God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg Presentasjon basert på Rapportering til Arbeidstilsynet (2007), ved Ellen Marie Forsberg, Christin Wathne (AFI) og Bjørg Aase Sørensen (HIVE & AFI).
NSHs konferanse 2007 God Vakt! på programmet: Presentasjonen av resultater fra Tilsyn 05 Heftig erfaringsutveksling og diskusjon om tilsyn som prosess og virkemiddel for å sikre et godt arbeidsmiljø i institusjonshelsetjenesten. Hva satt sykehusene igjen med etter hektiske dager med inspektørene fra Atil? Hva satt tilsynets representanter igjen med på sin side?
Undersøkelsen som skulle belyse disse spørsmålene var allerede i gang Hvorfor? Tilsynet hadde arbeidet med nye tilsynsmetoder, til dels inspirert av hva som skjer og skjedde i land vi vanligvis sammenlikner oss med. Norsk modifisert versjon, med større vekt på å få fram vurderinger og erfaringer hos aktørene i sykehusets HMS-arbeid og blant ansatte flest.
Omfattende og sammensatt tilsyn Antakelse om at en ved å forsterke systematisk oppbygging av et system for HMS-arbeid vil kunne påvirke arbeidsmiljøtilstanden i helsefremmende retning. God Vakt! både tradisjonelt tilsyn (basert på Helsetilsynets opplegg) og nye tilnærminger. Ambisjoner om å dekke alle sider ved sykehusets arbeidsmiljøutfordringer.
Tilsyn og følgeforskning God Vakt! og F o U-arbeid 2004 : 0-punktsundersøkelsen 2005 : Tilsyn til 22 + 5 sykehus 2006 - oppsummeringer og tilbakemeldinger 2007- evaluering av God Vakt! metodetilnærming 2008 ny tilsynsrunde
Tilsyn som omfatter alle i sykehuset? Det ble gjort utvalg av enheter i samarbeid med sykehusene/hms aktører. Men fokus for tilsynet ble valgt utfra faglige hensyn og ønske om å dekke både nyere og mer tradisjonelle tema. Hvordan ble tilsynet oppfattet av de ulike profesjoner?
Framgangsmåte i metodestudien Fokusgruppesamtale med deltakere i tilsyn ved sykehus (2005) eller med personer som pr i dag er i tilsvarende posisjon. Utforming av spørreskjema til alle helseforetak som hadde vært med i 2005 Spørreliste til inspektører fra 2005- runden.
Deltakere i spørreundersøkelsen fordelt på posisjon. N=187 1.Førstelinjeleder 2. Verneombud 3. Ansatt i avdelingen 4. Divisjonsleder, klinikksjef, administrativ leder Vi kjenner ikke den totale populasjonen som var involvert i tilsynet, g kan derfor ikke vite om respondentene i spørreskjemaundersøkelsen utgjør et representativt utvalg av hele populasjonen. Dette betyr at vi ikke kan se bort i fra systematiske skjevheter. i
Overveiende positive oppfatninger hos tilsynssykehusene Virksomhetene hadde overveiende positive oppfatninger av metoden. Metoden er her forstått som 1)framgangsmåten (de 7 trinnene i tilsynet) og 2)metodetilnærmingen med kvalitative gruppesamtaler. Mye å lære av hvordan de mindre tilfredse grunngir sine vurderinger.
1) 1:Innledende 2) 2:Innledende 3) 3:Innledende 4) 4:Tilsyn 5) 5:Oppsummeringsmøte 6) (også 7) 6: 8) 7:Oppsummeringsmøte De 7 tilsynsfasene: møte med Regionalt helseforetak (RHF) møte med hvert Helseforetak (HF)/private sykehus møte med hver divisjon (også kalt klinikk eller sykehus) i avdelingene med hver divisjon kalt klinikk eller sykehus) Oppsummeringsmøte med hvert HF/private sykehus med RHF Det viktigste og mest omfattende tilsynsarbeidet ble utført i fase 4; særlig som samtaler på avdelingsnivå. Likevel skulle alle 7 fasene behandles som tilsyn med hensyn til blant annet VYR-registrering [1] og grunnlag for tilsynsrapport og pålegg. VYR: Arbeidstilsynets interne datasystem
Tilsynets resultater Konkrete forbedringer i ettertid av tilsynene Flest rapporterer dette i private sykehus (90%), noe færre (72%) i offentlige helseforetak. Resultatene konkretiseres også.
13. I hvilken grad mener du at inspektøren hadde satt seg tilstrekkelig inn i problematikken som kan prege institusjonen? N = 187 : Alternativer 1. I stor grad, 2. I noen grad, 3. Ikke i det hele tatt
Ikke enkelt å være ekspert på alle felt Fokusgruppeintervjuene viste at inspektørene ble oppfattet som generelt godt orienterte om sykehus. Over halvparten av sykehusene mente de i stor grad hadde arbeidsmiljøforhold som representerte utfordringer til tilsyn
Særlige tilsynsutfordringer: Ulike yrkesgrupper opplever de samme sitasjonene ulikt Ikke lett å vite hvilken versjon man kan stole på Spesielle fagområder krever spesiell fagkunnskap på området for å unngå misforståelser og feiltolkning. Unike problemstillinger.
20. I hvilken grad mener du at tilsynet snakket med tilstrekkelig mange ansatte til å trekke generelle konklusjoner om arbeidsmiljøet? N=192 Alternativer 1. I stor grad 2. I noen grad 3. Ikke i det hele tatt
19. I hvilken grad mener du at man gjennom det gitte utvalget faktisk fikk frem et realistisk bilde av forholdene? N= 192 Alternativer 1. I stor grad, 2. I noen grad, 3. Ikke i det hele tatt
60. Dersom det er økning av prosedyrer, rutiner, skjemaer osv. som følge av God Vakt, hvilke av de følgende utsagn er du enig i: N=178 1.Flere prosedyrer og skriftlige rutiner er en fordel for arbeidsmiljøet fordi de gjør HMS-arbeidet mer systematisk. 1.Flere prosedyrer og skriftlige rutiner er en fordel for arbeidsmiljøet fordi de skaper mer gjennomsiktighet når det gjelder arbeidsmiljøutfordringer. 1.Flere prosedyrer og skriftlige rutiner er en ulempe for arbeidsmiljøet fordi de skaper enda større tidspress i en allerede stresset hverdag. 1.Jeg synes mengden prosedyrer og skriftlige rutiner er akseptabel. 2.Så lenge det ikke er økonomi til å følge opp pålegg, kan jeg ikke se hensikten.
Tabell 3-1. Respondentenes oppfatning om i hvilken grad tilsynets rapport ga et riktig bilde av utfordringene på de forskjellige faktorene. I stor grad (i %) I noen grad (i %) Ikke i det hele tatt (i %) Arbeidsmiljøfaktor Organisatoriske forhold Ergonomiske 48 47 5 188 forhold 48 44 8 191 Kjemisk helsefare 40 48 12 180 Biologisk helsefare Psykososiale 39 49 12 187 forhold 34 56 11 190 HMS-kulturen 32 62 7 193 Utfordringer ved omstilling 26 63 11 N 190
Hvilke arbeidsmiljøfaktorer har en truffet best? Tabellen viser at sykehusene mener tilsynet har truffet best på organisatoriske forhold (tidspress, knappe ressurser og medvirkning) og ergonomiske forhold. Truffet dårligere mht psykososiale forhold (konflikthandtering, kollega-støtte og utfordringer knyttet til omstilling). Minst treffsikkerhet mht biologisk og kjemisk helsefare.
53. Hva oppfatter du som de viktigste påleggene ditt sykehus fikk? Merk opp til fire av svaralternativene. N=191 1.Pålegg knyttet til balanse mellom oppgaver og ressurser 2.Pålegg knyttet til etablering av og opplæring i HMS-systemer 3.Pålegg knyttet til å etablere møteplasser mellom verneombud og ledelse 4.Pålegg knyttet til medvirkning i omstillingsprosesser 5.Pålegg knyttet til konsekvensvurdering av omstilling 6.Pålegg knyttet til reduksjon av psykiske belastninger 7.Pålegg knyttet til førstelinjelederes arbeidssituasjon 8.Pålegg knyttet til innkjøp av utstyr 9.Pålegg knyttet til å gjøre bygningsmessige forbedringer 10.Pålegg knyttet til opplæring i bruk av utstyr 11.Pålegg knyttet til forebygging av belastningslidelser 12.Pålegg knyttet til systematisk kartlegging av risiko og risikovurdering 13.Annet
De fire påleggene som flest vurderer som viktigst : balanse mellom oppgaver og ressurser, etablering av og opplæring i HMS-systemer, medvirkning i omstillingsprosesser, systematisk kart-legging av risiko og risikovurdering.
De fire påleggene færrest mente var viktige (med unntak av annet ) er knyttet til: 1.innkjøp av utstyr, 2.opplæring i bruk av utstyr, 3.reduksjon av psykiske belastninger, 4.førstelinjeleders arbeidssituasjon
Signifikante forskjeller mellom ulike funksjoner: Etablering av møteplasser mellom verneombud og ledelse (pkt 3) regnes som viktigst av verneombudene (36%), mens kun 10% i avdelingene syntes dette var viktig. Førstelinjeledernes arbeidssituasjon ble oppfattet som viktigst av førstelinjelederne (33%), mens 3% av vanlig ansatte i avdelingen oppfattet dette som viktig.
Signifikante forskjeller etter posisjon Innkjøp av utstyr ble oppfattet som mest viktig av verneombudene (32%), mens 7% ansatte og 6% førstelinjeledere oppfattet dette som blant de viktigst 4 påleggene. Omlag hver fjerde (28%) av de ansatte i avdelingen syntes risikovurdering var blant de viktigste påleggene, mens 59% av topplederne hadde dette synet.
Forskjellene i hva man vurderer som viktig er interessante i seg selv, men er særlig viktige i forhold til etablering av en felles forståelse av HMS-utfordringer i en virksomhet. En overordnet utfordring for miljøarbeidet er å skape en god dialog mellom de ulike HMS-aktørene. Når det ikke er en felles forståelse av viktigheten av de ulike HMS-utfordringer, bør man være forsiktig med å la sykehusenes egne prioriteringer være styrende for tilsynet. Disse muligens i stor grad gjenspeiler enkelte gruppers prioriteringer. Det er viktig at tilsynet kan bidra til gode prosesser som gir større felles forståelse og oppslutning om visse prioriteringer.
58. Hvilke typer arbeidsmiljøutfordringer er blitt fulgt opp etter tilsynet? N=181 1.Ergonomiske forhold 2.Forhold knyttet til kjemisk helsefare 3.Forhold knyttet til biologisk helsefare (smittevern) 4.Psykososiale utfordringer 5.Medvirkning i omstilling 6.Organisatoriske forhold 7.HMS-kultur 8.Annet
I hvilken grad mener du at påleggene dere fikk var på sin plass? Alternativer Prosent Verdi 1. I stor grad 2. I noen grad 3. Ikke i det hele tatt 55,1 % 41,8 % 3,1 % Total 196 108 82 6
20. I hvilken grad mener du at tilsynet snakket med tilstrekkelig mange ansatte til å trekke generelle konklusjoner om arbeidsmiljøet? N=192 Alternativer 1. I stor grad 2. I noen grad 3. Ikke i det hele tatt
Hva oppfatter du som de viktigste påleggene ditt sykehus fikk? Merk opp til fire av svaralternativene. N=191 Pålegg knyttet til balanse mellom oppgaver og ressurser Pålegg knyttet til etablering av og opplæring i HMS-systemer Pålegg knyttet til å etablere møteplasser mellom verneombud og ledelse Pålegg knyttet til medvirkning i omstillingsprosesser Pålegg knyttet til konsekvensvurdering av omstilling Pålegg knyttet til reduksjon av psykiske belastninger Pålegg knyttet til førstelinjelederes arbeidssituasjon Pålegg knyttet til innkjøp av utstyr Pålegg knyttet til å gjøre bygningsmessige forbedringer Pålegg knyttet til opplæring i bruk av utstyr Pålegg knyttet til forebygging av belastningslidelser Pålegg knyttet til systematisk kartlegging av risiko og risikovurdering Annet
Vår og andres økonomi Bedre enn gj snitt 5,6% Omtrent som gj snitt 50,0% Dårligere 44,4%
Hms og arbeidsmiljø - Først og fremst arb.givers ansvar 26,3% arb.tilsynets ansvar 0,6% ansvaret til hele org 73,1%
Læringspunkter Vurdere å 1. Understreke sterkere at tilsynsstedet må møtes med interesse 2. Understreke sterkere viktigheten av å følge en strikt medvirkningsbasert metode 3. I større grad sette fokus på lokalt partssamarbeid for å sikre mer omforent forståelse av utfordringer 4. Fokusere på HMS-aktiviteter som er felles for alle avdelinger
Læringspunkter fort. Vurdere å 5. Være bevisste på samtalens 3 funksjoner 6. Gi standardisert opplæring/ retningslinjer for gjennomføring av samtaler 7. Sløyfe muntlig oppsummering på slutten av tilsynsdagen? 8. Tydeliggjøre forventninger til inspektørrollen 9. Tydeliggjøre forventninger til tilsynet 10. Sørge for kontinuitet/konsistens i kommunikasjonen med sykehusene 11. Klargjøre veiledningstilbud 12. Legge til rette for god info.flyt i sykehusene
Læringspunkter fort. Vurdere å 13. Mer medvirkning på løsninger og tidsfrister 14. Følg opp påstander og beskrivelser som bestrides 15. Gjør lovpålagt funksjon klar men forsøk å hjelpe foretakene innenfor deres rammebetingelser 16. Klargjøre mediestrategi i f.h.t Atils premissgiverrolle 17. Spisse metoden ut fra de erfaringene man har høstet fra første runde 18. Tilpasse metoden til det valgte fokus