Ledelse i en lærende barnehage Professor Kjell-Åge Gotvassli DMMH/HiNT kjell.gotvassli@hint.no 02.11.15 1
Noen bøker.. 02.11.15 2
Forskningsbasert kunnskap n Forskningsprosjektet Ledelse for læring (2012 2016) n n n Barnehagene skal fremme barns læring og også utvikle seg som lærende organisasjoner. Hvordan håndterer barnehageledelsen utfordringene og hva er god ledelse i denne sammenheng? Det er stort behov for å undersøke hvordan barnehagene organiserer læring for barn, og hvordan de utvikler seg som lærende organisasjoner. Hovedspørsmålet er hvordan barnehagenes økte ansvar for barns læring blir fulgt opp og ivaretatt i ulike former for styring og ledelse i barnehagesektoren. Dokumentstudier, intervju av 26 styrere, intervju av eiere, spørreskjema til styrere og eiere 02.11.15 3
Barnehager som lærende organisasjoner mye omtalt men lite forklart. Rammeplanen 2006: Som pedagogisk samfunnsinsatusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet Al å møte nye krav og ufordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (RP06:16)
Meld. St. 24 (2012 2013) Melding til Stortinget Framtidens barnehage God ledelse er viktig for kvaliteten i barnehagene. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være en lærende organisasjon med en kunnskapsorientert ledelse. (side 62) Organisasjonsutvikling krever en kunnskapsorientert pedagogisk ledelses om både har kunnskap om barnehagens egenart som samfunnsinstitusjon og om hva det vil si å lede endringsprosesser i en lærende organisasjon. (side 65) 02.11.15 5
Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov Kunnskap og ferdigheter i kreaavt og kriask bruk av digitale verktøy vil inngå i alle satsningsområdene 02.11.15 6
UFordring Ulike dokumenter sier mye om at barnehagen skal utvikle seg Al en lærende organisasjon, men sier lite om hva depe innebærer Det betyr at de ansape i barnehagen selv i stor grad må definere begrepet og utvikle arbeidsmetoder! Forskningsspørsmål: Hvilken forståelse av begrepet en lærende barnehage har styrere i barnehagen? Hvordan «iscenesepes» begrepet? Hva slags ledelse trer frem.?
Noen empiriske data Intervju av 26 styrere og spørreskjema Al styrere i barnehagen 1311 svar (svarprosent: 55 %)
Følt økt fokus på læring i barnehagen 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2009 2013 Svært enig Enig 2009: 70 % enig/svært enig 2013: 90 % enig/svært enig Spørsmål: Jeg opplever at det har bli< mer fokus på læringsaspektet i barnehagen som følge av innføring av rammeplanen (2006). Fra svært uenig Al svært enig 5 delt skala
Ulike forståelser av en lærende barnehage Fokus på barns læring Formell og strukturert læring «Læreren» Konkrete aktiviteter, voksenstyrt, trening i ferdigheter, læringsutbytte «Opplæringskonsulent» Formell opplæring, kurs, konkrete mål «Integratoren» Omsorg, lek og læring tett integrert «Prosessleder» Uformell læring, refleksjon, erfaringslæring, nettverksgrupper Uformell læring, fleksibel (Gotvassli og Vannebo, 2013) Fokus på hele organisasjonens læring 10
Spørsmål El styrere i barnehagen: I hvor stor grad brukes følgende akeviteter i din barnehage for å fremme en lærende barnehage? 755 424 Strukturerte akaviter for barn 539 Formell opplæring for ansape 951 Omsorg, lek og danning Uformell læring, refleksjon for ansape Rela%v fordeling av hvor mange som har svart 5 og 6 på en skala fra 1-6 I svært liten grad 1-2- 3 4 5 6 I svært stor grad
Arbeidsformer Påstand: I hvilken grad har du som styrer i inneværende barnehageår arbeidet med ea eller flere av disse områdene? Å arbeide med en felles visjon for arbeidet i barnehagen 75.0 % Å være en rollemodell for personalet i barnehagen 69.2 % Å sørge for at ansape samuleres Al å se Ang på nye måter 65.7 % Å sørge for at de ansape deler kunnskap med hverandre 61.4 % Å lede utviklings- og endringsprosesser 56. 1 % Å lede refleksjons- og læringsprosesser 52.5 % Å systemaask vurdere om barnehagens egen praksis fremmer rammeplanens intensjoner Prosent som har svart 5 eller 6 (i stor grad eller i svært stor grad) 44.1 % Skala: i svært liten grad 1 2 3 4 5-6 i svært stor grad 12
Noen ledetråder. Pedagogisk ledelse som seper i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser i barnehagen Ledelse av utviklings- og endringsprosesser Systema%sk vurdering av egen praksis i forhold Al Rammeplanens intensjoner Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansape er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner samuleres de ansape Al å se Ang på nye måter og kon%nuerlig uhorske hvordan man kan lære sammen (Kompetanse for framedens barnehage, 2013, s. 11)
Begrepet den lærende barnehage Forbindes både med organisatorisk læring og læring for barn. Endring og refleksjon En organisasjon som utvikler seg Kompetanseutvikling for de voksne Barns læring: Barnehagen skal gi grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle situasjoner.. Barnehagen som en del av livslang læring Personalet må ha et akavt forhold Al barns læring 02.11.15 14
Hva er læring i barnehagen. 15
Hva slags syn på læring trer frem. Hvordan skjer læring og kunnskapsutvikling? Det rasjonelle, strukturelle syn Det sosiale, kulturelle, relasjonelle og følelsesmessige syn Det smale og det utvidede syn på læring Hva slags lederrolle trer frem? Mine faglige refleksjoner i forhold Al depe.
Ulike kunnskapsformer Det rasjonelle perspekavet Det sosiokulturelle perspekavet Intuisjon og følelser Disse ulike perspekavene innebærer også noe ulikt syn på hvordan læring skjer
Pedagogisk arbeid som glassblåserkunst Å anvende og utvikle taus kunnskap Jobbe i stadig prosess Være responsiv overfor materialet Hva slags kunnskapssyn? Thomassen 2015 18
Oppsummert: ulike syn på kunnskap, kunnskapsutvikling og læring Forståelsesramme hva er kunnskap? Syn på kunnskapsutvikling Det rasjonelle perspektiv (Episteme) Besittes av individer. Kan beskrives og kartlegges. Eksplisitt kunnskap. Påstandskunnskap. Funksjonalistisk. Kunnskap kan identifiseres, kartlegges og fremstilles for spredning til andre. Det sosiokulturelle perspektiv (Techne) Innleiret i sosial praksis. Forhandles frem i praksisfeltet. Ofte taus kunnskap. Ferdighetskunnskap. Kunnskap som en del av praktiske ferdigheter. Viktig med deling i praksisfellesskapet. Intuisjon, følelser, estetikk og kunst (Phronesis) Takt og utøvelse av skjønn. Intuisjon, improvisasjon, følelser og annammelser. Kroppsliggjort kunnskap. Praktisk klokskap. Viktig med deling og refleksjon. Både refleksjon over handling og i handling. Metoder og fremgangsmåter for læring og kunnskapsutvikling Teorier, metoder og fremgangsmåter. Forelesninger, tradisjonelle kurs og opplæringsformer. Strukturerte og planlagte læringssituasjoner Ferdighetstrening, arbeid med kunnskapsdeling knyttet til praksisfeltet, veiledning, lære av hverandre, erfaringslæring. Lek og læring integrert. Arbeid i nettverk med blant annet praksisfortellinger. Refleksjon i praksis. Aksjonslæringsmetoder. Langsiktige og prosessuelle tiltak over tid. Læring som langsiktige 02.11.15 prosesser. 19
DykAghet og kyndighet DykAghet er blant annet å være fortrolig med de prakaske innslagene i arbeidet i barnehagen og å håndtere de håndverksmessige sidene ved yrkesutøvelsen Kyndighet innebærer blant annet å ha innsikt i teorier som kan gi grunnlag for kriask refleksjon i arbeidet i barnehagen og å utvikle et reflektert forhold Al den pedagogiske prosessen en selv er en del av Ledelse i en lærende barnehage vil være å utvikle både dykaghet og kyndighet HiNT ØOL, 2012, Torill Moe 20
Et produk%vt samspill (Gotvassli 2011) Planer, systemer, metoder. Praksisfellesskap, relasjoner kunnskapsdeling.. Ledelse i en lærende barnehage Intuisjon, teft, Følelser... 21
Kjennetegn ved ledelse i lærende barnehager En velfungerende organisering De ansatte har god innflytelse på egen jobb og barnehagens utvikling - Barn/foreldre tas med i planleggingen gode på medvirkning Godt organisert oppgave og ansvarfordeling er klarlagt Fellesskapsfølelse blant de ansatte Det er ikke en kultur i barnehagen hvor folk gjør som de vil Tydelige rammer rundt utviklingsprosesser Et høyt ambisjonsnivå, læringstrykk i kollegiet Barnehagen er utviklingsorientert er nysgjerrig på mangt! Høye forventninger i kollegiet til å gjennomføre arbeidsoppgavene best mulig måte Fokus på å nå målene i barnehagen Høye forventninger i hos de ansatte til at man planlegger og vurderer arbeidet sammen Høye forventninger hos de ansatte om kontinuerlig fornyelse og refleksjon 02.11.15 Gode på kunnskapsdeling 22
Lærende barnehager er mønsterbrytere OpptaA av daglig mo%vasjon griper folk i å gjøre noe bra! UtnyAer håpløse rammefaktorer Rom Økonomi Organisatoriske grep Team, ansvarsgrupper, prosjektgrupper, planleggingsgrupper etc. Mer løpende planlegging læring i det daglige Inspirasjon fra andre Ledere som støaer pionerene Er kunnskapsdelende og reflekterende utnyaer praksisfellesskapet Vekt på handling, gjerne små prak%ske %ltak Et steg om gangen, men vi GJØR det! S%ller stadig spørsmål om etablerte sannheter Han er jo bare sånn. 02.11.15 23
Hvordan kan ledere være med på å utvikle en lærende barnehage?? 1. De<e må sees på i lys av ulike syn på læring/ kunnskapsutvikling Det er primært snakk om kunnskapsutvikling som en prosess knypet Al deltagelse i arbeid/sosiale arenaer og Kunnskapsutvikling gjennom følelser, intuisjon og teo utvikle det pedagogiske blikk Men også kunnskapsutvikling gjennom tradisjonell opplæring, kurs, kompetansedager. 2. Sentrale arbeidsformer Coaching og veiledning Erfaringslæring Deltagelse og praksis i organisasjoner praksisfellesskap Refleksjon Individuell refleksjon, kollekav refleksjon, reflekterende team Den tause kunnskapen Kunnskapsdeling står sentralt Eks. praksisfortellinger 02.11.15 24
Sentrale arbeidsformer Utgangspunktet: erfaringslæring Konkrete erfaringer UPesAng av nye handlinger Observasjon og refleksjon Generaliseringer, teorier
Refleksjon Utøvelse av refleksjon kan skje på ulike måter knypet Al en situasjon eller oppgaveuførelse i barnehagen. Det kan være tjenlig å skille mellom: Innholdsrefleksjon, innholdet, hva som skjedde, beskrivelsen av en sak eller problem. Prosessrefleksjon, en analyse av metoder og strategier som blir benypet for å løse problemet Forutsetningsrefleksjon, som fokuserer på de underliggende antagelser og overbevisninger vi forbinder med et problem, og der vi blir ufordret Al å tenke alternaaver Dobbeltkretslæring Kra_full refleksjon (Nissen m. fl. 2015)
Refleksjon fem prosesser Å etablere distanse Al erfaringer for å lære av dem Å bearbeide og å skape sammenheng mellom forskjellige typer av kunnskap som møtes Innebærer validering av erfaringer Undersøkelse av premisser og forutsetninger Innebærer organisatorisk praksis utnype og lage arenaer for refleksjon
Hjelpeskjema. Kort om din dokumentasjon: Hvilke epertanker har du? Om deg selv som utviklingsstøpe for barn Om barn sin kompetanse Konsekvenser for din praksis? Hvilke overføringsverdi Al andre områder enn det du fokuserte på i dokumentasjonen? Læring om språk/hverdagssamtalen Hva vil du gjøre for at andre skal få ta del i din læring? Aksjonsforskning Strindheim barnehager
Hva slags rolle for lederen? Administrativ ledelse Pedagogiske ledelse skal kan produktiv - undringskultur Hva slags læring? reproduktiv - fasitkultur Erfaringslæring- lære å - lære- tilpasning-avvikskorrigering Å lede en lærende barnehage handler om å veilede og samordne 02.11.15 29
Altså - å lede for læring n Å skape fokus hva oppmerksomheten rettes mot (og hva den ikke rettes mot) n Å lage arenaer som gjør det mulig å involvere seg i felles diskusjon og refleksjoner n Å fremme refleksjon og undring n Lage arenaer som gjør det mulig å trene opp ferdigheter n Ensomhetsmot mot til å prioritere, holde fast ved noe og si nei! n Lederen må på «stubben»
Og dreier seg ofte om hardt arbeid over tid 02.11.15 31
Å utvikle en læringskultur. drakultur Champagne kultur Hvor vil dere plassere dere?? Farris kultur Daggammel Farris vann tungtvann hengekultur (KMM)
Til slutt! n Kunnskap har den fantastiske evnen at verdien dobles selv om vi deler den med andre! n Eit lys brenn like godt om ein tenner eit anna med det!