Kunnskap og kunnskaping i den digitale skulen

Kunnskap og kunnskaping i den digitale skulen Brukarkonferansen 2009 It s Learning 17. mars 2009 Rune J. Krumsvik Førsteamanuensis, dr. philos. Universitetet i Bergen 1. 1. Når samfunnet endrar seg 2. 2. Rituell og fagleg IKT-bruk 3. 3. Læraren sin digitale kompetanse 4. 4. Det fysiske- og ogdigitale klasserom 5. 5. Den digitale didaktikken

This is a placeholder text. This text can be Ying and Yang for your replaced presentation with your own text. Digitalt gap Digitalt innfødte Digital revolusjon Eit digitalisert samfunn som berre er 10 år gamalt Vi har lært svara, alle svara. Det er spørsmåla vi ikkje kjenner (Macleish, 1928) Digitale immigrantar Storebror ser deg -samfunnet er ein bieffekt av denne utviklinga.!" # $!" # % &!" #% ' ( ) * + 1% 3% 5% 29% 23% 21% 11% 7% Er stort sett online heile ti.. Har ikkje hatt noko digital a... Har sendt tekstmelding Har sendt tekstmelding og... Har sendt tekstmelding, e-po.. Har sendt tekstmelding, e-p... Har sendt tekstmelding, e-p... Har sendt tekstmelding, e-p...

,"%-, Digitalt kompetent lærar. + /0 ' K-06 Digital kompetanse i fagplanar (K-06) * IKT-basert eksamen Lærarutd. Etterutd. Eks. innh. Policy dok. Policydokument Tekn. Utf. Sosiok. Utf. Ped. Utf. Digitale læringsressursar PC-tettleik, LMS Nasj. ress.b. Laptop s for lærarar Fagl. ress.b. Infrastruktur og læringsplattformer

Konsekvensar: Heilskapleg skuleutvikling med IKT naudsynt www.godoy.no (ITU, 2007) '' ' ' /'' '+ 1 2 3 4! '+ $ 1 2 & 5 8% 13% 36% 21% 9% 9% 4% Infrastruktur og utstyr Kompetansehevingst... Blanding av 1 & 2 Pedagogiske læring... Mål og resultatsstyring Blanding av 4 & 5 Veit ikkje

6 /0 ' '! 4! 4 ' 0 % ' "6+ ' % /0% +! 4 $! ' & 7 ) 8' Manglande digital kompet... 27% Tekniske problem ved skulen Manglande digitale lærings... 3% Støy og uro blant elevane... 7% 4% 4% Manglande kompetanse i s... Manglande endringsvilje i... 26% 20% Det er ingen hindringar 9% Andre grunnar 9 + Digitale læremiddel Nettleksikon Nettordbøker Nettbasert "atlas" Chat SMS E-post, o.l. Twitter Nettsamfunn: www.myspace.com Youtube.com Nettbasert leksehjelp www.facebook.com Diskusjonsforum Blogging, o.l. http://www.lexin.no/ LK06- R94- eleven Læringsplattform Søkjemotorar Tekstbehandlar, o.l. Web 2.0 Berbare PC ar Føresette Lokalsamfunn Lærebøker Lærar Undervising PC

' ' : ;< =7 = =7 = =7 $ = & =7 ) = ; = 4 > 0% 1% 10% 16% 60% 0% 10% 1% 1% *Dei har ingen av delane * *Dei har litt reiskapskomp. * *Dei har god reiskapskomp... * *Dei har god reiskaps- og fo... * *Har særs god reiskaps og f...? ' /0%' Impress your audience with clear 3D shapes. Rituell IKT-bruk Den rituelle IKT-bruken er knytt folk sin bruk av IKT som ein del av det å vere e-borgar i eit digitalisert samfunn. Ofte er denne bruken prega av vanar og dermed har den vorte eit fast rituale i folks kvardag. Fagleg IKT-bruk Den fagleg IKT-bruken i rettar merksemd mot kunnskap, digital kunnskaping og læring i den digitale skulen. Den legg særskilt vekt på å bruke digitale læringsressursar som er fagleg kvalitetssikra.

7 ' /0%' :. @@' @@)< Facebook YouTube Second Life MSN Uformelle læringsarenaer (utanfor skulen) Rituell IKT-bruk (vane, føremålslaust, sosiale behov, underhaldning, reiskapskompetanse, etc.) Fagleg bruk av IKT Viten.no Utdanning.no DigLib.no NDLA.no Naturfag.no Formelle læringsarenaer (på skulen) Fagleg IKT-bruk (Undervising, kunnskap, læring, fortolkingskompetanse, etc.) Fagleg IKT-bruk Komponent 1 Allmenn -og fagdidaktisk kompetanse Fagleg IKT-bruk Komponent 2 Digital kompetanse Komponent 3 Vurderingskompetanse

Fagleg IKT-bruk Core Allmenn og fagdidaktisk kompetanse At læraren har ein god fagdidaktisk kompetanse tufta på god fagleg innsikt og evna til å halde fagleg fokus i digitale læringsomgjevnadar At læraren har evna til å utvikle sine eigen digitale didaktikk der klasseleiing har eit særskilt fokus At læraren har ein jamn refleksjon rundt si undervising og rettleiing i digitale læringsomgjevnadar At læraren er merksam på sin doble dimensjon I digitale læringsomgjevnadar (rollemodell, fagleg autoritet) Fagleg IKT-bruk Core Digital kompetanse At læraren sjølv har ein god digital kompetanse At læraren har kunnskap om kva som er gode digitale læringsressursar i fag og emne At læraren er i stand til å utnytte elevane sin gode reiskapskompetanse inn mot kunnskaping At læraren nyttar sin digitale kompetanse både i det fysiske og digitale klasserom

Fagleg IKT-bruk Core Vurderingskompetanse At læraren har ein god formativ (og summativ) vurderingskompetanse i digitale læringsomgjevnadar At læraren aktivt nyttar forskingsbasert kunnskap om digital vurdering (e-assessment) At læraren sitt lokale læreplansarbeid har klar systematikk i høve til feed up, feedback og feedforward At læraren har ein god fortolkingskompetanse og har evna til å lære elevane dette + ' /0%' ' * ' %' /0A 7 ' /0 %'% 7 %% ' /0%' 7 /0 %'% ' 7 8% 17% 31% 1% 43% Er usikker på kor... Det er mest ritue... Det er bra balans... Det er mest fagle... Det varierer veld...

4,7 4 %' /0 /06 % 4, :' @@&< ' ' 0% 7 '% 0% 0% = = 5% 7 % 3% = 11% $ = 25% & 7 % 26% ) = 20% ; = 11% @ 6 %

76 B 1 4' ' 7 4'

6 TE TE self reflection The The staff s reflection and and feedback TE TE self reflection Part II II Video paper vers. 1 I I I I I I I I Journal reviewers feedback TE TE paper Theoretical cons./ presen- other tations research Final publication 4 ' '

76 4 ' 7 //:' @@)< Lærar og elevføresetnadar Kompetansemål * Tekn. Utf. Sosiok. Utf. Ped. Utf. Vurdering Fagleg Innhald Undervisings- og arbeidsmåtar

Lærar- og elevføresetnadar Læringsstrategiar Tett på eleven Differensiering Kvalitetssikra lenkjer som læraren har valt 7 ///:' @@)< 7+ Vurdering Formativ vurdering Framovermelding Vurdering for læring Vurdering: Kunne forklare hovudtrekka i fotosyntesa både skriftleg, munnleg og multimedialt E-testar: E-test/Quiz NDLA Test Tekn. Utf. Sosiok. Utf. Ped. Utf. Undervisings- og arbeidsmåtar Rammefaktorar for undervising i digitale læringsmiljø Mest lærarstyrt, med innslag av gruppe- /ind. arbeid Kompetansemål *Eleven skal kunne beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding (K-06) Ressursbank: Starthjelp for lærar Naturfag.no www.ndla.no Fagleg Innhald Læringstrykk og markert fagleg fokus Læremiddel som skal nyttast i undervisinga Innføring i fotosyntese Galvanisk Celle Fagleg IKT-bruk,. +, Klare reglar og sanksjonar Mobilfri sone Støttehjelp for lærar? Arbeid kun med oppgitte faglenkjer Stram struktur og tydeleg klasseleiing Ipod-fri sone Off-line når lærar underviser Digital dømmekraft Organisering av klasserom Mobilt kateter

+?+ %'?+ +?+ % ' * Tilbake 83% 10% Fotosyntesa er pros... Fotosyntesa er pros... Fotosyntesa er katabo.. 4% 3% Eg veit ikkje Lærar- og elevføresetnadar Får bruke sin digitale sjølvtryggleik Ulike læringsstrategiar, men fokus meir på innhald enn form 7 :' @@)< 7 :< Tekn. Utf. Sosiok. Utf. Ped. Utf. Kompetansemål *Eleven skal kunne beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding (K-06) Ressursbank: Starthjelp for elevar Naturfag.no www.ndla.no Vurdering Formativ vurdering Framovermelding Vurdering for læring Vurdering: Kunne forklare hovudtrekka i fotosyntesa både skriftleg, munnleg og multimedialt. Relevante e-testar: E-testar/quiz kompetansemål Arbeidsmåtar Fleksible arbeidsmåtar etter eige ønskje Fagleg Innhald Digitale læremiddel som vart brukt i undervisinga Faglege tekstar frå lærebøker og digitale læremiddel Film om temaet Lekser med klart fokus på Innføring i fotosyntese

,. +, Nettikette, digital Danning, o.l. Mobilaktiv sone YouTube, Myspace Word, Powerpoint, Excel, Internett, lærebøker, læringsplattform, individuell-og samarbeidslæring Ipod-aktiv sone On-line med medelevar,venar og andre Blogging, dig.læremiddel, It s Learning, o.l. Chat, SMS, Skype, e-post '4 % %' ' + 0 0 0 0 '( % 1 $ 1 & 1 ) 1 %' ; 5 Tilbake 6% 6% 21% 0% 18% 29% 18% 0% Til mest administrasjon Til mest informasjon Til mest faglege ting Til mest skule/heim-samarbeid Blanding av 1 og 2 Blanding av 1,2,3 Blanding av alle fire Blir brukt på andre måtar Veit ikkje 2%

' % %' 4 4 8 4 7 ' 7 ' * 6+ 4 $ 7 % Ansvarleggjere lærarar Kompetanseheving i... 28% 23% 21% Det er eit skuleleiing... Enklare tekniske løys... Det er eit skuleeigara... 13% 11% 4% Det er andre strategi..? ' ' Feedup Feedback Feedforward Eleven

?%#2 C Give unbiased, objective feedback, written or via computer. Feedback from a trustworthy source will be considered more seriously than other feedback, which may be disregarded. This may explain why computerbased feedback is often better than humandelivered in some experiments in that perceived biases are eliminated (Shute 2008) Feedback Feedforward Focus feedback on the task, not the learner. Feedback to the learner should address specific features of his or her work in relation to the task, with suggestions on how to improve (Shute 2008). back! Elevskjermtilsyn Læringsplattform PC Internett Mob.tlf. Brannmur Nettverksbrytar Mobilkvelar Digital sporhund (t.d. Ephorus) Neste

' /0% 6'' 4 ' * + D7 ', : < 1'!% 1 $ 4 & 5 Tilbake 39% 19% 16% 13% 9% 3% 1% Elevskjermtilsyn Digital sporhund (p... Brannmur Mobilkvelar Blanding av alle fire Læraren treng ikkje... Veit ikkje ''% ' / ' 3 ' ' 5 5 D6, 5 $ 8 & 1 ) 5 2% 7% 36% 28% 22% I vidareutdanninga mi På etterutdanningskurs Ved kollegarettleiing Ved eigen prøving og feil... Ved hjelp frå familie og vener Andre stadar 3% 2% 0% Blanding av alle seks Veit ikkje

8' 1. 1. Digitalt kompetent lærar er ersærs viktig 2. 2. IKT initiert skuleutvikling 3. 3. Utnytte det digitale klasserom betre 4. 4. Ein ny, digital didaktikk er ernaudsynt 5. 5. Sterkare fokus på på digital vurdering 8' C C C ' : 4 ' 4< C C C : 4 '< C C C #'%# : '4< @$> E : @$< CCC7 % : '< F((C C C ( : 'B 1< F((( : '< CCC :'< C C C CCC# :% < CCC'% :7 < CCCG :%< C C C : < F((C C C ( #('( G<:D.,< C C C C : % < F((C C C ' (%H+ : %%< F((% :. < F((%C %+ (#(% (? (C (+(+ :+ <

8' Almås, A. G. & Krumsvik, R. (2007). Digital literate teachers in Leading Edge schools in Norway. Journal of In- Service Education, 33(4), 279-297. Arnseth, H. C, Hatlevik, O., Kløvstad, V., Kristiansen, T. & Ottestad, G.(2007). ITU Monitor 2007 Skolens digitale tilstand 2007 [ITU Monitor The Digital Conditions in School 2007; in Norwegian]. Oslo: Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. Buckingham, D. (2003). Media education. Literacy, learning and contemporary culture. Cambridge: Polity Press. Castells, M. (1996). The Rise of the Network Society. Oxford: Blackwell Erstad, O. (2005). Digital kompetanse en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Cuban, L., & Tyack D. (1998). Tinkering Toward Utopia. Cambridge: Harvard University Press. Engeström, Y. (1995). Innovative organizational learning in medical and legal settings. In L. M. W. Martin, K. Nelson & E. Tobach (Eds.), Sociocultural psychology: Theory and practice of doing and knowing. Cambridge: Cambridge University Press. ETS (Educational Testing Service) (2001). Digital Transformation. A Framework for ICT Literacy. Princeton: ETS Eurostat (2006). The Digital Divide in Europe. Report 38/2005 (Luxembourg, European Communities). Fornyings- og adminsitrasjonsdepartementet (FAD) [Ministry of Government Administration and Reform] (2007). Bredbånd. Dekningsanalyse 2007. [Broadband. Coverage analysis 2007]. Oslo: Teleplan Green, H., Facer, K., Rudd, T., Dillon, P. & Humphreys, P. (2006). Personalisation and Digital Technologies (London, Futurelab). Gulek, J. C. & Demirtas, H. (2005). Learning with technology: The impact of laptop use on student achievement. Journal of Technology, Learning, and Assessment 3(1). +. 19*8. 12 I?:@@$<7! /0!+J 0 K' 8* # "'+!*#. 8*3 :< Haug, P. (2003). Evaluering av Reform 97. Oslo: Noregs forskingsråd Harrison, C., T. Fisher, et al. (2002). ImpaCT2: the Impact of Information and Communication Technologies on Pupils' Learning and Attainment.. Coventry, DfES ITU (2005). Digital skolehverdag. Henta frå: http://www.itu.no/filearchive/digital_skole_hver_dag.pdf, 20.08.06 ITU (2007). Evaluering av skolelederprogrammet IKT-ABC. Sluttrapport. Oslo: ITU. 8':< Johnson, D. C., Cox, M. J., & Watson, D. M. (1994). Evaluating the impact on pupils' achievements. Journal of Computer Assisted Learning, 10(3), 138-156. Kløvstad, V., Erstad, O., Kristiansen, T. & Søby, M. (2005). ITU Monitor 2005. På vei mot digital kompetanse i grunnoplæringen. Rapport 2/2005. Oslo: Universitetsforlaget. Khalili, A. og Shashaani, L.(1994): The effectiveness of computerapplications: A meta analysis. Journal of research on computing in education. Volume 27, Number 1. Krumsvik, R. (2006). ICT in te school. ICT-initiated school development in llower secondary school. Doktoravhandling. Dr. philos. Bergen. Universitetet i bergen. Krumsvik, R. (2006b). The digital challenges of school and teacher education - some urgent questions and the search for answers. Education and Information Technologies, 3 & 4(11), 239-256. Krumsvik, R. (2007). Digitale utfordringar i skule og lærarutdanning. I: Skulen og den digitale læringsrevolusjon. Oslo: Universitetsforlaget. Krumsvik, R. (2007). Digitale kompetanse i Kunnskapsløftet. I: Skulen og den digitale læringsrevolusjon. Oslo: Universitetsforlaget. Krumsvik, R (2008). Teach as we preach.. Lærarutdannaren sin digitale kompetanse. PEK-prosjekt. (upublisert arbeid). Universitetet i Bergen. Kulik, J. A. (1994): Meta-analytic studies of findings on computer-based instruction. Baker, E., O Neil, H.F. Jr. (eds.) Technology assessment in education and training. Hillsdale, New Jersey: Lawrence Erlbaum. Associated, Publishers. Kunnskapsdepartementet (KD, 2006). Læreplan for den 13-årige grunnopplæringen. Oslo: Statens Forvaltningsteneste. Kunnskapsdepartementet (KD, 2008). Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008), Kvalitet i skulen. Oslo. Statens forvaltingsteneste. Løvlie, L. (2003). Teknokulturell danning. In R. Slagstad, O. Korsgaard, & L. Løvlie (Eds.), Dannelsens forvandlinger (pp. 347-371). Oslo: Pax Forlag. Mayer, R. (2001). Multimedia Learning. London: Cambridge University Press. Mayer, R. (2002). Aids to computer-based multimedia learning. Learning and Intsruction, 12 (2002), 107-119. Mishra, P., & Koehler, M. J. (2006). Technological Pedagogical Content Knowledge: A new framework for teacher knowledge. Teachers College Record. 108(6), 1017-1054. Negroponte, N. (1995). Being Digital. New York: Vintage Books Niekamp, R. A. (2003). Audience Activity among Users of the World Wide Web. Unpublished doctoral dissertation, Pennsylvania State University.

8':< OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) (2001). Understanding the digital divide. Access date: 20.02.2003, http://www.oecd.org/dataoecd/38/57/1888451.pdf Rushkoff, D. (1996). Playing the Future: What We Can Learn From Digital Kids Children of Chaos in the UK. New York: Riverhead Books. Safety, Awareness, Facts and Tools (SAFT, 2006). SAFT Barneundersøkelse 2006. Oslo: SAFT. Nettversjon,tilgangsdato25.05.06: http://www.saftonline.no/vedlegg/2875/sammendrag%20resultater%20saft%20b arneunders?kelse%202006.pdf Shute, V (2008). Focus on formative feedback. Review of Educational Research, 1 (78), 153-189. Snowling, M. J. (2000). Dyslexia. Oxford: Blackwell Publishers. Tapscott, D. (1998). Growing up Digital. New York: Mcgraw-Hill Tyner, K. (1998). Literacy in a Digital world: Teaching and learning in the age of information. New Jersey: Lawrence Erlbaum. Utdanningsdirektoratet (2007). Utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen 2006-2007.Oslo: Utdanningsdirektoratet. Vaage, O.F. (2005). Norsk Mediebarometer 2004. Oslo: Statistisk Sentralbyrå. Vaage, O.F. (2007). Stadig mer tid foran skjermen. Samfunnspeilet, 4. Vaage, O.F. (2008). Norsk Mediebarometer 2007. Oslo: Statistisk Sentralbyrå 0 L8' %/0 1 ' &

8'% % '% ' @@;