Kjell Åge Gotvassli Professor i ledelse DMMH og HiNT

Transkript

1 Ledelse for læring: Utfordringer for barnehager i Norge. Prosjektet retter fokus mot følgende hovedspørsmål: Hvordan er barnehagenes økte ansvar for barns læring fulgt opp og ivaretatt i ulike former for styring og ledelse på barnehagesektoren? else-for-laring Kjell Åge Gotvassli Professor i ledelse DMMH og HiNT 1

2 Bakgrunn Lederrollen i endring Noen utviklingstrekk: Endring i rammeplanen, barn og foreldres medvirkning, kontantstøtte, mål om full barnehagedekning, rammefinansiering, krav om at barnehager må bli lærende organisasjoner, strategisk kompetanseutvikling, fra kvantitet til kvalitet og et likeverdig barnehagetilbud, fokus på barns læring i barnehagen NPM: rett til valg av tjenester, konkurranse mellom tilbydere, bedriftsøkonomiske prinsipper, nye ledelsesprinsipper, delegering, enhetsledere, brukerundersøkelser, merkevarebygging Når endring og usikkerhet preger organisasjonens hverdag, kreves det mer både av ansatte og ledere. 2

3 Vårt prosjekt Samarbeidsprosjekt DMMH, HiNT og UiB Prosjektleder professor Ole Fredrik Lillemyr Tar opp ulike sider ved eierfunksjonen og lederrollen i barnehagen knyttet til barns læring i barnehagen og utvikling av barnehager som lærende organisasjoner Intervjuer, spørreskjema, dokumentanalyse og en aksjonsforskningsdel Inkluderer både eiere og styrere NFR har innenfor programmet PRAKUT gitt prosjektet en bevilgning på 8.7 millioner kroner fordelt på 4 år 3

4 Dokumentanalyse En god del om betydningen av barns læring, særlig da knyttet til lek, omsorg og danning Lite om ledelse av læringsprosesser Barnehager skal utvikle seg til lærende organisasjoner (Rammeplanen 2006), men svært lite om hva dette innebærer Blir drøftet i Kompetanse for framtidens barnehage Styringsdokumenter har blitt mindre detaljerte og mindre presise i forhold til ledelse Men skjerpede forventninger ledelse i barnehagen 4

5 Styrernes syn på barnehagen som læringsarena for barn Foreldre og eier har forventninger til at det skal skje læring i barnehagen, men litt mer uklare forventninger hva som skal læres (intervju av 26 styrere) I en nasjonal survey (N=1310) gir styrerne uttrykk for at de føler at Utdanningsdirektoratet, Fylkesmannen, eier og foreldre har størst forventninger til barns læring i barnehagen Styrerne føler stor grad av myndighet og frihet i forhold utvikling av barnehagen som en læringsarena for barn. Rammeplanen og evt. lokale prioriteringer er det som er avgjørende 5

6 Egen identitet som leder Varierer mye: Barnehagelærer, men ikke leder Er primært leder Er usikre på egen identitet Men også evne til å «skifte» identitet barnehagelærer i «det lille fellesskapet» og leder i «det store fellesskapet» 6

7 Styrernes syn på barns læring Bredt syn på læring: læring, lek, omsorg, danning, tett integrert, hverdagsaktiviteter Et sosiokulturelt perspektiv på barns læring Systematikk, overordnede tema, progresjon og organiserte aktiviteter Et strukturelt syn på barns læring Det «brede synet» har stor overvekt, men også viktig å ha «begge deler» En problematikk vi vil følge opp 7

8 Styrernes syn på barnehagen som en lærende organisasjon Intervjuundersøkelsen: Mange ulike og «upresise» svar Forbindes ofte med barnehagen som en læringsarena for barn Sterk støtte til en integrering av læring, lek, omsorg og danning Dette går også igjen i spørreundersøkelsen 8

9 Styrernes forståelser av en lærende barnehage Fokus på barns læring Formell og strukturert læring «Læreren» Konkrete aktiviteter, voksenstyrt, trening i ferdigheter, læringsutbytte «Opplæringskonsulent» Formell opplæring, kurs, konkrete mål «Integratoren» Omsorg, lek og læring tett integrert «Prosessleder» Uformell læring, refleksjon, erfaringslæring, nettverksgrupper Uformell læring, fleksibel (Gotvassli og Vannebo, 2013) Fokus på hele organisasjonens læring 9

10 Eiernes syn på barnehagen som læringsarena for barn Intervju av 14 offentlige og ikke-offentlige eiere Alle betoner at barns læring er viktig, men veldig forskjellig hva en ønsker å stimulere og utvikle Store forskjeller i rammebetingelser fra passivitet til omfattende standardisering og tett oppfølging Forholdet mellom offentlig eierskap og privat eierskap er mange steder omstridt 10

11 Ellers. Stor publiseringsaktivitet i prosjektet Avsluttende konferanse i 2016 Vil fortsette arbeidet med analyse av både de kvalitative og kvantitative data Sammenholde data fra styrerne med data fra eierne Følge opp sentrale funn med en utviklingsprosess i et lite utvalg av barnehager 11