadde ca 3 ganger større risiko (OR 3,3 CI 1,4-8) for død under sykehusopphold. Konklusjon: Økt workload er en faktor assosiert med økt dødlighet for denne pasientgruppen. Giakoumidakis K, Baltopoulos GI,Charitos C, Patelarou E, Fotos NV, Brokalaki H. Eur J Cardiovasc Nurs 2012;11(1):25-33

Fra Gent i Belgia: Measuring the nursing workload pershift in the ICU. N=3 486 vakter på en barnkirurgisk-og en medisinsk intensiv, der NAS ble registrert per vakt, APACHE/SAPSII og LOS. Resultat: NAS påvirkes av type pasient og vakt. For samtlige pasienter var det lavere NAS på natt og spesiellt for medisinske pasienter. Mean NAS per sykepleier var 85,5 %. Konklusjon: Kan måle NAS per vakt, og vise til ulikt behov av pleie for pasientgrupper. Debergh DP, Myny D, Van Herzeele I, Van Maele G, Reis Miranda D, Colardyn F. Intensive Care Med;2012 Sep;38(9):1438-44

Fra Gdansk, Polen: Selected methods of measuring workload among intensive care nursing staff. Metode: review fra studier om skåringsinstrument og workload : OPC, TISS-28, NEMS og NAS. Konklusjon: De forholder seg til sykdomsgrad og antall intervensjoner som utføres. For å måle workload bør man bruke mer komplekse metoder. Kwiencien K et al., Int. J of Occupational Med. and Environmental Health 2012;25(3):209-17.

Fra Sao Paulo, Brazil: Nursing workload in neurological intensive care units: Crosssectional study Metode: To neuro-intensiv avdelinger. 100 pasienter. NAS,SAPSII, LOS. Multippel lineær regresjons analyse. Resultat: NAS mean 65%(6,6). Sign. korrelasjon mellom NAS, SAPS og LOS. For hver 1 poengs økning i SAPS II gir 16,3 % økning i NAS. For alder: et år i pasientalder gir reduksjon i NAS med 5,3 %. Usikker på årsak /om det er at man gir unga pasienter mer behandling og pleie. Konklusjon: Resultatene antyder at effektiv planlegging og bruk av sykepleieresurser skal benyttes i forhold til pasient behov. Queijo AF, Martins RS, Andolhe R, Oliveira EM, Barbosa RL, Padilha KG. Intensive and Critical Nursing 2012 (E-publ sept).

Fra Universitetet Oslo: Nursing Activities Score (NAS) som ledelseverktøy ved bemanningsplanlegging. Sept 2012. Metode:Kvalitative intervjuer av ledere. Kvantitative bemanningstall og pasientskåringer på 3 intensiv /overvåkingsavdelinger i Norge. Resultat: 147 pasienter. NAS per sykepleier på 67-84 % på avdelingene, ( 75-89 % pilotstudie av Stafseth et al., 2011) Konklusjon: Bemanningsbehovet varierer mer enn faktisk bemanning i de tre avdelingene. Trengs mer erfaring i budsjettprosess og planlegging. Holten JS & Tjelmeland KM. Masteroppgave i helseadministrasjon, Inst. for helse og samfunn,med fak.

Veien til ypsilon.

NAS i Norge fra 2011/til NIR 2009 Telemark sykehus-skien(spiss) 2010 Oslo universitetssykehus;(ous) alle enheter i Postoperativ og intensivavdeling (8 enheter i SPISS (MetaVision) forprosjekt DIPS pågår. MIO på Ous-Ullevål fra 2010 (SPISS) Medisinsk overvåkningsavd. B4 i Sykehuset Østfold 2010 i egen nettleser som integrerer mot DIPS dvs henter sengepostlisten. NAS per vakt. Oppl. pågår Intensivavdelingen(dvs 2013) Tromsø Medisinsk intensivavdeling(mia) 2012 Tønsberg MO? Trondheim? Tromsø? 2013?

Benchmarking av intensivavdelinger Samarbeidsprosjekt mellom Telemark-Skien, Ous og InnoMed startet i 2011. Utarbeidet en modell som finnes i en prototype. I et system vises både avdelingenes struktur, pasientopphold, bemanningstall, transporter, kostnader og ressursbruk. Det uansett hvor data hentes fra SPISS, GAT, PASDOC etc. ALLT i en modell. Plan for implementering skal legges innen kort. Drift /eier Sykehuspartner???

Forslag til implementering av NAS Skåre alle pasienter uansett liggetid. Godkjent norsk oversettelse brukes uten endringer www.nsflis.no og www.intensivregister.no Enheter som skal starte med NAS bør ha opplæring på ca 2 timer per intensivsykepleier (seminar). I enheten bør det finnes en eller flere personer som kan kvalitetssikre data på individnivå. Papir/data/rapporter SPISS/(MetaVision, DIPS) side 15 14.12.2012

Nursing Activities Score-NAS Miranda et al, Crit Care Med 2003, vol 31, no 2 (374-82) Identifiserte sykepleieaktiviteter som best beskriver arbeidsmengde Vekte disse slik at de beskriver gjennomsnittlig tidsbruk Sammenligning med TISS 28 og noen nye aktiviteter 99 ICU s, 15 land (Norge var med) Resultat Data fra 2 041 pasienter, 6 451 spl.dagsverk, 127 951 MMR s (multi-moment recording) og en ekspertgruppe (leger og spl) med konsensus i NAS og en manual ( 4 sider). Ut ifra resultatet viste NAS at skåren beskriver; Sykepleieaktiviteter på pasientnivå 81%, ikke pasientrettet tid 6%, personlig tid 11% og annet 2%.

TAKK FOR INTERESSEN FOR NAS! Mail: sistaf@ous-hf.no