FORVALTNINGSREVISJONEN BRUK AV DIGITALE VERKTØY OG LÆREMIDDEL I VIDAREGÅANDE SKULE ORIENTERING OM NYE TILTAK

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 036 Saksh. Brathetland, Kjetil Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato FORVALTNINGSREVISJONEN BRUK AV DIGITALE VERKTØY OG LÆREMIDDEL I VIDAREGÅANDE SKULE ORIENTERING OM NYE TILTAK SAMANDRAG I fylkestinget i juni 2012 vart Forvaltningsrevisjonen Bruk av digitale verktøy og læremiddel i vidaregåande skule lagt fram som sak 35/12 (dokumentnummer ). På bakgrunn av revisjonen bad fylkestinget om tiltak på åtte punkt. Dette dokumentet svarar på dei åtte punkta, og utgjer samstundes grunnlaget for ein meir omfattande IKT-strategi for opplæringsavdelinga som er under utarbeiding. Fylkesrådmannen tar til etterretning at behovet for å gi IKT-satsinga tydelegare retning, mellom anna av di det er skilnader mellom skolar i skolar i høve til korleis digital kompetanse inngår i læringsarbeidet. Tydelege pedagogiske målsettingar og tiltak må bli betre forankra og realisert på kvar einskild skole. Med ei målretta satsing er det mogleg å nå målet frå reforma Kunnskapsløftet (2006) om at elevane skal få digital kompetanse gjennom opplæringa i alle fag. FORSLAG TIL INNSTILLING Fylkestinget tek svara på dei åtte punkta frå forvaltningsrevisjonen Bruk av digitale verktøy og læremiddel i vidaregåande skule til orientering. Paul M. Nilsen fylkesrådmann Svein L. Heggheim opplæringsdirektør Vedlegg: 1. Forvaltningsrevisjonen Bruk av digitale verktøy og læremiddel i vidaregåande skule 1 2. Handlingsplan 1

2 FYLKESRÅDMANNEN, : Definisjon av PDS og FAU: Pedagogiske digitalt støtteapparat (PDS) består per i dag av: På skolane: ekoordinator, IKT-konsulent, superbrukar It s Learning, webredaktør Regionalt: epedagogar (6 personar i 40% stilling for Oppl.avd.) Sentralt: Rådgjevarar på IT-seksjonen og Opplæringsavdelinga Faglege arbeidsutval (FAU) Hordaland fylkeskommune har 17 ulike FAU (fagutval), som dekkjer yrkesfaglege og studieførebuande utdanningsprogram. Dei er ein del av systemet for arbeid med kompetanseheving og utvikling i dei ulike faga. Oppgåvene inkluderer 1) kompetanseheving kurs og fagsamlingar, 2) læreplanarbeid vurdering eksamen, 3) faglege nettverk, 4) samarbeid med arbeidslivet. Forvaltningsrevisjonen Bruk av digitale verktøy og læremiddel i vidaregåande skule vart utarbeidd av Deloitte i 2012 på førespurnad av Kontrollutvalet. På bakgrunn av resultatet av revisjonen etterspurde fylkestinget tiltak i høve til desse punkta: 1. vurderer om det er behov for tiltak for a betre opplæringstilbodet i distrikta, t.d. gjennom a betre dialogen mellom epedagogar og skuleleiingane. 2. gjer analysar av rapportering om digital grunnkompetanse blant tilsette, og set i verk tiltak som er eigna for a redusere manglar pa kompetanse innanfor bruk av digitale verktøy og læremiddel 3. aukar fokus pa pedagogisk bruk av digitale verktøy og læremiddel (IKT som ein integrert del av undervisninga) og klasseleiing i «digitale» klasserom 4. bidrar til at PDS-funksjonane i større grad blir involvert i skuleleiinga sitt arbeid med digital utvikling ved alle dei vidaregaande skulane i fylket, og særleg vurderer ei klargjering av IKT- konsulenten si rolle i skulane si digitale utvikling 5. arbeider for at dei faglege arbeidsutvala i større grad blir nytta som ein arena for kompetanseutvikling- og deling for pedagogisk bruk av digitale verktøy og læremiddel i alle fag ved dei vidaregåande skulane. 6. sikrar at digital utvikling far naudsynt fokus i Opplæringsavdelinga sitt oppfølgingsarbeid overfor skulane. 7. set i verk tiltak som sikrar at alle skuleleiingane har tilstrekkeleg fokus pa utviklinga av digital kompetanse, og arbeider for a redusere skilje mellom skulane som satsar pa arbeidet med digitale verktøy og læremiddel og dei som i liten grad satsar pa det. 8. set i verk tiltak for a betre samarbeidet og kommunikasjonen mellom Opplæringsavdelinga, skulane og IT-seksjonen 2

3 Dei åtte punkta blir her kommentert kvar for seg, sjølv om fleire av dei har ein indre samanheng. Tiltaka refererer til framtidig IKT-plan som er under ferdigstilling. Det er tenkt at IKT-planen blir lagt fram for opplærings- og helseutvalet i januar Vurderer om det er behov for tiltak for a betre opplæringstilbodet i distrikta, t.d. gjennom a betre dialogen mellom epedagogar og skuleleiingane. Tiltak 1.1 PDS og FAU - samarbeid iht utvikling av digital kompetanse i faga og tiltak 1.2 Skoleleiarar med formelt ansvar for den digitale satsinga. Desse tiltaka vil gi større fokus på satsinga generelt på skolane. Det fyrste tiltaket gir høve for skolane generelt til å nytta seg av vårt apparat for kompetanseheving, og det andre går på i kva grad skoleleiinga legg til rette for satsing på læring ved hjelp av IKT-verktøy. Dialogen mellom skoleleiarar og epedagogar vert også ivareteke av tiltak 1.1, då vi mellom anna føreslår opprettinga av seks erektorar (ein frå kvar region i HFK), som kjem til å inngå i PDS-systemet og kjem til å ha tett kontakt med epedagogane. Dei seks erektorane vil fungere som ei referansegruppe i høve til strategisk bruk av IKT. Vi ser imidlertid ikkje større behov for meir direkte oppfølging i distrikta enn andre stadar, då til dømes mykje kursing allereie skjer i regionane. Skilnader mellom skolane ser ikkje ut til å vere knytt til lokalisering. Bilete er meir nyansert enn det. Fleire skolar i distrikta ser tvert imot fordelane ved bruk av IKT-verktøy av di dei ikkje ligg i sentrale strok. Årsaker til skilnader mellom skolar har meir samanheng med om skoleleiinga ser fordelar med bruk av IKT i læringsarbeidet. 2. Gjer analysar av rapportering om digital grunnkompetanse blant tilsette, og set i verk tiltak som er eigna for a redusere manglar pa kompetanse innanfor bruk av digitale verktøy og læremiddel Tiltak 2.1 Digital grunnkompetanse hjå lærarar og elevar - årleg kartlegging og oppfølging og tiltak 2.2 Digital grunnkompetanse hjå skoleleiarar - årleg kartlegging og oppfølging omtalar digital grunnkompetanse for lærarar, elevar og skoleleiarar. På bakgrunn av forskjellane i kompetanse mellom lærarane har opplæringsavdelinga allereie utvikla eit digitalt spørjeskjema for å kartleggje kva grunnleggjande kompetanse lærarane har og kva det er behov for meir opplæring i. Dette skjemaet samt krav til digital grunnkompetanse for lærarar ligg tilgjengeleg for skolane på Avdelingsleiarar med personalansvar har ansvar for kartlegginga og oppfølginga av den digitale kompetanse hjå lærarar, gjerne med hjelp i frå ekoordinator. Den digitale grunnkompetansen skal vere eit tema under medarbeidarsamtalane. Skolane har ansvar for kartlegging og oppfølging av tilsette, og rapporterer sine resultat til opplæringsavdelinga gjennom årleg tilstandsrapport. Vi veit ein del om kva som manglar i høve til verktøyskompetanse. Tilbakemeldingar gjennom PDS (Pedagogisk digitalt støttesystem), utviklingsplanane og tilstandsrapportane frå skolane gir oss kunnskap om kva som manglar av verktøykompetanse. Vi ser ikkje behov for vidare analyse av skolane si kartlegging og rapportering i høve til digital grunnkompetanse, då den verkelege utfordringa er knytt til å nytte IKT-verktøy på ein god pedagogisk måte, det vil seie å utvikle gode praksisar. Sjå svar på punkt 3. for meir om dette. 3. Auka fokus pa pedagogisk bruk av digitale verktøy og læremiddel (IKT som ein integrert del av undervisninga) og klasseleiing i «digitale» klasserom Tiltak 3.1 Læringsprosjekt - innovasjon og forsking på eigen praksis. I dette arbeidet vil vi nytte læringsprosjekt som ein berebjelke. Vi har brukt mykje tid og ressursar på kursing utan at det har gitt forventa resultat i læringsarbeidet. Difor vil opplæringsavdelinga no i større grad nytte PDS og FAU inn mot skolebaserte prosjekt, der prosjekta er godt forankra i skoleleiinga og i IKT-miljøet (ekoordinator, superbrukarar og IKT-konsulent) på skolen. Desse prosjekta vert brukt i høve til kompetanseheving på lærar- og elevnivå, men dei kjem også til å bli nytta i høve til skoleutvikling. Prosjekta skal inn i utviklingsplanane og tilstandsrapportane til skolane, og kjem til å bli samtaleemne ved skolebesøk. 3

4 Læringsprosjekta vert vonleg prosjekt som gradvis endrar praksis på skolane, slik at potensialet i læring ved hjelp av IKT-verktøy vert realisert. Resultata av prosjekta skal bli delt på skolane, gjennom nettverk og på konferansen Dei gode døma. Praksis eller klasseleiing i digitale klasserom er avhengig av at lærarar brukar IKT-verktøy på ein god måte. Klasseleiing er eit vidt omgrep som også går på reglar, rutinar, det planmessige og mellommenneskelege. Dette har vi kurs for gjennom PDS-systemet. Men kjernen her er korleis og kvifor ein nyttar IKT-verktøy til ulikt formål. Å setje straum på gamle metodar held ikkje - nye praksisar må utviklast - og det er det læringsprosjekta er til for. 4. Bidrar til at PDS-funksjonane i større grad blir involvert i skuleleiinga sitt arbeid med digital utvikling ved alle dei vidaregåande skulane i fylket, og særleg vurderer ei klargjering av IKTkonsulenten si rolle i skulane si digitale utvikling Tiltak 1.2 Skoleleiarar med formelt ansvar for den digitale satsinga omtalar både opprettinga av seks erektorar og at ein skoleleiar på kvar einskild skole får eit formelt ansvar for den vidare satsinga på læring ved hjelp av IKT. Dei seks erektorane vert oppretta som det siste ledd i PDS-systemet, og vert mellom anna bindeleddet til regionleiarane. Desse seks erektorane fungerer allereie som medspelarar i arbeidet med IKT-strategi for Opplæringsavdelinga. Alle skolar skal vidare ha ein skoleleiar som er i dialog med PDS-systemet. Dette skal sikre at skolen mellom anna har gode målsettingar for IKT-området i utviklingsplanen, og at desse vert følgt opp. Vidare mogleggjer ei slik ansvarleggjering av skoleleiinga at opplæringsavdelinga på ein betre måte enn tidlegare kan medverka til at skolar med særlege behov vert følgt opp på ein god måte. PDS-systemet vert også knytt til skolane ved at mellom anna ekoordinatorar og epedagogar aktivt kjem til å delta i læringsprosjekt på skolane, som igjen skal vere forankra hjå skoleleiinga på kvar einskild skole. Ei anna gruppe som er tiltenkt ei aktiv rolle i læringsprosjekta, er IKT-konsulentane. Ved å knyte IKT-konsulentane tettare opp mot denne type pedagogisk utviklingsarbeid sikrar vi eit betre samarbeid innan IKT-miljøet generelt på skolane. Arbeidsoppgåvene til IKT-konsulentane er for tida under utgreiing, då opplæringsavdelinga saman med IT-seksjonen planlegg å endre på pc-ordninga og innfører eit nytt nett for elevar og tilsette. Tiltak 4.1 Klargjere IKT-konsulentane si rolle omtalar prosessen opplæringsavdelinga og IT-seksjonen har iverksett med IKT-konsulentane i høve til å diskutere kva arbeidsoppgåver dei nye ordningane eventuelt inneber. Kontaktutvalet, der seks utvalde IKT-konsulentar sit, er med på drøftingane, og ei dagssamling med alle IKT-konsulentane med innlegg og workshops er planlagt til vinteren. 5. Arbeider for at dei faglege arbeidsutvala i større grad blir nytta som ein arena for kompetanseutvikling- og deling for pedagogisk bruk av digitale verktøy og læremiddel i alle fag ved dei vidaregaande skulane. Tiltak 1.1 PDS og FAU - samarbeid i høve til utvikling av digital kompetanse i faga gjer greie for korleis miljøa som arbeider med kompetanseheving saman kan bli betre. PDS og dei faglege arbeidsutvala (FAU) skal saman planleggje og gjennomføre samlingar med fagleg digital kompetanseheving som siktemål. Vidare skal PDS og FAU-miljøa støtte opp om læringsprosjekta (tiltak 3.1) på skolane, og sørgje for at informasjon om prosjekta og eventuell deling av faglege opplegg skjer gjennom eigna medier og tenester. Kvar Pedagog får ansvar for å følgje opp tre faglege arbeidsutval kvar, slik at vi får ein kontinuerleg oppfølging av iverksette tiltak og diskusjon om moglege nye tiltak. Dei faglege arbeidsutvala skal vere den naturlege arena for diskusjon og erfaringsdeling i høve til eksisterande og nye NDLA-læremiddel 2. HFK er ein av initativtakarane til det interfylkeskommunale føretaket NDLA. Nettstadene til NDLA inneheld fagstoff for 22 ulike fag og er under konstant 2 Sjå for meir om NDLA 4

5 utvikling. Gode heildigitale læremiddel for skolefag (som alternativ til analoge læremiddel) er det framleis lite av, difor er det også viktig å marknadsføre dei som finst og vise til korleis desse kan nyttast på best mogleg måte. 6. Sikrar at digital utvikling far naudsynt fokus i Opplæringsavdelinga sitt oppfølgingsarbeid overfor skulane. Gjennom reforma Kunnskapsløftet frå 2006 er fylkeskommunen pålagt å sjå til at elevane får digital kompetanse i opplæringa i alle fag. Målsettinga her er omfattande, og krev at IKT-området vert eit fokusområde for all opplæring i dei vidaregåande skolane over tid. IKT-området er eitt av tre fokusområde i opplæringsavdelinga sitt Styringsdokument 3 til skolane. Prioriteringane i styringsdokumentet skal visa igjen i utviklingsplanen til skolane og følgjast opp i tilstandsrapporten. Vidare vert desse dokumenta, og dei særskilde tiltaksområda, gjenstand for drøfting ved skolebesøk. Opplæringsavdelinga sitt VBV-team gjennomfører årlege skolebesøk som del av systemet for Verksemdsbasert Vurdering (VBV) og har oppfølgingsansvar for utvikling innan IKTområdet. Tiltak 6.1 IKT-området i Opplæringsavdelinga sitt oppfølgingsarbeid skal sørgje for at pågåande utviklingsarbeid på skolane (læringsprojekt - tiltak 3.1/7.1/7.2), samt kartlegging og oppfølging av elev, lærar og skoleleiar sin digitale kompetanse (tiltak 2.1/2.2), vert utgangspunkt for å drøfte både kompetanseheving og skoleutvikling i møte med skolane. Læringsprosjekta skal og nyttast til utvikling av ein delingskultur på- og mellom skolane. Ikkje minst kan nye praksisar også delast på opplæringsavdelinga sin fremste delingsarena - konferansen Dei gode døma 4. Gjennom mellom anna Elevundersøkinga 5 og tilbakemelding frå skolane gjennom tilstandsrapportane, får opplæringsavdelinga eit bilete av kva for skolar som treng særskild oppfølging. Skolar med særskilde behov kjem til å få tilbod om ekstra oppfølging gjennom PDS/FAU samarbeidet. Tiltak 6.2 Undersøking av skolane sin bruk av NDLA og andre digitale hjelpemiddel og verktøy. I høve til NDLA og bruk av digitale læremiddel generelt ønskjer opplæringsavdelinga å føreta ei undersøking i høve til kor mykje og korleis ulike verktøy og læremiddel vert brukt. Dette vil og gi eit godt grunnlag for oppfølging av bruk av NDLA, samt danne eit bilete av den digitale satsinga totalt. 7. Set i verk tiltak som sikrar at alle skuleleiingane har tilstrekkeleg fokus pa utviklinga av digital kompetanse, og arbeider for a redusere skiljet mellom skulane som satsar pa arbeidet med digitale verktøy og læremiddel og dei som i liten grad satsar pa det. Skoleleiarar må ha naudsynt digital kompetanse for å kunne leggje til rette for læringsarbeidet og utvikling av praksis i avdelingane og fagseksjonane. Tiltak 2.2. Digital grunnkompetanse hjå skoleleiarar set fokus på eigne ferdigheiter og naudsynt kjennskap til digitale verktøy. Med dette vert det sett krav til ein minimumskompetanse hjå alle skoleleiarar. 7.1 Leiingsprosjekt - innovasjon og forsking på eigen praksis Skoleleiarar må i tillegg til å ha minimumskompetanse utforske moglegheitene IKT-verktøy gir til dømes i høve til effektivisering av skoleleiinga. Administrative og pedagogiske verktøy kan nyttast til å frigjere tid til andre aktivitetar. Nokre av dei tidlegare nemnde læringsprosjekta (tiltak 3.1) kjem difor til å ha fokus på skoleutvikling slik at erfaringar også på dette området kan delast og danne grunnlag for vidare utvikling på skolane. 3 Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregaande skolane.pdf 4 Sjå for meir om konferansen Dei gode døma 5 Om Elevundersøkinga på Udir sine websider: 5

6 7.2 Forum for skoleleiing og IKT For å kunne dele erfaringar i høve til skoleleiing er det viktig å ha felles arena - fysiske og digitale. Det vil bli etablert ei ressursgruppe med skoleleiarar som ser på kva som er mogleg å få til i skjeringspunktet mellom skoleleiing og pedagogisk bruk av IKT-verktøy. Utprøving gjennom prosjekt og resultat frå desse blir planlagt presentert i forum for skoleleiing. Undervegs skal ressursgruppa opprette eit digitalt nettverk kor alle skoleleiarar kan følgje utviklinga av prosjekta. Vidare er det behov for å styrke bruken av digitale hjelpemiddel i arbeidet med resultatvurdering og styring av tiltak på skolane. Breiare datagrunnlag og nye arbeidsmåtar vil gi eit betre grunnlag for å målretta utviklingsarbeidet. Tiltak 7.3 Skoleutvikling, resultat og tiltaksstyring ved hjelp av IKT set fokus på dette. Krav til digital grunnkompetanse for alle aktørar, læringsprosjekta og tettare oppfølging gjennom undersøkingar og VBV-arbeidet vil gi auka fokus på den digitale satsinga og redusere skilnadene mellom skolane. 8. Set i verk tiltak for a betre samarbeidet og kommunikasjonen mellom Opplæringsavdelinga, skulane og IT-seksjonen Rapporten til Deloitte peikar på at den tekniske infrastrukturen er på plass ved dei vidaregåande skolane, og at både nettverk og utstyr i hovudsak fungerer. På same tid opplever skolane at dagens infrastruktur er lite fleksibel og i for lita grad legg til rette for innovasjon og framtidsretta bruk av digitale verktøy og hjelpemiddel. I samband med teknisk tilrettelegging er det særleg koplinga mellom tekniske og pedagogiske omsyn som ikkje er tilstrekkeleg i vareteke. Rapporten peikar på at kommunikasjon og samhandling mellom opplæringsavdelinga og IT-seksjonen ikkje er god nok, og at ein som følgje av dette manglar eit administrativt nivå og ledd som forvaltar skolane sine behov. Informasjon og dialog med skulane ved føreståande tekniske endringar og oppdateringar er òg manglande. Tiltak 8.1 Mandat for samhandling mellom Opplæringsavdelinga og IT-seksjonen. Fylkesrådmannen ser behov for eit nytt opplegg for samhandling mellom opplæringsavdelinga og ITseksjonen, der fokus på elevane si læring og den digitale utviklinga til skulane legg tydelegare føringar. Det må her trekkjast eit skilje mellom pedagogiske og administrative omsyn, slik at teknisk utviklingsarbeid får ei tydelegare forankring i behov i høve til læringsarbeidet på skolane. Som del av dette, for å styrkje samhandling og kommunikasjon mellom opplæringsavdelinga, ITseksjonen og skolane, skal det utarbeidast retningslinjer for koordinering av teknisk utviklingsarbeid som vedkjem skulane og korleis informasjon om planlagde endringar og tiltak blir kunngjort til skolane. Mandatet må omfatte vidareføring og styrking av møteplassar som alt finst: - månadlege møte Oppl-IT - månadlege kontaktutvalsmøte mellom IKT-kons, Oppl og IT - månadlege møte Oppl-ePedagogar - samlingar Oppl, epedagogar, ekoordinatorar (2 i året) - regionale møte epedagogar-ekoordinatorar/superbrukarar (2 per semester) - samhandling mellom epedagogane og skolane gjennom året - skolebesøk i samband med skolebasert vurdering - konferansen Dei gode døma (500 lærarar deltek, Oppl og IT) 6

7 Tiltak 8.2 Styringsgruppe for læringsprosjekt/ skoleleiingsprosjekt: Utviklingsarbeid i form av læringsprosjekt/ skoleleiingsprosjekt (tiltak 3.1 og 7.1) iverksett frå hausten 2012 for å stimulere til innovasjon og pedagogisk utviklingsarbeid på skolane skal ha ei organisatorisk overbygning (styringsgruppe) der ein set på dagsorden resultat frå utviklingsarbeidet og ser dette i høve til vidare behov for investeringar og teknisk tilrettelegging for alle skulane. Tiltak 8.3 IKT-strategi for vidaregåande opplæring i HFK Som eit resultat av både forvaltningsrevisjonen og eit generelt behov for tydelegare retning i høve til satsing på IKT-verktøy i læringsarbeidet, vert det no utarbeidd ein IKT-strategi for vidaregåande opplæring i HFK. Strategien skal gjelde i perioden Strategien kjem til å inkludere tiltaka nemnde i dette dokumentet og fleire til, og skal til politisk handsaming i opplærings- og helseutvalet i januar 2013 (sjå under pkt. 3). For å få samarbeidet mellom Opplæringsavdelinga, skolane og IT-seksjonen til å fungere betre er det fyrst og framst viktig å sjå på kva oppgåver som ligg til den enkelte eining. Eit nytt mandat som fordeler oppgåver vert difor viktig, og dette mandatet vert meir utførleg handsama i IKT-strategien. 7