Forslag til Kommunal Planstrategi

Forslag til Kommunal Planstrategi 2012-2015 Måsøy kommune 25.06.2012

Innhold 1. Innledning... 4 2. Gjeldende planstatus i Måsøy kommune... 4 2.1 Kommuneplanen... 4 2.2 Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel... 4 2.2.1 Samfunnsdel... 4 2.2.2 Arealdel... 4 2.2.3 Kommunedelplaner... 4 2.2.4 Erfaring med gjeldende kommuneplaner... 4 2.3 Reguleringsplaner... 5 2.3.1 Reguleringsplaner... 5 2.4 Andre planer... 5 2.4.1 Økonomiplan... 5 2.4.2 Sektorplaner... 5 2.4.3 Strategisk næringsplan... 5 2.4.4 Klima og energiplan... 6 3. Kommunens planstrategi... 6 3.1 Planhierarki... 6 3.2 Formålet med kommunal planstrategi... 7 3.3 Kommuneplanens betydning for øvrige planer i kommunens planstrategi... 7 4. Utviklingstrekk og utfordringer for Måsøy kommune... 7 4.1 Befolkningsutviklingen... 8 4.2 Fiskeri og oppdrettsnæringen... 8 4.3 Reiseliv og turisme... 8 4.4 Olje og gass... 9 4.5 Kommunikasjon og samferdsel... 9 4.6 Barn og unges oppvekstvilkå... 10 4.7 Nye industriarbeidsplasser... 11 4.8 Samfunnssikkerhet og beredskap... 11 4.9 Miljø, klima og energi... 12 4.10 Kommunen som organisasjon... 12 2

5. Mål for utviklingen i valgperioden... 12 5.1 Befolkningsutvikling... 12 5.2 Næringsutvikling nye arbeidsplasser... 12 5.3 Boliger... 12 5.4 Klima og energi... 13 5.5 Barn og unges oppvekstsvilkår... 13 5.6 Kommunikasjon... 13 5.7 Fritidsbebyggelse/hytter... 13 6. Prioriterte planoppgaver... 13 6.1 Oversikt over planstratei..13 3

1. Innledning Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode vedta en kommunal planstrategi. I den skal det tas stilling til hvilke kommunale planer som skal utarbeides, revideres og/eller videreføres, for å oppnå den ønskede utvikling de kommende år. Planstrategien skal være vedtatt av kommunestyret senest ett år etter konstituering av nytt kommunestyret, jfr. Plan- og bygningslovens 10-1. 2. Gjeldende planstatus i Måsøy kommune 2.1 Kommuneplanen Hver kommune skal ha en samlet kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med handlingsplan og en arealdel. Måsøy kommunes kommuneplan er vedtatt i 1999 og ny samfunnsdel er under utarbeidelse. Arealdelen er vedtatt i 2000 og revidering/oppgradering av denne må starte så snart planstrategien er vedtatt. 2.2 Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel 2.2.1 Samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel (langsiktig del) ble vedtatt av kommunestyret 25.11.99. Planen tar for seg generelle utviklingstrekk og faktatall. I tillegg sier den noe om ønskede og forventede utviklingstrekk, og beskriver satsningsområder innenfor bosetning, helse og sosialtjenester, kultur og oppvekstvilkår, kommunikasjon og infrastruktur, tekniske tjenester, havnetjenester og næringsutvikling. Videre beskriver den kommunens organisasjonsstruktur og økonomiske rammebetingelser i planperioden, som var 2000 2012. 2.2.2 Arealdel Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret 23.05.00, og gjelder for perioden 2000 2008. I arealplanen er det beskrevet ønsket utvikling av de forskjellige geografiske områder i kommunen, hvor det ønskes utbygging og hvor det ble lagt opp til begrensninger på arealbruken. I arealdelen er også sjøarealene innenfor kommunens grenser regulert, ved at det er lagt ut arealer for trafikk, arealer for fiskerinæringen og arealer for oppdrettsaktivitet. 2.2.3 Kommunedelplaner For kommunesentret Havøysund er det utarbeidet en kommunedelplan, som regulerer hvordan arealene i Havøysund skal forvaltes, - hvor det skal legges industriområder, boligområder, trafikkarealer, friområder osv. Også her er bruk av sjøarealene i havnen en viktig del av planen. Denne ble vedtatt av kommunestyret 15.06.01 og skulle gjelde i perioden 2000 2008. Havneplanen, Klima og energiplan 2011 2023 og kommunens Kriseplan er også kommunedelplaner. 2.2.4 Erfaring med gjeldende kommuneplaner Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 1999. Planen har bare i begrenset grad fungert som et overordnet styringsinstrument. Dette blant annet fordi kommunen har manglet handlingsprogram der tiltakene var rettet inn mot målene i samfunnsdelen. 10 12 er lang tid i kommunal sammenheng i våre dager og utviklingen har gått sin gang uten at kommuneplanen og kommunens øvrige planverk er revidert i forhold til dette. Kommuneplanens langsiktige del (samfunnsdelen) har i tillegg hatt relativt lite politisk og administrativ forankring. 4

Kommuneplanens arealdel har i utgangspunktet fungert bedre, ved at den i hovedsak er brukt som et utgangspunkt for reguleringer og tillatelser til utbyggingsprosjekter. Men endringer i ønsket utvikling har ført til at etableringer av forskjellig art er gjort med dispensasjon fra vedtatt planen. Eksisterende plan er således ikke i tråd med ønsket utvikling. 2.3 Reguleringsplaner 2.3.1 Reguleringsplaner For forskjellige geografiske områder i kommunen er det utarbeidet reguleringsplaner som regulerer utbyggingen av disse områdene. Vi har egne reguleringsplaner for boligområder i Havøysund, industriområder og hytteområder. Disse reguleringsplanene er utarbeidet og vedtatt til forskjellige tidspunkter, de eldste så lang tilbake som på 1970 tallet og de nyeste fra 2011. Til de fleste av disse reguleringsplanene hører det bestemmelser som i detaljer regulerer utbyggingen. En del av disse bestemmelsene er nå utgått på tid, mens noen av de gamle planene mangler bestemmelser som er viktig etter dagens krav. Noen av disse reguleringsplanene kan videreføres slik de ligger, mens andre har behov for endringer av varierende grad. 2.4 Andre planer 2.4.1 Økonomiplan I hver kommune skal det være en økonomiplan som beskriver den økonomiske utvikling i budsjettåret og de påfølgende 3 driftsår. Økonomiplanen i kommunen rulleres hvert år i forbindelse med behandling av kommunens budsjetter. Gjeldende økonomiplan ble vedtatt av kommunestyret 16.12.11 og gjelder for perioden 2012 2015. 2.4.2 Sektorplaner Kommunen har en rekke planer for virksomheter innenfor forskjellige sektorer. Dette er planer som skal styre den ønskede utvikling innenfor forskjellige virksomhetsområder: Boligsosial handlingsplan Rusplan Psykiatriplan Trafikksikkerhetsplan Geodataplan Hovedplan vann og avløp Voksenopplæringsplan Ungdomsplan Dette er planer som vedtas av kommunestyret til forskjellige tidspunkter, men som har det til felles at de bør rulleres en gang hver valgperiode. I kommunens planstrategi må en ta stilling til hver enkelt plan, om og når den eventuelt skal rulleres. 2.4.3 Strategisk næringsplan Måsøy kommune har en vedtatt Strategisk Næringsplan som har egne handlingsprogrammer for Fiskeri - og oppdrettsnæringen Reiseliv og kulturbasert næringsvirksomhet Nye næringer Infrastruktur Kompetanse 5

Næringsutvikling og etablering av nye arbeidsplasser tilsier at Strategisk Næringsplan vil bli en svært viktig plan og styringsverktøy for utviklingen i kommunen fremover. Følgelig må denne planen rulleres tidlig i denne valgperioden og en må vurdere om en skal utarbeide en overordnet plan for næringsutvikling med lengre perspektiv enn 4 år, - 8 12 år. 2.4.4 Klima og energiplan I likhet med mange andre kommuner i landet fikk også Måsøy kommune utarbeidet og vedtatt en overordnet Klima og energiplan i 2011, en plan som har en tidshorisont på 12 år og gjelder frem til 2023. Dette er imidlertid en overordnet plan som fordrer at det blir utarbeidet en mer detaljert tiltaksplan. Tiltaksplanen er svært viktig fordi en her kan planlegge tiltak som gir direkte innsparinger på utgiftssiden i form av reduserte energiutgifter. Mange av tiltakene er også tilskuddsberettiget. 3. Kommunens planstrategi 3.1 Planhierarki En strategi er en plan av handlinger med hensikt og nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om hva som skal gjøres enn om hvordan noe skal gjøre. Begrepet brukes om langsiktig planlegging generelt, særlig når det er snakk om planer for å oppnå bestemte mål. Kommuneplanen består på den ene siden av en samfunnsdel med handlingsplaner (økonomiplan/- fagplaner/sektorplaner), og på den andre siden av en arealdel (overordnet arealplan og regulerings- og områdeplaner). Planhierarkiet, og samhandlingen mellom de forskjellige delene vises i nedenstående skisse. Iverksetting kan defineres som kommunestyrets bestilling til rådmannen gjennom årsbudsjett og enkeltvedtak. Kommunal planstrategi Utviklingstrekk utfordringer behov for planer Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens samfunnsdel Reguleringsplan Områdeplan Handlingsplan Økonomiplan Iverksetting 6

3.2 Formålet med kommunal planstrategi Plan- og bygningslovens 10-1 pålegger kommunen å utarbeide en planstrategi minst engang i hver valgperiode, og vedta den senest innen ett år etter at det nye kommunestyret har konstituert seg. Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Samtidig er det viktig å være klar over at planstrategien setter sterk fokus på at planlegging skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Kommunens planer skal være et utviklings- og styringsverktøy på kort og lang sikt, og skal skape forutsigbarhet og klare rammer for kommuneorganisasjonen, næringslivet, innbyggerne og andre brukere av kommunens arealer. Den kommunale planstrategien er altså ikke en plan, men en strategi. Den er følgelig ikke en arena for å vedta mål og strategier, men å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon som grunnlag for planbehov i valgperioden. Det må også påpekes at det ikke kan fremmes innsigelse mot en kommunal planstrategi. Kommunens planarbeid må ta utgangspunkt i nå-situasjonen og hvilken utvikling en ønsker i kommunen i denne valgperioden og på lang sikt. Det betyr at dersom en ønsker vekst og økning i folketallet må en legge strategier for hvordan en skal oppnå det, og planlegge ut fra de valgte strategier. Da må de strategiene legges til grunn for så vel kommuneplanens samfunnsdel, som økonomiplanen og strategisk næringsplan. Videre må disse strategiene gjenspeiles i f. eks. plan for boligbygging og ungdomsplan. 3.3 Kommuneplanens betydning for øvrige planer i kommunens planstrategi Overordnede kommuneplaner gir retning for kommunens totale virksomhet. Dette innebærer at drøftelser, vurderinger og prioriteringer er gjort gjennom overordnet planverk. I disse prosessene har politikere og administrasjon gjort vurderinger av behov og prioriteringer av tiltak basert på informasjon og innspill fra egen organisasjon, befolkningen, myndigheter og fra berørte parter. Kommuneplanprosesser avdekker behov på ulike områder. Dette gjelder arealbehov, men også behov for sektorvise strategier/handlingsplaner som for eksempel boligsosial handlingsplan, rusplan m.m. Ved å ha gjennomført overordnede prosesser har kommunens beslutningstakere et bedre grunnlag for å gjøre vurderinger av hvilke planer det er behov for i kommunestyreperioden. 4. Utviklingstrekk og utfordringer for Måsøy kommune Kommuneplanens samfunnsdel skal behandle de langsiktige utfordringene, herunder miljømessige utfordringer, befolkningsmessige utfordringer, næringslivets utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, for sektorene og for utvalgte målgrupper. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for ønsket samfunnsutvikling, sektorenes virksomhet og langsiktige arealbehov, samt ta stilling til hvilke strategier kommunen vil legge til grunn for å oppnå ønsket utvikling. Hensikten med det siste er å beskrive sammenhengen mellom de langsiktige mål og strategier som trekkes opp i samfunnsdelen, og de fysiske konsekvensene. 7

All kommunal planlegging må være forankret i kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel skal være et viktig verktøy for samordning mellom den enkelte sektors utfordringer og prioriteringer, og kommunens samlede utvikling. 4.1 Befolkningsutviklingen Den største trussel mot opprettholdelse og eventuell forbedring av kommunens tjenestetilbud er fortsatt nedgang i folketallet. Uten stabilisering og økning av folketallet vil ikke kommunen kunne opprettholde det tjenestetilbudet en har i dag. Det må legges til rette for tilflytting til kommunen, - både ved å få utflyttede Måsøyværinger til å flytte hjem og ved tilflytting av nye innbyggere, nordmenn og utlendinger, for dermed å kunne øke rammeoverføringene og kommunens inntekter Få solgt våre fortrinn slik at store bedrifter ser muligheten og fortrinnene ved å etablere seg i Måsøy kommune 4.2 Fiskeri og oppdrettsnæringen Måsøy kommune har vært og er en av de største fiskerikommunene i landet. Likevel opplever vi at vi etter hvert mangler yngre fiskere og at fiskeindustrien nesten ikke har helårige arbeidsplasser. Vi må arbeide strategisk og målrettet mot å få fiskere og redere til å etablere seg i Måsøy med båter og familier. Det må arbeides strategisk og målrettet mot å få videreforedling av fiskeprodukter, både innenfor villfisk og oppdrettslaks, i stor skala lokalisert til Måsøy kommune. Det må legges til rette for videre utvikling av oppdrettsnæringen i nært samarbeid med den tradisjonelle fiskerinæring, slik at vi får utvikling og nyetableringer innenfor begge næringer. Måsøy kommune må være i forkant og avsette arealer for landbasert oppdrettsanlegg slik at en har områder klare når dette kommer 4.3 Reiseliv og turisme Nasjonal turistvei gir kommunen muligheter som må utnyttes kommersielt ved etablering av reiselivsrelatert virksomhet både langs Havøysundveien og ute på øyene i kommunen. Likeledes må en utvikle konseptet Fisketuristme til målgrupper som krever mer lokal tilrettelegging og service. På sikt må det være et mål med helårig virksomhet, med vinterfiske for spesielt intriserte. 8

Vi må arbeide målrettet for å legge til rette for etablering av virksomheter som retter seg inn mot reiseliv og turisme, og som kan utnytte den økning i turisttrafikken en må forvente som følge av Nasjonal Turistvei. Måsøy kommune må arbeide for at turistfisket blir en næring med store lokale ringvirkninger. Dette ved at konseptet videreutvikles til en virksomhet som fordrer stor lokal tilrettelegging og stort lokalt servicebehov. I fremtiden må en satse på en næring hvor sporten og opplevelsen går foran behovet for å ta ut store mengder fisk. Turistfiske må utvides til helårig virksomhet, ved at det etableres tilbud om ekstremfiske vinterstid, - fiske på havet i ruskevær innenfor kontrollerte og sikre forhold. 4.4 Olje og gass De er nå 10 år siden utbyggingen av Snehvit ble vedtatt av Stortinget og utbyggingsarbeidene ble igangsatt i Hammerfest. Så lang er det i hovedsak Hammerfest som har hatt de ringvirkninger av utbyggingen som en forventet, med noen drypp på Kvalsund og til dels også Alta. Nå er utbyggingen av Goliat i full gang, samtidig som det er gjort 2 nye funn som vil sette sitt preg på utviklingen i vestfylket i flere 10 år fremover. Måsøy kommune må velge om vi skal ta del i dette eller om vi skal la alle inntektene fra denne næringen gå til de omkringliggende kommuner. Vi må få olje og gass relaterte bedrifter til å etablere seg i Måsøy kommune. Det må kartlegges hvilke nye etableringer vi kan forvente i regionen de kommende år og så arbeide strategisk og målrettet for å få noen av de som ikke nødvendigvis må ligge i oljehovedstaten, til å se fordelen med å etablere seg i Måsøy. Vi må regulere inn og opparbeide nye store næringsarealer Måsøy kommune må delta aktivt i de aktiviteter som foregår i Hammerfestregionen, med hensyn til å selge oss inn som alternativt lokaliseringsområde med våre fordeler. Vi må bli mer opptatt av å tilby i stedet for å kreve. 9

4.5 Kommunikasjon og samferdsel Kommunesenteret Havøysund ligger på enden av FV 889 og det er 2 2½ times kjøring til de nærmeste byer og tettsteder, - Hammerfest, Alta, Lakselv og Honningsvåg. Rassikring av FV 889 pågår, men fortsatt er veien for ustabil vinterstid med hensyn til kolonnekjøring og stenging. Havøysundveien FV 889 må bygges om på de verste stedene slik at den lar seg holde åpen for trafikk de fleste dager i året. Helt stengt vei må begrenses til maksimum 1 2 hele dager i året. Innbyggerne i Måsøy kommune må ha gratis eller sterkt subsidierte billetter på offentlig kommunikasjon innad i kommunen. Det må arbeides for at buss og hurtigbåt korresponderer med hverandre slik at en kan reise fra ytterkanten i kommunen til kommunesentret og videre til sykehus, stamflyplass og statlige/- regionale kontorer tur/retur på samme dag, alle virkedager i uken. 4.6 Barn og unges oppvekstvilkår Måsøy kommune har hatt en til dels betydelig tilbakegang i folketallet de siste årene. Spesielt er det folk med barn i skolepliktig alder, eller barn som er ferdig med barneskolen/ungdomsskolen og skal begynne på ungdomsskolen/videregående skole som flytter. I tillegg opplever vi at ungdom som har vært ute for å ta sin utdannelse, bare i svært liten grad returnerer til Havøysund og Måsøy. Skoletilbudet i Måsøy er svært bra og det blir en utfordring å opprettholde kvaliteten med stadig færre elever i hver klasse og på Havøysund skole som helhet. Kommunen må bruke skolens gode resultater aktivt for å få barnefamilier til å bosette seg og bli boende i kommunen For hver elev en mister ved skolen og i barnehagen øker kostnadene for kommunen ved at rammetilskuddet går ned, mens kostnadene for driften av skolen blir den samme. Rekruttering av barn til skole og barnehage blir derfor viktig for å holde kostnadene nede og kvaliteten oppe. Krav til opplæring er nå så omfattende at de vanskelig kan gjennomføres på små skoler med få elever og udelte klasser. Kostnadene med å opprettholde småskoler med få elever blir etter hvert så store at de går ut over de øvrige elevene i kommunen. Kommunen må derfor ta stilling til om en er villig til å redusere tilbudet til elevene ved Havøysund skole for å opprettholde småskolene på øyene. 4.7 Nye industriarbeidsplasser Måsøy kommune har alltid vært en industrikommune, med flere hundre arbeidsplasser i fiskeindustrien. Mange av disse arbeidsplassene er nå borte og skal en opprettholde eller øke bosetningen, må det etableres nye industriarbeidsplasser. Uten en større nyetablering i kommunen er det vanskelig å få til befolkningsvekst, - eller også stabilisering. 10

Måsøy kommune må arbeide målrettet og systematisk for å få til en større industrietablering i kommunen. Dette betyr at en må regulere inn og være med å legge til rette industriarealer i den størrelsesorden som måtte bli nødvendig for å få på plass en slik etablering. En større industrietablering vil sannsynligvis kreve store mengder elektrisk kraft. Det må derfor arbeides målrettet for å få etablert kraftlinjer på 66 eller 132 KW på strekningen mellom Skaidi og Havøysund. 4.8 Samfunnssikkerhet og beredskap Klimaendringene de siste årene har vist at vi får nye og endrede værforhold. Vi får uvær med sterkere vind, mer nedbør og høyere/lavere temperaturer enn vi tidligere har hatt. Dette betyr at vi får andre utfordringer i form av orkaner, store flommer med oversvømmelser eller lange perioder med ekstrem kulde eller tørke. Dette må vi være forberedt på og planlegge for å takle. Hensikten med ROS - analyser er å redusere muligheten for, og konsekvensene av uhell, ulykker og katastrofer. Analyser er svært viktig for å kunne gjøre hensiktsmessige og bærekraftige valg, spesielt i arealplanleggingen. Måsøy kommune har ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet. Lov om kommunal beredskapsplikt med krav til gjennomføring av overgripende risiko- og sårbarhetsanalyser og utarbeidelse av beredskapsplaner vil tre i kraft innen 2013. Ny plan- og bygningslov har bestemmelser for å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur. Overordnet risiko- og sårbarhetsanlyser (ROS-analyser) vil bli gjennomført, og sikkerhet må få en bred plass i areal- og virksomhetsplaner. Måsøy kommune må stå rustet til å møte kriser av forskjellig størrelse og konsekvens fra orkaner med skipshavari og oljeforurensning til pandemier og kriminelle handlinger. Kompetanse og planverk må tilpasses nye krav. Overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) må gjennomføres, og samfunnssikkerhet må få en bred plass i areal- og virksomhetsplaner. Trafikksikkerhet både for kjørende og gående er viktig for å unngå ulykker. En bør vurdere bedre adskillelse av gående og kjørende, ved tilrettelegging med fortau og gang og sykkelveier, samt skilting. Trafikksikkerhetsplan med tilhørende handlingsplan bør utarbeides og gjennomføres. 4.9 Miljø, klima og energi Myndighetene regner med at været i fremtiden vil bli våtere, villere og varmere. Havnivået på Finnmarkskysten forventes å stige med vel 20 cm frem til 2050 og vel 70 cm frem til 2100. Dette vil stille strenge krav til bevaring av natur- og kulturmiljø. Som følge av nasjonale mål om reduksjon i veksten av CO 2 -utslipp forventes en mer energiøkonomisk drift i alle deler av samfunnet. Måsøy kommune har utarbeidet Klima og energiplan, men denne må følges opp med tiltaks og handlingsplaner. Energiøkonomisering er kostnadsbesparende og har en økonomisk gevinst på sikt. 11

Planlegging av kommunal infrastruktur mv. må og skal ta høyde for å takle situasjoner som kan oppstå som følge av ekstremvær og havnivåstigning. Natur- og kulturmiljø vil bli en viktig faktor i arealplanleggingen. Oppvarmingssystemene må oppgraderes for å bli mindre energikrevende. Bl.a. bør en etablere et større varmepumpeanlegg, med sjøvann som varmekilde, for oppvarming av alle offentlige og andre større bygg i Havøysund sentrum Måsøy kommune må arbeide målrettet mot Finnmark Kraft AS for å få realisert Snefjord vindmøllepark og minikraftanlegg i Kobbefjorden, så snart som mulig. 4.10 Kommunen som organisasjon Hvordan kommunen som organisasjon skal organisere seg for å løse dagens og fremtidens utfordringer må også drøftes i plansammenheng. Er vi opptatt av de riktige problemstillingene? Er kommunens administrasjon for opptatt av organisasjonens indre liv til å kunne yte de riktigste og viktigste tjenestene ovenfor befolkningen? Hvordan skal kommunen møte kommende utfordringer der en stadig eldre befolkning preger kommunen, samtidig som store utviklingsprosjekter krever fokus og tilrettelegging. Har organisasjonen den riktige og tilstrekkelig kompetanse? Utviklingsprosjekter vil stille store krav til plan- og næringsarbeidet i kommunen. Har vi den kompetansen og kapasitet som er nødvendig? Ønske om å tiltrekke seg prosjekter, arbeidskraft og legge til rette for en yngre befolkning krever en stor innsats fra kommunen og sannsynligvis også et målrettet virkemiddelapparat. 5. Mål for utviklingen i valgperioden 5.1 Befolkningsutvikling Målsetningen er en økning i folketallet med 5 % innen utgangen av 2015 og 10 % innen 2024 i forhold til folketallet pr. 31.12.2011 5.2 Næringsutvikling nye arbeidsplasser For å nå befolkningsmålet må det netto etablere 25 nye helårige arbeidsplasser innen 2015. Innen år 2024 skal vi ha ytterligere 50 nye industriarbeidsplasser og 20 nye kontorarbeidsplasser på plass i Måsøy kommune 5.3 Boliger Innen 2015 skal det bygges 12 nye boenheter i Måsøy og etableres 8 moderne boenheter i eksisterende bolig- eller bygningsmasse. Og innen 2015 skal det reguleres inn et nytt boligfelt med til sammen 25 boenheter, eneboliger, 2 og 4 mannsboliger. 12

5.4 Klima og energi Klima og energiplanens målsetning skal gjennomføres. 5.5 Barn og unges oppvekstsvilkår Renoveringen av Havøysund skole skal fortsette og ungdomsskoleavdelingen skal være ferdig renovert innen 2020. De gode resultater som Havøysund skole har oppnådd skal videreføres, ved at skolen får beholde de ressurser de har i dag. 5.6 Kommunikasjon Oppgradering av Havøysundveien til fullverdig helårsvei skal fortsette med en målsetning om at en i 2020 skal ha en vei uten dager hvor veien er helt stengt. Fastboende i Måsøy skal ha gratis transport med offentlige kommunikasjonsmidler mellom bostedet og kommunesentret Havøysund. Daglige bussforbindelser til og fra Havøysund som korresponderer med flyavganger og flyankomst i Alta og Hammerfest, med forbindelse til Gardermoen og Tromsø. 5.7 Fritidsbebyggelse/hytter Fritidsbolig er en viktig faktor for bolyst i kommunen. Det skal legges til rette for og reguleres inn til sammen 20 nye hyttetomter i kommunen inne 2015 og ytterligere 40 nye innen 2020. 6.0 Prioriterte planoppgaver 6.1 Oversikt over planstrategi Vedlagt liste viser hvilke planen en skal utarbeide, rullere, videreføre eller oppheve i inneværende valgperiode. 13