Vegsektoren i Nasjonal transportplan - Utfordringar 2010-2019 Olav Søfteland 21. Mai 2007
Fra NVP til NTP Nasjonal transportplan 2010-2019
NTPs rolle i Statens vegvesens styringssystem NTP NTP Handlingsprogram St.prp. nr. nr. 1 - statsbudsjettet Tildelingsbrev Kontrakt inkl inkl målekort Nasjonal transportplan 2010-2019
Tverretatlig organisering Nasjonal transportplan 2010-2019 Oppdatert 02.05.06
Arbeidsgrupper NTP 2010-2019 Nasjonal transportplan 2010-2019 Oppdatert 14.08.06
2004 Bortimot tredobling av trafikken på riksvegnettet fra 1970 Trafikkarbeid 1970-2004 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 millioner vognkm 5000 0 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 År
600 500 400 300 200 100 0 Drepte i trafikken 1948-2005 Drepne i trafikken, 1948-2005 452 289 213 352 224 1948 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 560
NTP 2010-2019: Korridorutredningen: Godstransport 1985-2005 40 35 30 Veg Sjø Jernbane Mrd tonnkm 25 20 15 10 5 0 1985 1995 2000 2005 Nasjonal transportplan 2010-2019
NTP 2010-2019: Korridorutredningen: Persontransport 1980-2006 80 70 60 Veg Luft Bane Sjø Mrd personkm 50 40 30 20 10 0 1980 1990 2000 2003 2006 Nasjonal transportplan 2010-2019
240 Trafikkutvikling vegtrafikk 1980 2006 og Prognoser brukt i NVVP og NTP 220 200 180 160 140 120 100 80 Trafikkvekst 1980-2006 Prognose NVVP 1994-1997 Prognose NVVP 1998-2007 Prognose NTP 2002-2011 Prognose NTP 2006-2015 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019
Mid-term review of the Commission s 2001 Transport White Paper (June 2006) Expected growth in freight transport activity (2000 = 100)
Mid-term review of the Commission s 2001 Transport White Paper (June 2006) Expected growth in passenger transport activity (2000 = 100)
Riksveginvesteringer 1970-2009 NVP/NVVP/NTP og statlige bevilgninger Nasjonal transportplan 2010-2019
Utvikling i statlige bevilgninger og ekstern finansiering til vegformål 1970-2007 Nasjonal transportplan 2010-2019
E69 Magerøya Tromsø (bensinavgift) Namsos Bomringer m.v. i byer Enkeltprosjekter Bompengebetaling på ferjer Innkreving med AutoPASS Automatiske bomstasjoner E39 Øysand - Thamshamn Rv714 Hitra - Frøya Rv 680 Imarsundet E39 Krifast Rv 64 Atlanterhavsunnelen Rv661Straumsbrua Rv 658 Ålesundtunnelene Rv 61 Hareid - Sulesund Rv 653 Eiksund - Rjånes Rv 5 Naustdaltunnelen E39 Teigen - Bogen Rv 566 Osterøybrua Bergen Rv 755 Skarnsundbrua E6 Trondheim - Stjørdal Sykkylvsbrua Rv 5 Fjærland - Sogndal Rv 5 Fodnes - Mannhiller Rv 551 Folgefonntunnelen E134 Rullestadjuvet Rv 546 Austevollbrua E39 Trekantsambandet E39 Borevik - Jektevik Rv 544 Halsnøysambandet Rv 47 T-forbindelsen Finnfast N. Jæren Rv 45 Gjesdal E39 Listerpakken Rv 9 Setesdalsvegen E18 Aust-Agder Kristiansand E18 Vestfold Tønsberg Rv 4 Reinsvoll - Hunndalen Rv 35 Lunner - Gardermoen Oslo Rv 23 Oslofjordforbindelsen E18 ved Askim (Østfoldpakka) E6 ved Moss (Østfoldpakka) Rv 108 Hvalertunnelen E6 Svinesundsforbindelsen
Forslag til målstruktur NTP 2010-2019 Nasjonal transportplan 2010-2019
Supplerende NTP-retningslinjer fra SD 21/11-06:
Noen utredninger Statens vegvesen: Drift/ vedlikehold Ferjer Halveringsstrategi trafikksikkerhet Sykkel Bompengestrategi Miljøutfordingene Tilgjengelighet med mer Stamveg
Stamnett-utredninger og sektorplan Avinor utviklingen fram mot 2040 Nasjonal transportplan 2010 2019
NTP 2010-2019: Korridorutredning fra arbeidsgruppe mai 2007: Sammenhengende nasjonalt transportnett Viktig å utvikle et godt og robust stamnett for transport, hvor både den enkelte transportform fungerer effektivt og hvor transportformene er koblet sammen i et nasjonalt transportnett For å effektivisere transportsystemet og for å oppnå at mest mulig gods og personer fraktes med bane eller andre miljøvennlige transportformer, er det viktig å se på transportkjedenes betydning i transportsystemet. Dersom man ser de fire stamnett- og sektorutredningene i sammenheng ser man at det mangler noen tilknytninger mellom de nasjonale stamnettene for transport. Støttes av uttalelser til stamnettutredningene. Nasjonal transportplan 2010-2019
NTP 2010-2019: Korridorutredningen: Nasjonalt transportnett Flyplasser, havner og terminaler som bør få stamvegtilknytning: Bør i tillegg vurdere skysstasjoner som er viktige for sammenkoling mellom nasjonale bussruter og jernbanenettet. Nasjonal transportplan 2010-2019
Det offentlige vegnettet Riksveger 27 300 km Av dette stamveger 8 600 km og øvrige riksveger 18 700 km Fylkesveger 27 100 km Kommunale veger 38 500 km Sum 92 900 km Ansvarsdeling etter forvaltningsreformen i 2010: Øvrige riksveger og fylkesveger 45 800 km blir regionale veger
Stamvegnettet Alle Europaveger Hovedtransportårer mot utlandet Gjennomgående ruter av stor betydning for transporter mellom landsdeler og regioner 8 600 km, 30 prosent av riksvegnettet 55 prosent av trafikkarbeidet på riksvegene 10 prosent har ÅDT>10 000, 65 prosent har ÅDT<3 000
Standard på stamvegnettet (TAV) Brukbar standard 39 % Fullgod standard 5 % Ikke brukbar standard 56 %
Stamveger smalere enn 7,0 meter
4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Resultater fra 2002 Lengde N-strekninger (uakseptabel standard) for ulike tema Øvrige riksveger Stam veger Stigning GS-veg Fri høyde Høyfjell Rasfare Bæreevne Tettbebyggelse Skadegrad Sikkerhetsutstyr tunnell Støy Støv Luft Problemsoner/ estetikk Kurvatur Vegbredde Km
Hensikten med stamvegrapporten Hvilken standard bør stamvegnettet få på lang sikt? Mål: God = vegnormal standard Behovet for ressurser for å oppnå denne standarden Dilemmaer ved prioritering av utviklingen av stamvegnettet Invitere til en diskusjon som grunnlag for prioriteringer i arbeidet med NTP 2010-2019
Vegbredde ved ulike trafikkmengder Årsdøgntrafikk Kjøretøyer/døgn 0-4 000 4 000-8 000 8 000-12 000 12 000 - Antall kjørefelt 2 2 2 3 4 Vegbredde i meter 8,5 10,0 min 12,5 14,5 min 19
Behov for firefelts veg på stamvegnettet i et 30-årsperspektiv Nasjonal transportplan 2006-2015
Langsiktig mål i stamvegutredningene Alle stamveger har vegnormalstandard Utbedring i hovedsak langs eksisterende veg ved ÅDT < 4 000 Firefeltsstrategien gjennomført 2 av dagens 9 ferjesamband er erstattet med fast forbindelse Stamvegene er godt koblet sammen med de andre stamnettene et felles nasjonalt stamnett!
Langsiktig mål i stamvegutredningene Raste- og hvileplasser for tungtrafikken dekker behovet Krav til miljø er oppfylt og miljøforbedringer er utført for å verne utsatte natur- og kulturmiljøer Godt tilbud for gående, syklister og kollektivtrafikanter Etterslepet i vedlikehold er tatt igjen i den grad dette er lønnsomt. Etterslepet øker ikke. Ingen kjente rasstrekninger eller raspunkter. Kapasitetsmessig balanse i storbyene. Ikke mer veger enn hva byene tåler. Kollektivtrafikk, P-restriksjoner og vegprising har dempet veksten i biltrafikken.
Kostnader Minst 230 mrd kr for å nå målene 25 % er knyttet til utbedring av veger med ÅDT<2 800 (= 65 % av stamvegene) Vil ta 50 år med dagens nivå Hvis det skal investeres 230 mrd kr på 30 år, trengs det 7,5 mrd kr/år Dette er 3 mrd kr mer pr år enn i dag
Bompengepotensial 80 mrd kr, eller 35 % av totalbehovet Hvis dette kan tas ut på 30 år, tilsvarer dette 2,6 mrd kr/år som er 1 mrd kr mer enn i dag Hvis dette er mulig å realisere trengs likevel 2 mrd kr/år mer i statlige bevilgninger enn i dag
Alternative prioriteringsstrategier For enkelte stamvegruter er det isolert gjort en behovsvurdering sortert i 3 grupper. Den bygger på en videreføring av mål, strategier og prioriteringer i NTP 2006-2015. Tiltak for 100 mrd kr er satt i gruppe 1. Det er behov for å diskutere prioriteringsstrategier for hele stamvegnettet sett i et Vi inviterte til en slik diskusjon og spesielt om tre alternative strategier 1. Utbedring av smale veger først (smalere enn 7 m) 2. Utbygging av veger med mye trafikk, køer og ulykker først 3. Utbygging og utbedring av tidligere prioriterte stamveger først
Kombinasjon av strategier Mer sammenhengende utbygging av stamvegnettet er ønskelig. Mer enhetlig standard på lengre strekninger prioriteres. Nye transportpolitiske mål og etappemål vil påvirke valget av strategi. Sammenkobling av stamnettene viktig Økonomiske prioriteringer og fordelingen av midler på transportformer, investeringer, stamveger og øvrige riksveger, drift og vedlikehold, på strekninger og prosjekter vil skje i NTP-arbeidet
Oppsummering av tre alternative strategier Strategi Totalt behov, mrd. kr Årlig behov i 30 år, mrd. kr Kommentar 1a) Utbedring av alle veger med ÅDT lavere enn 2 800 kjøretøyer/døgn 60 2 Tilsvarer nesten 2/3 av statsbevilgningene. 1b) Utbedring av alle veger som er smalere enn 7,0 meter 30 1 Tilsvarer om lag 1/3 av statsbevilgningene. Hvis målet skal klares på 15 år trengs nesten 2/3 av statsbevilgningene. 2 Utbedring av alle veger med ÅDT høyere enn 2 800 kjøretøyer/døgn 170 5,5 Mer enn dagens satsing på stamvegnettet. 3 Utbygging av E6, E18, E39, E16 og rv. 7/rv. 52 150 4,8 Mer enn dagens satsing på stamvegnettet.
Virkninger Ulykkeskostnader reduseres med 30 mrd kr, antallet drepte og hardt skadde reduseres med 25 % Transportkostnader reduseres med 60 mrd kr, reisetidene mellom de store byene reduseres med 30-60 minutter Oslo Trondheim 55 min via E6, 35 min via rv. 3 Oslo Ålesund 65 min Oslo Bergen 45 min via E16, 60 min via rv. 7/52 Oslo Haugesund 50 min Stavanger Bergen 65 min Bergen Ålesund 50 min Ålesund Trondheim 30 min
Virkninger Reduserte ulykkeskostnader Reduserte transportkostnader Reduserte kostnader pga. mindre tiltak SUM 30 mrd. Kr 60 mrd. kr 80 mrd. Kr 170 mrd. Kr Negativ nytte av stamvegutbygging!? Næringslivets syn?
Årsaker til høge kostnader og lav nytte: Topografiske forhold gir høge kostnader Liten trafikk Utbetring av lavtrafikkerte vegar gir ofte små tidsgevinstar
Minimumsstandard? Er det akseptabelt med stamvegar smalare enn 7 meter? Næringslivets nytte av betre vegar?
Behov for løyvingar til: øvrige riksvegar? fylkesvegar? vegar som ikkje blir ombygd på lang tid
Lavtrafikkert vegnett Stor del av det lavtrafikkerte vegnettet vil vi også måtte bruke om 20 40 år
Etterslep i vedlikehaldet: (manglande utført vedlikehald/forfall) Riksvegar Fylkesvegar 15 mrd. kr 12 mrd. kr Stort behov for å ta igjen etterslepet, spesielt på det lavtrafikkerte vegnettet som ikkje blir ombygd.
Vedlikeholdsetterslep resultat: Bruer og kaier 19 % Tunneler 14 % Vegutstyr og miljøtiltak 20 % Veg 47 %
Vegdekketilstand 27 200 Riksvegnettets vegdekketilstand 2000 > 2005 6 000 5 000 Denne delen av riksvegnettet karakteriseres til å ha svæ rt god, eller god eller middels tilstand km 4 000 3 000 Dårlig Svæ rt dårlig 2 000 1 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Riksveg 212 april 2005 Oppdatert 15.8.2005 Torleif Haugødegård, Vegdirektoratet
Vedlikeholdsetterslep Riksveg Finnmark Troms Etterslep i mill. kr. Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600
Totalt vedlikeholdsetterslep Fv, fylkesfordelt, mill. kr Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 0,0 200,0 400,0 600,0 800,0 1000,0 1200,0 1400,0 Etterslep i mill kr
Nasjonal transportplan - De viktigste utfordringene for Statens vegvesen: Trafikkveksten! (og befolkningsvekst i pressområder) Redusert framkommelighet Mer kostbart å drifte og vedlikeholde vegnettet Sist, men ikke minst: Flere ulykker og økte miljøproblemer Nye norske prognoser er under arbeid.
Nasjonal transportplan - De viktigste utfordringene for Statens vegvesen: Mål gitt av Samferdselsdepartementet Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader. Trafikksikkerhet: nullvisjonen. Redusere miljøskadelige virkninger av transport. Tilgjengelighet for alle i transportsystemet.
Nasjonal transportplan - De viktigste utfordringene for Statens vegvesen: Noen utfordringer bak målene : Ta vare på eksisterende vegnett. Forfallet må stoppes! Mye usynlig forfall i tunneler og bruer. Totalt forfall beregnet til 15 mrd. kr. (riksvegnettet).
Nasjonal transportplan - De viktigste utfordringene for Statens vegvesen: Finansiering av nye prosjekter Store behov utover dagens ressurstilgang Behov stamvegnettet til god (vegnormal)standard: 230 mrd kr (minst) = 7.5 mrd. pr. år (minst) i 30 år 2007 til stamveg: Snaut 5 mrd. kroner Kan vi tro på en økning til oppunder 8 mrd kroner pr år til stamvegene alene?... Øvrig riksvegnett også store utfordringer! - Behov anslått til 200 mrd kr i 2003 - Forfallet totalt er større enn på stamvegnettet
Trenger vi nye grep? Finansiering Mer penger til veg- og vegtrafikksektoren Vesentlig mer politikontroll og ATK Bedre trafikkforståelse Sterkere satsing på kollektivtrafikk Kapasitet, Regularitet, Takster, Kvalitet Restriksjoner for personbiltransport i byene Vil gi bedre framkommelighet næringslivet og er nødvendig for å nå mål om redusert trafikkvekst
www.ntp.dep.no Nasjonal transportplan 2010-2019