Forvaltningsrevisjon av helsefremmande og førebyggande helsearbeid Prosjektplan/engasjementsbrev

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon av helsefremmande og førebyggande helsearbeid Prosjektplan/engasjementsbrev Audit & Advisory Februar 2012

2

3 Innhald 1. Føremål og problemstillingar Bakgrunn Problemstillingar og føremål Revisjonskriterium Innleiing Overordna ansvar Folkehelse Helsestasjons- og skulehelsetenesta Krav til internkontroll Metode Innleiing Dokumentanalyse Intervju Verifisering Tid og ressursbruk Nøkkelpersonell Tidsbruk og kostnader

4 4

5 1. Føremål og problemstillingar 1.1 Bakgrunn Deloitte har med utgangspunkt i bestilling frå kontrollutvalet i Stord kommune utarbeidd eit forslag til prosjektplan for forvaltningsrevisjon av førebyggande helsearbeid i Stord kommune. Gjennom samhandlingsreforma og auka ansvar for folkehelsearbeidet har kommunen sitt ansvar for førebyggande helsearbeid blitt viktigare dei siste åra. For liten innsats for å avgrense og førebygge sjukdom har blitt identifisert som ei av dei viktigaste utfordringane innan helse- og omsorgstenestene. 1 I tillegg til miljøretta helseteneste, er det særleg dei kommunale helsestasjons- og skulehelsetenestene som står sentralt i det helsefremmande og sjukdomsførebyggande arbeidet i kommunane, og det er ein brei fagleg og politisk einigheit om at desse skal spele ei viktig rolle i å sikre god helse og gode oppvekstmiljø for born og unge 2. Med helsefremmande arbeid meiner ein tiltak som skal betre føresetnadene for god helse, fremming av trivsel og fremming av mestring av utfordringar og belastingar som menneske blir utsett for i dagleglivet. Med førebyggjande arbeid meiner ein tiltak retta mot å redusere sjukdom og skader, eller risikofaktorar som bidreg til sjukdom, skade eller for tidleg død Problemstillingar og føremål Føremålet med forvaltningsrevisjon er å vurdere i kva grad Stord kommune har etablert eit systematisk helsefremmande og førebyggande helsearbeid. Med bakgrunn i bestillinga er det formulert følgjande problemstillingar i prosjektet: 1. Har kommunen oversikt over innbyggarane si helsetilstand og faktorar som påverkar denne? a) Har fylkeskommunen eit fungerande system for å halde løpande oversikt over folkehelsa i samsvar med regelverket? 1. Har kommunen utarbeidd målsettingar og strategiar knytt til det helsefremmande og førebyggande helsearbeidet? 2. Kva tiltak har kommunen sett i verk for å møte dei folkehelseutfordringar som er identifiserte? 3. I kva grad gir kommunen tilfredsstillande tilbod knytt til helsestasjons- og skulehelseteneste? a) Har tenestene tilstrekkeleg kompetanse i samsvar med regelverket? b) Har tenestene kapasitet til å gje eit tilbod i samsvar med regelverket? c) Sikrar kommunen tilstrekkeleg tilgjenge til desse tenestene for målgruppa? 1 St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, kap. 3.2 Hvorfor behov for en reform problemforståelsen 2 Helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge 0-20 år i helsestasjonstjenesten, IK -2621, Innledning Statens helsetilsyn Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helstasjons- og skolehelsetjenesten, veileder til forskrift av 3. april 2003 nr. 450, Sosial- og helsedirektoratet

6 d) Har kommunen etablert eit internkontrollsystem for å følgje opp krava til helsestasjons- og skulehelseteneste? 4. Er samarbeidet knytt til helsefremmande og førebyggande helsearbeid organisert på ein føremålstenleg måte? a) Korleis fungerer det intrakommunale og tverrfaglige samarbeidet? b) I kva grad fungerer kommunen sitt samarbeid med andre offentlige myndigheter, brukarorganisasjonar og frivillige organisasjonar på ein tilfredsstillande måte? 6

7 2. Revisjonskriterium 2.1 Innleiing Innsamla data vil bli vurdert opp mot revisjonskriterium i form av lover, regelverk og andre relevante kommunale vedtak og retningsliner. Kriteria vil bli utleia frå autoritative kjelder i samsvar med krava i gjeldande standard for forvaltningsrevisjon 4. Lista med kriterium under er ikkje utømmande for det som kan vere relevant for prosjektet. 2.2 Overordna ansvar I stortingsmeldinga om samhandlingsreforma blir innsats for å avgrense og førebygge sjukdom identifisert som ei av dei viktigaste utfordringane innan helse- og omsorgstenestene. 5 Av stortingsmeldinga går det mellom anna fram følgjande: «Både sett i forhold til den enkelte og i forhold til samfunnsøkonomi, vil det beste være at tiltak og ressurser settes inn så tidlig som mulig, slik at sykdom unngås, utsettes eller reduseres. En tilrettelegging av tjenestetilbudet kan i mange tilfeller medføre at sykdomsutviklingen hindres tidlig i forløpet og dermed gi både befolkningen en helsegevinst og en samfunnsøkonomisk gevinst ved redusert behov (i praksis vil det dreie seg om at veksten blir lavere) for mer kostbar sykehusbehandling senere i forløpet. En forventet økning av kronisk syke og en forestående økning i antall eldre, forsterker dette argumentet. Dette er også viktig for å redusere omfanget av personer som helt eller delvis mister kontakten med arbeidslivet på varig basis som følge av helsemessige problemer» I samband med samhandlingsreforma blei det innført ein ny helse- og omsorgslov i Etter helse- og omsorgstenestelova har kommunane eit overordna ansvar for å sikre helse- og omsorgstenester til dei personar som oppheld seg i kommunen. 7 Lova sitt føremål er mellom anna å: «1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer ( )» Det går vidare fram av lova at kommunane i helse og omsorgsarbeidet sitt skal fremme helse og søkje å førebygge både sjukdom, skade og sosiale problem. 8 4 RSK 001, standard for forvaltningsrevisjon 5 St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, kap. 3.2 Hvorfor behov for en reform problemforståelsen 6 LOV nr 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 7 Helse- og omsorgstjenesteloven,

8 2.3 Folkehelse Folkehelseloven set krav til at folkehelsearbeidet skal vere systematisk og kunnskapsbasert. 9 Dette inneber at kommunen skal ha naudsynt oversikt over både helsetilstanden i kommunen, og dei faktorar som kan verke inn på denne. 10 Denne oversikta skal vere skriftleg, den skal kunne identifisere folkehelseutfordringar i kommunen, og den skal vurdere både årsaker og konsekvensar. 11 Oversikta skal vere basert på opplysningar frå mellom anna statlege helsemyndigheiter og fylkeskommunen, kunnskap frå dei kommunale helse- og omsorgstenestene, og kunnskap om faktorar og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan verke inn på helsa til innbyggjarane. 12. Eit slikt oversiktdokument skal utarbeidast kvart fjerde år og skal ligge til grunn for kommunen sitt langsiktige folkehelsearbeid. 13 Oversikta skal også inngå som eit grunnlag for kommunen sin planstrategi, jfr. krava i plan- og bygningslova. 14 Vidare skal kommunen i arbeidet med dei ulike kommuneplanane også fastsette overordna mål og strategiar for folkehelsearbeidet, og desse skal vere egna til å møte dei utfordringane som er identifiserte i den nemnde oversikta helsetilstanden i kommunen. I tillegg til at kommunen skal ha eit oversiktdokument, skal kommunen også ha ei løpande oversikt over folkehelsa i kommunen. 15 Av lov om folkehelsearbeid går det fram at kommunane også skal setje i verk naudsynte tiltak for å møte folkehelseutfordringar som er identifiserte. Det går fram at dette kan dreie seg om mellom anna «tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.» 16 Vidare går det fram at kommunen skal gje informasjon, råd og rettleiing til både innbyggjarane og den einskilde innbyggjar i høve til å korleis fremje helse og førebygge sjukdom Helsestasjons- og skulehelsetenesta Folkehelselova set også krav til at kommunen skal legge til rette for at folkehelse og helsemessige omsyn blir fremma innan dei oppgåver kommunen sjølv har ansvar for, og med dei verkmidlar kommunen er tillagt. 18 Kommunane har også eit ansvar for å medverke til at andre myndigheiter og verksemder tek helsemessige omsyn. Kommunen skal også leggje til rette for samarbeid med frivillige organisasjonar. 19 Helsefremmande og førebyggande tenester som kommunen etter helse- og omsorgstenestelova skal tilby, omfattar skulehelseteneste og helsestasjonsteneste og svangerskaps- og barselstenester 20. Føremålet med desse tenestene er å fremme psykisk og fysisk helse, fremje gode sosiale og miljømessige forhold, samt førebygge sjukdom og skade. Av forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten går det fram at begge tenestene skal 9 FOR nr 692: Forskrift om oversikt over folkehelsen, til 1 Formål 10 LOV nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), 5 11 ibid. 12 ibid. 13 Forskrift om oversikt over folkehelsen, 5 14 LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), Forskrift om oversikt over folkehelsen, 4 16 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), ibid. 18 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), 4 19 Ibid. 20 Helse- og omsorgstjenesteloven, 3-2 8

9 ha eit samarbeid med andre kommunale instansar for å sikre eit tilbod til barn og unge under 20 år. 21 Av rettleiaren til denne forskrifta går det vidare fram at tenestene skal sikre: Eit heilskapleg helsefremmande og førebyggande lågterskeltilbod Personell og kompetanse i tråd med krava i helse- og omsorgslova Internt og eksternt samarbeid (fastlegane, andre kommunale tenester, tannhelsetenesta, fylkeskommunen og spesialisthelsetenesta) Ha oversikt over born og unge si helsetilstand Evt. ivaretaking andre oppgåver (miljøretta helsevernoppgåver, legemiddelhandtering i barnehagar og skuler, vaksinering og smittevern mv.) 22 Kommunen er også pålagt å drive miljøretta helsevern, og føre tilsyn med faktorar og tilhøve i miljøet som kan ha ei direkte eller indirekte innverknad på helsa til innbyggjarar og brukarar 23 Dette arbeidet inneber samarbeid med andre kommunale instansar, samt tilsynsinstansar, om mellom anna innemiljø, luftkvalitet, vassforsyning m.v. 2.5 Krav til internkontroll Kommunane skal føre internkontroll for å sikre at krava fasett i lov om folkehelsearbeid, eller krav fastsett i medhald av denne lova overhaldast 24. I forhold til helsestasjonstenesta og skulehelsetenesta skal internkontrollsystemet etablerast i høve til lov og forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten 25. Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at verksemda sine aktiviteter blir planlagt, organisert, utført og vedlikehalda i samsvar med krav fastsatt i eller i medhald av sosial- og helselovgjeving. Internkontrollen skal også tilpassast verksemda si størrelse, eigenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er naudsynt for å etterleve krava i regelverket. Innhaldet i internkontrollen blir skildra 4 i forskrifta. Den/dei ansvarlege for verksemda skal: «a) beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, b) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten, c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll, d) sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes, e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten, f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen, h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten.» Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helstasjons- og skolehelsetjenesten, veileder til forskrift av 3. april 2003 nr. 450, Sosial- og helsedirektoratet 23 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 3-1 9

10 3. Metode 3.1 Innleiing Oppdraget vil bli utført i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). 3.2 Dokumentanalyse Dokument som omhandlar kommunen sitt helsefremmande og førebyggande helsearbeid vil bli brukt som bakgrunnsdata og faktagrunnlag. 3.3 Intervju Revisjonen vil gjennomføre intervju med opp til ti utvalde personar knytt til kommunen sitt helsefremmande og førebyggande helsearbeid. Dette vil vere personar som er knytt til det overordna folkehelsearbeidet og personar knytt til arbeidet med helsestasjon og skulehelseteneste. Vi vil også gjere intervju med aktørar som samhandlar med desse. Talet på intervju vil vere avhengig av korleis kommunen har organisert dette arbeidet. 3.4 Verifisering Oppsummering av intervju vil bli sendt til intervjuobjekt for verifisering og det er informasjon frå det verifiserte intervjuet som vil bli nytta i rapporten. Datadelen i rapporten vil bli sendt til rådmannen for verifisering. Deretter vil heile rapporten med vurderingsdel og forslag til tiltak bli sendt til rådmannen for uttale. Rådmannen sin uttale vil bli vedlagt den endelege rapporten. 10

11 4. Tid og ressursbruk 4.1 Nøkkelpersonell Prosjektansvarleg partner vil vere Stein Ove Songstad. Prosjektteamet vil bestå av senior manager Birte Bjørkelo (prosjektleiar) og seniorkonsulent Stine K. Olsen. 4.2 Tidsbruk og kostnader Prosjektet er forventa å ha ei tidsramme på 267 timar. Dette inkluderer førebuing av prosjektet, utarbeiding av problemstillingar og prosjektplan, førebuing og gjennomføring av datainnsamling, analyse av data i høve til revisjonskriterium, utarbeiding og kvalitetssikring av rapport og presentasjon i kontrollutvalet. Oppstillinga under visar ein forventa fordeling av timetalet for ulike aktivitetar i prosjektet. Oppstart av prosjektet vil skje etter avtale med kontrollutvalet. For å kunne gjennomføre prosjektet innan avtalte fristar og med stipulert timebruk er det naudsynt at kommunen innan rimeleg tid stiller dokumentasjon tilgjengeleg og at utvalde personar stiller til og verifiserer intervju. Fakturering av kostnadane ved prosjektet vil skje i høve til avtale mellom Stord kommune og Deloitte. Bergen, 23. januar 2013 Stein Ove Songstad, Oppdragsansvarleg partnar 11