Vurderingsformer og digital kompetanse. Kva skal ein vurdere? Disposisjon. IKT-baserte testar er problematiske Innleiing

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vurderingsformer og digital kompetanse. Kva skal ein vurdere? Disposisjon. IKT-baserte testar er problematiske. 1. 1. Innleiing"

Arild Abrahamsen
8 år siden
Visninger:

1 Vurderingsformer og digital kompetanse. Kva skal ein vurdere? Skuleleiarkonferansen 6. og 7. desember 2007 Rune J. Krumsvik Førsteamanuensis, dr. philos. Universitetet i Bergen Disposisjon Innleiing Ein skule i i endring: ein stegvis prosess Digital kompetanse og ogvurdering Lokalt læreplansarbeid og ogvurdering Oppsummering IKT-baserte testar er problematiske

1. Innleiing 2. 2. Ein skule i i endring: ein stegvis prosess 3.

2 Når skulen endrar seg Peter Tillberg: Är du lönsam lille vän Stilen (stor) Digital revolusjon Nye kommunikasjonsmønster trer fram i lenkjer av luft Nærvær og fjernvær Kor mange har sendt ein e-post i løpet av dei siste 24 timane? Kor mange har sendt ei tekstmelding i løpet av dei siste 12 timane Kor mange har sendt eit vanleg (papir)brev til familie og venner siste månaden Kor mange har vore fysisk innom banken siste månaden? Institusjonar har forsvunne inn i det digitale rom Storebror ser deg -samfunnet er ein bieffekt av denne utviklinga.

Kor mange har sendt ei tekstmelding i løpet av dei siste 12 timane Kor mange har sendt eit vanleg (papir)brev til familie og venner

3 Nettgenerasjonen er digitalt innfødte og lever eit on-line tilvære i si digitale livsverd Vi vaksne er digitale immigrantar og har vanskar med å halde tritt Mor og jeg har fått vite at du blogger. Vi vet ikke hva blogging er, men vi vil at du skal slutte med det (bekymra far). Vi ser konturane av ei ny kunnskapsformatering blant dei unge, men vi premierer denne framleis i liten grad i skulen Lærebøkene og kateterundervisinga er framleis premissleverandørane for prøver, tentamen og eksamen Men dei digitale straumdraga utfordrar vårt tradisjonelle kunnskapssyn Skulen i endring den stegvise prosessen digitale læremiddel Vurderingsformer? God PCtilgang Levande læringsmyte i skulen I

Vi ser konturane av ei ny kunnskapsformatering blant dei unge, men vi premierer denne framleis i liten grad i skulen Lærebøkene og kateterundervisinga er framleis

4 Levende læringsmyte i skulen II E-generasjonen og screenagers i 2007 ( )computer familiarity significantly predicted online writing test performance after controlling for paper writing skill. These results suggest that, for any given individual, a computer-based writing assessment may produce different results than a paper one, depending upon that individual s level of computer familiarity. Further, for purposes of estimating population performance, as long as substantial numbers of students write better on computer than on paper (or better on paper than on computer), conducting a writing assessment in either mode alone may underestimate the performance that would have resulted if students had been tested using the mode in which they wrote best. Horkay, N., Bennett, R. E., Allen, N., Kaplan, B., & Yan, F. (2006). Does it Matter if I Take My Writing Test on Computer? An Empiricl Study of Mode Effects in NAEP. Journal of Technology, Learning, and Assessment, 5(2). Retrieved November 24th from The baseline data for all measures showed that there was no statistically significant difference in English language arts, mathematics, writing, and overall grade point average achievement between laptop and nonlaptop students prior to enrollment in the program. However, laptop students showed significantly higher achievement in nearly all measures after one year in the program. Gulek, J. C. & Demirtas, H. (2005). Learning with technology: The impact of laptop use on student achievement. Journal of Technology, Learning, and Assessment 3(1). Retrieved October 20th from L97/R94-eleven versus K06-eleven Digitale læremiddel Nettleksikon Nettordbøker Nettbasert "atlas" Chat SMS E-post, o.l. Nettsamfunn: Youtube.com Nettbasert leksehjelp Diskusjonsforum Blogging, o.l. Læringsplattform Søkjemotorar Tekstbehandlar, o.l. Web 2.0 Føresette Lokalsamfunn Lærebøker L97/R94- K06- eleven Lærar Undervising

5 Behovet for ein ny didaktikk og nye vurderingsformer Det fysiske klasserom Det digitale klasserom Lærarstyrt Tavleundervising Studietid Oppgåver Prosjektarbeid PBL LMS, nye læringsrom Internett, lok. læreplan, m.m Blogg, wiki, chat, e-post, dig. læremiddel, Internett Elevansvar Krumsvik, 2007 Digital kompetanse (def.) Digital kompetanse er læraren sin evne til å bruke IKT fagleg med eit godt pedagogisk-didaktisk IKT-skjøn og vere bevisst kva dette har å seie for læringsstrategiane og danningsaspekta til elevane (Krumsvik, 2007). Digital kompetansemodell (Krumsvik, 2007) Høg Høgt bevisst og kompetent Bevisst, kompetent Sjølvbevisstheit Bevisst inkompetent Ubevisst, inkompetent Grunleggende IKTferdigheter Pedagogiskdidaktisk IKT-skjøn Basisferd., Opne/lagre, laste ned, søke, kommunisere Læringsstrategiar/ metakognisjon Navigere Evaluere. Integrere, samarbeide, kunnskapsbygging DIGITAL D A N N Metakognisjon kreativitet, høgare orden Ferdigheiter Kjeldekritikk I N G Høg Låg Praktisk kyndig Høg

) Digital kompetanse er læraren sin evne til å bruke IKT fagleg med eit godt pedagogisk-didaktisk IKT-skjøn og vere bevisst kva dette har å seie for læringsstrategiane og danningsaspekta til elevane

6 Opplæringslova Kunnskapsløftet Lokalt læreplanarbeid 3-7. Grunnlaget for vurdering med karakterar i fag Grunnlaget for vurdering med karakterar er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Karakterane skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunktet vurderinga skjer, og ut fra det som er forventa på dette tidspunktet. Føresetnadene til den enkelte eleven skal ikkje trekkjast inn, så nær som i faget kroppsøving. I kroppsøving skal det leggjast vekt både på oppnådd kompetanse og på føresetnadene til den enkelte eleven. Vurdering i orden og i åtferd skal ikkje inngå i fagvurderinga. Kva skal ein vurdere ut frå dette bakteppet? Det er ikkje elevane sin tekniske kompetanse som skal vurderast Frå hands on til heads on Frå form til innhald Frå berre tilbakemeldingar til òg framovermeldingar (formativ) Frå vage læringsmål til meir spesifikke kompetansemål Vurderinga må fokusere på kva grad av måloppnåing eleven klarer i høve til kompetansemål Men det er mange vegar til Rom Det vil seie at eit spekter av vurderingsformer må takast i bruk for å vareta at elevane har ulike læringsstrategiar Føresetnadar for dette er at lærarar blir digitalt kompetente og at det blir arbeidd grundig med elevvurdering lokalt Eitt målnivå: forenkling av målhierarkiet *Angir kva elevane skal kunne etter sluttført opplæring på ulike trinn *Elevane vil i ulik grad nå dei fastsette kompetansemåla *Skulen skal gi tilpassa opplæring slik at kvar einskild elev blir stimulert til høgast grad av måloppnåing *Fem grunnleggande ferdigheitar er integrert på det *einskilde fag sine premisser *Tilbakemelding *Framovermelding D.Utvikle selv og deretter prøve ut kjennetegn på måloppnåelse i ulike fag knyttet til karakterskalaen på ungdomstrinnet Skule og i videregående opplæring (Utd. Dir., 2007) Lokal læreplan Nedbryting av kompetansemåla i K-06 Lokal tolking Kjenneteikn for vurdering Eit mylder av læringsressursar. Know how Hands on > heads on Den tredje veg Variable arbeids-og undervisingsmetoder med sterkt læringstrykk

Karakterane skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunktet vurderinga skjer, og ut fra det som er forventa på dette tidspunktet.

7 Prosessmappe (formativ vurdering) Presentasjonsmappe (summativ vurdering) Refleksjonsnivå, klare kriterie, skriftleg/muntleg eksamen, karakterar Ingen karakterar, mykje tilbake-og framovermelding Etter Smith 2007 Oppsummering Utnytte elevane sin digitale sjølvtryggleik, men fokusere meir på innhald enn på form Tenkje differensiering og tilpassa opplæring på nye måtar Utnytte elevane si digitale livsverd inn mot læring Ta tilbake tid til læring.. Bygge kollektive stillas rundt eleven både på og utanfor skulen Det viktigaste er at elevane lærer ikkje korleis dei lærer Læraren som leiar av læring i det digitale rom Skuleleiaren som premissleverandøren for dette Behovet for at lærarutdanninga speglar Kunnskapsløftet Ny kunnskapsformatering krev nye vurderingsformer

Utnytte elevane si digitale livsverd inn mot læring Ta tilbake tid til læring.

8 Kjelder Castells, M. (1996). The Rise of the Network Society. Oxford: Blackwell Erstad, O. (2005). Digital kompetanse en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Gulek, J. C. & Demirtas, H. (2005). Learning with technology: The impact of laptop use on student achievement. Journal of Technology, Learning, and Assessment 3(1). Retrieved October 20th from Haug, P. (2003). Evaluering av Reform 97. Oslo: Noregs forskingsråd Harrison, C., T. Fisher, et al. (2002). ImpaCT2: the Impact of Information and Communication Technologies on Pupils' Learning and Attainment.. Coventry, DfES Horkay, N., Bennett, R. E., Allen, N., Kaplan, B., & Yan, F. (2006). Does it Matter if I Take My Writing Test on Computer? An Empiricl Study of Mode Effects in NAEP. Journal of Technology, Learning, and Assessment, 5(2). Retrieved November 24th from Evaluating the impact on pupils' achievements. Journal of Computer Assisted Learning, 10(3), Arnseth, H. C, Hatlevik, O., Kløvstad, V., Kristiansen, T. & Ottestad, G.(2007). ITU Monitor 2007 Skolens digitale tilstand 2007 [ITU Monitor The Digital Conditions in School 2007; in Norwegian]. Oslo: Forskningsog kompetansenettverk for IT i utdanning. Krumsvik, R. (2007). Digitale kompetanse. I: Skulen og den digitale læringsrevolusjon. Oslo: Universitetsforlaget. Khalili, A. og Shashaani, L.(1994): The effectiveness of computerapplications: A meta analysis. Journal of research on computing in education. Volume 27, Number 1. Kulik, J. A. (1994): Meta-analytic studies of findings on computer-based instruction. Baker, E., O Neil, H.F. Jr. (eds.) Technology assessment in education and training. Hillsdale, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associated, Publishers. Kunnskapsdepartementet (KD, 2006). Læreplan for den 13-årige grunnopplæringen. Oslo: Statens Forvaltningsteneste. Synovate MMI (2006). Barns medievaner. Oslo: Synovate MMI. Nettversjon, tilgangsdato : Tapscott, D. (1998). Growing up Digital. New York: Mcgraw-Hill Vaage, O.F. (2007). Stadig mer tid fremfor skjermen. Samfunnsspeilet, 4. Oslo: Statistisk Sentralbyrå.

Fisher, et al. (2002). ImpaCT2: the Impact of Information and Communication Technologies on Pupils' Learning and Attainment.. Coventry, DfES Horkay, N., Bennett, R. E., Allen, N., Kaplan, B.

Like dokumenter

NVU - konferansen 2008. Rune J. Krumsvik Førsteamanuensis, dr. philos. Universitetet i Bergen. Teknologibruk er vanskeleg

NVU - konferansen 2008. Rune J. Krumsvik Førsteamanuensis, dr. philos. Universitetet i Bergen. Teknologibruk er vanskeleg NVU - konferansen 2008 Rune J. Krumsvik Førsteamanuensis, dr. philos. Universitetet i Bergen Teknologibruk er vanskeleg 1. 1. Den digitale revolusjonen 2. 2. Situert læring aktuell linse 3. 3. R97/R94