Teknologibruk er vanskeleg

Transkript

1 Data is not information, information is not knowledge, knowledge is not understanding, understanding is not wisdom (Clifford Stoll) Digital kompetanse Fagdagen (andre økt) Bergen Kommune Rune J. Krumsvik Professor, dr. philos. Universitetet i Bergen Teknologibruk er vanskeleg Disposisjon Læraren og oglærarrolla Digital kompetanse Bruksmønster Forskingsfunn Korleis heve den digitale kompetansen

2 På kva skulesteg er du tilsett? 1. Småskulesteget 2. Mellomsteget 3. Ungdomssteget 4. Er i skuleleiinga 5. Er hjå skuleeigar (kommunen) 6. Andre 36% 33% 23% 6% 1% 3% Småskulesteget Mellomsteget Ungdomssteget Er i skuleleiinga Er hjå skuleeigar (... Andre Kvameinardu erden størsteutfordringamed åtai brukikt i skulen? 1. Manglandedigital kompetanse hjå lærarane 2. Tekniske problem ved skulen 3. Støy og uro blant elevane nårikt blirnytta 4. Manglande prioritering hjå leiinga ved skulen 5. Manglandeviljei lærarkollegiet 6. Manglande digitale læringsressursar i ulike fag 7. Der er ingen utfordringar 8. Andre grunnar 9. Veit ikkje Tekniske problem ved skulen Manglande digital kompet... 37% 29% Støy og uro blant elevane... Manglande prioritering hjå... Manglande vilje i lærarkoll... 4% 5% 4% 3% 2% 1% Der er ingen utfordringar Manglande digitale lærings... 13% Andre grunnar Veit ikkje Læraren I den iltre diskusjonen som bestandig raser om reformer og bøker og bygninger og karakterer, glemmes det i forbløffende grad hvor viktig en lærer kan være. ( ) Spør hvem som helst - det er læreren man husker fra skolen. Ingenting kan danke ut en lærer som inspirerer. Ingenting - absolutt ingenting - kan erstatte utstrålingen fra et entusiastisk menneske. Jan Kjærstad Oppdageren

3 Identifying what matters for student learning & performance (2009) Percentage of Achievement Variance Teachers Students Home Peers Schools Principal Dysthe UiB 2010 Hattie (2009): Visible Learning Kva meinar du om denne læraren sin påstand? 1. Egeri storgrad samdi dette 2. Egeri nokograd samdi dette 3. Egermindregrad samdi dette 4. Egeri særslitagrad samd i dette 5. Veit ikkje 45% 48% 6% 1% 1% Eg er i stor grad samd.. Eg er i noko grad sam... Eg er mindre grad sa.. Eg er i særs lita grad... Veit ikkje Nårdu fårtilsendteinviktig, langtekstpåe-post skrivdu den utellerleserdu den påskjermen? 1. Eg les den påskjermen 2. Eg skriv den ut 3. Det varierar 4. Veit ikkje 39% 34% 26% 0% Eg les den på skjermen Eg skriv den ut Det varierar Veit ikkje

4 Kunnskapsløftet og digital kompetanse Elevane kan ikkje alltid velje Nasjonale prøver, PISA-testar og IKT-basert eksamen Digital kompetanse er den kompetansen som byggjer bru over dei andre basiskompetansane (UFD 2003). Ånavigere stødig og bevisst i det digitale terrenget er ein viktig del av dette. Korleis taklar så elevane dette i t.d. den siste PISA-studien? Kravenetil navigering i den digitale leseprøven er beskjedne, men mange elever strever likevel. Selvnår det blir gitt en eksplisitt instruksjon, mislykkes mange elever med å finne fram til riktig side. Lærerebør derfor være forsiktige med åtro at 15-åringer vil kunne navigere påen god måte blant alle de mulighetenesom nettet gir dem. Åslippe eleveneløsved datamaskinene, utenklare instruksjoner, vil sannsynligvis økerisikoen for at elever kaster bort tid og krefter (Frøhus et al. 2011:10, OECD 2011). Måler vi det vi trur vi måler? The results at both grade levels were replicated in separate gender-wise analyses. The findings indicate that the computerized National Test in English reading in lower school grades is a test of computer competence or computer familiarity, more so than achievement in English. Thus, there are serious issues of validity involved when using computerized tests in primary schools (Manger et. al. 2010) Gode digitale læremiddel og digitalt kompetente lærarar er sentrale tiltak for å unngå dette ( )computer familiarity significantly predicted online writing test performance after controlling for paper writing skill. These results suggest that, for any given individual, a computer-based writing assessment may produce different results than a paper one, depending upon that individual s level of computer familiarity. Horkay, N., Bennett, R. E., Allen, N., Kaplan, B., & Yan, F. (2006). Ein gryande, digital Matteus-effekt? Gutane ligg eitt år etter jentene i digitale leseferdigheiter og dei har flest blant det svakaste lesenivået Høna eller egget.. Maskerer god teknologitilgang digitale skilje på bruksmønster?

5 Forskingsfunn om bruksmønster Lærarar sitt syn på elevane sitt utanomfaglege bruksmønster Kva meinar du er den faktoren som påverkar utanomfagleg PC-bruk bruk mest? 1. Motivasjonen til eleven 2. Læraren sin evne til klasseleiing 3. Kvaliteten på undervisingsopplegget 4. Læraren sin digitale kompetanse 5. Andre faktorar 6. Veit ikkje 36% 28% 29% 2% 3% 1% Motivasjonen til eleven Læraren sin evne til... Kvaliteten på underv... Læraren sin digitale... Andre faktorar Veit ikkje Forskingsfunn om klasseleiing timane (Krumsvik 2011). Skilnader mellom elevar og lærarar i oppfatting av kva faktorarar som påverkar utanomfagleg PC-bruk 3,5 Elev 3 2,94 2,81 2,76 Lærar 2,5 2,51 Gjennomsnittsverdiar for 2 faktorar som påverkar 1,89 1,96 1,93 2,22 utanomfagleg PC-bruk 1,5 1 0,5 0 Motivasjon Læraren si evne til Undervisingsopplegg Læraren sin digitale klasseleiing kompetanse

6 Digital kompetanse i skulen Lære for å bruke og bruke for å lære Kunnskaping Lære for å bruke Bruke for å lære Sentrale faktorar i i elevene si silæring Digital kompetanse Lærebok og dig. læremiddel Klasseleiing Læringsstrategiar Gap Lærarar versus elevar Ulike forventingar til IKT-bruk Ulike bruksmønster Ulikt syn på reglar for PC-bruk. Elevar Lærarar

7 Skilnader i oppfatting av elevars digitale kompetanse 4 3,5 3 3,41 2,97 3,73 3,13 3,28 3,47 3,19 2,5 Gjennomsnittsverdiar for elevars ulike digitale 2 ferdigheiter 1,5 2,25 Elevar Lærarar 1 0,5 0 Tryggleik i bruk av Tryggleik i å bruke Tryggleik i å vurdere Tryggleik i å bruke dataprogram til internett til å finne kvaliteten på PC til å oppgåveløysing fagstoff fagstoff frå internett kommunisere med læraren om fag Digital kompetansemodell for lærarar Innovasjon Appropriering Adaptasjon Adopsjon DIGITAL D A N N I N G Korleis vurderer du din eigen digitale kompetanse? (på einskalfrå1-9) 2% 1. Låg digital kompetanse 1% 2. * 4% 3. * 8% 4. * 22% 5. Middels digital kompetanse 21% 6. * 27% 7. * 7% 8. * 7% 9. Høg digital kompetanse

8 * Digital kompetanse i praksis Video-casesom metode: Gjennom livet har dei fleste menneske tusenvis av erfaringar med spegel og ein bruker dette dagleg. Denne oppgåva fokuserer påkorleis ein oppfattar bruk av spegel i forhold til avstand. De får i oppdrag ådesigne ein studie som skal studere dette fenomenet. Kvameinardu erriktigsvari dettecase et? 1. Lengst mogleg frå spegelen ser einmest 2. Nærmast spegelen ser ein mest 3. Ein ser like mykje uavhengig av avstand 4. Veit ikkje 49% 12% 31% 7% Lengst mogleg frå s... Nærmast spegelen se... Ein ser like mykje u... Veit ikkje Digital didaktikk modell Lærar og elevføresetnadar Kompetansemål Tekn. Utf. Sosiok. Utf. Ped. Utf. Etiske utf. Vurdering Fagleg Innhald Undervisings- og arbeidsmåtar

9 Didaktisk IKT-bruk Komponent 1 Komponent 2 Bruksmønster Komponent 3 Digital lesing og digital kompetanse Avkode Forstå Digital lesing Interaktivitet Multimodalitet Hypertekstar Formativ vurdering 5 Tilbakemelding 2 1 Førsteutkast 3 4 Tredjeutkast Andreutkast Tilbakemelding

10 Tiltak? Digitale læringsstrategiar Feedback (Hattie & Timperley 2007) Feed up Feedback Feed forward Bruk av digitale læremiddel Feed up, Feedback og Feedforward(Hattie & Timperley 2007) Nivå Feed up Feedback Feedforward Døme Oppgavenivå Hvor godt er oppgaven forstått og utført? Prosessnivå Prosessene som trengs for å forstå og utføre oppg. Selvreguleringsnivå Selvvurdering, egenkontroll og regulering av handlinger Hvor skal jeg? (kompetansemål og forventingar) ) Hvordan har jeg gjort det? (prestasjonsnivå) Hva skal jeg gjøre for å nå målet (prest.forbebring) Kompetansemål Personnivået Personleg vurdering (helst 29 ros) og kjensler back Stortingsmeldinga om ungdomsskulen Sosiale medium kan utvide den pedagogiske praksisen i skolene, gi læreren flere verktøy og elevenefleremuligheteri sin læring, og måforståssom supplement til, ikkeen erstatning for, andre læringsressurser. Sosiale medium er en gruppe Internett-baserte applikasjonersom tilrettelegger for produksjon og deling av brukergenerertinnhold. Dette behøver ikkeåbety at hele nettsamfunnenesstruktur og praksiserskal inn i skolen. Skolen måhenge med i den digitale utviklingen, men påegne premisser. Det finnes alleredegode sosiale medium som er utviklet for skolebruk, for eksempel Space2cre8. Det er alleredemange skoler som bruker ulike sosiale medium i opplæringeni dag, men bruken og pedagogikken virkerofte åvære basert påenkeltlærereog tilfeldige initiativer. Vellykket bruk av nye verktøy fordrer endret praksis. Dette krever økning av digital kompetanse hos lærer, tilgang til utstyr, en kultur som understøtter ny praksis, og ikkeminst en ledelsesom understøtter og legitimerer endring (KD, 2011, s. 40).

11 Bruk av digitale verkty i faga Førearbeid/planlegging Det fysiske klasserom Lærarstyrt Tavleundervisning Oppgåver Elevarbeid Individuelt Prosjektarbeid Samarbeid Elevansvar Etterarbeid Storebror ser deg

12 Skuleeigar og skuleleiinga sitt ansvar ( ) Men såer det slik, at folk er jo ikkjedumme, de skjønner jo at de snakker om at det er et problem, da vil de møte i neste omgang, at da mådu jo være dårlig påklasseromsledelse, er du helt digital analfabet? Kan du ingenting? Det har kommet frem, påleiinga påskolen, at dette måman klare sjøl, med kompetanse og sånn, og såhar folk bare resignert, og de snakker ikke om det, for de vet at om de tar det opp, såer det en boomerang, du forteller om et problem, og det ender opp med at det problemet har jo bare du da (lærar, Rogaland). Korleis vurderer de skuleleiinga si oppfølging av lærarar si digitale kompetanseheving hjå dykkar skule? 1. Egmeinardetersærsgod oppfølging 2. Egmeinardetergod oppfølging 3. Egmeinardetermindregod oppfølging 4. Veit ikkje 2% 32% 59% 7% Eg meinar det er sær... Eg meinar det er god... Eg meinar det er min... Veit ikkje Oppsummering og vegen vidare

13 Avslutting Digital kompetanse viktig Fagleg bruksmønster må ha ha fokus Forskingsbasert kunnskap God klasseleiing er ersærs viktig Formativ vurdering Kjelder Frøhus, T, Narve, E og Jetne, Ø. (2011). Elever på nett. Digital lesing i PISA. Oslo: ILS, UiO. Hattie, J. (2009). Visible Learning. London:Routledge Hattie, J. & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 1 (77), Kjærstad, J. (2006). Oppdageren. Oslo: Aschehoug Krumsvik, R. (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjon. Oslo: Universitetsforlaget. Krumsvik, R., Ludvigsen, K., & Urke, H. B. (2011a). KlasseleiingogIKT I vidaregåande opplæring. Forskingsrapport. Universitetet I Bergen. Bergen: UiB. Krumsvik, R. (2011b). Den digitale lærer. Oslo: Pedlex. KD (2006). Læreplan for den 13-årige grunnopplæringen. Oslo: Statens Forvaltningsteneste. Kunnskapsdepartementet (KD, 2008). Stortingsmelding nr. 31 ( ), Kvalitet i skulen. Oslo. Statens forvaltingsteneste. Manger, T., Vold, V., Eikeland, T.J. (2009). A web-based national test of English reading as a foreign language: Does it test language ability, orcomputer competence? -A web-based measure of English reading and ICT competence. Nordic Journal of Digital Literacy, 3-4, Mayer, R. (2009). Multimedia Learning. London: Cambridge University Press. Mayer, R. (2002). Aids to computer-based multimedia learning. Learning and Instruction, 12, Kjelder (forts.) Maagerø, E., Krumsvik, R., Torvanger, D. og Hoem, T. (2011). Grunnleggende ferdigheter, I Postholm, M.B., Haug, P., Munthe, E. og Krumsvik, Lærerarbeid for eleveneslæring, 5-10 (s ). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Nordenbo, S.E., Søgaard Larsen, M., Tiftikci, N., Wendt, R.E., & Østergaard, S. (2008). Lærerkompetanserog elevers læring i førskole og skole -Et systematisk reviewutført for Kunnskapsdepartementet, Oslo. I: Evidensbasen. København: Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning, DPU, Aarhus Universitet. Shute, V. (2008). Focus on formative feedback. Review of Educational Research, 1 (78), Smith, K. & Krumsvik, R. (2007). Video papers -a means for documenting practitioners' reflections on practical experiences: The story of two teacher educators. Research in Comparative and International Education, 2 (4), Utdannings-og forskningsdepartementet(ufd) (2003). Program for digital kompetanse Oslo: Statens Forvaltningsteneste.

14 Aktuelle nettkjelder modell for digitale læringsressursar for lærarar) digitale læringsressursar) (videoressurs for lærarar) K-06 Grep(digital versjon av LK06) fagressursar) UiB) (diverse fagressursar) danning) nettbasert leksikon) Nettikette ) (fysiske lovmessigheiter) deler ressursar og erfaringar med kvarandre) Program som kan ta opp videosnuttar direkte frå det som til ei kvar tid blir vist på PC-skjermen