KOMMUNAL PLANSTRATEGI Utviklingstrekk utfordringer Planbehov Rulleres hvert 4. år

Transkript

1 PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN kortversjon og arbeidsdokument for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel KOMMUNAL PLANSTRATEGI Utviklingstrekk utfordringer Planbehov Rulleres hvert 4. år Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner tema Helse og sosialplan Plan for idrett og fysisk aktivitet Plan for folkehelse Trafikksikkerhetsplan Integreringsplan Boligsosial handlingsplan Miljø, energi og klimaplan Kommunedelplaner areal Kommunedelplan Ottestad Kommunedelplan Tangen Kommunedelplan E6 Andre tema og fagplaner Økonomiplan Hovedplan for vann og avløp Hovedplan kommunale veger Beredskapsplan Plan for psykisk helsearbeid Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 Avfallsplan Barnehageplan IKT strategi Plan for helsemessig og sosial beredskap 1

2 1. Formålet med planarbeidet Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. (PBL 11-2). Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. (PBL 11-3). Hovedhensikten med samfunnsdelen er å sikre bedre og mer helhetlig planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling, og er et verktøy for kommunens helhetlige planlegging. Samfunnsdelen har to hovedretninger: Kommunesamfunnet som helhet Kommunen som organisasjon I kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen, i likhet med planstrategien, vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valgene kommunen velger å ta. I forbindelse med planstrategiarbeidet gikk Stange langt i å definere en rekke problemstillinger som kommunen både som samfunn og organisasjon står ovenfor. Befolkningsframskrivningene og utviklingstrekkene peker på fire sentrale hovedutfordringer for kommunens virksomhet: 1) Stangesokningene blir eldre 2) Andelen år forblir nesten uendret 3) Økonomiske konsekvenser 4) Kvalitet i skolen Hovedutfordringen for Stangesamfunnet som helhet, slik den ble beskrevet i planstrategien, er hvordan kan vi øke folketallet i Stange. Hvordan kan vi øke attraktiviteten til Stange? Og hvordan skal vi få folk fra inn- og utland til å bosette seg i Stange? Ved å øke folketallet vil kommunen være bedre i stand til å håndtere utfordringene som preger kommunen, både som samfunn og organisasjon. Gjennom planstrategiarbeidet vil politikerne møte utfordringene relatert til befolkningsutviklingen ved å ha fokus på følgende fire hovedområder: 1. Barnehage, skole og utdanning 2. Folkehelse 3. Infrastruktur 4. Bolyst/attraktivitet Hvordan vi skal møte hovedutfordringene for kommunens virksomhet, og hvilke tema en skal fokusere på innenfor de fire fokusområdene, vil samfunnsdelen svare på. Dette innebærer også at kommunens visjon og hovedmål for kommunen fra gjeldende samfunnsdel vil bli tatt opp til diskusjon. Samtidig som det skal utarbeides konkrete mål og strategier for de fire fokusområdene. Det er dette som vil være hovedfokuset i revisjonsarbeidet. Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel viser nærmere hvordan dette arbeidet er tenkt gjennomført med tanke på: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegg for medvirkning Beskrivelse av hvilke alternativer som vil bli vurdert Behovet for utredninger Gjennom planprogrammet er det stilt en rekke spørsmål, i mørkeblå bokser. Hensikten med disse er tredelt. For det første skal spørsmålene danne grunnlag for refleksjon, både blant politikere, administrasjonen, og blant innbyggerne. For det andre vil spørsmålene kunne fungere som en sjekkliste for det videre planarbeidet: Er alle hensyn ivaretatt og drøftet? Og til sist, er tanken at en til slutt skal komme fram til noen svar. Svarene vil danne retningen Stange kommune, både som samfunn og organisasjon skal ta, både på kort- (et fireårs perspektiv) og lang sikt (et 12-årig perspektiv), for å nå ønsket samfunnsutvikling. Der vi ikke har tilstrekkelig kunnskap vil utredninger være aktuelle. 2

3 2. Mål og visjoner Gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen for perioden hadde følgende visjon for Stange: Stange skal være Vekstkommunen der jord og himmel møtes. Hovedmålet for kommunen ble formulert slik: Alle kommunens innbyggere skal føle trygghet og tilhørighet og ha mulighet for vekst og utvikling i arbeid og i fritid. Mye tyder på at visjonen og hovedmålet i gjeldende plan fortsatt vil være aktuelle. Det er imidlertid et mål å gjøre den nye samfunnsdelen av kommuneplanen mer fokusert og spisset mot målsettingen om fortsatt befolkningsvekst i kommunen, og hvordan dette skal oppnås gjennom de fire fokusområdene som planstrategien har pekt ut som de viktigste satsningsområdene. Relevante spørsmål å drøfte i denne forbindelse er: GJELDENDE SAMFUNNSDEL Er dagens visjon fremdeles beskrivende for fremtidens målsetting? Står gjeldende formulering for hovedmålet fremdeles ved lag? På hvilken måte kan vi gjøre samfunnsdelen til et styringsdokument? For hvilke områder blir det viktig å ha målsettinger og strategier? Det er et viktig prinsipp at kommunal planlegging fremmer helheten i samfunnet (PBL 3-1), og at oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng. For å muliggjøre dette må den kommunale planleggingen ta hensyn til og ivareta både nasjonale, regionale og kommunale mål, interesser og oppgaver, samt bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner. Aktuelle spørsmål å reflektere over i forbindelse med regionale rammer og føringer er: NASJONALE, REGIONALE OG KOMMUNALE FØRINGER Hvordan sikrer vi at alle interesser, både nasjonale og regionale, blir ivaretatt i den kommunale planleggingen? Finnes det andre kommunale planer som vil være naturlige å innlemme i samfunnsdelen? Hvordan sikrer vi barn og unges interesser i den videre planleggingen? Hvilke andre grupper er det spesielt viktig å involvere i planarbeidet? Hvordan kan vi nå nasjonale målsettinger om redusert klimagassutslipp? Hvordan kan vi løfte klima opp på et overordnet nivå i den kommunale planleggingen? Hva er statusen i Stange kommune med tanke på samhandlingsreformen? 3

4 3. Hovedutfordring for kommunen som organisasjon. Som nevnt innledningsvis blir Stangesokningene eldre. En eldre befolkning byr både på muligheter og utfordringer. Hvordan vil vi møte morgendagens elde? Og hvordan skal vi på lang sikt sikre en sunn og bærekraftig kommuneorganisasjon med et større økonomisk handlingsrom? Følgende spørsmål vil være relevante å drøfte i denne sammenhengen: STANGESOKNINGENE BLIR ELDRE Spørsmål til politisk drøfting: Hvilke strukturelle endringer vil være relevante å se på? Hvordan kan vi bruke eldre som en ressurs? At andelen år forblir nesten uendret er en utfordring for kommunen. Aktuelle spørsmål å stille seg i denne sammenhengen vil være: FÆRRE I ALDERSGRUPPEN ÅR Spørsmål til politisk og administrativ drøfting: Hvilke andre konsekvenser vil en økt befolkningsvekst ha for Stange kommune? a) Med tanke på positive b) Med tanke på negative Hvordan skal vi jobbe for å beholde, kvalifisere og rekruttere medarbeidere? Hvilke strategier skal vi satse på for økt befolkningsvekst? Hvordan skal vi møte morgendagens eldre? Hvordan innføre velferdsteknologi til beste for innbyggerne i Stange kommune? Spørsmål til administrativ drøfting: Flere eldre kombinert med lav tilvekst av folk i yrkesfør alder byr også på økonomiske utfordringer: Har vi riktig kompetanse i helse og omsorgssektoren? Har vi de riktige tjenestene? Vet vi nok om helsetilstanden i kommunen? Hvordan legge til rette for at kommunens innbyggere skal mestre hverdagen sin på best mulig måte og med så lite hjelp som mulig? Hvilket handlingsrom gir samhandlingsreformen oss? ØKONOMISKE KONSEKVENSER Spørsmål til politisk og administrativ drøfting: Hvilke alternative økonomiske grep er det foreslått så langt? Hvilke strukturelle endringer er det mulig å gjennomføre primært innenfor oppvekst og helse og omsorgssektoren? (jf. kommunestyrets budsjettvedtak 2012). Hvilke strukturelle endringer er det mulig å gjennomføre i helse- og omsorgssektoren? (jf. kommunestyrets budsjettvedtak 2012). 4

5 Samtidig vet kommunen at vi har en jobb å gjøre med hensyn på kvalitet i skolen. Frafallet er høyt, nivået må heves, samtidig som det er forskjeller mellom de ulike Stangeskolene. Relevante spørsmål å stille seg i denne sammenhengen vil være: Å være gode på disse områdene representerer et konkurransefortrinn. Hvilke strategier en skal satse på innenfor de fire fokusområdene har en ennå ikke tatt stilling til og det er dette arbeidet politikerne nå går inn i. For å komme i gang, kan følgende spørsmål være relevante å fokusere på når det kommer til befolkningsvekst: KVALITET I SKOLEN Spørsmål til politisk og administrativ drøfting: Hvordan skal vi heve nivået i skolen? Hvordan skal vi utjevne forskjeller mellom skoler og skolekretser i kommunen? Hvordan kan vi få ned frafall i videregående skole? Hvordan påvirker organisering, innhold og skolestruktur læringsresultater og læringsmiljø i skolen? 4. Hovedutfordringer i kommuneplanen fokusområder for ønsket samfunnsutvikling Gitt utviklingstrekkene over vil et sentralt spørsmål være: Hvordan kan vi øke attraktiviteten til Stange? Og hvordan skal vi få folk fra inn- og utland til å bosette seg i Stange? Ved å øke folketallet vil kommunen være bedre i stand til å håndtere utfordringene som preger kommunen, både som samfunn og organisasjon. Politikerne har delvis svart på spørsmålene over ved å sette fokus på de fire områdene: 1) barnehage, skole og utdanning, 2) folkehelse, 3) infrastruktur og 4) bolyst/attraktivitet. Områdene er valgt ut både for å støtte opp under målsettingen om økt befolkningsvekst, men også fordi politikkområdene representerer utfordringer i det kommende kommuneplanarbeidet. BEFOLKNINGSUTVIKLING Spørsmål til politisk drøfting: Hvilke mål for vekst bør Stange kommune sette seg? Hvor stor og hvilket tempo er akseptabelt? Hva kan kommunen gjøre for å påvirke befolkningsutviklingen? Hvordan kan vi gjøre oss attraktive for nykommere fra inn- og utland? Hvordan ser du for deg at tettstedet ditt skal se ut i fremtiden? Arealreserver, arealbehov til boliger, utbyggingsmønster og volum et arealregnskap? Som tidligere nevnt i status og utfordringsdokumentet er det generelle bildet at det er de i aldersgruppen som flytter ut av kommunen og de i aldersgruppen som flytter inn. Hvilke strategier skal Stange kommune velge innenfor område barnehage, skole og utdanning, for å gjøre oss attraktive for førstegangsetablerere, men samtidig beholde de i aldersgruppen 35-45? Her vil følgende spørsmål kunne starte en diskusjon rundt mulige strategiske valg: 5

6 BARNEHAGE, SKOLE OG UTDANNING Spørsmål til politisk drøfting: Relevante spørsmål i denne forbindelse vil være: Hvilke strukturelle strategier skal vi satse på? Hvordan kan vi skape en kultur for læring? Hvordan skal vi utjevne forskjeller mellom skoler og skolekretser i kommunen? Spørsmål til administrativ drøfting: Hvordan skal vi heve nivået i skolen? Hvordan kan vi få ned frafall i videregående skole? På hvilke områder/arenaer vil det være viktig å sette inn tiltak? Infrastruktur er og blir et viktig tema. Når firefelts E6 og dobbeltspor på Dovrebanen står klar vil avstanden til Oslo være 45 minutter. Dette gjør at Stange kommune i større grad enn før, kan være et reelt alternativ til storbyen. Hvilke strategier bør Stange kommune velge, for best å utnytte storsamfunnets investeringer? I dag omfatter ikke infrastruktur bare vei og bane. Tilgang til bredbånd og god kapasitet på elektronisk kommunikasjon er en del av infrastrukturen. Infrastruktur omhandler også vann og avløpsnettet, avfallshåndtering og drikkevann. En velfungerende infrastruktur øker også muligheten for næringsetablering, ikke bare i vår kommune, men i hele Hamarregionen. Dette kan bidra til å skape næringsutvikling og nye arbeidsplasser, som igjen presser på for modernisering av arbeidsmarkedet. På lang sikt vil dette også kunne virke forebyggende på den høye arbeidsledigheten blant unge i kommunen og regionen for øvrig. INFRASTRUKTUR Spørsmål til politisk drøfting: Hvordan kan vi best utnytte storsamfunnets investeringer på veg og bane? Hvordan kan kommune legge til rette for næringsetablering? Hvilken type næringer bør kommunen arbeide for å tilrekke seg? Hvilke ambisjoner skal vi ha for klimagassutslipp? Hva med jordvernet? Hvilke mål ønsker vi å ha for bredbåndsutbyggingen? Hvilke strategier for energitilførsel/behov bør vi velge? Spørsmål til administrativ drøfting: Hvordan sikrer vi kontinuitet i kommunens trafikksikkerhetsarbeid? Hvilke klimatilpassningstiltak kan og bør kommunen gjennomføre? Hvilke effekter vil klimaendringene ha på landbruket i kommunen? Klimatilpasning og ROS analyser. Samfunnssikkerhet og beredskap. Hvilke overordnede mål og strategier skal kommunen ha på næringssiden? 6

7 Verdens helseorganisasjons motto: helse i alt vi gjør er skapt for at det skal legges til grunnlag for god helse i befolkningen. Levekår, folkehelse, boligbygging, miljø, klima, transport, infrastruktur, arealbruk, kommunal tjenesteyting og forvaltning vil kunne påvirke befolkningens helse i positivt eller negativt. Hvordan vil Stange kommune jobbe med temaet? FOLKEHELSE Spørsmål til politisk drøfting: Hvordan kan vi best legge til rette for positive helsevalg og sunn livsstil? Hvordan skal vi konkret jobbe for å utjevne sosiale forskjeller? Hvordan skaper vi en kultur for å tenke folkehelse i alt vi gjør? Hvordan skal vi satse på hverdagsmestring? Spørsmål til administrativ drøfting: Hvordan kan vi best forebygge sykdom og skader? Hva gjør vi med økningen av lettere psykiske lidelser? Har vi de riktige arenaene for å utøve tjenestene? Hvordan skal vi få ned frafall i videregående skole? Hvilke positive og negative påvirkningsfaktorer, relatert til folkehelsen, finnes i kommunen? En nærmere utredning av det forebyggende arbeidet for barn og unge? ungdommen til å fullføre videregående opplæring på normert tid, er og blir en viktig oppgave, både for den enkelte og for samfunnet. Hvordan et sted oppleves og oppfattes blitt stadig viktigere for valg av bosted. Omdømmearbeid, stedsutvikling, inkludering av innflyttere, variert boligtilbud samt næringsutvikling blir alle sentrale tema når en snakker om bolyst. Skal kommunen gjøre seg attraktive for nye innbyggere, må vi velge de rette strategiene. Hvordan gjør vi dette? Relevante spørsmål å drøfte i denne sammenhengen vil være: BOLYST/ATTRAKTIVITET Spørsmål til politisk og administrativ drøfting: Hva er Stange? Hva er vår identitet? Hva legger vi i begrepet bolyst? Hvordan skaper vi attraktive lokalsamfunn, både i tettstedene og i grendene? Hvordan skal vi integrere nye innflyttere, både fra inn- og utland? Hvordan skal vi få innbyggere som bor midlertidig i kommunen til å bli boende? Hvilke utviklingsstrategier skal vi satse på i de tre tettstedene Tangen, Stange og Ottestad? Om år, kan utviklingen vi nå ser, føre til økte sosiale forskjeller i kommunen vår. Å falle utenfor arbeidsmarkedet som en konsekvens av manglende utdanning er både samfunnsøkonomisk uønsket og en helsemessig risikofaktor. Å forberede 7

8 5. Utredningstema A: kommunen som samfunnsutvikler 8

9 9

10 6. Planprosess, frister og deltakere Figur 6.1. er et forslag til organisering av revisjonsarbeidet rundt kommuneplanens samfunnsdel, mens figur 6.2 er forslag til den administrative organiseringen. Ansvaret og ledelsen for den kommunale planleggingen ligger etter PBL 9-1 hos kommunestyret. Kommunestyret er den som vedtar kommuneplanen. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kommunelovens regler og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Formannskapet vil ha det overordnede ansvaret for å legge frem forslag til kommunestyret. I sak 11/ ble det nedsatt en politisk styringsgruppe for å arbeide med planstrategien og revisjon av kommuneplanen. Styringsgruppa består av: ordfører, Nils Amund Røhne (Ap), varaordfører Eva Søgnebotten (Ap), leder av driftsutvalget Arnfinn Standerholen (Ap), leder av planutvalget, Ragnhild Finden Barka (Sp), Jan Olav Nybruket (Frp) og Camilla Eilertsen (V). Styringsgruppa rapporter til formannskapet ved milepæler. Det er ønskelig at det i kommuneplanprosessen opprettes komiteer som kan arbeide med utvalgte tema innenfor samfunnsdelen (jf reglement for politiske organ vedtatt november 2007-okt 2011) og som styringsgruppa kan dra veksel på. Planutvalget vil arbeide med temaene infrastruktur og bolyst/attraktivitet, mens driftsutvalget får ansvaret for temaene barnehage, skole/utdanning og folkehelse. Arbeidet vil bestå i å utforme konkrete mål og strategier for de ulike fokusområdene. Begge komiteene vil jobbe med ambisjonsnivået for befolkningsvekst, samt kommunens visjon og hovedmål. Komiteene rapporterer til styringsgruppa ved milepæler. Det administrative ansvaret for kommunens planleggingsoppgaver etter PBL 9-2 har rådmannen, som leder av kommunens administrasjon. Rådmannen vil på bakgrunn av det politiske arbeidet i komiteene og styringsgruppa, innstille til formannskapet. Det er opprettet en administrativ prosjektgruppe bestående av kommunalsjef for samfunnsutvikling, Frode Haugan, kultursjef, Morten Midtlien, plansjef, Ellen Agnes Huse, rådgiver i Barn og familie, Kårhild Husom Løken, og samfunnsplanlegger, Ellinor Kristiansen. Planavdelingen innehar sekretærfunksjonen og utarbeider forsalg til kommuneplanens samfunnsdel. For særskilte tema/områder vil ulike referansegrupper/personer inviteres inn i prosjektgruppa for faglige råd og innspill. 10

11 Steg og milepæler Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Fase 1: Oppstart 1. Skisse til planprogram 2. Orientering/drøfting. Planprogram legges ut til offentlig ettersyn 3. Annonsere høring av planprogram, melde oppstart av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. 4. Regionale myndigheter og nabokommuner 5. Utarbeide plan for informasjon og medvirkning 6. Høringsfrist planprogram, innspill til arbeidet med samfunnsdelen 7. Fastsetting av planprogram Fase 2: Medvirkning 8. Temadag i komiteene 9. Møte med sektorinteresser, barn og unge, næringslivet (se plan for informasjon og medvirkning). Fase 3: Utredninger Fase 4: Ferdigstille samfunnsdelen 10. Utarbeide forslag til samfunnsdelen 11. Regionale myndigheter og nabokommuner 12. Førstegangs behandling. Kommuneplanens samfunnsdel legges ut til offentlig ettersyn 13. Høringsfrist kommuneplanens samfunnsdel 14. Justering av kommuneplanens samfunnsdel 15. Andregangsbehandling 16. Sluttbehandling og vedtak av kommuneplanens samfunnsdel Styringsgruppa møtes 15. april og 12.juni. Møteplan for høst 2013 utarbeides etter sommeren. Prosjektgruppa møtes en gang i måneden fra februar til juli. Møteplan for høst 2013 utarbeides etter sommeren Styringsgruppa rapporterer til formannskapet ved milepæler (markert gult i framdriftsplanen) Nærmere informasjon om tema og innhold på komiteenes temadager vil foreligge januar/februar