Etablering av en Industridrevet Kommersialiseringsenhet

Etablering av en Industridrevet Kmmersialiseringsenhet Sandvika 24.9.2008 Prfessr Nils-Ott Ørjasæter, Intr Management

Side 2 13.10.2010 Innhldsfrtegnelse 1. Prblemstilling...3 2. Litt m markedsdrevet innvasjn...4 3. Litt m innvasjnshøyde g knseptfrsterkning...5 4. Litt m kmmersialiseringsenheter i Nrge...6 5. Litt m dagens virkemidler...8 6. Rlle g kritiske suksessfaktrer fr en Industridrevet kmmersialiseringsenhet...10 7. Etablering av en pilt...12 8. Litteraturliste...13

Side 3 13.10.2010 1. Prblemstilling I en verden preget av glbalisering, hurtige endringer g stadig åpnere g hardere knkurranse er behvet fr en fleksibel g åpen tilnærming til innvasjn viktig (Chesbrugh, 2003). Vi må hurtigere kmme frem til nye g mer radikale løsninger sm så settes ut i livet. I denne situasjnen synes det å være minst 5 hvedutfrdringer: 1. Innvasjn i det lukkede rm. Industrien er i liten grad delaktig i innvasjn utenfr egen kjernevirksmhet (NIBR rapprt 2005/11), g de er varsmme med å trekke inn andre miljøer utenfra i utviklings- g kmmersialiseringsløpet. De betydningsfulle innvasjnene vil i økende grad kmme gjennm samarbeid mellm aktører innenfr g utenfr samme bransje. Bedrifter, g da spesielt større bedrifter har stre ikke utnyttede ptensialer i innvasjner sm legges på hylla pga at de defineres sm utenfr kjernevirksmheten g/eller er frstyrrende fr eksisterende virksmhet. 2. Manglende samarbeid m innvasjn på tvers av faggrenser g bransjer. Det er i liten grad samarbeid mellm aktører utenfr egen sfære. Dette er naturlig så lenge rganisasjnene har fkus på kjernenære innvasjner. De mer banebrytende g radikale innvasjnene finner vi gjerne i grensesnittet mellm ulike bransjer g fagmiljø, eller hvr annerledeshet (aktører fra andre bransjer g fagmiljø) trekkes inn i innvasjnsprsessen. 3. Manglende spenst på innvasjnene. Det er, i en franderlig verden, behv fr å øke innvasjnsmengden g innvasjnsgraden. Vi må hurtigere kmme frem til nye g mer radikale løsninger, eller sm Gary Hamel (Hamel, 2002) sier det, vi må kunne løfte frretningsideene til større g mer betydningsfulle frretningsknsept. 4. Manglende balanse mellm utnyttelse av det eksisterende, g utfrskning av det nye. Fr mdne bedrifter er det en utfrdring å balansere utnyttelse av det eksisterende, g utfrskning av det nye. Det skal en sterk leder til fr å stå imt fristelsene til å la fkus ligge på effektivitet, prduktivitet g krtsiktige gevinster, fremfr å søke en balanse mellm Explitatin på den ene siden g satsing på nye frretningsmråder g nye radikale innvasjner, Explratin på den andre siden (March, 1991; Midttun & Ørjasæter, 2006). 5. Manglende markedsrientering. Kmmersialiseringsprsjektene fra frskningsinstitutter g universiteter i Nrge er i str grad teknlgidrevet. Evaluering av Frnys kmmersialiseringsenheter (Telemarksfrskning, 2004) g Frny prgrammet (Sørheim et al., 2007) peker på behvet fr mer markedsdrevede innvasjner fra disse miljøene. Samtidig viser Nrsk Industris FU- g innvasjnsrapprt (2006) at næringslivet ønsker et tettere samarbeid med disse institusjnene. Frhldene skulle derfr ligge vel til rette fr økt grad av markedsrientering i utvikling av kmmersialiseringsprsjekter fra frskningsinstituttene g universitetene. Studier av Tine, Shell Technlgy Nrway, tidligere Statils LUP-prgram g Statkraft viser fr øvrig gså at industrien mangler en mer markedsdrevet tilnærming i kmmersialisering av ny teknlgi (Ørjasæter et al, 2003, 2005). Det er etablert en rekke kmmersialiseringsenheter/innvasjnsselskap g inkubatrer i Nrge. De fleste av disse er ffentlig eiet gjennm SIVA, Universitetene eller frskningsinstituttene. Virkemiddelapparatet fanger i liten grad pp innvasjner fra industrien, g da spesielt de større bedriftene. De kan først bidra når det er etablert et eget ppstartsselskap, eller i en frskningsfase, g da gjerne med øremerkede prsjektmidler. Videre er kmmersialiseringsenhetene lite markedsrienterte g har en begrenset inngripen med industrien.

Side 4 13.10.2010 Det synes å mangle mer industridrevne kmmersialiseringsenheter i Nrge. Enheter sm kan møte nen av de manglene sm er listet venfr, i.e. sm kan være: En katalysatr g hjem fr ideer fra mden industri eller fra andre aktører utenfr FU-enhetene. En aktør sm i tidlig fase trekker inn krevende kunder g sørger fr markedsdrevne kmmersialiseringsprsesser. En aktør sm jbber tett med industrien, g tilgjengeliggjør samarbeidende bedrifter sine erfaringer g ressurser på tvers av faggrenser g bransjer (kmpetanse, teknlgi, nettverk, utstyr, renmmé) fr nye, ptensielle vekstbedrifter. Herunder å sørge fr at det unike frsterkes g at ideen løftes til et mer betydningsfullt knsept. I dette ntatet diskuteres disse utfrdringene sett i lys av en industridrevet kmmersialiseringsenhet. Det reflekteres bl.a. m hvilken rlle en slik enhet bør ha, hvilke kritiske faktrer sm er viktige g hvrdan den bør finansieres. 2. Litt m markedsdrevet innvasjn En teknlgidrevet kmmersialiseringsprsess er preget av ensidig fkus på den tekniske utviklingen frem til prduktet er utviklet. En mer markedsdrevet kmmersialiseringsprsess knytter brukerkravene tettere sammen i utviklingen. Figur 1 nedenfr viser sammenhengen mellm ulike tekniske utviklingselementer g merkantile elementer (Ørjasæter, 2005). I det teknlgiske løpet utvikles ideen fra ppdagelse av muligheter, gjennm prduktspesifikasjn, verifisering av at teknlgiske løsninger, utvikling av labratrium mdeller, utvikling g testing av piltprduktet, utvikling g leveranse av de første markedsklare prduktene, prdukttilpasninger g frem til effektivisering, ppskalering av prduksjnen g en videre prduktutvikling. I det merkantile løpet utvikles ideen frretningsmessig gjennm identifisering g spesifikasjn av brukerkrav, tidligvurdering av frretningsmuligheter, etablering av frretningsmdeller, utvikling av frretningsplan, frhandlinger g avtale med piltkunder, markedsutvikling, frretningsutvikling g industrialisering. Marked g kundekrav er førende fr prsessen g bør søkes definert i tett samarbeid med ptensielle, krevende kunder. Ensidig fkusering på det teknlgiske utviklingsløpet fører gjerne til ubalanse mellm hva brukerne verdsetter g det prduktet gir. Oppretting kan bli svært kstbar. Det må derfr etableres en prsess sm tidlig definerer g tar hensyn til reelle brukerkrav gjennm en systematisk g helhetlig tilnærming. En frpliktende brukermedvirkning vil være et sterkt element i så måte. Bruk av kmpetanse g erfaring fra etablerte, internasjnale industribedrifter vil bidra til å effektivisere utviklingen g redusere risik. En tilleggsdimensjn i prsessen er åpenhet til mgivelsene. Henry Chesbrugh (Chesbrugh, 2003) tar pp denne prblemstillingen g frfekter viktigheten av åpenhet i alle faser av kmmersialiseringsprsessen. Dette innebærer åpenhet fr å legge til tilleggselementer fra andre (nye teknlgiske elementer, tjenester m.m.), aktivt trekke på kmpetanse utenfra g på tvers av selskapsgrenser, verføre ideen til andre fr å styrke deres knsept, bruke ulike distribusjnskanaler samtidig g i allianser med andre, dele kmmersiell risik ved lisensiering g ppstart av nye selskap med deleierskap.

Side 5 13.10.2010 I Frskning II Idegenerering Prdukt løp Frretningsideer g -knsepter Merkantilt løp Funksjns spesifikasjner Frretningsidé g Identifisering av brukerkrav frretningsmdell IPR & frretningsmdell Mulighetsstudier Verifisering III Frretningsplan & markedsanalyser Labratrium mdell Inkubasjn Avtale med piltkunde Piltprdukt & testing Selskaps- Avtale med samarbeidspartnere etablering Leveranse Test markedsføring g lansering Prdukttilpasninger Prduksjn & lgistikk IV Oppbygging Frretningsutvikling Internasjnalisering Prduktutvikling Prteføljeutvikling V Industrialisering Oppskalering IPR Figur 1 - Mdell fr kmmersialisering av kmpetanseintensive frretningsideer 3. Litt m innvasjnshøyde g knseptfrsterkning Inkrementelle innvasjner betyr gjerne frsiktige utviklingsløp med dertil lav nyhetsgrad, men samtidig med begrenset grad av risiktaking. Typiske inkrementelle innvasjner, er prduktvariasjner g prsessfrbedringer. En radikal innvasjn skiller seg signifikant fra tidligere prdukter, teknlgier eller praksis, g innehlder en str grad av nyhet fr bedriften, knkurrentene eller markedet. Innvasjnen kan i seg selv være unik eller være unik gjennm kmbinasjner av kjente enkeltelementer brukt på en ny måte. Bryter innvasjnen vesentlig med tidligere praksis g det nrmale frretningssystemet til bedriften, brukes gså betegnelsen frstyrrende (Christensen, Claytn, M. 1997). Det kan være at prduktet ikke passer inn i det eksisterende marked eller distribusjnssystemet, selskapets rganisasjnsstruktur eller ikke er frenelig med selskapets kultur eller psisjn i verdikjeden. J mer frstyrrende innvasjn er, j større grunn er det til å legge den utenfr basisrganisasjnen. En egen kmmersialiseringsenhet i selskapet, eller en industridrevet kmmersialisering eid av flere bedrifter g andre kan være egnede verktøy fr å drive kmmersialiseringsprsessen fr slike ideer. Gary Hamel (Hamel, Gary. 2002) frfekter viktigheten av å kunne løfte innvasjnene fra et lavt til et høyere nivå. Dette kan være inkrementelle prsessinnvasjner, eller mer radikale prduktinnvasjner, sm løftes til radikale knseptinnvasjner. Disse kan igjen

Side 6 13.10.2010 ha kraft til å skape nye industrielle strukturer g ny praksis, eller sm Gary Hamel uttrykker det; Thinking in terms f business cncepts rather than prducts significantly extends the ptential scpe fr innvatin - Radical cncept innvatins have the pwer t change custmer expectatins, alter industry ecnmics and redefine the basis fr cmpetitive advantage. Innvasjnene kan løftes på ulike måter hvr de kanskje viktigste er: Utvidelse av prduktprteføljen med nye g gamle prdukter, slik at disse fremstår sm en brand eller serie av beslektede enheter. Utvidelse av innvasjnen med nye tjenester. Utvidelse av bruksmrådet. Frsterking av prdukt-/tjenestetilbudet ved å kmbinere med teknlgi/kmpetanse fra andre bransjer eller andre kilder Endring av psisjn i verdikjeden fra fr eksempel prduktleverandør til systemleverandør. Utvidelse av distribusjnskanaler g etablering av nye frretningsmdeller fr innvasjnen. En viktig faktr fr å skape nye knseptinnvasjner er at det freligger en unik kjerne (prdukt, teknlgi eller kmpetanse), g at det er tilstrekkelig kraft bak satsingen. Utvikling av knseptinnvasjner innebærer nrmalt stre innvesteringer g ditt risik fr investrene. 4. Litt m kmmersialiseringsenheter i Nrge I Nrge har vi en rekke aktører sm driver med kmmersialisering av frretningsideer. Vi kan i prinsippet dele disse inn i følgende grupper: 1. Technlgy Transfer Office (TTO). Etter endring av lv fr arbeidstakerppfinnelses har universiteter g høgskler nå fått rett til å utnytte patenterbare ppfinnelser, sm er gjrt av lærere g vitenskaplig ansatte. Fr ivaretakelse g kmmersiell utnyttelse av disse rettighetene er det pprettet TTOer eid av universitetene. 2. Inkubatrer tilknyttet frskningsparker. Disse enhetene er gjerne histrisk knyttet til universitetene, men etter at TTOene ble pprettet er deres kilde til prsjekter mer vidtspennende. Nen av inkubatrene fungerer gså sm kmmersialiseringsenhet fr frittstående frskningsinstitutter g høgskler. 3. Inkubatrer g kmmersialiseringsenheter knyttet til instituttsektren. Her har vi heleide aktører sm Sinvent (Sintef) g Medinnva (Rikshspitalet), g deleide aktører sm Campus Kjeller (StatilHydr, Frskningsinstituttene på Kjeller g lkale myndigheter). 4. Industrielt frankrede kmmersialiseringsenheter/innvasjnsselskap g inkubatrer. Vi har nen kmmersialiseringsenheter/inkubatrer sm er eid av flere bedrifter g ffentlige myndigheter i samarbeid. SIVA har etablert et eget industriinkubatr knsept, sm i stedet fr å knyttes pp mt et frskningsmiljø knyttes pp mt en tung industribedrift (hjørnesteinsbedrift = MrBedrift), eller samling av industribedrifter. Dette er gjerne tyngre industristeder i distriktene med behv fr mstilling g ny vekst.

Side 7 13.10.2010 Kngsberg Innvasjn (KI) er kanskje den mest rendyrkede av de flereide industritilknyttede kmmersialiseringsenhetene. Industrien eier ver 75 % av enheten g industrien på Kngsberg eier ver 60 %. Frretningsideen er å utnytte eiernes industrielle g internasjnale kmpetanse g nettverk i kmmersialisering av nye frretningsideer g teknlgier. Mvatin er et annet eksempel med eierskap fra nrske IKT bedrifter, hvr deres kmpetanse g nettverk utnyttes i kmmersialisering av frretningsideer sm ligger i randsnen av eiernes kjernefkus. 5. Industridrevede kmmersialiseringsenheter g inkubatrer. De mest prfesjnelle stre bedriftene har etablert egne kmmersialiseringsenheter fr å ta seg av innvasjner sm ligger i randsnen av kjernevirksmheten g/eller er frstyrrende fr eksisterende virksmhet. Nen av de viktigste i Nrge er: - StatilHydr sin Industrial Develpment. Enheten håndterer interne g eksterne frretningsideer gjennm ulike virkemidler bl.a. deres leverandørutviklingsprgram LOOP g StatilHydr Venture. - Telenr sin Reseach & Innvatin avdeling, g da spesielt Innvasjnsdelen (New Business) sm håndterer egne g eksterne frretningsideer, i.e. ideer sm er i randsnen eller innenfr Telenrs Kjernevirksmhet. - Shell Technlgy Nrway. Frmålet er å gjøre ffshre relatert teknlgi tilgjengelig fr Shell. Selskapet bidrar med kapital, kmpetanse g nettverk fr å utvikle teknlgi frem til kvalifisering. TTOene g de instituttbaserte kmmersialiseringsenhetene arbeider nrmalt med frretningsideer g teknlgier sm ligger i en tidlig kmmersialiseringsfase. Frretningsideene er gjerne teknlgi- g frskningsbaserte. Innvasjnshøyden er høy g ideene gjerne patenterbare. Veien frem til markedet er lang g brkete, g det kan ta flere år før ideen knfrnteres med en krevende kunde g et reelt brukerbehv. TTOene har generelt sett begrenset kntakt med industrien, g er ellers mer pptatt av å tenke den enkelte idé (ett prduktselskap) fremfr frsterkning gjennm sammenstilling av kmplementære teknlgier, ideer, tjenester g kmpetanse (systemleverandør g/eller flerprduktselskap). Finansieringen av TTOene er i str grad ffentlig basert gjennm rammebevilgninger (pp til 50 % av driftskstnadene) g prsjektmidler, g da først g fremst gjennm Frny-prgrammet. SIVAS industriinkubatrer arbeider gjerne med eksisterende teknlgier, prdukter g tjenester. Frretningsideene er fte et resultat av en mstilling, restrukturering g bygger videre på en spesifikk industriell kmpetanse. Innvasjnshøyden er lav rent teknlgisk, men den industrielle kmpetansen, nettverket g infrastruktur kan innehlde knkurransefrtrinn. SIVA er en del av det ffentlige virkemiddelapparatet. Til frskjell fra de andre ffentlige virkemidlene i Nrge bidrar de med aktivt eierskap. De stiller gså, sm Frny-prgrammet, med en frm fr driftskapital i en peride fr disse g andre inkubatrer, i.e. gjennm et eget inkubatrprgram. De heleide industrielle kmmersialiseringsenhetene har nrmalt snevrere fkusmråder, g arbeider gjerne med prsjekter sm er nærmere kmmersialisering, enn de frskningsbaserte systemene. Systemene fkuserer i str grad på kjernenære frretningsideer g teknlgier. Mange av de industrielle kmmersialiseringsenhetene drar inn de merkantile størrelsene g kunde aspektet seint i kmmersialiseringsprsessen (Ørjasæter et al, 2003, 2005). Slike kmmersialiseringsenheter har ingen eller begrenset øknmisk hjelp fra det ffentlige. Den støtten de eventuelt får fra det ffentlige er i frm av støtte til en spesifikk teknlgiutvikling/ frskningsprsjekt.

Side 8 13.10.2010 5. Litt m dagens virkemidler Innvasjn Nrges- g Frskningsrådets samarbeidsprgram Frny fremmer frskningsbaserte g kmpetanseintensive kmmersialiseringer. Prgrammet bidrar til TTOenes drift g til enkeltprsjekter gjennm bl.a. Frnys Verifiseringsprgram. Ny teknlgi kan her utprøves g frbedres gjennm utvikling av prttyper g demnstratrer. Vellykkede prsjekter fra denne prteføljen har fte et strt kapitalbehv. Et behv sm er vanskelig å dekke med dagens ffentlige virkemidler. Samtidig er disse prsjektene fr tidlig i kmmersialiseringsfasen til at privat investrer er interessert å investere. SIVAs inkubatrrdning fungerer litt på samme måte sm Frny-prgrammet, i.e. prsjektstøtte gjennm del-finansiering av inkubatrenes drift. Skattefunnrdningen bidrar til økt nyskapning g kmmersialisering av ny teknlgi. Islert sett fører rdningen først g fremst til økt innvasjnsgrad gjennm inkrementelle innvasjner. De mer radikale ideene, sm kanskje gså er frstyrrende fr den eksisterende industri, vil i liten grad fremmes av Skattefunn. Ordningen gir fr øvrig likviditetsmessige utfrdringer da utbetalingene skjer ca.1,5 år etter at kstnadene er påløpt. Innvasjn Nrges stipendrdninger (etablererstipend g inkubatrstipend) er i størrelse relativt begrenset, g er bedre egnet fr mindre teknlgitunge g kmpetanseintensive prsjekter, eller sm del finansiering av tyngre prsjekter i tidlig fase. IFU/OFU rdningen (Innvasjn Nrge) er gdt egnet fr utvikling av frskningsbaserte g mer betydningsfulle innvasjnsprsjekter, g den bidrar i en kritisk fase i utviklingen. Samtidig sørger rdningen fr at utviklingen blir markedsdrevet ved at det settes krav til frpliktene samarbeid med en eller flere krevende piltbedrifter. Piltbedriften skal fungere sm referansekunde, g være et lkmtiv fr utviklingen. I den seinere tid er det utviklet en praksis med IFU/OFU frprsjekter. Praksisen gir søkerbedriften muligheter til å finne frem til- g frhandle frem avtale med piltbedriften. Fr bedriftsinterne frretningsideer vil selskapene nrmalt selv være den viktigste pådriveren g finansieringskilden i utvikling av ideen. De ffentlige virkemidlene er i liten grad tilgjengelig fr større bedrifter. Det samme gjelder fr ideer fra enkeltpersner utenfr FU-enhetene. Prsjektet må etableres sm egen ppstartsselskap fr at de viktigste ffentlige virkemidlene skal være tilgjengelig. Frskningsrådets brukerstyrte- g fkuserte prgrammer er riktignk tilgjengelig fr frskningsprsjekter fra små g mellmstre bedrifter. Ordningen fremmer teknlgidrevet utvikling g gis i en tidlig utviklingsfase. Et viktig finansielt instrument ut ver de ffentlige virkemidlene er de private g delvis ffentlig støttede såkapital- g venture fndene. Dette er midler sm rettes mt vekstbedrifter uansett hvr de måtte kmme fra (kildeuavhengig), g er gjerne ikke tilgjengelig før relativt langt ute i kmmersialiseringsprsessen. Fndene ledes gjerne av egne managment-selskap g tilbudet består nrmalt av nettverk g kmpetanse ut ver egenkapital. De ulike virkemidlenes plassering i kmmersialiseringsprsessen er illustrert i figur 2 nedenfr. Den røde pilen indikerer et gap i finansieringssystemet fr kmmersialisering av betydningsfulle, kmpetanseintensive g teknlgibaserte frretningsideer. Gapet er beskrevet mer i detalj i pkt. 2 nedenfr.

Side 9 13.10.2010 Stipend Inkubatr Prgrammet Frny Prgrammet Frny Verifisering Knsept frsterkning I Frskning II Idegenerering Frretningsideer g -knsepter Frretningsidé g frretningsmdell III Inkubasjn SkatteFUNN IFU/OFU Etablering av aksjeselskap Selskapsetablering IV Oppbygging Såkapital & Venture Brukerstyrte Prgrammer V Industrialisering Figur 2 - Viktige finansielle instrumenter underveis i kmmersialiseringsprsessen. Nen av de viktigste manglene ved dagens finansielle system fr kmmersialisering av betydningsfulle teknlgibaserte frretningsideer er: 1. Virkemidler sm retter seg mt industridrevede kmmersialiseringsselskap. Dette kan være virkemidler sm Frny-prgrammet er fr TTOene g de institutt- g frskningsparktilknyttede kmmersialiseringsenhetene. Det bør i denne sammenhengen legges pp slik at den industridrevne kmmersialiseringsenheten fremmer: - bruk av industrikmpetanse på tvers av bransjer g faggrenser i utvikling g kmmersialisering av innvasjnene - markedsdrevet innvasjn - løfting av den enkelte innvasjn gjennm knseptfrsterkende tiltak Det vil i en slik setting være frnuftig å ikke sette krav til hvr ideen kmmer fra, men heller sette krav til verdiptensialet g innvasjnshøyden. Det kan imidlertid være frnuftig å gi spesielle insentiver til innhenting g generering av frretningsideer fra mer mdne bedrifter, ref. prblemstillinger pkt 1) g 4) i første kapittel. Her ligger stre uutnyttede verdiptensialer sm en industridrevet kmmersialiseringsenhet kan bidra til å utløse. 2. Virkemidler sm bygger br mellm de typiske Frny-Verifiseringsprsjekt g IFU/OFU midlene. Det er et gap i dagens virkemiddelsystem fr prsjekter fra TTOene g frskningsinstituttene. Frny-prgrammet er psisjnert før selskapsetablering. Innvasjn Nrges stipendrdninger g SIVAs inkubatrprgram yter bistand rett før g i en peride etter selskapsetablering. Etter selskapsetablering er SkatteFUNN viktig, g ne seinere Innvasjn Nrges IFU/OFU rdning g Frskningsrådets brukerstyrte- g fkuserte prgrammer. I tidlig vekstfase g i industrialiseringsfasen vil privat kapital verta i større grad

Side 10 13.10.2010 gjennm såkapital g venturekapital. Fr de betydningsfulle prsjektene er det et finansielt gap mellm Frny finansieringen (Frny Verifisering) g IFU/OFU rdningen. Dette er illustrert i figur 2 med rød pil. Det stilles gjerne strenge krav til gjennmførbarhet g sterk egenkapital. Fr bedrifter i en ppstartsfase er det vanskelig å ppfylle kravene da kapitalbasen er begrenset, g attraktiviteten ikke gd nk fr å trekke til seg privat kapital. En mulig løsning her kan være bruk av IFU/OFU frprsjektmidler sm en frlengelse av Frny Verifisering. Samtidig kan det være frnuftig å lempe på kravene mht. m selskap er etablert eller ikke. Et slik sømløst system bør fr øvrig kunne tilbys prsjekter uavhengig av kilden, i.e. at prsjekter fra industridrevne kmmersialiseringsenheter inkluderes sm peratører, g at de eksisterende frskningsbaserte kmmersialiseringsenhetene gså kan jbbe med prsjekter fra industrien innen rammen av Frny. Det er viktigere å sette krav til prsjektenes verdiptensial, innvasjnshøyde g rganisasjnen sm skal utvikle prsjektet. 6. Rlle g kritiske suksessfaktrer fr en Industridrevet kmmersialiseringsenhet Hvedppgaven til en industridrevet kmmersialiseringsenhet er aktivt å identifisere, utvikle g følge pp frretningsideer frem til betydningsfulle nye virksmheter, i.e. den bør knstrueres slik at den: er i stand til å identifisere muligheter, uavhengig av hvr ideene kmmer fra, men kanskje med et ekstra insentiv å hente ideer fra mdne bedrifter sørger fr at kmmersialiseringsprsessene sm kjøres er markedsdrevet, åpen g frsterkende fr grunnideen. Det er i denne frbindelse viktig at enheten er i tett inngrepen med industrien, g at kmpetansen, nettverket, infrastrukturen g utstyret til eierbedriftene brukes effektivt. Fr å få til et tett g frpliktende samarbeid med industrien er det viktig at enheten har et antall bedrifter på eiersiden, g at disse er i majritet. De bør være fra ulike bransjer g være blant de ledende innen sin hvednisje. Videre må de kunne stille sin kmpetanse, sitt nettverk, -utstyr g -renmmé til rådighet fr kmmersialiseringsenheten. Det er i denne frbindelse viktig å gi bedriftene tilstrekkelig insentiver fr aktivt å bidra. Fr å kunne lykkes med en slik kmmersialiseringsenhet, er det viktig at den har riktig kmpetanse, kapasitet, nettverk, kapital g autritet. Kmpetanse g nettverk Det er nødvendig å bygge pp en kmpetanse sm gir tillitt i det miljøet hvr ideen rekrutteres. Uten tillitt i kildemiljøene er det vanskelig å hente ut de gde frretningsideene, eller kmbinere slike ideer sammen med industrien eller frskningsmiljøene. Allianser med en eller flere av de andre TTOene g/eller instituttbaserte kmmersialiseringsenhetene er i denne frbindelsen naturlig. Enheten må gså bygge pp en sterk kmpetanse på caching g ledelse av gründerteam (prsjektledelse). Videre må de kunne mestre utfrdringen med å løfte ideer, skape balanse mellm de merkantile g teknlgiske størrelsene samt å kunne la markeds- g kundeaspektet være styrende fr prsessen. Det er ingen studier sm gir ferdig utdannede fagpersner fr slike kmmersialiseringsenheter, g det er lite litteratur på emnet. Generelt sett synes det å være frnuftig å rekruttere persner sm har en kmbinert teknlgisk g kmmersiell/merkantil utdannelse, g sm har erfaring med ledelse av risikpregede prsjekter, samt erfaring fra bedriftsledelse g frretningsutvikling i kmpetanseintensiv industri.

Side 11 13.10.2010 Kapasitet Det er viktig å ha tilstrekkelig kapasitet, fr å lykkes med en slik kmmersialiseringsenhet. Likeledes frdeling av kapasiteten i de ulike fasene i kmmersialiseringsprsessen. Brukes hele kapasiteten på ledelse g caching av enkeltprsjekter, vil strømmen av nye ideer tørke inn, g visa versa; Brukes all energi på generering av nye ideer, blir det lite kapasitet til å lede eller cache prsjektene videre. Det kan fr øvrig være frnuftig å trekke inn ne variabel arbeidskraft fr å sikre spesialkmpetanse g fr å dekke kapasitetsmangler i perider med høy belastning. Kapital Det er spesielt 3 typer kapital sm er viktig i drifting av kmmersialiseringsenheter. Disse er: 1. Driftskapital eller basisfinansiering (bundet kapital). Dette er kapital fr å administrere enheten, nettverksbygging, idé stimulering, aktiv idé innhenting, idé utvikling g caching/prsjektledelse av prsjektet gjennm kmmersialiseringsprsessen. I utgangspunktet bør enheten ha ne administrativt persnell, en stab av prsjektledere, en stab av idéspeidere/idéutviklere g en ledelse sm tar seg av myndighetskntakt g alliansebygging. Hvr str rganisasjnen bør være, g frdelingen mellm fast ansatte vs. innleid persnell, må selvfølgelig stå i frhld til ambisjnsnivået. 2. Utviklingskapital (fri støttekapital). Dette er kapital sm enheten selv bør rå ver, g sm går til støtte av det enkelte prsjekt ut ver egne mannetimer. Slik støtte kan være å kjøpe fri gründeren(e), kjøp av spesialkmpetanse (patenteringskstnader, juridisk bistand, markedsundersøkelse m.m.), kjøp av utstyr, testprduksjn, prttyping g reisekstnader. 3. Investeringskapital (fri egenkapital). Kmmersialiseringsenheten kan ta eierpsisjn i prsjektet gjennm egeninnsatsen (pkt.1 venfr) g utviklingsstøtten (pkt.2). Fr å følge pp investeringen er det frnuftig å ha investeringskapital tilgjengelig. Dette er kapital sm kan bidrar i fasen før privatkapitalen g de halvffentlige fndene nrmalt er interessert, g sm kan være med-investr med slike aktører i innledende fase (ppfølgingskapital). Investeringskapitalen er spesielt viktig fr å matche kravene til styrking av egenkapitalen i ppstartsselskap med IFU-finansiering. Enheten kan selv være managment fr denne kapitalen, i.e. tilrettelegge fr investeringer. Investeringsbeslutningene bør imidlertid skje uavhengig av enhetenes eget persnell, i.e. et eget investeringsstyre. Det er vanskelig å få bedrifter til å dekke nødvendig kapital fr å drive et slikt system. Virksmheten er utenfr kjerneaktiviteten til eierbedriftene g eierbedriftene er ikke spesifikt kilde til ideene. Eierbedriftenes mtiv fr å delta sm eier må være samfunnsansvar, renmmé, muligheter fr avkastning på investert kapital g innsyn i ny teknlgi (lyttepst), i.e. nen av prsjektene kan være relevant fr eierbedriftene. Det kan være frnuftig at eierbedriftene til kmmersialiseringsenheten har frtrinnsrett til investering ( first right f refusal ) eller en rett til parallell investering under gitte kriterier. En mulig finansieringsmdell kan være: Driftskapital g basisfinansiering. Det ffentlige tar største delen av denne finansieringen g eierbedriftene en mindre del, fr eksempel 70/30. SIVA vil være en naturlig bidragsyter fr denne delen av virksmheten. Utviklingskapital. Her er det naturlig at bedriftenes bruk av egent persnell, nettverk g utstyr teller med g utgjør ca 50 % av den ttale utviklingskapitalen. Frny prgrammet vil kunne være en interessant samarbeidspartner fr denne

Side 12 13.10.2010 Autritet delen av virksmheten, i.e. midler sm tilrettelegges fr enheten etter de samme kriteriene sm fr de frskningsbaserte enhetene. Eneste unntak bør være at ideene bør være kilde-uavhengige. Investeringskapital. Her er det naturlig at private tar største delen av kapitalen. Det ffentlige kan fr eksempel legge pp en risikavlastning etter mdell fra de eksisterende såkapitalfndene i Nrge. Fr å kunne rekruttere gde frretningsideer fra frittstående ppfinnere, -gründere, - industrien g -frskningsmiljøene er det viktig at enheten har legitimitet g tillit. Dette får de gjennm riktig kmpetanse, nettverk g kapital. Allianser Fr å skape en åpen innvasjnsprsess (jfr. Chesbrugh, 2003) kan det være frnuftig å inngå allianse med en eller flere TTOer g/eller instituttbaserte enheter. Videre kan det være frnuftig å bygge pp en rådgivningsgruppe fra industrien ut ver eierbedriftene innen strategiske fkusmråder. Dette fr å sikre en tett inngrepen med industrien g en mer markedsdrevet innvasjnsprsess. 7. Etablering av en pilt Det kan være frnuftig at vi ikke har fr mange industridrevne enheter i Nrge, kanskje én nasjnal enhet er tilstrekkelig, eller én pr. fkusmråde eller sektr. Det er i denne frbindelsen naturlig å ta utgangspunkt i mråder hvr Nrge allerede har en styrke, i.e. ffshre lje g gass, frnybar energi, marin sektr g marin biteknlgi (fisk). Enheten(e) bør eies av det ffentlige sammen med et utvalg av avanserte teknlgibedrifter. Videre bør det inngås et tett samarbeid med andre kmmersialiseringsenheter, g da spesielt TTOene. Dette fr å sikre en prfesjnell g markedsdrevet utvikling av frskningsbaserte frretningsideer innen enhetens fkusmråde. Men det må være en frutsetning at enhetens rekrutteringsbase av frretningsideer er kildeuavhengig, dvs. at ideene kan hentes fra eksisterende industri, ffentlige rganisasjner, institutter g universitet g høyskler. Det er viktigere at det stilles krav til ideens beskaffenhet enn hvr den kmmer fra, i.e. ideen bør ha et vesentlig teknlgiinnhld, ha en signifikant innvasjnshøyde, kunne ppskaleres g ha et strt frretningsmessig ptensial. En industridrevet kmmersialiseringsenhet rganisert sm et piltprsjekt bør strekke seg ver en lengre peride. Det tar gjerne 5-10 år før den type av frretningsideer/-knsepter sm enheten jbber med er kmmersialisert g fått rtfeste i markedet. Det bør fr øvrig stilles strenge krav til kmpetanse g kapasitet g legges pp til en styrt evaluerings- g læringsprsess. Kapitalbehvet fr å drive pilten inklusive prsjektutviklingsmidler, men eksklusive investeringskapital, vil typisk være i størrelsesrden 8-12 mil.kr i året avhengig av ambisjnsnivået. Med en riktig innretning vil sjansene fr å lykkes være langt større enn dagen frskningsbaserte kmmersialiseringsenheter, g den øknmiske g samfunnsmessige avkastning være ditt større. Fr å utdype mulighetene videre fr etablering av en industridrevet kmmersialiseringsenhet sm piltprsjekt, er det naturlig å etablere en prsjektgruppe med representanter fra industrien g det ffentlige. Prsjektgruppen bør ha et mandat fra spnsrene av pilten. Innvasjn Nrge, SIVA g Frskningsrådet sammen med representanter fra industrien.

Side 13 13.10.2010 8. Litteraturliste Chesbrugh, Henry 2003. Open Innvatin. The new imperative fr creating and prfiting frm technlgy. Harvard Business Schl Press. Christensen, Claytn, M. 1997. The Innvatrs Dilemma. When New Technlgies Cause Great Firms t Fail. Harvard Business Schl Press, Bstn Massachusetts. Hamel, Gary. 2002. Leading the revlutin. Bstn, Mass.: Harward Business Schl Press. March, James G. 1991. Explratin and Explitatin in Organizatinal Learning Organizatinal Science vl 2 n 1. Midttun A. & Ørjasæter N.O., 2006. The Firm as a Nexus f Prduct Cycles: Organising Intrapreneurship in the Innvative Firm. Wrking paper. Nrwegian Schl f Managemenmt. NIBR rapprt 2005/11 Nrsk Industri. 2006. Innvasjnsrapprt. Sørheim, Rger; Rasmussen, Einar; Widding, Øystein. Gjennmgang av virkemidler fr kmmersialisering av frskningsresultater. Handelshøgsklen i Bdø, 2007. Telemarksfrskning, 2004. Evaluering av Frny-prgrammet. Ørjasæter, Nils-Ott; Midttun Atle et al. Evaluering av Leverandørutviklingsprgrammet (LUP-Prgrammet) i Statil. Handelshøysklen BI, 2003. Ørjasæter, Nils-Ott; Midttun Atle; Myraker, Martin. Issues and challenges in rganising and prcessing innvatin: A fcus n Shell Technlgy Nrway. BI g Shell rapprt 2005. Ørjasæter, Nils-Ott 2003. Innvasjnssystemet i Tine Nrske Meierier g Nrsk Kjøttsamvirke. BI rapprt nr. 14 2003. Ørjasæter, Nils-Ott 2005. Intraprenørskapsprsjekter; Organisering g finansiering. Magma nr.4 2005.