Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Bruk av digitale verktøy og læremiddel i vidaregåande skule Prosjektplan/engagement letter

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Bruk av digitale verktøy og læremiddel i vidaregåande skule Prosjektplan/engagement letter Audit & Advisory September 2011

2

3 Innhald 1. Føremål og problemstillingar Bakgrunn Problemstillingar og føremål Revisjonskriterium Revisjonskriterium Rett til digitalt utstyr og læremiddel Digital kompetanse Bruk av digitale læremiddel Den digitalt kompetente skulen Fylkeskommunale målsettingar Metode Dokumentanalyse Elektronisk kartlegging Intervju Verifiseringsprosessar Tid og ressursbruk Nøkkelpersonell Tidsbruk... 9

4 1. Føremål og problemstillingar 1.1 Bakgrunn Deloitte har med utgangspunkt i bestilling frå kontrollutvalet , sak 21/11, utarbeidd prosjektplan for forvaltningsrevisjon av bruk av digitale verktøy og læremiddel i vidaregåande skule i Hordaland. Oppdraget vil bli utført i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). 1.2 Problemstillingar og føremål Føremålet med prosjektet vil vere å undersøke korleis Hordaland fylkeskommune følgjer opp krav om digital kompetanse i dei vidaregåande skulane i. Med bakgrunn i føremålet er det formulert følgjande problemstillingar: 1. I kva grad sørgjer Hordaland fylkeskommune for at pedagogiske tilsette i vidaregåande skular har tilstrekkeleg kompetanse i bruk av digitale verktøy og læremiddel? a. Har fylkeskommunen eit tilstrekkeleg tilbod om kompetanseutvikling innan pedagogisk bruk av IKT blant lærarar? b. Har fylkeskommunen/ vidaregåande skular i Hordaland tilstrekkeleg oversikt over digital kompetanse og kompetansebehov blant pedagogisk tilsette? c. Blir det i tilstrekkeleg grad lagt til rette for kunnskaps- og kompetansedeling mellom pedagogisk tilsette når det gjeld bruken digitale verktøy og læremiddel i undervisninga? 2. Korleis sikrar Hordaland fylkeskommune at skulane følgjer opp krav om bruk av digitale verktøy? a. Korleis sikrar fylkeskommunen at IKT-planar ved skulane blir følgt opp? b. I kva grad blir fylkeskommunen sine resultatmål for Digital skole/bruk av IKT i lærings- og vurderingsarbeid følgt opp i skulane? c. Har fylkeskommunen og/eller skulane innført særskilte tiltak for å unngå at det oppstår digitale skilje mellom skulane? 3. I kva grad har vidaregåande skular i Hordaland tatt i bruk læremiddel frå Nasjonal digital læringsarena (NDLA)? a. Fungerer NDLA som eit fullverdig alternativ til lærebøker ved vidaregåande skular i Hordaland? 4. Har Hordaland fylkeskommune tilfredsstillande IKT-infrastruktur? a. I kva grad er fylkeskommunen sin IKT-infrastruktur tilpassa utviklinga innanfor dette feltet?

5 2. Revisjonskriterium 2.1 Revisjonskriterium Innsamla data vil bli vurdert opp mot revisjonskriterium i form av lover, regelverk og andre relevante kommunale vedtak og retningsliner. Kriteria vil bli utleia frå autoritative kjelder i samsvar med krava i gjeldande standard for forvaltningsrevisjon 1. Lista med kriterium under er ikkje utømmande for det som kan vere relevant for prosjektet. 2.2 Rett til digitalt utstyr og læremiddel Retten til gratis vidaregåande undervisning er nedfelt i opplæringslova Regelen fekk i 2007 ei tilføying i niande ledd, som omhandlar digitale læremiddel og utstyr: Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen har ansvaret for å halde elevane med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr. Elevane kan ikkje påleggjast å dekkje nokon del av utgiftene til dette utover det som følgjer av forskrift. Fylkeskommunen kan påleggje elevane, lærlingane og lærekandidatane å halde seg med anna individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha. Å halde elevane med digitalt utstyr" omfattar mellom anna tilgang til PC, som igjen er ei føresetnad for å innføre digitale læremiddel i stor skala. Lova stiller ikkje krav nokon til at kvar elev skal ha individuell PC. Det er m.a.o. opp til skuleeigar korleis dette skal bli organisert. I Hordaland kjøper fylkeskommunen inn berbare PC-ar til alle VG1-elevar ved dei fylkeskommunale vidaregåande skulane. 2.3 Digital kompetanse I dei nye læreplanane etter Kunnskapsløftet som trådde i kraft hausten 2006, er grunnleggjande ferdigheiter i bruk av digitale verktøy integrert i kompetansemåla i alle fag. Bruk av digitale verktøy blir likestilt med dei fire andre grunnleggjande ferdigheitene som skulen skal gje opplæring i; å kunne uttrykke seg munnleg og skriftleg, å kunne lese og å rekne. Elevane skal i arbeidet med faga tileigne seg dei grunnleggjande ferdigheiter, som er ei føresetnad for vidare utvikling og læring. Læreplanane i alle fag inneheld kompetansemål der elevane skal nytte digitale verktøy, hjelpemiddel eller kjelder i læringsarbeidet. Korleis digitale ferdigheiter blir integrert i undervisning og læring er i stor grad lagt til den einskilde skule å avgjera. I Program for digital kompetanse blir omgrepet digital kompetanse forklart på følgjande måte: den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. ITU monitor 4 definerer digital kompetanse på følgjande måte: Digital kompetanse beveger seg fra det å mestre enkel bruk av IKT til utforskning og løsning av mer komplekse problemer og utfordringer. Begrepet innebærer derfor noe mer enn det å ha tekniske 1 RSK 001, standard for forvaltningsrevisjon 2 LOV nr 91: Lov om endringar i opplæringslova og friskulelova 3 Utdannings og forskningsdepartementet (2003): Program for digital kompetanse programbeskrivelse, s.5. 4 ITU Monitor er eit forskings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) som blei oppretta i ITU monitor er ein del av KUFs handlingsplan for «IT i norsk utdanning ». ITU blei vidareført under handlingsplanen «IKT i norsk utdanning. Plan for ». 1. januar 2004 blei ITU etablert som ei fast nasjonal fageining ved Universitetet i Oslo.

6 ferdigheter. Nærmere bestemt kan vi si at det handler om å konsumere, bearbeide, anvende og produsere kunnskap og informasjon formidlet gjennom digitale medier. 5 I rapporten blir det peika på at ei sentral oppgåve for skulen er å gje alle elevar like moglegheiter til å utvikle slik kompetanse og grunnleggande ferdigheiter, sidan dette er naudsynt for å motverke digitale skilje Bruk av digitale læremiddel I Stortingsmelding nr.31 Kvalitet i skolen 7 har regjeringa slått fast at kompetansemåla i læreplanane impliserer at elevar og lærarar må ha tilgong til eit bredt utval av varierte og fleksible læremiddel, både trykte, digitale og andre kunnskapskjelder. Med omgrepa digitale læremiddel blir det meint pedagogiske reiskapar som kan bli nytta til læringsføremål, og som utnyttar IKT for å fremje læring via produkt, tenester og prosessar. Slike ressursar kan bli kopla til ulike medium og læringsformer fylkeskommunar har gått saman om å grunnleggje "Nasjonal digital læringsarena" (NDLA) for å kjøpe inn og utvikle fritt tilgjengelege læremidlar for den vidaregåande opplæringa. Læremidla i NDLA er dels innkjøpt frå forlag, og dels utarbeidd av lærarar i den vidaregåande skule. Fagmiljø ved universitet og høgskular bidrar med kvalitetssikring. Innhaldet ligg no fritt tilgjengeleg for alle på nett. 9 Av tilstandsrapporten for Hordaland fylkeskommune går det fram at det er ei målsetjing for fylkeskommunen at NDLA skal vere eit fullverdig alternativ til lærebøker. 10 I St.meld.nr 31 ( ) Kvalitet i skolen blir det peika på at skoleleiinga har eit sentralt ansvar for åta i bruk digitale verktøy og læremiddel. I meldinga blir det understreka at: utfordringene i skolen kan ikke møtes av dyktige enkeltpersoner alene. Det kreves felles innsats fra hele skolen forankret i skolens ledelse for å lykkes. 11 Ei evaluering av NDLA i 2009 viser avgrensa bruk av digitale læremiddel frå NDLA i dei vidaregåande skulane. I evalueringa blir det tilrådd at ein har fokus på fylkeskommunen og skuleleiinga og ei forventingsog rolleavklaring som i større grad legg til rette for ei auka satsing på bruk av digitale læremiddel frå NDLA. 12 Skuleleiinga sitt ansvar for å legge til rette for bruk av digitale læremiddel blir trekt fram i evalueringa som særleg viktig: Som både denne evalueringen og erfaringer fra tidligere IKT-prosjekter viser, er skoleledelsens rolle av betydning for å få gjennomslag for endringer. I denne sammenheng vil det være viktig at skolene utvikler en visjon for bruk av digitale læremidler, og at det legges til rette for endrings- og utviklingsprosesser knyttet til visjonen. Skoleleder bør sikre at skolens ansatte er informert om og deltar i utprøvingen av de digitale læremidlene på NDLA. Videre er det sentralt at personalet har den grunnleggende kompetansen som kreves for å ta digitale læremidler i bruk, og at ressurslærere får støtte og oppfølging i forhold til det ansvaret de har for å videreføre sine erfaringer og kunnskaper om de digitale læremidlene på NDLA til lærerkollegiet ITU Monitor (2007): Skolens digitale tilstand 2007, Universitetsforlaget s ITU Monitor (2007): Skolens digitale tilstand 2007, Universitetsforlaget s St.meld.nr 31 ( ): Kvalitet i skolen, s Tilstandsrapport Hordaland fylkeskommune, s St.meld.nr 31 ( ): Kvalitet i skolen. S Rambøll Management Consulting (RMC): Evaluering av Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA), på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, 2009, s Rambøll Management Consulting (RMC): Evaluering av Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA), på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, 2009, s.12

7 2.4.1 Den digitalt kompetente skulen Rapporten Skolens digitale tilstand 2007 viser til fire kjenneteikn på den digitalt kompetente skulen 14 : digitale læringsomgjevingar - som viser til at bruk av IKT i skulen bidrar til å endre praksis og fordeling av roller mellom elevar og lærarar, IKT-modenheit - som viser til at det er ein positiv og sjølvforsterkande samanheng mellom dei IKTressursane som er tilgjengelege, og moglegheit for bevisst og etisk bruk av IKT ei skule kan realisere, vurdering med IKT - som viser til at IKT er med på å bidra til å dreie skulen mot å leggje større vekt på formativ vurdering, særleg der lærarane er organisert i faglege team, fleksibilitet - som viser til at fleksible organisasjonstypar, delingskultur og varierte undervisningsmetodar heng saman med at lærarane arbeider tverrfagleg. For å utvikle ein skule sin organisasjon, kultur og pedagogiske praksis i retning av å bli ein digitalt kompetent skule er det i følgje rapporten naudsynt å fokusere på følgjande 15 : det må bli arbeidd med å integrere fagspesifikke digitale læremidlar i undervisninga, noko som betyr at det må bli satsa på kompetanseutvikling innan pedagogisk bruk av IKT blant lærarane, det må bli arbeidd systematisk med utvikling og implementering av IKT-planar, noko som betyr at det må bli utarbeidd IKT-planar som sjåast i samanheng med andre av skulen sine planar, som blir forankra i heile lærarkollegiet, og som blir følgt opp systematisk med løpande evaluering og revidering, formative vurderingsformer må bli tatt formelt i bruk som metode for evaluering av elevar. 2.5 Fylkeskommunale målsettingar Av tilstandsrapporten for Hordaland fylkeskommune går det fram at det overordna målet for den digitale skolen er auka læringsutbytte og tilpassa opplæring. 16 Fylkeskommunen har vedtatt eigne resultatmål for Digital skole/bruk av IKT i lærings- og vurderingsarbeid i dei vidaregåande skulane: styringsdokumentet Alle lærarar skal nytta SkoleArena Vurdering til karakter og fråversføring Alle lærarar skal nytta It s Learning til administrasjon av/kommunikasjon med elevane Alle elevar skal få delar av opplæringa, i alle fag, ved bruk av digitale verktøy og læringsmiddel Alle elevar skal kjenne til døme på korleis IKT som grunnleggjande ferdigheit kan operasjonaliserast i det einskilde fag Av styringsdokumentet går følgjande målsetting fram: Alle skolane må vise korleis det blir arbeidd for å nå målet om digital kompetanse i alle fag. Kompetanseutvikling og erfaringsdeling er eit sentralt tema i skolane sine utviklingsplanar. For skoleåret 2010/11 må skolane også prioritere systematiske tiltak som gir lærar og elev praktiske erfaringar med bruk av digitale læringsressursar. Av styringsdokumentet går det vidare fram at: I 2011/2012 må skolane framleis arbeide med å integrere IKT i lærings- og vurderingsarbeidet. Skolane må kunne vise til konkrete tiltak der dette blir jobba med systematisk over tid, og der retninga i arbeidet er tydeleg kopla til overordna mål for opplæringa ITU Monitor (2007): Skolens digitale tilstand 2007, Universitetsforlaget s ITU Monitor (2007): Skolens digitale tilstand 2007, Universitetsforlaget s Tilstandsrapport Hordaland fylkeskommune, s Styringsdokument Hordaland fylkeskommune, Februar 2011, s Styringsdokument Hordaland fylkeskommune, Februar 2011, s.6.

8 3. Metode 3.1 Dokumentanalyse Dokument i form av mellom anna lover og lovforarbeid, undersøkingar og teori på det aktuelle feltet, og rutinar, retningsliner, statistikk, samt anna informasjon om bruk av PC i den vidaregåande skulen i Hordaland fylkeskommune vil bli brukt som bakgrunnsdata, revisjonskriterium og faktagrunnlag. 3.2 Elektronisk kartlegging For å få ein oppdatert oversikt over PC-bruken ved dei einskilde vidaregåande skulane i Hordaland fylkeskommune vil revisjonen sende ut ei kort elektronisk kartleggingsundersøking til IKT konsulentane, epedagogane og ekoordinatorane ved dei fylkeskommunale vidaregåande skulane. Kartlegginga vil innehalde spørsmål knytt til opplæring i bruk av digitale læremidlar, oppfølging av IKTplanar, bruk av digitale læremiddel og verktøy m.m. 3.3 Intervju Revisjonen ynskjer å gjennomføre intervju med rektorar og avdelingsleiarar, samt tilsette med PDSfunksjonar (IKT konsulentar, epedagogar og ekoordinatorar) ved fire utvalde vidaregåande skular. Val av skular der det skal gjennomførast intervju vil bli gjort på bakgrunn av kartleggingsundersøkinga. Vi reknar med å intervjue omlag fem personar ved kvar skule. Intervju vil i den grad det er mogeleg bli gjennomført med fleire personar saman. I tillegg ynskjer revisjonen å intervjue to tilsette ved fylkeskommunen si opplæringsavdeling med særskilt ansvar for oppfølging av og opplæring i bruk av digitale verktøy i dei vidaregåande skulane. 3.4 Verifiseringsprosessar Oppsummering av intervju blir sendt til intervjuobjekt for verifisering og det er informasjon frå det verifiserte intervjuet som vil bli nytta i rapporten. Høyringsutkast til rapport vil bli sendt til fylkesrådmannen for verifisering og uttale. Fylkesrådmannen verifiserer faktadelen i rapporten og blir oppfordra til å gje ein uttale til dei vurderingar og forslag til tiltak som følgjer av rapporten. Fylkesrådmannen sin uttale vil bli vedlagt den endelege rapporten.

9 4. Tid og ressursbruk 4.1 Nøkkelpersonell Stein Ove Songstad vil vere oppdragsansvarleg partner, og Silje Sivertsen vil vere prosjektleiar i samband med gjennomføring av forvaltningsrevisjonen. Ein annan sentral ressurs i gjennomføringa av prosjektet vil vere Stine Karoline Olsen. 4.2 Tidsbruk Med utgangspunkt i prosjektet sin art og den planen som er lagt for korleis det skal bli gjennomført, er det stipulert at det vil ta 350 timar å gjennomføre prosjektet. Timetalet inkluderer førebuing av prosjektet, utarbeiding av problemstillingar og prosjektplan, førebuing og gjennomføring av datainnsamling og analyse i høve til revisjonskriterium, og utarbeiding og kvalitetssikring av rapport. Timeestimatet inkluderer ikkje førebuing og presentasjon av rapport i fylkestinget. Ein slik presentasjon vil bli fakturert per forbruk, opp til 8 timar.

10

11 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Deloitte provides audit, tax, consulting, and financial advisory services to public and private clients spanning multiple industries. With a globally connected network of member firms in more than 150 countries, Deloitte brings world-class capabilities and deep local expertise to help clients succeed wherever they operate. Deloitte's approximately 170,000 professionals are committed to becoming the standard of excellence Deloitte AS